A.Lov
om endringer i universitets- og
høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven
mv. (formål og oppgaver for universiteter og høyskoler, studentrettigheter,
fagskoleutdanningens omfang, behandling av personopplysninger, yrkeskvalifikasjoner
fra tredjeland mv.)
I
I lov 17. juli
1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal § 3-4
a lyde:
§ 3-4 a Godkjenning av utanlandsk fagopplæring
NOKUT avgjer etter søknad
frå enkeltpersonar om utanlandsk fag- eller yrkesopplæring skal
godkjennast som sidestilt med norsk fag- eller sveinebrev eller
vitnemål. Opplæringa er sidestilt når ho har same nivå og omfang
som den norske vidaregåande opplæringa, og inneheld mange av dei
vesentlege elementa i det aktuelle faget.
Ved vurdering av søknad om godkjenning
av utanlandsk fag- og yrkesopplæring etter første ledd kan det behandlast
personopplysningar som nemnt i personvernforordninga artikkel 9
og 10.
Det kan fattast vedtak om godkjenning
ved heilt eller delvis automatisert saksbehandling. Søkjaren kan
krevje at vedtaket skal overprøvast manuelt av NOKUT.
NOKUT kan dele fødselsnummer,
D-nummer og informasjon om at ein person har godkjenningsvedtak
hos NOKUT, automatisk med ein portal for deling av vitnemål og dokumentasjon
om oppnådd kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-14.
Vedtak kan berre delast når den registrerte har bestemt det.
Departementet
kan gi forskrift om vilkår for godkjenning, saksbehandling, klage
og avgrensing i klageretten.
II
I lov 1. april
2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer:
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1 Formålet med universiteter og
høyskoler
Universiteter og høyskolers formål
er å
-
a) tilby høyere utdanning
på høyt internasjonalt nivå.
-
b)
utføre forskning
og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt
nivå.
-
c) formidle kunnskap om
virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet
og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater,
både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig
og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.
-
d) bidra til en miljømessig, sosialt
og økonomisk bærekraftig utvikling.
§ 1-2 femte og sjette
ledd skal lyde:
(5) Loven gjelder
for universiteter og høyskoler med virksomhet i riket. Loven gjelder også for utdanning
som foregår delvis i utlandet, så lenge utdanningen, inkludert tildeling
av grader og avvikling av eksamen, har en tydelig tilknytning til
virksomheten i Norge. Kongen kan bestemme at virksomhet som utføres
utenfor riket, helt eller delvis, skal omfattes av lovens
bestemmelser.
(6) Loven gjelder for Svalbard
og Jan Mayen hvis ikke annet fastsettes av Kongen. Kongen kan fastsette
særlige regler under hensyn til stedlige forhold.
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3 Universiteter og høyskolers oppgaver
Universiteter
og høyskoler skal
-
a)
tilby høyere utdanning basert på det fremste innenfor forskning,
faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap
-
b)
utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid
-
c)
bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig
og kunstnerisk utviklingsarbeid
-
d)
bidra til livslang læring og tilby etter- og videreutdanning
-
e)
legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan
delta i samfunnsdebatten
-
f)
bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning
og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og
-
g)
samarbeide med relevante aktører på internasjonalt, nasjonalt,
regionalt og lokalt nivå for å styrke virksomhetens kvalitet og
relevans.
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4 Generell godkjenning av utenlandsk
høyere utdanning
(1) NOKUT kan, etter søknad fra
enkeltpersoner, gi en generell godkjenning av høyere utdanning som er gjennomført i utlandet, slik
at utdanningen i nivå og omfang godkjennes som likestilt med akkreditert
norsk høyere utdanning, jf.
§§ 3-1 og 3-2.
(2) Vedtak om generell godkjenning
av utenlandsk høyere utdanning skal være i samsvar med Lisboakonvensjonen.
(3) Vedtak om generell godkjenning
av utenlandsk høyere utdanning kan bare påklages av søkeren. Klagenemnda kan ikke overprøve
NOKUTs vurdering av den avlagte utdanningens nivå og omfang.
(4) Ved vurdering av søknad om
godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter første ledd kan
det også behandles personopplysninger som nevnt i personvernforordningen
artikkel 9 og 10.
(5) Det kan fattes vedtak om godkjenning
ved helt eller delvis automatisert saksbehandling. Søkeren kan kreve
at vedtaket overprøves manuelt av NOKUT.
(6) NOKUT kan dele fødselsnummer,
D-nummer og informasjon om at en person har godkjenningsvedtak etter
første ledd, automatisk med en portal for deling av vitnemål og
dokumentasjon om oppnådd kompetanse, jf. § 4-14 første ledd. Vedtak
kan bare deles når den registrerte har bestemt det.
§ 3-5 skal lyde:
§ 3-5 Faglig godkjenning av utenlandsk
høyere utdanning
(1) Universiteter
og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne loven, kan, etter søknad fra enkeltpersoner,
godkjenne bestått utenlandsk høyere utdanning som del av søkerens
studium ved institusjonen.
(2) Godkjenningen er en faglig vurdering
av om studenten har oppnådd et bestemt faglig nivå, det vil si et
læringsutbytte tilsvarende det som er fastsatt for de aktuelle emnene
ved studiet ved institusjonen. En slik godkjenning innebærer at
studenten ikke må ta tilsvarende eksamen, emne eller utdanning på
nytt, og at studenten skal få uttelling i studiepoeng tilsvarende
dette faglige nivået.
(3) Ved godkjenning av utenlandsk
høyere utdanning fra en stat som har ratifisert Lisboakonvensjonen,
skal utdanningsinstitusjonen godkjenne den utenlandske høyere utdanningen,
med mindre institusjonen kan påvise betydelige forskjeller mellom
utdanningen som det er søkt om godkjenning for, og utdanningen den
sammenlignes med.
Nye §§ 3-5 a til 3-5
h skal lyde:
§ 3-5 a Faglig jevngodhetsvurdering av
fullført grad fra utenlandsk høyere utdanning
(1) Universiteter
og høyskoler som er institusjonsakkrediterte, kan, etter søknad
fra enkeltpersoner, avgjøre om en fullført grad tatt ved et utenlandsk
universitet eller høyskole er faglig jevngod med et studium ved institusjonen.
(2) Godkjenning
etter første ledd gir rett til å bruke tittelen som er fastsatt
for studiet som utdanningen er jevnført med.
§ 3-5 b Faglig vurdering av udokumentert
utenlandsk høyere utdanning
Universiteter
og høyskoler som er institusjonsakkrediterte, kan, etter søknad
fra enkeltpersoner, godkjenne en utenlandsk høyere utdanning som
helt eller delvis ikke kan dokumenteres. Det kan kreves at søkeren
avlegger prøve til kontroll av kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse.
§ 3-5 c Faglig vurdering av utenlandsk
doktorgrad – rett til å kreve vederlag
Styret ved institusjonen
kan bestemme at søkere skal betale et vederlag som dekker institusjonens
utgifter til faglig vurdering av utenlandsk doktorgrad. Det kan
ikke kreves vederlag for faglig vurdering når personen søker en
utlyst stilling ved institusjonen.
§ 3-5 d Utdanninger akkreditert etter
privathøyskoleloven eller tidligere ordninger
Utdanninger som
er akkreditert etter den tidligere privathøyskoleloven eller tidligere
ordninger for akkreditering av høyere utdanning, likestilles med
akkreditert utdanning etter denne loven.
§ 3-5 e Faglig godkjenning av utdanning
fra annen institusjon som er regulert av denne loven
(1) Universiteter
og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne loven,
skal, etter søknad fra enkeltpersoner, godkjenne beståtte studier,
emner, fag, eksamener eller prøver fra andre utdanningsinstitusjoner som
er regulert av denne loven, som del av søkerens studium ved institusjonen,
med samme antall studiepoeng. Dette skal skje i den utstrekning
de oppfyller de faglige kravene til en bestemt eksamen, et bestemt
emne, en bestemt utdanning eller en bestemt grad ved institusjonen.
(2) Godkjenningen
er en faglig vurdering av om studenten har oppnådd et bestemt faglig
nivå. Det innebærer at læringsutbyttet må tilsvare det som kreves
for tilsvarende emner for det aktuelle studiet ved institusjonen.
En slik godkjenning innebærer at studenten ikke må ta tilsvarende
eksamen, emne, utdanning eller grad på nytt.
(3) Institusjonen
som godkjenner, skal sikre at det ikke gis dobbel uttelling for
samme faginnhold innenfor samme grad.
§ 3-5 f Faglig godkjenning av utdanning
som ikke er regulert av denne loven, og av dokumentert realkompetanse
(1) Universiteter
og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne loven,
kan, etter søknad fra enkeltpersoner, godkjenne bestått utdanning
fra norske utdanningsinstitusjoner som ikke er regulert av denne loven,
og utenlandsk utdanning som ikke er høyere utdanning, samt dokumentert
realkompetanse, som del av søkerens studium ved institusjonen.
(2) Godkjenningen
er en faglig vurdering av om studenten har oppnådd et bestemt faglig
nivå, det vil si et læringsutbytte tilsvarende det som kreves for
de aktuelle emnene. En slik godkjenning innebærer at det gis uttelling
i studiepoeng tilsvarende dette faglige nivået.
§ 3-5 g Forskrifter om godkjenning
Departementet
kan gi forskrift om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning,
norsk høyere utdanning, annen utdanning og dokumentert realkompetanse.
Departementet kan også gi forskrift om saksbehandling og klageadgang.
§ 3-5 h Samordning av vedtak om godkjenning
av utenlandsk høyere utdanning
NOKUT og institusjonene
etter denne loven skal samordne sin praksis om godkjenning av utenlandsk høyere
utdanning etter §§ 3-4, 3-5, 3-5 a og 3-5 b. Vedtakene skal registreres
i et felles register for godkjenning av utenlandsk utdanning. Departementet
gir forskrift om nærmere regulering av registeret, herunder hvilke personopplysninger
som kan registreres.
§ 3-6 tredje ledd skal
lyde:
(3) Departementet
kan i forskrift fastsette at institusjonene i særskilte tilfeller
kan gi dispensasjon fra bestemmelsen
om generell studiekompetanse.
§ 3-9 andre ledd skal
lyde:
(2) Styret oppnevner
sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering
når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende
studium. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern,
ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad. Det skal være minst to sensorer
ved alle vurderinger der det brukes gradert karakterskala A til
F. Minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen
av utdanningen der vedkommende skal være sensor. Det skal
utarbeides skriftlig sensorveiledning til alle eksamener.
§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1 Studentorgan
(1) Studentene kan opprette
et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter
overfor institusjonens styre. Tilsvarende kan studenter ved den
enkelte avdeling eller grunnenhet opprette et studentorgan for denne.
(2) Det skal avholdes valg blant
studentene til organet som er nevnt i første ledd første punktum.
(3) Institusjonen
skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive
sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Omfanget av tilretteleggingen
skal dokumenteres av institusjonen.
(4) Studentorganene
skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå.
§ 4-3 skal lyde:
§ 4-3 Læringsmiljø
(1) Styret har
ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen er fullt forsvarlig
ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet
og velferd. Utformingen av
det fysiske læringsmiljøet skal, så langt det er mulig og rimelig,
skje i henhold til krav om universell utforming, jf. likestillings-
og diskrimineringsloven § 17. Styret skal, i samarbeid
med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt
studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.
Styret skal innenfor sitt ansvarsområde arbeide for å forebygge
og forhindre trakassering og seksuell trakassering, jf. likestillings-
og diskrimineringsloven § 13.
(2) Læringsmiljøet er de forholdene
som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap,
og som er av betydning for studentenes fysiske og psykososiale helse.
I et helhetlig læringsmiljø inngår fysiske, digitale, organisatoriske,
pedagogiske og psykososiale forhold som del av det helhetlige læringsmiljøet. Departementet
kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet.
(3) Institusjonene skal ha et
læringsmiljøutvalg. Læringsmiljøutvalget skal bidra til at bestemmelsene
om læringsmiljø blir fulgt, og sikre studentenes medvirkning i prosessene
som berører læringsmiljøet. Studentene og institusjonen
skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger
hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter.
(4) Institusjonens
arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del
av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter § 1-6.
(5) Studenter
med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett
til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning,
læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig
byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det
legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer
for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens
ressurser. Institusjoner på Svalbard skal så langt det er mulig
og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med
særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon
av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen.
(6) Arbeidstilsynet
fører tilsyn med at kravene i andre ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven
kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så
langt det passer. Departementet kan gi forskrift med utfyllende
bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler for å fremme overholdelse
av denne paragraf.
(7) En student har rett til å varsle
om kritikkverdige forhold ved institusjonen. Gjengjeldelse mot studenten som
varsler er forbudt.
§ 4-8 skal lyde:
§ 4-8 Utestenging og bortvisning
(1) En student kan bortvises med umiddelbar
virkning hvis studenten forstyrrer undervisningen eller medstudenters
arbeid. En student som tross skriftlig advarsel fra styret
gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende
for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen
ellers, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd,
jf. § 5-1, bortvises fra nærmere bestemte områder ved institusjonen
for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra
styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret selv
eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenge ham eller
henne fra studiet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved
institusjoner under denne lov i inntil ett år.
(2) En student
som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt
fare for liv eller helse for pasienter, brukere, barnehagebarn,
elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk
undervisning eller praksisstudier, eller som gjør seg skyldig i
grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor
disse, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd,
jf. § 5-1, utestenges fra studier med klinisk undervisning og praksisstudier
og fratas retten til å gå opp til eksamen i disse studiene ved institusjoner
under denne lov i inntil tre år. Institusjonen skal informere Helsedirektoratet
om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter
som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon etter
helsepersonelloven § 48 første ledd.
(3) En kandidat
som har opptrådt slik som beskrevet i § 4-7 første eller andre ledd,
eller forsettlig har medvirket til dette, kan ved vedtak av institusjonens
klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra institusjonen og fratas retten
til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil
ett år. Slik adgang til utestenging gjelder ikke for stipendiater
ansatt ved institusjonen doktorgraden avlegges ved.
(4) Vedtak om
bortvisning eller utestenging treffes med minst to tredels flertall.
Vedtak om slik reaksjon kan påklages av studenten etter reglene
i forvaltningsloven. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av
dette, jf. § 5-1 sjuende ledd, er klageinstans.
(5) Kandidaten
har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra
sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig
advarsel etter første ledd er gitt. Utgiftene til dette dekkes av
institusjonen, etter sats fastsatt etter forskrift om salær fra
det offentlige til advokater mv. 3. desember 1997 nr. 1441. Finner
styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, at det er
brukt lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig, kan salæret
settes ned. Vedtak om salærnedsettelse kan påklages til departementet
eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1 sjuende ledd.
(6) Dersom en institusjon omfattet
av denne loven oppdager at en student under studiet har brukt falskt
vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt
fra falske institusjoner, skal forholdet anmeldes til politiet.
§ 4-9 første ledd skal
lyde:
(1) I studier der studenter kan
komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning
eller praksisstudier, kan institusjonen kreve at studentene legger fram
politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd, ved
opptak til og underveis i studiet. I tillegg gjelder særlige regler
om politiattest for bestemte typer yrkesutøving tilsvarende for
studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning.
§ 4-9 andre
ledd oppheves.
§ 4-9 tredje
ledd blir nytt andre ledd.
§ 4-9 fjerde ledd blir
nytt tredje ledd og skal lyde:
(3) Den som er
siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven
§ 39 første ledd eller i politiattester i medhold av første ledd, kan midlertidig utelukkes fra
praksisstudier eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger
eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet
eller behandlingsmiljø for pasienter, brukere, barnehagebarn, elever
eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse.
§ 4-9 femte
til åttende ledd blir nye fjerde til sjuende ledd.
§ 4-14 skal lyde:
§ 4-14 Portal for deling av vitnemål
og dokumentasjon av kompetanse
(1) En portal
for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse skal sikre
sannferdig informasjon om vitnemål, karakterer, annen dokumentasjon
av oppnådd kompetanse og vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning
og opplæring. Den skal også forhindre bruk av forfalskede dokumenter.
(2) I portalen
kan det behandles fødselsnummer, D-nummer og informasjon om den
eller de institusjoner, forvaltningsorganer, organisasjoner og andre
som i sine databaser har opplysninger om en persons vitnemål, kompetanse
m.m., så langt den avgivende part har lov til å dele slik informasjon
med portalen.
(3) Den registrerte
bestemmer hvem som skal få tilgang til informasjonen gjennom portalen,
hvilken informasjon de skal få tilgang til, og for hvilket tidsrom.
(4) Dokumentasjon
som deles via portalen, kan bare verifiseres i sin opprinnelige
digitale form.
(5) Direktoratet
for høyere utdanning og kompetanse er behandlingsansvarlig for personopplysningene
i portalen.
Ny § 4-14 a skal lyde:
§ 4-14 a Deling av opplysninger om vitnemål
og karakterer fra universiteter og høyskoler
Universiteter
og høyskoler kan dele en persons fødselsnummer, D-nummer og informasjon
om at institusjonen har opplysninger om personens utdanningsresultater,
automatisk med en portal for deling av vitnemål og dokumentasjon
av kompetanse, jf. § 4-14. Vitnemål og karakterer oppnådd ved utdanningsinstitusjonen
kan bare deles når den registrerte har bestemt det.
§ 6-4 skal lyde:
§ 6-4 Åremål
(1) Ansettelse
på åremål kan benyttes for:
-
a) rektor
-
b) prorektor
-
c) leder for avdeling og grunnenhet
-
d) studentombud
-
e) postdoktorstillinger
-
f) stipendiater
-
g) vitenskapelige assistenter
-
h) spesialistkandidater
-
i) undervisnings- og forskerstillinger
når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig
element i kompetansekravet
-
j) stilling på innstegsvilkår
(2) Åremålsperioden
etter første ledd bokstavene a til
c, skal være fire år. Ingen kan være ansatt på åremål
etter bokstavene a og b i
en sammenhengende periode på mer enn åtte år, og ikke mer enn tolv
år etter bokstav c. Når
særlige grunner taler for det, kan departementet, etter forslag
fra styret, fastsette en annen åremålsperiode enn fire år.
(3) Åremålsperioden
for ansatte nevnt i første ledd bokstavene d og i, kan være fire
til seks år. Ingen kan være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen
i en sammenhengende periode på mer enn tolv år.
(4) For stillinger
etter første ledd bokstavene e
til h gir departementet forskrift om varighet, arbeidets
omfang og innhold, og om adgangen til å fornye ansettelsesforholdet.
Departementet kan gi forskrift om beregning av ansettelsestid for
stipendiater etter statsansatteloven § 9.
(5) For stillinger
etter første ledd bokstav j kan
departementet fastsette forskrift om vilkår for å ansette i stillingen
og varighet. Oppnås de fastsatte kompetansekravene, skal vedkommende
ansettes i fast stilling ved utløpet av åremålsperioden.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1 Egenbetaling
Statlige universiteter
og høyskoler kan ikke kreve betaling fra
studenter for ordinære utdanninger som fører fram til en grad eller
yrkesutdanning. Departementet kan i særskilte tilfeller, etter søknad,
godkjenne unntak fra denne bestemmelsen.
Departementet
kan gi forskrift om universiteter og høyskolers adgang til å ta betaling fra studenter og til å kreve inn andre
utgifter i tilknytning til
studiene.
§ 7-8 skal lyde:
§ 7-8 Rapportering til database for
statistikk om høyere utdanning
(1) Personopplysninger
som nevnt i annet og tredje ledd kan behandles i en database for
statistikk om høyere utdanning for å legge til rette for å utarbeide
statistikk, og å gjennomføre utredninger og forskning, og for departementets
forvaltning og styring av høyere utdanning.
(2) For søkere til og studenter
ved universiteter og høyskoler kan følgende personopplysninger behandles:
(3) For doktorgradskandidater
og ansatte ved universiteter og høyskoler kan følgende personopplysninger
behandles:
(4) Departementet
kan pålegge universiteter og høyskoler å rapportere personopplysninger
som nevnt i annet og tredje ledd til databasen for statistikk om
høyere utdanning, og at rapportering
av opplysningene skal skje elektronisk.
(5) Personopplysningene
i databasen kan utleveres og sammenstilles til forskning og utredning
i samsvar med formålet i første ledd. Opplysningene kan også utleveres
til andre departementer og statlige organer som etter personopplysningsloven
har adgang til å behandle slike opplysninger.
(6) Direktoratet for høyere utdanning
og kompetanse er ansvarlig for driften av databasen og er behandlingsansvarlig
for personopplysningene i denne. Departementet kan gi
forskrift om behandlingen av opplysninger i databasen.
§ 10-2 fjerde ledd skal
lyde:
(4) Hvis styret har bestemt at rektor
skal velges, skal stemmene ved opptelling vektes slik at stemmene
til de ansatte vektes 70–75 prosent og stemmene til studentene vektes
25–30 prosent. Foretas valget i særskilt valgforsamling,
skal denne ha en tilsvarende sammensetning.
III
I lov 3. juni
2005 nr. 37 om utdanningsstøtte gjøres følgende endringer:
Nytt kapittel V skal
lyde:
Kapittel V Behandling av personopplysninger
§ 20 Behandling av personopplysninger
Lånekassen kan
behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt
i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig
for å forvalte rettigheter eller plikter fastsatt i eller i medhold av
denne loven. Dersom Lånekassen skal hente inn personopplysninger
fra andre enn søkeren eller låntakeren selv, må vilkårene i § 21
være oppfylt.
Lånekassen kan
treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling
av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen
artikkel 9 og 10. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige lov-
eller forskriftsvilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Behandlingen
må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling, og den må være
forenlig med retten til vern av personopplysninger. Den registrerte
har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.
Departementet
gir forskrift om behandlingen av personopplysninger i Lånekassen,
blant annet om formålet med behandlingen, hvilke typer personopplysninger
som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om,
bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling
og utlevering.
§ 21 Innhenting av personopplysninger
Dersom det er
nødvendig for å forvalte søkerens eller låntakerens rettigheter
eller plikter fastsatt i eller i medhold av denne loven, kan Lånekassen
hente inn personopplysninger fra andre. Lånekassen skal gis nødvendige
opplysninger uten hinder av taushetsplikt.
Departementet
gir forskrift om innhenting av personopplysninger, blant annet hvilke
personopplysninger som kan hentes inn, hvor de kan hentes fra og
om hvilke personer.
§ 22 Utlevering til andre lands offentlige
utdanningsstøttemyndigheter
Lånekassen kan
uten hinder av taushetsplikt utlevere opplysninger til offentlige
utdanningsstøttemyndigheter i en EØS-stat, på Færøyene og på Grønland
når det er nødvendig for å kontrollere om en person har mottatt utdanningsstøtte
fra Lånekassen og andre lands offentlige utdanningsstøtteordning
samtidig. Lånekassen kan utlevere opplysninger om navn, kundenummer,
fødselsnummer og hvilket undervisningsår og semester opplysningene
gjelder for.
Utleveringen
fra Lånekassen kan skje uten hinder av taushetsplikt.
Nåværende kapittel
V blir kapittel VI.
Nåværende §§ 20
til 22 blir ny §§ 23 til 25.
Nåværende §§ 24
til 26 blir ny §§ 26 til 28.
IV
I lov 14. desember
2007 nr. 116 om studentsamskipnader skal § 4 nytt tredje ledd lyde:
For institusjoner som var omfattet
av universitets- og høyskoleloven før 1. august 2008, kan departementet
gi fritak fra kravet om tilknytning til en studentsamskipnad når
institusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger og hensynet
til studentsamskipnadsstrukturen tilsier det.
V
I lov 16. juni
2017 nr. 69 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner gjøres følgende
endringer:
§ 1 nytt andre ledd skal
lyde:
Loven har også som formål å legge
til rette for at en yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland,
kan utøve sitt yrke i Norge.
§ 2 nytt tredje ledd
skal lyde:
§§ 3, 8, 12, 13 og 15 til 18 gjelder
for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, om ikke
annet er særskilt bestemt.
Nåværende § 2
tredje ledd blir fjerde ledd.
Nåværende § 2 fjerde
ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:
Departementet
kan gi forskrift om yrkesutøver
som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i et tredjeland,
og tredjelandsborgere som omfattes av direktiv 2004/38/EF.
§ 6 første ledd skal
lyde:
For yrker som
har vesentlige konsekvenser for helsen eller sikkerheten til mottakeren av
tjenesten, og som ikke omfattes av automatisk godkjenning
etter §§ 9 til 11, kan den ansvarlige myndigheten kontrollere yrkesutøverens
kvalifikasjoner før vedkommende kan utøve yrket i Norge.
§ 8 andre ledd første
punktum skal lyde:
En yrkesutøver som har rett til å utøve yrket i
en annen EØS-stat eller Sveits, har rett til å utøve et lovregulert yrke
i Norge på lik linje med en yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner
i Norge.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Særlige saksbehandlingsregler
for etablering
Departementet kan gi
forskrift om saksbehandling og saksbehandlingsfrister om etablering.
VI
I lov 8. juni
2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
§ 4 Grunnleggende krav til fagskoleutdanning
Fagskoleutdanning
er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger
på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning skal gi kompetanse
som kan tas i bruk for å
løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.
Fagskoleutdanning skal være praksisnær
og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet.
Fagskoleutdanning skal bygge på
kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt og være i samsvar
med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper.
Ny § 4 a skal lyde:
§ 4 a Krav til fagskoleutdanningens
innhold og omfang
Fagskoleutdanning
skal ha et innhold og omfang som tilsvarer inntil to års utdanning
på fulltid. Departementet kan, etter søknad fra styret for fagskolen,
vedta at det kan gis fagskoleutdanning som i innhold og omfang tilsvarer inntil tre års utdanning
på fulltid. Departementet kan gi forskrift om krav til innhold og
omfang for treårige fagskoleutdanninger.
For å få akkreditert
utdanninger på mindre enn et halvt års omfang må fagskolen fra før
tilby minst én akkreditert fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer
som det er uteksaminert kandidater fra i minst to år.
Overskriften § 5 skal
lyde:
§ 5 Akkreditering og kvalitetssikring
§ 5 femte og nytt sjette
ledd skal lyde:
Fagskoler skal ha tilfredsstillende
interne systemer for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal
inngå i disse systemene.
Departementet
gir forskrift om
-
a)
vilkår for akkreditering av fagskoleutdanning
-
b)
vilkår for akkreditering av fagområde
-
c)
saksbehandlingsregler for NOKUTs akkrediteringsarbeid og
-
d) krav til kvalitetssikringssystemer
og kvalitetsarbeid.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Generell godkjenning av utenlandsk
fagskoleutdanning
NOKUT avgjør
etter søknad fra enkeltpersoner om utdanning fra en utenlandsk fagskole
eller en annen yrkesfaglig utdanning fra utlandet på tilsvarende
nivå, skal gis en generell godkjenning slik at den ut fra nivå og
omfang godkjennes som likestilt med akkreditert fagskoleutdanning.
Klageinstansen kan ikke overprøve NOKUTs vurdering av den avlagte
utdanningens nivå og omfang.
Ved vurdering av søknad om godkjenning
av utenlandsk fagskoleutdanning etter første ledd kan det også behandles
personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9
og 10.
NOKUT kan fatte vedtak om godkjenning
ved helt eller delvis automatisert saksbehandling. Søkeren kan kreve
at vedtaket overprøves manuelt av NOKUT.
Dersom NOKUT oppdager at en søker
har levert falske vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt
fra falske institusjoner, skal forholdet anmeldes til politiet.
NOKUT kan dele fødselsnummer,
D-nummer og informasjon om at en person har godkjenningsvedtak hos NOKUT,
automatisk med en portal for deling av vitnemål og dokumentasjon
om oppnådd kompetanse, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-14.
Vedtak kan bare deles når den registrerte har bestemt det.
Departementet
kan gi forskrift om saksbehandling og klageadgang i saker om godkjenning
av utenlandsk fagskoleutdanning.
§ 16 første og andre
ledd skal lyde:
Opptaksgrunnlaget
til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre
i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.
Søkere uten fullført og bestått
videregående opplæring som er 19 år eller eldre i opptaksåret, kan
tas opp til kunstfaglige utdanninger på bakgrunn av opptaksprøve dersom
de oppfyller spesielle faglige krav bestemt av fagskolen. Fagskoler
må søke departementet for å kunne ta opp søkere etter dette unntaket.
Departementet skal fastsette i forskrift hvilke utdanninger som
er omfattet av unntaket. Departementet kan gi forskrift om krav
som må oppfylles for at en utdanning skal kunne omfattes av unntaket,
og en øvre grense for hvor mange som kan tas opp gjennom bruk av
unntaksordningen over en bestemt periode.
Ny § 16 a skal lyde:
§ 16 a Bruk av falske dokumenter ved
opptak til utdanninger
Bruk av falske
vitnemål eller andre falske dokumenter ved opptak til fagskoler
er forbudt. Tilsvarende gjelder for dokumenter utstedt av falske
institusjoner.
Dersom en fagskole
eller Samordna opptak oppdager at en søker har levert falske vitnemål
eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske
institusjoner i forbindelse med opptak til utdanning, skal forholdet
anmeldes til politiet.
Den som har søkt
opptak til utdanning etter § 16 ved bruk av falske vitnemål eller
andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt fra falske institusjoner,
vil få dokumentene inndratt og vil ikke gis opptak til utdanning
ved fagskolen i inntil ett år. Vedtak om inndragning og vedtak om
karantenetid etter denne bestemmelsen treffes av styret selv eller
institusjonens klagenemnd med to tredjedels flertall. Departementet
eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet, jf. § 20 femte
ledd, er klageinstans.
Departementet
kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om hva som anses som
falske vitnemål, falske dokumenter og dokumenter utstedt fra falske
institusjoner etter denne loven.
§ 24 nytt sjuende ledd
skal lyde:
Dersom fagskolen
oppdager at en søker eller student har levert falske vitnemål, andre
falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner,
jf. første og tredje ledd, skal forholdet anmeldes til politiet.
§ 27 skal lyde:
§ 27 Krav om politiattest
I utdanninger
der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk
undervisning eller praksisstudier,skal fagskolen kreve at studentene
legger frem politiattest som nevnt i politiregisterloven
§ 39 første ledd. Fagskolen kan kreve politiattest ved opptak og underveis
i slike utdanninger.
Hvis det er gitt
særlige regler om politiattest for bestemte typer arbeid, gjelder
disse reglene tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier
eller klinisk undervisning.
Den som ikke fremlegger politiattest
etter reglene i denne bestemmelsen og fagskoleforskriften kapittel
4, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring.
Det kan gjøres unntak fra dette dersom årsaken til at søkeren eller
studenten ikke fremlegger politiattest ligger utenfor vedkommendes
kontroll.
Studenter som ikke kan delta i
obligatorisk praksisopplæring eller i klinisk undervisning etter
denne bestemmelsen, får ikke vitnemål for fullført grad eller utdanning.
En student som
er dømt eller har vedtatt et forelegg for et straffbart forhold
som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd eller i regler
om krav til politiattester som nevnt i andre ledd, kan utestenges
fra praksisstudier eller klinisk undervisning. Studenten kan bare
utestenges hvis deltakelse i praksisstudier eller klinisk undervisning
må regnes som uforsvarlig på grunn av den kontakten studenten da
får med mennesker.
En student som
er siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven
§ 39 første ledd eller i regler om krav til politiattester som nevnt
i andre ledd, kan utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning
inntil en rettskraftig dom foreligger, eller til saken er henlagt.
Studenten kan bare utestenges hvis deltakelse i praksisstudier eller
klinisk undervisning må regnes som uforsvarlig på grunn av den kontakten
studenten da får med mennesker.
Styret avgjør
om en student skal utestenges fra klinisk undervisning eller praksisstudier.
Vedtaket skal fattes på grunnlag av uttalelse fra fagskolen. Et
vedtak om å utestenge en student etter denne bestemmelsen skal fattes
med minst to tredels flertall.
En student kan
klage på et vedtak om utestenging etter denne bestemmelsen. Departementet
eller det nasjonale klageorganet for fagskoleutdanning er klageinstans,
jf. § 20 femte ledd.
Departementet
kan gi forskrift om saksbehandlingen i saker om innhenting og behandling av politiattest.
§ 41 skal lyde:
§ 41 Deling av opplysninger om vitnemål
og karakterer
Fagskoler kan
oversende vitnemål og karakterer til den nasjonale databasen for
vitnemål og dokumentasjon av kompetanse, jf. opplæringslova § 3-14
andre ledd jf. første ledd.
Fagskoler kan
dele en persons fødselsnummer, D-nummer og informasjon som kan identifisere
at den nasjonale databasen som nevnt i første ledd eller fagskolen har
opplysninger om personens utdanningsresultater, automatisk med en
portal for deling av vitnemål og dokumentasjon om oppnådd kompetanse,
jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-14. Opplysninger om vitnemål
og karakterer kan bare deles når den registrerte har bestemt det.
§ 42 skal lyde:
§ 42 Rapportering til database for
statistikk om fagskoleutdanning
Personopplysninger
som nevnt i annet og tredje ledd kan behandles i en database for
statistikk om fagskoleutdanning for å legge til rette for å utarbeide
statistikk og gjennomføre utredninger og forskning, og for departementets
forvaltning og ansvar for fagskoleutdanning.
For søkere til og studenter
ved fagskoler kan følgende personopplysninger behandles:
For ansatte ved
fagskoler kan følgende personopplysninger behandles:
Fagskoler skal rapportere
personopplysninger som nevnt i annet og tredje ledd til databasen
for statistikk om fagskoleutdanning. Departementet kan fastsette frister
for rapporteringen, og at rapporteringen skal skje elektronisk.
Departementet kan gi fagskoler fritak fra plikten til å rapportere
opplysninger om søkere.
Personopplysningene
i databasen kan utleveres og sammenstilles til forskning og utredning
i samsvar med formålet i første ledd. Opplysningene kan også utleveres til
andre departementer, statlige organer og fylkeskommuner som
etter personopplysningsloven har adgang til å behandle slike opplysninger.
Direktoratet for høyere utdanning
og kompetanse er behandlingsansvarlig for personopplysningene i
databasen. Departementet kan gi forskrift om behandlingen
av opplysninger i databasen.
VII
Loven gjelder
fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes
i kraft til forskjellig tid.
Presidenten: Det
voteres over A II § 1-1 d.
Fremskrittspartiet
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble bifalt med 72 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.20.35)
Presidenten: Det
voteres over A II § 4-1 andre ledd.
Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble bifalt med 48 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.21.03)
Presidenten: Det
voteres alternativt mellom A VI ny § 4 a annet ledd og forslag nr.
6, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Fagskoleloven ny § 4 a andre ledd
skal lyde:
For å få akkreditert utdanninger
på mindre enn et halvt års omfang må fagskolen fra før tilby minst én
akkreditert fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer innenfor
samme fagområde som det er uteksaminert kandidater fra i minst to
år.»
Miljøpartiet
De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Komiteens innstilling
ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.21.33)
Presidenten: Det
voteres over A I, resten av II og VI og samtlige øvrige romertall.
Votering:
Komiteens innstilling
ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det
voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift
og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket
vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Videre
var innstilt: