Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021 *

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 485 S (2020–2021), jf. Dokument 8:218 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 13 [10:58:27]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Silje Hjemdal og Kari Kjønaas Kjos om nasjonale retningslinjer og meldeplikt i eldreomsorgen for å motvirke vold og overgrep mot eldre (Innst. 485 S (2020–2021), jf. Dokument 8:218 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Vald og overgrep mot eldre skjer i dag i eit omfang som gjer det til eit samfunnsproblem.

Nasjonal institusjon for menneskerettar sin rapport frå 2014 dokumenterte omsorgssvikt og overgrep som har ført til dødsfall, seksuell utnytting, grov tvang og neglisjering. Vidare vart det dokumentert ein utbreidd praksis som strir mot retten til å kontrollera eigen kropp og eiga helse, som ulegitimert tvang og tvangsmedisinering.

Aftenpostens kartlegging av eldrevald frå 2018 viste at det skjedde minst 13 000 valdsepisodar på norske sjukeheimar i 2018. Ei nasjonal kartlegging av vald på sjukeheimar i 2019 viste eit urovekkjande høgt omfang av vald og psykiske overgrep utført av pleiarar mot bebuarar. Det er godt kjent at særleg personar med demens har høgre risiko for å verta utsette for vald og overgrep enn befolkninga elles. Stortinget har både i 2015 og i 2018 behandla forslag om ei kartlegging av menneskerettssituasjonen på norske sjukeheimar, men utan at det da fekk fleirtal.

I denne innstillinga er det ein samla komité som står bak forslaget om å be «regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker», og eit forslag om å «etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.» Det vert vist til modellen for dette i Sverige.

Komiteen understrekar at sjukeheimspasientar har klare pasientrettar, og at førebygging og avdekking av vald og at eldre vert sikra verdig omsorg, er eit ansvar for leiinga. Komiteen viser til forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenestene som er innført, og til regjeringa sin plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling, kalla Kompetanseløftet 2025.

Særleg peikar komiteen på satsing på etisk kompetanseheving i kommunane for å auka kunnskapen om helsefagleg etikk i tenestene. Frå 1. juli 2019 vart varslarordninga til Statens helsetilsyn utvida til å gjelda alle helseverksemder, også i kommunane.

Helselovgivinga er justert slik at det no er tydeleggjort i lov at kommunane er pålagde å ha særleg merksemd retta mot at pasientar og brukarar kan vera utsette for eller stå i fare for å verta utsette for vald eller seksuelle overgrep.

Ved ein inkurie står Senterpartiet ikkje inne i ein merknad om meldeplikt, der det vert vist til modellen i Sverige, som vi skulle vore med på.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV peikar i innstillinga på høgre grunnbemanning og fleire fagfolk på jobb, som kan gi meir tid til omsorg og forsvarleg behandling av alle bebuarar, og fremjar i innstillinga eit forslag om ein forpliktande opptrappingsplan for betre bemanning i eldreomsorga.

Med dette tar eg opp dei forslaga som Senterpartiet er med på.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tuva Moflag (A) []: Dette er et tema vi har hatt oppe til debatt flere ganger gjennom denne stortingsperioden, og det gjør inntrykk å høre de historiene vi leser om i media fra norsk eldreomsorg. Det er vold og overgrep, mellom både pasienter og beboere i institusjoner. Det kan være fra pårørende, eller det kan være fra ansatte. Og det kan være ansatte som utsettes for vold i jobben sin. Alt dette gjør inntrykk. Alt dette er vi nødt til å ta et politisk ansvar for å redusere. Det gjør Arbeiderpartiet, sammen med de andre rød-grønne partiene, ved å fremme forslag om en forpliktende opptrappingsplan for bedre bemanning i eldreomsorgen.

Hele komiteen har samlet seg bak forslagene om at vi trenger å etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker, og forslaget om å etablere en meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep. Men man kommer bare så langt med krav. Man kommer ikke i mål hvis man bare skal peke på dem som skal gjøre jobben, uten å sørge for at de får tilstrekkelig med ressurser for å følge det opp.

Morten Stordalen (FrP) []: I dag behandler vi et representantforslag fra Fremskrittspartiet om nasjonale retningslinjer og meldeplikt i eldreomsorgen, for å motvirke vold og overgrep mot eldre. For Fremskrittspartiet er det viktig at ingen eldre i vårt land skal føle frykt for å bli utsatt for vold og overgrep, men dessverre er det eldre som opplever dette, og det er også dessverre til dels liten oppmerksomhet om dette problemet.

Eldre lider fordi volden ikke blir forhindret eller stoppet. Studier har avdekket at særlig hjemmeboende eldre utsettes for vold og overgrep, men beklageligvis forekommer dette også på sykehjem. Det viser bl.a. en nasjonal kartlegging fra 2019 som ble utført av forskere fra NTNU. Ikke bare framkom det at dette forekommer, men det viste seg å være et urovekkende høyt omfang av vold, overgrep eller forsømmelser.

Det er et stort behov for å sette inn ytterligere tiltak mot vold og overgrep overfor eldre på sykehjem, slik at det i større grad kan avverges og følges opp. Vi kan ikke akseptere at syke og pleietrengende eldre på sykehjem opplever slike grufulle hendelser. Det er riktignok i de senere år gjort flere tiltak for å forebygge slike hendelser i Kommune-Norge. Det har også fra regjeringens side vært en satsing på å øke kunnskapen og kompetansen til ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Men dette er tydeligvis ikke nok. Derfor må vi snarest få på plass en nasjonal utredning for å håndtere eldrevoldssaker og en meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.

Det kan være verdt å nevne at det i dag er meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barn blir utsatt for bl.a. vold og overgrep. Våre eldre fortjener en verdig og trygg alderdom, enten man er hjemmeboende eller på sykehjem. Derfor er jeg fornøyd med at Fremskrittspartiet får støtte til at dette nå tas tak i, nettopp for å styrke tryggheten i de eldres hverdag. Det å bekjempe slike grufulle hendelser som vold og overgrep er noe som må settes høyere på dagsordenen.

Man kan gjerne lage planer, men hvis de ikke følges opp, har heller ingen plan en hensikt. Fremskrittspartiet er utålmodige, og derfor mener vi at det er riktig å sette i gang med nasjonale ordninger og meldeplikt med en gang.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Å bli gammel skal ikke være en vond opplevelse. Å sende sine foreldre eller besteforeldre på institusjon skal føles trygt. Å jobbe på institusjon skal også føles trygt.

Slik er det ikke i dag for mange. Det må vi gjøre noe med. Da er det bra at hele komiteen er enige om å etablere nasjonale retningslinjer og gi en meldeplikt dersom det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.

For SV er det nesten blitt en tradisjon, en årlig øvelse, å fremme et forslag om å kartlegge i hvilken grad eldres menneskerettigheter blir brutt. Det har blitt stemt ned hele tiden. Nå har vi fremmet det på nytt, og nå håper vi på støtte – særlig fra Fremskrittspartiet, som sier fine ting fra talerstolen, men jeg håper at de også støtter forslaget.

Retningslinjer og meldeplikt er fint, men det løser ikke problemene. Det største problemet er bemanningskrisen landet står oppi. Vi mangler helsefagarbeidere, vi mangler sykepleiere, vi mangler leger. De som jobber med eldre, må løpe fortere og fortere og har ikke tid til å hjelpe. Vi trenger rett og slett flere folk på jobb, med hele og faste stillinger, i eldreomsorgen. Da blir det tid til å roe ned han som er urolig fordi han begynner å glemme, eller hun som har mistet mannen og trenger en skulder å gråte på.

SV fremmer i en annen sak forslag om en bemanningsnorm på sykehjem, men sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer vi her også forslag om en opptrappingsplan for bedre bemanning i eldreomsorgen. Skal vi sikre en verdig, trygg og god alderdom, må vi forstå at vi ikke kan drive omsorg på sparebluss. Alle retningslinjer og meldeplikt er fint, men det hjelper ikke de eldre som har gått gjennom dette. Vi må ansette flere folk med hele og faste stillinger i eldreomsorgen.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Jeg tror det er riktig å si at det overordnede bildet viser at eldreomsorgen i Norge er god, og den drives av mange dyktige fagarbeidere. Det er jeg glad for, og vi er mange som setter stor pris på det gode omsorgsarbeidet som gjøres hver dag. Men menneskerettighetene slutter ikke å gjelde selv om man flytter inn på en institusjon eller et sykehjem. Derfor er jeg glad for at en samlet komité står bak forslagene om å etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker og om meldeplikt når det er grunn til å tro at eldre utsettes for vold og overgrep. Eldreomsorgen er god, men vi må alltid jobbe for å gjøre den bedre.

Regjeringen har lansert Kompetanseløft 2025, og jeg er særlig glad for at det her er tiltak som satser på økt etisk bevissthet og kompetanseheving blant helsepersonell. Det er viktig at vi fokuserer på dette og skaper gode verktøy som helsepersonell kan ha med seg for å håndtere slike saker på en god og systematisk måte. Det er viktig at alle sykehjem får gode rutiner, regler og prosedyrer for hvordan de ansatte skal forholde seg til vold og overgrep på sykehjem. Verdibasert ledelse på hvert enkelt sykehjem og i hjemmetjenesten er nøkkelen for å sikre en kultur i tjenesten der disse grunnleggende verdiene blir fremmet og ivaretatt.

Jeg vil også trekke fram at medvirkning, åpenhet og tillit er en forutsetning for å skape en slik kultur, og at dette også er svært viktig i arbeidet med å forebygge vold og overgrep. Jeg mener også at pårørende må bli bedre involvert, respektert og lyttet til. Det er også en forutsetning for å kunne lykkes med verdibasert ledelse.

Statsråd Bent Høie []: Ingen skal oppleve frykt for å bli utsatt for vold og overgrep, og alle har rett på en trygg og god eldreomsorg. Regjeringen arbeider for et trygt samfunn med gode tjenester og god livskvalitet for alle. Vi arbeider bl.a. med flere store satsinger som skal bidra til å forebygge vold og hjelpe og beskytte voldsutsatte.

Regjeringen la i høst fram en ny plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling, Kompetanseløft 2025, hvor flere av tiltakene skal bidra til økt kompetanse om vold og overgrep. Helse- og omsorgstjenesteloven har blitt justert for å tydeliggjøre kommunens og kommuneledelsens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Tilsvarende endringer er gjort i spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven for å tydeliggjøre helseregionenes og fylkeskommunenes ansvar. I akuttmedisinforskriften er det stilt krav til kompetanse om volds- og overgrepshåndtering for personell i legevakt. Det er videre etablert nettkurs for fastleger om vold i nære relasjoner, som skal styrke fastlegenes kompetanse innenfor forebygging, avdekking og oppfølging av både utsatte for og utøvere av vold i nære relasjoner. Vi har også styrket innsatsen på etisk kompetanseheving i kommunene.

Fra juli 2019 ble varslingsordningen til Statens helsetilsyn utvidet til også å gjelde alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester i kommunene. Tilsvarende utvidelse gjelder fra 1. juli 2021 overfor Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Videre er pasienter og pårørende gitt rett til å varsle til Statens helsetilsyn.

Eldreombudet, som nylig ble etablert, har som hovedoppgave å bidra til å fremme eldres interesser og behov på alle offentlige og private samfunnsområder. Vold mot eldre har blitt fremmet av eldreombudet som et viktig tema.

Det er allerede utarbeidet en elektronisk veileder for arbeid mot vold og overgrep i helse- og omsorgstjenesten med en egen del om vold og overgrep mot voksne og eldre. Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å kartlegge eksempler på kommuner som har jobbet godt med å forebygge og følge opp vold og overgrep i sykehjem, som andre kan lære av.

Jeg vurderer det slik at vi har gode rammer og tiltak for å bidra til å forebygge, utrede og håndtere vold og overgrep mot eldre. Stortingets vedtak i dag vil bli fulgt opp i den sammenheng.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: For halvannet år siden hadde Aftenposten en artikkelserie som avslørte at det hadde vært 13 000 avvik knyttet til voldsepisoder i eldreomsorgen. Magasinet Sykepleien har hatt en tilsvarende dekning. En del av det som har framkommet i disse artiklene, er så alvorlig at det er snakk om lovbrudd. Likevel hører vi veldig lite om at det faktisk etterforskes, tiltales og påtales i denne sektoren. Gjør vi nok for å sikre rettssikkerheten til dem som har vært utsatt for så alvorlige overgrep i eldreomsorgen?

Statsråd Bent Høie []: Det kan alltids diskuteres om vi gjør nok. Når disse avvikene er registrert, er det nettopp fordi en har en oppmerksomhet på det, at en har systemer som gjør at en får rapportert inn, osv. Så er det hele veien en vurdering av hvilke saker som anmeldes til politiet, enten av den som er rammet selv, de pårørende eller tjenesten.

Vi har også etablert en undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Det er nettopp for å ha en uavhengig enhet som kan se på hele systemets håndtering av det som innebærer en risiko for pasientsikkerhet og kvalitet, bl.a. også måten tilsyn foregår på, samarbeid med politiet, osv. Derfor mener regjeringen og Fremskrittspartiet at undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenestene har en tilleggsverdi utover helsetilsyn.

Kjersti Toppe (Sp) []: No vert det fleirtal for å etablera ei meldeplikt til tilsynsmyndigheitene når det er grunn til å tru at eldre vert utsette for vald og overgrep. Eg er interessert i å høyra kva statsråden meiner ein kan gjera for å få til ei meldeordning for nestenhendingar, der det ikkje har skjedd, men ein er bekymra for at det kan skje. Eg tenkjer på ulegitimert tvang, f.eks. det at ein set brett føre skrøpelege pasientar så dei ikkje får reisa seg, som vi veit kan skje utan at det vert registrert, feilmedisinering, det at ein ikkje vert følgt på toalettet i tide, påtvinga bleiebruk osv. Dette er vanskeleg, men er òg ein del av det med menneskerettar og verdigheit i eldreomsorga.

Vil ei meldeplikt og ei meldeordning òg kunne brukast for å gjera det lettare å varsla ei bekymring for at slike hendingar skjer, f.eks. ved ein sjukeheim?

Statsråd Bent Høie []: Vi må komme tilbake til hvordan utviklingen av meldeplikten knyttet til Stortingets vedtak skal bli fulgt opp. Det er noen av de spørsmålene som må vurderes i den sammenheng.

Så peker representanten Toppe på en rekke områder som jeg tror de fleste av oss vil oppleve ligger nettopp i den gråsonen mellom hva som handler om god praksis, og hva som eventuelt handler om vold og overgrep – som også berører mange andre spørsmål. Vi jobber bl.a. nå med oppfølgingen av tvangsbegrensningslovutvalgets anbefalinger, som går inn på en del av disse områdene, og som har til hensikt å klargjøre tydeligere hva som er tvang, og hva som ikke er tvang i den delen av helsetjenesten.

Samtidig jobbes det på en rekke andre områder, både med det representanten Wilkinson var inne på, kompetanse og rekruttering, som Kompetanseløft 2025 er, og også med en rekke tiltak knyttet til riktig legemiddelbruk.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har en bemanningskrise. Tallene for 2035 sier at vi vil mangle 28 000 sykepleiere og 18 000 helsefagarbeidere. Det er gamle tall. Nye tall som vi fikk denne måneden, viser at det er enda verre. Mange som søker om å jobbe med de eldre i kommunene, får ikke tilbud om hele, faste stillinger. Jeg søkte på det nå, på finn.no, og det er veldig vanlig at det bare er deltidsstillinger, over hele landet.

Hva vil regjeringen gjøre – hvis regjeringen vil – for å få flere hele og faste stillinger for dem som jobber med de eldre, slik at vi kan få flere som kan hjelpe folk, ikke bare en meldeplikt?

Statsråd Bent Høie []: Det er ikke sånn at vi er dømt til å stå i den bemanningskrisen i 2035. En av årsakene til at disse undersøkelsene gjøres, er at jeg og Helse- og omsorgsdepartementet har bedt om dem og finansiert dem for å hindre at vi kommer i den situasjonen. Det er også bakgrunnen for at vi igangsetter en rekke tiltak, både for å sikre at de flinke folkene som jobber i tjenesten, blir der, og også for at ungdom ønsker å søke seg til tjenesten. I tillegg er vi også nødt til å finne nye måter å jobbe på. Så det er en kombinasjon av disse tingene.

I statsbudsjettet for 2021, som representanten Wilkinson har vært med på å behandle, har også Stortinget tatt stilling til Kompetanseløft 2025. Der vil representanten se svaret på sitt spørsmål, nemlig at regjeringen vil jobbe for å redusere bruken av deltid. Det er ett av de sentrale målene med det arbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se voteringskapittel