Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 471 S (2020–2021), jf. Dokument 8:141 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [12:47:53]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen om å sikre at Luxturna blir gjort tilgjengelig for norske pasienter som kvalifiserer til en slik behandling (Innst. 471 S (2020–2021), jf. Dokument 8:141 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Stortinget skal i dag ta stilling til om vi skal bestemme at pasienter med sykdommen retinitis pigmentosa skal få tilgang til behandlingsmetoden Luxturna for pasienter som kvalifiserer til det, enten innenlands eller utenlands.

Forslaget blir ganske kontant avvist av komiteen, og en samlet komité – alle partier i komiteen – trekker fram følgende argumenter som taler mot representantforslaget, som også er referert i statsrådens svarbrev:

  • «– forslaget vil undergrave prinsippet om likeverdig helsetjenestetilbud og likebehandling på tvers av pasientgrupper og føre til mindre forutsigbare prioriteringsbeslutninger

  • forslaget vil svekke de regionale helseforetakenes forhandlingsposisjon […]

  • forslaget vil være i strid spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a om de regionale helseforetakenes ansvar for å innrette sitt tjenestetilbud i tråd med prioriteringskriteriene

  • forslaget vil være i strid med pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet»

Pasientforeningen for den gruppen det gjelder, Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge, mener det ville ha vært overraskende dersom dette forslaget hadde fått flertall. Øyeavdelingen ved OUS mener de selv kan utføre kirurgi og oppfølging av denne pasientgruppen i Norge, og det er ingen grunn til å sende disse pasientene ut av Norge for behandling.

I april 2021 ble Luxturna innført som metode i Norge, så komitéflertallet, alle utenom Fremskrittspartiet, stiller seg bak en merknad som sier at intensjonen i dette forslaget er oppfylt. Likevel legger jeg merke til at enkelte politikere er ute og forteller at dette forslaget er grunnen til at dette skjedde, og det er en merkelig kobling. Det er faktisk et helt ordinært beslutningsarbeid som er gjort i det beslutningssystemet som hele Stortinget har stilt seg bak.

Det er et flertall i komiteen for et forslag om at en bør se i sammenheng både kommunen og spesialisthelsetjenesten i beslutningsarbeidet og prioriteringsarbeidet i Norge, og det har også regjeringen varslet skal komme. Det er også noe som følger av det arbeidet som har skjedd, i tråd med prioriteringsmeldingen.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Tuva Moflag (A) []: Jeg kan egentlig slutte meg til mye av det som representanten Stensland sa. Vi er jo glade for at denne pasientgruppen nå får et behandlingstilbud, og at det har skjedd gjennom de beslutningskanalene som vi står bak.

I denne saken som vi behandler her, peker Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, på at det er problematisk at det er manglende åpenhet og etterprøvbarhet i systemene for nye metoder. Det er også en debatt som var oppe den gangen Beslutningsforum ble lovfestet. I tillegg ser vi med bekymring på at det stadig vekk er flere innsamlingsaksjoner til behandling i sosiale medier, gjennom spleiser og så videre. Det er vanskelig å se at folk da blir avhengig av å ha et stort nettverk og egen god økonomi for å få tilgang til behandling.

Vi ser også at en del av de beslutningene som tas, ikke nødvendigvis er gode for samfunnet som helhet. Det at en beslutning er god for budsjettet til det enkelte sykehus, kan likevel gjøre at en kommune får store ekstrakostnader, det være seg knyttet til hjelpemidler, medisinsk oppfølging eller personell, og det kan også knytte seg kostnader til uførhet og trygdeutbetalinger som følge av det.

Derfor er jeg veldig glad for at det er en enstemmig komité som stiller seg bak forslaget – som da er innstillingen i saken:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Beslutningsforum for nye metoder kan ta best mulige beslutninger på tvers av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at man sikrer gode samfunnsøkonomiske beslutninger.»

Det er en del av det paradokset vi har sett her i denne saken: at det er en pasientgruppe som kanskje får store varige funksjonsnedsettelser som egentlig ender med å koste samfunnet mer enn det behandlingen gjør. Men så er det også en bekymring at stadig flere slike saker tas inn i Stortinget, for det er også med på å undergrave det systemet som skal gi likeverdig tilgang til pasientbehandling.

Morten Stordalen (FrP) []: Dette representantforslaget handler altså om å legge til rette for at Luxturna skal bli gjort tilgjengelig for norske pasienter som kvalifiserer til en slik behandling. Mange har fått med seg historien til den 28 år gamle gutten som bl.a. TV 2 har hatt reportasje om. Engasjementet i saken har vært stort, da flere medier har hatt dette i fokus. Dersom han ikke skulle få behandling, ville han bli blind. Denne gutten er en av under ti personer som ville fått operasjon dersom Luxturna ble godkjent. Felles for disse er at man har startet innsamlingsaksjoner for å finansiere behandlingen, og ikke minst redde synet.

For Fremskrittspartiet er det viktig å ta tak i slike saker. Jeg registrerer at andre partier har mer i fokus å forsvare system istedenfor å løse hverdagsutfordringer for folk i vårt land. Det er slike saker som engasjerer. Jeg tror det er svært få av de som har lest dette i mediene, sett på tv og fått med seg innslagene, som synes det er greit at vi fortsetter slik.

For Fremskrittspartiet er det meningsløst at staten ikke skal dekke en slik type behandling. Det er bare oppsider, ingen nedsider, for dem det gjelder. Alternativt vil disse personene, dersom man mister synet helt, ha et langt større hjelpebehov fra det offentlige gjennom hele livet. Det vil bare være et tap for alle, særlig de personene det gjelder, som vil få sin livskvalitet kraftig forringet. Uten en behandling kan det bety at de ikke kommer i arbeid, hvilket også betyr økte kostnader for samfunnet, og de kostnadene vil i mange tilfeller langt overgå kostnadene ved en operasjon.

Når det finnes en slik behandling, mener Fremskrittspartiet det er urimelig at staten ikke skal finansiere ved slike typer sykdommer. Vi kan ikke ha det slik at enkeltpersoner må ty til innsamlingsaksjoner fordi man er mer opptatt av å forsvare et system.

Jeg registrerer at det politisk ikke er flertall for forslaget, og har heller ikke vært det. Derfor var det gledelig at Beslutningsforum for nye metoder har bestemt at Norge skal starte opp behandling med Luxturna. Mest gledelig er det for de personene dette gjelder. Endelig kan de få den behandlingen som Fremskrittspartiet også har ment de skulle få.

Fremskrittspartiet kommer ikke til å slutte å komme med slike forslag dersom det kan hjelpe folk til å få et bedre liv.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Morten Stordalen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er litt spesielt å verta skulda for å vera eit parti som forsvarar systemet, av partiet som var det som gav fleirtal for nettopp ei lovfesting av Beslutningsforum og systemet Nye metodar. Eg vil gjerne minna Framstegspartiet om akkurat det. I dag fremjar Framstegspartiet forslag om å gi Luxturna til pasientar som har behov for det, mens Senterpartiet og SV fremjar forslag om å be regjeringa «utrede en alternativ betalingsmodell for behandlinger som tas i bruk i spesialisthelsetjenesten, der betalingen beregnes ut fra den observerte helsegevinsten etter at behandlingen er tatt i bruk». Vi støttar altså ikkje forslaget frå Framstegspartiet i dag.

Det forslaget som vi fremjar, er tatt opp frå Retinitis Pigmentosa Foreningen og er ein alternativ betalingsmodell der betalinga er resultatbasert, dvs. at helsetenesta forpliktar seg til å betala ein avtalt maksimalpris i årlege ratar viss behandlinga har den forventa langtidseffekten, men at betalinga i motsett fall vert avkorta. Dette er etter modell frå Danmark, som har tatt i bruk ein liknande modell.

Både Arbeidarpartiet og Framstegspartiet skriv i merknadene sine at dei ikkje kan støtta Senterpartiet sitt forslag fordi dei meiner det grip inn i den pågåande evalueringa av systemet Nye metodar. Slik eg les mandatet for den evalueringa, står det ingenting om å sjå på finansiering og nye finansieringsmetodar, slik vi føreslår her, så det er faktisk ikkje eit argument, men det er noko som ein sjølvsagt kan få til ei utgreiing av parallelt med det som no skjer. Når Arbeidarpartiet skriv i innstillinga at dei ikkje kan støtta det fordi ei eventuell endring av prismodellen bør vera gjenstand for ei grundig utgreiing, er det jo nettopp det dei får. Vi føreslår ikkje å innføra dette, vi føreslår nettopp ei utgreiing, og eg stussar over at dette forslaget ikkje kan få fleirtal, at ein ikkje kan vera med på ei utgreiing av dette. For det er ikkje berre denne pasientgruppa som kunne ha nytt godt av ein slik alternativ prismodell, men òg andre pasientgrupper med sjeldne sjukdomar der ein ikkje kan dokumentera langtidseffekten med ein gong.

Med det tar eg opp forslaget frå Senterpartiet og SV.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp forslaget hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er bra at Luxturna blir gjort tilgjengelig for personer med den øyesykdommen vi snakker om. Det er litt vanskelig for meg å si dette navnet, så jeg håper «denne sykdommen» er bra nok. Denne saken blir ferdig fordi Beslutningsforum har vedtatt at de skal ha denne medisinen.

SV ser med bekymring på at stadig flere beslutninger om innføring av legemidler, behandlingsmetoder eller medisinsk utstyr synes å legge for stor vekt på pris, og at andre legemiddelpolitiske målsettinger vektes ned. Dagens system for legemiddelinnkjøp bygger på at spesialisthelsetjenesten kommer fram til en fast enhetspris for legemidler gjennom anbudskonkurranser eller prisforhandlinger.

Vi i SV mener at vi bør vurdere en alternativ betalingsmodell der betalingen er resultatbasert. Det vil si at helsetjenesten forplikter seg til å betale en avtalt maksimalpris i årlige rater hvis behandlingen har den forventede langtidseffekten, men at betalingen i motsatt tilfelle avkortes. Spesialisthelsetjenesten bør i enkelte legemiddelkjøp ha mulighet til å ta i bruk en slik betalingsmodell. Danmark har allerede tatt i bruk en tilsvarende modell for å kunne tilby behandlingen til sine pasienter. SV og Senterpartiet foreslår at regjeringen skal utrede en alternativ betalingsmodell som dette. Jeg håper at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ser på forslaget, for da kan vi få flertall. En slik løsning ville ført til at staten kun betaler for dokumentert effekt, samtidig som det gir pasientene rask tilgang til nye behandlinger.

SV er utålmodig på vegne av de gruppene som er i en sykdomsprogresjon med rask negativ utvikling. Da har man ikke et hav av tid, som det ser ut til at helseministeren har til rådighet.

Statsråd Bent Høie []: Det er gledelig at ny kunnskap og ny teknologi skaper behandlingsmuligheter som var utenkelige bare for noen titalls år siden. Samtidig ser vi, særlig med nye genteknologier, at ressursene disse kan legge beslag på, utfordrer en bærekraftig utvikling av helsetjenesten. Behovet for å bevare og videreutvikle gode systemer for prioritering blir derfor ikke mindre i framtiden.

Stortinget har delegert ansvaret for å fatte beslutninger om innføring av nye behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten til helseregionene. Luxturna ble opprinnelig behandlet i Beslutningsforum for nye metoder i 2020. Beslutningsforum vurderte da at den tilbudte prisen ikke sto i forhold til den dokumenterte effekten, og vedtok å ikke innføre Luxturna for behandling av synstap. Etter prisforhandlinger ble legemidlet godkjent for bruk i spesialisthelsetjenesten i april 2021. Dette er nødvendig for å oppnå kostnadseffektive priser og dermed kunne frigjøre ressurser som kan brukes til mer pasientbehandling.

Jeg er enig i at systemet alltid har et potensial for forbedring, og det jobbes allerede med flere av momentene som drøftes i innstillingen. Samtidig tror jeg ikke at veien ut av vanskelige prioriteringsspørsmål blir å løfte disse sakene til politisk beslutning. Dette vil bryte med hensynet til prioriteringskriterier som vi har vedtatt, hensynet til likebehandling av pasientgrupper og også med tilliten og ansvaret som vi har gitt helseregionene og systemet for nye metoder.

Flertallet har vedtatt at regjeringen skal utrede hvordan Beslutningsforum for nye metoder kan ta best mulige beslutninger på tvers av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Jeg er enig i at prioriteringsbeslutninger i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må ses i sammenheng for å skape pasientens helsetjeneste. Det er ikke sånn at prioriteringsbeslutningene som fattes i Nye metoder i dag, ikke tar høyde for effekten av beslutningene i andre deler av helsetjenesten, eller f.eks. bare legger sykehusøkonomi til grunn for beslutningene. Allerede i dag inkluderes det effekter for ressursbruk på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Samtidig har Stortinget sluttet seg til at effekter av helsehjelp på andre samfunnssektorer ikke skal telle med hensyn til likeverdig tilgang til helsetjenester.

Regjeringen arbeider med en melding til Stortinget om prinsippene for prioritering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I meldingen vil vi foreslå gjennomgående kriterier og prinsipper for hele helse- og omsorgstjenesten. Jeg mener at dette vil bidra til helhetlig pasientforløp og en mer effektiv ressursbruk samlet sett i helse- og omsorgstjenesten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg hadde innlegg, i likhet med Senterpartiet, om at vi gjerne vil ha en alternativ betalingsmodell, som Danmark har. Jeg er litt skuffet over at regjeringspartiene ikke kunne gå inn i dette forslaget, eller merknadene, for å se på en ordning som flere andre har. Hvorfor mener regjeringen og regjeringspartiene at det er en veldig dårlig ordning når Danmark bruker denne ordningen?

Statsråd Bent Høie []: Det ligger ikke noen begrensninger for sykehusinnkjøp når det gjelder hvilke typer kontraktsformer vi inngår med legemiddelindustrien. Så hvis en mener at dette er en kontraktsform som ivaretar gode hensyn, kan en bruke den. Men utfordringen er at en må ikke se bort fra at noen av de kontraktsformene som presenteres fra legemiddelindustriens side, også har det formålet at de blir så komplekse at det ikke lenger er mulig å sammenligne priser mellom ulike typer legemidler inn i en prioriteringssammenheng. En må være såpass ærlig og åpen på at noen ganger presenteres det kontraktsformer som har en hensikt utover det enkelte legemidlet en diskuterer, bl.a. for å hindre muligheten for å sammenligne priser, og en også til slutt rett og slett undergraver hele systemet, da det ikke lenger er mulig å sammenligne priser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

Votering, se voteringskapittel