Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Silje Hjemdal (FrP) [12:26:26 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for godt og konstruktivt samarbeid i denne
saken. Dette er først og fremst en samlesak med totalt fire separate
temaer, og jeg skal kort omtale dem.
Først omhandler
saken en utvidelse av hjemmel til å kreve politiattest. Det gjelder
personer som ansettes i eller utfører oppgaver på vegne av Bufetat,
og som i sitt arbeid har direkte kontakt med barn. Komiteen er der enig
i at den foreslåtte endringen skal framheve at det må være nulltoleranse
for risiko for at mindreårige skal tas hånd om av ansatte som ikke
er skikket. Mange av oss her i denne salen har et særskilt engasjement
nettopp for barn og unge som er under det offentliges omsorg. Derfor
er alle slike tiltak, som f.eks. mer bruk av politiattest, veldig
bra.
Så omhandler saken
en begrensning av barnevernstjenestens adgang til å benytte ordinære
fosterhjem som har inngått avtale med en privat tjenesteyter om
fosterhjemsoppdraget. Komiteens flertall støtter dette, men et mindretall
bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at endringene
kan gi problemer for rekruttering av bl.a. fosterforeldre. Det vises
også til at en rekke av høringsinstansene var kritiske nettopp til
en slik endring, og vi ser ikke at noe har endret seg siden denne
debatten var oppe sist, for kort tid siden.
Det foreslås også
flere begrepsendringer i lovens tekst, og det støttes enstemmig.
Til slutt inneholder
saken en vurdering av erfaringene med en midlertidig koronalov.
Da landet ble rammet av koronapandemien, ble det tidlig foreslått
grep for å sikre at barnevernstjenestene skulle kunne fungere og
gi utsatte barn og unge et tilstrekkelig tilbud. Regjeringen Solberg
foreslo en rekke unntaksbestemmelser som skulle fungere under pandemien.
Det daværende storting sluttet seg i hovedsak til de foreslåtte
endringene, men med presisering om at det kun skulle brukes når det
var strengt nødvendig, og også at det var hensynet til barna som
skulle veie tyngst. Virketiden ble også innskrenket, men utvidet
senere i prosesser i Stortinget.
Erfaringene viser
at unntaksbestemmelsene heldigvis ble brukt i meget liten grad.
De viser også at underliggende virksomheter hele tiden har vært
bevisst på at det viktigste var hensynet til barnets beste. Imidlertid
synes jeg det er riktig å understreke at man også forutsetter at arbeidet
med å samle erfaringer fra koronapandemien ikke kan anses å være
endelig avsluttet.
Ragnhild Male Hartviksen (A) [12:29:47 ] : Den lovendringen
vi nå er i ferd med å vedta, er etterlengtet. Vi skal innføre krav
om politiattest for personer som ansettes i eller utfører oppgaver
på vegne av Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, og som i
sitt arbeid har direkte kontakt med barn.
Kravet om politiattest
er viktig. Det er et viktig virkemiddel for å forebygge overgrep
mot allerede sårbare barn og for å forhindre at personer i ansettelsesforhold, verv
e.l. som allerede er dømt, siktet eller tiltalt for overgrep mot
mindreårige, får stillinger eller kommer i posisjoner der de kan
begå nye overgrep. Dette er av høyeste viktighet.
De fleste av barna
som trenger disse tjenestene fra Bufetat, er sårbare på ulike måter,
og ansvaret hviler tungt på oss som er overordnet myndighet for
dette, men også på de som utfører tjenestetilbudet, og de som jobber
med tildeling. I saken står det at det skal være nulltoleranse for
risiko for at det begås nye overgrep. Det stiller Arbeiderpartiet
seg bak.
I tillegg må vi
ha fullt innsyn i de tjenester som tilbys, for å kunne ivareta vårt
ansvar og sikre at det gjøres fortløpende vurderinger av barnas
beste, deres utvikling og behov. Barnevernstjenesten er ikke alltid
i dag i posisjon til dette, slik tjenesten er organisert, og det
foreslås derfor en endring ved at departementet foreslår å begrense
barnevernstjenestens adgang til å benytte ordinære fosterhjem som
har inngått avtale med en privat tjenesteyter om fosterhjemsoppdraget.
Departementet skriver i saken at de mener det er helt avgjørende
at barnevernstjenesten er i posisjon til å gjøre nødvendige vurderinger
av barnets situasjon for å kunne oppfylle sitt lovpålagte omsorgs-
og oppfølgingsansvar. Det handler ikke nødvendigvis om hvem vi ser
på som tilbyder, men om at vi må ha innsyn. Vi må ha innsyn i alle som
gjør tjenestene for oss.
Vi i Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket oss brevet fra Norsk Fosterhjemsforening
og deres bekymring for den foreslåtte lovendringen. Vi vil understreke at
barns beste alltid skal ligge til grunn for beslutninger som gjøres
knyttet til barnevern, og dermed også fosterhjem. Den seneste NOU-en
om fosterhjem viser tydelig at det er behov for forbedringer som
både bidrar til økt rekruttering av hjem, og som bidrar til å trygge
hverdagen for fosterforeldre, og som hindrer at barnet må flytte unødvendig.
Barnevern er ikke egnet for konkurranse, anbud og stykkprising.
For øvrig anbefaler Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV innstillingens
§ 15-7 nytt fjerde ledd, og da vil jeg takke for meg.
Tage Pettersen (H) [12:32:55 ] : «Man skal ikke skue hunden
på hårene» er det et uttrykk som lyder. Vi skal heller ikke forutse
hva et lovforslag inneholder, bare basert på tittelen. I denne saken
er vi tverrpolitisk enige om endringen i barnevernsloven om å innføre
krav til politiattest for personer som ansettes i eller utfører oppgaver
på vegne av Barne-, ungdoms- og familieetaten, og som i sitt arbeid
har direkte kontakt med barn. Formålet er å forhindre at personer
i ansettelsesforhold, verv e.l. som allerede er dømt, siktet eller
tiltalt for overgrep mot mindreårige, får stillinger eller kommer
i posisjoner der de kan begå nye overgrep.
Debatten her i
dag, i den grad det blir noen debatt, handler naturlig nok om det
vi ikke er enige om, og det er at departementet nå kjører en omkamp
for å begrense barnevernstjenestens adgang til å benytte ordinære fosterhjem
som har inngått avtale med en privat tjenesteyter. Begrunnelsen
mener jeg er tynn, spesielt når man skriver at dette vil kunne ha
positiv påvirkning på Bufetats og kommunens rekruttering av fosterhjem. Hva
er belegget for denne påstanden? Dette er en ideologisk kamp hvor
det til sist er barna som risikerer å bli taperne.
Det er to tydelige
funn i de siste års fosterhjemsundersøkelser, og det er at man sliter
med å rekruttere nye fosterhjem, og at de som er fosterhjem, opplever
liten eller for dårlig opplæring og oppfølging. Da er ikke svaret å
snevre inn på hvem som skal få jobbe med rekruttering og oppfølging.
Her trenger barna alle de gode kreftene vi sammen klarer å mobilisere.
I høringsuttalelsen
til rammevilkår for private tjenesteytere i barnevernet sommeren
2020 påpekte flere instanser at det viktigste er tilbudet til barna.
Barneombudet skrev den gang:
«Vi finner grunn til å understreke
at det som et utgangspunkt ikke er avgjørende for Barneombudet om
tjenester i barnevernet leveres av det offentlige, ideelle eller
private aktører.»
Jeg er faktisk
overrasket over at regjeringspartiene velger denne kursen, da dette
er et linjeskift sammenlignet med hva som har vært politikken gjennom
veldig mange år, under skiftende regjeringer. Her burde det vært
større vilje til å lytte til det som oppleves som de største utfordringene
når det kommer til nettopp rekruttering og oppfølging av fosterfamiliene.
I Innst. 625 L
for 2020–2021, om ny barnevernslov, var det et bredt flertall som
ba regjeringen komme tilbake med forslag til endring av begrepsbruken
og foreslå et annet begrep enn «atferd» i loven. Jeg er derfor tilfreds med
at man nå foreslår konkrete endringer, og jeg vil takke statsråden
for et raskt arbeid på det punktet.
Statsråd Kjersti Toppe [12:35:51 ] : Kravet om politiattestar
er viktig for å førebyggja overgrep mot barn og for å bidra til
å auka tilliten til at mindreårige vert tatt hand om av skikka personar.
Eg er difor glad for at komiteen støttar utvida heimlar for krav
til politiattest for den som vert tilsett i Bufetat.
Vi har i dag heimlar
til å krevja politiattest av personar som skal utføra oppgåver i
Bufetats institusjonar, men Bufetat har òg fleire andre tilsette
som i arbeidet sitt har direkte kontakt med barn, t.d. samtalar
med barn i forbindelse med bistandsplikta. At det no skal gå klart
fram av lova at også andre tilsette skal leggja fram politiattest,
styrkjer barnets rettsvern.
Eg meiner det
er på tide å erkjenna utfordringane og gjera endringar når det gjeld
bruk av private tenesteytarar på fosterheimsfeltet. Dagens regelverk
gir auka risiko for at barns beste ikkje vert varetatt, fordi barnevernstenestas
oppfølging av barn vert vanskelegare når fosterheimar har ein eigen
avtale med private tenesteytarar. På denne måten vert viktig informasjon
filterert gjennom den private tenesteytaren før barnevernstenesta får
innsikt i barnets situasjon. Eg meiner det er avgjerande at barnevernstenesta
er i posisjon til å oppfylla det lovpålagde omsorgs- og oppfølgingsansvaret
sitt. Endringa skal bidra til å gi barnevernstenesta auka grad av
kontroll med korleis det går med barn i fosterheim, innhaldet i
fosterheimstiltaket og kostnadene.
For å gi tid til
omstilling vil endringa ikkje tre i kraft før tidlegast 1. juli
2023. At dette er eit linjeskifte, vil eg ta avstand frå. Dette
var nøyaktig det same forslaget som den førre regjeringa fremja
for Stortinget 9. april 2021.
Eg er svært opptatt
av kva omgrep vi bruker i barnevernet. Barn og foreldre må kunna
kjenna seg igjen i dei orda vi bruker. Enkelte omgrep vi bruker
i dag, meiner eg er uheldig. Vi tar no ut omgrepet «adferdsinstitusjon» av
ny barnevernslov. Dette er ein viktig start på arbeidet med å finna
alternativ til omgrepet «adferd» i barnevernslova. Eg vil koma tilbake
til Stortinget om vidare oppfølging av Stortingets oppmodingsvedtak
om dette temaet.
Til slutt, etter
oppmoding frå Stortinget, har eg gitt ei vurdering av erfaringane
med mellombels lov om tilpassingar i regelverket for barnevernet
og fylkesnemnda for å avhjelpa konsekvensane av utbrotet av covid-19 .
Og etter mi vurdering har lova verka etter sitt føremål. Eg har
merka meg at komiteen ser at det har vore tett oppfølging av underliggjande
verksemder. Og eg vil fortsetja med å henta inn informasjon om bruk
av unntaka.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tage Pettersen (H) [12:39:01 ] : Jeg har lyst til å fortsette
litt på sporet om oppfølgingen og rekrutteringen av fosterhjem.
Statsråden påsto at det ikke var formålstjenlig med en filtrert
informasjon. Det er jeg for så vidt enig i, men en informasjon via
en privat tjenesteyter må jo være bedre enn ingen informasjon eller
ingen fosterfamilie, og det er dessverre utgangspunktet for veldig
mange barn som står i kø i dag.
Så vil jeg være
uenig med statsråden i at dette ikke er et linjeskifte. Jo, for
vi har hatt denne typen tjenester i veldig, veldig mange år, og
Stortinget sa nei til den endringen som ble forelagt oss 9. april
i fjor. Spørsmålet er hvordan statsråden ser for seg at det skal
bli enklere å rekruttere nye fosterfamilier med denne endringen,
når det altså er færre som skal jobbe med rekruttering, færre som
skal jobbe med opplæring, og færre som skal jobbe med oppfølging
av fosterfamiliene.
Statsråd Kjersti Toppe [12:39:57 ] : Eg kan lova representanten
at eg skal arbeida for at det nettopp vert ei betre rekruttering
og betre opplæring og rettleiing av dei som vert fosterforeldre.
Det denne saka handlar om, er om vi skal fortsetja med den moglegheita
som har vore til i dag, at private kan gjera ein direkte avtale
med fosterheimane. Eg er einig med den førre regjeringa, som føreslo
overfor Stortinget og syntest at dette var problematisk, for kommunen
har eit lovpålagt ansvar for å følgja opp barnet, for å få nok informasjon.
Difor seier vi no at det er kommunen som må inngå avtalar. Det er
ikkje eit forbod mot at private framleis skal bidra med avlastingstiltak
og andre tiltak på fosterheimsområdet.
Tage Pettersen (H) [12:40:58 ] : Men nå vet vi jo at det helt
konkret er nettopp selve rekrutteringen og opplæringen som er en
av de største utfordringene, hvis vi leser Fosterhjemsundersøkelsen
for de siste årene. Jeg oppfatter, bare for å være tydelig på det,
at vi har en statsråd som er genuint opptatt av at vi skal ha en
god fosterhjemstjeneste i landet. Men da er jeg også opptatt av
at politikken må henge sammen, og basert på siste års fosterhjemsundersøkelse
– og jeg vet at statsråden også besøkte Fosterhjemsforeningen for
kort tid siden – har de satt opp en liste på 22 punkter som de mener kan
bidra til å gjøre dagens fosterhjemstjeneste bedre for både fosterhjemmene,
kommende fosterhjem, potensielle fosterhjem og ikke minst de sårbare
barna som vi etablerer fosterhjemmene for. På denne listen over
22 forslag er ikke dette forslaget som vi nå diskuterer, nevnt en
eneste gang, og derfor mener jeg fortsatt at det er mye annet statsråden
både kan og bør gjøre for å skape en bedre fosterhjemstjeneste enn
det vi har i dag. Er ikke statsråden enig i at en del av disse grepene,
22 punkter, vil være fornuftig å starte med i stedet?
Statsråd Kjersti Toppe [12:42:02 ] : Absolutt, det er veldig
mange viktige punkt dei kjem med. Men til dette punktet er det jo
ikkje slik som enkelte har sagt her i debatten, at dette møter stor
motstand. Da dette forslaget vart sendt ut på høyring av den førre
regjeringa, var det 30 høyringsinstansar som gav tilbakemelding,
og 25 av dei støtta dette forslaget, bl.a. Landsforeningen for barnevernsbarn,
Ideelt Barnevernsforum, Fellesorganisasjonen, Bufdir, Akademikerforbundet
og mange viktige, store kommunar og andre kommunar. Dette handlar om
at dei ser at det er eit problem at når ein inngår kontrakt med
ein privat tilbydar, må ein inngå fire ulike kontraktar for å få
til ein avtale rundt barnet, i tillegg til ein stor felles kontrakt.
Det vert altså lengre avstand mellom dei som har ansvar for å følgja
opp barnet, og der barnet er.
Silje Hjemdal (FrP) [12:43:17 ] : Dette er, som jeg var inne
på i et tidligere innlegg i debatten, en sak som ble debattert og
behandlet i Stortinget for ikke så veldig lenge siden. Jeg klarer
ikke helt, gjennom debatten nå eller det tidligere replikkordskiftet,
å få med meg hva det egentlig er som har endret seg siden den gangen,
siden man nå plutselig mener at dette er til barnas beste. Jeg tror
alle her i salen er opptatt av god fosterhjemsomsorg, men jeg synes
det er en bekymring med den ideologiske krigføringen man nå fører
på barnevernsfeltet fra flere hold. En av de sterkeste innvendingene
mot å vedta denne paragrafen er at man mener konsekvensene for barn
ikke er redegjort tilstrekkelig for. Kan ministeren forsikre om
at konsekvensene for barn er tilstrekkelig redegjort for?
Statsråd Kjersti Toppe [12:44:21 ] : Det kan eg. Bakgrunnen
for forslaget er at barnevernstenestene i dag har eit lovpålagt
ansvar for å følgja opp barn i fosterheim og gi dei god omsorg og
oppfølging. Eg kan ikkje sjå korleis barnevernstenesta kan vareta
dette utan å ha god tilgang på nødvendig informasjon om situasjonen til
barna. Det denne endringa handlar om, er det barnet som skal bu
i fosterheim, og kva moglegheiter barnevernstenesta har for å følgja
opp dette barnet. Barnevernstenesta i kommunen må ha god innsikt
i og påverknadsmoglegheiter på den situasjonen som barnet er i.
Det vert vanskeleg å få til når det skal vera så mange partar inne
i dette tilbodet, med fire ulike avtaler dersom også Bufetat er
inne i rekrutteringa. Det er nettopp av omsyn til barnet at vi innfører
denne endringa no.
Silje Hjemdal (FrP) [12:45:26 ] : Nettopp hensynet til barnets
beste er det som flere aktører, bl.a. Norsk Fosterhjemsforening,
påpeker er et viktig argument mot å vedta et slikt forbud. Da ønsker
jeg at statsråden utdyper hva det er med et sånt forbud man mener
taler for at skal være av hensyn til barnets beste, og at det ikke
er politisk ideologi som ligger bak slike føringer.
Statsråd Kjersti Toppe [12:45:59 ] : Sidan dette forslaget
vart fremja av ei høgreregjering, synest eg det er spesielt å kalla
det for eit ideologisk forslag. Den andre regjeringa såg også at
det var gode grunnar til at vi skulle la kommunen få det ansvaret,
for dette er ikkje kva som helst slags tilbod som kan ut på anbod
eller der ein kan gjera ei privat avtale, fordi det er noko av det
mest inngripande vi gjer når barn vert tatt ut av sin eigen heim
og vi skal gi dei eit anna omsorgstilbod. Da må det offentlege ha
god kontroll. Vi må vite korleis det barnet har det. Vi må sikra
at kvaliteten i tilbodet vert så bra at barn vert trygge. Da vert
det meir komplisert å la private tilbydarar gjera direkte avtale
med den fosterheimen. Da vert det vanskelegare å få informasjon
til dei som faktisk sit med ansvaret for at det barnet har det trygt
og godt.
Silje Hjemdal (FrP) [12:46:59 ] : Jeg er fremdeles ikke helt
overbevist om at ikke dette i ytterste konsekvens vil få betydning
for de fosterhjemsfamiliene som er klare der ute, og ikke minst
for barna. For å spørre på en annen måte: Hva er det statsråden
konkret har tenkt å gjøre med den situasjonen som Norge nå står
i, der det er veldig mange barn som venter på fosterhjem, og der mange
faktisk kunne tenke seg å bli fosterhjem, men føler at staten legger
for vanskelige føringer for hvordan de skal kunne gjennomføre sine
oppgaver og bli gode hjem for disse barna?
Statsråd Kjersti Toppe [12:47:42 ] : Det er eg heilt einig
med representanten i. Vi har masse å gjera for å sikra betre rekruttering
av fosterforeldre og ikkje minst gi fosterforeldre betre rammevilkår,
betre oppfølging og rettleiing. Fosterhjemsundersøkelsen har òg
vist at vi har masse å arbeida med. Vi skal fremja ei betre oppfølging
på fosterheimsområdet. Da vert alt dette tatt med. Eg er òg opptatt
av at det er for mange fosterforeldre som ikkje anbefaler andre
å gjera det same. Vi veit kva dei ønskjer, og vi jobbar med akkurat
desse forholda. Eg er heilt sikker på at det vi gjer no, er rett
å gjera, men det betyr ikkje at vi ikkje skal jobba veldig hardt
for å styrkja heile fosterheimsfeltet. Det er på ein måte grunnmuren
på barnevernsfeltet. Det er der dei fleste barn som ikkje kan bu
i heimen sin, bur.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel