Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 447 S (2020–2021), jf. Dokument 8:201 S (2020–2021), Dokument 8:202 S (2020–2021), Dokument 8:203 S (2020–2021) og Dokument 8:248 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 27 [19:14:18]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om å avvikle prikkbelastningssystemet i veitrafikken, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om å gjennomføre vedtak om å oppheve krav om helseattest for eldre bilførere, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Marit Knutsdatter Strand, Bengt Fasteraune og Nils T. Bjørke om å tillate at bestått førerkort klasse T og B skal gi rett til førerkort klasse BE, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Åshild Bruun-Gundersen om å innføre førerkortklasse B1 for firehjulsmotorsykkel for 16-åringer (Innst. 447 S (2020–2021), jf. Dokument 8:201 S (2020–2021), Dokument 8:202 S (2020–2021), Dokument 8:203 S (2020–2021) og Dokument 8:248 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Gunnes (V) [] (ordfører for saken): Innst. 447 S for 2020–2021inneholder fire representantforslag med fellesnevneren førerkort. Et av forslagene er å avvikle prikkbelastningssystemet i veitrafikken. Prikkbelastningen ble innført for 17 år siden og har bidratt til færre ulykker i veitrafikken. Venstres og min vurdering er at dette systemet har fungert utmerket etter hensikten, og vi vil gjerne at dette systemet fortsetter. Dette deler flertallet i komiteen.

Dokument 8:202 S for 2020–2021 inneholder oppfølging av vedtak om å oppheve krav om helseattest for eldre bilførere, og at regjeringen skal gjennomføre denne endringen innen 1. august. Dette forslaget har flertall i komiteen. Tidligere i år ble det vedtatt å oppheve krav om helseattest for eldre bilførere, og flertallet ber nå om gjennomføring innen 1. august, selv om statsråden har varslet en utredning for en forsvarlig overgang til dagens bestemmelse. Jeg ser at flertallet mener det er solid faktabakgrunn for å kunne oppheve dagens ordning uten videre utredning. Denne begrunnelsen er det jeg reagerer mest på. Under behandlingen av saken tidligere i år ble det vist til en tvilsom svensk undersøkelse og andre lands lovgivning rundt dette. I Norge har vi helt andre ambisjoner om trafikksikkerhet enn mange andre land, og vi har oppnådd meget gode resultater. Dagens regelverk om helseattest gitt av fastlegen er revidert de siste årene, og jeg tror det er viktig å evaluere dagens ordning ut fra norske forhold.

Så er det et representantforslag om å tillate at førerkort klasse T og B skal gi rett til førerkort klasse BE, altså rett til å kjøre personbil med tilhenger. Dette forslaget har ikke flertall. Her er hovedbegrunnelsen fra flertallet i komiteen at det å kjøre bil med tilhenger krever helt andre kunnskaper enn å kjøre traktor med tilhenger. Traktorsjåfører behersker ofte sakte fart og rygging på en utmerket måte, men når farten begynner å nærme seg 80 og kanskje 100 km/t, er det helt andre ferdigheter en personbilfører må inneha. Denne kunnskapen må læres og eksamineres. Det bør være påkrevd at man må avlegge en særskilt prøve for å kjøre personbil med tilhenger, og ikke være noen automatikk for dem som har rett til å kjøre traktor.

I det fjerde forslaget som vi behandler i dag, vil forslagsstillerne innføre førerkort klasse B1 for firehjulsmotorsykkel for 16-åringer. Det er en mulighet i EØS-reglementet å innføre en nasjonal førerkortklasse, men få land har gjort det, og i de landene hvor dette er lovlig for 17- og 18-åringer, er det få som tar dette førerkortet. Det verste med eventuelt å innføre en egen klasse for disse kjøretøyene er at 16-åringer kan få rett til å kjøre en firehjulstrekker som kan kjøre i opptil 90 km/t. Ulykkestallene, og særskilt dødstallene, har gått ned i alle aldersgrupper i dette landet, unntatt for 15–17-åringer. Vi må nok heller jobbe for en tryggere kjøreatferd for denne aldersgruppen enn å tillate mer fart.

Det er alltid spennende å diskutere førerkortpolitikk. Det er klare synspunkter og mange forskjellige interesser. Det er derfor svært viktig at vårt regelverk kan forstås blant innbyggerne, og at det baseres på kunnskap.

Jeg mener forandringene innenfor førerkortbestemmelsene som er foreslått gjennom det ene representantforslaget, ikke bør gjennomføres. Det er uheldig at et flertall nå vil gjennomføre å oppheve krav om helseattest for eldre førere, uten en nærmere utredning.

Kirsti Leirtrø (A) []: Som saksordføreren sier, har vi slått sammen fire representantforslag i en debatt. Jeg vil, som saksordføreren, ta forslag for forslag for å vise Arbeiderpartiets mening.

Først til forslaget om å avvikle prikkbelastningssystemet i trafikken med virkning fra 1. juli. Systemet med prikkbelastning ble innført for 17 år siden og er blitt evaluert to ganger siden innføringen. Ordningen virker etter hensikten. Den er preventiv, forutsigbar og enkel å forholde seg til for alle trafikanter, og det viktigste er at det bidrar til økt trafikksikkerhet.

Så til Dokument 8:202 S for 2020–2021, om å gjennomføre vedtak om å oppheve kravet om helseattest for eldre bilførere. Her har Stortinget allerede gjort vedtak, og her er Arbeiderpartiet med på å presisere at vedtaket skal gjennomføres fra senest 1. august. Argumentasjonen har ikke endret seg siden vi behandlet saken sist. Når en person blir fratatt førerkortet på grunn av f.eks. demens, er det ikke alderen, men sykdommen som gjør det. Vi belaster i dag helsevesenet med å sjekke mange friske, oppegående folk på grunn av alder og ikke sykdom. Arbeiderpartiet mener at helsevesenet heller må få bruke tiden sin på dem som er syke, uavhengig av alder. Arbeiderpartiet er definitivt opptatt av trafikksikkerhet. I dag har vi en ordning med obligatorisk helseattest, og på tross av det finnes det sjåfører som ikke skulle hatt førerkort. Stortinget har, som sagt, gjort sitt vedtak. La oss heller bruke ressurser på en ordning som ikke er aldersdiskriminerende. Eldre er ikke overrepresentert i ulykkesstatistikken. Sverige og Danmark har ikke obligatorisk helseattest.

Så til forslaget om å innføre førerkortklasse B1 for firehjulsmotorsykkel for 16-åringer. Det ville i så fall bety at kjøretøy i klasse B1 vil skille seg vesentlig fra de ATV-ene som er registrert som traktor eller moped. Arbeiderpartiet støtter derfor ikke dette forslaget.

Så til det siste forslaget, Dokument 8:203 S for 2020–2021, som går på å tillate at bestått førerkort klasse T og B skal gi rett til førerkort klasse BE. Det er store forskjeller i tillatt hastighet for de to førerkortklassene, henholdsvis 40 og 80 km/t. Det vurderes i tillegg nå en regelendring for å tillate hastigheter opp til 100 km/t for førerkort i klasse BE. I tillegg har Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å følge EUs førerkortdirektiv, og det gjør det også umulig. Så dette forslaget støttes heller ikke av Arbeiderpartiet.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: I dag har me som sagt til debatt fire saker som omhandlar førarkort: tre representantforslag frå Framstegspartiet og eitt frå Senterpartiet. Eg vil gjere greie for Høgre sitt syn i desse fire sakene.

Dokument 8:202 S for 2020–2021, frå Framstegspartiet, handlar om å gjennomføre vedtak om å oppheve krav til helseattest for eldre bilførarar. Den 9. februar 2021 debatterte me og gjorde vedtak i saka om representantforslaget frå Sosialistisk Venstreparti om å oppheve kravet til helseattest for eldre bilførarar. Dette forslaget fekk fleirtal. Høgre var ein del av mindretalet som stemte imot dette, med bakgrunn i trafikksikkerheit. I etterkant av vedtaket har me motteke fleire innspel, frå bl.a. Trygg Trafikk og Nasjonalforeininga for folkehelsa, som uttrykker bekymring for vedtaket og er av den oppfatninga at det må etablerast andre måtar å fange opp bilferdigheitene til eldre bilførarar på. Seinast i dag fekk me på e-post uttale frå trafikksikkerheitsutvalet i Trøndelag fylkeskommune, som uttrykte sterk uro for vedtaket om å oppheve helsekravet, og oppmoda om at saka må greiast ut før ein set vedtaket i kraft.

Det er derfor tryggande at det er nettopp det statsråden vil: med bakgrunn i forvaltningsloven og utgreiingsinstruksen sørgje for at ei sak er så godt opplyst som mogleg før det blir fatta eit vedtak. Det gjeld òg for oppfylging av vedtak fatta av Stortinget. Høgre er tilfreds med at statsråden jobbar grundig med å vareta omsynet til trafikksikkerheit, og Høgre er sikker på at alle parti er opptekne av å jobbe for nullvisjonen, som Stortinget vedtok for 20 år sidan.

Dokument 8:201 S for 2020–2021 handlar om å avvikle prikkbelastinga og er frå Framstegspartiet. Prikkbelastingsordninga blei innført i 2004 og har gradvis blitt utvida frå brot på fartsgrensene til fleire og fleire brot på trafikkreglane. Bakgrunnen for innføringa av ordninga var eit ønske om å betre trafikksikkerheita og bidra til færre ulukker på vegane. Ordninga er blitt evaluert to gonger av Samferdselsdepartementet. Dei to fyrste åra som ny førar er risikoen særleg høg for alvorlege ulukker. Høgre er einig i at det er rett å ha særlege reglar i prikkbelastingsordninga for å påverke til god og trafikksikker åtferd hos unge førarar. Høgre er av den oppfatninga at denne ordninga viser til gode resultat, og me ser ingen grunn til å avvikle ordninga med prikkbelasting.

Så til Dokument 8:203 S for 2020–2021, om at bestått klasse T og B skal gje rett til førarkort klasse BE, eit representantforslag frå Senterpartiet. Det kan verke som eit logisk forslag Senterpartiet her fremjar, men det er likevel moment som talar mot å vedta dette forslaget om å gje alle som har førarkort for traktor og førarkort for bil, rett til å få køyre bil med hengar. Det forslagsstillarane ikkje tek med, er momentet med fart. Traktor kan køyrast med lovleg hastigheit på 40 km/t, medan ein personbil med hengar i dag kan køyre i 80 km/t, og det blir vurdert å auke til 100 km/t. Med bakgrunn i omsynet til trafikksikkerheit og den moglege nye fartsgrensa vil Høgre stemme imot forslaget frå Senterpartiet.

Til sist er det Dokument 8:248 S for 2020–2021, om førarkortklasse B1 for firehjulsmotorsykkel for 16-åringar, frå Framstegspartiet. Det europeiske førarkortregelverket gjev nasjonalstaten anledning til å innføre eigen førarkortklasse for firehjulsmotorsykkel for 16-åringar. Mange land, som Noreg, har valt ikkje å innføre denne klassen. Forslagsstillarane ønskjer at me skal bruke det nasjonale handlingsrommet for å ha fleire køyretøykategoriar og aldersgrupper, og føreslår i representantforslaget å innføre førarkortklasse B1 for firehjulsmotorsykkel for 16-åringar.

Denne aldersgruppa er den mest utsette for risiko for ulukker i trafikken. Unge førarar er meir umodne og villige til å ta risiko. Ulukkesstatistikken med tal frå 2019 viser at det er i aldersgruppa 16–17 år ein bør intensivere arbeidet med trafikksikkerheit. Antal drepne og hardt skadde i denne aldersgruppa ligg på same nivå som i 2010, medan det i same periode har vore meir enn ei halvering av antal drepne og hardt skadde i aldersgruppa 18–19 år. Høgre er oppteke av trafikksikkerheit og er av den oppfatninga at å innføre ein ny førarkortklasse for 16-åringar ikkje styrkjer arbeidet med nullvisjonen.

Tor André Johnsen (FrP) []: Norge er blant de landene i verden som har de desidert strengeste reaksjonene for fartsovertredelser eller andre brudd på veitrafikkloven. I tillegg har vi et meget strengt og rigid prikkbelastningssystem.

Da ordningen med prikkbelastning ble innført, gjaldt den kun for grove fartsovertredelser, kjøring mot rødt lys, ulovlige forbikjøringer og overtredelser av vikepliktsreglene, altså grove regelbrudd i trafikken. Nå har ordningen blitt vesentlig strengere, den har gradvis blitt utvidet, så nå får man straff og prikker for alle mulige trafikkforseelser, helt uavhengig av om de er store eller små. Ungdom og de med nytt førerkort straffes dobbelt, siden de får dobbelt opp med prikker. Da er terskelen for å bli fratatt førerkortet og miste retten til å kjøre bil veldig lav. Følgelig kan kun små overtredelser av veitrafikkloven føre til knallharde straffereaksjoner, og ikke bare til tap av førerkort, men også til tap av jobb for dem som er avhengig av førerkortet for å komme seg på jobb eller for å utføre jobben sin.

Så påstås det her at prikkbelastning er et vidundervirkemiddel som fører til færre ulykker. Jeg hører at det blir gjentatt av flere i denne salen, men jeg vil påpeke at det ikke er entydig dokumentert at det er kun prikker isolert sett som er vidundermedisinen. Det er summen av alle forskjellige tiltak, som vi stort sett alle er enige om, som virker bra og reduserer antall ulykker. Men at prikker er så mye bedre enn f.eks. bedre veier, bedre kjøreopplæring og bedre nye, sikre og trygge biler – bedre enn alle de andre trafikksikkerhetstiltakene som vi har innført gradvis gjennom flere år i Norge – er det ingen dokumentasjon for. Summen av tiltakene fungerer, det er det ikke noen tvil om, men at prikker er en vidundermedisin i forhold til andre tiltak, blir helt feil.

Førerkort for eldre, helseattest og den diskriminerende kognitive testen er blitt en gjenganger i denne salen. Saken angår flere hundre tusen mennesker som er avhengig av førerkort og av bil for å opprettholde livskvaliteten, for å komme seg rundt til venner og familie og komme seg på butikken for å handle det meste av det de trenger i hverdagen. Vi i Fremskrittspartiet har jobbet med denne saken i mange, mange år, og vi har fått uendelig mange henvendelser fra veldig mange eldre som føler seg diskriminert og urettferdig behandlet, eldre som er blitt isolert, eldre som har mistet livsgnisten, eldre som blir frustrert og deprimert. Heldigvis ser det ut til at den saken blir endret og vedtatt igjen, men jeg må si at jeg blir litt provosert, for også i denne saken dras trafikksikkerhetskortet – det er liksom et slags trumfkort som jeg føler at veldig mange partier i denne salen bruker nesten litt ukritisk og prøver å spille motstanderen sjakk matt med – mens vi som er opptatt av endringer og små justeringer innenfor veitrafikkloven og andre regler for førerkort eller hva det er, blir stigmatisert med at vi ikke er opptatt av trafikksikkerhet. Det er ganske provoserende, for det er vi alle sammen. Jeg kan minne om at etter å ha hatt samferdselsminister fra Fremskrittspartiet i mange år har vi historisk lave ulykkestall, selv om vi f.eks. har økt hastighetene.

Jeg skal ikke bruke mer tid på den førerkortsaken for eldre nå, for vi har diskutert fakta i den saken mye. Det gjorde vi i vinter, og det har vi gjort flere ganger før. Men jeg har lyst til å takke Arbeiderpartiet og SV for at de ikke har «feiget ut» i denne saken, og at vi nå igjen sikrer flertall for en eksakt dato for når kravet om denne særnorske diskrimineringen av eldre bilførere skal opphøre. Den har vi nå satt til 1. august, og vi forventer at regjeringen lojalt følger opp det, slik at ingen eldre skal bli pålagt å bli testet eller ta helseattest etter denne datoen.

Jeg har også lyst til å minne om at verken våre naboland eller andre land i Europa har en slik test basert på alder, så jeg må si jeg synes det er både overraskende, skuffende og uakseptabelt at regjeringen ikke ville gjennomføre vedtaket om å fjerne kravet til helseattest, men at det først skulle utredes etter at Stortinget hadde vedtatt det.

Jeg må også si at jeg er overrasket og skuffet over Senterpartiet, som ikke er med og støtter oss og de eldre i denne saken, men heller prioriterer å støtte byråkratene og regjeringen. Det må jeg si er meget skuffende. Senterpartiets holdning i denne saken om førerkort for eldre blir enda mer underlig siden vi nå også behandler et felles forslag fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet som ville ha gitt personer med førerkort klasse T traktor og førerkort klasse B bil rett til førerkort klasse BE – det vil si bil med tilhengerfeste og henger opptil 3,5 tonn. 3 500 kilo, det er mye, og det er tungt, men det kommer jeg tilbake til i neste innlegg.

Da tar jeg opp forslagene Fremskrittspartiet er med på i saken og forslag nr. 3, fra Bård Hoksrud og meg selv.

Presidenten: Representanten Tor André Johnsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Siv Mossleth (Sp) []: T+B=BE – og dette regnestykket har kanskje flere av oss sett sammen med et bilde av en bil med henger og en svær traktor. T står for traktorsertifikat, B for bilsertifikat, og BE står for bil med tung henger. Senterpartiet mener at dette regnestykket er sant. Vi mener at om en person med traktorsertifikat er skikket til å kjøre traktor med tilhenger med samlet tillatt totalvekt på 25 000 kg, er vedkommende også skikket til å kjøre personbil og trekke henger med tillatt totalvekt på mellom 750 kg og 3 500 kg.

På bakgrunn av det viser jeg til følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kombinasjonen av førerkort klasse T og førerkort klasse B skal gi rett til førerkort klasse BE.»

Når det gjelder Dokument 8:248 S om å innføre førerkort klasse B1 for firehjulsmotorsykler for 16-åringer, er Senterpartiet positiv til tiltak som kan gjøre framkommeligheten enklere og livet bedre for folk, men samtidig må dette veies opp mot trafikksikkerhetshensyn.

Senterpartiet ser ingen god grunn til at 16-åringer skal kunne kjøre lett motorsykkel, men ikke firehjuling i samme hastighet. Men Senterpartiet mener at en slik endring bør være gjenstand for en ordinær utredning, slik at alle sider ved saken kan vurderes før endringen foretas. Derfor tar jeg på Senterpartiets vegne opp følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføringen av førerkortklasse B1 med aldersgrense 16 år.»

I Dokument 8:201 S er temaet prikker. Blir man registrert med minst fire prikker, får man et varselbrev fra politiet om å legge om kjøreatferden for ikke å miste førerkortet. Får man åtte prikker i løpet av tre år, mister man retten til å føre motorvogn for 6 måneder. Og er man i den prøveperioden for førerretten i klasse B, får man dobbelt antall prikker hvis man gjør feil som gir prikker i prøveperioden. Disse prikkene er en ekstra advarsel for dem med de nyeste sertifikatene som mangler kjøreerfaring og absolutt bør kjøre forsiktig.

Senterpartiet ønsker ikke å fjerne prikkene. De er evaluert to ganger siden innføringen for 17 år siden, og fungerer etter hensikten.

For å sette dette litt i perspektiv er det slik for en fartsovertredelse på mellom 16 og 20 km/t der fartsgrensen er 70 km/t eller høyere: Hvis man kjører 20 km/t for fort der, får man to prikker. Har man en fartsovertredelse på over 21 km/t der fartsgrensen er 70 km/t eller høyere, får man tre prikker. Og kjører man mot rødt lys, får man tre prikker. Målet er å øke trafikksikkerheten, og opplegget er føre var. Det er forutsigbart og enkelt å forholde seg til for trafikantene og bidrar til færre trafikkulykker.

Når det gjelder Dokument 8:202 S, stemmer Senterpartiet mot komiteens tilråding. Jeg skjønner at statsråden må ha litt tid for å gjennomføre det forslaget.

Presidenten: Da har representanten Siv Mossleth tatt opp det forslaget hun refererte.

Arne Nævra (SV) []: Jeg skal ikke si veldig mye om flere av disse Dokument 8-forslagene som ligger i saken. Stort sett er det sånn at SV og Fremskrittspartiet skiller lag når det gjelder forslag rundt tematikken trafikksikkerhet, eller forslag som får dårlig trafikksikkerhet som følge, som f.eks. høyere fart, mer liberale regler for førerkort og fartskontroller, f.eks. gjennomsnittsfartskontroller – vi skiller lag på alt dette. Så er det altså ett område der vi har funnet noe sammen, og det gjelder helseattest for eldre, som er en av sakene her i dag, og det er den jeg skal kommentere lite grann. Jeg støtter innleggene fra de andre talerne som har vært på talerstolen før meg, bortsett fra Fremskrittspartiet, når det gjelder de andre Dokument 8-forslagene.

Når det gjelder helseattest for eldre, har statsråden nå hatt ca. et halvt år – eller han får et halvt år, når vi ser på den nye fristen, 1. august. Det burde være nok til å innpasse et stortingsvedtak om en tematikk som er veldig kjent. Det er et område der man skjønner alle posisjonene, man skjønner hva som foregår og har foregått, man kjenner historikken, så det burde være ganske greit å respektere Stortingets vedtak i den saken.

Om jeg skal si noe om innholdet i det, må det være, som jeg også sa i februar, at dette ikke har vært noen lett sak for SV, som er opptatt av trafikksikkerhet. Men det vi har lyst til å understreke, er at vi aldri skal sette likhetstegn mellom de argumentene som blir brukt, nemlig en høy prosent av demens blant eldre og ulykkesfrekvens. Det må man aldri gjøre. Det er ikke et sånt likhetstegn. Det andre store argumentet er at det er bare denne gruppen som blir tatt ut og på et vis særstilt, med noen tester eller en overprøving av tilstanden. Hvis vi ser på statistikken, er det åpenbart at det er en veldig høy andel av trafikkulykker blant de unge. Det er ikke tvil om det. Det ser vi av statistikken. Jeg har ikke lagt merke til at det har kommet noe forslag om en modenhetstest hos de unge for å hindre trafikkulykker. Jeg ville ikke foreslått det, jeg heller, men det er en nærliggende sammenligning å gjøre. Men man vil altså fortsette å kjøre et aldri så lite løp mot de eldre, som er så avhengig av sertifikatet sitt i distriktene, og dette har vi argumentert mot før.

Poenget mitt er også at departementet tok initiativ til en ganske stor utredning – ikke sist gang dette var oppe, men gangen før det igjen – det var vel i 2019 denne saken var oppe, og da var det etter forslag fra Senterpartiet, mener jeg. Da ble det gjort en utredning, og da havnet man, under tvil, på den anbefalingen at man skulle heve aldersgrensen for helseattest fra 75 til 80 år. En hadde også inne vurderinger rundt det som nå ligger her – og som opprinnelig var i SVs Dokument 8-forslag i februar – men man havnet altså på en anbefaling om å heve aldersgrensen isteden. Det betyr at det er gjort granskinger, det er gjort undersøkelser rundt denne tematikken, og det har departementet, så det er ikke så store nye grep å ta.

Det som er et sterkt argument, og som jeg er svak for, og jeg tror jeg også nevnte det i debatten i februar, er at det er ganske mange familiemedlemmer som merker dette på kroppen. Det er gjerne en eldre i familien der man spør seg: Er denne skikket til å kjøre bil? Og da lurer man på hvordan man skal gripe det an. Det er ikke så lett. Det er det sterkeste argumentet som jeg synes taler for helseattest for eldre, men det er allikevel ikke sterkt nok til å gå inn for å ha det i det norske lovverket. Da må man prøve å finne ordninger som gjør at man fanger opp dette hos helsearbeiderne. Det har man i dag. Som man vet, har man plikt til dette etter norsk lovverk. Alle som har tilknytning til pasientgrupper, har plikt til å melde fra hvis det er mistanke om svikt i evnen til å kjøre bil, eller dårlig evne. Så jeg mener at i stor grad vil systemet fange opp dette.

Jeg er klar over at jeg kan bli konfrontert med tilfeller – på nyhetene og gjennom oppslag i avisene – der et eldre menneske kan ha vært innblandet i en ulykke, og at det vil bli en konfrontasjon da. Sånn vil det også være med mange unge i trafikkulykker.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Dette gjeld fire forslag som har ei breidd over seg, men som alle i stor grad iallfall er innanfor temaet trafikksikkerheit. Og er det noko me veit, så er det at dette er eit område der Noreg er i verdsklasse, ja me er best i verda på det. Det er ikkje noka sjølvfølgje, det er eit veldig systematisk godt arbeid i tiår etter tiår. Går me nokre tiår tilbake, låg Sverige føre oss i dette arbeidet. Det var Sverige som kom med nullvisjonen. Me kom like etter. Men i dag er me det landet i verda som er best på dette. Og det er ikkje noka sjølvfølgje, det er eit systematisk og godt arbeid. Bekymringa mi er at viss me begynner å ta vekk nokre brikker i dette puslespelet, vil ikkje det bildet sjå ut på same måten. Og det er bekymringa mi med fleire av dei forslaga som ligg her på bordet. Eg er glad for at fleirtalet i dei fleste sakene likevel hegnar om og peikar på det, og eg opplever at det er semje i denne salen om kor viktig trafikksikkerheit er. Eg opplever at det heldigvis er noko som bind oss saman, men me må òg sjå det innanfor denne heilskapen.

Eg synest representanten Tor André Johnsen sa det ganske godt. Han sa at det er summen som er med på å gi den gode heilskapen. Og da er eg redd for at med ein gong me tar ut noko her, blir det ein annan sum, eit dårlegare resultat.

Eg skal begynne med prikkbelastninga. Det har vore eit vellykka system. Eg har lyst til å seie til representanten Arne Nævra at akkurat når det gjeld prikkbelastninga, er det ei viss anna retning òg mot dei yngste sjåførane. Det trur eg er rett, og det har vore vellykka. Ordninga har vore evaluert to gonger, og ho er bra.

Så til det som gjeld å innføre ein førarkortklasse B1 for firehjulsmotorsykkel, med aldersgrense 16 år. Fleire har vore innom det. Det eg har lyst til å seie, er at desse skil seg vesentleg frå dei ATV-ane som er registrerte som traktor eller moped, med maksimalhastigheit 40 km/t, og som i dag kan køyrast av 16-åringar med førarkort for moped eller traktor. Det er altså ein vesensforskjell på den typen framkomstmiddel som 16-åringar i dag kan køyre, og dei som vil kome innanfor denne kategorien.

Så til det med at bestått klasse B og T automatisk skal gi BE. Eg synest det har blitt sagt veldig godt i dag at det er ein stor hastigheitsforskjell mellom ein traktor som kan køyre 40 km/t, og ein bil som kan køyre 80 km/t. Me veit kva det å føre ein hengar med stor vekt kan medføre når det gjeld graden av alvor.

Eg har likevel lyst til å bruke mest tid på det som gjeld helseattest. Eg skal ikkje gjenta den debatten me hadde i februar. Der sa stortingsfleirtalet noko klart og tydeleg, og det har eg jobba med. Det første eg svarte Stortinget, til representanten Hoksrud, var at eg er allereie i gang med å følgje opp vedtaket fatta 9. februar, om å oppheve kravet til helseattest for eldre bilførarar. Det er sannsynleg at tiltaket vil medføre at vi får fleire førarar som køyrer utan å oppfylle helsekrava, og bekymringa mi er at det kan føre til fleire drepne og hardt skadde på vegane våre. Det er derfor viktig å greie ut konsekvensane av å gjennomføre Stortingets vedtak. Dette arbeidet blir gjennomført no saman med helsemyndigheitene. Eg vil understreke forvaltningas plikt etter forvaltningsloven, og utgreiingsinstruksen er å sørgje for at saka er så godt opplyst som mogleg før det blir fatta vedtak. Dette gjeld òg for oppfølging av vedtak fatta av Stortinget.

Eg vil understreke at den endringa som er ønskt, føreset betydelege endringar i datasystemet til Statens vegvesen. Det er nødvendig å gjere eit godt forarbeid for at endringane skal fungere i praksis, for dei det gjeld og for myndigheita som skal forvalte ordninga, og ikkje gi uønskte og uheldige sideverknader.

Noko anna som er viktig: Det same fleirtalet peikte også på at dei er opptatt av at det finst rutinar og ordningar som gjer at dei som ikkje er skikka til å køyre bil, blir fråtatt førarkortet. Dette er også understreka i fleirtalsmerknaden i Innst. 195 S for 2020–2021, ved behandlinga av representantforslaget. Eg har vore opptatt av å sjå heilskapen. Eg jobbar for fullt med følgje opp vedtaket, men eg er opptatt av å gjere ein grundig og god jobb.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sverre Myrli (A) []: Vi fortsetter med helseattest for eldre bilførere, som er en svært omstridt ordning. Jeg er enig med samferdselsministeren, vi trenger ikke å gjenta debatten som vi hadde tidligere. Bare for å si det som det er: Det er fordeler og ulemper med alle ordninger, det er ikke svart eller hvitt. Men stortingsflertallet mener altså at det er flest ulemper ved dagens ordning, og den er svært omstridt, og det er en gruppetenkning som vi vil bort fra. Dette er kjent stoff. Her på Stortinget har vi jobbet mye med dette. Vi har fått Stortingets utredningsseksjon til å jobbe med saken, skaffe til veie informasjon, som de igjen har fått fra bl.a. Samferdselsdepartementet, og vi kjenner mye til hvilken informasjon som ligger her. Vi vet hvordan Sverige og hvordan Danmark gjør dette, og det fungerer veldig bra, etter det vi vet, og det er ikke flere ulykker blant eldre i Sverige og Danmark enn i Norge. Spørsmålet er rett og slett: Når vil samferdselsministeren iverksette Stortingets vedtak?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Svaret er at det er så fort som mogleg. Da me gjekk frå denne salen 9. februar, sette me i gang eit arbeid for å greie ut konsekvensane av det vedtaket som vart gjort her, og sjølvsagt med den intensjonen å følgje det opp så fort som mogleg. Det gjer me i samarbeid med helsemyndigheitene og samferdselsmyndigheitene. Det er òg ei teknisk side ved dette, og det er Statens vegvesen som har systemet.

Så oppfatta eg òg, som eg siterte for ikkje så lenge sidan frå talarstolen, at stortingsfleirtalet er opptatt av at det finst rutinar og ordningar som gjer at dei som ikkje er skikka til å køyre bil, blir fråtatt førarkortet. Dette er understreka i ein fleirtalsmerknad. Det finst òg utfordringar i den samanhengen. Eit eksempel er dei mange eldre som ikkje oppfyller helsekrava, men som i dag lèt førarkortet gå ut utan at det blir gjort noko formelt vedtak. Me må unngå at desse igjen kan ha førarrett utan at helsekrava er dokumentert oppfylte.

Sverre Myrli (A) []: La oss bare slå fast at hvis en ikke er skikket til å kjøre bil, skal en ikke ha førerkort. Det er regulert både i førerkortforskriften og i lov om helsepersonell. Sånn er det også i dag. Selv om du har gyldig førerkort og gyldig helseattest – og det skjer noe med deg så du ikke er skikket til å kjøre bil, da skal du miste førerkortet, uavhengig av alder, og sånn må det være.

Det er jo tøft av samferdselsministeren å si at dette vil medføre flere ulykker. Meg bekjent er det ikke høyere ulykkestall blant eldre bilførere i Sverige og Danmark – korriger meg gjerne, hvis det er feil forstått. De har gode systemer for å luke ut dem som ikke er skikket til å kjøre bil, og sånn må vi også ha det her. Er en uskikket til å kjøre bil, så skal en ikke gjøre det, uansett om en er 25, 45 eller 85. Spørsmålet er: Kjenner samferdselsministeren godt til hvordan dette fungerer i Sverige og Danmark?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg synest representanten Sverre Myrli seier det veldig godt. I Sverige og Danmark har dei eit regelverk for å ta ut dei som ikkje er skikka til å køyre. Me har ein helseattest i Noreg. Skal den forsvinne, må nok me også ha noko anna for nettopp å oppfylle dette, at det ikkje skal vere sånn. For eg trur ingen av oss ønskjer at nokon som ikkje er skikka til det, skal køyre bil.

Derfor er det, meiner eg, viktig at me gjer både det forvaltningsmessige og det trafikksikkerheitsmessige arbeidet før dette vedtaket blir oppfylt. Men eg tar ikkje ein omkamp om saka. Stortingsfleirtalet har sagt at helseattesten skal bort. Me jobbar for at den skal bort, og me har jobba så fort som mogleg. Så forstår eg at stortingsfleirtalet er utolmodig. Det er eg òg, for eg ønskjer å følgje opp dei vedtaka som er gjorde, og eg har ikkje lyst til at det skal vere nokon tvil – når eg går frå denne salen i dag, er det for å følgje opp det vedtaket. Eg håper at eg har gjort mest mogleg innan 1. august, men eg kan ikkje love at alt er gjort.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror vi kan slå klart fast at alle er enige om at folk som ikke skal kjøre, ikke skal kjøre bil. Men det er også mange, og det tror jeg også vi skal slå fast i denne sal, som føler det er urimelig at det er alderen som avgjør hvorvidt man må ta en test eller ikke.

Jeg er enig i at man skal ha en god og skikkelig utredning, men jeg må si at statsråden opererer litt med snilefart når han sier her nå at han da vi fattet vedtak i denne salen 9. februar, gikk tilbake og ba departementet begynne å jobbe med saken. Jeg forutsetter faktisk at statsråden og departementet har utredet dette – når saken kom til behandling fra komiteen og Stortinget og man ba om en uttalelse fra departementet, at man allerede da hadde begynt å jobbe med saken, og at det egentlig oppfattes litt som om statsråden trenerer saken. Statsråden sier ikke når han har tenkt å følge opp Stortingets vedtak nå heller. Jeg mener at dette er en så godt kjent sak med problemstillinger at statsråden burde kunne rydde opp og sørge for å følge opp Stortingets vedtak.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Me hadde ikkje greidd ut denne saka da ho kom til behandling i Stortinget. Me gav svar ut frå den kunnskapen og kompetansen me hadde, men me hadde ikkje gjort ei utgreiing da Stortinget gjorde vedtaket 9. februar. Men det gjekk me i gang med like etterpå. Det var representanten Bård Hoksrud som stilte meg spørsmål om me var i gang, og da var me i gang. Me hadde ein dialog med helsemyndigheitene for å følgje opp dette.

No må me sjå bl.a. på kva som er regelverket i Sverige og Danmark, kva det er som gjer at dei får følgt opp dette sjølv om dei ikkje har helseattest. Ønsket vårt er at me skal kunne følgje opp dette vedtaket med både god trafikksikkerheit og god forvaltning. Det er intensjonen min.

Eg går herfrå med eit ønske om å gjere mest mogleg innan 1. august, men eg synest det er vanskeleg å gi ein garanti i eit så stort og omfattande spørsmål, som er komplekst.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg opplever samferdselsministeren som en veldig omsorgsfull person, en person med et stort hjerte, og som er veldig glad i sine medmennesker. Jeg vet ikke hvor mange historier han har hørt eller hvor mange henvendelser statsråden har fått, men vi i Fremskrittspartiet har fått veldig mange henvendelser fra eldre som har vært veldig deprimerte, frustrerte og isolerte. De føler at livet raser sammen rundt dem. De har stort sett kjørt bil noen få kilometer til nærmeste butikk. Dette er mange eldre som bor på bygda, hvor det ikke er noe kollektivtilbud. Når de så mister muligheten til å kunne dra til venner og familie og på butikken, gir de rett og slett opp. Vi er dessverre også blitt fortalt historier av personer som har kontaktet oss, som kjenner andre eldre som rett og slett har tatt sitt eget liv.

Hva vil statsråden gjøre med dem som nå har mistet førerkortet, slik at de skal få en ny vurdering? Vil statsråden vise politisk handlekraft eller la byråkratene styre nok en gang?

Statsråd Knut Arild Hareide []: No opplever eg at representanten Johnsen utfordrar meg på det me diskuterte den 9. februar. Da var me ueinige. Eg meinte nok at eg ville la den helseattesten bli ståande og gjort han betre. Eg trur me kunne tatt med oss mange erfaringar frå å gjere det arbeidet betre. Så sa stortingsfleirtalet at den helseattesten skal bort, og det følgjer eg opp. Som fleire har sagt frå denne talarstolen, er det ingen som ønskjer at nokon som ikkje er skikka, skal køyre ein bil. Da må vi sjå på dette. Det er eg godt i gang med. Men eg står nok framleis for at eg trur at ein forbetra helseattest hadde vore ei langt betre løysing. Men stortingsfleirtalet har sagt noko anna, og da jobbar eg med å finne ei løysing i tråd med det stortingsfleirtalet har sagt og som sikrar både det forvaltningsmessige og det som gjeld trafikksikkerheita i denne saka.

Tor André Johnsen (FrP) []: Fra eldre til yngre – jeg har lyst til å stille statsråden et spørsmål om 16-åringer og ATV. Jeg opplever at vi i Fremskrittspartiet ikke får flertall for vårt forslag, men jeg håper at statsråden kanskje ser at det er tryggere om man får en egen førerkortklasse med krav til opplæring, krav til praktisk kjøring, krav til sikkerhetsutstyr, som hjelm, og en hastighet som er lavere enn for tohjulinger. En 16-åring kan kjøre tohjuling i dag, en vanlig lett motorsykkel, og det er kanskje verre enn en firehjulsmotorsykkel. Jeg lurer litt på hvordan statsråden ser på forslaget fra Senterpartiet, som bør være et godt kompromiss, der man ber om å vurdere og utrede muligheten. Jeg håper at statsråden vil se at det tross alt ikke er så farlig å la 16-åringer få kjøre ATV med grundig opplæring og grundige krav til sikkerhetsutstyr, som hjelm – at man kan få kontroll på de ulykkene vi har i dag.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg trur alltid det er klokt å greie ut slike spørsmål, i alle fall før vi går rett til vedtak. Det eg sa i mitt innlegg, var at eg opplever at den typen ATV-ar me snakkar om her, har ei heilt anna hastigheit enn dei ATV-ane og mopedane, òg av firehjulsart, som det blir mogleg for 16-åringar å køyre i dag. Dei har ei langt lågare hastigheit.

Så er òg ulykkesstatistikken knytt til ATV urovekkjande. Det heng saman med at me har fått fleire og fleire ATV-ar, men det har likevel vore ei alvorleg utvikling i ulykkene, der fleire og fleire har blitt skadde på ATV. Det uroar meg. Me ser at jobbar me bevisst, kan me få tala ned, men for ATV har me hatt ein statistikk dei siste åra som dessverre har vore negativ.

Arne Nævra (SV) []: Jeg registrerer at statsråden sier han vil gjøre sitt ytterste for å få klar den utredningen man jobber med, de vurderingene departementet jobber med, til 1. august. Det tror jeg på. Jeg tror statsråden ønsker det. Vårt poeng i opposisjonen, som står for dette forslaget, er i hvert fall at vi mener at statsråden har hatt god tid. Dette er saker som har versert helt siden 2019. Vi har vært innom tematikken i forskjellige forslag, og det var innom Stortinget i 2019, så i februar og nå. Mitt spørsmål er: Gitt at statsråden ikke rekker å få til de tilpasningene man kanskje hadde tenkt, eller som byråkratene, som Fremskrittspartiet kaller dem, har tenkt å foreslå, kan han ikke da gjennomføre Stortingets vedtaket 1. august, og så kan eventuelle tilpasninger og nye forskrifter komme etterpå?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er noko eg må vurdere om situasjonen er slik at det ikkje blir full gjennomføring. Men eg seier her at eg ønskjer å få gjort så mykje som mogleg til 1. august.

Dette er ein heilskap, naturleg nok, og eg opplever at me samanliknar oss ikkje minst med Sverige og Danmark – spesielt Sverige – i denne saka, men me må sjå heilskapen i dei systema me har. Det er òg eit spørsmål som naturleg nok bringar inn helse. Me har gjort endringar knytte til desse problemstillingane så seint som i 2019. Eg meiner nok likevel at den beste løysinga hadde vore å gjere endringar i sjølve helseattesten, gjort den betre. Da trur eg òg me kunne løyst mange av dei utfordringane som ligg der, men det er ikkje i den retninga eg ser no. No ser eg i den retninga som stortingsfleirtalet har peika – få helseattesten bort, men sikre at dei som køyrer bil, er skikka til det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg har lyst til å følge opp Senterpartiets litt snodige holdning i saken om førerkort for eldre, sett i lys av at 18-åringer kan kjøre med 3,5 tonn på slep etter bilen sin i f.eks. 80 km/t, mens 80-åringer på bygda, hvor det er dårlige eller ingen kollektivtilbud, skal bli fratatt muligheten til å kunne ta seg en biltur til nærmeste lokale kjøpmann for å handle litt mat. Fremskrittspartiet støtter både 18-åringene og 80-åringene, men av en eller annen merkelig grunn støtter Senterpartiet ikke 80-åringene, bare 18-åringene. Det synes jeg er litt snodig.

Senterpartiets ulogiske vingling når det gjelder førerkort og alder, stopper ikke her, men videreføres i saken om ATV for 16-åringer. I dag er det fullt mulig for en 16-åring med traktorlappen å kjøre ATV som er sperret på 40 km/t, men det er ikke noe krav til opplæring for å håndtere et slikt kjøretøy. Det er heller ikke noe krav til sikkerhetsutstyr, som bruk av hjelm. I tillegg er det et kjent problem at det er overraskende enkelt å justere litt på ATV-ene slik at de går betydelig raskere enn 40 km/t – dobbel hastighet uten problem.

Summen av disse tiltakene for dagens ATV-kjøretøy og ATV-førerkortregler gjør at det faktisk er en betydelig sikkerhetsrisiko – som ministeren også har påpekt flere ganger i debatten i dag – ved at det er mange ulykker med ATV. Men det er dagens ATV-er, der det ikke er krav til opplæring, ikke krav til sikkerhetsutstyr og dessverre også veldig lett å justere på hastigheten.

Dette ønsker Fremskrittspartiet å gjøre noe med. Det er nettopp derfor vi ønsker å innføre et eget ATV-førerkort for 16-åringer, med strenge krav til både teoretisk og praktisk opplæring, krav om bruk av hjelm og fartssperre. Det er faktisk noe vi er overbevist om vil føre til at man får kontroll på de ulykkene vi har i dag. Det er rart at flertallet i denne sal tydeligvis ikke forstår det, og det er rart at flertallet i denne sal bruker dagens regelverk som et argument for å stemme ned Fremskrittspartiets forslag, som faktisk ville vært et positivt bidrag til trafikksikkerheten for ATV og 16-åringer.

En 16-åring kan i dag kjøre en motorsykkel på to hjul – to hjul kontra fire hjul – og man kan kjøre i over 110 km/t. I Norge er ikke det lovlig, men de lette motorsyklene går gjerne i 120 og 130 km/t, og det kan man kjøre i Sverige og Danmark. Det er betydelig tryggere med fire hjul enn med to hjul og med en lavere hastighet.

Dessverre ser det ut til at flertallet ikke vil støtte Fremskrittspartiets forslag. Det synes vi er synd for trafikksikkerheten, som vi vet denne salen er veldig opptatt av. Derfor oppfordrer vi i stedet flertallet til å støtte Senterpartiets forslag, og vi håper at det kan bli vedtatt. Som ministeren selv sa, ønsker han å utrede først, og da bør det kunne være ufarlig å støtte Senterpartiets forslag.

Jon Gunnes (V) []: Til Arne Nævra, som nevner dette med unge sjåfører, var det jo litt dette med prikkbelastningen, som er dobbel, heldigvis, og man har en prøveperiode. Man fant ut at hvis vi skulle få bukt med det store antallet trafikkulykker for ungdommen, måtte man enten øke aldersgrensen til 20 år – man snakket om det – eller få en prøveperiode på to år, slik at man fikk bevist overfor resten av samfunnet at man var skikket til å kjøre bil. Jeg tror det har vært et meget viktig opplegg for å få færre trafikkulykker.

Så sier representanten Johnsen at det er en samling av mange tiltak. Det har han helt rett i, det er helt klart at det er en samling av flere tiltak. Og særlig dette med øvelseskjøring over en lengre periode: Man kan begynne å øvelseskjøre fra 16 år, for da har man mye mer rutine når man blir 18 år og skal kjøre alene. Det tror jeg også er en viktig årsak til at vi har fått ned ulykkesfrekvensen og alvorligheten når det gjelder de yngste.

Så til de eldre. Det er ikke slik at alle leger sier: «Du er ikke skikket til å ha førerkort når du er 80 år.» De fleste får jo ha førerkortet videre. Men vi vet at sykdomsbildet og også kanskje reaksjonsevne og andre ting kan være en årsak til at man må vurdere å ta fra noen førerkortet – fordi man blir en fare både for seg selv og for andre. Historiene er helt klart mange. Da min mor kom opp i den alderen, måtte jeg ta fra henne bilen, og det var ikke enkelt. Vi var ikke gode venner da det pågikk. Arne Nævra var også inne på at pårørende får en stor belastning. Det er akkurat det jeg tror kommer til å skje, at pårørende blir enda sterkere pålagt å påse at mor eller far eller hvem det nå måtte være, er skikket til å kjøre bil, istedenfor at man er innom legen av og til og det blir sagt: «Ja, du er skikket, du får lov til å fortsette.» De fleste får jo den beskjeden når de går ut av legekontoret, og blir ikke tatt fra førerkortet hardt og brutalt.

Nils Aage Jegstad (H) []: Jon Gunnes avklarte noe som jeg satt med et bestemt inntrykk av, at når du er 80 år, så mister du sertifikatet. Det er jo ikke sånn. Hvis du er 80 år og mister sertifikatet, er det fordi legen skjønner noe du ikke skjønner selv. Jeg er så heldig å bli vaksinert, og i morgen skal jeg ta min andre vaksine. Da jeg møtte fram til første vaksine, tror jeg nesten alle som var der, var født i 1950, altså like gamle som meg. Jeg så den ene elendige personen etter den andre humpe bortover veien og inn til vaksine. Da tenkte jeg at jøss, de kan ikke være like gamle som meg, det måtte være de som kom for andre vaksine, som kom der.

Det er du selv som er den siste som skjønner at du ikke kan kjøre. Jeg tror ikke jeg blir noe mindre glad for å miste sertifikatet om det er kona mi som sier det, enn om det er legen som sier det. Jeg tror kona mi veldig gjerne ville at det var legen som skulle si det. Vi må bort fra den diskusjonen der vi snakker om at det er aldersdiskriminering. Nei, det er ikke aldersdiskriminering. Det er ikke fordi du er 80 år at du mister sertifikatet; det er fordi legen ser at du ikke lenger kan kjøre. Det er en grunn. Jeg kommer ikke til å gå til legen hvis jeg ikke skal ha sertifikat i klasse B. Da må jeg gå dit hvert femte år. Det er noen som må si det til deg, det er ikke du selv som kommer til å si at nå slutter jeg å kjøre, nå er jeg for gammel. Jo, kanskje jeg gjør det? Kanskje jeg har kjørt borti noen? Kanskje jeg skjønner det den dagen jeg kjører mot kjøreretningen på Vinterbro eller kjører på en unge i et gangfelt? Det er en større nedtur, tror jeg, enn om legen din sier at nå skal førerkortet bort.

Så er jeg glad for at statsråden sier at det går an å finne andre løsninger på det. Det er mulig at det ikke er legen, men på en eller annen måte må vi jo få sjekket dem som skal ut – uten at de påfører seg selv og andre en ulykke. Det er det statsråden må jobbe med når han skal fjerne det automatiske helsebeviset. Familien er der, og helsevesenet er der. Når du kommer så langt at du må ha hjemmehjelp, er det kanskje hjemmehjelpen som skal si det. Noen kommer til å måtte fortelle meg at nå er det slutt, det er jeg ganske overbevist om.

Alder er noen rare greier. Jeg trodde lærerne mine var eldgamle, og så oppdaget jeg at datteren min hadde samme læreren som meg – tjue år etterpå. Så det er ikke aldersdiskriminering, det er ikke 18 og 80 år. Du mister ikke sertifikatet når du er 80 år. Du mister sertifikatet fordi en lege har sagt at du ikke skal kjøre lenger.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg skal nok ha like stort engasjement, men ikke være like alvorlig som foregående taler.

Det er helt riktig som representanten sier: Det er ikke sånn at alle mister «lappen» fordi de blir 80 år. Men jeg tror mange opplever det som diskriminerende at alderen er det som avgjør at man må inn og få den helseattesten. Noe av det som også var utfordringen her, var at det var litt arroganse blant enkelte i helsevesenet. Det var veldig lett bare å putte på denne kognitive testen, som vi vet faktisk er ganske utfordrende. Jeg vet om ganske unge mennesker som har utfordringer med å klare den samme testen, som for mange handler om ganske mye: det å risikere å miste «lappen».

Jeg er enig i det statsråden sier, at det kan hende man burde sett om man kunne gjort andre ting og funnet andre løsninger på dette. Men også der opplever jeg at det var litt arroganse og liten vilje til faktisk å ta inn over seg og se på om det finnes andre muligheter. Da blir det til slutt sånn at det kommer en motreaksjon, der Stortinget nå klart og tydelig sier at dette ikke er det kriteriet man skal legge til grunn.

Det var ganske morsomt å høre på representanten Gunnes, jeg bet meg merke i hva han faktisk sa fra talerstolen. Han syntes det var bra at man hadde dobbel prikkbelastning for ungdom mellom 18 og 20 år eller de som har hatt «lappen» i mindre enn to år. Jeg er ikke enig i det, for jeg mener faktisk at veldig mange av dem som tar «lappen» i dag, har en helt annen opplæring enn det jeg hadde, og noen av dem som er eldre enn meg, som har vært på talerstolen her, hadde en helt annen opplæring enn det jeg hadde. Vi har sannsynligvis den aller, aller beste opplæringen i hele verden fordi vi stiller ganske strenge krav og er opptatt av å sikre nullvisjonen. Vi skal jobbe for null hardt skadde og drepte i trafikken.

Jeg opplever i denne saken, og i hele min tid i samferdselskomiteen, at dette er et tema som har gått igjen. Det var også derfor jeg utfordret statsråden litt ekstra når han sa at etter vedtaket 9. februar gikk man tilbake til departementet og satte i gang arbeidet. Ja, dette arbeidet er satt i gang mange ganger i departementet, men det finnes også sterke krefter der som ikke vil eller ønsker å se på andre måter å gjøre dette på. Jeg synes det er trist, men nå er det i hvert fall sånn at det kommer til å bli et stortingsflertall, hvis det ikke blir feil ved voteringen, som det vel ble litt tidligere i dag. Vi vil i hvert fall sørge for at det er et flertall nå som sier klart og tydelig at dette er en «go» til statsråden. Jeg opplever at statsråden har tenkt å følge det opp, og så forventer og håper jeg at han legger all innsats i å følge opp Stortingets vedtak, som sier at fra 1. august skal dette endres.

Sverre Myrli (A) []: Jeg må si jeg er litt overrasket over de talerne fra regjeringspartiene som nå har vært oppe, og som jeg oppfatter ganske kraftig forsvarer dagens system uten å se noen motforestillinger med det i det hele tatt. Jeg sa det i replikkordskiftet nå for en stund siden, og jeg sa det fra talerstolen her da vi diskuterte saken forrige gang, at denne saken er ikke enkel. Det er ikke svart-hvitt. Det er fordeler og ulemper med både dagens system og et nytt system, som vil måtte komme på plass.

Det er ingen tvil om at jo flere vi tester, jo mer finner vi ut. Selvsagt bidrar dagens tester til å luke ut sjåfører som ikke skal ha førerkort. Men vi kunne jo snu resonnementet: Hvorfor tester vi ikke da alle? Da hadde vi jo selvsagt luket ut enda flere? Det er omtrent som å oppsøke helsevesenet: Jo mer en sjekkes og kontrolleres, jo mer finner en også ut. Så det er en grensegang hvor mye en skal teste og kontrollere.

Venstre har altså som et liberalt parti ikke i det hele tatt noen motforestillinger mot at én eneste gruppe i samfunnet skal testes – som gruppe. Selvsagt – hvis vi hadde kontrollert alle bilførere under 25 år, hadde vi funnet bilførere som antakeligvis ikke burde hatt førerkort. Men hvorfor gjør vi ikke det? Nei, fordi vi ikke tenker «gruppe» blant yngre folk. Du er et individ, og sånn må vi også tenke når det gjelder eldre. Vi vet av ulykkesstatistikken at en del innvandrere fra spesifikke land er overrepresentert når det gjelder trafikkulykker, men vi kunne jo ikke finne på å teste innvandrere som gruppe eller innvandrere fra et spesielt land som gruppe fordi de er overrepresentert på ulykkesstatistikken. Nei, vi tenker at du er et individ, og sånn må vi tenke også når det gjelder eldre.

Det finnes gode løsninger på dette. Det er et omstridt system, det vi har i dag. Jeg er overrasket over at regjeringspartiene ikke får de tilbakemeldingene som vi andre får. Ja, jeg har møtt leger som er for dagens system, det skal jeg ikke legge skjul på. Men jeg har også møtt mange leger som tar kontakt og sier at dagens system også er problematisk. Det er også faglige innvendinger mot de testene som brukes, om de i det hele tatt sier noe om evnen til å kjøre bil.

Én løsning på dette er kanskje å ha alle inn til test – sjekke alle – hvert tiende eller femtende år. Så vidt jeg vet, er det en del land i Europa som gjør det slik. Dette finnes det løsninger på hvis vi vil.

Presidenten: Representanten Tor André Johnsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tor André Johnsen (FrP) []: Trafikksikkerhet er viktig. Det er vi alle opptatt av. Men vi er også alle opptatt av – det håper jeg i hvert fall – rettferdighet, likebehandling og livskvalitet, også for eldre. Det bør også alle være opptatt av. Flere eldre har måttet ta de testene på grunn av feil, rett og slett. Noen leger har misforstått og krevd at alle skal ta testen, uavhengig av mistanke om kognitiv svikt eller ikke. Det er klart at hvis man ser for seg eldre som ikke har gått på skolen siden før krigen, som blir stresset fordi legen står der med stoppeklokka, som blir stresset fordi det egentlig er en kognitiv teoretisk test og ikke en praktisk kjøretest, er det ikke så rart at de kanskje stryker på sånne tester. Det tror jeg flere av oss ville gjort. Så spørsmålet mitt er: Jeg håper ministeren vil si litt om dette: Hva vil ministeren gjøre for at de som har blitt fratatt førerkortet på feil grunnlag tidligere, skal få en ny mulighet? Det bør være enkelt å få til det, f.eks. ved en praktisk kjøretest.

Siv Mossleth (Sp) []: Siden jeg ble så tydelig utfordret av representanten Johnsen i sted, skal jeg ta ordet for å forklare situasjonen. Det stemmer at Senterpartiet var det partiet som tok initiativ og fremmet det første forslaget om å heve aldersgrensen for obligatorisk testing. Det var absolutt på sin plass.

I den saken som det vises til nå, det flertallsvedtaket som ble fattet, hadde Senterpartiet to egne forslag. Det ene forslaget gikk ut på at vi ba regjeringa foreta en gjennomgang av hvordan dagens ordning for obligatorisk helsetest for fornyelse av førerkort fungerte, og utrede om det var forsvarlig å heve aldersgrensen for obligatorisk helsetest til 85 år. Vi ønsket en heving av grensen for obligatorisk helsetest.

Vi hadde et forslag til, som gikk ut på at Senterpartiet ba regjeringa tydeliggjøre i førerkortveilederen at de kognitive testene kun skal benyttes ved mistanke om kognitiv svikt. Det er med andre ord ikke noe som alle rutinemessig skal gå igjennom.

Nå forventer jeg at regjeringa gjennomfører flertallsvedtaket. Vi har dessverre en del anmodningsvedtak som regjeringa har vært altfor dårlig til å følge opp – men det tar vi i gjennomgangen av oppfølging av anmodningsvedtak. Jeg regner med at dette blir fulgt opp, men jeg har forståelse for at det kan ta litt tid.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Representanten Jegstad tok for seg vaksinekøen. Det er eit for komplisert tema til at eg skal kome inn på det i dag. Men eg har lyst til å svare på nokre av dei konkrete utfordringane som eg har fått.

Representanten Johnsen tar opp at det er nokon som er feilaktig fråtatt dette, og det trur eg han har rett i, men det er klart at me kjenner jo ikkje djupna i dei enkelte sakene her. Derfor er det vanskeleg for meg å seie noko rundt det. Men det er òg derfor me treng å ha gode system, og derfor er det ikkje gjort i ei handvending å få eit nytt system på plass. Det me har gjort, er at me har auka aldersgrensa. Det verkar som ein tar litt lett på det. Me har heilt bevisst auka aldersgrensa for den testen som me har hatt til no. Det har stortingsfleirtalet gjort, det er eit samrøystes storting som har gjort det. Eg hadde gjerne sett at me hadde sett konsekvensen av det me hadde gjort, før me gjekk vidare.

Men eg synest Sverre Myrli har rett når han seier at me veit at same kva løysing me landar på her, er det inga fullgod løysing. Men det seier òg noko om behovet, før me har eit nytt system på plass, for å gjennomgå det.

Ein kan seie at dette har vore ein debatt som har gått. Men å ta fullt ut vekk denne testen frå 80 år, det har aldri departementet vurdert og greidd ut. Det var eit vedtak som var heilt nytt 9. februar, men me jobbar så godt me kan. Mitt ønske er å følgje naturleg opp ønsket til Stortingets fleirtal på dette punktet. Men det skal skje innanfor både det trafikksikkerheitsmessige og det forvaltningsmessige rette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 27.

Votering, se torsdag 27. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel