Stortinget - Møte tirsdag den 31. mai 2022

Dato: 31.05.2022
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 324 S (2021–2022), jf. Dokument 8:204 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [19:27:25]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby, Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik om et mer fleksibelt barnehagetilbud, bedre tilpasset familienes behov (Innst. 324 S (2021–2022), jf. Dokument 8:204 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Elise Waagen (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil aller først takke for behandlingen av saken i komiteen og berømme forslagsstillerne for å løfte en viktig problemstilling.

Vi er alle enige om at vi skal ha barnehager med god kvalitet, som vi har diskutert inngående før i dag. Utvidelse av retten til barnehageplass var et viktig frihetsprosjekt. Med barnehageforliket i 2003 fikk vi en historisk utbygging av barnehageplasser, og med lovfestet rett til plass for ettåringer, som ble sikret plass, ble det også mulig for flere damer å gå ut i arbeidslivet.

I 2021 hadde 93,4 pst. av alle barn mellom ett og fem år en barnehageplass. En barnehageplass er viktig for barnet selv, men det er også viktig for familien. Vi vet at barnehagen legger grunnleggende, viktig grunnmur for resten av livet, enten det handler om språk, sosiale ferdigheter eller motorisk utvikling. Det er ingen tvil om at barnehagen er viktig. Å sikre nok barnehageplasser til alle barn er en viktig del av likestillingspolitikken, og det er helt sentralt at det er nok barnehageplasser når man er ferdig med foreldrepermisjonen.

Representantforslaget vi behandler i dag, omhandler en garantert rett til barnehageplass etter endt foreldrepermisjon. Barnehageplass akkurat når man trenger det, hadde selvsagt vært det ideelle, men å innføre en sånn rett som forslagsstillerne foreslår, vil anslagsvis koste 6,6 mrd. kr. Da sier det seg selv at det må bli gjennomført på bekostning av andre, viktige satsinger i barnehagesektoren. Det tror jeg representantene som har fremmet forslaget, er klar over, all den tid de ikke la det inn i sine alternative statsbudsjetter.

Vi vet at det er en del kommuner som har fleksible opptak, og som har egne løsninger på dette, og det er veldig bra. Dette er en viktig problemstilling, som det er godt at løses der ute i kommunene. Det er også derfor regjeringen mener at det er viktig å styrke kommuneøkonomien, for å kunne tilby et godt tilpasset lokalt barnehagetilbud.

Vi skal ha gode barnehager, med en pris som foreldrene har råd til å betale. Fra 1. august reduseres maksprisen til 2005-nivå, noe som gjør at barnehagen blir mer tilgjengelig for flere familier. Regjeringen er i gang med en ny kvalitetsstrategi for barnehagene, nettopp fordi vi vil gjøre barnehagene billigere og enda bedre for alle familier. Med de tiltakene er vi med på å fjerne barrierene, sånn at flere barn skal ha muligheten til å delta i barnehagen.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Barnehagen er en god og viktig arena for utvikling, læring, sosialisering, inkludering og integrering. Det er viktig at barn opplever trygge og gode relasjoner til ansatte og til andre barn, og at de får utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag. Vi ønsker at flere barn får tilbud om barnehageplass når de fyller ett år, eller når permisjonstiden er over. Det er viktig for barna, for den enkelte familie og for samfunnet. Vi er enig med forslagsstillerne i at dette er et viktig tema med stor betydning for familier og for samfunnet.

Det er ulike modeller i kommunene. Flere kommuner har fleksible løsninger for barnehageopptak. Noen har løpende barnehageopptak, andre har flere opptak i løpet av året, som bidrar til fleksibilitet for familiene. Vi mener det er viktig å legge til rette for at flere kommuner har fleksible opptak til barnehage, og det bør vurderes hvordan kommunenes og barnehagenes fleksibilitet og selvstyre kan videreutvikles for å sikre dette.

Når vi ikke støtter dette forslaget i dag, er det fordi det innebærer store budsjettmessige konsekvenser. Et forslag som dette må vurderes i tråd med ordinær budsjettprosess.

Barnehagen er en svært viktig arena for tidlig innsats. Kvalitet i tilbudet, mangfold og valgfrihet er viktig for å gi ulike barn like muligheter. Høyre vil ha et samfunn som setter mennesket foran systemet. Når det offentlige samarbeider med private aktører, spiller de hverandre bedre. Vi må bruke alle de gode kreftene i samfunnet.

Vi ønsker både offentlige og private barnehager velkommen. Det viktigste for Høyre er at barnehagene har god kvalitet. Høyre mener at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å velge barnehage for sine barn. Derfor vil vi jobbe hardt for å beholde den norske barnehagemodellen, for likebehandling, mangfold og kvalitet.

Torleik Svelle (Sp) []: Det er tverrpolitisk enighet i denne sal om at barnehage er viktig. Noe annet hadde vel kanskje vært litt rart, med tanke på at vi representerer utdanningskomiteen. Jeg tror også det er ganske stor tverrpolitisk enighet i salen om at det er et godt forslag og en god intensjon fra Venstre. Jeg tror alle ønsker seg en barnehage med løpende barnehageopptak, som har en tilgjengelig plass når man måtte trenge det. Det hadde gjort livet lettere for både barn og familier.

Så er det sånn at barnehagesektoren ikke bare drives av gode forslag og gode intensjoner og fine ord. Det kommer også til å kreve en del penger, og nettopp det å være folkevalgt handler om å gjøre prioriteringer. Kunnskapsdepartementet har anslått at løpende barnehageopptak kommer til å koste 6 600 mill. kr hvert år. I en tid da det økonomiske handlingsrommet blir trangere, og man må prioritere, er dette en utrolig ærlig prioritering fra Venstre, men med en mulig økt rentesats, som kommer til å slå ekstra hardt ut for unge folk som akkurat har kjøpt seg hus og fått barn, synes jeg det er en merkelig prioritering.

Det er også verdt å nevne at regjeringen er godt i gang med å redusere prisene i barnehagen. Allerede fra 1. august reduserer vi maksprisen i barnehagen tilbake til 2005-nivå. Det monner.

Jeg har også lyst til å si at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har tillit til at kommunene klarer å løse dette godt fordi man kjenner lokale forhold og vet hvor skoen trykker. Det er allerede flere kommuner som klarer å tenke nytt og smart med barnehagedrift basert på lokale forhold, så det blir best mulig.

Avslutningsvis: Politikk handler om prioriteringer. Venstre har vært ærlig på at de heller ønsker å bruke penger på løpende barnehageopptak enn å sørge for at renten holdes lav. Dersom dette er en feil antakelse, håper jeg Venstre kan avklare i løpet av debatten hva de ønsker å kutte som koster 6 600 mill. kr hvert år.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil rose Venstre for et godt forslag. Jeg vil også vise til Fremskrittspartiets representantforslag i Stortinget nylig om løpende barnehageopptak, som tar for seg i hvert fall ett av disse poengene. Jeg mener det er bra at man legger opp til at i hvert fall noen barnehager rundt omkring i landet kan tilby mer fleksible åpningstider, slik at man har gode muligheter og tilbud for familier over hele landet – for ikke alle lever A4-liv i dag. Både arbeidssituasjon og familienes behov gjør at sånne tilbud kan hjelpe familiene med å få logistikken og hverdagen til å gå opp. Vi synes dette er gode forslag, som vi støtter.

Det er riktig som det sies, at det har en kostnad å innføre løpende barnehageopptak, men dette er også et likestillingsspørsmål. Vi vet at over halvparten av mødrene – om jeg ikke husker feil – har tatt ut ulønnet permisjon. Barnehageopptak og muligheten for dem til å få barnehageplass er en viktig del av dette. Det er også en inntektsside for staten og for samfunnet ved at folk kan komme seg ut i jobb når de ønsker.

Til det siste innlegget fra Senterpartiet: Det er veldig mye vi bruker penger på i Norge som kan være inflasjonsdrivende, så det kan man si om veldig mye. Men jeg tror dette er en god investering for samfunnet, og et sted må man begynne. Selv om man ikke mener at det er en riktig prioritering å gå inn for et fullstendig løpende barnehageopptak, håper jeg i hvert fall at flere kan støtte punkt 2, som legger opp til noe mer fleksibilitet enn det som er tilfellet i dag.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Venstre har foreslått en ny vri på et forslag som Stortinget behandlet for noen uker siden, om løpende opptak til barnehagene og mer, og da som nå er SV for å innføre løpende barnehageopptak, men vi mener vi må gjøre det i riktig rekkefølge.

Flere har allerede nevnt prislappen, at den er stor. Det er kanskje ikke inflasjonsdrivende å innføre løpende barnehageopptak, men dyrt er det i hvert fall. Det vil nok også ta penger som i hvert fall SV ønsker først å bruke på å øke bemanningen, for allerede i dag er bemanningen for lav i barnehagene våre, og løpende opptak vil potensielt kunne medføre behov for enda høyere bemanning. Derfor vil SV først sikre det og ikke minst få på plass en bemanning som også tar vikarbruk og hele barnehagens åpningstid i betraktning, før vi kan få på plass løpende opptak.

Så har Venstre foreslått å fortsette å utvide den gamle høyreregjeringens politikk med behovsprøving. De vil at folk med lav inntekt skal måtte gå til kommunen, søke, dokumentere og be om gratis kjernetid i barnehagen, og det er jo helt typisk for høyresiden. I stedet for å gi rettigheter til alle skal man måtte gå gjennom papirmøllene og be om veldedighet. Det er det grunn til å advare mot.

Den norske velferdstradisjonen, hvor alle som bidrar inn til fellesskapet, får velferdsgoder tilbake, har høy oppslutning og legitimitet av en grunn. SV vil heller senke barnehageprisene for alle og på sikt gjøre barnehagen gratis.

Til slutt foreslår Venstre å legge til rette for mer fleksible åpningstider. Det kan godt være mulig, men det vil det være viktig å gjøre samtidig som kommunene får økt adgang til å stille krav til barnehagene og kunne styre barnehagetilbudet mer helhetlig, for det henger tett sammen.

Grunde Almeland (V) []: I mars ble det kjent at andelen mødre som tar ut ulønnet permisjon, økte kraftig etter at fedrekvoten økte fra 10 til 15 uker i 2018, fra 30 pst. i 2018 til 48 pst. i 2021. Det er også en økning blant menn, men tallet er langt mindre, fra 5 pst. til 11 pst.

Økt uttak av ulønnet permisjon er ikke et problem i seg selv. Familier som har lyst og råd til å være lenger hjemme med barnet sitt enn perioden de mottar foreldrepenger, skal ha frihet til å velge det. Det er likevel et problem dersom foreldre tvinges inn i en slik situasjon, f.eks. fordi det ikke finnes barnehageplasser tilgjengelig.

Det er også et problem at så mange flere kvinner enn menn velger ulønnet permisjon. Kvinnene taper på dette, og det er allerede et lønnsgap mellom menn og kvinner i Norge. Velger man ulønnet permisjon, mister man – i tillegg til inntekt – pensjons- og sykepengerettigheter. I tillegg bidrar det skjeve uttaket av ulønnet permisjon til å forsterke en trend der kvinners karrieremessige utvikling går saktere.

Barnehagen er først og fremst en viktig arena for barna selv, der barn får utvikle seg i trygge og stimulerende omgivelser, finne venner, leke og lære. Et barnehagetilbud av god kvalitet kan bidra til at barn som får lite språkstimulering hjemme, utvikler et godt nok ordforråd og begrepsforståelse før skolestart. Tidlig barnehagestart virker forebyggende og gir lavere sannsynlighet for behov for språktiltak i skolen, eksempelvis. Dagens regelverk for barnehageopptak er bedre enn noen gang, nettopp fordi det er gjort flere utvidelser de siste årene, men det gjenstår fortsatt en stor del.

Jeg kan først kommentere til Arbeiderpartiet. Det stemmer for så vidt at det ikke lå inne et forslag om dette i Venstres alternative budsjett i 2017, som var siste gang Venstre leverte et ordinært alternativt statsbudsjett. Men dette er en prioritering som Venstre helt oppriktig mener er riktig, fordi det er tiltak som treffer alle de familiene som faktisk har behov for barnehageplass.

Og det er ikke sånn at Senterpartiet ikke gjør prioriteringer som jeg kan stille spørsmål ved, for bare i budsjettet har regjeringspartiene skrytt av at de sørger for at bl.a. barnehageplasser for stortingsrepresentanter skal bli billigere, ved at de øker støtten for alle heller enn å prioritere det som Venstre foreslår i denne saken, nemlig at de som faktisk har dårligst økonomi, er de som skal få gratis kjernetid og ekstra hjelp til å få barnehageplass. Det er også økonomiske prioriteringer der som jeg mener kunne vært gjort på en bedre måte, slik at man hadde truffet dem som trengte det mest.

Med det vil jeg ta opp de forslagene Venstre er en del av.

Presidenten: Da har representanten Grunde Almeland tatt opp de forslagene han viste til.

Statsråd Tonje Brenna []: Det er ikke lenge siden Stortinget behandlet et representantforslag som ligner veldig på det som behandles i dag. Den gangen sa jeg at jeg fullt ut støtter intensjonen om å gjøre barnehagen mer tilgjengelig, og det samme sier jeg nå.

Representantenes forslag vil kunne gjøre hverdagen enklere for både barna og deres foreldre. Sannsynligvis vil det også bidra til et mer likestilt samfunn, med mindre forskjeller. Men jeg må samtidig understreke at det er veldig dyre tiltak vi diskuterer. Innføring av en barnehageplassgaranti anslås å koste rundt 6,6 mrd. kr. I en tid hvor vi er nødt til å holde igjen på offentlig pengebruk, er det vanskelig å se for seg hvordan vi skal finne penger til slike omfattende tiltak. Jeg kan heller ikke se at forslagsstillerne selv har funnet disse pengene.

Nye barnehageplasser vil i tillegg stille nye krav til barnehagene. Få barnehager er i dag rustet for løpende opptak. Det er også et spørsmål om det er riktig å prioritere nye rettighetsutvidelser før vi har fått på plass bedre løsninger for bemanning og økt andelen barnehagelærere til 50 pst.

Innføring av gratis kjernetid for ettåringer er ikke like dyrt som en barnehageplassgaranti, men med en kostnad på rundt 84 mill. kr er det likevel ikke et billig tiltak. Jeg mener derfor at vi heller ikke kan prioritere dette nå.

Samtidig vil jeg minne om at det er et viktig mål for regjeringen å redusere økonomiske hindre for bruk av barnehage. Derfor vil vi fra 1. august i år redusere maksprisen i barnehagen for første gang på åtte år. I Hurdalsplattformen har vi varslet at vi skal sette i gang med en gjennomgang og en forbedring av moderasjonsordningene.

Når det gjelder åpningstidene, har barnehagene allerede i dag stor frihet. Barnehageloven begrenser ikke hvor lenge en barnehage kan holde åpent, så lenge kravet om forsvarlig pedagogisk bemanning overholdes.

Jeg er likevel ikke uenig i at dagens finansieringssystem har svakheter som kan hindre barnehagene fra å ha lengre åpningstider. Det er en svakhet at kommunene i dag har få muligheter til å knytte betingelser til tilskuddet til de private barnehagene, f.eks. gjennom krav til lengre åpningstider. En annen svakhet ved regelverket er at kommunene ikke kan holde dyre kommunale barnehager utenom tilskuddsgrunnlaget til private barnehager. Det vil regjeringen gjøre noe med, og vi vil snart sende på høring forslag til nye regler som kan bidra til å løse dette problemet.

På sikt vil regjeringen gjøre enda mer for å styrke kommunenes muligheter til å tilpasse barnehagetilbudet ut fra lokale forhold og behov. Jeg satser på å legge fram forslag til hvordan dette kan gjøres i løpet av 2023, som en del av den større gjennomgangen av vårt finansieringssystem.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Jorodd Asphjell (A) []: Vi har alle behov for tjenester og tilbud som er godt tilpasset den hverdagen vi lever i, og som har en kvalitet som er til beste for barnefamiliene. I skjæringspunktet mellom tilgjengelighet og fleksibilitet må man ikke gå på akkord med barnas behov og de ansattes arbeidshverdag.

Gjennom åtte år med borgerlig regjering har forskjellene økt fra år til år. For Arbeiderpartiet og regjeringen er lave barnehagepriser den viktigste faktoren for å redusere forskjeller og øke tilgjengelighet. Allerede fra 1. august i år reduserer vi maksprisen i barnehagen for første gang på åtte år, som statsråden sa.

Arbeiderpartiet ønsker et mer likestilt samfunn med mindre forskjeller, og da er økt tilgjengelighet, barnehageplassgaranti, løpende opptak, gratis kjernetid for ettåringer og utvidet åpningstid gode intensjoner fra forslagsstillerne. Disse tiltakene alene vil koste staten i underkant av 7 mrd. kr, hvis ikke forslagsstillerne mener at det er kommunene og barnefamiliene som skal ta regningen.

Kommunene og barnehagene har stor handlingsfrihet når det gjelder åpningstid og løpende opptak. Dette må selvsagt ses i sammenheng med forsvarlig pedagogisk bemanning, og da er det naturlig at en har god dialog med arbeidstakerorganisasjonene underveis i slike prosesser i kommunene.

Den beste garantien for løpende opptak, utvidet åpningstid og god bemanning er en styrking av kommuneøkonomien, slik denne regjeringen har gjort og vil gjøre i framtiden. Allerede i kommuneproposisjonen for 2023 vil kommuneøkonomien styrkes med 1,8–2,1 mrd. kr, er det blitt sagt. Dette vil gjøre at kommunene ut fra lokale forhold og behov kan tilpasse barnehagetilbudet til sine brukere og innbyggere.

Statsråden har i sitt svar til forslagsstillerne gitt en viktig klargjøring om at regjeringen vil ha en større gjennomgang av finansieringssystemet og legge fram forslag til hvordan dette kan gjøres i løpet av neste år.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

Votering, se onsdag 1. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel