Presidenten: Etter
ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gitt høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:26:09 ] (ordfører for saken):
Som saksordfører vil jeg takke komiteen for effektivt arbeid i saken.
Jeg er også glad for at det er en samlet komité som står bak innstillingen,
og som stiller seg bak regjeringens ambisjoner for et bedre gjeldsregister.
Det er et representantforslag fra Høyre som er utgangspunktet for
debatten i dag, så denne debatten er da egentlig først og fremst
en markering av at Høyre og høyresiden har skiftet standpunkt i
denne saken, for det de i regjering stemte imot, skal de i dag stemme
for. Men vi er jo komiteen for tro og livssyn, så sånn sett synes
jeg at det er positivt med en markering i dag av at Høyre og høyresiden
har sett lyset. Måtte det egentlig skje oftere.
For med en ny
regjering og Hurdalsplattformen er det blitt et taktskifte i arbeidet
med gjeldsregister. Etter valget ble det klart at det ble et flertall
for det Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har ivret for lenge.
En er i gang med et godt arbeid som følger tre viktige spor. Det første
sporet er forskriftssporet, der en jobber med å innlemme pantsikret
gjeld, som f.eks. gjelder gjeld for hus og bil. Der har statsråden
sagt at disse endringene er rett rundt hjørnet.
En jobber også
med et spor som handler om lovendringer, som f.eks. vil kunne gjelde
studiegjeld og den typen gjeld. Lovendringer og det arbeidet vil
ta noe lengre tid, men det jobbes parallelt med både disse forskriftene
og lovendringene fra regjeringen.
Samtidig jobber
en med det like viktige tredje sporet, som er å ivareta personvernet,
for det er en fare for at noen av endringene som en eventuelt gjør,
vil kunne føre med seg ulemper for personvernet. Det mener jeg at det
er ekstremt viktig å følge nøye med på. Dette er noe spesielt Datatilsynet
har etterspurt og etterlyst og mener at Stortinget må passe på.
Så jeg er veldig glad for at regjeringen er så tydelig på at en
vil utrede grundig alle påvirkninger av personvernet, og passe på
at tilpasningene ikke skaper ulemper for personvernet.
Når det i dag
blir et enstemmig storting som slutter seg til de ambisjonene den
nye regjeringen har, mener jeg at en kan ta det som en unison tilslutning
til regjeringens arbeid og – synes jeg – et positivt signal om at
regjeringens ambisjoner ikke kommer til å møte motstand i Stortinget
og den typen hinder som forrige regjering sto for. Det er jeg glad
for, og det tyder på at vi raskt og effektivt kan se endringer i
gjeldsregisteret som jeg tror vil være veldig viktige for mange
folk rundt i landet.
Turid Kristensen (H) [13:29:17 ] : Vi er kanskje mange som
har sett programmet «Luksusfellen» på tv. Av og til er det ganske
vanskelig å forstå at noen kan rote seg inn i så store problemer
som det vi ser eksempler på der. Men livet er ikke alltid så enkelt,
og jeg tror de fleste av oss har tatt valg som vi i ettertid har
sett kanskje ikke var så gode. Felles for dem som deltar i dette
programmet, er at de har tatt ganske mange dårlige valg når det gjelder
økonomi og gjeld. De har havnet i et gjeldskaos som de ikke klarer
å komme seg ut av. Det rammer ikke bare dem selv, og av og til rammer
det hele familier. Heldigvis får deltakerne i dette programmet hjelp
til å nøste seg ut av den floken de har rotet seg inn i. Bakgrunnen
for at jeg og flere av mine Høyre-kollegaer har fremmet dette representantforslaget,
er at vi vil søke å forhindre at folk havner i et sånt gjeldskaos,
og hjelpe dem som har gjeldsproblemer, med å komme seg ut av det.
Jeg er glad for
at vi i 2019 fikk innført et gjeldsregister. Nå skulle jeg egentlig
fortsatt mitt innlegg med å si hvor bred enighet det har vært omtrent
hele veien, men igjen får vi en helt alternativ historiefortelling
fra representanten Tvedt Solberg. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
har ikke endret standpunkt i denne saken. Her har det vært en bred
enighet om en innføring av et gjeldsregister hele veien. Det er
helt riktig at Stoltenberg-regjeringen la fram et forslag til dette
før den gikk av, men så var det et ulikt syn på om det skulle være
et offentlig eller et privat register. Det førte til at man sendte dette
ut på en ny høring og tok en ny runde.
Jeg er bare kjempeglad
for at vi nå har fått innført det registeret, som også var det Stoltenberg-regjeringen la
opp til. Det var ikke lagt opp til et mer utvidet register fra starten
av; det var bred politisk enighet om at man skulle starte med usikret
forbruksgjeld. Det var diskusjoner om hvorvidt det også var annen
type gjeld som skulle inn i registeret fra starten av, men man ble
enige om at det skulle tas en evaluering innen to år. Den evalueringen
har tydelig vist at det er ønskelig med en utvidelse. Samtlige partier
på Stortinget i forrige periode var positivt innstilt og tok til
orde for en utvidelse. Forskjellen var at regjeringspartiene ønsket
å vente til etter evalueringen.
Kunnskapsgrunnlaget
vi faktisk har fått etter evalueringen, har vist at vi nå kan gå
videre. Det var som sagt diskusjoner, og derfor la Solberg-regjeringen
inn i loven en mulighet for at en utvidelse kan tas gjennom en enkel forskriftsendring.
Det er det som nå kan skje for den delen av gjelden som handler
om pantesikret gjeld. Jeg er veldig glad for at vi har en regjering
som nå følger opp, og for at vi fortsetter den brede enigheten når
det gjelder disse problemstillingene – å sikre folk hjelp og forhindre at
folk havner i et gjeldsregister. Jeg ser ingen grunn til at vi skal
prøve å skape en uenighet som det ikke er grunn for. Vi har altså
gått inn i samme forslag, men jeg vil også ta opp forslaget som
Høyre er en del av, om å forskuttere den delen av behandlingen som
kan tas raskt.
Presidenten: Da
har representanten Turid Kristensen tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:32:39 ] : Dette er en sak som
regjeringspartiene sammen med SV har vært svært opptatt av siden
vi i den rød-grønne regjeringen fremmet forslag om å innføre et
gjeldsregister allerede i 2013 – noe høyreregjeringen droppet, da
vi gjorde det.
Senterpartiet
har jobbet med denne problemstillingen fordi vi er og har vært veldig
bekymret over en voksende gjeld i befolkningen, og vi har ved en
rekke anledninger jobbet for å få på plass tiltak som kan ha en
dempende effekt, som ved behandlingen av forbrukermeldingen fra
2019, som jeg var saksordfører for. Her fremmet vi sammen med Arbeiderpartiet
og SV bl.a. forslag som nettopp gikk på å utvide gjeldsregisteret.
Vi har også over tid aktivt støttet skjerpet regulering og forbud mot
aggressiv markedsføring av forbrukslån.
Regjeringen vår
er – ikke uventet – allerede godt i gang med å forsterke gjeldsregisterordningen,
og forslagsstillerne slår på sett og vis derfor inn åpne dører. Men
vi i Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV er opptatt av å understreke
engasjementet til partiene våre på dette området og har derfor fremmet
et forslag i saken som slår fast at gjeldsregisteret skal utvides
til å inneholde all type gjeld, både med og uten sikkerhet, såfremt
personvernet er sikret. Forslaget vårt stiller en samlet komité seg
bak, og det er veldig bra.
I dette spørsmålet
har altså Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
kommet på banen etter oss rød-grønne, og i innstillingen har derfor
borgerlig opposisjon hatt et behov for å forsvare det. Jeg er nok ikke
helt enig i hele historiefortellingen der, men det viktigste er
ikke historikken, det er hva vi nå sammen skal gjøre for å sikre
stabilitet og økonomisk trygghet for norske husholdninger ved å
bruke gjeldsregisteret på best mulig vis.
Den totale forbruksgjelden
til nordmenn i 2021 lå på over 150 mrd. kr, mens tall fra Finanstilsynet
viser en inkassogjeld på over 100 mrd. kr. På toppen av det har
vi vært vitne til en del uro rundt priser og økende kostnadsvekst
i det siste. Folk er bekymret, og det har jeg full forståelse for.
Så de grepene regjeringen gjør nå ved å holde igjen på pengebruken,
er helt nødvendige. Vi må redusere risikoen for at renta blir høyere.
Gjeldsbelastningen blant norske husholdninger er allerede veldig høy,
og får vi en bratt rentekurve, kan det bli svært alvorlig for mange
husholdninger og enkeltmennesker. Det at Stortinget i dag gir regjeringen
fullmakt til å jobbe minst like aktivt som de allerede gjør med
å innlemme flest mulig lån inn i gjeldsregisteret – vel å merke
så fremt personvernet er sikret godt nok – vil bety mye også i den
sammenhengen.
Silje Hjemdal (FrP) [13:35:30 ] : Jeg hadde egentlig ikke tenkt
å si så mye i denne saken, for komiteen har tradisjon for at vi
av og til kan snakke fint om hverandre når vi er enige om ting.
Jeg er ikke overrasket
over historiefortellingen eller ordbruken til representanten Sem-Jacobsen
fra Arbeiderpartiet, hun holdt tross alt et innlegg for sitt parti. Det
som imidlertid overrasker meg, er at en saksordfører velger den
type retorikk i et innlegg – den var ny. Jeg håper det ikke skaper
presedens for hvordan vi skal fortsette arbeidet i denne komiteen.
Da går det heller an å tegne seg igjen til et innlegg som partipolitiker.
Det var særdeles skuffende.
Den representanten
som klarte å si noe svært fornuftig om en sak som alle egentlig
er enige i, er representanten fra Høyre, Turid Kristensen. Jeg synes
at vi av og til skal være så rause at vi kan rose partier, også
våre politiske motstandere, når de fremmer gode saker. Av og til må
det kunne være greit å være enig – og faktisk snakke fint om at
man er enig – uten at det skal bli til en historieforfalskning av
dimensjoner fra talerstolen. Heldigvis går det an å gå tilbake og
se hva som er gjort i denne saken tidligere, og hvorfor prosessene
har vært sånn de har vært. Men det skal bli spennende å se hvis
dette er tonen fra partier som i stadig flere saker følger situasjonen nøye.
Det skal i hvert fall ikke være meg imot. Jeg er vant til debatter
fra Bergen bystyre, der det er en betraktelig annen tone enn det
som av og til er i denne sal. Hvis det er denne listen Arbeiderpartiet
og saksordføreren legger seg på, kan vi gjerne spisse knivene, men
jeg hadde håpet det ville være i saker der vi er uenige, og at man
ville holde seg for god til det i saksordførerinnlegg.
Presidenten: Representanten
Åslaug Sem-Jacobsen er frå Senterpartiet.
Kathy Lie (SV) [13:38:17 ] : Jeg må vel innom historiefortellingen,
jeg også, men først og fremst vil jeg si at det er et samfunnsansvar
å bidra til at befolkningen ikke ender opp med en gjeld de ikke
kan håndtere. Derfor er vi i SV glad for at det nå blir økt oppmerksomhet
rundt og gjennomslag, eller rett og slett en enstemmig komité, for
å utvide gjeldsregisteret.
Ved at gjeldsregisteret
inneholder alle typer gjeld, vil det bli lettere for den enkelte
å ha oversikt over hva man faktisk skylder, og det vil bli lettere
for dem som skal hjelpe folk med gjeldsproblemer, å få oversikt.
Et utvidet gjeldsregister vil også være en langt mer effektiv bremsekloss
for videre utlån til folk som åpenbart ikke burde låne mer penger.
Som flere har
nevnt her tidligere, la den rød-grønne regjeringen allerede i 2013
fram et lovforslag om et offentlig gjeldsregister, og det ble til
og med budsjettert i statsbudsjettet for 2014. Så overtok høyresiden
regjeringsmakten, og forslaget ble lagt i en skuff. Så ble det riktignok
innført et privat gjeldsregister i 2019, og det er det vi lever
med i dag, et ganske begrenset gjeldsregister. Det har også blitt
kritisert fra starten for at det ikke inneholder flere typer gjeld.
Som nevnt tidligere har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti ved flere anledninger foreslått i Stortinget å utvide
dagens gjeldsregister.
Jeg er glad for
at Høyre fremmet dette forslaget, og at alle nå er enige om at det
vil være nyttig for alle parter at gjeldsregisteret utvides. Det
er også fint at alle er enige om at det er viktig å ta hensyn til
personvernet når man inkluderer flere typer gjeld. Ikke alle typer
gjeld er like greit at er offentlig tilgjengelig, så her er det
noen grenseoppganger som må gjøres. Det kan til og med hende at noen
gjeldstyper ikke skal stå i registeret, men for at gjeldsregisteret
skal fungere best mulig, bør det være færrest mulig.
Vi har også fått
innspill fra Forbrukerrådet, som mener at gjeldsregisteret har fungert
godt og har bidratt til en mer bærekraftig kredittvurdering, men
at det er rom for forbedringer. Forbrukerrådet mener også det vil være
enklere for forbrukerne å ta kontroll over egen gjeldssituasjon
og eventuelle forsøk på gjeldsordninger dersom registeret inneholder
informasjon om hvilken konto gjelden skal betales inn til, og hvilke
KID-nummer som skal benyttes ved innbetaling. Dette er nyttige innspill
som bør innarbeides i det nye, utvidete gjeldsregisteret.
Det har i lang
tid vært en stor bekymring for veksten i forbrukslån og usikret
kreditt. I den siste tiden har vi sett en positiv utvikling ved
at veksten i forbrukslån har avtatt. Dette kan trolig settes i sammenheng
med de nye kravene i utlånspraksis for forbrukslån og at gjeldsinformasjonsforetakene
kom i drift i løpet av 2019. Nettopp derfor haster det med å forbedre
dagens gjeldsregister. Jeg er glad for at statsråden i sitt svarbrev
til komiteen forteller at dette allerede jobbes med, og så vil vedtak
i denne saken bidra ytterligere til å synliggjøre vårt samfunnsansvar
– og sist, men ikke minst være til hjelp for befolkningen.
Grunde Almeland (V) [13:41:40 ] (komiteens leder): Jeg tenkte
å starte med å si at jeg er glad for at vi i dag adresserer problemet
med gjeldsgraden i norske husholdninger – at den fortsatt er for
høy – ved nettopp å utvide gjeldsregisteret, som det ligger an til
at vi skal i dag.
Veksten i forbrukslån
og usikret kreditt har over tid vært stor. For mange pådrar seg
gjeld de ikke klarer å betjene. De siste årene er det blitt gjort
en rekke grep for å bremse gjeldsveksten. Vi har bl.a. forbudt den
mest aggressive markedsføringen og strammet inn på hvem bankene
kan låne ut til. I 2019 kom gjeldsregisteret, som viser personers
usikrede gjeld. Det gjør det lettere for bankene å gjøre en god
kredittvurdering og vanskeligere å gi ut forbrukslån til personer
som ikke klarer å betjene gjelden sin. Det gir også forbrukeren
bedre oversikt over egen økonomi.
Som følge av disse
tiltakene har gjeldsveksten de siste årene bremset noe, men gjeldsgraden
og andelen misligholdte lån er fortsatt for høy. Både SIFO-rapporten om
bankenes erfaring med gjeldsregistrene og Barne- og familiedepartementets
egen evaluering av gjeldsinformasjonordningen viser at en utvidelse
av ordningen med flere typer lån vil ha flere fordeler, som flere
representanter har redegjort for i dag. Det vil gi bedre kredittvurderinger
og mer effektiv saksbehandling i bankene. Det vil gi forbrukerne
bedre oversikt over egen økonomi og bidra til å forebygge gjeldsproblemer.
Og det vil gi bedre grunnlag for statistikk og analyser, som igjen kan
bidra til oppfølging og trygging av landets økonomiske stabilitet.
Når gjeldsregisteret
nå skal utvides, er det viktig å gjøre det på en måte som balanserer
personvernet opp mot samfunnsnytten. Gjeldsinformasjon er riktignok ikke
definert som sensitiv informasjon i personvernlovgivningen, men
den generelle oppfatningen er at gjeldsinformasjon er sensitiv informasjon,
og da spesielt for personer med nettopp gjeldsproblemer. Selv om
flere opplysninger registreres, er det ikke slik at alle brukergrupper
bør få tilgang til disse opplysningene. Gjeldsregisteret kan eksempelvis
anonymisere gjeldsposter av sensitiv art når de utleveres til andre
enn låntakeren. Jeg håper at statsråden også vil redegjøre for og
benytte anledningen i dag til å forklare litt om hvordan man har tenkt
å ivareta nettopp personvernhensynet.
Så vil jeg bare
avslutningsvis bemerke at det er ingen tvil om at det er ganske
mange partier i denne salen som har hatt ulike initiativer og har
gledet seg over at vi har fått framgang for å sikre at de som sliter
med høy gjeld, faktisk får hjelp, og at man forhindrer at flere
kommer ut i gjeldsproblemer.
Så reagerer jeg
også noe på hvordan denne historiefortellingen framstilles, men
jeg vil bare understreke at for min del vil tross alt det viktigste
vi gjør i dag, være å vedta at gjeldsregisteret skal utvides.
Statsråd Kjersti Toppe [13:44:54 ] : I representantforslaget
vert det føreslått å utvida og styrkja ordninga med gjeldsinformasjon.
Den ordninga har verka i nærmare tre år, og formålet med ordninga
er å gi bankar og andre utlånarar oversikt over forbruksgjelda til
kundane. Dette skal då hindra at den enkelte kunden vert gitt for
mykje lån samla sett. Ordninga er lovfesta gjennom gjeldsinformasjonslova
med forskrift, og ho høyrer som kjend inn under departementet mitt.
Det er brei politisk
einigheit om forslaget som representantane har tatt opp. I Hurdalsplattforma
har vi klare ambisjonar om akkurat det same – om at gjeldsinformasjonsordninga
skal utvidast. Som eg har gjort greie for i svaret mitt til Stortinget
i april i år, er departementet mitt allereie i gang med å forbereda
ei sak om nettopp dei spørsmåla som representanten tar opp. Saka
gjeld ei forskrift om utviding med pantsikra gjeld, f.eks. bustadgjeld,
og gjeld knytt opp til bil og andre køyretøy. Eg tar sikte på å
senda saka på høyring så snart som mogleg. Samtidig ser vi òg på
om ordninga bør utvidast ytterlegare, med f.eks. studiegjeld. Den
delen av arbeidet krev ei lovendring, noko som vil vera meir omfattande
enn eit forskriftsarbeid, og begge delar vert det arbeidd med samtidig.
Sjølv om ei utviding
av gjeldsinformasjonsordninga med nye former for gjeld vil ha mange
fordelar, vil eg retta merksemda mot at ei slik utviding òg kan
ha negative konsekvensar for personvernet. Opplysningar om gjeld er
personopplysningar som det normalt er teieplikt om, og jo fleire
slik opplysningar som vert registrerte, jo større kan ulempene verta
for personvernet. Difor er det nødvendig med ei grundig vurdering
av kva konsekvensar endringane som vi no er i gang med, har for
personvernet.
Vurderingane må
gjerast for kvar type gjeld som vert tatt inn, samtidig må effekten
av å samla så mykje data òg vurderast. I tillegg må vi sjå nøye
på om ei utviding kan skje innanfor det eksisterande formålet med gjeldsinformasjonslova,
noko som Datatilsynet har peika på. Sidan det ikkje kan utelukkast
at innlemming av ei anna gjeld i gjeldsinformasjonsordninga kan
ha ulemper for personvernet, er dette ein viktig del av det arbeidet
som føregår no. Eg er veldig glad for at i det forslaget som no
får fleirtal, er dette tydeleg understreka. Eg held på med det arbeidet.
Forslaget er for så vidt unødvendig, men det er likevel hjarteleg
velkome.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.
Aleksander Stokkebø (H) [13:48:13 ] : Vi har et sosialt ansvar
for å unngå at medmennesker havner i et gjeldskaos de aldri kommer
seg ut av. På Høyres vakt skjerpet vi derfor vernet av forbrukerne
ved å forby den mest aggressive markedsføringen. Vi ga forbrukerne bedre
oversikt ved at all utestående gjeld nå vises på fakturaen. Vi strammet
inn på hvem bankene kan låne ut til. Vi fulgte opp med strengere
sanksjoner når det avdekkes brudd. Forbrukervernet ble styrket,
og gjeldsregisteret kom på plass.
Vi så raskt effekter
av de kraftfulle innstrammingene, og bare de to siste årene har
den usikrede gjelden gått ned med 23,6 mrd. kr. Samtidig har Høyre
hele tiden vært tydelig på at vi må videre. Det er fortsatt altfor mange
som får lån de ikke kan betjene.
Derfor startet
vi allerede fra dag én arbeidet med å utvide gjeldsregisteret, med
gode utredninger i både Forbruksforskningsinstituttet SIFO og Barne-
og familiedepartementet. Alle som kan lese finansmarkedsmeldingene
og forbrukermeldingene fra forrige periode, kan se det, så her bør
det ikke være behov for noen alternativ historiefortelling.
Utredningene som
har vært gjort, har ledet fram til et solid kunnskapsgrunnlag som
i dag gjør at et samlet storting med trygghet kan vedta vårt felles
ønske om å få all gjeld inn i gjeldsregisteret. Fordelene med det
er mange:
Det
vil for det første bli et enda bedre verktøy for å unngå at lån
gis til folk på sviktende grunnlag og forverrer en allerede vanskelig
situasjon.
Det
vil for det andre gi forbrukerne en langt bedre oversikt over egen
økonomi.
Det
vil for det tredje gjøre det lettere for gjeldsrådgivere i Nav å
kunne gi rask og god hjelp til flere, i stedet for å bruke ukevis
på bunker med papirfakturaer og ringerunder til bankene bare for
å få oversikt.
Sist,
men ikke minst, vil dette forslaget bidra til å holde gjeldsgraden
nede og sikre landets økonomiske stabilitet.
Høyre er utålmodig:
Samtidig som vi jobber med andre typer gjeld, bør boliglån og billån
inn så snart som mulig. Det er store gjeldsposter som i dag ikke
finnes i sanntid i andre register, men som er veldig viktige for
å gjøre riktige kredittvurderinger.
Høyre dekket bordet
og sørget for at alt som trengs, nå er på plass, både ved å komme
med en faglig god utredning og ikke minst ved å legge lovverket
og rammeverket til rette, slik at det nå bare trengs en forskriftsendring.
Med dagens vedtak
tar vi et viktig skritt i riktig retning for å få færre folk i et
økonomisk uføre. Det er gledelig.
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:51:26 ] : De ble kanskje litt
overrasket, men det er interessant å se at så mange fra høyresida
reagerte negativt på skrytet de fikk fra meg, men det skal jo være
en første gang for alt. Jeg kan gjenta det skrytet jeg hadde i mitt
første innlegg: Jeg er glad for at høyresida har skiftet standpunkt,
jeg er glad for at høyresida har sett lyset, og at det nå er et samlet
storting som står bak ambisjonen om et bedre gjeldsregister.
Men jeg forstår
også at det er ubehagelig for representantene for høyresida som
sitter her at jeg påpeker det som er det ufravikelige faktumet i
denne saken – at den rød-grønne regjeringa i 2013 la fram et klart
og ferdig forslag om et gjeldsregister, som Solberg-regjeringa, som
en av sine første handlinger, tok vekk og la i skuffen og brukte
år og dag på å utrede.
Det er interessant
å høre representanten Stokkebø, som sier at forrige regjering dekket
bordet. Hvis en bruker fire år på å dekke et bord, er jeg glad for
at jeg ikke ofte er i selskap hos høyrefolk. Forslaget fra høyreregjeringa
kom først i 2017 og virket først fra 2019.
Grunnen til at
jeg mener at det er viktig å påpeke dette, er at denne sendrektigheten
fra høyreregjeringa hadde konsekvenser – det hadde enorme konsekvenser først
og fremst for folk. Bare i perioden 2013–2017 vokste forbrukergjelden
i Norge alene fra 55 mrd. kr til 90 mrd. kr. Dette er en enorm økning,
og vi så en tosifret prosentvekst i forbrukergjelden i alle de årene
da høyreregjeringa drev med utredninger og evalueringer.
Derfor hadde jeg
forventet at høyresida skulle være litt mer ydmyk i sin tilnærming
i dag. Jeg er glad for at de nå er med på forslag som vi ved flere
anledninger i forrige stortingsperiode hadde, og at de nå er med
og tar det sosiale ansvaret som det snakkes om – et sosialt ansvar jeg
mener de ikke tok i tilstrekkelig grad da de satt i regjering.
Heldigvis fikk
vi et nytt flertall etter valget, det har blitt et taktskifte. Som
statsråden sa: Dette forslaget er kanskje egentlig litt overflødig,
for en er allerede veldig godt i gang med dette arbeidet, og det
er jeg glad for, ikke minst fordi en ser at dette fungerer. Da gjeldsregisteret endelig
ble innført i 2019, så vi at veksten i gjelden gikk noe ned. Så
vi kan si at gjeldsregisteret virker. Derfor var det så synd at
høyreregjeringa brukte så mange år på å få det innført. Hadde en
fått det på plass før, hadde det fått virket lenger.
Presidenten: Presidenten
ser fram til ein vidare debatt om historia.
Turid Kristensen (H) [13:54:32 ] : Jeg er nok redd for at jeg
ikke skal fortsette historiefortellingen, for dette har vi imøtegått
i innstillingen.
Jeg kom inn –
eller snublet litt inn – i politikken som godt voksen, så jeg har
ikke vært med i Unge Høyre. Det kunne jeg på mange måter ønsket
meg, for det er en god skole, og det er et godt fellesskap. Men
en grunn til at jeg er glad for at jeg ikke var det, er debattkulturen
i ungdomspartiene. Som kommunepolitiker var jeg ofte til stede på
skoledebatter sammen med Unge Høyre og AUF, og der var det ikke
så uvanlig med helt alternativ historiefortelling og å tillegge
andre partier meninger de ikke har. Jeg synes det er helt unødvendig,
og det er i hvert fall unødvendig i en sal som denne.
Jeg hadde, som
sagt i mitt forrige innlegg, egentlig skrevet veldig mye av innlegget
for å peke på hvor det er bred enighet, og også skryte av dagens
regjering og av den rød-grønne regjeringen som satt før Solberg-regjeringen
tiltrådte. Men jeg følte behov for å reagere på Tvedt Solbergs innlegg,
så mye av skrytet falt bort.
Jeg er glad for
at Tvedt Solberg har forsøkt å skryte av dagens regjering, men det
skrytet er litt som å si at jeg beklager at noen ble lei seg for
det jeg sa, at de fikk sårede følelser – men man ber egentlig ikke
om unnskyldning. Den typen skryt er kanskje grunnen til at vi ikke bare
takket og bukket og var veldig glad for det, for det var en veldig
tilslørt kritikk.
Jeg mener at det
vi nå har jobbet med i flere regjeringer, og som dagens regjering
har vært ganske rask på, det skal jeg si, å fortsette arbeidet med,
er jeg veldig glad for. Det bør heller ikke forundre noen at når
nye regjeringer trår til – og det vet jeg også skjer i dagens regjering,
men her er de kjapp til å videreføre gjeldsregisteret – er det ting
man trekker tilbake fordi man har et litt annet ståsted og trenger
tid til å bearbeide det. Og det er klart at det kunne kanskje ha
kommet noe før. Vi kan f.eks. bare følge debatten som har rast om
fraværsreglene i videregående skole, og se litt på den kritikken
Arbeiderpartiet får for at de i de fire foregående årene ikke har gjort
noe for å forberede en tilbakeføring når de sa at de var uenige
– men det har de ikke gjort noe med. Jeg er veldig glad for at den
delen kommer tilbake i skolen. Det har hatt katastrofale konsekvenser
det også for elever som har vært mye borte, men man må faktisk gjøre
en jobb.
Så jeg takker
for et forsøk på skryt, men det føltes ikke som skryt. Og jeg er
enig med representanten Hjemdal: Det er ikke den typen debatt vi
trenger i en komité som vår, når vi faktisk er enig i realitetene.
Det gleder meg at vi får utvidet gjeldsregisteret, for det tror
jeg kommer mange til gode, og jeg ser fram til at statsråden skal
legge fram både forskriften og forhåpentligvis også en utvidelse
av loven om ikke altfor lenge.
Presidenten: Presidenten
håpar me kan utsetja debatten om fråværereglane til eit seinare
møte.
Grunde Almeland (V) [13:57:45 ] : Det er jo spesielt å kalle
noen historieløse og så etterpå velge ut de bitene av historien
man selv synes passer best i sin egen fortelling, men vi kan la
det ligge.
Jeg synes at både
Høyre og Fremskrittspartiet da de satt i regjering, burde ha fremmet
dette raskere. Jeg er veldig glad for at vi nå får det til, og jeg
håper også at vi framover, når vi ser på folks gjeldsutfordringer,
ikke utelukkende ser på gjeldsregisteret, men ser – som vi tross alt
har debattert flere ganger før – på de samlede virkemidlene, som
faktisk gjør noe med gjeldssituasjonen. Og det tror jeg faktisk
er det folk også er mest opptatt av – ikke nødvendigvis historiefortellingen,
forsøk på skryt eller manglende forsøk på sådant.
Det jeg kom opp
her hovedsakelig for å utfordre representantene fra regjeringspartiene
på, er nettopp det forslaget som kommer fra mindretallet, Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre, om å utnytte den anledningen man
har i loven i dag, til å komme med en forskrift for å inkludere
noen av de pantsikrede gjeldsdelene. Samtidig som representanten
Tvedt Solberg kritiserte spesielt Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen
for ikke å ha gjennomført noe, men ventet på utredninger, varslet
jo statsråden her i salen nå i dag at en av grunnene, slik jeg forsto
det, til at regjeringspartiene ikke vil stemme for dette forslaget,
er at de venter på en annen utredning, nemlig det som går på det
med studielån. Så her trenger jeg en oppklaring fra regjeringspartiene.
Er det altså en utredning som gjør at man ikke kan nytte seg av
denne adgangen allerede i dag, eller er det andre grunner som gjør
at man ikke ønsker å stemme for forslaget som ligger på bordet,
og som kunne ha gitt en rask framdrift i denne saken, som jeg i
hvert fall opplever at representanten Tvedt Solberg er opptatt av?
Aleksander Stokkebø (H) [14:00:09 ] : Jeg synes det skal være
gode debatter i denne salen, og vi kan godt være uenige og diskutere
hvem som gjorde hva, og hvem som gjorde det først. Det jeg derimot
synes er underlig og ikke denne salen verdig, er beviselig feilinformasjon
fra en saksordfører i en så viktig sak. I mitt innlegg refererte
jeg nettopp til to konkrete kilder: finansmarkedsmeldingen – over
flere år – og forbrukermeldingen, som vi har hatt i denne komiteen,
og der det tydelig gis uttrykk for Høyres syn i denne saken. Det
har vært konsistent over tid, og det har vært at vi har ønsket å
utvide dette gjeldsregisteret. Det framgår også av debattene som
var i forrige periode, så her må saksordføreren enten lese seg opp
eller begynne å gi en riktig gjengivelse av historien.
Det som derimot
er en riktig og korrekt gjengivelse, er de mange milepæler som ble
satt for å begrense og stramme inn på forbrukslån i forrige periode.
Det var på Høyres vakt at vi skjermet forbrukeren mot den aggressive
markedsføringen. Det var på Høyres vakt vi ga forbrukeren bedre
oversikt ved at all gjeld nå framgår av fakturaen. Det var vi som
tok grep for å stramme inn på hvem bankene kan låne ut til, og det
var vi som fulgte opp med å gi strengere sanksjoner – som var på
høy tid og på sin plass – overfor de bankene som ikke fulgte reglene.
Alt dette er ting som Arbeiderpartiet også kunne ha gjort i sin
periode, som ikke blir gjort, og som vi tok tak i.
Så innførte vi
gjeldsregisteret, og dette har samlet sett vært en pakke som har
gitt en kraftfull effekt. Vi var litt inne på det i stad: 23,6 mrd. kr
nedgang i den usikrede gjelden i norske husholdninger. Det er bra
for den enkelte, det er bra for samfunnet ved at flere får kontroll
på økonomien.
Når det gjelder
gjeldsregisteret, la vi det faglige grunnlaget på plass – dekket
bordet. Alt er lagt til rette, forskriftshjemmelen laget vi av en
grunn, at det skulle være enkelt å kunne utvide gjeldsregisteret
når det faglige var i orden. Alt er lagt til rette, og Høyre ser
fram til at vi nå skal få dette gjennomført.
Torstein Tvedt Solberg (A) [14:02:34 ] : Hvis jeg ikke husker
helt feil, er presidenten også tidligere historielærer, så hun tillater
vel kanskje at det blir litt historietime her i stortingssalen.
Jeg er glad for det.
Jeg vil starte
med å si at grunnen til at jeg engasjerte meg i politikk, var at
jeg kunne være med og utgjøre en forskjell, ikke først og fremst
krangle. Jeg vil også påpeke, med de kommentarene som har vært,
at jeg tror at som stortingsrepresentant må man tåle at det blir
noe politisk debatt i stortingssalen. Men det som jeg synes er rart å
høre, spesielt fra representantene fra Høyre, er at en er så avvisende
til de konsekvensene det hadde for vanlige folk, den sendrektigheten
høyreregjeringa hadde i innføringen av gjeldsregisteret. Det lå
altså klart og ferdig et forslag i 2013 som en la i skuffen og ventet
fire–fem år før en fikk innført. Når en fikk innført det, så en
at det hadde effekt, men i alle de årene en ventet, var det en enorm vekst
i gjelden til folk. Det hadde konsekvenser for veldig mange folk
som etter min mening helt unødvendig havnet i gjeldsproblemer. Det
kunne en unngått. Det forstår jeg at høyresida synes er ubehagelig
å få påpekt, men det er nå engang sånn realiteten er.
Og så bare for
å svare helt klart – hvis det ble forvirring rundt regjeringas ambisjoner
– til representanten Grunde Almeland: Arbeidet med forskrift pågår
med stor hast. Som statsråden sa i sitt svarbrev til Stortinget, er
den forskriftsendringen rett rundt hjørnet. Det som handler om studiegjeld,
og som vil ta noe lengre tid, vil kreve en lovendring. Det var det
ikke rom for i den endringen som det ble vist til fra Solberg-regjeringa.
Så lovendringen vil ta noe lengre tid, men forskriftsendringen er
rett rundt hjørnet, noe regjeringa allerede har jobbet lenge med
å få på plass. Jeg håper det var oppklarende.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel