Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Camilla Strandskog (H) [11:02:47 ] (ordfører for saken): Vi
behandler nå forslag fra Justis- og beredskapsdepartementet om å
forlenge varigheten av smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd.
Det handler om hvor og hvordan personer som reiser inn til Norge,
skal gjennomføre karantene for å motvirke spredning av covid-19,
altså bestemmelsene knyttet til karantenehotell.
Den midlertidige
endringen opphører 1. juli 2021. Departementet foreslår å forlenge
den til 10. november 2021. Her har komiteen besluttet å forlenge
den til 1. desember 2021, i tråd med de andre sakene vi har hatt til
behandling, som dreier seg om forlengelse av midlertidige bestemmelser.
Komiteen har gjennomført skriftlig høring i saken og registrerer
at det ikke har kommet inn noen innspill.
Innreisekarantene
er et sentralt virkemiddel mot smittespredning. Etter at Norge opplevde
en økende smittetrend høsten 2020, ble det fastsatt strengere krav til
hvor personer i innreisekarantene skal oppholde seg i karantenetiden.
Dette var basert på råd fra helsemyndighetene. Karantenehotellordningen
ble innført ved kongelig resolusjon 6. november 2020. Det er en
samlet komité som står bak innstillingen.
Det er fortsatt
stor usikkerhet om pandemiens utvikling, både i Norge og utenfor
landegrensene. Norge har hele tiden hatt blant de strengeste reglene
for innreise i Europa, men likevel har importsmitte vært en utfordring.
Norge har siden 12. mars 2020 hatt krav om innreisekarantene, men
som koronakommisjonen påpekte i sin rapport, har den vært for tillitsbasert.
Fra og med 9. november 2020 har vi derfor hatt krav om opphold på
karantenehotell ved innreise til Norge. Regjeringspartiene mente
den gangen at det var et nødvendig grep, og støtter også en midlertidig
videreføring av muligheten for dette. Og så er det et poeng å få
fram at det er nettopp det: en mulighet. Smittesituasjonen endrer
seg raskt, og det vil også påvirke behovet for å bruke karantenehotell.
Norge er godt
i gang med vaksineringen, og det vil i ukene som kommer, settes
et høyt antall vaksiner. Dette er gode nyheter. Vaksinering er vårt
viktigste tiltak i kampen mot pandemien. Men vi må allikevel være
forberedt på at situasjonen kan endre seg. Pandemien har siden starten
vært svært uforutsigbar. Det vil derfor være klokt å videreføre
muligheten for bruk av karantenehotell ved innreise.
Kjersti Toppe (Sp) [11:05:23 ] : Innreisekarantene er eit sentralt
verkemiddel mot smittespreiing. Senterpartiet støttar ei vidareføring
av mellombelse endringar i smittevernlova, om opphaldsstad under
innreisekarantene.
Karantenehotell
har ført til store diskusjonar og er sjølvsagt eit inngripande tiltak.
Det er kontroversielt, og det er omdiskutert. Men saka som vert
fremja for Stortinget, handlar ikkje om det, men om heimel til å
kunna innføra det.
Professor Hans
Petter Graver har meint at dette er å endra forholdet mellom Stortinget
og regjeringa i ein krisesituasjon, fordi smittevernlova § 7-12
viser til den demokratiske sikkerheitsventilen i beredskapslova
§ 3 tredje ledd, som lyder:
«Såfremt bestemmelsene ikke er opphevet innen
30 dager etter at de er meddelt Stortinget, skal de snarest mulig
legges fram som lovforslag.»
Difor fremjar
Senterpartiet saman med SV i innstillinga følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
covid-19-forskriftens bestemmelser om karantenehotell som lovforslag,
slik at Stortinget kan ta stilling til disse bestemmelsene i tråd
med kravet i smittevernloven og beredskapsloven.»
Elles kjem Senterpartiet
til å støtta forslaget i proposisjonen.
Med dette har
eg tatt opp forslaget.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:06:54 ] : Denne loven, som gir
regjeringen store fullmakter når det gjelder karantenehotell, har
fått unntak i lang tid. Stortinget har ikke behandlet loven, regjeringen
har bare fått fullmakt til å lage forskrifter om karantenehotell.
Regjeringen har hatt god tid til å fremme forskriften som lovforslag til
Stortinget, men regjeringen har ikke gjort det. Det er et demokratisk
problem.
Koronakommisjonen
la fram sin rapport med klar kritikk av den demokratiske forankringen
av smitteverntiltak og en anbefaling om å revidere smittevernloven,
bl.a. med tanke på å skille mellom mer langvarige tiltak, som karantenehotell,
og klare hastetiltak. SV er for at regjeringen har fullmakter for
hastetiltak. De har SVs støtte, men det er ikke et argument for
at de ikke i etterkant kan oversende saken til Stortinget for behandling
etter Grunnloven. Demokratiet må også bestå i krisetid.
I smittevernloven
står det at tiltak som ikke er opphevet etter 30 dager, snarest
mulig skal legges fram som lovforslag. Dette lovforslaget er ikke
en lov om denne saken. Det er en lov for å gi regjeringen enda mer
makt uten at folkevalgte kan se på saken om karantenehotell. SV
foreslår – igjen – at vi skal følge smittevernloven slik den er
ment, og Grunnloven, og at bestemmelsene om karantenehotell skal
fremmes som lovforslag på Stortinget.
SV er for å utsette
opphevingen av loven til 1. desember, siden det nye Stortinget trenger
litt tid for å behandle loven hvis vi trenger karantenehotell etter sommeren.
SV må støtte denne loven, men håper at regjeringen endelig vil sende
forskriftene som lovforslag til Stortinget.
Statsråd Monica Mæland [11:10:13 ] : Jeg er glad for at en
samlet komité tilrår å forlenge forskriftshjemmelen i smittevernloven
§ 4-3 andre og tredje ledd. Det gir regjeringen mulighet til å ha
regler om karantenehotell og forhåndsgodkjenning av innkvartering
som tilbys av arbeidsgivere også etter 1. juli, hvis det er nødvendig.
Dette er tiltak
som er veldig viktige for å begrense importsmitten. Framveksten
av nye smittsomme virusvarianter viser viktigheten av å fortsette
med det.
Ved karantene
i eget hjem er det vanskelig å holde tilstrekkelig avstand til andre
personer i samme husstand, som også kan bringe smitten videre ut
i samfunnet. Karantenehotell beskytter derfor både personer i samme
husstand og befolkningen generelt mot covid-19.
Reglene om forhåndsgodkjenning
av innkvartering for arbeids- og oppdragstakere bidrar til å sikre
og kontrollere at disse har et oppholdssted som er smittevernfaglig
egnet. Også dette beskytter samfunnet mot importsmitte.
Regjeringen vurderer
dette regelverket fortløpende. Vi foretar derfor nå endringer som
innebærer at plikten til opphold på karantenehotell knyttes til
smittesituasjonen der den reisende har oppholdt seg. Det gjøres også
unntak for dem som kommer fra områder i Europa med lavt smittetrykk.
Et mindretall
i komiteen mener at regjeringen skulle fremmet covid-19-forskriftens
regler om karantenehotell som lovforslag. Det er jeg uenig i, og
jeg er glad for at komiteens flertall, i likhet med Stortingets
flertall i februar, vurderer det på samme måte.
Siden reglene
om karantenehotell ble innført i november 2020, er de endret ved
flere anledninger i tråd med de erfaringer vi høster, og smittesituasjonens
utvikling. Nylig foretok vi bl.a. endringer som følge av situasjonen
i India og Pakistan, da det ble nødvendig umiddelbart å innføre
strengere karanteneregler for reisende fra disse områdene. Etter
mitt syn viser dette at det har vært viktig og riktig at de nærmere
reglene fastsettes av regjeringen i en forskrift.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [11:12:31 ] : Nå handler jo dette om en forlengelse
av en hjemmel, og Arbeiderpartiet står bak den tilrådingen. Men
siden det er en tilliggende sak, våger jeg meg på en replikk om
karantenehotell for fullvaksinerte, og om statsråden har anledning
til å gi en status når det gjelder det. Vi har nå sett flere eksempler på
helsepersonell som har blitt sittende fast på karantenehotell, også
en jordmorstudent, som gjorde det etter en praksis i Sverige. Mange
opplever at det nå haster med en avklaring.
Statsråd Monica Mæland [11:13:07 ] : Jeg er glad for spørsmålet.
Det er mange som lurer på dette, og jeg så senest i dag at Aftenposten
mente at dette måtte vi få på plass.
Det er veldig
enkelt å være enig om at fullvaksinerte ikke skal på karantenehotell.
Det mener vi alle sammen. Utfordringen vår er å finne en verifiserbar
løsning, for vi må ha løsninger som gjør at folk ikke kan lure seg
unna. Vi hadde i fjor mange tillitsbaserte løsninger. Det lærte vi
at ikke fungerte, dessverre. Noen kommer til å bruke det de har
av energi på å lure seg unna. Da må vi rett og slett ha systemer
for det. Det har vi ikke på plass, men det jobber helse- og omsorgsministeren
med, en QR-kode som gjør at vi skal kunne koble din vaksine til
deg, og at vi ikke skal ha noen tvil rundt det, og at man da slipper
hotell. Og så har vi en debatt gående nå om midlertidige løsninger.
Dette er veldig
vanskelig, men jeg kan love at vi jobber med det. Vi ønsker ikke
at vaksinerte skal være på hotell. Det handler rett og slett om
kontrollsystemer.
Tuva Moflag (A) [11:14:13 ] : Det er kjempeflott at man jobber
med det, og at det er bred enighet om at dette må vi bare få løst.
Det som hadde vært fint, var om statsråden kunne prøve å anslå noe
tidsmessig om hvor raskt man kan få en midlertidig løsning på plass.
Det er også et
spørsmål om forholdsmessighet her. Vi har støttet regjeringen i
at man måtte stramme inn på de tillitsbaserte løsningene, fordi
det førte til at man ikke hadde god nok kontroll, og at vi fikk
større importsmitte enn noen ønsket seg – det ønsket vi oss ikke
i det hele tatt. Men for dem som er fullvaksinerte, kan man si noe
om forholdsmessigheten for dem av å sitte på et karantenehotell
opp mot risikoen for at noen kan jukse? For det må vel også være
en forholdsmessighet der overfor dem som blir plassert på karantenehotell,
når alle er enige om at de ikke burde det.
Statsråd Monica Mæland [11:15:08 ] : Det ene er et spørsmål
om juss og det andre om det praktiske. Når det gjelder det juridiske,
er det ikke juridisk holdbart å holde vaksinerte etter tre uker,
da de er beskyttet, på hotell. Det er det full enighet om. Men for
å gjennomføre dette må vi ha en praktisk løsning som gjør at folk ikke
kan jukse. Det blir jo en spekulasjon hvor ivrige folk er etter
å slippe hotell. For å si det sånn: Hvis man baserer seg på mailboksen,
antar jeg, til både helseministeren og meg, er folk veldig opptatt
av å slippe hotell. Det forstår jeg veldig godt – jeg har ingen
problemer med det. Men vi kan ikke ha en situasjon hvor vi tillater løsninger
som er lette å jukse med. Folk reiser hjem, folk bringer med seg
smitte. Vi har sett hvordan det har utviklet seg i forbindelse med
høstferie, juleferie og vinterferie. Smitten kommer utenfra, og
den bringes hjem. Folk bor forskjellig og tolker reglene forskjellig.
Men vi diskuterer dette nå hele tiden – jeg kan love representanten,
hver dag – og vi kommer med en løsning så fort vi har den og kan
understreke at den er god nok.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:16:25 ] : Koronapandemien har vært
vanskelig for alle. Den har vært enda vanskeligere for dem som elsker
hverandre og ikke kan møte hverandre – de som bor i andre land.
Jeg er så heldig at mannen min, Sebastian, flyttet til Norge noen
år før pandemien traff Norge. Han bodde i London, jeg bodde her,
på Kolbotn, og vi reiste mye – ikke så bra for klimaet, men vi møtte
hverandre. Jeg har fått mange viktige e-poster og telefonsamtaler
om besteforeldre og par som ikke har møtt dem de elsker. Jeg trodde
at kjærester og besteforeldre var i trinn to, men det har blitt utsatt.
Mange av dem lengter etter å møte dem de elsker. Når kan kjærester
og besteforeldre komme til landet for å møte dem de elsker?
Statsråd Monica Mæland [11:17:26 ] : Hvis noen undrer på det,
har jeg stor sympati og forkjærlighet for besteforeldre og elskende
par – bare så det er sagt. Men vi har altså en situasjon hvor vi
måtte gjøre kraftige innstramninger på grunn av smittebølgen som
kom. Vi anbefaler ingen å reise. Det er utgangspunktet vårt. De unntakene
vi har gjort, er de vi mener har vært helt nødvendige, også juridisk
nødvendige.
Så sa vi at vi
i trinn to skulle vurdere ytterligere familierelasjon, kjæresterelasjon.
Det har vi gjort, det har vi fått vurdert, og den helsefaglige vurderingen
er at vi ikke nå, ennå, åpner opp for det. Jeg vet at det ble mottatt som
dårlige nyheter for mange i går. Det forstår jeg. Det vi har lovet,
er å gjøre en ny vurdering nå i forbindelse med trinn tre, og da
håper vi at vi kan åpne opp for dette. Kjærester er jo vanskelig
fordi det må være helt tillitsbasert, og igjen står vi da overfor
importsmittedebatten. Men vi skal gjøre denne vurderingen i trinn
tre og håper vi kan åpne opp da.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel