Stortinget - Møte tirsdag den 3. mai 2022

Dato: 03.05.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 270 S (2021–2022), jf. Prop. 78 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [13:48:19]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet og Forsvarsdepartementet (økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina) (Innst. 270 S (2021–2022), jf. Prop. 78 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) [] (ordførar for saka): Bakteppet for denne saka er svært dystert – krigen i Ukraina, lidingane me ser, og ikkje minst alt det me ikkje ser, ein flyktningstraum som me sjeldan har opplevd. Samtidig har me opplevd ei akutt forverring av den sikkerheitspolitiske situasjonen.

I denne proposisjonen føreslår ein å løyva 14,4 mrd. kr til tiltak som er direkte knytte til krigen i Ukraina og konsekvensane av denne. Det er fordelt på sivil og militær beredskap. Det er fordelt på mottak av flyktningar og noko støtte til spesielt ramma næringsliv. Det er saker som hastar, og me har eit nært føreståande revidert nasjonalbudsjett som kjem 12. mai. Så dette er ikkje ein ekstraordinær budsjettrunde. Det er andre ting også knytte til Ukraina-krigen som vil verta handterte i revidert nasjonalbudsjett, bl.a. spørsmål knytte til helse.

SV og Høgre i komiteen støttar i det heile forslaga frå regjeringa og det opplegget som Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har lagt fram. Dei andre partia støttar subsidiært desse forslaga. Sjølve inndekninga til dette vil verta teken i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen har likevel peikt på nokre Ukraina-relaterte saker som ein understrekar i merknads form er viktige inn mot revidert budsjett. Det gjeld barnefagleg kompetanse i asylmottak. Det gjeld krisesentera. Det gjeld utlånsordninga for sports- og aktivitetsutstyr, og det gjeld tiltak for å styrkja politiets arbeid mot menneskehandel. Alt er viktige og relevante saker som regjeringa får vurdera og koma tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.

Eg ønskjer å takka komitéfleirtalet for samarbeidet. Me inviterte til at det skulle verta gjeve innspel. Det har fleire parti nytta seg av, og me har så langt som mogleg prøvd å koma dei i møte utan at det skal verta ein ny budsjettrunde.

Når det gjeld flyktningstraumen, skal me møta folk med varme og omtanke, men me skal også sikra at me har kontroll. Kommunane bad om å få ta imot 35 000 flyktningar. Det er eit svært høgt tal. Eg ønskjer å takka kommunane for at dei var så imøtekomande som det dei har vore. Det er brukt mykje pengar i 2022 for å handtera ulike kriser, men me skal gjera det innanfor ramma av trygg økonomisk styring, og det legg denne proposisjonen og behandlinga av han opp til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tina Bru (H) []: Jeg hørte på innlegget til representanten Pollestad nå i salen, og han brukte mye tid på nettopp å fremheve at denne pakken ikke skulle være som mange av de andre krisepakkene vi har hatt på Stortinget de siste årene, med budrunder – man må holde seg til de ordinære budsjettrundene for å gjøre slike ting. Det er noe som Høyre også har vært opptatt av, og vi deler det synet. Likevel må jeg si at jeg synes at den forhandlingsprosessen som regjeringspartiene la opp til i denne saken i Stortinget, har vært noe merkelig, fordi det hadde ikke vært nødvendig å love bort noen ekstra penger, gitt at vi veldig tidlig sa at vi kunne støtte dette opplegget uten å be om mer, nettopp fordi vi deler det som representanten var opptatt av i sitt innlegg. Men det er ikke riktig, som representanten sa i innlegget sitt, at disse tiltakene man har blitt enig med SV om, skal vurderes fram mot revidert – de skal styrkes. Det er også det som står i saken. Så hvilke valgløfter vil Senterpartiet sette på vent for å innfri det SV skal ha?

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar for spørsmålet.

Det er det slik at alle dei tiltaka som er nemnde i merknadane i samband med revidert budsjett, anten det er styrkinga av den barnefaglege kompetansen i flyktningmottak, om det er å styrkja krisesentera eller om det er å sikra midlar til barn og unge som kjem til landet og ikkje har utstyr, så dei har ting å driva med på fritida, er faktisk tiltak som Senterpartiet og Arbeidarpartiet meiner er kjempelure og viktige, og som SV har meint er fornuftige. Etter det eg hugsar frå innstillinga, er det nokre parti til som har sagt at dette er noko som dei støttar. Så det at nokre titals millionar kroner her liksom er forskjellen på om dette er ein budsjettrunde eller noko som oppfyller Høgres norm og standard, er eg ueinig i. Me har halde oss til regjeringas forslag, og det ligg fast og er den løyvinga me vedtek i dag.

Tina Bru (H) []: Det er ingen som er uenig i at de ekstra tiltakene som er blitt forhandlet inn her, er fine i og for seg. Det er egentlig ikke det vi diskuterer heller. Det vi diskuterer, er nettopp det representanten Pollestad selv var opptatt av å fremheve i sitt innlegg, at vi må slutte med sånne runder der man skal kjøre opp budene i Stortinget, og at alle skal ha sine saker inn for å kunne støtte det som er helt nødvendige utgiftsøkninger. Nå går vi altså inn i en tid, som også finansministeren i det siste har brukt mye tid på å advare mot, da vi kan vente oss enda høyere renteøkning enn det som er nødvendig, hvis vi ikke klarer å holde igjen på pengebruken. Da er igjen mitt spørsmål til representanten: Hvilke valgløfter har da Senterpartiet lyst til å sette på vent for å innfri disse ekstra titalls millionene som representanten nevner – uten at vi helt vet hva summen faktisk blir, for det vil vi ikke se før vi kommer til revidert budsjett? Hva skal Senterpartiet gi for å bidra til at vi ikke bruker mer penger enn nødvendig?

Geir Pollestad (Sp) []: Det er mykje som kan tyda på at Høgres strategi her ikkje heilt har treft – at det skulle koma hundremillionervis av kroner i krav, slik at me då måtte velja mellom Høgre og SV. Det kan verka som om det var strategien. Ein har dette året løyvd 24,7 mrd. kr til ekstraordinære tiltak i møte med pandemien. Ein har løyvd 19,6 mrd. kr i møte med dei høge straumprisane og no 14,4 mrd. kr. Så vil ein i salderinga koma tilbake til det totale opplegget – kva prioriteringar ein har funne rom til og inndekninga av desse i revidert nasjonalbudsjett. Men eg står fast ved at dei tiltaka – anten det er krisesenter, styrking av barnefagleg kompetanse, utstyr eller om det er kampen mot menneskehandel – ikkje er store postar, men særdeles viktige tiltak som alle partia som står bak merknadane, meiner er viktige.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Forhandlinger om denne krisepakken har det ikke vært. Det skyldes nok at det er relativt stor enighet om at det er helt nødvendig å iverksette tiltak på grunn av krigen som pågår i Ukraina. Konsekvensene av den er absolutt størst for Ukraina og det ukrainske folk, men den skaper også noen konsekvenser for folk og bedrifter i Norge. Derfor ønsket Fremskrittspartiet at man også skulle legge inn tiltak som ivaretok de hensynene.

Jeg ser at representanten Pollestad i Dagens Næringsliv 27. april fremstår som en skråsikker tviler når det gjelder usikkerheten som bl.a. krigen nå skaper for norsk økonomi. På den ene siden har han informasjonen fra Finansdepartementet, makrotallene, som tyder på at alt går bra. På den annen side møter han mange bedrifter der ute, sier han, som er bekymret for kostnadsøkningene. Spørsmålet er hvem som har rett. Er Pollestad fortsatt i tvil, eller har han konkludert?

Geir Pollestad (Sp) []: Nemninga ein skråsikker tvilar er noko eg kjenner på ofte. Det trur eg representanten Limi òg burde kjenna på nokre gongar, for eg trur det er dei gongane me tek inn kunnskap me vurderer ut frå møtet med den verkelegheita me lever i, at me utviklar den gode politikken. Eg synest det er krevjande i ein situasjon der me på den eine sida veit at mange bedrifter slit med dei auka kostnadene, samtidig som dagen i dag er den dagen i Noregs historie at flest menneske har gått på jobben. Det er eit mål at endå fleire skal ha ein jobb å gå til i dagane framover, og det ligg til grunn for den økonomiske styringa.

Det er når desse to tinga møtest, at dette vert litt vanskeleg og eg finn grunn for å stilla nokre spørsmål. Men det som er heilt sikkert, er at det i den situasjonen me er i no, er viktig å halda tilbake på pengebruken og prioritera tydeleg, og det har me tenkt å gjera.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil bare starte med å takke for samarbeidet vi hadde i komiteen. Jeg synes det har vært godt, og det er godt å se at ordinært komitéarbeid tilsynelatende også fører fram, selv om media kanskje er mer opptatt av spill og store møter.

Så vil jeg vise til det som står både i proposisjonen fra regjeringen og i komiteens innstilling knyttet til Øst-Finnmark og spesielt situasjonen der. Jeg er sikkert ikke den eneste av representantene her som får bekymrede telefoner og e-poster fra næringsliv og lokalbefolkning som er usikre på situasjonen framover. Vi er flere partier som i innstillingen ber regjeringen om å følge situasjonen tett, vurdere virkningene av de innførte sanksjonene og også vurdere om det er behov for ytterligere tiltak i tillegg til det vi skal vedta her i dag, fram mot revidert budsjett. Vil regjeringen følge opp det?

Geir Pollestad (Sp) []: Det er mykje regjeringa får kritikk for, men at ein ikkje følgjer situasjonen nøye, er ikkje ein av tinga som vert tekne opp.

Når det gjeld ordningane for næringslivet i denne proposisjonen, er det ein tanke at dei skal vera avgrensa, og dei skal vera knytte til dei bedriftene som er direkte ramma av sanksjonar, anten at dei ligg nært og har økonomisk samkvem med russiske bedrifter, eller at dei på annan måte har ein betydeleg del av omsetninga si der. Frå både Senterpartiets og Arbeidarpartiets side er ein oppteken av at det vert følgt opp på ein god måte, og at dei pengane vert brukte etter intensjonen. I proposisjonen er det stilt opp nokre vilkår som ein meiner er dei rette, men eg vil òg understreka at ein må utvisa fleksibilitet, og at dette skal vera ei snever ordning som er målretta mot dei bedriftene eg nemnde.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil også takke for samarbeidet. I likhet med representanten Pollestad synes jeg mange av tiltakene er veldig viktige for å møte alle flyktningene som kommer til å komme, enten det gjelder arbeid mot menneskehandel eller barnefaglig kompetanse, for å sikre at de blir godt mottatt og integrert. Det er jeg enig i.

En av de andre konsekvensene av den brutale krigen er prisøkningene. Det blir spennende å se statens tilbud i morgen til bøndene. Vi har sett strømstøtten, men også når det gjelder drivstoff har det vært store økninger. Det er en av tilbakemeldingene jeg har fått veldig tydelig, selvfølgelig fra vanlige folk, men også fra bedrifter.

Pollestad og Senterpartiet og regjeringa har ikke vært villig til å gå med på noen støtteordninger for næringslivet når det gjelder strøm eller drivstoff. Spørsmålet mitt er egentlig: Når SSB anslår at prisveksten ville vært på 4,1 pst. uten strømstøtteordninga, og at om man hadde gjort noe med bensinprisen, hadde det virket på samme måte og dempet prisveksten, noe som jo er positivt enten det er for lønnsoppgjør eller rentesetting, hvorfor vil likevel ikke Senterpartiet gå for en sånn modell?

Geir Pollestad (Sp) []: Me er opptekne av å ha trygg økonomisk styring, slik at me har kontroll med renta, slik at stadig fleire får ein jobb å gå til, og at me tek norsk økonomi på alvor. Eg trur me må koma oss litt ut frå den posisjonen ein var i under pandemien, der det ikkje var nokon grenser for kva ein kunne bruka. Det var fare for stillstand i heile økonomien. Arbeidsløysa var akutt stigande. No er ho historisk låg. Då må ein disponera midlane på ein annan måte. Det er klart at summen av alle gode tiltak kan vera at den økonomiske situasjonen vert forverra. Og då vert han ikkje forverra for dei som har det greitt økonomisk, då vert han forverra for dei som f.eks. har dei høgaste låna. Her ligg det ei totalvurdering bak, men eg meiner f.eks. at ein kompensasjon på straum på bortimot 20 mrd. kr er ei betydeleg satsing.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Lise Christoffersen (A) []: Dette er en sak vi gjerne skulle vært foruten. Bakteppet er at det igjen er krig i Europa. Hvem kunne forestilt seg det bare for noen få måneder siden? Innstillinga i saken viser at samtlige partier i Stortinget har tatt det på alvor. Norge må bidra med sitt. Vi må ta imot vår del av flyktningene fra Ukraina. Det er behov for raske tiltak når det gjelder vår egen militære og sivile beredskap. Vi stiller oss bak de europeiske økonomiske sanksjonene mot Russland, samtidig som de norske bedriftene som rammes hardest, trenger vår oppmerksomhet og samfunnets støtte.

Regjeringa gjør i denne saken noe så uvanlig som å be Stortinget godkjenne bruk av 14,4 mrd. kr uten forslag til inndekning. Så er det også en helt ekstraordinær situasjon. Noen utgifter løper nå uavhengig av dato, men regjeringa må ha fullmakt fra Stortinget til å bruke disse pengene.

Jeg retter derfor en stor takk til opposisjonspartiene, som alle har bidratt til at regjeringas forslag får bred tilslutning i Stortinget. Uten det ville første anledning vært behandlingen av revidert budsjett i andre halvdel av juni. Da ville Norge havnet sørgelig bakpå i forhold til andre land og de tingene som haster i forbindelse med krigen.

Forrige uke hadde statsministeren redegjørelse i Stortinget om krigen i Ukraina. Samtidig satt noen av oss i Europarådets parlamentarikerforsamling og vedtok anbefalinger til våre respektive regjeringer om å gi full støtte til Ukraina. Jeg er glad for at Stortinget følger opp det i dag. Europarådets parlamentarikerforsamling vedtok samtidig enstemmig en oppfordring til våre regjeringer om å støtte det arbeidet som nå pågår for å forberede en framtidig straffesak mot de ansvarlige for menneskerettsbruddene i Ukraina. Det handler om dokumentasjon og sikring av bevis for en framtidig framstilling av Putin og hans innerste krets for et internasjonalt tribunal eller via universell jurisdiksjon, der også Norge kan bidra.

Ingen kan være uberørt av meldinger om grove overgrep mot sivile i Ukraina, bombing av boligområder, tortur, voldtekter, rene henrettelser av forsvarsløse mennesker. Det pågår altså nå et viktig arbeid med å dokumentere slike menneskerettsbrudd i regi av riksadvokaten i Ukraina, med støtte fra kriminalteknikere og frivillige organisasjoner. Norge må også støtte dette arbeidet.

I mellomtida må vi bidra til å gi de ukrainske flyktningene et trygt og godt sted å søke tilflukt, der de blir mottatt på beste måte. Vi må styrke egen beredskap, men samtidig ta hensyn til at vi er en grensestat, der det er i alles interesse at vi opprettholder kontakt, uten å kompromisse på menneskerettigheter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Helge Orten (H) []: Det er ikke tvil om at de tiltakene som ligger i proposisjonen, er både nødvendige og viktige, ikke minst i møte med den flyktningkrisen vi står foran, og likedan med behov knyttet til både forsvar og sivilberedskap. Derfor var vi også fra vår side tidlig ute med å gi støtte til proposisjonen, noe vi mente var viktig ikke minst for å unngå at vi skulle få en overbudsrunde i Stortinget, med en betydelig utgiftsvekst og en nær sagt ukontrollert situasjon utenfor de ordinære budsjettene.

Spørsmålet handler mer om at det er litt overraskende at regjeringa, når den legger fram en proposisjon og ber Stortinget om å få lov til å bruke litt i overkant av 14 mrd. kr mer, ikke har forslag til inndekning. Det er for så vidt antydet økt oljepengebruk, og det er antydet at vi kan omprioritere noe innenfor bistandsbudsjettet. Men spørsmålet mitt til representanten Christoffersen er: Kan hun utelukke at det blir skatteøkninger i revidert nasjonalbudsjett?

Lise Christoffersen (A) []: Takk for spørsmålet.

Vi kan ikke svare på spørsmål i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett nå. Jeg kan ikke svare og si at jeg vet hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett. Det kan hende at finansministeren kunne gi et bedre kvalifisert svar enn meg, men jeg tviler vel på at en skal begynne med lekkasjer fra revidert nasjonalbudsjett fra Stortingets talerstol.

Helge Orten (H) []: Nå var kanskje svaret omtrent det jeg hadde forventet at det skulle være – det vil si at det ikke var noe svar. Men jeg tenker at som ansvarlige regjeringspartier har både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort seg noen tanker om hvordan de skal finansiere 14,4 mrd. kr ekstra i utgifter. Så jeg mener at spørsmålet på ingen måte er irrelevant, og at det for så vidt er noe som regjeringspartiene burde ha tenkt gjennom, om de ikke har gjort det så langt.

Jeg kan kanskje tolke svaret slik at det ikke er helt irrelevant at det også blir vurdert skatteøkninger inn mot revidert nasjonalbudsjett. Er det andre typer kostnadskutt som også er vurdert regjeringspartiene imellom?

Lise Christoffersen (A) []: Igjen er vi på en måte langt inne i framlegget om revidert nasjonalbudsjett, men det er ingen hemmelighet – og statsministeren har vel også sagt det fra Stortingets talerstol, hvis jeg ikke husker feil – at vi gikk til valg på en god del valgløfter. Vi var godt i gang med 100-dagersplanen til Arbeiderpartiet, der var 39 av 40 punkter gjennomført de første 100 dagene. Så har det skjedd mye siden som krever utgifter: krigen i Ukraina, ny nedstenging av Norge, strømpriser og alt det som representanten kjenner veldig godt til. Statsministeren har vært ærlig på at da må kanskje en del andre ting vente, uten at jeg kan svare her og nå på hva det er som må vente.

Men det viktigste må vi ta først, og krigen i Ukraina er vel det som topper den lista akkurat nå.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Fremskrittspartiet er helt enig i at vi nå er i en ekstraordinær situasjon. Det krever raske beslutninger og gode tiltak. Det vi imidlertid ikke er fornøyd med, er at tiltakene blir begrenset. Ja, de fanger opp det viktige som skjer, det som er konsekvensen av krigen, og de hjelper Ukraina, men krigen har også noen konsekvenser for situasjonen i Norge, både for vanlige folk og for norske bedrifter. Det er en økende bekymring der ute. Vi ser at antallet inkassosaker øker. Fremskrittspartiet har foreslått å fjerne avgifter og redusere prisveksten og har en rekke tiltak som er lagt inn i innstillingen, men som ikke får flertall – og heller ikke har blitt forhandlet om, for det ble avvist.

Er ikke representanten Christoffersen bekymret for den utviklingen vi ser, og de rapportene som kommer både fra vanlige folk og fra norske bedrifter? Og mener representanten at det er tilstrekkelig fortsatt å vente og se, eller bare å følge utviklingen nøye?

Lise Christoffersen (A) []: Det var et ikke helt uventet spørsmål. Det ligger litt i samme gate som det representanten Pollestad svarte på her for litt siden. Vi er selvfølgelig samkjørte, våre partier sitter i regjering sammen.

Det er klart vi er bekymret. Det vi har gjort når det gjelder strømstøtte, det vi har gjort når det gjelder bostøtte, viser jo at vi er bekymret for situasjonen til vanlige folk. Vi legger fram en begrenset sak her i dag. Det er ikke noen full Ukraina-pakke, det kommer nok mer også med tanke på Ukraina. Men prioriteringene i et helhetlig perspektiv kommer ikke før i revidert nasjonalbudsjett, så jeg kan ikke svare noe mer enn det her og nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Tina Bru (H) []: Den 24. februar markerer en svart dag i europeisk historie. Putins krig i Ukraina fører med seg umenneskelige lidelser. Ukrainere ser byene og hjemmene sine bli bombet i stykker, millioner har lagt ut på flukt, og de ofrer livet sitt i kampen for å holde Ukraina fritt.

Derfor er det helt riktig å bruke penger på å håndtere konsekvensene av krigen også her hjemme i Norge. Kommunene våre skal gjøre en stor innsats for å bosette ukrainske flyktninger. Barnehager og skoler skal ta imot ukrainske barn og unge og gi dem et godt opplæringstilbud. Frivilligheten stiller opp med ekstra tilbud, og det er behov for å styrke Forsvaret og den sivile og militære beredskapen.

Det samme gjorde vi under flyktningkrisen i 2015. Alle kriser krever krisetiltak, men vi kan ikke behandle krisepakker som ordinære budsjetter hvor alle partier skal forhandle inn diverse hjertesaker for å kunne gi støtte til helt nødvendige utgiftsøkninger.

Nettopp derfor var Høyre tidlig ute med å garantere flertall for regjeringens forslag. Det er synd at regjeringspartiene ikke ville være med på det, men heller snakket med SV og lovet bort enda mer penger. For hver krone vi bruker, må noe annet kuttes, eller oljepengebruken må økes. Høyres bekymring er at overbudspolitikk i Stortinget vil skape et enda større press på norsk økonomi. Rentene er allerede varslet å øke. Bruker vi for mye penger, er det faktisk slik at vanlige folk og bedrifter raskt må plukke opp regningen gjennom høyere renter.

I likhet med Støre-regjeringen brukte også Solberg-regjeringen ekstra penger på helt nødvendige tiltak under forrige flyktningkrise. Men vi foreslo samtidig hvor pengene skulle hentes fra, og vi dekket inn det meste ved å omprioritere på budsjettet. Pakken vi la frem den gangen, var på 9,5 mrd. kr, og kun 1,2 mrd. kr ble tatt fra oljefondet. Det er uten tvil uheldig at regjeringen bare har lagt frem forslag til utgifter, uten å foreslå hvor pengene skal hentes fra.

Høyre mener det er helt riktig å bruke penger på å kompensere for konsekvensene av krigen. Derfor sto vi altså klare til å gi full støtte til regjeringens forslag, for det er nemlig en viktig forskjell på det vi må bruke penger på, og det det hadde vært fint å bruke penger på.

Jeg tar opp de forslagene Høyre er medforslagsstiller til.

Presidenten: Da har representanten Tina Bru tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg er enig med representanten og Høyre i at veldig mye av politikken ligger i inndekningen, og det er klart at man vil nok se et større sprik i denne komiteen enn man gjør i innstillingen til akkurat denne saken. Samtidig vil jeg si det er et paradoks fra Høyres side å kritisere SV og regjeringspartiene for å synliggjøre noen føringer inn mot revidert budsjett, som nettopp kommer til å være en budsjettprosess der man må veie ulike gode tiltak mot hverandre, samtidig som Høyre er med på de gode intensjonene. Høyre står bak at det er viktig at man skal kunne tilby aktiviteter i lokalmiljøene, som sports- og fritidsutstyr. Høyre står bak at det er viktig å styrke den barnefaglige kompetansen på mottakene. Og Høyre har en egen særmerknad sammen med Fremskrittspartiet knyttet til fastlegemangel og kommunehelsetjenesten og om å gå i dialog med private helseaktører for å bistå. Vil ikke det også til syvende og sist medføre kostnader hvis man ønsker å prioritere det?

Tina Bru (H) []: Først og fremst vil jeg si at vi kritiserer egentlig ikke SV i denne prosessen. Jeg skjønner veldig godt at SV hadde lyst til å sikre seg noe i denne saken, gitt at de skal forhandle revidert budsjett med denne regjeringen og ingen inndekninger ligger på bordet. Det SV egentlig er nødt til å gjøre allerede nå, er nesten å gi en slags blankofullmakt på at disse pengene skal vi finne når vi kommer til revidert. Så det er ikke merkelig at SV ønsker å legge noen føringer på hva de vil ha.

Min kritikk har egentlig gått mot regjeringspartiene, som har brukt så mye tid på å advare mot å bruke mer penger og har ønsket det de har kalt et bredt forlik, hatt en slags forhandling som egentlig ikke har vært noen forhandling, men likevel blitt enig med SV – som ikke er unaturlig gitt at SV er samarbeidspartiet. Det er det jeg kritiserer; det er ikke først og fremst SV.

Det er riktig at vi står bak merknadene på de gode intensjonene, men det er ikke gitt – for dette har heller ikke regjeringen fått vurdert ennå – at svaret er en styrking av tiltakene. Jeg er enig i at fritidsaktiviteter er viktig. Jeg er enig i at krisesentre er viktig. Men hvorvidt det faktisk trengs mer penger nå, er per i dag litt vanskelig å si. Derfor må dette vurderes frem mot revidert. Derfor står vi ved intensjonene om ikke å love konkret mer penger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Andreas Limi (FrP) []: At Stortinget nå blir enig om å bevilge mer penger for å hjelpe flyktninger og styrke Forsvaret, er en logisk konsekvens av en krigshandling i vårt nærområde. Fremskrittspartiet er selvfølgelig helt innstilt på å legge til rette for mottak og god håndtering av kvinner og barn som må flykte fra Putins angrep på et fredelig naboland. Angrepet og krigen i Europa har også blitt en alvorlig vekker, både for Norge og for resten av Europa, for den viser at fred i Europa er ikke noen selvfølge. Fravær av krig krever et sterkt forsvar, og en tydelig og konsekvent sikkerhetspolitikk og et sterkt forsvar hever terskelen for krig og setter oss i stand til å forsvare oss hvis nødvendig.

Fremskrittspartiet mener derfor det er nødvendig å styrke Forsvaret utover det som regjeringen nå har foreslått, som er relativt små tiltak som kan gjennomføres raskt. Men vi er nødt til å ta en større diskusjon om hvordan vi styrker Forsvaret for å bygge opp en tilstrekkelig beredskap for å være beredt hvis nødvendig. La oss håpe at vi ikke kommer i en slik situasjon, men det er alltid den forsikringspremien vi må betale.

Fremskrittspartiet har foreslått å styrke grensekontrollen utover det som er foreslått fra regjeringen. Det er fordi vi deler politiets bekymring for at mennesker på flukt gjennom Europa kan bli utnyttet av personer med onde hensikter, og derfor må vi ha en bedre grensekontroll.

I sum er det stor enighet om hovedlinjene i det som er regjeringens forslag, konsentrert rundt flyktninger og beredskap. Det Fremskrittspartiet savner, er at man i større grad hadde fanget opp de andre konsekvensene av den krigen som pågår – konsekvensene for folk i Norge og for norske bedrifter. Vi ser at andre land bevilger store beløp for å hjelpe både sine bedrifter og vanlige mennesker som sliter med å dekke utgiftene på grunn av de store kostnadsøkningene. Det er derfor Fremskrittspartiet har foreslått å fjerne avgiftene på drivstoff. Vi har foreslått en bedre strømstøtteordning og vil halvere merverdiavgiften på mat, nettopp for å dempe prisveksten og gjøre det lettere for folk å håndtere hverdagen. Dessverre er det ingen støtte til forslagene, og det er heller ikke invitert til noen forhandlinger om den type forslag i denne saken.

Jeg tar opp våre forslag og vil også signalisere at vi kommer til å støtte forslag nr. 21, fra Venstre, om å bevilge penger til et våpenfond nå. For øvrig vil vi også foreslå at to av våre forslag, nr. 23 og 24, gjøres om til oversendelsesforslag.

Presidenten: Da har representanten Hans Andreas Limi tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: For Høyre har det vært viktig at disse krisepakkene blir knyttet direkte opp mot behovene vi har i Norge for å kunne ta imot ukrainske flyktninger på en ordentlig måte og også for å ruste opp vårt eget forsvar og vår beredskap, og at pakkene ikke brukes til å ri egne politiske kjepphester, som vi hadde litt erfaring med da vi forhandlet om pandemipakkene.

Fremskrittspartiet benytter altså denne anledningen til å foreslå reduserte drivstoffavgifter som krisetiltak. Jeg antar at dette er midlertidige krisetiltak, og at ikke ukrainske flyktninger blir brukt som en brekkstang for å få varig eller billigere bensin.

Jeg lurer på: Når ser Fremskrittspartiet for seg at disse avgiftene skal opp igjen?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg går ut fra at representanten kjenner til Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk. Hadde det vært helt opp til oss, hadde ikke avgiftene gått opp igjen, i hvert fall ikke til det nivået de ligger på nå. Så er det slik at Stortinget gjør skatte- og avgiftsvedtak hvert år i forbindelse med statsbudsjettet, så de forslagene vi har fremmet her, og også forslag vi har tatt opp i andre sammenhenger for å kompensere for konsekvensene av den krigen som pågår, er ikke å utnytte en situasjon, men det er å ta realitetene inn over seg. Der er vi litt overrasket over at ikke Høyre gjør det.

Men vi har vært veldig tydelig på at dette er akuttiltak som vil gjelde for 2022 og inntil Stortinget fatter nye vedtak, som det er naturlig å tenke seg at skjer i statsbudsjettet for 2023.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Da forstår jeg det slik at dette ikke er krisetiltak, men en innføring av Fremskrittspartiets program, vedtatt i 2021 før krig og krise. Kanskje viktigere for norske husholdninger enn billigere bensin er at folk har råd til huslånene sine. Dette er Høyres bekymring. Fremskrittspartiet er blant dem som ønsker flere krisetiltak som kan opprettholde kjøpekraften på varer og tjenester det er mangel på. Dette driver inflasjonen i været, slik at folk får mindre igjen for pengene sine. Da må Norges Bank øke renten, og vi vet at en vanlig norsk familie med rundt 4 mill. kr i lån, må ut med 40 000 kr mer i økte kostnader dersom renten øker med bare 1 prosentpoeng – 40 000 kr mer i økte kostnader som en følge dersom Stortinget vedtar mange krisetiltak.

Jeg lurer på: Stortinget vil jo ikke kunne kompensere for alt av det som kommer til å være økte kostnader i framtiden. Hva tenker representanten om 40 000 kr i merkostnader som følge av flere krisepakker, som Fremskrittspartiet er for?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg tenker ikke så mye om det regnestykket som nå ble presentert. Det som er realitetene, er at vi nå har en voldsom prisvekst i Norge. Det er enkeltvarer som bidrar til den prisveksten. På mange av disse varene har vi et veldig høyt avgiftsnivå. Da mener Fremskrittspartiet det ville vært riktig å dempe prisveksten gjennom å redusere eller fjerne avgiftene, slik at vi bringer prisnivået tilbake på det nivået som var forutsetningen for det statsbudsjettet som Stortinget har vedtatt. Det er veldig greit å se effekten av å gjøre det, fordi regjeringen signaliserte en forlengelse av strømstøtteordningen rett i forkant av at lønnsoppgjøret i frontfaget startet. Det bidro til at man fikk en forventet prisvekst på 3,3 pst. fra Teknisk beregningsutvalg, og ikke 4,1 pst. som ville vært alternativet.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg skulle ønske at flere faktisk tenkte over hvilke konsekvenser de forslagene som fremmes i Stortinget, kan ha for vanlige folks økonomi, og at 40 000 kr mer i året i økte renteutgifter til vanlige familier faktisk er et kraftig inngrep i deres økonomi.

Men jeg har tenkt å stille et annet spørsmål knyttet til Fremskrittspartiets forslag, fordi de foreslår også å øke antall soldater i Heimevernet samt å øke antall øvingsdøgn. Dette er voksne folk i full jobb som da tas ut av sine stillinger, som kan være alt fra IT-sjef i en stor norsk bank til vektere som har fast tilstedeværelse ved kritisk infrastruktur. Så Fremskrittspartiets forslag kan dermed svekke beredskapen vi har i sivil og privat sektor, gjennom at kritisk personell faktisk da må møte til tjeneste i Heimevernet i stedet. Jeg som er opptatt både av forsvar og beredskap, men også av sivil og privat beredskap, er litt interessert i å høre hvilke vurderinger Fremskrittspartiet har gjort for å komme fram til dette forslaget.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Som representanten Nordby Lunde sikkert vet, har Fremskrittspartiet fremmet et eget forslag som går på å styrke en rekke grener og områder innen Forsvaret, deriblant Heimevernet. Det vi vet, er at skal vi få mer personell i Forsvaret – det er jo også en kritisk faktor i dag – må vi for det første å rekruttere flere, og vi må utdanne flere. Det samme gjelder heimevernssoldater. Dette er ikke noe som kan gjennomføres over natten, dette må man bruke tid på. Men vi er nødt til å ha en ambisjon om å løfte Forsvaret, både med hensyn til utstyr, med hensyn til kompetanse og ikke minst med hensyn til personell. Jeg tror krigshandlingene i Ukraina har vist oss hvor viktig den type styrker og ressurser er når det oppstår en krigshandling. Det mener Fremskrittspartiet at Norge også må ta inn over seg, og derfor har vi fremmet dette forslaget, som inneholder en rekke tiltak som vi mener bør gjennomføres i det norske forsvaret.

Frode Jacobsen (A) []: Det går litt i samme leia som det Heidi Nordby Lunde også tok opp. Stortinget vedtar denne uken å bruke 14,4 mrd. kr på tiltak som det da vi satt her i desember og vedtok statsbudsjettet for inneværende år, var helt utenkelig at vi skulle gjøre. Det var ingen som hadde de forslagene på blokka. De forslagene vi ser fra Fremskrittspartiet i dag, er derimot gjenkjennbar Fremskrittsparti-politikk.

Kan representanten Limi gi ett eksempel blant de forslagene de fremmer i dag, på skatte- og avgiftslettelser de ikke ville ha fremmet?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det er bare å lese vårt alternative statsbudsjett, så vet man hva vi vil fremme av skatte- og avgiftsforslag. Det er ingen hemmelighet. Men nå er vi i en veldig akutt situasjon, og det forundrer meg egentlig at ikke Arbeiderpartiet er villig til å se at det er en veldig krevende tid for vanlige folk. Det er jo vanlige folks tur, som det ble prediket i valgkampen i fjor.

Nå er situasjonen den at vanlige folk har problemer med å dekke strømutgiftene, de har problemer med å fylle tanken på bilen, de som er avhengig av å bruke bilen i hverdagen, og ikke minst bedriftene har store utfordringer. Mange bransjer med småbedrifter har kjempeutfordringer. Da mener Fremskrittspartiet det er helt nødvendig også å se og fange opp de konsekvensene av den krigen som pågår, og derfor har vi fremmet disse tiltakene som vi mener er nødvendige nå som krisetiltak, i tillegg til det andre som er foreslått av regjeringen.

Frode Jacobsen (A) []: En rask summering viser at de forslagene Fremskrittspartiet fremmer, beløper seg til 21 mrd. kr eller noe sånt noe, mens pakken som skal hjelpe flyktninger fra Ukraina, som skal sikre norsk beredskap, som skal øke forsvarsevnen vår, beløper seg til 14 mrd. kr.

Har Fremskrittspartiet noen som helst tanker om inndekningen på de 21 milliardene, eller skal vi vente i spenning til revidert budsjett og se når de kommer med forslag om nye avgifter på plastposer eller andre ting for å dekke det?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg kan vel kontre med å si at representanten Jacobsen får leve i spenningen frem til han ser vårt alternativ til det reviderte budsjettet vi er veldig spent på at regjeringen skal legge frem. Det er store inndekningsbehov uansett hva pengene er brukt på.

Det Fremskrittspartiet foreslår, som går utover det regjeringen har foreslått, som gjelder konkret flyktninger, beredskap og forsvar, er nettopp å fjerne og redusere avgifter. Det betyr at vi reduserer statens inntekter i en tid hvor vanlige folk sliter med å betale regningene. Samtidig har staten enorme ekstrainntekter, langt utover det som var forutsatt i det statsbudsjettet representanten Jacobsen har vært med på å vedta. Her er det både en inntektsside og en utgiftsside, men på grunn av spesielt energiprisene, blir det veldig store ekstrainntekter til staten. Vi mener det er riktig å bruke noen av dem til å hjelpe folk der ute.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I går var jeg og besøkte organisasjonen Caritas og møtte tre unge som hadde kommet til Norge fra Ukraina i løpet av den siste måneden. Vi snakket sammen med dem om hvordan flukten hadde vært – den hadde naturlig nok vært dramatisk – men også om hvordan mottaket her i Norge hadde vært, og opplevelsene deres av mottaksapparatet. Det som kanskje var mest slående, var at alle tre var utrolig opptatt av å understreke at de får deres basisbehov dekket, og at det viktigste nå er hvordan Norge kan bidra til at man vinner krigen i Ukraina mot Russland. Deres bekymringer var naturlig nok mest knyttet til de folkene som var igjen i Ukraina av deres familie og venner.

De fortalte også om et mottak i Norge som per i dag fortsatt – kanskje av naturlige årsaker – er preget av noe kaos, at det er noen propper i systemet i mottaksapparatet og mangel på informasjon. Det gjør at kommunene ute i hele landet som nå står og er kjempeklare til å ta imot de menneskene som kommer til Norge, fortsatt ikke har tatt dem imot, mens mange fortsatt bor på mottak som er høyst midlertidige, også med til dels dårlig oppfølging. Jeg tror det blir kjempeviktig at regjeringen følger den situasjonen, får løst opp i de proppene, sørger for god informasjonsflyt til flyktningene og ikke minst at de får tilbud om psykososial oppfølging, ikke bare på ankomstdagen, men også videre framover i tid.

Vi vet også at 40 pst. av dem som flykter fra Ukraina nå, er unger. Derfor har det vært viktig for SV å få gjennomslag for at man er nødt til å styrke den barnefaglige kompetansen på mottakene rundt i hele landet. Det er en helt unik situasjon. Vi har aldri vært i en situasjon før hvor så mange unger kommer hit, og det betyr at vi er nødt til å ha et opplegg som innebærer at det er både nok personell med barnefaglig kompetanse og også en struktur rundt mottaket som gjør at man får skjermet og ivaretatt de ungene. Det er ikke de som skal stå og merke den usikkerheten og kanskje mangelen på informasjon aller mest.

På samme måte har SV vært opptatt av at man får styrket muligheten til å kunne drive aktiviteter i lokalmiljøet. Det gjelder her helt konkret tilgang på sports- og friluftsutstyr, noe som skal styrkes i revidert, og også å oppjustere kapasiteten på krisesentrene ved bemanning. Det er helt sentralt. Vi vet at mange av dem som kommer nå, er i høy risiko for å være utsatt for menneskehandel, og der er krisesentrene noe av førstelinjeforsvaret vårt i Norge.

Jeg vil understreke at for SVs del er det kjempeviktig at man klarer å dekke inn for dette uten å kutte i bistandsbudsjettet, for det er sultkatastrofer på trappene i mange andre land. Det må bety at Norges innsats må styrkes, ikke svekkes, og de forhandlingene kommer vi tilbake til i revidert.

Jeg tar opp forslagene som SV har sammen med andre.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Grunnen til at Høyre ga en forbeholden støtte til regjeringens forslag, var å unngå at krisen ble brukt som nettopp en brekkstang, som jeg kaller det, til å fremme forslag som ikke er direkte knyttet til å styrke sivil og militær beredskap og nødvendige bevilgninger for å ta imot flere flyktninger. Det betyr på ingen måte at vi er mot utlånssentraler til sportsutstyr, som det finnes mange gode ordninger for i dag, eller å styrke krisesentrene, hvor jeg tror representanten og jeg deler et felles engasjement, for de gjør en formidabel innsats, særlig for kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Men som representanten selv var inne på: 40 pst. av dem som kommer nå, er barn. Det er i all hovedsak kvinner og barn som flykter. Vi mener da at det kan godt hende at det er riktig å styrke krisesentrene på sikt, men at det ikke er et nødvendig akuttkrisetiltak. I og med at dette nå er et frampek mot RNB – og regjeringspartiene ønsker selvfølgelig aldri å gi noen informasjon om det – kunne jeg tenke meg å høre hva SV ønsker å gi, hva de mener er en tilstrekkelig sum, som det omtales som i deres forslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Takk for spørsmålet. La meg aller først si at nå har regjeringen lagt fram en pakke. Det er ikke sånn at den pakken er det absolutt perfekte nivået av tiltak som sørger for at vi ikke velter denne økonomien og går inn i ukontrollert inflasjon. Det er mulig å se for seg en oppjustering på et par titalls millioner kroner uten at det velter lasset. Det tror jeg bare er greit å ha med seg, at det er ikke svære ting det er snakk om her, men det er forsterking på noen spesifikke områder.

Akkurat når det gjelder krisesentrene, melder de selv om at de allerede merker at det kommer ukrainske flyktninger til Norge. De har allerede ukrainske kvinner og barn som søker bistand hos dem. Vi har for øvrig også sett det stygge eksempelet på voldtekt av en ung ukrainsk kvinne som kom til Norge. Jeg tror vi må ta inn over oss at krisesentrene, kanskje i mangelen av noe bedre offentlig tilbud, spiller en rolle som førstelinjeforsvar mot bl.a. menneskehandel og utnytting av de kvinnene, og da må vi ta på alvor at krisesentrenes ressurser er sterkt presset.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Takk for svaret. Jeg forstår målsettingen, men som representanten selv sier her: Dette er i mangel på bedre og annen tilstrekkelig førstelinjehjelp. Hadde det ikke da vært bedre å bruke de – om enn begrensede – midlene til å styrke der hvor vi burde ha styrket, f.eks. sikkerheten rundt asylmottak, eller andre deler av beredskapen?

Igjen: Vi er sympatisk innstilt til både å gi mer penger til krisesentre og å styrke utlånsordninger for sportsutstyr, men det er noe som bør tas i normale budsjettprosesser. Jeg har ingen tro på at dette kommer til å velte økonomien eller føre Norge ut i økonomisk krise. Det er ikke det det handler om, men at det er noe som tilhører noen prosesser, og at ikke krisepakker brukes til noe annet enn det det er ment å være, nemlig akutt krisehjelp som dekker de behovene som man har. Jeg må jo anta at når regjeringen kommer med et forslag til Stortinget, mener de i hvert fall selv at det er tilstrekkelig og ansvarlig, og det stilte også Høyre seg bak. Så har SV brukt det til å forhandle inn nye punkter, og det er det jeg setter spørsmålstegn ved.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Regjeringen har selv bedt om innspill i forbindelse med denne behandlingen, og jeg tenker at flere partier tenker bedre enn bare to, som har lagt fram denne pakken.

Så er jeg sterkt uenig i at ikke styrking av krisesentrene er et umiddelbart krisetiltak. Vi har ikke noe annet offentlig tilbud vi bare kan bygge opp med en gang. Det bør vi sikkert gjøre på sikt, og i alle fall styrke krisesentrene vesentlig mer på sikt, men realiteten er at de allerede merker det i dag. Det handler ikke bare om hva som skjer på mottak, det handler om hva som skjer på veien til Norge. Det er ikke alle som kommer hit, som kommer gjennom de kontrollerte formene. Mange kan være utsatt for menneskehandel og trafficking, og da spiller krisesentrene en kjempeviktig rolle. Det merker de allerede i dag. Jeg mener sterkt at det haster å styrke deres kapasitet, og det gjøres ved bemanning. Det koster ikke mange millionene å gjøre det, det er et veldig effektivt virkemiddel.

Roy Steffensen (FrP) []: Representanten Kaski sa at pakken regjeringen har lagt fram, ikke var perfekt, og det var helt åpenbart, for det var bare Høyre som støttet regjeringspartienes pakke som den var.

Vi gikk inn i 2022 med de største skatte- og avgiftsøkningene på over 20 år. Siden statsbudsjettet ble lagt fram, har vi altså fått en krisepakke for å håndtere pandemi, vi har fått en krisepakke for å håndtere strømstøtte, og vi har nå fått en krisepakke for å håndtere konsekvensene av Ukraina-krigen. Den 19. januar kunne vi fra NTB lese at Kaski sa at regningen for krisepolitikken må gjøres opp, og at det vil være feil at alt det skal gjøres opp med oljepenger. Hun kom med et klart og tydelig krav om at krisepakkene skal løses i revidert, med skatte- og avgiftsøkninger. Er det en garanti SV står fast ved nå?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Vi stiller selvfølgelig ingen garantier eller ultimatumer før vi går inn i forhandlinger, men det er helt riktig beskrevet. Det er grunn til å minne om og presisere at de skatteøkningene – som jeg for øvrig er stolt over å ha bidratt til – er skatteøkninger for alle som har inntekt og formue over 750 000 kr. Det store flertallet av nordmenn har fått skattekutt med budsjettet som regjeringspartiene og SV vedtok. Gjennom dette skatteopplegget vil vi redusere forskjellene i Norge og bidra til større omfordeling.

Det kommer vi til å måtte fortsette å gjøre. Koronakommisjonens rapport viste oss at forskjellene i Norge har økt gjennom pandemien. Det er mer behov for omfordeling enn tidligere, og vi ser nå en strekk i laget. Fremskrittspartiet er gode til å trekke fram dem som sliter med å betale regningene, og de fortjener å trekkes fram, og så er det andre i den andre enden som har bedre råd enn noensinne. Selvsagt skal de være med og finansiere de krisepakkene og den støtten vi er nødt til å gi nå. Vi bør også søke annen inndekning som kan bidra til å trekke ned aktivitetspresset i norsk økonomi, f.eks. motorveiinvesteringer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det er bra at vi med denne pakken får på plass helt nødvendige bevilgninger for å ta imot ukrainske flyktninger og til en styrking av beredskap og forsvar. Det aller meste er det bred enighet om, også med Rødts stemmer. Vi har noen tilleggsforslag og noen omprioriteringsforslag innenfor forsvarsfeltet.

Nå vet ikke jeg hvem som har snakket med hvem, og den forhandlingsrunden vi hadde før påske, kan vel knapt kalles forhandlinger, men jeg er uansett glad for at flertallet i en tydelig merknad går inn for at krisesentrene skal styrkes. Jeg forventer at regjeringen følger opp det, og at «styrkes» betyr penger. Det er for meg den eneste måten vi kan sørge for at ukrainske kvinner som ikke er på asylmottak, men som er et helt annet sted der de ikke burde være, i et hjem som ikke er bra, eller i en menneskehandelssituasjon, har et sted å gå. Det jeg ikke ønsker meg, er en slags Dr.Dropin-løsning for krisesentre som er gratis for staten, men som koster penger for kvinnene som trenger å bruke det.

«Krise» kommer jo an på hvor man står i verden. Det er krise for norske familier når prisene på nødvendige varer øker raskt over natten. Jeg mener at Stortinget ikke kan lukke øynene for den delen av krisen som rammer mange familier her i Norge i dag, og derfor har Rødt også foreslått tiltak i møte med den akutte priskrisen.

Det er en formulering i proposisjonen jeg gjerne vil ta opp, fordi den bekymrer meg. Der skriver regjeringen at økt satsing på forsvar og beredskap i framtiden vil måtte gå på bekostning av ressursbruk til andre oppgaver i samfunnet. Det er jeg uenig i. Det er mange andre måter å sikre inndekning på:

  • ved å nedskalere store infrastrukturprosjekter, som også øker klimagassutslippene, som en del motorveiprosjekter,

  • ved å øke skattene til dem som har blitt langt rikere gjennom koronapandemien,

  • ved å øke skattene på overskuddene i de bransjene som har tjent stort på de vaneendringene og den hverdagsendringen vi hadde under koronaen.

Det finnes mange måter å skape et økonomisk handlingsrom på der vi kan styrke Forsvaret, som vi trenger, men uten å sette det opp mot kutt i velferdstjenestene.

Jeg mener at fellesskapet kan og bør stille opp for dem som har det vanskelig. For meg er det selve meningen med politikken. Da er det ikke interessant at de på toppen klarer prisøkningen godt, og det er også svært lite interessant at gjennomsnittet av norske familier har spart mange penger. Jeg er interessert i dem som ikke klarer denne prisstigningen godt. Rødt har noen forslag. Vi er ikke gift med våre forslag, men vi ønsker at Stortinget skal diskutere tiltak som kan løse priskrisen for folk flest.

Med det vil jeg ta opp Rødts forslag i denne saken.

Presidenten: Da har representanten Marie Sneve Martinussen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ingen har tegnet seg til replikk, og vi går tilbake til den ordinære talerlisten.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg vart nesten freista til å ta ein sympatireplikk til representanten Martinussen på vegen opp, men eg får halde meg til innlegget.

Av og til seier ein at det er eit alvorleg bakteppe når ein behandlar saker i Stortinget, men det er vel få saker det i slik grad er sant som i denne saka – både fordi den alvorlege krigen i Ukraina framleis går føre seg, og fordi den alvorlege flyktningkatastrofen som følgje av krigen, framleis går føre seg og eskalerer.

Når det gjeld sjølve forslaga frå regjeringa, som får brei støtte her i dag, er det ikkje så mykje å seie om dei anna enn at det stort sett er fornuftige løyvingar som vi frå Venstre si side er glade for at det er einigheit om. Det gjeld både styrking av Forsvaret, styrking av sivil beredskap, nødvendige utgifter til flyktningmottak og også støtteordningar for næringsliv som vert særleg hardt ramma av sanksjonar.

Når det gjeld det siste, har i alle fall vi fått inn ein del bekymringsmeldingar – særleg frå næringsverksemder i Aust-Finnmark – om dette eigentleg er målretta nok og godt nok innretta. Det vil vi i alle fall oppmode regjeringa til å vurdere nøye framover. Vi fremjar ikkje noko alternativt forslag no, men eg går ut frå at alle ønskjer at dette skal fungere så godt som mogeleg.

I rekkja av mottakarar av løyvingar i Ukraina-pakka i dag er det ein mottakar som glimrar med sitt fråvere, og det er Ukraina. Krigen som no går føre seg, er ikkje over. Det er framleis våpen som trengst, og som gjeld – og det er viktig. Venstre har gjennom heile våren vore oppteke av at no må Noreg bidra med det vi kan, både av våpen vi sjølve har og kan avsjå – der har regjeringa gjort ein del, og det fortener dei honnør for – og også med pengar til å kjøpe inn andre våpensystem som vi ikkje har, eller ikkje kan avsjå. Der har det skjedd fint lite.

Frå Venstre sitt synspunkt har vi ønskt å løyve pengar til European Peace Facility, som er oppe og går. Vi har også fremja det forslaget i innstillinga. Det har ikkje fått støtte. Men i innspurten av behandlinga vart det kjent at regjeringa no ønskjer å bidra med pengar til våpenkjøp og varslar 400 mill. kr til eit fond i samarbeid med Storbritannia. Det er bra, men dei pengane er altså ikkje løyvde i denne proposisjonen og er heller ikkje, så vidt eg er kjend med, varsla i nokon annan proposisjon til Stortinget. Difor la eg i dag tidleg fram eit forslag som eg håpar kan få støtte frå både regjeringspartia og andre, om at Stortinget no på torsdag, når det vert votert over dette, løyver desse pengane, slik at dei kan kome i gang og pengane kan verte brukte til våpeninnkjøp i den alvorlege situasjonen som framleis går føre seg i Ukraina.

Med det tek eg opp dei forslaga som Venstre er ein del av, og seier tusen takk.

Presidenten: Da har representanten Sveinung Rotevatn tatt opp de forslagene han refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er et veldig alvorlig bakteppe og bakgrunn for denne proposisjonen, og jeg er glad for at et samlet politisk Norge så kraftig fordømmer den brutale invasjonen i Ukraina. Konsekvensene av krigen må vi ta hensyn til, og derfor er vi også tydelig på at fra Kristelig Folkepartis side stiller vi oss bak de tiltakene regjeringa har kommet med i denne proposisjonen.

Det er helt avgjørende å styrke både sivil og militær beredskap. Vi vet at Norge er et viktig land. Vi er NATOs øyne og ører i nord, og det er viktig at vi styrker muligheten både til seiling og til å ha oversikt over de viktige landområdene. Det er en helt annen sikkerhetssituasjon enn da dette budsjettet ble vedtatt, og det er viktig at vi oppdaterer budsjettene etter det.

Det er helt avgjørende at Norge klarer å ta imot flyktningene som kommer, på en god måte. Vi må sikre en god mottakelse, sikre god, trygg kompetanse i mottakene, sikre at ikke flyktninger blir utsatt for menneskehandel, sikre at de blir bosatt raskt, og sikre at kommunene har mulighet til å følge dette opp. Derfor mener vi det er bra at regjeringa har kommet med disse forslagene, og som jeg har sagt tidligere, er vi enig i både å styrke arbeidet mot menneskehandel, barnefaglig kompetanse på mottakene og bedre støtte til krisesentrene, som er viktige i dette arbeidet.

Så mener vi at vi i Norge må ta vår del av ansvaret når det gjelder å ta imot flyktninger. Vi vet at Norge har hentet altfor få sammenliknet med det vi har sagt at vi skal gjøre. Det er en dramatisk situasjon i Europa, og derfor må vi stille opp.

Videre er det en viktig og stor uenighet i denne proposisjonen. Det gjelder inndekningen knyttet til om vi skal bruke av bistandsbudsjettet. Jeg er glad for de ordene representanten Kaski hadde her fra talerstolen, og som jeg slutter meg 100 pst. til. Det er en global krise. Etter pandemien er det blitt flere fattige mennesker, det er flere som legger seg sultne, og for første gang på mange, mange år har dessverre utviklingen i verden gått i feil retning. Vi vet også at konsekvensene av krigen kommer til å være økte matvarepriser, og det kommer til å være en matkrise som kommer til å ramme de aller fattigste aller hardest.

Når vi snakker om prisøkning i Norge, er det den samme prisøkningen som bistandsorganisasjonene sliter med. Det betyr at for de bevilgningene de har fått i dag, rekker pengene til mindre – de metter færre munner. Hvis vi da, som verdens rikeste land, skal kutte i bevilgningene til bistand for å finansiere mottak av flyktninger i Norge, er konsekvensen for de aller fattigste at hverdagen blir enda mer brutal. Derfor er vi veldig tydelig på at vi ikke må bruke bistandsbudsjettet til å finansiere det. Tvert imot burde vi heller økt bistanden i denne situasjonen.

Jeg tar til slutt opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp det forslaget han refererte til.

Neste taler er statsråd Trygve Slagsvold Vedum, som får holde sitt innlegg før vi ringer til votering, slik at replikkordskiftet eventuelt da kommer etter voteringen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er ikke alt som går framover når det er replikkordskifte etter pausen, men sånn er det.

Jeg skal gå over på et mer alvorlig tema, og det er at vi står overfor en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Det er en brutal konflikt som utspiller seg i Europa. Regjeringens viktigste oppgave er å sørge for trygghet – trygghet for landets innbyggere og trygghet for dem som kommer hit på flukt fra krigen. Regjeringen la derfor fram en proposisjon med økonomiske tiltak på totalt 14,4 mrd. kr for å legge til rette for å øke den militære og sivile beredskapen og for å kunne ta imot flyktninger fra Ukraina.

Folk skal være trygge på at vi har et solid forsvar og god beredskap. Regjeringen foreslår tiltak som vil øke beredskapen, reaksjonsevnen og utholdenheten i krise og krig. Vi vil øke Forsvarets tilstedeværelse i nord og styrke situasjonsforståelsen og motstanden mot digitale trusler. Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 3,5 mrd. kr til forsvar og sivil beredskap.

Krigen har drevet millioner av ukrainere på flukt. Det er viktig at Norge bidrar til trygghet i denne krisen. Regjeringen foreslo i proposisjonen til sammen 10,7 mrd. kr for å legge til rette for mottak av 30 000 flyktninger fra Ukraina – et stort tall. Tiltakene legger til rette for integrering og inkludering av sårbare mennesker i en vanskelig situasjon.

Norsk økonomi går godt. Norsk næringsliv har også relativt lite handel med Ukraina og Russland. For enkelte bedrifter i Øst-Finnmark er konsekvensene av krigen imidlertid store. Regjeringen har derfor foreslått tiltak for bedrifter som er særlig rammet av krigen i Ukraina

Regjeringen vil i neste uke komme tilbake til Stortinget med revidert nasjonalbudsjett. Vi vil da legge fram oppdaterte anslag for hovedtallene i statsbudsjettet og gi en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen og budsjettets innretning.

Da vi la fram proposisjonen, inviterte regjeringen til et bredt forlik i Stortinget. Det er viktig at vi står samlet om krisetiltakene i en situasjon som denne. Jeg er tilfreds med at partiene på Stortinget deler denne vurderingen og slutter seg til hovedlinjene i proposisjonen. Det er en styrke at Stortinget står mest mulig samlet bak fordømmelsen av Russlands invasjon av Ukraina, at vi understreker viktigheten av vår felles støtte til å ta imot dem som flykter, på en god, effektiv og trygg måte, og at vi også i denne debatten har en tone av fellesskap. Nettopp i denne typen saker er styrken i det norske politiske systemet at vi står sammen på tvers av politiske skillelinjer og står opp for de demokratiske, grunnleggende verdiene som vårt folkestyre bygger på.

Presidenten: Det ringes da til votering, og det blir replikkordskifte straks voteringen er over.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Da tror presidenten at vi er klare til å starte møtet igjen, dog med et litt redusert antall sitteplasser i salen. De som eventuelt har sete i det inngjerdede området, må finne seg et annet sete og tilkjennegi ved håndsopprekning at man ønsker ordet, eventuelt med replikktegn hvis man ønsker å tegne seg til replikk. Ellers får man rope ut så høyt man klarer.

Vi er klare til å starte replikkordskiftet, og første replikant er Mari Holm Lønseth.

Mari Holm Lønseth (H) []: For Høyre har det vært veldig viktig å støtte det vi oppfatter er helt nødvendige bevilgninger for å kunne ta imot så mange flyktninger som vi vet vil komme til Norge i tiden framover. Forslaget som regjeringen har lagt fram, baserer seg på UDIs tidligere anslag om at det skulle komme 35 000 asylsøkere til Norge i år, men vi vet jo at UDI har oppjustert sitt anslag for ankomster til Norge til 60 000, altså nesten dobbelt så mange flyktninger i inneværende år.

Spørsmålet er egentlig hva statsråden anser som et mest sannsynlig antall ankomster nå. Og ligger det an til at regjeringen vil oppjustere forslag til bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett, i samsvar med nettopp de forhøyede anslagene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er justisminister Emilie Mehl som har det konstitusjonelle ansvaret for innvandringspolitikken, og som også har, sammen med arbeids- og inkluderingsministeren, best oversikt over eventuelle nye anslag. Så jeg må be representanten stille det spørsmålet til den ansvarlige statsråd.

Tina Bru (H) []: Jeg har lyst til å benytte anledningen til å spørre finansministeren om et av de løse forslagene som er fremmet i salen her i dag, og da tenker jeg spesielt på forslaget fra Fremskrittspartiet om at regjeringen må

«snarest gjennomføre de endringer som er nødvendige for å fjerne avgifter og toll på varer importert fra Ukraina, eventuelt raskt legge nødvendige forslag frem for Stortinget».

Dette var det et oppslag om i Nationen også for en stund siden. Storbritannia har gjort nettopp dette, og jeg lurer på om jeg kunne få en vurdering fra finansministeren på hva han tenker om et sånt forslag.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det å gjøre den type tiltak på tollområdet har ikke regjeringen vurdert. Det som også er viktig nå, er at det kommer veldig mange ulike initiativ om hvordan vi kan bidra når det gjelder situasjonen i Ukraina. For regjeringen var det viktig at vi veldig tydelig synliggjorde at vi ønsket å bruke bistandspenger, og at vi har satt av 2 mrd. kr for å hjelpe økonomisk med ulike bistandstiltak. Det var viktig at vi også tydelig signaliserte det med å ta imot flyktninger, og også, som Stortinget er godt informert om, bidra med ulike militære bidrag for å styrke Ukrainas evne til selvforsvar. Men akkurat den diskusjonen om toll har ikke vært en diskusjon som regjeringen har gått tungt inn i. I så fall må det tenkes svært nøye igjennom hvordan det vil slå ut.

Tina Bru (H) []: Jeg takker for svaret. Jeg skjønner at man ikke rekker å vurdere alt, men jeg håper at man fremover også kan vurdere dette som et mulig tiltak å se på.

Jeg har lyst til å stille et annet spørsmål også. Jeg har lyst til å starte med å gi ros til finansministeren for å ha vært veldig tydelig de siste dagene på hvor viktig det nå er å holde igjen på pengebruken, slik at vi ikke ser en økning av renten utover det vi allerede vet er varslet. Det er noe vi i Høyre er veldig enig i er viktig fremover. Jeg nevnte kort i mitt innlegg i stad at da vi håndterte flyktningkrisen tilbake i 2015, la vi frem en pakke på 9,5 mrd. kr, og 1,2 av de milliardene var da økt oljepengebruk, mens resten var omprioritering fra andre steder på budsjettet. Så spørsmålet mitt til finansministeren er om han har en ambisjon om å være kanskje enda bedre enn det vi var, og hvordan han ser på mulighetene for å finansiere den pakken vi nå skal vedta.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Da vi hadde den store flyktningkrisen i 2015, var det viktig for Stortinget å klare å få til et bredt forlik, noe jeg selv som Senterparti-leder også var aktiv bidragsyter til å få til. Så valgte også Solberg-regjeringen i sitt forslag å finansiere det ganske mye med ODA-godkjente midler, noe som er helt riktig, for det er en del av nettopp det å hjelpe mennesker på flukt, det er en del av bistandspolitikken. Stortingsbehandlingen tok det litt ned. Så valgte også Solberg-regjeringen å finansiere noe av det i nysalderingen, hvis jeg ikke husker helt feil. Jeg må bare presisere at jeg ikke har sittet og lest nysalderingen fra 2015 akkurat nå, men jeg mener å huske at en også gjorde det. Vi kommer også i vårt reviderte nasjonalbudsjett til å legge fram et ansvarlig og trygt økonomisk opplegg, og det kommer også forslag til innsparinger. Det kommer i revidert nasjonalbudsjett neste uke.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Diskusjonen om inndekning er selvsagt viktig. Jeg tror det er en bred, om ikke enstemmig, enighet i stortingssalen om at vi nå må unngå å forsterke aktivitetspresset i norsk økonomi, og at vi må bidra til å holde inflasjonen under kontroll.

Samtidig vet vi at den situasjonen som vi globalt står i akkurat nå, er prekær. Man står i flere land på randen av en sultkatastrofe. Det er egentlig behov for økte bidrag for å avhjelpe de landene som merker konsekvensene av økende matvarepriser og økende drivstoffpriser. Derfor er det noe kunstig i at det ligger som en undertone her at man kanskje skal saldere deler av dette budsjettet med kutt i utviklingsbudsjettet, all den tid utviklingsbistanden jo ikke øker aktiviteten i norsk økonomi eller trekker den ned når man kutter i bistanden. Vil regjeringen nå vurdere andre reduksjoner i budsjettet som kan ta ned aktivitetspresset i norsk økonomi, når man ser på inndekning?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Regjeringen vil komme med ulike tiltak også i revidert nasjonalbudsjett neste uke. Så er det viktig å si at regjeringen, sammen med SV, før jul prioriterte matbistanden. Dessverre viser det seg å være en mer rett analyse enn det vi selv kunne vite på det tidspunktet. Det var en av de aktive prioriteringene som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV gjorde sammen, da vi prioriterte opp den delen av bistanden, og det var helt nødvendig og rett. Det er klart at noe av hovedutfordringen med den konflikten, krigen, vi nå ser, er at den også kraftfullt rammer den globale matvaretryggheten og matvareforsyningen, og det er en stor bekymring. De økte matvareprisene vi nå ser, vil i neste omgang kunne føre til at nye grupper velger å flykte, så den prioriteringen som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV gjorde der, er et viktig bidrag. Så må jeg håpe at også andre land øker sin matvarebistand, slik vi i fellesskap gjorde før jul.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Et viktig tema i debatten har vært inndekning og faren for inflasjon. Det er sånn at økt etterspørsel i økonomien er en av driverne bak inflasjon, og derfor er jeg bekymret for etterspørselen fra de 10 pst. høyest lønte i Norge. De har altså økt sine inntekter med 250 000 kr siden 2013, som er mer enn snittet på 117 000 kr. De har økt inntekten sin både i kroner og øre og i prosent. Jeg lurer på om statsråden i revidert budsjett kommer til å vurdere tiltak for å dempe etterspørselsveksten fra denne gruppen, nemlig ved bl.a. å øke skattene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg svarte delvis på noe av det samme i den muntlige spørretimen for litt over en uke siden. I utgangspunktet mener jeg at man skal være varsom med å gjøre for mange skatteendringer i løpet av året, fordi noe av tryggheten i det norske systemet er at man har en forutsigbarhet. Man skriver ut skattekort, folk vet hva de skal forholde seg til, og næringsdrivende vet hva de skal forholde seg til. Hovedlinjene og de store prioriteringene når det gjelder fordeling, bør skje i statsbudsjettet. En hovedprioritering fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, også sammen med SV her i Stortinget, var at de som har høyere inntekter, over 750 000 kr, skulle betale mer skatt, mens folk som hadde under 750 000 kr, fikk skattelette, f.eks. fikk en person som tjener ca. 600 000 kr, nesten 2 500 kr i skattelette. Det er en klassisk prioritering. Jeg mener at hovedgrepene når det gjelder skatt og avgift, bør skje i statsbudsjettet, for da kan man se helheten. Revidert nasjonalbudsjett skal være en revidering, ikke et helt nytt skatteopplegg.

Sveinung Rotevatn (V) []: Venstre har gjennom behandlinga av denne saka, og også før det, vore oppteke av at Noreg bør bidra med meir for å gje våpenstøtte til Ukraina. Utover det som regjeringa allereie har donert av vårt eige materiell, meiner vi at ein bør bidra med pengar til fond som kan kjøpe inn våpen og hjelpe Ukraina i forsvarskampen deira. Vår føretrekte løysing har vore å gje støtte til European Peace Facility, som er oppe og går, og som er EUs fond som bidreg til dette akkurat no.

Det regjeringa har sagt, er at dei heller vil gje pengar til eit våpeninnkjøpssamarbeid med Storbritannia, 400 mill. kr. Det er bra – det er ei god nyheit. Men det som er uklart for meg, og som eg vil spørje finansministeren om, er: Har regjeringa per no løyvingsvedtak i Stortinget som gjer at ein kan få overført dei pengane og få våpen overført så raskt som mogleg, og når vil det i så fall skje? Viss ikkje: Vil regjeringa ønskje velkomen at Stortinget allereie denne veka, i tråd med Venstres forslag, løyver dei pengane, så dei kan verte sette i arbeid så fort som det i det heile er mogleg?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er en helt ny situasjon for Norge og for Stortinget og regjeringen at vi har sendt våpen til en aktiv konflikt. Men jeg og regjeringen mener at det var rett, og det har også Stortinget ment. Jeg opplever at vi har hatt en veldig tett og god dialog gjennom DUUFK i hele perioden. Så er det vanskelige avveininger rundt det. Når det gjelder de 400 mill. kr som representanten Rotevatn spør om, vil vi komme tilbake til dem i RNB.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Benjamin Jakobsen (A) []: Vi har alle blitt rystet av Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina. Daglig blir vi møtt av bilder som vi trodde hørte til historiebøkene. Bilder av fortvilte mennesker som er tvunget til å forlate alt de eier, og lik som ligger forlatt i gatene, har igjen blitt en del av Europas virkelighet.

Når alt har virket som mørkest, har Europa stått sammen og stilt opp i solidaritet med Ukraina. Norske kommuner har åpnet sine armer, og privatpersoner har åpnet sine hjem. Nylig kunne vi lese om den 92 år gamle oldemoren Ermak Zoia, som etter flere dager på flukt ble gjenforent med sine nærmeste på Askøy. Oppi alt det forferdelige som skjer, finnes det håp.

Derfor er jeg stolt over den proposisjonen fra regjeringen som Stortinget debatterer i dag. For selv om vi har våre uenigheter, har de politiske partiene i denne sal klart å finne sammen, på tvers av politiske skillelinjer. Det har kommet en del enkeltforslag, men vi er enige om de store linjene i denne krisepakken. Dette er nok et bevis på at Putin har mislyktes, for mens Russland satset på at en invasjon av Ukraina ville splitte oss og gjøre oss rådville, har det samlet oss og gjort oss handlekraftige. Resultatet av denne handlekraften er nå en krisepakke på 14,4 mrd. kr.

Denne pakken skal gå til å ta imot flyktninger i norske kommuner, styrke både den militære og sivile beredskapen og hjelpe norske bedrifter som rammes hardest av sanksjonene. Alt dette er viktige tiltak som med et vedtak i Stortinget kan realiseres raskt. Jeg er også glad for at vi har fått inn noen ekstra punkter sammen med SV, som går til å skape trygghet for de aller, aller mest sårbare menneskene på flukt.

Norge har vist under denne krisen at vi er klare til å stille opp for det ukrainske folk så lenge krigen varer. Vi skal fortsette å bistå det ukrainske folk, som kjemper for sin frihet, og vi vil opprettholde de harde, men rettferdige sanksjonene mot et russisk regime som er drevet fram av hat og tyranni.

Jeg er glad for at vi har en pakke som hjelper dem som nå er rammet av det mest forferdelige mennesker kan rammes av, og jeg glad for at det er et samlet storting som står sammen om de store linjene i denne krisepakken.

Rune Støstad (A) []: I forrige uke besøkte kommunalkomiteen flyktningmottaket i Nordkapp kommune. Både der og i kommuner over hele landet er beskjeden tydelig: Norske lokalsamfunn og norske kommuner, det store fellesskapet, er klare til å hjelpe det ukrainske folket. Det er bra, for tiden vi står framfor, vil kreve det beste av oss. Vi blir satt på en historisk prøve, og vi skal stille opp.

Tiltakene i denne saken har en økonomisk ramme på nesten 14 mrd. kr, der nesten 11 mrd. kr går til mottak av flyktninger fra Ukraina. Det er helt nødvendig. Det er flott at regjeringen er framme i skoene på dette området, og det er bra at et såpass bredt flertall i Stortinget stiller seg bak.

Kommunene vil få en nøkkelrolle i arbeidet framover. Det viktigste vi som land nå kan gjøre, er å bidra til trygghet for flyktningene som kommer hit. Gjennom to år med pandemi har norske kommuner vært selve forsvarsverket, og det er imponerende å se hvordan norske kommuner nå på nytt mobiliserer og gjør seg klare for å hjelpe i det som er den største flyktningkatastrofen Europa har sett siden den andre verdenskrigen.

Vi vedtar også å øke skjønnstilskuddet. Det gjør at alle kommunene vil kunne stå bedre rustet, også de som i en oppstartsfase har større kostnader enn det som dekkes av vertskommunetilskuddet. Nylig besøkte jeg Søndre Land kommune. Både der og i svært mange andre kommuner er de spesielt fornøyd med regjeringens forslag om å gi kommunene 50 000 kr per mottaksplass som stilles til rådighet. Det er helt avgjørende for at kommunene så raskt har bygd opp kapasiteten sin.

Risikoen for cyberangrep har økt som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Erfaringer fra flere målrettede angrep de to siste årene viser at den digitale sikkerheten i kommunene også må styrkes. Derfor er det flott at vi da øker bevilgningene med 50 mill. kr for å legge til rette for cybersikkerhetssamarbeid. I Innlandet har vi et slikt nasjonalt senter for cybersikkerhet for norske kommuner, etablert av kommunene Gjøvik og Lillehammer. Mange mindre kommuner har både faglige og økonomiske utfordringer med å ivareta dette krevende ansvaret. Derfor er det fint at vi fra Stortingets side også kan bidra til å styrke kommunene på dette området.

Elise Waagen (A) []: Det føles lenge siden vi i februar våknet til de første rapportene om kamper, eksplosjoner og rakettangrep i Ukraina. I dagene som fulgte, ble vi overveldet av sterke bilder av familier på flukt, av desperate forsøk på å komme seg vekk. Rapportene kommer fortsatt inn. I de ti ukene som har gått, har krigshandlingene utspilt seg med full styrke på bakken i Ukraina.

Det har mange ringvirkninger. Når vi nå diskuterer Ukraina-pakken, handler det både om hvordan vi ruster Norge for en ny tid i Europa, og ikke minst om hvordan vi kan stille opp for dem som kommer til oss. Jeg tror at vi alle sammen kjenner på et ansvar, og jeg er glad for at vi kan samles så bredt som vi gjør i denne saken.

Ukrainske barn betaler en skyhøy pris for Putins brutale krig i deres hjemland. De har blitt revet ut fra sin hverdag, vekk fra sine trygge skoler og vekk fra sine familier. Mange barn vil være traumatisert og vil komme inn i våre klasserom med mange sterke opplevelser. Det må vi ha med oss når vi nå skal ruste skolene våre.

Den norske fellesskolen er den beste integreringsarenaen vi har, og derfor er det viktig at barn som kommer til Norge, skal få et opplæringstilbud så raskt som mulig. Det innebærer at kommunene skal starte med å gi et skoletilbud til elevene, selv om de ikke nødvendigvis med én gang kan tilby et 100 pst. fullverdig tilbud. Det viktigste er at de kommer i gang, at man får dem ut i klasserommene, at de får være med, både der og i leken i skolegården.

Uansett hvor lenge krigen varer, må barn og unge ha et tilbud i barnehage og skole, og de må oppleve å høre til. Jeg er glad for at vi har en regjering som prioriterer å gi barn og unge stabilitet i en vanskelig situasjon. Selv om saken i dag inneholder mange brede og viktige tiltak, er det viktig at vi også ruster det fellesskapet som skal møte dem. Saken i dag handler bl.a. om å ruste skolene våre til nettopp å ta imot ukrainske barn. Det handler bl.a. om noe så praktisk som det å ha nok ukrainsk læremateriell.

Vi kan ikke ta bort all påkjenning fra krigen, men vi kan sørge for at vi som fellesskap er best mulig rustet for å gjøre smerten minst mulig, og at vi stiller opp i fellesskap.

Svein Harberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Irene Ojala (PF) []: Statsminister Støre sa i sin tale i Tromsø i februar noe som ga Finnmark håp i en vanskelig tid. Ordene var klare. Han sa:

«Samtidig er det helt åpenbart at den sterke befolkningsnedgangen i Finnmark en utfordring for mer enn Finnmark. Det er også en utfordring for landet. Vi kan ikke ha et tomt rom på grensa til Russland og til Arktis.»

Det syntes jeg hørtes fint ut. Skal vi fylle Finnmark med folk, må vi ha på plass beredskap, ikke bare militær, men vi må ha arbeidsplasser, samferdsel må utbedres, og ikke minst må vi ha på plass en sykehusberedskap for folk som bor i Finnmark. Sør-Varanger og Øst-Finnmark er porten til Russland. Finnmark er porten til Arktis.

I tider som det vi nå opplever, er det viktig å gi folk i Finnmark trygghet i hverdagen. I denne saken må det jobbes på tvers av departementer og komiteer, og det er vi glad for at vi ser i denne innstillingen.

Både Hammerfest og Kirkenes må ha sykehus, men det er noe vi må snakke om, særlig når vi snakker om beredskap. En krig kan påføre Sør-Varanger store utfordringer, og vi kan risikere at Kirkenes sykehus blir bombet i tilfelle krig. Vi kan i slike situasjoner ikke sende syke mennesker fra øvrige Øst-Finnmark til Kirkenes, og da må vi ha et alternativ som vi må planlegge for. For Vest-Finnmark må vi også tenke nytt. Melkøya, som ligger nært Nye Hammerfest sykehus, har i flere omganger blitt trukket fram som et av landets mest utsatte terrormål, bl.a. av tidligere forsvarssjef. Det er sånne alvorlige scenarioer nåværende forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, og politiet trener på å forhindre.

Vi har altså to sykehus i Finnmark som er utsatt i tilfelle krig. Det går ut over den sivile sykehusberedskapen i hele Finnmark. Faktum er at helseforetaket Finnmarkssykehuset i dag i praksis er konkurs, og de meldte sist uke at de må spare inn 89 mill. kr ved å redusere sengekapasiteten med 22 senger. Hvordan er det mulig i en tid hvor beredskapen i Finnmark skal styrkes? Av beredskapshensyn må Finnmarkssykehuset få tilført økonomiske midler, slik at sengekapasiteten i foretaket opprettholdes på minst dagens nivå. Det må avsettes midler til geriatrisk sengepost i Alta, i tråd med Finnmark Arbeiderpartis vedtak i årsmøte, og vi må også gi Alta en fødeavdeling.

Til finansminister Vedum og til finanskomiteen: Pasientfokus ber om at dette tas med og snakkes om i revidert nasjonalbudsjett. Det kan være at Pasientfokus en gang kommer på vippen.

Odd Harald Hovland (A) []: Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa la i Hurdalsplattforma stor vekt på beredskap, bl.a. med å setje ned både ein totalberedskapskommisjon og ein forsvarskommisjon. Det var neppe nokon som såg føre seg kor aktuelle og relevante desse kommisjonane skulle verte.

I denne proposisjonen vert signala frå Hurdalsplattforma om å styrkje beredskapen følgde opp. Ukraina-situasjonen har ført til auka spenning og ei usikkerheit som gjer det nødvendig å gjennomføre tiltak raskt. Det vert i dag difor vedteke ei rekkje betydingsfulle tiltak som vil ha stor effekt både i fredstid og i krisetid, og eg vil spesielt peike på nokre.

I ein krisesituasjon er tid ein kritisk faktor. Det vert difor løyvd midlar til etablering av befolkningsvarsling basert på Cell Broadcast-teknologien. Presise varsel om fare vil òg kunne sendast til alle med mobil i heile landet via mobilnetta i løpet av sekundar. Eit slikt system bidreg til å styrkje eigenberedskapen og er eit betydeleg løft for samfunnssikkerheita generelt.

Når det gjeld Sivilforsvaret, vert den operative evna auka gjennom ei løyving på ytterlegare 41 mill. kr i 2022. Løyvinga skal bl.a. leggje til rette for at dei tenestepliktige i Sivilforsvaret kan øve meir, og at måltalet på 8 000 mannskap i Sivilforsvaret vert nådd. Det vert løyvd 48 mill. kr for å dekkje opp materielletterslepet i Sivilforsvaret.

Breidda av militære og ikkje-militære verkemiddel som Russland har teke i bruk gjennom vinteren, er omfattande. Me styrkjer difor sivil beredskap innanfor cyberområdet. Det vert løyvd ytterlegare 200 mill. kr til auka digital sikkerheit i 2022. Det er viktig å styrkje innsatsen mot digitale angrep.

Nasjonalt tryggingsorgan, NSM, driv nasjonal responsfunksjon for alvorlege digitale angrep. Nokre av tiltaka i satsinga på 200 mill. kr vil bl.a. styrkje NSMs evne til å koordinere og handtere oppståtte cyberangrep i både privat, offentleg og kommunal sektor. Me styrkjer òg NSM, slik at talet på verksemder, både offentlege og private, som har installert digital innbrotsalarm frå NSM for å oppdage cyberangrep, vert auka.

I tillegg er me veldig fornøgde med at det vert tildelt 10 mill. kr til dei frivillige organisasjonane i redningstenesta for å dekkje årleg drifts- og abonnementskostnad for 2 000 nye nødnetterminalar. Det løftar den frivillige redningstenesta som ein viktig ressurs både i fredstid og i krisetid.

Oppsummert inneber denne proposisjonen ei heilt nødvendig styrking av vesentlege sider ved norsk beredskap. Og det er veldig bra at det er brei politisk semje om desse tiltaka.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Høyre har hele tiden vært opptatt av at de helt nødvendige økonomiske tiltakene for å håndtere utfordringen som følge av krigen i Ukraina skal være nettopp det – knyttet direkte til den akutte krisen og ikke brukes som brekkstang for andre mer eller mindre gode forslag. Det handler om både legitimitet og langsiktig støtte til krisepakker.

I forhandlingene om pandemipakkene var det flere partier som red politiske kjepphester, som ikke hadde noe med å bekjempe effektene av en global dødelig pandemi, som f.eks. å framskynde et fullskala prosjekt for karbonfangst og -lagring, mer penger til rassikring og mer penger til bredbånd i distriktene – helt legitime saker, men verken målrettede eller treffsikre nok for å hindre pandemidød eller at arbeidsplasser gikk tapt.

Nå er vi i en situasjon der uansvarlig eller ugjennomtenkt pengebruk kan få alvorlige konsekvenser for både enkeltmennesker, familier og norsk økonomi. Inflasjonen er tilbake og dermed også høyere renter. Dette henger sammen og kan bli mer utfordrende framover, for selv om økende renter egentlig er et sunnhetstegn som betyr at økonomien ikke lenger er avhengig av den stimulansen som lav rente gir, er dette et faresignal.

Når mange land nå opplever sterk økonomisk vekst og aktivitet, drives prisene opp av mangel på råvarer og produksjon som følge av både pandemi og nå krig. Prisveksten som følger av mangel på varer, fører til inflasjon. Vi betaler mye uten å få mer igjen, og da setter sentralbanken opp renten for å bremse etterspørselen. En renteøkning på 1 prosentpoeng for en vanlig familie med 4 mill. kr i lån betyr merutgifter på rundt 40 000 kr i året. Hvis det ikke nå føres en ansvarlig økonomisk politikk og det prioriteres i våre budsjetter, sendes regningen til vanlige folk gjennom renteøkninger, og de må prioritere i sine budsjetter.

Derfor vil det være uansvarlig å fortsette å stimulere økonomien gjennom mange nye statlige støttepakker og kompensasjonsordninger. Det opprettholder en etterspørsel etter varer det allerede er mangel på. Dermed kan vi havne i en vond spiral av prisøkninger, stimulans gjennom krisetiltak som fører til inflasjon og økende rente.

Støtten til Ukraina og legitimitet i tiltak for å ta vare på flyktninger, uansett hvor de kommer fra, blir ikke bedre dersom folk flest opplever at de samtidig får det verre. Kortsiktig, dårlig beslutning nå kan gjøre langsiktig skade for vanlige folk, næringsliv og norsk økonomi, men også for vår evne til å stille opp for andre på sikt. Det er grunnen til at Høyre advarer mot å bruke mer penger enn nødvendig i denne situasjonen, for gode intensjoner er ikke nok dersom det langsiktige resultatet betyr dårligere kår for alle.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Angrepet på Ukraina representerer starten på en ny tid i Europa og en varig endring av våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Vi må ta inn over oss den sikkerhetspolitiske dimensjonen som er knyttet til Russlands handlinger.

Jeg vil komme med noen presiseringer når det gjelder framdrift, vurdering og handling i forsvarssakene. Det er svært viktig at norsk forsvarsevne og nasjonal beredskap styrkes. Regjeringen har nedsatt en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon og har styrket innsatsen knyttet til sammensatte trusler. Også Forsvarets operative evne er styrket gjennom en rekke satsinger i forsvarssektoren de siste årene. Likevel er det nå tydelig at vi må gjøre mer raskere. Denne proposisjonen er et tydelig signal om akkurat dette.

Nylig la regjeringen fram en stortingsmelding som ligger til behandling i Stortinget, og som redegjør for retningsendringer og ikke minst prioriteringer på kort og mellomlang sikt. Stortingsmeldingen viser til umiddelbare tiltak langs fire hovedlinjer: styrke Forsvarets reaksjonsevne og tilstedeværelse i nord, styrke evne til mottak og samvirke med allierte og nordiske partnere, styrke beredskap for krise og krig og ikke minst styrke utholdenhet. Dette innebærer bl.a. økt trening for områdestrukturen og innsatsstyrkene i Heimevernet, styrke Forsvarets evne til mottak og understøttelse av allierte styrker, primært i nord, og økt beredskap for krise og krig – inkludert, og ikke minst, rask anskaffelse av ammunisjon i ulike ammunisjonsklasser.

Meldingen legger føringer for videreutvikling av Forsvaret som verktøy for å opprettholde tilstrekkelig norsk handlefrihet, kontroll og forutsigbarhet i våre nærområder. Og de umiddelbare tiltakene er beskrevet enten direkte eller indirekte i denne og andre saker som er til behandling i Stortinget.

Når det gjelder Forsvarets operative evne og tilgjengelighet på kort sikt, har regjeringen gjennom arbeidet med Meld. St. 10 for 2021–2022 allerede tatt viktige og nødvendige grep for å styrke norsk forsvarsevne.

Hva gjør man med de tiltakene som er beskrevet i denne proposisjonen? Man styrker Forsvarets tilstedeværelse i nord, man seiler mer med Marinens og Kystvaktens fartøy i nordområdene. Vi oppgraderer KV «Nordkapp», som kan delta i NATOs reaksjonsstyrker. Det er en samtrening som er gjennomført under øvelsen Cold Response. Vi har mer trening og øving for Brigade Nord, og ikke minst Finnmark landforsvar. Vi øker beredskapslagrene og foretar en utvikling og tilrettelegging av Blåtind skytefelt, som igjen øker kapasiteten for nasjonale og allierte styrker – konkrete tiltak som skjerper beredskapen i en vanskelig tid.

Roy Steffensen (FrP) []: Det er krig i Europa, og noe av det saken her handler om, er økte bevilgninger til Forsvaret. I den anledning har Fremskrittspartiet en merknad hvor vi henviser til et Dokument 8-forslag hvor vi bl.a. foreslår å øke antall soldater i Heimevernet og øke antall øvingsdøgn.

Grunnen til at jeg tok ordet, var replikkvekslingen med representanten Nordby Lunde. Hun utfordret Fremskrittspartiet på hvordan vi hadde klart å komme fram til den vurderingen at dette var klokt å gjøre for å styrke beredskapen. Nordby Lunde sa:

«Dette er voksne folk i full jobb som da tas ut av sine stillinger, som kan være alt fra IT-sjef i en stor norsk bank til vektere som har fast tilstedeværelse ved kritisk infrastruktur. Så Fremskrittspartiets forslag kan dermed svekke beredskapen vi har i sivil og privat sektor gjennom at kritisk personell faktisk da må møte til tjeneste i Heimevernet (…).»

Jeg har vært 20 år i Heimevernet. Jeg er stolt av å ha vært en del av det norske totalforsvaret, og jeg har deltatt på øvelser mens jeg har vært stortingsrepresentant, for å sørge for at landet raskt kan trygge installasjoner i krisesituasjoner. Jeg tror konsekvensene blir mye større hvis en ikke øver på det.

Jeg er stolt av at vi i regjering sammen med Høyre fikk på plass bedre utstyr og flere øvelser, og jeg er stolt av at vi jobber for å styrke Heimevernet. Heimevernet er billig, det er bra, det er rask og effektiv beskyttelse. Heimevernets unike fortrinn og egenskap er bl.a. at det består av helt vanlige folk, i ulike livssituasjoner og med ulike yrkeserfaringer. Enten du er elektriker, baker, lærer eller stortingsrepresentant, risikerer en å bli kalt inn for å gjøre tjeneste for landet sitt. Det er viktig å si at de har engasjement for å sikre lokalsamfunnet sitt, og de har lokal tilhørighet og lokal kunnskap som vil være gull verdt i krisesituasjoner.

Men Høyre latterliggjør altså våre soldater i uniform her i salen i dag og mener åpenbart at jobben de gjør, ikke er særlig viktig, og at den helst bare bør bemannes av arbeidsledige. Jeg håper at noen fra forsvarspartiet Høyre kan komme opp på denne talerstolen og enten bekrefte eller benekte påstandene fra Nordby Lunde.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg opplever at foregående taler leser innlegget fra representanten Nordby Lunde på verst mulig måte. Det er ingen tvil om at Heimevernets øvinger og aktiviteter er viktig. Det er ingen tvil om at heimevernssoldatene utgjør en betydelig del av det totalforsvaret vi har i Norge. Samtidig må vi være klar over at personell som tjenestegjør i Heimevernet, også kan ha og har andre samfunnskritiske funksjoner. Det er derfor det blir viktig å ha to tanker i hodet samtidig, som man bruker å si. Det kan være at et større heimevern kanskje bidrar til å svekke deler av det totalforsvaret som vi ønsker å bygge opp. Det betyr ikke at noen snakker ned heimevernspersonell eller forsvarspersonell, det betyr at man påpeker en realitet.

Jeg ønsker også å påpeke at debatten som tas opp nå, er langt forbi den innstillingen vi har til behandling, men den er ikke ny på noen som helst måte. Det er forsvarssjefer, heimevernssjefer og hærsjefer som har påpekt disse dilemmaene og problemstillingene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg klarte ikkje å dy meg for å ta ordet når det plutseleg vart ein debatt rundt Heimevernet og viktigheita av det i den debatten som var no.

Eg har vore fungerande områdesjef i Heimevernet og veit faktisk kva det dreier seg om. Personar med heilt spesielle funksjonar og kompetanse kjem ikkje i Heimevernet. Det kan vere sjukepleiarar eller andre med viktige funksjonar i samfunnet, dei hamnar ikkje i Heimevernet. Dei vert lagde inn i andre funksjonar i samfunnet og skal fungere der om det er behov for det.

Heimevernet er ufatteleg viktig i eit forsvar, i alle konfliktar og alle samanhengar. Det ser vi i alle konfliktar, at det er heimevernet som faktisk står imot når resten av forsvaret har problem. Det vil også vere betydeleg viktig i Noreg.

Når ein ser på kva Heimevernet var for ein del år sidan, har det vorte bygd ganske kraftig ned. Objektssikring, som har vore ein viktig del av Heimevernet, ser ein kanskje at er kritisk no. Eg reknar med at både Forsvarsdepartementet og andre begynner å sjå på å ta tilbake objektssikringar, for det er utruleg viktig når det gjeld totalforsvaret. Heimevernet kan gjere den jobben.

Så eg trur ein skal stoppe den debatten om Heimevernet. Heimevernet er ekstremt viktig, og dei har svært godt av desse dagane i felten, også folk som jobbar i ein bank, eller kva det måtte vere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Sakene nr. 11 og 12 vil bli behandlet under ett.

Votering, se torsdag 5. mai