Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Pollestad (Sp) [13:49:12 ] (ordførar for saka): Bakteppet
for denne saka er svært dystert – krigen i Ukraina, lidingane me
ser, og ikkje minst alt det me ikkje ser, ein flyktningstraum som
me sjeldan har opplevd. Samtidig har me opplevd ei akutt forverring
av den sikkerheitspolitiske situasjonen.
I denne proposisjonen
føreslår ein å løyva 14,4 mrd. kr til tiltak som er direkte knytte
til krigen i Ukraina og konsekvensane av denne. Det er fordelt på
sivil og militær beredskap. Det er fordelt på mottak av flyktningar og
noko støtte til spesielt ramma næringsliv. Det er saker som hastar,
og me har eit nært føreståande revidert nasjonalbudsjett som kjem
12. mai. Så dette er ikkje ein ekstraordinær budsjettrunde. Det
er andre ting også knytte til Ukraina-krigen som vil verta handterte
i revidert nasjonalbudsjett, bl.a. spørsmål knytte til helse.
SV og Høgre i
komiteen støttar i det heile forslaga frå regjeringa og det opplegget
som Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har lagt fram. Dei andre
partia støttar subsidiært desse forslaga. Sjølve inndekninga til
dette vil verta teken i revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen har likevel
peikt på nokre Ukraina-relaterte saker som ein understrekar i merknads
form er viktige inn mot revidert budsjett. Det gjeld barnefagleg kompetanse
i asylmottak. Det gjeld krisesentera. Det gjeld utlånsordninga for
sports- og aktivitetsutstyr, og det gjeld tiltak for å styrkja politiets
arbeid mot menneskehandel. Alt er viktige og relevante saker som
regjeringa får vurdera og koma tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.
Eg ønskjer å takka
komitéfleirtalet for samarbeidet. Me inviterte til at det skulle
verta gjeve innspel. Det har fleire parti nytta seg av, og me har
så langt som mogleg prøvd å koma dei i møte utan at det skal verta
ein ny budsjettrunde.
Når det gjeld
flyktningstraumen, skal me møta folk med varme og omtanke, men me
skal også sikra at me har kontroll. Kommunane bad om å få ta imot
35 000 flyktningar. Det er eit svært høgt tal. Eg ønskjer å takka kommunane
for at dei var så imøtekomande som det dei har vore. Det er brukt
mykje pengar i 2022 for å handtera ulike kriser, men me skal gjera
det innanfor ramma av trygg økonomisk styring, og det legg denne proposisjonen
og behandlinga av han opp til.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tina Bru (H) [13:52:31 ] : Jeg hørte på innlegget til representanten
Pollestad nå i salen, og han brukte mye tid på nettopp å fremheve
at denne pakken ikke skulle være som mange av de andre krisepakkene
vi har hatt på Stortinget de siste årene, med budrunder – man må holde
seg til de ordinære budsjettrundene for å gjøre slike ting. Det
er noe som Høyre også har vært opptatt av, og vi deler det synet.
Likevel må jeg si at jeg synes at den forhandlingsprosessen som
regjeringspartiene la opp til i denne saken i Stortinget, har vært
noe merkelig, fordi det hadde ikke vært nødvendig å love bort noen
ekstra penger, gitt at vi veldig tidlig sa at vi kunne støtte dette
opplegget uten å be om mer, nettopp fordi vi deler det som representanten
var opptatt av i sitt innlegg. Men det er ikke riktig, som representanten
sa i innlegget sitt, at disse tiltakene man har blitt enig med SV
om, skal vurderes fram mot revidert – de skal styrkes. Det er også
det som står i saken. Så hvilke valgløfter vil Senterpartiet sette
på vent for å innfri det SV skal ha?
Geir Pollestad (Sp) [13:53:34 ] : Eg takkar for spørsmålet.
Det er det slik
at alle dei tiltaka som er nemnde i merknadane i samband med revidert
budsjett, anten det er styrkinga av den barnefaglege kompetansen
i flyktningmottak, om det er å styrkja krisesentera eller om det
er å sikra midlar til barn og unge som kjem til landet og ikkje
har utstyr, så dei har ting å driva med på fritida, er faktisk tiltak
som Senterpartiet og Arbeidarpartiet meiner er kjempelure og viktige,
og som SV har meint er fornuftige. Etter det eg hugsar frå innstillinga,
er det nokre parti til som har sagt at dette er noko som dei støttar.
Så det at nokre titals millionar kroner her liksom er forskjellen
på om dette er ein budsjettrunde eller noko som oppfyller Høgres
norm og standard, er eg ueinig i. Me har halde oss til regjeringas
forslag, og det ligg fast og er den løyvinga me vedtek i dag.
Tina Bru (H) [13:54:37 ] : Det er ingen som er uenig i at de
ekstra tiltakene som er blitt forhandlet inn her, er fine i og for
seg. Det er egentlig ikke det vi diskuterer heller. Det vi diskuterer,
er nettopp det representanten Pollestad selv var opptatt av å fremheve
i sitt innlegg, at vi må slutte med sånne runder der man skal kjøre
opp budene i Stortinget, og at alle skal ha sine saker inn for å kunne
støtte det som er helt nødvendige utgiftsøkninger. Nå går vi altså
inn i en tid, som også finansministeren i det siste har brukt mye
tid på å advare mot, da vi kan vente oss enda høyere renteøkning
enn det som er nødvendig, hvis vi ikke klarer å holde igjen på pengebruken.
Da er igjen mitt spørsmål til representanten: Hvilke valgløfter
har da Senterpartiet lyst til å sette på vent for å innfri disse
ekstra titalls millionene som representanten nevner – uten at vi
helt vet hva summen faktisk blir, for det vil vi ikke se før vi
kommer til revidert budsjett? Hva skal Senterpartiet gi for å bidra til
at vi ikke bruker mer penger enn nødvendig?
Geir Pollestad (Sp) [13:55:29 ] : Det er mykje som kan tyda
på at Høgres strategi her ikkje heilt har treft – at det skulle
koma hundremillionervis av kroner i krav, slik at me då måtte velja
mellom Høgre og SV. Det kan verka som om det var strategien. Ein
har dette året løyvd 24,7 mrd. kr til ekstraordinære tiltak i møte
med pandemien. Ein har løyvd 19,6 mrd. kr i møte med dei høge straumprisane
og no 14,4 mrd. kr. Så vil ein i salderinga koma tilbake til det
totale opplegget – kva prioriteringar ein har funne rom til og inndekninga
av desse i revidert nasjonalbudsjett. Men eg står fast ved at dei tiltaka
– anten det er krisesenter, styrking av barnefagleg kompetanse,
utstyr eller om det er kampen mot menneskehandel – ikkje er store
postar, men særdeles viktige tiltak som alle partia som står bak
merknadane, meiner er viktige.
Hans Andreas Limi (FrP) [13:56:40 ] : Forhandlinger om denne
krisepakken har det ikke vært. Det skyldes nok at det er relativt
stor enighet om at det er helt nødvendig å iverksette tiltak på
grunn av krigen som pågår i Ukraina. Konsekvensene av den er absolutt
størst for Ukraina og det ukrainske folk, men den skaper også noen
konsekvenser for folk og bedrifter i Norge. Derfor ønsket Fremskrittspartiet
at man også skulle legge inn tiltak som ivaretok de hensynene.
Jeg ser at representanten
Pollestad i Dagens Næringsliv 27. april fremstår som en skråsikker
tviler når det gjelder usikkerheten som bl.a. krigen nå skaper for norsk
økonomi. På den ene siden har han informasjonen fra Finansdepartementet,
makrotallene, som tyder på at alt går bra. På den annen side møter
han mange bedrifter der ute, sier han, som er bekymret for kostnadsøkningene.
Spørsmålet er hvem som har rett. Er Pollestad fortsatt i tvil, eller
har han konkludert?
Geir Pollestad (Sp) [13:57:47 ] : Nemninga ein skråsikker tvilar
er noko eg kjenner på ofte. Det trur eg representanten Limi òg burde
kjenna på nokre gongar, for eg trur det er dei gongane me tek inn
kunnskap me vurderer ut frå møtet med den verkelegheita me lever
i, at me utviklar den gode politikken. Eg synest det er krevjande
i ein situasjon der me på den eine sida veit at mange bedrifter
slit med dei auka kostnadene, samtidig som dagen i dag er den dagen
i Noregs historie at flest menneske har gått på jobben. Det er eit
mål at endå fleire skal ha ein jobb å gå til i dagane framover,
og det ligg til grunn for den økonomiske styringa.
Det er når desse
to tinga møtest, at dette vert litt vanskeleg og eg finn grunn for
å stilla nokre spørsmål. Men det som er heilt sikkert, er at det
i den situasjonen me er i no, er viktig å halda tilbake på pengebruken
og prioritera tydeleg, og det har me tenkt å gjera.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:59:02 ] : Jeg vil bare starte
med å takke for samarbeidet vi hadde i komiteen. Jeg synes det har
vært godt, og det er godt å se at ordinært komitéarbeid tilsynelatende
også fører fram, selv om media kanskje er mer opptatt av spill og
store møter.
Så vil jeg vise
til det som står både i proposisjonen fra regjeringen og i komiteens
innstilling knyttet til Øst-Finnmark og spesielt situasjonen der.
Jeg er sikkert ikke den eneste av representantene her som får bekymrede telefoner
og e-poster fra næringsliv og lokalbefolkning som er usikre på situasjonen
framover. Vi er flere partier som i innstillingen ber regjeringen
om å følge situasjonen tett, vurdere virkningene av de innførte
sanksjonene og også vurdere om det er behov for ytterligere tiltak i
tillegg til det vi skal vedta her i dag, fram mot revidert budsjett.
Vil regjeringen følge opp det?
Geir Pollestad (Sp) [13:59:59 ] : Det er mykje regjeringa får
kritikk for, men at ein ikkje følgjer situasjonen nøye, er ikkje
ein av tinga som vert tekne opp.
Når det gjeld
ordningane for næringslivet i denne proposisjonen, er det ein tanke
at dei skal vera avgrensa, og dei skal vera knytte til dei bedriftene
som er direkte ramma av sanksjonar, anten at dei ligg nært og har
økonomisk samkvem med russiske bedrifter, eller at dei på annan
måte har ein betydeleg del av omsetninga si der. Frå både Senterpartiets
og Arbeidarpartiets side er ein oppteken av at det vert følgt opp
på ein god måte, og at dei pengane vert brukte etter intensjonen.
I proposisjonen er det stilt opp nokre vilkår som ein meiner er
dei rette, men eg vil òg understreka at ein må utvisa fleksibilitet,
og at dette skal vera ei snever ordning som er målretta mot dei
bedriftene eg nemnde.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:01:08 ] : Jeg vil også takke
for samarbeidet. I likhet med representanten Pollestad synes jeg
mange av tiltakene er veldig viktige for å møte alle flyktningene
som kommer til å komme, enten det gjelder arbeid mot menneskehandel
eller barnefaglig kompetanse, for å sikre at de blir godt mottatt og
integrert. Det er jeg enig i.
En av de andre
konsekvensene av den brutale krigen er prisøkningene. Det blir spennende
å se statens tilbud i morgen til bøndene. Vi har sett strømstøtten,
men også når det gjelder drivstoff har det vært store økninger.
Det er en av tilbakemeldingene jeg har fått veldig tydelig, selvfølgelig
fra vanlige folk, men også fra bedrifter.
Pollestad og Senterpartiet
og regjeringa har ikke vært villig til å gå med på noen støtteordninger
for næringslivet når det gjelder strøm eller drivstoff. Spørsmålet
mitt er egentlig: Når SSB anslår at prisveksten ville vært på 4,1 pst.
uten strømstøtteordninga, og at om man hadde gjort noe med bensinprisen,
hadde det virket på samme måte og dempet prisveksten, noe som jo
er positivt enten det er for lønnsoppgjør eller rentesetting, hvorfor
vil likevel ikke Senterpartiet gå for en sånn modell?
Geir Pollestad (Sp) [14:02:14 ] : Me er opptekne av å ha trygg
økonomisk styring, slik at me har kontroll med renta, slik at stadig
fleire får ein jobb å gå til, og at me tek norsk økonomi på alvor.
Eg trur me må koma oss litt ut frå den posisjonen ein var i under
pandemien, der det ikkje var nokon grenser for kva ein kunne bruka.
Det var fare for stillstand i heile økonomien. Arbeidsløysa var
akutt stigande. No er ho historisk låg. Då må ein disponera midlane
på ein annan måte. Det er klart at summen av alle gode tiltak kan
vera at den økonomiske situasjonen vert forverra. Og då vert han
ikkje forverra for dei som har det greitt økonomisk, då vert han
forverra for dei som f.eks. har dei høgaste låna. Her ligg det ei
totalvurdering bak, men eg meiner f.eks. at ein kompensasjon på
straum på bortimot 20 mrd. kr er ei betydeleg satsing.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Lise Christoffersen (A) [14:03:40 ] : Dette er en sak vi gjerne
skulle vært foruten. Bakteppet er at det igjen er krig i Europa.
Hvem kunne forestilt seg det bare for noen få måneder siden? Innstillinga
i saken viser at samtlige partier i Stortinget har tatt det på alvor.
Norge må bidra med sitt. Vi må ta imot vår del av flyktningene fra
Ukraina. Det er behov for raske tiltak når det gjelder vår egen
militære og sivile beredskap. Vi stiller oss bak de europeiske økonomiske
sanksjonene mot Russland, samtidig som de norske bedriftene som
rammes hardest, trenger vår oppmerksomhet og samfunnets støtte.
Regjeringa gjør
i denne saken noe så uvanlig som å be Stortinget godkjenne bruk
av 14,4 mrd. kr uten forslag til inndekning. Så er det også en helt
ekstraordinær situasjon. Noen utgifter løper nå uavhengig av dato, men
regjeringa må ha fullmakt fra Stortinget til å bruke disse pengene.
Jeg retter derfor
en stor takk til opposisjonspartiene, som alle har bidratt til at
regjeringas forslag får bred tilslutning i Stortinget. Uten det
ville første anledning vært behandlingen av revidert budsjett i
andre halvdel av juni. Da ville Norge havnet sørgelig bakpå i forhold
til andre land og de tingene som haster i forbindelse med krigen.
Forrige uke hadde
statsministeren redegjørelse i Stortinget om krigen i Ukraina. Samtidig
satt noen av oss i Europarådets parlamentarikerforsamling og vedtok
anbefalinger til våre respektive regjeringer om å gi full støtte
til Ukraina. Jeg er glad for at Stortinget følger opp det i dag.
Europarådets parlamentarikerforsamling vedtok samtidig enstemmig
en oppfordring til våre regjeringer om å støtte det arbeidet som
nå pågår for å forberede en framtidig straffesak mot de ansvarlige
for menneskerettsbruddene i Ukraina. Det handler om dokumentasjon
og sikring av bevis for en framtidig framstilling av Putin og hans
innerste krets for et internasjonalt tribunal eller via universell
jurisdiksjon, der også Norge kan bidra.
Ingen kan være
uberørt av meldinger om grove overgrep mot sivile i Ukraina, bombing
av boligområder, tortur, voldtekter, rene henrettelser av forsvarsløse mennesker.
Det pågår altså nå et viktig arbeid med å dokumentere slike menneskerettsbrudd
i regi av riksadvokaten i Ukraina, med støtte fra kriminalteknikere
og frivillige organisasjoner. Norge må også støtte dette arbeidet.
I mellomtida må
vi bidra til å gi de ukrainske flyktningene et trygt og godt sted
å søke tilflukt, der de blir mottatt på beste måte. Vi må styrke
egen beredskap, men samtidig ta hensyn til at vi er en grensestat,
der det er i alles interesse at vi opprettholder kontakt, uten å kompromisse
på menneskerettigheter.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Helge Orten (H) [14:06:48 ] : Det er ikke tvil om at de tiltakene
som ligger i proposisjonen, er både nødvendige og viktige, ikke
minst i møte med den flyktningkrisen vi står foran, og likedan med
behov knyttet til både forsvar og sivilberedskap. Derfor var vi
også fra vår side tidlig ute med å gi støtte til proposisjonen,
noe vi mente var viktig ikke minst for å unngå at vi skulle få en
overbudsrunde i Stortinget, med en betydelig utgiftsvekst og en
nær sagt ukontrollert situasjon utenfor de ordinære budsjettene.
Spørsmålet handler
mer om at det er litt overraskende at regjeringa, når den legger
fram en proposisjon og ber Stortinget om å få lov til å bruke litt
i overkant av 14 mrd. kr mer, ikke har forslag til inndekning. Det
er for så vidt antydet økt oljepengebruk, og det er antydet at vi kan
omprioritere noe innenfor bistandsbudsjettet. Men spørsmålet mitt
til representanten Christoffersen er: Kan hun utelukke at det blir
skatteøkninger i revidert nasjonalbudsjett?
Lise Christoffersen (A) [14:07:49 ] : Takk for spørsmålet.
Vi kan ikke svare
på spørsmål i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett nå. Jeg
kan ikke svare og si at jeg vet hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett.
Det kan hende at finansministeren kunne gi et bedre kvalifisert
svar enn meg, men jeg tviler vel på at en skal begynne med lekkasjer
fra revidert nasjonalbudsjett fra Stortingets talerstol.
Helge Orten (H) [14:08:15 ] : Nå var kanskje svaret omtrent
det jeg hadde forventet at det skulle være – det vil si at det ikke
var noe svar. Men jeg tenker at som ansvarlige regjeringspartier
har både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort seg noen tanker
om hvordan de skal finansiere 14,4 mrd. kr ekstra i utgifter. Så
jeg mener at spørsmålet på ingen måte er irrelevant, og at det for
så vidt er noe som regjeringspartiene burde ha tenkt gjennom, om
de ikke har gjort det så langt.
Jeg kan kanskje
tolke svaret slik at det ikke er helt irrelevant at det også blir
vurdert skatteøkninger inn mot revidert nasjonalbudsjett. Er det
andre typer kostnadskutt som også er vurdert regjeringspartiene
imellom?
Lise Christoffersen (A) [14:08:58 ] : Igjen er vi på en måte
langt inne i framlegget om revidert nasjonalbudsjett, men det er
ingen hemmelighet – og statsministeren har vel også sagt det fra
Stortingets talerstol, hvis jeg ikke husker feil – at vi gikk til
valg på en god del valgløfter. Vi var godt i gang med 100-dagersplanen
til Arbeiderpartiet, der var 39 av 40 punkter gjennomført de første
100 dagene. Så har det skjedd mye siden som krever utgifter: krigen
i Ukraina, ny nedstenging av Norge, strømpriser og alt det som representanten
kjenner veldig godt til. Statsministeren har vært ærlig på at da
må kanskje en del andre ting vente, uten at jeg kan svare her og
nå på hva det er som må vente.
Men det viktigste
må vi ta først, og krigen i Ukraina er vel det som topper den lista
akkurat nå.
Hans Andreas Limi (FrP) [14:10:02 ] : Fremskrittspartiet er
helt enig i at vi nå er i en ekstraordinær situasjon. Det krever
raske beslutninger og gode tiltak. Det vi imidlertid ikke er fornøyd
med, er at tiltakene blir begrenset. Ja, de fanger opp det viktige
som skjer, det som er konsekvensen av krigen, og de hjelper Ukraina,
men krigen har også noen konsekvenser for situasjonen i Norge, både
for vanlige folk og for norske bedrifter. Det er en økende bekymring
der ute. Vi ser at antallet inkassosaker øker. Fremskrittspartiet
har foreslått å fjerne avgifter og redusere prisveksten og har en
rekke tiltak som er lagt inn i innstillingen, men som ikke får flertall –
og heller ikke har blitt forhandlet om, for det ble avvist.
Er ikke representanten
Christoffersen bekymret for den utviklingen vi ser, og de rapportene
som kommer både fra vanlige folk og fra norske bedrifter? Og mener representanten
at det er tilstrekkelig fortsatt å vente og se, eller bare å følge
utviklingen nøye?
Lise Christoffersen (A) [14:11:01 ] : Det var et ikke helt
uventet spørsmål. Det ligger litt i samme gate som det representanten
Pollestad svarte på her for litt siden. Vi er selvfølgelig samkjørte,
våre partier sitter i regjering sammen.
Det er klart vi
er bekymret. Det vi har gjort når det gjelder strømstøtte, det vi
har gjort når det gjelder bostøtte, viser jo at vi er bekymret for
situasjonen til vanlige folk. Vi legger fram en begrenset sak her
i dag. Det er ikke noen full Ukraina-pakke, det kommer nok mer også
med tanke på Ukraina. Men prioriteringene i et helhetlig perspektiv
kommer ikke før i revidert nasjonalbudsjett, så jeg kan ikke svare
noe mer enn det her og nå.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Tina Bru (H) [14:12:07 ] : Den 24. februar markerer en svart
dag i europeisk historie. Putins krig i Ukraina fører med seg umenneskelige
lidelser. Ukrainere ser byene og hjemmene sine bli bombet i stykker,
millioner har lagt ut på flukt, og de ofrer livet sitt i kampen
for å holde Ukraina fritt.
Derfor er det
helt riktig å bruke penger på å håndtere konsekvensene av krigen
også her hjemme i Norge. Kommunene våre skal gjøre en stor innsats
for å bosette ukrainske flyktninger. Barnehager og skoler skal ta
imot ukrainske barn og unge og gi dem et godt opplæringstilbud.
Frivilligheten stiller opp med ekstra tilbud, og det er behov for
å styrke Forsvaret og den sivile og militære beredskapen.
Det samme gjorde
vi under flyktningkrisen i 2015. Alle kriser krever krisetiltak,
men vi kan ikke behandle krisepakker som ordinære budsjetter hvor
alle partier skal forhandle inn diverse hjertesaker for å kunne
gi støtte til helt nødvendige utgiftsøkninger.
Nettopp derfor
var Høyre tidlig ute med å garantere flertall for regjeringens forslag.
Det er synd at regjeringspartiene ikke ville være med på det, men
heller snakket med SV og lovet bort enda mer penger. For hver krone
vi bruker, må noe annet kuttes, eller oljepengebruken må økes. Høyres
bekymring er at overbudspolitikk i Stortinget vil skape et enda
større press på norsk økonomi. Rentene er allerede varslet å øke.
Bruker vi for mye penger, er det faktisk slik at vanlige folk og
bedrifter raskt må plukke opp regningen gjennom høyere renter.
I likhet med Støre-regjeringen
brukte også Solberg-regjeringen ekstra penger på helt nødvendige
tiltak under forrige flyktningkrise. Men vi foreslo samtidig hvor pengene
skulle hentes fra, og vi dekket inn det meste ved å omprioritere
på budsjettet. Pakken vi la frem den gangen, var på 9,5 mrd. kr,
og kun 1,2 mrd. kr ble tatt fra oljefondet. Det er uten tvil uheldig
at regjeringen bare har lagt frem forslag til utgifter, uten å foreslå
hvor pengene skal hentes fra.
Høyre mener det
er helt riktig å bruke penger på å kompensere for konsekvensene
av krigen. Derfor sto vi altså klare til å gi full støtte til regjeringens
forslag, for det er nemlig en viktig forskjell på det vi må bruke
penger på, og det det hadde vært fint å bruke penger på.
Jeg tar opp de
forslagene Høyre er medforslagsstiller til.
Presidenten: Da
har representanten Tina Bru tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Det blir replikkordskifte.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:14:47 ] : Jeg er enig med representanten
og Høyre i at veldig mye av politikken ligger i inndekningen, og
det er klart at man vil nok se et større sprik i denne komiteen
enn man gjør i innstillingen til akkurat denne saken. Samtidig vil
jeg si det er et paradoks fra Høyres side å kritisere SV og regjeringspartiene
for å synliggjøre noen føringer inn mot revidert budsjett, som nettopp
kommer til å være en budsjettprosess der man må veie ulike gode
tiltak mot hverandre, samtidig som Høyre er med på de gode intensjonene.
Høyre står bak at det er viktig at man skal kunne tilby aktiviteter
i lokalmiljøene, som sports- og fritidsutstyr. Høyre står bak at
det er viktig å styrke den barnefaglige kompetansen på mottakene.
Og Høyre har en egen særmerknad sammen med Fremskrittspartiet knyttet
til fastlegemangel og kommunehelsetjenesten og om å gå i dialog
med private helseaktører for å bistå. Vil ikke det også til syvende
og sist medføre kostnader hvis man ønsker å prioritere det?
Tina Bru (H) [14:15:52 ] : Først og fremst vil jeg si at vi
kritiserer egentlig ikke SV i denne prosessen. Jeg skjønner veldig
godt at SV hadde lyst til å sikre seg noe i denne saken, gitt at
de skal forhandle revidert budsjett med denne regjeringen og ingen
inndekninger ligger på bordet. Det SV egentlig er nødt til å gjøre
allerede nå, er nesten å gi en slags blankofullmakt på at disse
pengene skal vi finne når vi kommer til revidert. Så det er ikke merkelig
at SV ønsker å legge noen føringer på hva de vil ha.
Min kritikk har
egentlig gått mot regjeringspartiene, som har brukt så mye tid på
å advare mot å bruke mer penger og har ønsket det de har kalt et
bredt forlik, hatt en slags forhandling som egentlig ikke har vært noen
forhandling, men likevel blitt enig med SV – som ikke er unaturlig
gitt at SV er samarbeidspartiet. Det er det jeg kritiserer; det
er ikke først og fremst SV.
Det er riktig
at vi står bak merknadene på de gode intensjonene, men det er ikke
gitt – for dette har heller ikke regjeringen fått vurdert ennå –
at svaret er en styrking av tiltakene. Jeg er enig i at fritidsaktiviteter
er viktig. Jeg er enig i at krisesentre er viktig. Men hvorvidt
det faktisk trengs mer penger nå, er per i dag litt vanskelig å si.
Derfor må dette vurderes frem mot revidert. Derfor står vi ved intensjonene
om ikke å love konkret mer penger.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Hans Andreas Limi (FrP) [14:17:21 ] : At Stortinget nå blir
enig om å bevilge mer penger for å hjelpe flyktninger og styrke
Forsvaret, er en logisk konsekvens av en krigshandling i vårt nærområde.
Fremskrittspartiet er selvfølgelig helt innstilt på å legge til
rette for mottak og god håndtering av kvinner og barn som må flykte
fra Putins angrep på et fredelig naboland. Angrepet og krigen i
Europa har også blitt en alvorlig vekker, både for Norge og for
resten av Europa, for den viser at fred i Europa er ikke noen selvfølge.
Fravær av krig krever et sterkt forsvar, og en tydelig og konsekvent
sikkerhetspolitikk og et sterkt forsvar hever terskelen for krig
og setter oss i stand til å forsvare oss hvis nødvendig.
Fremskrittspartiet
mener derfor det er nødvendig å styrke Forsvaret utover det som
regjeringen nå har foreslått, som er relativt små tiltak som kan
gjennomføres raskt. Men vi er nødt til å ta en større diskusjon
om hvordan vi styrker Forsvaret for å bygge opp en tilstrekkelig beredskap
for å være beredt hvis nødvendig. La oss håpe at vi ikke kommer
i en slik situasjon, men det er alltid den forsikringspremien vi
må betale.
Fremskrittspartiet
har foreslått å styrke grensekontrollen utover det som er foreslått
fra regjeringen. Det er fordi vi deler politiets bekymring for at
mennesker på flukt gjennom Europa kan bli utnyttet av personer med onde
hensikter, og derfor må vi ha en bedre grensekontroll.
I sum er det stor
enighet om hovedlinjene i det som er regjeringens forslag, konsentrert
rundt flyktninger og beredskap. Det Fremskrittspartiet savner, er
at man i større grad hadde fanget opp de andre konsekvensene av
den krigen som pågår – konsekvensene for folk i Norge og for norske
bedrifter. Vi ser at andre land bevilger store beløp for å hjelpe
både sine bedrifter og vanlige mennesker som sliter med å dekke
utgiftene på grunn av de store kostnadsøkningene. Det er derfor
Fremskrittspartiet har foreslått å fjerne avgiftene på drivstoff. Vi
har foreslått en bedre strømstøtteordning og vil halvere merverdiavgiften
på mat, nettopp for å dempe prisveksten og gjøre det lettere for
folk å håndtere hverdagen. Dessverre er det ingen støtte til forslagene,
og det er heller ikke invitert til noen forhandlinger om den type
forslag i denne saken.
Jeg tar opp våre
forslag og vil også signalisere at vi kommer til å støtte forslag
nr. 21, fra Venstre, om å bevilge penger til et våpenfond nå. For
øvrig vil vi også foreslå at to av våre forslag, nr. 23 og 24, gjøres
om til oversendelsesforslag.
Presidenten: Da
har representanten Hans Andreas Limi tatt opp de forslagene han
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Heidi Nordby Lunde (H) [14:21:02 ] : For Høyre har det vært
viktig at disse krisepakkene blir knyttet direkte opp mot behovene
vi har i Norge for å kunne ta imot ukrainske flyktninger på en ordentlig
måte og også for å ruste opp vårt eget forsvar og vår beredskap,
og at pakkene ikke brukes til å ri egne politiske kjepphester, som vi
hadde litt erfaring med da vi forhandlet om pandemipakkene.
Fremskrittspartiet
benytter altså denne anledningen til å foreslå reduserte drivstoffavgifter
som krisetiltak. Jeg antar at dette er midlertidige krisetiltak,
og at ikke ukrainske flyktninger blir brukt som en brekkstang for
å få varig eller billigere bensin.
Jeg lurer på:
Når ser Fremskrittspartiet for seg at disse avgiftene skal opp igjen?
Hans Andreas Limi (FrP) [14:21:42 ] : Jeg går ut fra at representanten
kjenner til Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk. Hadde
det vært helt opp til oss, hadde ikke avgiftene gått opp igjen,
i hvert fall ikke til det nivået de ligger på nå. Så er det slik
at Stortinget gjør skatte- og avgiftsvedtak hvert år i forbindelse
med statsbudsjettet, så de forslagene vi har fremmet her, og også
forslag vi har tatt opp i andre sammenhenger for å kompensere for
konsekvensene av den krigen som pågår, er ikke å utnytte en situasjon,
men det er å ta realitetene inn over seg. Der er vi litt overrasket
over at ikke Høyre gjør det.
Men vi har vært
veldig tydelig på at dette er akuttiltak som vil gjelde for 2022
og inntil Stortinget fatter nye vedtak, som det er naturlig å tenke
seg at skjer i statsbudsjettet for 2023.
Heidi Nordby Lunde (H) [14:22:34 ] : Da forstår jeg det slik
at dette ikke er krisetiltak, men en innføring av Fremskrittspartiets
program, vedtatt i 2021 før krig og krise. Kanskje viktigere for
norske husholdninger enn billigere bensin er at folk har råd til
huslånene sine. Dette er Høyres bekymring. Fremskrittspartiet er
blant dem som ønsker flere krisetiltak som kan opprettholde kjøpekraften
på varer og tjenester det er mangel på. Dette driver inflasjonen
i været, slik at folk får mindre igjen for pengene sine. Da må Norges
Bank øke renten, og vi vet at en vanlig norsk familie med rundt
4 mill. kr i lån, må ut med 40 000 kr mer i økte kostnader dersom renten
øker med bare 1 prosentpoeng – 40 000 kr mer i økte kostnader som
en følge dersom Stortinget vedtar mange krisetiltak.
Jeg lurer på:
Stortinget vil jo ikke kunne kompensere for alt av det som kommer
til å være økte kostnader i framtiden. Hva tenker representanten
om 40 000 kr i merkostnader som følge av flere krisepakker, som
Fremskrittspartiet er for?
Hans Andreas Limi (FrP) [14:23:39 ] : Jeg tenker ikke så mye
om det regnestykket som nå ble presentert. Det som er realitetene,
er at vi nå har en voldsom prisvekst i Norge. Det er enkeltvarer
som bidrar til den prisveksten. På mange av disse varene har vi
et veldig høyt avgiftsnivå. Da mener Fremskrittspartiet det ville
vært riktig å dempe prisveksten gjennom å redusere eller fjerne
avgiftene, slik at vi bringer prisnivået tilbake på det nivået som
var forutsetningen for det statsbudsjettet som Stortinget har vedtatt.
Det er veldig greit å se effekten av å gjøre det, fordi regjeringen
signaliserte en forlengelse av strømstøtteordningen rett i forkant
av at lønnsoppgjøret i frontfaget startet. Det bidro til at man fikk
en forventet prisvekst på 3,3 pst. fra Teknisk beregningsutvalg,
og ikke 4,1 pst. som ville vært alternativet.
Heidi Nordby Lunde (H) [14:24:33 ] : Jeg skulle ønske at flere
faktisk tenkte over hvilke konsekvenser de forslagene som fremmes
i Stortinget, kan ha for vanlige folks økonomi, og at 40 000 kr
mer i året i økte renteutgifter til vanlige familier faktisk er
et kraftig inngrep i deres økonomi.
Men jeg har tenkt
å stille et annet spørsmål knyttet til Fremskrittspartiets forslag,
fordi de foreslår også å øke antall soldater i Heimevernet samt
å øke antall øvingsdøgn. Dette er voksne folk i full jobb som da
tas ut av sine stillinger, som kan være alt fra IT-sjef i en stor norsk
bank til vektere som har fast tilstedeværelse ved kritisk infrastruktur.
Så Fremskrittspartiets forslag kan dermed svekke beredskapen vi
har i sivil og privat sektor, gjennom at kritisk personell faktisk
da må møte til tjeneste i Heimevernet i stedet. Jeg som er opptatt
både av forsvar og beredskap, men også av sivil og privat beredskap,
er litt interessert i å høre hvilke vurderinger Fremskrittspartiet
har gjort for å komme fram til dette forslaget.
Hans Andreas Limi (FrP) [14:25:30 ] : Som representanten Nordby
Lunde sikkert vet, har Fremskrittspartiet fremmet et eget forslag
som går på å styrke en rekke grener og områder innen Forsvaret,
deriblant Heimevernet. Det vi vet, er at skal vi få mer personell
i Forsvaret – det er jo også en kritisk faktor i dag – må vi for
det første å rekruttere flere, og vi må utdanne flere. Det samme
gjelder heimevernssoldater. Dette er ikke noe som kan gjennomføres
over natten, dette må man bruke tid på. Men vi er nødt til å ha
en ambisjon om å løfte Forsvaret, både med hensyn til utstyr, med
hensyn til kompetanse og ikke minst med hensyn til personell. Jeg
tror krigshandlingene i Ukraina har vist oss hvor viktig den type
styrker og ressurser er når det oppstår en krigshandling. Det mener
Fremskrittspartiet at Norge også må ta inn over seg, og derfor har
vi fremmet dette forslaget, som inneholder en rekke tiltak som vi
mener bør gjennomføres i det norske forsvaret.
Frode Jacobsen (A) [14:26:46 ] : Det går litt i samme leia
som det Heidi Nordby Lunde også tok opp. Stortinget vedtar denne
uken å bruke 14,4 mrd. kr på tiltak som det da vi satt her i desember
og vedtok statsbudsjettet for inneværende år, var helt utenkelig
at vi skulle gjøre. Det var ingen som hadde de forslagene på blokka. De
forslagene vi ser fra Fremskrittspartiet i dag, er derimot gjenkjennbar
Fremskrittsparti-politikk.
Kan representanten
Limi gi ett eksempel blant de forslagene de fremmer i dag, på skatte-
og avgiftslettelser de ikke ville ha fremmet?
Hans Andreas Limi (FrP) [14:27:25 ] : Det er bare å lese vårt
alternative statsbudsjett, så vet man hva vi vil fremme av skatte-
og avgiftsforslag. Det er ingen hemmelighet. Men nå er vi i en veldig
akutt situasjon, og det forundrer meg egentlig at ikke Arbeiderpartiet
er villig til å se at det er en veldig krevende tid for vanlige
folk. Det er jo vanlige folks tur, som det ble prediket i valgkampen
i fjor.
Nå er situasjonen
den at vanlige folk har problemer med å dekke strømutgiftene, de
har problemer med å fylle tanken på bilen, de som er avhengig av
å bruke bilen i hverdagen, og ikke minst bedriftene har store utfordringer.
Mange bransjer med småbedrifter har kjempeutfordringer. Da mener
Fremskrittspartiet det er helt nødvendig også å se og fange opp
de konsekvensene av den krigen som pågår, og derfor har vi fremmet
disse tiltakene som vi mener er nødvendige nå som krisetiltak, i tillegg
til det andre som er foreslått av regjeringen.
Frode Jacobsen (A) [14:28:33 ] : En rask summering viser at
de forslagene Fremskrittspartiet fremmer, beløper seg til 21 mrd. kr
eller noe sånt noe, mens pakken som skal hjelpe flyktninger fra
Ukraina, som skal sikre norsk beredskap, som skal øke forsvarsevnen
vår, beløper seg til 14 mrd. kr.
Har Fremskrittspartiet
noen som helst tanker om inndekningen på de 21 milliardene, eller
skal vi vente i spenning til revidert budsjett og se når de kommer
med forslag om nye avgifter på plastposer eller andre ting for å
dekke det?
Hans Andreas Limi (FrP) [14:29:09 ] : Jeg kan vel kontre med
å si at representanten Jacobsen får leve i spenningen frem til han
ser vårt alternativ til det reviderte budsjettet vi er veldig spent
på at regjeringen skal legge frem. Det er store inndekningsbehov
uansett hva pengene er brukt på.
Det Fremskrittspartiet
foreslår, som går utover det regjeringen har foreslått, som gjelder
konkret flyktninger, beredskap og forsvar, er nettopp å fjerne og
redusere avgifter. Det betyr at vi reduserer statens inntekter i
en tid hvor vanlige folk sliter med å betale regningene. Samtidig
har staten enorme ekstrainntekter, langt utover det som var forutsatt
i det statsbudsjettet representanten Jacobsen har vært med på å
vedta. Her er det både en inntektsside og en utgiftsside, men på
grunn av spesielt energiprisene, blir det veldig store ekstrainntekter
til staten. Vi mener det er riktig å bruke noen av dem til å hjelpe
folk der ute.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:30:24 ] : I går var jeg og besøkte
organisasjonen Caritas og møtte tre unge som hadde kommet til Norge
fra Ukraina i løpet av den siste måneden. Vi snakket sammen med
dem om hvordan flukten hadde vært – den hadde naturlig nok vært
dramatisk – men også om hvordan mottaket her i Norge hadde vært,
og opplevelsene deres av mottaksapparatet. Det som kanskje var mest
slående, var at alle tre var utrolig opptatt av å understreke at
de får deres basisbehov dekket, og at det viktigste nå er hvordan
Norge kan bidra til at man vinner krigen i Ukraina mot Russland. Deres
bekymringer var naturlig nok mest knyttet til de folkene som var
igjen i Ukraina av deres familie og venner.
De fortalte også
om et mottak i Norge som per i dag fortsatt – kanskje av naturlige
årsaker – er preget av noe kaos, at det er noen propper i systemet
i mottaksapparatet og mangel på informasjon. Det gjør at kommunene ute
i hele landet som nå står og er kjempeklare til å ta imot de menneskene
som kommer til Norge, fortsatt ikke har tatt dem imot, mens mange
fortsatt bor på mottak som er høyst midlertidige, også med til dels
dårlig oppfølging. Jeg tror det blir kjempeviktig at regjeringen følger
den situasjonen, får løst opp i de proppene, sørger for god informasjonsflyt
til flyktningene og ikke minst at de får tilbud om psykososial oppfølging,
ikke bare på ankomstdagen, men også videre framover i tid.
Vi vet også at
40 pst. av dem som flykter fra Ukraina nå, er unger. Derfor har
det vært viktig for SV å få gjennomslag for at man er nødt til å
styrke den barnefaglige kompetansen på mottakene rundt i hele landet.
Det er en helt unik situasjon. Vi har aldri vært i en situasjon
før hvor så mange unger kommer hit, og det betyr at vi er nødt til
å ha et opplegg som innebærer at det er både nok personell med barnefaglig
kompetanse og også en struktur rundt mottaket som gjør at man får
skjermet og ivaretatt de ungene. Det er ikke de som skal stå og
merke den usikkerheten og kanskje mangelen på informasjon aller
mest.
På samme måte
har SV vært opptatt av at man får styrket muligheten til å kunne
drive aktiviteter i lokalmiljøet. Det gjelder her helt konkret tilgang
på sports- og friluftsutstyr, noe som skal styrkes i revidert, og
også å oppjustere kapasiteten på krisesentrene ved bemanning. Det
er helt sentralt. Vi vet at mange av dem som kommer nå, er i høy
risiko for å være utsatt for menneskehandel, og der er krisesentrene
noe av førstelinjeforsvaret vårt i Norge.
Jeg vil understreke
at for SVs del er det kjempeviktig at man klarer å dekke inn for
dette uten å kutte i bistandsbudsjettet, for det er sultkatastrofer
på trappene i mange andre land. Det må bety at Norges innsats må styrkes,
ikke svekkes, og de forhandlingene kommer vi tilbake til i revidert.
Jeg tar opp forslagene
som SV har sammen med andre.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Heidi Nordby Lunde (H) [14:33:53 ] : Grunnen til at Høyre ga
en forbeholden støtte til regjeringens forslag, var å unngå at krisen
ble brukt som nettopp en brekkstang, som jeg kaller det, til å fremme
forslag som ikke er direkte knyttet til å styrke sivil og militær
beredskap og nødvendige bevilgninger for å ta imot flere flyktninger.
Det betyr på ingen måte at vi er mot utlånssentraler til sportsutstyr,
som det finnes mange gode ordninger for i dag, eller å styrke krisesentrene,
hvor jeg tror representanten og jeg deler et felles engasjement,
for de gjør en formidabel innsats, særlig for kvinner som er utsatt for
vold i nære relasjoner.
Men som representanten
selv var inne på: 40 pst. av dem som kommer nå, er barn. Det er
i all hovedsak kvinner og barn som flykter. Vi mener da at det kan
godt hende at det er riktig å styrke krisesentrene på sikt, men at
det ikke er et nødvendig akuttkrisetiltak. I og med at dette nå
er et frampek mot RNB – og regjeringspartiene ønsker selvfølgelig
aldri å gi noen informasjon om det – kunne jeg tenke meg å høre
hva SV ønsker å gi, hva de mener er en tilstrekkelig sum, som det
omtales som i deres forslag.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:34:59 ] : Takk for spørsmålet.
La meg aller først si at nå har regjeringen lagt fram en pakke.
Det er ikke sånn at den pakken er det absolutt perfekte nivået av
tiltak som sørger for at vi ikke velter denne økonomien og går inn
i ukontrollert inflasjon. Det er mulig å se for seg en oppjustering
på et par titalls millioner kroner uten at det velter lasset. Det tror
jeg bare er greit å ha med seg, at det er ikke svære ting det er
snakk om her, men det er forsterking på noen spesifikke områder.
Akkurat når det
gjelder krisesentrene, melder de selv om at de allerede merker at
det kommer ukrainske flyktninger til Norge. De har allerede ukrainske
kvinner og barn som søker bistand hos dem. Vi har for øvrig også sett
det stygge eksempelet på voldtekt av en ung ukrainsk kvinne som
kom til Norge. Jeg tror vi må ta inn over oss at krisesentrene,
kanskje i mangelen av noe bedre offentlig tilbud, spiller en rolle
som førstelinjeforsvar mot bl.a. menneskehandel og utnytting av
de kvinnene, og da må vi ta på alvor at krisesentrenes ressurser
er sterkt presset.
Heidi Nordby Lunde (H) [14:36:01 ] : Takk for svaret. Jeg forstår
målsettingen, men som representanten selv sier her: Dette er i mangel
på bedre og annen tilstrekkelig førstelinjehjelp. Hadde det ikke
da vært bedre å bruke de – om enn begrensede – midlene til å styrke
der hvor vi burde ha styrket, f.eks. sikkerheten rundt asylmottak,
eller andre deler av beredskapen?
Igjen: Vi er sympatisk
innstilt til både å gi mer penger til krisesentre og å styrke utlånsordninger
for sportsutstyr, men det er noe som bør tas i normale budsjettprosesser.
Jeg har ingen tro på at dette kommer til å velte økonomien eller
føre Norge ut i økonomisk krise. Det er ikke det det handler om,
men at det er noe som tilhører noen prosesser, og at ikke krisepakker
brukes til noe annet enn det det er ment å være, nemlig akutt krisehjelp som
dekker de behovene som man har. Jeg må jo anta at når regjeringen
kommer med et forslag til Stortinget, mener de i hvert fall selv
at det er tilstrekkelig og ansvarlig, og det stilte også Høyre seg
bak. Så har SV brukt det til å forhandle inn nye punkter, og det
er det jeg setter spørsmålstegn ved.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:37:06 ] : Regjeringen har selv
bedt om innspill i forbindelse med denne behandlingen, og jeg tenker
at flere partier tenker bedre enn bare to, som har lagt fram denne
pakken.
Så er jeg sterkt
uenig i at ikke styrking av krisesentrene er et umiddelbart krisetiltak.
Vi har ikke noe annet offentlig tilbud vi bare kan bygge opp med
en gang. Det bør vi sikkert gjøre på sikt, og i alle fall styrke
krisesentrene vesentlig mer på sikt, men realiteten er at de allerede
merker det i dag. Det handler ikke bare om hva som skjer på mottak,
det handler om hva som skjer på veien til Norge. Det er ikke alle
som kommer hit, som kommer gjennom de kontrollerte formene. Mange
kan være utsatt for menneskehandel og trafficking, og da spiller
krisesentrene en kjempeviktig rolle. Det merker de allerede i dag.
Jeg mener sterkt at det haster å styrke deres kapasitet, og det
gjøres ved bemanning. Det koster ikke mange millionene å gjøre det,
det er et veldig effektivt virkemiddel.
Roy Steffensen (FrP) [14:38:18 ] : Representanten Kaski sa
at pakken regjeringen har lagt fram, ikke var perfekt, og det var
helt åpenbart, for det var bare Høyre som støttet regjeringspartienes
pakke som den var.
Vi gikk inn i
2022 med de største skatte- og avgiftsøkningene på over 20 år. Siden
statsbudsjettet ble lagt fram, har vi altså fått en krisepakke for
å håndtere pandemi, vi har fått en krisepakke for å håndtere strømstøtte,
og vi har nå fått en krisepakke for å håndtere konsekvensene av
Ukraina-krigen. Den 19. januar kunne vi fra NTB lese at Kaski sa
at regningen for krisepolitikken må gjøres opp, og at det vil være
feil at alt det skal gjøres opp med oljepenger. Hun kom med et klart
og tydelig krav om at krisepakkene skal løses i revidert, med skatte-
og avgiftsøkninger. Er det en garanti SV står fast ved nå?
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:39:13 ] : Vi stiller selvfølgelig
ingen garantier eller ultimatumer før vi går inn i forhandlinger,
men det er helt riktig beskrevet. Det er grunn til å minne om og
presisere at de skatteøkningene – som jeg for øvrig er stolt over
å ha bidratt til – er skatteøkninger for alle som har inntekt og
formue over 750 000 kr. Det store flertallet av nordmenn har fått skattekutt
med budsjettet som regjeringspartiene og SV vedtok. Gjennom dette
skatteopplegget vil vi redusere forskjellene i Norge og bidra til
større omfordeling.
Det kommer vi
til å måtte fortsette å gjøre. Koronakommisjonens rapport viste
oss at forskjellene i Norge har økt gjennom pandemien. Det er mer
behov for omfordeling enn tidligere, og vi ser nå en strekk i laget. Fremskrittspartiet
er gode til å trekke fram dem som sliter med å betale regningene,
og de fortjener å trekkes fram, og så er det andre i den andre enden
som har bedre råd enn noensinne. Selvsagt skal de være med og finansiere
de krisepakkene og den støtten vi er nødt til å gi nå. Vi bør også
søke annen inndekning som kan bidra til å trekke ned aktivitetspresset
i norsk økonomi, f.eks. motorveiinvesteringer.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Marie Sneve Martinussen (R) [14:40:36 ] : Det er bra at vi
med denne pakken får på plass helt nødvendige bevilgninger for å
ta imot ukrainske flyktninger og til en styrking av beredskap og
forsvar. Det aller meste er det bred enighet om, også med Rødts
stemmer. Vi har noen tilleggsforslag og noen omprioriteringsforslag innenfor
forsvarsfeltet.
Nå vet ikke jeg
hvem som har snakket med hvem, og den forhandlingsrunden vi hadde
før påske, kan vel knapt kalles forhandlinger, men jeg er uansett
glad for at flertallet i en tydelig merknad går inn for at krisesentrene
skal styrkes. Jeg forventer at regjeringen følger opp det, og at
«styrkes» betyr penger. Det er for meg den eneste måten vi kan sørge
for at ukrainske kvinner som ikke er på asylmottak, men som er et
helt annet sted der de ikke burde være, i et hjem som ikke er bra,
eller i en menneskehandelssituasjon, har et sted å gå. Det jeg ikke ønsker
meg, er en slags Dr.Dropin-løsning for krisesentre som er gratis
for staten, men som koster penger for kvinnene som trenger å bruke
det.
«Krise» kommer
jo an på hvor man står i verden. Det er krise for norske familier
når prisene på nødvendige varer øker raskt over natten. Jeg mener
at Stortinget ikke kan lukke øynene for den delen av krisen som
rammer mange familier her i Norge i dag, og derfor har Rødt også foreslått
tiltak i møte med den akutte priskrisen.
Det er en formulering
i proposisjonen jeg gjerne vil ta opp, fordi den bekymrer meg. Der
skriver regjeringen at økt satsing på forsvar og beredskap i framtiden
vil måtte gå på bekostning av ressursbruk til andre oppgaver i samfunnet.
Det er jeg uenig i. Det er mange andre måter å sikre inndekning
på:
ved
å nedskalere store infrastrukturprosjekter, som også øker klimagassutslippene,
som en del motorveiprosjekter,
ved
å øke skattene til dem som har blitt langt rikere gjennom koronapandemien,
ved
å øke skattene på overskuddene i de bransjene som har tjent stort
på de vaneendringene og den hverdagsendringen vi hadde under koronaen.
Det finnes mange
måter å skape et økonomisk handlingsrom på der vi kan styrke Forsvaret,
som vi trenger, men uten å sette det opp mot kutt i velferdstjenestene.
Jeg mener at
fellesskapet kan og bør stille opp for dem som har det vanskelig.
For meg er det selve meningen med politikken. Da er det ikke interessant
at de på toppen klarer prisøkningen godt, og det er også svært lite
interessant at gjennomsnittet av norske familier har spart mange
penger. Jeg er interessert i dem som ikke klarer denne prisstigningen
godt. Rødt har noen forslag. Vi er ikke gift med våre forslag, men
vi ønsker at Stortinget skal diskutere tiltak som kan løse priskrisen
for folk flest.
Med det vil jeg
ta opp Rødts forslag i denne saken.
Presidenten: Da
har representanten Marie Sneve Martinussen tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Ingen har tegnet
seg til replikk, og vi går tilbake til den ordinære talerlisten.
Sveinung Rotevatn (V) [14:44:01 ] : Eg vart nesten freista
til å ta ein sympatireplikk til representanten Martinussen på vegen
opp, men eg får halde meg til innlegget.
Av og til seier
ein at det er eit alvorleg bakteppe når ein behandlar saker i Stortinget,
men det er vel få saker det i slik grad er sant som i denne saka
– både fordi den alvorlege krigen i Ukraina framleis går føre seg,
og fordi den alvorlege flyktningkatastrofen som følgje av krigen, framleis
går føre seg og eskalerer.
Når det gjeld
sjølve forslaga frå regjeringa, som får brei støtte her i dag, er
det ikkje så mykje å seie om dei anna enn at det stort sett er fornuftige
løyvingar som vi frå Venstre si side er glade for at det er einigheit
om. Det gjeld både styrking av Forsvaret, styrking av sivil beredskap,
nødvendige utgifter til flyktningmottak og også støtteordningar
for næringsliv som vert særleg hardt ramma av sanksjonar.
Når det gjeld
det siste, har i alle fall vi fått inn ein del bekymringsmeldingar
– særleg frå næringsverksemder i Aust-Finnmark – om dette eigentleg
er målretta nok og godt nok innretta. Det vil vi i alle fall oppmode
regjeringa til å vurdere nøye framover. Vi fremjar ikkje noko alternativt
forslag no, men eg går ut frå at alle ønskjer at dette skal fungere
så godt som mogeleg.
I rekkja av mottakarar
av løyvingar i Ukraina-pakka i dag er det ein mottakar som glimrar
med sitt fråvere, og det er Ukraina. Krigen som no går føre seg,
er ikkje over. Det er framleis våpen som trengst, og som gjeld –
og det er viktig. Venstre har gjennom heile våren vore oppteke av
at no må Noreg bidra med det vi kan, både av våpen vi sjølve har
og kan avsjå – der har regjeringa gjort ein del, og det fortener
dei honnør for – og også med pengar til å kjøpe inn andre våpensystem
som vi ikkje har, eller ikkje kan avsjå. Der har det skjedd fint
lite.
Frå Venstre sitt
synspunkt har vi ønskt å løyve pengar til European Peace Facility,
som er oppe og går. Vi har også fremja det forslaget i innstillinga.
Det har ikkje fått støtte. Men i innspurten av behandlinga vart
det kjent at regjeringa no ønskjer å bidra med pengar til våpenkjøp og
varslar 400 mill. kr til eit fond i samarbeid med Storbritannia.
Det er bra, men dei pengane er altså ikkje løyvde i denne proposisjonen
og er heller ikkje, så vidt eg er kjend med, varsla i nokon annan
proposisjon til Stortinget. Difor la eg i dag tidleg fram eit forslag
som eg håpar kan få støtte frå både regjeringspartia og andre, om
at Stortinget no på torsdag, når det vert votert over dette, løyver
desse pengane, slik at dei kan kome i gang og pengane kan verte
brukte til våpeninnkjøp i den alvorlege situasjonen som framleis
går føre seg i Ukraina.
Med det tek eg
opp dei forslaga som Venstre er ein del av, og seier tusen takk.
Presidenten: Da
har representanten Sveinung Rotevatn tatt opp de forslagene han
refererte til.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:47:20 ] : Det er et veldig alvorlig
bakteppe og bakgrunn for denne proposisjonen, og jeg er glad for
at et samlet politisk Norge så kraftig fordømmer den brutale invasjonen
i Ukraina. Konsekvensene av krigen må vi ta hensyn til, og derfor er
vi også tydelig på at fra Kristelig Folkepartis side stiller vi
oss bak de tiltakene regjeringa har kommet med i denne proposisjonen.
Det er helt avgjørende
å styrke både sivil og militær beredskap. Vi vet at Norge er et
viktig land. Vi er NATOs øyne og ører i nord, og det er viktig at
vi styrker muligheten både til seiling og til å ha oversikt over
de viktige landområdene. Det er en helt annen sikkerhetssituasjon
enn da dette budsjettet ble vedtatt, og det er viktig at vi oppdaterer
budsjettene etter det.
Det er helt avgjørende
at Norge klarer å ta imot flyktningene som kommer, på en god måte.
Vi må sikre en god mottakelse, sikre god, trygg kompetanse i mottakene,
sikre at ikke flyktninger blir utsatt for menneskehandel, sikre
at de blir bosatt raskt, og sikre at kommunene har mulighet til
å følge dette opp. Derfor mener vi det er bra at regjeringa har
kommet med disse forslagene, og som jeg har sagt tidligere, er vi
enig i både å styrke arbeidet mot menneskehandel, barnefaglig kompetanse
på mottakene og bedre støtte til krisesentrene, som er viktige i
dette arbeidet.
Så mener vi at
vi i Norge må ta vår del av ansvaret når det gjelder å ta imot flyktninger.
Vi vet at Norge har hentet altfor få sammenliknet med det vi har
sagt at vi skal gjøre. Det er en dramatisk situasjon i Europa, og
derfor må vi stille opp.
Videre er det
en viktig og stor uenighet i denne proposisjonen. Det gjelder inndekningen
knyttet til om vi skal bruke av bistandsbudsjettet. Jeg er glad
for de ordene representanten Kaski hadde her fra talerstolen, og som
jeg slutter meg 100 pst. til. Det er en global krise. Etter pandemien
er det blitt flere fattige mennesker, det er flere som legger seg
sultne, og for første gang på mange, mange år har dessverre utviklingen
i verden gått i feil retning. Vi vet også at konsekvensene av krigen
kommer til å være økte matvarepriser, og det kommer til å være en
matkrise som kommer til å ramme de aller fattigste aller hardest.
Når vi snakker
om prisøkning i Norge, er det den samme prisøkningen som bistandsorganisasjonene
sliter med. Det betyr at for de bevilgningene de har fått i dag,
rekker pengene til mindre – de metter færre munner. Hvis vi da,
som verdens rikeste land, skal kutte i bevilgningene til bistand
for å finansiere mottak av flyktninger i Norge, er konsekvensen
for de aller fattigste at hverdagen blir enda mer brutal. Derfor
er vi veldig tydelig på at vi ikke må bruke bistandsbudsjettet til
å finansiere det. Tvert imot burde vi heller økt bistanden i denne
situasjonen.
Jeg tar til slutt
opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.
Presidenten: Da
har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp det forslaget han
refererte til.
Neste taler er
statsråd Trygve Slagsvold Vedum, som får holde sitt innlegg før
vi ringer til votering, slik at replikkordskiftet eventuelt da kommer
etter voteringen.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:50:43 ] : Det er ikke alt
som går framover når det er replikkordskifte etter pausen, men sånn
er det.
Jeg skal gå over
på et mer alvorlig tema, og det er at vi står overfor en helt ny
sikkerhetspolitisk situasjon. Det er en brutal konflikt som utspiller
seg i Europa. Regjeringens viktigste oppgave er å sørge for trygghet
– trygghet for landets innbyggere og trygghet for dem som kommer
hit på flukt fra krigen. Regjeringen la derfor fram en proposisjon
med økonomiske tiltak på totalt 14,4 mrd. kr for å legge til rette
for å øke den militære og sivile beredskapen og for å kunne ta imot
flyktninger fra Ukraina.
Folk skal være
trygge på at vi har et solid forsvar og god beredskap. Regjeringen
foreslår tiltak som vil øke beredskapen, reaksjonsevnen og utholdenheten
i krise og krig. Vi vil øke Forsvarets tilstedeværelse i nord og styrke
situasjonsforståelsen og motstanden mot digitale trusler. Samlet
foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 3,5 mrd. kr til forsvar
og sivil beredskap.
Krigen har drevet
millioner av ukrainere på flukt. Det er viktig at Norge bidrar til
trygghet i denne krisen. Regjeringen foreslo i proposisjonen til
sammen 10,7 mrd. kr for å legge til rette for mottak av 30 000 flyktninger
fra Ukraina – et stort tall. Tiltakene legger til rette for integrering
og inkludering av sårbare mennesker i en vanskelig situasjon.
Norsk økonomi
går godt. Norsk næringsliv har også relativt lite handel med Ukraina
og Russland. For enkelte bedrifter i Øst-Finnmark er konsekvensene
av krigen imidlertid store. Regjeringen har derfor foreslått tiltak for
bedrifter som er særlig rammet av krigen i Ukraina
Regjeringen vil
i neste uke komme tilbake til Stortinget med revidert nasjonalbudsjett.
Vi vil da legge fram oppdaterte anslag for hovedtallene i statsbudsjettet
og gi en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen og budsjettets
innretning.
Da vi la fram
proposisjonen, inviterte regjeringen til et bredt forlik i Stortinget.
Det er viktig at vi står samlet om krisetiltakene i en situasjon
som denne. Jeg er tilfreds med at partiene på Stortinget deler denne
vurderingen og slutter seg til hovedlinjene i proposisjonen. Det
er en styrke at Stortinget står mest mulig samlet bak fordømmelsen
av Russlands invasjon av Ukraina, at vi understreker viktigheten
av vår felles støtte til å ta imot dem som flykter, på en god, effektiv
og trygg måte, og at vi også i denne debatten har en tone av fellesskap.
Nettopp i denne typen saker er styrken i det norske politiske systemet
at vi står sammen på tvers av politiske skillelinjer og står opp
for de demokratiske, grunnleggende verdiene som vårt folkestyre
bygger på.
Presidenten: Det
ringes da til votering, og det blir replikkordskifte straks voteringen
er over.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten: Da
tror presidenten at vi er klare til å starte møtet igjen, dog med
et litt redusert antall sitteplasser i salen. De som eventuelt har
sete i det inngjerdede området, må finne seg et annet sete og tilkjennegi ved
håndsopprekning at man ønsker ordet, eventuelt med replikktegn hvis
man ønsker å tegne seg til replikk. Ellers får man rope ut så høyt
man klarer.
Vi er klare til
å starte replikkordskiftet, og første replikant er Mari Holm Lønseth.
Mari Holm Lønseth (H) [15:41:10 ] : For Høyre har det vært
veldig viktig å støtte det vi oppfatter er helt nødvendige bevilgninger
for å kunne ta imot så mange flyktninger som vi vet vil komme til
Norge i tiden framover. Forslaget som regjeringen har lagt fram,
baserer seg på UDIs tidligere anslag om at det skulle komme 35 000
asylsøkere til Norge i år, men vi vet jo at UDI har oppjustert sitt
anslag for ankomster til Norge til 60 000, altså nesten dobbelt
så mange flyktninger i inneværende år.
Spørsmålet er
egentlig hva statsråden anser som et mest sannsynlig antall ankomster
nå. Og ligger det an til at regjeringen vil oppjustere forslag til
bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett, i samsvar med nettopp
de forhøyede anslagene?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:42:03 ] : Det er justisminister
Emilie Mehl som har det konstitusjonelle ansvaret for innvandringspolitikken,
og som også har, sammen med arbeids- og inkluderingsministeren, best
oversikt over eventuelle nye anslag. Så jeg må be representanten
stille det spørsmålet til den ansvarlige statsråd.
Tina Bru (H) [15:42:38 ] : Jeg har lyst til å benytte anledningen
til å spørre finansministeren om et av de løse forslagene som er
fremmet i salen her i dag, og da tenker jeg spesielt på forslaget
fra Fremskrittspartiet om at regjeringen må
«snarest gjennomføre de endringer
som er nødvendige for å fjerne avgifter og toll på varer importert
fra Ukraina, eventuelt raskt legge nødvendige forslag frem for Stortinget».
Dette var det
et oppslag om i Nationen også for en stund siden. Storbritannia
har gjort nettopp dette, og jeg lurer på om jeg kunne få en vurdering
fra finansministeren på hva han tenker om et sånt forslag.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:43:15 ] : Det å gjøre den
type tiltak på tollområdet har ikke regjeringen vurdert. Det som
også er viktig nå, er at det kommer veldig mange ulike initiativ
om hvordan vi kan bidra når det gjelder situasjonen i Ukraina. For
regjeringen var det viktig at vi veldig tydelig synliggjorde at
vi ønsket å bruke bistandspenger, og at vi har satt av 2 mrd. kr
for å hjelpe økonomisk med ulike bistandstiltak. Det var viktig
at vi også tydelig signaliserte det med å ta imot flyktninger, og
også, som Stortinget er godt informert om, bidra med ulike militære
bidrag for å styrke Ukrainas evne til selvforsvar. Men akkurat den
diskusjonen om toll har ikke vært en diskusjon som regjeringen har
gått tungt inn i. I så fall må det tenkes svært nøye igjennom hvordan
det vil slå ut.
Tina Bru (H) [15:44:09 ] : Jeg takker for svaret. Jeg skjønner
at man ikke rekker å vurdere alt, men jeg håper at man fremover
også kan vurdere dette som et mulig tiltak å se på.
Jeg har lyst
til å stille et annet spørsmål også. Jeg har lyst til å starte med
å gi ros til finansministeren for å ha vært veldig tydelig de siste
dagene på hvor viktig det nå er å holde igjen på pengebruken, slik
at vi ikke ser en økning av renten utover det vi allerede vet er
varslet. Det er noe vi i Høyre er veldig enig i er viktig fremover.
Jeg nevnte kort i mitt innlegg i stad at da vi håndterte flyktningkrisen
tilbake i 2015, la vi frem en pakke på 9,5 mrd. kr, og 1,2 av de
milliardene var da økt oljepengebruk, mens resten var omprioritering
fra andre steder på budsjettet. Så spørsmålet mitt til finansministeren
er om han har en ambisjon om å være kanskje enda bedre enn det vi
var, og hvordan han ser på mulighetene for å finansiere den pakken
vi nå skal vedta.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:45:05 ] : Da vi hadde den
store flyktningkrisen i 2015, var det viktig for Stortinget å klare
å få til et bredt forlik, noe jeg selv som Senterparti-leder også
var aktiv bidragsyter til å få til. Så valgte også Solberg-regjeringen
i sitt forslag å finansiere det ganske mye med ODA-godkjente midler, noe
som er helt riktig, for det er en del av nettopp det å hjelpe mennesker
på flukt, det er en del av bistandspolitikken. Stortingsbehandlingen
tok det litt ned. Så valgte også Solberg-regjeringen å finansiere
noe av det i nysalderingen, hvis jeg ikke husker helt feil. Jeg
må bare presisere at jeg ikke har sittet og lest nysalderingen fra 2015
akkurat nå, men jeg mener å huske at en også gjorde det. Vi kommer
også i vårt reviderte nasjonalbudsjett til å legge fram et ansvarlig
og trygt økonomisk opplegg, og det kommer også forslag til innsparinger. Det
kommer i revidert nasjonalbudsjett neste uke.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [15:46:11 ] : Diskusjonen om inndekning
er selvsagt viktig. Jeg tror det er en bred, om ikke enstemmig,
enighet i stortingssalen om at vi nå må unngå å forsterke aktivitetspresset
i norsk økonomi, og at vi må bidra til å holde inflasjonen under
kontroll.
Samtidig vet
vi at den situasjonen som vi globalt står i akkurat nå, er prekær.
Man står i flere land på randen av en sultkatastrofe. Det er egentlig
behov for økte bidrag for å avhjelpe de landene som merker konsekvensene
av økende matvarepriser og økende drivstoffpriser. Derfor er det
noe kunstig i at det ligger som en undertone her at man kanskje
skal saldere deler av dette budsjettet med kutt i utviklingsbudsjettet,
all den tid utviklingsbistanden jo ikke øker aktiviteten i norsk
økonomi eller trekker den ned når man kutter i bistanden. Vil regjeringen nå
vurdere andre reduksjoner i budsjettet som kan ta ned aktivitetspresset
i norsk økonomi, når man ser på inndekning?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:47:19 ] : Regjeringen vil
komme med ulike tiltak også i revidert nasjonalbudsjett neste uke.
Så er det viktig å si at regjeringen, sammen med SV, før jul prioriterte
matbistanden. Dessverre viser det seg å være en mer rett analyse
enn det vi selv kunne vite på det tidspunktet. Det var en av de
aktive prioriteringene som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV
gjorde sammen, da vi prioriterte opp den delen av bistanden, og
det var helt nødvendig og rett. Det er klart at noe av hovedutfordringen
med den konflikten, krigen, vi nå ser, er at den også kraftfullt
rammer den globale matvaretryggheten og matvareforsyningen, og det
er en stor bekymring. De økte matvareprisene vi nå ser, vil i neste
omgang kunne føre til at nye grupper velger å flykte, så den prioriteringen
som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV gjorde der, er et viktig bidrag.
Så må jeg håpe at også andre land øker sin matvarebistand, slik
vi i fellesskap gjorde før jul.
Marie Sneve Martinussen (R) [15:48:28 ] : Et viktig tema i
debatten har vært inndekning og faren for inflasjon. Det er sånn
at økt etterspørsel i økonomien er en av driverne bak inflasjon,
og derfor er jeg bekymret for etterspørselen fra de 10 pst. høyest
lønte i Norge. De har altså økt sine inntekter med 250 000 kr siden
2013, som er mer enn snittet på 117 000 kr. De har økt inntekten
sin både i kroner og øre og i prosent. Jeg lurer på om statsråden
i revidert budsjett kommer til å vurdere tiltak for å dempe etterspørselsveksten
fra denne gruppen, nemlig ved bl.a. å øke skattene.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:49:15 ] : Jeg svarte delvis
på noe av det samme i den muntlige spørretimen for litt over en
uke siden. I utgangspunktet mener jeg at man skal være varsom med
å gjøre for mange skatteendringer i løpet av året, fordi noe av
tryggheten i det norske systemet er at man har en forutsigbarhet. Man
skriver ut skattekort, folk vet hva de skal forholde seg til, og
næringsdrivende vet hva de skal forholde seg til. Hovedlinjene og
de store prioriteringene når det gjelder fordeling, bør skje i statsbudsjettet.
En hovedprioritering fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, også sammen
med SV her i Stortinget, var at de som har høyere inntekter, over
750 000 kr, skulle betale mer skatt, mens folk som hadde under 750 000 kr,
fikk skattelette, f.eks. fikk en person som tjener ca. 600 000 kr,
nesten 2 500 kr i skattelette. Det er en klassisk prioritering.
Jeg mener at hovedgrepene når det gjelder skatt og avgift, bør skje
i statsbudsjettet, for da kan man se helheten. Revidert nasjonalbudsjett
skal være en revidering, ikke et helt nytt skatteopplegg.
Sveinung Rotevatn (V) [15:50:25 ] : Venstre har gjennom behandlinga
av denne saka, og også før det, vore oppteke av at Noreg bør bidra
med meir for å gje våpenstøtte til Ukraina. Utover det som regjeringa
allereie har donert av vårt eige materiell, meiner vi at ein bør
bidra med pengar til fond som kan kjøpe inn våpen og hjelpe Ukraina
i forsvarskampen deira. Vår føretrekte løysing har vore å gje støtte
til European Peace Facility, som er oppe og går, og som er EUs fond
som bidreg til dette akkurat no.
Det regjeringa
har sagt, er at dei heller vil gje pengar til eit våpeninnkjøpssamarbeid
med Storbritannia, 400 mill. kr. Det er bra – det er ei god nyheit.
Men det som er uklart for meg, og som eg vil spørje finansministeren
om, er: Har regjeringa per no løyvingsvedtak i Stortinget som gjer
at ein kan få overført dei pengane og få våpen overført så raskt
som mogleg, og når vil det i så fall skje? Viss ikkje: Vil regjeringa
ønskje velkomen at Stortinget allereie denne veka, i tråd med Venstres
forslag, løyver dei pengane, så dei kan verte sette i arbeid så fort
som det i det heile er mogleg?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:51:29 ] : Det er en helt
ny situasjon for Norge og for Stortinget og regjeringen at vi har
sendt våpen til en aktiv konflikt. Men jeg og regjeringen mener
at det var rett, og det har også Stortinget ment. Jeg opplever at
vi har hatt en veldig tett og god dialog gjennom DUUFK i hele perioden. Så
er det vanskelige avveininger rundt det. Når det gjelder de 400 mill. kr
som representanten Rotevatn spør om, vil vi komme tilbake til dem
i RNB.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Benjamin Jakobsen (A) [15:52:21 ] : Vi har alle blitt rystet
av Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina. Daglig blir
vi møtt av bilder som vi trodde hørte til historiebøkene. Bilder
av fortvilte mennesker som er tvunget til å forlate alt de eier,
og lik som ligger forlatt i gatene, har igjen blitt en del av Europas
virkelighet.
Når alt har virket
som mørkest, har Europa stått sammen og stilt opp i solidaritet
med Ukraina. Norske kommuner har åpnet sine armer, og privatpersoner
har åpnet sine hjem. Nylig kunne vi lese om den 92 år gamle oldemoren
Ermak Zoia, som etter flere dager på flukt ble gjenforent med sine
nærmeste på Askøy. Oppi alt det forferdelige som skjer, finnes det
håp.
Derfor er jeg
stolt over den proposisjonen fra regjeringen som Stortinget debatterer
i dag. For selv om vi har våre uenigheter, har de politiske partiene
i denne sal klart å finne sammen, på tvers av politiske skillelinjer. Det
har kommet en del enkeltforslag, men vi er enige om de store linjene
i denne krisepakken. Dette er nok et bevis på at Putin har mislyktes,
for mens Russland satset på at en invasjon av Ukraina ville splitte
oss og gjøre oss rådville, har det samlet oss og gjort oss handlekraftige. Resultatet
av denne handlekraften er nå en krisepakke på 14,4 mrd. kr.
Denne pakken
skal gå til å ta imot flyktninger i norske kommuner, styrke både
den militære og sivile beredskapen og hjelpe norske bedrifter som
rammes hardest av sanksjonene. Alt dette er viktige tiltak som med et
vedtak i Stortinget kan realiseres raskt. Jeg er også glad for at
vi har fått inn noen ekstra punkter sammen med SV, som går til å
skape trygghet for de aller, aller mest sårbare menneskene på flukt.
Norge har vist
under denne krisen at vi er klare til å stille opp for det ukrainske
folk så lenge krigen varer. Vi skal fortsette å bistå det ukrainske
folk, som kjemper for sin frihet, og vi vil opprettholde de harde,
men rettferdige sanksjonene mot et russisk regime som er drevet fram
av hat og tyranni.
Jeg er glad for
at vi har en pakke som hjelper dem som nå er rammet av det mest
forferdelige mennesker kan rammes av, og jeg glad for at det er
et samlet storting som står sammen om de store linjene i denne krisepakken.
Rune Støstad (A) [15:55:15 ] : I forrige uke besøkte kommunalkomiteen
flyktningmottaket i Nordkapp kommune. Både der og i kommuner over
hele landet er beskjeden tydelig: Norske lokalsamfunn og norske kommuner,
det store fellesskapet, er klare til å hjelpe det ukrainske folket.
Det er bra, for tiden vi står framfor, vil kreve det beste av oss.
Vi blir satt på en historisk prøve, og vi skal stille opp.
Tiltakene i denne
saken har en økonomisk ramme på nesten 14 mrd. kr, der nesten 11 mrd. kr
går til mottak av flyktninger fra Ukraina. Det er helt nødvendig. Det
er flott at regjeringen er framme i skoene på dette området, og
det er bra at et såpass bredt flertall i Stortinget stiller seg
bak.
Kommunene vil
få en nøkkelrolle i arbeidet framover. Det viktigste vi som land
nå kan gjøre, er å bidra til trygghet for flyktningene som kommer
hit. Gjennom to år med pandemi har norske kommuner vært selve forsvarsverket,
og det er imponerende å se hvordan norske kommuner nå på nytt mobiliserer
og gjør seg klare for å hjelpe i det som er den største flyktningkatastrofen
Europa har sett siden den andre verdenskrigen.
Vi vedtar også
å øke skjønnstilskuddet. Det gjør at alle kommunene vil kunne stå
bedre rustet, også de som i en oppstartsfase har større kostnader
enn det som dekkes av vertskommunetilskuddet. Nylig besøkte jeg
Søndre Land kommune. Både der og i svært mange andre kommuner er
de spesielt fornøyd med regjeringens forslag om å gi kommunene 50 000 kr
per mottaksplass som stilles til rådighet. Det er helt avgjørende
for at kommunene så raskt har bygd opp kapasiteten sin.
Risikoen for
cyberangrep har økt som følge av Russlands invasjon av Ukraina.
Erfaringer fra flere målrettede angrep de to siste årene viser at
den digitale sikkerheten i kommunene også må styrkes. Derfor er
det flott at vi da øker bevilgningene med 50 mill. kr for å legge
til rette for cybersikkerhetssamarbeid. I Innlandet har vi et slikt
nasjonalt senter for cybersikkerhet for norske kommuner, etablert
av kommunene Gjøvik og Lillehammer. Mange mindre kommuner har både
faglige og økonomiske utfordringer med å ivareta dette krevende
ansvaret. Derfor er det fint at vi fra Stortingets side også kan
bidra til å styrke kommunene på dette området.
Elise Waagen (A) [15:58:25 ] : Det føles lenge siden vi i februar
våknet til de første rapportene om kamper, eksplosjoner og rakettangrep
i Ukraina. I dagene som fulgte, ble vi overveldet av sterke bilder
av familier på flukt, av desperate forsøk på å komme seg vekk. Rapportene
kommer fortsatt inn. I de ti ukene som har gått, har krigshandlingene
utspilt seg med full styrke på bakken i Ukraina.
Det har mange
ringvirkninger. Når vi nå diskuterer Ukraina-pakken, handler det
både om hvordan vi ruster Norge for en ny tid i Europa, og ikke
minst om hvordan vi kan stille opp for dem som kommer til oss. Jeg
tror at vi alle sammen kjenner på et ansvar, og jeg er glad for
at vi kan samles så bredt som vi gjør i denne saken.
Ukrainske barn
betaler en skyhøy pris for Putins brutale krig i deres hjemland.
De har blitt revet ut fra sin hverdag, vekk fra sine trygge skoler
og vekk fra sine familier. Mange barn vil være traumatisert og vil
komme inn i våre klasserom med mange sterke opplevelser. Det må vi
ha med oss når vi nå skal ruste skolene våre.
Den norske fellesskolen
er den beste integreringsarenaen vi har, og derfor er det viktig
at barn som kommer til Norge, skal få et opplæringstilbud så raskt
som mulig. Det innebærer at kommunene skal starte med å gi et skoletilbud
til elevene, selv om de ikke nødvendigvis med én gang kan tilby
et 100 pst. fullverdig tilbud. Det viktigste er at de kommer i gang,
at man får dem ut i klasserommene, at de får være med, både der
og i leken i skolegården.
Uansett hvor
lenge krigen varer, må barn og unge ha et tilbud i barnehage og
skole, og de må oppleve å høre til. Jeg er glad for at vi har en
regjering som prioriterer å gi barn og unge stabilitet i en vanskelig
situasjon. Selv om saken i dag inneholder mange brede og viktige
tiltak, er det viktig at vi også ruster det fellesskapet som skal
møte dem. Saken i dag handler bl.a. om å ruste skolene våre til
nettopp å ta imot ukrainske barn. Det handler bl.a. om noe så praktisk
som det å ha nok ukrainsk læremateriell.
Vi kan ikke ta
bort all påkjenning fra krigen, men vi kan sørge for at vi som fellesskap
er best mulig rustet for å gjøre smerten minst mulig, og at vi stiller
opp i fellesskap.
Svein Harberg hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Irene Ojala (PF) [16:01:22 ] : Statsminister Støre sa i sin
tale i Tromsø i februar noe som ga Finnmark håp i en vanskelig tid.
Ordene var klare. Han sa:
«Samtidig er det helt åpenbart
at den sterke befolkningsnedgangen i Finnmark en utfordring for mer
enn Finnmark. Det er også en utfordring for landet. Vi kan ikke
ha et tomt rom på grensa til Russland og til Arktis.»
Det syntes jeg
hørtes fint ut. Skal vi fylle Finnmark med folk, må vi ha på plass
beredskap, ikke bare militær, men vi må ha arbeidsplasser, samferdsel
må utbedres, og ikke minst må vi ha på plass en sykehusberedskap
for folk som bor i Finnmark. Sør-Varanger og Øst-Finnmark er porten
til Russland. Finnmark er porten til Arktis.
I tider som det
vi nå opplever, er det viktig å gi folk i Finnmark trygghet i hverdagen.
I denne saken må det jobbes på tvers av departementer og komiteer,
og det er vi glad for at vi ser i denne innstillingen.
Både Hammerfest
og Kirkenes må ha sykehus, men det er noe vi må snakke om, særlig
når vi snakker om beredskap. En krig kan påføre Sør-Varanger store
utfordringer, og vi kan risikere at Kirkenes sykehus blir bombet
i tilfelle krig. Vi kan i slike situasjoner ikke sende syke mennesker
fra øvrige Øst-Finnmark til Kirkenes, og da må vi ha et alternativ
som vi må planlegge for. For Vest-Finnmark må vi også tenke nytt.
Melkøya, som ligger nært Nye Hammerfest sykehus, har i flere omganger blitt
trukket fram som et av landets mest utsatte terrormål, bl.a. av
tidligere forsvarssjef. Det er sånne alvorlige scenarioer nåværende
forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, og politiet trener på å forhindre.
Vi har altså
to sykehus i Finnmark som er utsatt i tilfelle krig. Det går ut
over den sivile sykehusberedskapen i hele Finnmark. Faktum er at
helseforetaket Finnmarkssykehuset i dag i praksis er konkurs, og
de meldte sist uke at de må spare inn 89 mill. kr ved å redusere
sengekapasiteten med 22 senger. Hvordan er det mulig i en tid hvor
beredskapen i Finnmark skal styrkes? Av beredskapshensyn må Finnmarkssykehuset
få tilført økonomiske midler, slik at sengekapasiteten i foretaket
opprettholdes på minst dagens nivå. Det må avsettes midler til geriatrisk
sengepost i Alta, i tråd med Finnmark Arbeiderpartis vedtak i årsmøte,
og vi må også gi Alta en fødeavdeling.
Til finansminister
Vedum og til finanskomiteen: Pasientfokus ber om at dette tas med
og snakkes om i revidert nasjonalbudsjett. Det kan være at Pasientfokus
en gang kommer på vippen.
Odd Harald Hovland (A) [16:04:19 ] : Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa
la i Hurdalsplattforma stor vekt på beredskap, bl.a. med å setje
ned både ein totalberedskapskommisjon og ein forsvarskommisjon.
Det var neppe nokon som såg føre seg kor aktuelle og relevante desse
kommisjonane skulle verte.
I denne proposisjonen
vert signala frå Hurdalsplattforma om å styrkje beredskapen følgde
opp. Ukraina-situasjonen har ført til auka spenning og ei usikkerheit som
gjer det nødvendig å gjennomføre tiltak raskt. Det vert i dag difor
vedteke ei rekkje betydingsfulle tiltak som vil ha stor effekt både
i fredstid og i krisetid, og eg vil spesielt peike på nokre.
I ein krisesituasjon
er tid ein kritisk faktor. Det vert difor løyvd midlar til etablering
av befolkningsvarsling basert på Cell Broadcast-teknologien. Presise
varsel om fare vil òg kunne sendast til alle med mobil i heile landet via
mobilnetta i løpet av sekundar. Eit slikt system bidreg til å styrkje
eigenberedskapen og er eit betydeleg løft for samfunnssikkerheita
generelt.
Når det gjeld
Sivilforsvaret, vert den operative evna auka gjennom ei løyving
på ytterlegare 41 mill. kr i 2022. Løyvinga skal bl.a. leggje til
rette for at dei tenestepliktige i Sivilforsvaret kan øve meir,
og at måltalet på 8 000 mannskap i Sivilforsvaret vert nådd. Det
vert løyvd 48 mill. kr for å dekkje opp materielletterslepet i Sivilforsvaret.
Breidda av militære
og ikkje-militære verkemiddel som Russland har teke i bruk gjennom
vinteren, er omfattande. Me styrkjer difor sivil beredskap innanfor
cyberområdet. Det vert løyvd ytterlegare 200 mill. kr til auka digital
sikkerheit i 2022. Det er viktig å styrkje innsatsen mot digitale
angrep.
Nasjonalt tryggingsorgan,
NSM, driv nasjonal responsfunksjon for alvorlege digitale angrep.
Nokre av tiltaka i satsinga på 200 mill. kr vil bl.a. styrkje NSMs evne
til å koordinere og handtere oppståtte cyberangrep i både privat,
offentleg og kommunal sektor. Me styrkjer òg NSM, slik at talet
på verksemder, både offentlege og private, som har installert digital
innbrotsalarm frå NSM for å oppdage cyberangrep, vert auka.
I tillegg er
me veldig fornøgde med at det vert tildelt 10 mill. kr til dei frivillige
organisasjonane i redningstenesta for å dekkje årleg drifts- og
abonnementskostnad for 2 000 nye nødnetterminalar. Det løftar den
frivillige redningstenesta som ein viktig ressurs både i fredstid
og i krisetid.
Oppsummert inneber
denne proposisjonen ei heilt nødvendig styrking av vesentlege sider
ved norsk beredskap. Og det er veldig bra at det er brei politisk
semje om desse tiltaka.
Heidi Nordby Lunde (H) [16:07:44 ] : Høyre har hele tiden vært
opptatt av at de helt nødvendige økonomiske tiltakene for å håndtere
utfordringen som følge av krigen i Ukraina skal være nettopp det
– knyttet direkte til den akutte krisen og ikke brukes som brekkstang
for andre mer eller mindre gode forslag. Det handler om både legitimitet
og langsiktig støtte til krisepakker.
I forhandlingene
om pandemipakkene var det flere partier som red politiske kjepphester,
som ikke hadde noe med å bekjempe effektene av en global dødelig
pandemi, som f.eks. å framskynde et fullskala prosjekt for karbonfangst
og -lagring, mer penger til rassikring og mer penger til bredbånd
i distriktene – helt legitime saker, men verken målrettede eller
treffsikre nok for å hindre pandemidød eller at arbeidsplasser gikk
tapt.
Nå er vi i en
situasjon der uansvarlig eller ugjennomtenkt pengebruk kan få alvorlige
konsekvenser for både enkeltmennesker, familier og norsk økonomi.
Inflasjonen er tilbake og dermed også høyere renter. Dette henger
sammen og kan bli mer utfordrende framover, for selv om økende renter
egentlig er et sunnhetstegn som betyr at økonomien ikke lenger er
avhengig av den stimulansen som lav rente gir, er dette et faresignal.
Når mange land
nå opplever sterk økonomisk vekst og aktivitet, drives prisene opp
av mangel på råvarer og produksjon som følge av både pandemi og
nå krig. Prisveksten som følger av mangel på varer, fører til inflasjon. Vi
betaler mye uten å få mer igjen, og da setter sentralbanken opp
renten for å bremse etterspørselen. En renteøkning på 1 prosentpoeng
for en vanlig familie med 4 mill. kr i lån betyr merutgifter på
rundt 40 000 kr i året. Hvis det ikke nå føres en ansvarlig økonomisk
politikk og det prioriteres i våre budsjetter, sendes regningen
til vanlige folk gjennom renteøkninger, og de må prioritere i sine
budsjetter.
Derfor vil det
være uansvarlig å fortsette å stimulere økonomien gjennom mange
nye statlige støttepakker og kompensasjonsordninger. Det opprettholder
en etterspørsel etter varer det allerede er mangel på. Dermed kan
vi havne i en vond spiral av prisøkninger, stimulans gjennom krisetiltak
som fører til inflasjon og økende rente.
Støtten til Ukraina
og legitimitet i tiltak for å ta vare på flyktninger, uansett hvor
de kommer fra, blir ikke bedre dersom folk flest opplever at de
samtidig får det verre. Kortsiktig, dårlig beslutning nå kan gjøre
langsiktig skade for vanlige folk, næringsliv og norsk økonomi, men
også for vår evne til å stille opp for andre på sikt. Det er grunnen
til at Høyre advarer mot å bruke mer penger enn nødvendig i denne
situasjonen, for gode intensjoner er ikke nok dersom det langsiktige
resultatet betyr dårligere kår for alle.
Bengt Fasteraune (Sp) [16:10:58 ] : Angrepet på Ukraina representerer
starten på en ny tid i Europa og en varig endring av våre sikkerhetspolitiske
omgivelser. Vi må ta inn over oss den sikkerhetspolitiske dimensjonen
som er knyttet til Russlands handlinger.
Jeg vil komme
med noen presiseringer når det gjelder framdrift, vurdering og handling
i forsvarssakene. Det er svært viktig at norsk forsvarsevne og nasjonal
beredskap styrkes. Regjeringen har nedsatt en forsvarskommisjon
og en totalberedskapskommisjon og har styrket innsatsen knyttet
til sammensatte trusler. Også Forsvarets operative evne er styrket
gjennom en rekke satsinger i forsvarssektoren de siste årene. Likevel
er det nå tydelig at vi må gjøre mer raskere. Denne proposisjonen
er et tydelig signal om akkurat dette.
Nylig la regjeringen
fram en stortingsmelding som ligger til behandling i Stortinget,
og som redegjør for retningsendringer og ikke minst prioriteringer
på kort og mellomlang sikt. Stortingsmeldingen viser til umiddelbare
tiltak langs fire hovedlinjer: styrke Forsvarets reaksjonsevne og
tilstedeværelse i nord, styrke evne til mottak og samvirke med allierte
og nordiske partnere, styrke beredskap for krise og krig og ikke
minst styrke utholdenhet. Dette innebærer bl.a. økt trening for
områdestrukturen og innsatsstyrkene i Heimevernet, styrke Forsvarets
evne til mottak og understøttelse av allierte styrker, primært i
nord, og økt beredskap for krise og krig – inkludert, og ikke minst,
rask anskaffelse av ammunisjon i ulike ammunisjonsklasser.
Meldingen legger
føringer for videreutvikling av Forsvaret som verktøy for å opprettholde
tilstrekkelig norsk handlefrihet, kontroll og forutsigbarhet i våre nærområder.
Og de umiddelbare tiltakene er beskrevet enten direkte eller indirekte
i denne og andre saker som er til behandling i Stortinget.
Når det gjelder
Forsvarets operative evne og tilgjengelighet på kort sikt, har regjeringen
gjennom arbeidet med Meld. St. 10 for 2021–2022 allerede tatt viktige
og nødvendige grep for å styrke norsk forsvarsevne.
Hva gjør man
med de tiltakene som er beskrevet i denne proposisjonen? Man styrker
Forsvarets tilstedeværelse i nord, man seiler mer med Marinens og
Kystvaktens fartøy i nordområdene. Vi oppgraderer KV «Nordkapp»,
som kan delta i NATOs reaksjonsstyrker. Det er en samtrening som
er gjennomført under øvelsen Cold Response. Vi har mer trening og
øving for Brigade Nord, og ikke minst Finnmark landforsvar. Vi øker
beredskapslagrene og foretar en utvikling og tilrettelegging av
Blåtind skytefelt, som igjen øker kapasiteten for nasjonale og allierte
styrker – konkrete tiltak som skjerper beredskapen i en vanskelig
tid.
Roy Steffensen (FrP) [16:14:11 ] : Det er krig i Europa, og
noe av det saken her handler om, er økte bevilgninger til Forsvaret.
I den anledning har Fremskrittspartiet en merknad hvor vi henviser
til et Dokument 8-forslag hvor vi bl.a. foreslår å øke antall soldater
i Heimevernet og øke antall øvingsdøgn.
Grunnen til at
jeg tok ordet, var replikkvekslingen med representanten Nordby Lunde.
Hun utfordret Fremskrittspartiet på hvordan vi hadde klart å komme fram
til den vurderingen at dette var klokt å gjøre for å styrke beredskapen.
Nordby Lunde sa:
«Dette er voksne folk i full jobb
som da tas ut av sine stillinger, som kan være alt fra IT-sjef i
en stor norsk bank til vektere som har fast tilstedeværelse ved
kritisk infrastruktur. Så Fremskrittspartiets forslag kan dermed
svekke beredskapen vi har i sivil og privat sektor gjennom at kritisk
personell faktisk da må møte til tjeneste i Heimevernet (…).»
Jeg har vært
20 år i Heimevernet. Jeg er stolt av å ha vært en del av det norske
totalforsvaret, og jeg har deltatt på øvelser mens jeg har vært
stortingsrepresentant, for å sørge for at landet raskt kan trygge
installasjoner i krisesituasjoner. Jeg tror konsekvensene blir mye
større hvis en ikke øver på det.
Jeg er stolt
av at vi i regjering sammen med Høyre fikk på plass bedre utstyr
og flere øvelser, og jeg er stolt av at vi jobber for å styrke Heimevernet.
Heimevernet er billig, det er bra, det er rask og effektiv beskyttelse.
Heimevernets unike fortrinn og egenskap er bl.a. at det består av
helt vanlige folk, i ulike livssituasjoner og med ulike yrkeserfaringer.
Enten du er elektriker, baker, lærer eller stortingsrepresentant,
risikerer en å bli kalt inn for å gjøre tjeneste for landet sitt.
Det er viktig å si at de har engasjement for å sikre lokalsamfunnet
sitt, og de har lokal tilhørighet og lokal kunnskap som vil være
gull verdt i krisesituasjoner.
Men Høyre latterliggjør
altså våre soldater i uniform her i salen i dag og mener åpenbart
at jobben de gjør, ikke er særlig viktig, og at den helst bare bør
bemannes av arbeidsledige. Jeg håper at noen fra forsvarspartiet Høyre
kan komme opp på denne talerstolen og enten bekrefte eller benekte
påstandene fra Nordby Lunde.
Mahmoud Farahmand (H) [16:17:09 ] : Jeg opplever at foregående
taler leser innlegget fra representanten Nordby Lunde på verst mulig
måte. Det er ingen tvil om at Heimevernets øvinger og aktiviteter
er viktig. Det er ingen tvil om at heimevernssoldatene utgjør en
betydelig del av det totalforsvaret vi har i Norge. Samtidig må vi
være klar over at personell som tjenestegjør i Heimevernet, også
kan ha og har andre samfunnskritiske funksjoner. Det er derfor det
blir viktig å ha to tanker i hodet samtidig, som man bruker å si.
Det kan være at et større heimevern kanskje bidrar til å svekke
deler av det totalforsvaret som vi ønsker å bygge opp. Det betyr ikke
at noen snakker ned heimevernspersonell eller forsvarspersonell,
det betyr at man påpeker en realitet.
Jeg ønsker også
å påpeke at debatten som tas opp nå, er langt forbi den innstillingen
vi har til behandling, men den er ikke ny på noen som helst måte.
Det er forsvarssjefer, heimevernssjefer og hærsjefer som har påpekt
disse dilemmaene og problemstillingene.
Frank Edvard Sve (FrP) [16:18:32 ] : Eg klarte ikkje å dy meg
for å ta ordet når det plutseleg vart ein debatt rundt Heimevernet
og viktigheita av det i den debatten som var no.
Eg har vore fungerande
områdesjef i Heimevernet og veit faktisk kva det dreier seg om.
Personar med heilt spesielle funksjonar og kompetanse kjem ikkje
i Heimevernet. Det kan vere sjukepleiarar eller andre med viktige
funksjonar i samfunnet, dei hamnar ikkje i Heimevernet. Dei vert
lagde inn i andre funksjonar i samfunnet og skal fungere der om
det er behov for det.
Heimevernet er
ufatteleg viktig i eit forsvar, i alle konfliktar og alle samanhengar.
Det ser vi i alle konfliktar, at det er heimevernet som faktisk
står imot når resten av forsvaret har problem. Det vil også vere
betydeleg viktig i Noreg.
Når ein ser på
kva Heimevernet var for ein del år sidan, har det vorte bygd ganske
kraftig ned. Objektssikring, som har vore ein viktig del av Heimevernet,
ser ein kanskje at er kritisk no. Eg reknar med at både Forsvarsdepartementet
og andre begynner å sjå på å ta tilbake objektssikringar, for det
er utruleg viktig når det gjeld totalforsvaret. Heimevernet kan
gjere den jobben.
Så eg trur ein
skal stoppe den debatten om Heimevernet. Heimevernet er ekstremt
viktig, og dei har svært godt av desse dagane i felten, også folk
som jobbar i ein bank, eller kva det måtte vere.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Sakene nr. 11
og 12 vil bli behandlet under ett.
Votering, se torsdag 5. mai