Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 445 S (2020–2021), jf. Dokument 8:236 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 24 [16:50:02]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Himanshu Gulati, Hanne Dyveke Søttar, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland om globale og nasjonale tiltak for renere hav og håndtering av plast (Innst. 445 S (2020–2021), jf. Dokument 8:236 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Aase Simonsen (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid. Det er en samlet komité som står bak innstillingen, for det meste, og det mener jeg bekrefter langt på vei hvor viktig det er for oss alle å ha fokus på å forvalte havet på en måte som gjør at både vi og våre barn skal kunne fortsette å høste av det havet gir oss. Det er det det dreier seg om, å ta ansvar for måten vi behandler våre naturressurser på, selve livsgrunnlaget vårt.

Vi vet at både rene hav, en ren kyst og også velfungerende marine økosystemer trues av marin forsøpling og klimaendringer, og at dette påvirker grunnlaget for framtidige havnæringer. Det antas at 8–10 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år, og vi har enda noe begrenset kunnskap om hvordan dette påvirker livet i havet og oss mennesker. I tillegg vet vi at økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren bidrar til et varmere og surere hav. Det kan i verste fall føre til at arter dør, eller at de blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre, noe som på sikt igjen vil føre til at hele næringskjeder og økosystemer vil endre seg. Det er en bekymring at havnivået akselererer, med de negative konsekvenser det kan få for områder med lavtliggende bosettinger og for virkninger på fiskerier, turisme, infrastruktur og jordbruk.

For regjeringen har det vært viktig å jobbe målrettet med disse utfordringene, og siden 2013 har det vært et prioritert område å motvirke marin forsøpling og spredning av plast, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har i våre merknader vist til ulike stortingsmeldinger som er lagt fram i løpet av disse årene, om tiltak mot marin forsøpling, helhetlige forvaltningsplaner for havet og også hvordan bistandspolitikken kan omfatte forvaltning av havet. Mange av de forslagene vi har gått inn i i dag, er områder vi allerede jobbet målrettet med, noe statsråden også bekrefter i sitt svarbrev til komiteen.

Når vi ikke har gått inn i forslagene som omhandler økt eller endret bruk av bistandsmidler, henger det sammen med at regjeringen lanserte et nytt og ambisiøst bistandsprogram mot marin forsøpling allerede for tre år siden, der vi har forpliktet oss til å bruke 1,6 mrd. kr over en seksårsperiode, og der målet er å redusere marin forsøpling i utviklingsland. På dette området blir det gjort en solid innsats fra Norge. Det er også viktig å poengtere at Norge siden 2014 har vært en sterk pådriver i FNs miljøforsamling for et mer forpliktende globalt samarbeid mot marin forsøpling.

Åsmund Aukrust (A) []: Dette er en litt overraskende og gledelig sak at Stortinget klarer å samle seg om en rekke vedtak. Jeg tror det må være første gang i perioden at Fremskrittspartiet er med på å fremme en positiv sak om natur og miljø. Jeg skulle gjerne sett at det engasjementet hadde vært der i veldig mange andre saker, men når det faktisk er der, fortjener de ros for det.

Marin forsøpling er ikke en hvilken som helst sak. Alle sammen vet at det er et kjempestort miljøproblem, både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Saksordføreren gjorde godt rede for det.

Det som er litt utrolig å tenke på, og som er et stort paradoks, er at Stortinget i dag kommer til å samle seg om flere vedtak enn det vi gjorde i forbindelse med klimameldingen. Jeg tror nøkkelen til det er Fremskrittspartiet – åpenbart. I hver eneste sak som handler om miljø, stemmer regjeringspartiene mot, med mindre de har et flertall mot seg.

Det er ganske sjeldent at Fremskrittspartiet og partiene på venstresiden finner sammen, men i denne saken har vi faktisk gjort det, og vi har også gjort det i neste sak. De to sakene vi behandler i dag, får langt flere vedtak enn det hele klimameldingen fikk. Det er ingen tvil om at når det gjelder tempo med tanke på hva regjeringspartiene skal stemme i saker, er det Fremskrittspartiet som bestemmer det. I dag er det bra, for i dag har Fremskrittspartiet sett lyset og fremmet mange gode forslag. Vi kommer til å stemme for de fleste av dem.

Vi kommer ikke til å stemme for bistandsforslaget – ikke fordi vi er mot å bruke bistandspenger på marin forsøpling, det er vi veldig for. Vi mener at det forslaget som foreligger, er ganske upresist. Fremskrittspartiet har her ganske liten troverdighet etter at de på sitt landsmøte vedtok å kutte om lag 10 mrd. kr i norske bistandspenger. Høyre har også vedtatt store bistandskutt, så det blir ikke mye mer miljøbistand med høyrepartiene fortsatt i regjering.

Det siste forslaget Fremskrittspartiet har fremmet, er at de skal holde tilbake bistandsmidler i områder hvor de mener marin forsøpling ikke tas tilstrekkelig på alvor. Jeg vet ikke helt hvordan de ser for seg at det forslaget skal bli fulgt opp i praksis. Man skal holde tilbake regnskogpenger til Indonesia, Brasil og andre land, og det er nødhjelp til Syria, Jemen og andre land som en mener ikke gjør nok for marin forsøpling. Det er rett og slett et fryktelig dårlig forslag, som Arbeiderpartiet selvsagt kommer til å stemme mot.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Først vil jeg benytte anledningen til å takke representanten Aukrust fra Arbeiderpartiet for i hvert fall mye ros og positiv omtale av Fremskrittspartiets forslag. Vi skaffer et solid og godt flertall for flere av forslagene – takk for det.

Jeg vil tro at dette er den miljøsaken som de fleste kan enes om. For Norge, som har en lang kyst, blir kampen mot marin forsøpling ekstra viktig. Personlig startet mitt eget engasjement mot marin forsøpling og forsøpling generelt før jeg begynte på skolen. Jeg husker at jeg som seksåring satt med min eldre søster på terrassen hjemme på Sørlandet og skrev håndskrevne A4-ark som jeg hengte opp på stolpene i nabolaget hvor jeg ba folk om ikke å kaste søppel, og at man måtte ta mer vare på miljøet. Jeg håper jo at de ble lest, og at de vekket engasjementet i lokalsamfunnet. Det ble i hvert fall vekket et engasjement hos meg for dette.

Mange av forslagene vi fremmer i dag, får flertall. Noen av forslagene er faktisk så gode at de blir enstemmig vedtatt. Dette må være den miljøsaken som kanskje har fått størst støtte i Stortinget. Det er litt sånn, som referert tidligere, at det får mer støtte enn forslagene i klimameldingen også.

Jeg skal gå kjapt gjennom forslagene. Vi vedtar også lokale ting og bl.a. en insentivordning som gjør det enklere å få flere lokale frivillige til å bidra i plastkampen. Selv om de frivillige gjør en kjempeinnsats, er det stor forskjell i Kommune-Norge. Mange kommuner trenger også hjelp og oppfølging, og derfor må man bidra med støtte og veiledning i handlingsplaner mot marin forsøpling. For at ikke alle videre skal sitte på hver sin tue og jobbe, må man spesifisere statsforvalternes koordinerende oppgave. Og når dette engasjementet også kommer nedenfra, trengs en helhetlig strategi og en handlingsplan på nasjonalt nivå for å sette det i kontekst.

Så kan vi bare gjøre noe nasjonalt. Derfor trenger vi også internasjonale forpliktende avtaler, og så må man også ha et ris bak speilet. For folk blir maktesløse når man i Norge sorterer i fire forskjellige søppeldunker, har farget glass, vanlig glass og en fantastisk panteordning – og vi nærmest resirkulerer Q-tips, for å si det litt flåsete – beklager – og samtidig ser videoer fra utlandet hvor det dumpes søppel og lastebillass med søppel som går inn i økosystemet. Det må være et ris bak speilet, slik at vi unngår det. Vi må ikke bare stille strenge krav til oss selv, men vi må i større grad stille krav til dem vi gir penger til.

Med det tar jeg opp forslagene som Fremskrittspartiet står bak.

Presidenten: Då har representanten Gisle Meininger Saudland teke opp dei forslaga han viste til.

Sandra Borch (Sp) []: I 2050 er det spådd å være mer plast enn fisk i havet. Det er ingen tvil om at det må unngås. Derfor trenger vi tiltak både lokalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt som tar utfordringene rundt plastforsøpling på alvor.

Det er ingen tvil om at plastforsøpling er et stort problem. Det ser vi når rapporter viser at vi årlig slipper ut mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havene våre. Det er en trussel mot dyrelivet i havet, men også mot mennesker. Det er derfor bekymringsfullt at plastforsøpling er økende, og plast på avveier er en av vår tids største miljøutfordringer.

Til havs blir plasten etter hvert til mikroplast, til biter så små at de er umulige å se, men som er blitt en naturlig del av kostholdet til både fisk og fugl. Dermed blir det også en del av vårt kosthold, for neste stopp på veien er vår egen tallerken. Det trengs derfor neppe å sies høyt, men det er åpenbart at det trengs enda flere kraftfulle tiltak for å bekjempe plastforsøpling.

I dag er det utfordrende å få til en helhetlig og samlet ansvarsfordeling mellom aktørene for rydding av plast langs kysten. Det er statsforvalterne som har fått ansvaret for å koordinere arbeidet, men det er ikke spesifisert hvordan. Derfor mener Senterpartiet at kommuner og renovasjonsselskaper bør ha et mer definert ansvar og en mer aktiv rolle.

Vi har også lagt inn forslag om en tilskuddsordning som dekker kostnadene knyttet til leveranser av avfall etter frivillige ryddeaksjoner. Det er et viktig tiltak for lokale ryddeaksjoner, som i stor grad gjøres på dugnad av lokalmiljøet, eksempelvis idrettslag. Den dugnaden og bevisstheten hos folk rundt omkring i landet om utfordringene rundt plast er viktig å slå ring om. Jeg er glad for at vi har fått et flertall for det forslaget i dag, selv om jeg må si at det er skuffende at regjeringspartiene ikke støtter det.

Avslutningsvis vil jeg bare si at det er en rekke forslag her i dag som blir vedtatt, også enstemmig, noe som er bra, og som vitner om en komité som ser hvor store plastutfordringene i både Norge og verden har blitt.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil også starte med å berømme Fremskrittspartiet for å ha løftet denne viktige saken.

«Hvert år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plast i havet. Det tilsvarer over 15 tonn hvert eneste minutt. Det er en trussel både mot dyreliv som lever i havet, men også mot mennesker. Plastforsøplingen er økende, og plast på avveie er vår tids største miljøutfordring.»

Dette skriver Fremskrittspartiet i sitt forslag.

Selv om jeg synes det er bra at de tar opp dette, vil jeg etterlyse Fremskrittspartiets engasjement i kampen mot noe av den største plastforsøplingen fra den norske landjorda. Det kom nylig en rapport utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet som viser at gummigranulat fra kunstgressbaner er den nest største kilden til plastforurensning fra den norske landjorda. Den største kilden er biltrafikken. Ingen av disse to tingene ønsker Fremskrittspartiet å være med og gjøre noe med. De vil ikke støtte vårt og Miljøpartiet De Grønnes forslag om å sette i verk tiltak for å begrense biltrafikken, og vi fikk heller ikke støtte fra Fremskrittspartiet i saken om å få bekjempet gummigranulat på landets kunstgressbaner.

Jeg håper allikevel at det forslaget som Fremskrittspartiet nå har lagt fram, er kimen til et større miljøengasjement fra partiet, for det vil jeg si er på høy tid. Jeg håper også at partiet vil være med på å bekjempe de største utfordringene og de største kildene til plastforurensning på den norske landjorda.

Jeg tar opp det forslaget SV står bak sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Kampen mot plast i havet og i vannkildene våre er en viktig sak for Venstre. Det har vi samarbeidet godt med Fremskrittspartiet om i åtte år nå. De i salen som synes det er noe helt nytt at Fremskrittspartiet er opptatt av dette, har fulgt dårlig med i timen.

Vi har etablert havner for å ta imot plast ved Fishing for Litter. Vi har etablert et støtteprogram for å rydde langs kysten. Det har vi puttet på penger til nesten hvert år gjennom åtte år, vil jeg huske. Statsministeren har kommet med et Rent hav-initiativ. Dette ligger som en del av et større samarbeid over lang tid.

Mikroplast har også vært en del av det engasjementet som vi har gjort noe med. Nå har regjeringa levert på nettopp det. Når det gjelder granulat og bildekk, blir det satt inn tiltak for å rydde opp i det.

Så prøver representanten Åsmund Aukrust å gjøre et nummer av at det er flere forslag i denne saken som får støtte, enn det var i klimaplanen. Det er i hvert fall ingen motsetning mellom dem. Så kan det være slik at det var såpass mange tiltak i klimaplanen at det viktigste var å få til dem som var der. Også den opptrappingen som var knyttet til økonomi og CO2-avgiften, var viktig å få til. Det er ikke sånn at vi ikke når målene fordi det var så få forslag. De målene skal vi jammen nå, og flere til. Hvis vi når de målene vi har med å rydde opp i plastforurensing nasjonalt, og i tillegg får gjort en innsats globalt, har vi gjort veldig mye for kloden vår for de neste tiårene også.

Per Espen Stoknes (MDG) []: For tre år siden vedtok Miljøpartiet De Grønne en resolusjon om plast som står seg stadig bedre. Der foreslo vi bl.a. å forby engangsartikler av plast, som Q-tips, småposer, sugerør og engangskopper. Nå har både EU og regjeringen fulgt etter, og det er vi kjempeglade for.

Engasjementet mot plastforsøplingen har så bred appell at det til og med har nådd Fremskrittspartiet – kanskje etter plasthvalen. Det er jo bra, siden det nå betyr at det blir et flertall på Stortinget for en del nye tiltak mot plastforsøpling. I dag vedtar vi bl.a. å skjerpe straffen for dumping av avfall fra skip og å etablere en tilskuddsordning som dekker kostnadene til frivillige ryddeaksjoner.

Vi vedtar heldigvis ikke Fremskrittspartiets forslag om å bruke bistandsmidlene til å rydde opp i marin forsøpling i andre land. Miljøpartiet De Grønne vil aldri under noen omstendighet la internasjonalt miljø- og klimaarbeid fortrenge tradisjonelt bistandsarbeid.

Jeg er virkelig glad for at Fremskrittspartiet av og til også viser ekte miljøengasjement. I dag mottok Fremskrittspartiets Terje Halleland blomster fra representanter for avfallsbransjen for jobben med å sikre et flertall for en bedre biogasspolitikk. Fremskrittspartiet kan når de vil!

Problemet er at Fremskrittspartiets miljøengasjement forsvinner når miljøpolitikken kolliderer med kjernesakene. Jeg skulle ønske at Fremskrittspartiet hadde en mer helhetlig tilnærming til plastproblemet, f.eks. når det gjelder kunstgressbaner, som representanten Haltbrekken var inne på. Der stemte Fremskrittspartiet nettopp mot et forslag om å erstatte gummigranulat med mer miljøvennlige alternativer. Fremskrittspartiet stemte også mot et forslag om å kompensere fotballklubber med svak økonomi, som nå blir pålagt å bruke masse penger for å sørge for at det miljøskadelige gummigranulatet ikke spres til miljøet.

Denne dobbeltholdningen kommer også til syne når det gjelder bilkjøring. Jeg ser sjelden noe FrP-engasjement for flere sykkelveier eller bedre kollektivtrafikk – og det på tross av at Miljødirektoratet nylig slo fast at den soleklart aller største kilden til spredning av mikroplast i naturen er fra dekkslitasje og veistøv, og at disse utslippene er mye større enn man tidligere har trodd. Derfor foreslår vi i dag, sammen med SV, å be regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan redusert veitrafikk, med sterkere satsing på sykkel, gange og kollektivtrafikk, kan redusere utslippene fra den viktigste kilden til plastutslipp – både mikroplastutslipp lokalt og i havet.

Jeg inviterer med dette Fremskrittspartiet til å støtte dette forslaget som et godt miljøparti for å vise at de mener alvor med plastengasjementet sitt.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg registrerer at veldig mange er opptekne av å bruke store delar av taletida si på å snakke om Framstegspartiet. Eg tenkte eg skulle snakke litt om plast.

Plastforsøpling av verdas hav er eit av vår tids raskast aukande miljøproblem. Det medfører konsekvensar for marine økosystem, for økonomien og for velferda til menneske. Plast på avvegar er også resursar på avvegar. Plast er eit fantastisk materiale med veldig mange gode eigenskapar som vi treng i vårt moderne samfunn. Men berekningar viser at mengda plastavfall vil auke drastisk dei komande åra dersom vi ikkje set inn målretta tiltak. I 2040 kan mengda plastavfall som ikkje vert handtert på ein miljøforsvarleg måte eller endar i naturen eller i havet, auke til 239 millionar tonn.

Regjeringa tek det problemet på største alvor. Difor er vi i innspurten med arbeidet med ein plaststrategi som vi snart skal leggje fram. Det aller meste av det komiteen her ber om, kjem til å vere ein del av den strategien. Så her er det berre å glede seg. Strategien kjem til å verte retta mot alle kjelder til utslepp av plastavfall og ikkje berre til havet. Regjeringa jobbar allereie med ei rekkje av dei tiltaka som mange har vore opptekne av i forslaga sine, inkludert opprydding. Statsforvaltaren si framtidige rolle, særleg når det gjeld opprydding, vil vi også omtale nærmare. Eg synest difor det er fint at Stortinget no ser ut til å vedta ei rekkje forslag som eg skal forsikre om at vi skal følgje opp på ein god måte, og det skal også gjerast raskt.

Strategien har ei heilskapleg tilnærming og har som formål å bruke plast som resurs meir effektivt og samtidig redusere plastforureining til miljøet. Strategien vil også fremje målretta tiltak på tvers av heile livsløpet for plastprodukt og tiltak for å bruke meir plastavfall som resurs.

Denne strategien kjem til å vere regjeringa sin handlingsplan mot marin plastforureining og for tiltak når plastavfall endar opp i miljøet, og ved akutt forureining. Han vil også innehalde tiltak mot spreiing av mikroplast, og han byggjer vidare på plaststrategien som var ein del av den siste avfallsmeldinga, nemleg Meld. St. 45 for 2016–2017.

Regjeringa vil også leggje fram ein strategi for sirkulær økonomi om kort tid, og plast vil også vere ein viktig del av den strategien.

Til liks med klima er det slik at ingen enkeltland aleine kan løyse utfordringane med plastforureining. Difor har regjeringa sidan 2014 jobba målretta for sterkare globale plikter for å motverke marin plastforsøpling og spreiing av mikroplast. Fleire og fleire land tek no til orde for å starte forhandlingar mot ein ny avtale, og det er det all grunn til å glede seg over. Eg trur at ein rettsleg bindande global avtale der alle land forpliktar seg til samarbeid, vil vere det mest effektive tiltaket globalt, og det jobbar både eg og regjeringa målretta for. Vi håpar at vi snart kjem i mål.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: På innleggene fra SV og Miljøpartiet De Grønne tidligere kan man forstå at de begge tydeligvis føler seg truet av Fremskrittspartiets miljøpolitikk i denne saken. Arbeiderpartiet sa til og med at Fremskrittspartiet var jokeren for en bedre miljøpolitikk, om jeg skrev det riktig ned. Jeg tenkte jeg skulle høre statsrådens vurdering, fordi jeg vet at han også har et ektefølt miljøengasjement, hva han mener om at Fremskrittspartiet er jokeren i miljøpolitikken.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg synest at Framstegspartiet har mange gode forslag i miljøpolitikken. Det syntest eg før vi kom hit i dag også. Framstegspartiet har eit historisk engasjement for å stoppe plastforsøpling, slik representanten Kjenseth var innom tidlegare. Det går fleire år tilbake. Eg synest også vi har jobba godt i lag med Framstegspartiet både i regjering og utanfor regjering om klima- og miljøpolitikken dei siste åra. Så det at mange i Framstegspartiet er for ein god og effektiv miljøpolitikk på ei rekkje område, er for så vidt ikkje noko nytt. Så er det ein del område der det ikkje er ei god beskriving av politikken til Framstegspartiet, men eg skal ikkje gå vidare inn på det no i replikkvekslinga.

Elles er det ikkje til å kome frå at vi er ei mindretalsregjering, og det betyr at når Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Framstegspartiet er einige om noko, så har dei fleirtal i Stortinget. Det kan av og til få fleire positive konsekvensar, og av og til kan det medføre ei svekking av klima- og naturpolitikken. Vi har sett noko av begge delar dei siste månadene.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg er enig i at vi har funnet fram til mye god politikk sammen.

Det neste spørsmålet mitt er litt mer konkret. Jeg ser at statsråden refererer til hva straffen historisk har vært for dumping av søppel fra skip. Nå som Stortinget ber regjeringen om å skjerpe straffen, tenkte jeg at jeg ville høre statsrådens personlige syn på hva han tenker er riktig straffenivå, hvor mye det vil være riktig å skjerpe straffen med for organisert dumping av avfall fra skip.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Vi er vel så opptekne av å hindre den typen dumping som eg forstår at representantane frå Framstegspartiet og fleire andre er. Dette er alvorleg miljøkriminalitet, og det skal få konsekvensar. Samtidig er vår erfaring og analyse av situasjonen at det ikkje er straffenivået her som er hovudutfordringa. Tvert imot vert det tildelt ganske saftige gebyr, opp mot 500 000 kr, for den typen handlingar, og det bør vere avskrekkande. Det som er hovudutfordringa, er å oppdage, identifisere og knyte dette til aktørar, slik det ofte er når det gjeld den typen handlingar og misferder. Det er nok ikkje slik at dersom ein berre set straffenivået høgt nok, så løyser ein dei fleste utfordringane i samfunnet. Det gjeld heller ikkje i miljøpolitikken. Difor trur eg ikkje eg skal gå inn i kor høgt ein kunne sett dette straffenivået. Eg synest det er ganske strengt i dag.

Sandra Borch (Sp) []: Som jeg var inne på i innlegget mitt, har vi i dag fremmet et forslag om en tilskuddsordning som dekker kostnadene i forbindelse med leveranse av avfall etter frivillige ryddeaksjoner. Jeg merker meg at regjeringspartiene ikke støtter det.

Jeg lurer på: Hva gjør regjeringen med den utfordringen som veldig mange av dem som driver med de frivillige ryddeaksjonene i dag, opplever?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Jo, det skal eg med glede fortelje: Vi støttar det. Miljødirektoratet har ei tilskotsordning som allereie støttar ryddeaksjonar organiserte av frivillige. Hold Norge Rent forvaltar også ei refusjonsordning der frivillige kan få dekt utgifter til oppryddingsaksjonar, og dei midlane kjem frå tilskotsordninga. I tillegg finst det ei rekkje private midlar som folk søkjer om, og får tilkjent, for å finansiere slike ting. I den komande plaststrategien til regjeringa kjem vi til å sjå på nettopp refusjonsordninga for opprydding.

Så svaret er ganske enkelt at vi har ei rekkje ordningar for dette i dag, og i plaststrategien kjem vi til å sjå vidare på spørsmålet. Då kan eg ikkje heilt sjå at det oppmodingsvedtaket som vi her vert bedt om å støtte, tilfører noko til diskusjonen.

Lars Haltbrekken (SV) []: I dag er det sånn at hvis man organiserer innsamling av plast i fjæra, får man levere den plasten gratis til et avfallsmottak, men hvis man organiserer innsamling av plast i skogen, må man betale for innlevering av dette. Dette er et spørsmål som jeg også tidligere har stilt statsråden, og svaret den gangen var ikke så veldig oppløftende. Men i dag vedtar Stortinget enstemmig følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede en incentivordning for at flere frivillige, inkludert lag og organisasjoner, vil bidra til rydding av plast.»

Så mitt spørsmål er: Vil statsråden i forbindelse med gjennomføringen av det vedtaket vurdere å sørge for at det blir gratis å levere inn plast samlet inn organisert fra skogen også? Det er forslag til vedtak IV.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Begge dei forslaga det her vert viste til, ligg vel an til å verte vedtekne, og då vil eg sjølvsagt følgje dei opp på ein samvitsfull måte.

Som eg også var innom i det førre svaret, er det slik at vi allereie har ei rekkje tilskotsordningar og refusjonsordningar i dag, og i den komande plaststrategien som regjeringa jobbar med, vil vi også omtale det spørsmålet. Så vi er for å sjå på slike spørsmål med eit opent blikk – kva omfanget skal vere, kva støttenivået skal vere, kva dei støtterettkomne foreiningane eller personane skal vere, kva område ein skal rydde i, osv. Det er vel også difor vi vert bedt om å greie ut desse spørsmåla, og det skal vi sjølvsagt gjere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Halleland (FrP) []: Vi har fått høre at dette er en flott debatt, og at det er en viktig debatt, men her står flere politiske partier og liksom er overrasket over at Fremskrittspartiet kan løfte en debatt som handler om marin forsøpling. Jeg registrerer for så vidt mye rart fra Miljøpartiet De Grønne og SV, men når Arbeiderpartiet kaster seg på den samme kritikken, må jeg innrømme at jeg stusser. Og når begrunnelsen er at vi ikke har støttet et forbud mot gummigranulat, noe for øvrig regjeringen var enig med oss i, så er altså ikke vi verdige til å ta opp en problemstilling som handler om marin forsøpling. Det blir nærmest latterliggjort at et parti som kjemper for å bygge mer vei, kan være imot marin forsøpling. Da synes jeg nesten det blir morsomt. Denne gjengen, som er klar til å forby bilkjøring, skal altså samtidig forkynne sin egen moralske fortreffelighet.

Og når vi snakker om bistandsmidler: Fremskrittspartiet var en pådriver for å bruke bistandsmidler på marin forsøpling. Det fikk vi gjennomslag for i regjering, og det har også vist resultater – og viser resultater – og er egentlig den basisen som ligger til grunn for det regjeringen gjør i disse dager. Men det skal ikke ha noe med bistand å gjøre. Representanten fra Miljøpartiet De Grønne klarte ikke å se at marin forsøpling hadde noen link til bistand. Jeg er fristet til å spørre representanten hvem han tror kommer til å lide under en økt marin forsøpling.

Jeg synes det er imponerende hvordan problemene skal løses «i sitt bilde»: Samfunnet skal bygges på ensidige premisser, det skal bygges på forbud og påbud. Jeg får inntrykk av at premissene stort sett er dannet i en mindre sirkel i en eller annen bykultur. Det neste er vel at vi skal bo i huler, spise maten til dyrene og slutte å lage barn, fordi det gir det minste klimaavtrykket. Det må være mulig å få lov å løse ett problem uten å lage ti nye.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 24.

Votering, se torsdag 27. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel