Presidenten: Etter
ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Lene Westgaard-Halle (H) [16:24:04 ] (ordfører for saken):
Det er lite som er vakrere enn Norges nasjonalparker. Å stå på toppen
av Rondslottet og skue utover i strålende sol, får nasjonalfølelsen
til å svulme litt i brystet, eller det å suse nedover Folgefonna
på ski, i shorts, med Galdhøpiggen i ryggen og Glittertind i øyekroken for
så å sette tennene i en Brimi-middag nede i Lom på ettermiddagen,
eller å dyppe tærne i sommervarm sjø på Verdens Ende og spise Norges
beste fiskesuppe for så å sette seil mot Færder fyr. Det er selve
livet.
I tillegg kommer
alle verneområdene, hvor min personlige favoritt er Vega på Helgelandskysten.
Ikke bare fordi Vega i seg selv er fantastisk vakker med sine holmer
og skjær og ærfuglhus, men også fordi man fra Vega kan se til Træna,
Norges vakreste øy. Det er lite som slår Helgeland.
De 47 nasjonalparkene
våre og 3 170 verneområdene rommer noe av det aller beste Norge
har å by på. Det er godt å se at de utvikles på en bærekraftig måte
både økonomisk og når det gjelder vern av naturen. Derfor er jeg
glad for at regjeringen ansetter flere nasjonalpark- og verneområdeforvaltere,
og at det prioriteres oppsyn i nettopp verneområdene.
At et område
omgjøres til en nasjonalpark, betyr ikke, som enkelte har hevdet,
at alt blir forbudt, men området skal brukes til friluftsliv og
annen aktivitet som ikke skader verneverdiene. Man kan gå på tur,
fiske, jakte, gå på ski, bade, til og med kjøre båt, eller nyte
et bedre måltid, enten det er laget på den gode gamle primusen inne
på vidda eller på et av de gode serveringsstedene på nasjonalparksentrene
– eller hos Brimi selv, selvfølgelig.
Men vi må sikre
informasjon om og profilering av nasjonalparker og andre verneområder,
sikre at den holder høy kvalitet og er i tråd med besøksstrategiene. Flere
er nødt til å få øynene opp for hva parkene har å by på. Alle nasjonalparkene
bør derfor ha oppdaterte besøksstrategier, og besøkssentrene skal
utvikles videre som viktige formidlere av norsk natur og verneområdene.
Det som er flott,
er at regjeringen faktisk allerede er i gang med det forslagsstillerne
etterspør.
Et tips er for
øvrig å dra innom Hardangervidda Nasjonalparksenter på Rjukan hvis
man ikke har vært der allerede. Det er virkelig verdt turen. De
har en helt unik måte å formidle på og er nå i ferd med å utvikle
et moderne digitalt formidlingsprosjekt, som jeg gleder meg veldig
til å se.
Jeg er glad for
at både opposisjon og posisjon er opptatt av dette, og at regjeringen
allerede er i gang med å sikre lokale ringvirkninger.
Så har jeg lyst
til å ønske statsråden god tur i sommer på hans nasjonalparkturné.
Jeg håper han får sett så mange nasjonalparker som mulig.
Åsmund Aukrust (A) [16:27:07 ] : Det er lett å slutte seg til
veldig mye av beskrivelsene som kom fra saksordføreren, og også
innstillingen til sommerturen til statsråden. Det blir sikkert en
flott opplevelse, for nasjonalparkene er virkelig noe av det fineste
i Norge. Vi har tatt vare på natur i virkelig verdensklasse, og
vi tar vare på og eier den sammen. Arbeiderpartiet har her på Stortinget
over lang tid tatt til orde for å få på plass en supplerende nasjonalparkplan,
sånn at vi kan få enda flere av områdene våre inn under denne flotte
ordningen. Blant annet har vi på Stortinget tatt til orde for – men
dessverre blitt nedstemt – å gjøre Østmarka og Preikestolen til
nasjonalparker, men det har bl.a. vært sammen med statsrådens parti
da de var i opposisjon, så nå har vi troa på at vi kan få til noe
her. Fra Arbeiderpartiets side støtter vi selvfølgelig de initiativene
statsråden tar på dette området.
Men denne saken
handler om noe annet. Den handler om hvordan vi kan få til bedre
lokal forvaltning av og tilhørighet til nasjonalparkene våre. Det
er lurt av mange grunner. Det er lurt ikke bare fordi det at man har
lokalt eierskap, er det viktigste suksesskriteriet for at man klarer
å ta vare på nasjonalparkene på en flott måte, men det er kanskje
også noe av det viktigste vi kan gjøre for å gjøre områdene bedre,
at vi får til flere ting i nasjonalparkene våre. Arbeiderpartiet
er med på to av forslagene i dag. De handler om å styrke besøkssentrene og
om å legge til rette for mer verdiskaping og flere arbeidsplasser
tilknyttet nasjonalparkene.
Så er det også
et forslag Arbeiderpartiet ikke stemmer for, som handler om å flytte
statlige arbeidsplasser ut i nasjonalparkene. Når vi ikke er med
og stemmer for forslaget, er det ikke nødvendigvis fordi vi er motstander
av det. Tvert imot, det kan sannsynligvis finnes mange områder hvor
det er riktig, lurt og bra å gjøre, og da bør man gjøre det. Men
vi mener at sånn som det er nå, er det for uklart og diffust både
hvilke arbeidsplasser det er snakk om, og hvor de eventuelt skal
flytte, så et generelt forslag om det stemmer vi ikke for i denne
omgang, men det er helt sikkert noe jeg håper både statsråden og framtidige
statsråder kan se på, hvordan vi kan sikre at arbeidsplassene er
nærest mulig der nasjonalparkene er.
Ole André Myhrvold (Sp) [16:29:35 ] : Vi slutter oss til skrytet
av norsk natur og norske nasjonalparker. Natur har en viktig plass
i den norske folkesjela, og det er bra. Det skyldes trolig at vi
har en lang tradisjon med å bo i og høste av naturens ressurser.
I en tid der
norske distrikter sliter med sentralisering og negativ flyttestrøm,
er det viktig å tenke nytt. Mange distriktskommuner, innbyggere
i distriktene og ikke minst næringsutøvere opplever et økende press
for å verne natur som man tidligere har brukt.
Senterpartiet
mener derfor at man i større grad må sørge for at nasjonalparkene
og ikke minst verneområdene gir mulighet for både økonomisk, kulturell,
sosial og miljømessig verdiskaping. Vi må sørge for størst mulig
grad av lokal forvaltning, som igjen fører til at arbeidsoppgavene
i større grad skjer i områdene hvor nasjonalparkene og verneområdene
finnes. Det må stimuleres til lokal verdiskaping, næringsutvikling,
levedyktige bedrifter og helårige arbeidsplasser med grunnlag i nasjonalparkforvaltningen
og merkevaren Norges nasjonalparker.
Gjennom lokal
forankring skaper vi også lokalt eierskap, identitet og stolthet.
Det er en forutsetning for et godt vertskap, noe som igjen skaper
verdier for både gjestene, lokalsamfunnet, bedriftene og kommunene der
verneområdene befinner seg.
Verdiskaping
handler om mer enn økonomisk fortjeneste for enkeltpersoner eller
enkeltbedrifter. Det er hensiktsmessig å fokusere på flere former
for verdiskaping og gjennom det sikre en bærekraftig utvikling,
øke verdiskapingen for lokalsamfunnene og ivareta verdiene i naturen
på lang sikt. For nasjonalparkkommunene vil det være viktig hvordan
de besøkende opplever helheten med overnatting, lokal mat og kultur-
og naturopplevelser.
Nasjonalparkkommunenes
oppgaver og roller gjør at de har gode forutsetninger for å kunne
bli sentrale aktører i arbeidet med å implementere merkevaren Norges
nasjonalparker. Der vi ser at vern forankres godt lokalt, har det
også bedre grunnlag for å stå seg. Men da må storsamfunnet ta sin
del av ansvaret. Når man verner og oppretter nasjonalparker, må
man sørge for lokal medvirkning og lokal forvaltning. Gjennom å
sørge for statlige arbeidsplasser i tilknytning til verneområdene bidrar
man også til å styrke fagmiljøene og lokalsamfunnene der verneverdiene
faktisk er, og man bidrar således til levedyktige lokalsamfunn også
i framtiden, selv om naturen har fått en annen rolle enn det den
har hatt tidligere.
Jeg tar med dette
opp forslaget fra Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Då
har representanten Ole André Myhrvold teke opp det forslaget han
viste til.
Lars Haltbrekken (SV) [16:32:32 ] : Som tidligere leder av
både Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har jeg brukt veldig
mye av min tid på å få opprettet nye nasjonalparker, nye verneområder.
Derfor er det godt å høre et innlegg som det vi fikk presentert
av saksordføreren her i dag – et veldig godt innlegg, som beskriver
verdien av norsk natur og betydningen av å ta vare på den.
Jeg vil si at
det i løpet av de siste 20 årene har skjedd store endringer i det
norske samfunnet i synet på nasjonalparker og vern av natur. Der
man tidligere ofte måtte slåss tunge kamper i mange år for å få
gjennomslag for opprettelse av en nasjonalpark, møtes dette i større
grad med entusiasme og jubel rundt omkring. Jeg husker veldig godt
da tidligere Høyre-politiker Erling Lae, som var fylkesmann i Vestfold,
gikk ut og klaget sin nød over hvorfor det bare var den norske fjellheimen
som skulle få nyte godt av å ha nasjonalparker. Han mente at også kysten
og de naturrike områdene langs kysten fortjente å få nasjonalparker.
Det ble startskuddet på opprettelsen av nasjonalparken Færder, som
ligger i de områdene.
Det vi må gjøre
framover, er å sørge for å ta vare på denne entusiasmen som vi nå
ser rundt flere av nasjonalparkene, ved å stimulere til lokal aktivitet
og lokale arbeidsplasser knyttet til nasjonalparkene. Da tror jeg
at viljen til å ta vare på naturen blir enda større. Derfor støtter
SV de forslagene som er lagt fram i innstillingen.
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:35:02 ] : Nasjonalparkane og
dei andre verneområda våre er verdifulle på mange vis. Først og
fremst er dei verdifulle for naturen i seg sjølv – for økosystemet,
for dyrelivet, for plantelivet og for klimaet. Men som det vert
påpeika i forslaget, gjev desse områda også moglegheit for både
økonomisk, kulturell, sosial og miljømessig verdiskaping – vel å
merke innanfor dei rammene som naturen i verneområda toler. Verneområda
er eit viktig grunnlag for langsiktig lokal og naturbasert verdiskaping
når dei vert forvalta i eit generasjonsperspektiv og i tråd med verneføremålet.
Dei store verneområda
våre er lokalt forankra. Verneområdestyra består av politikarar
frå kommunar og fylkeskommunar – og frå Sametinget der det er aktuelt. Denne
ordninga gjer at kommunane kan sjå forvalting av verneområda i samanheng
med arealforvaltinga i resten av kommunen og leggje til rette for
naturbasert reiseliv knytt til verneområda. Styra har også lokalt
baserte sekretariat. Verneområdeforvaltarane har så langt det er
mogleg, arbeidsplass i eit forvaltingsknutepunkt saman med andre
fagpersonar og institusjonar, som naturoppsyn, fjellstyre og besøkssenter.
Den typen forvaltingsknutepunkt gjev god informasjonsflyt, samarbeid og
distriktsarbeidsplassar.
Våren 2019 la
regjeringa fram ein handlingsplan for å styrkje forvaltinga av verneområda.
I handlingsplanen legg regjeringa opp til å tilsetje fleire nasjonalpark-
og verneområdeforvaltarar, leggje til rette for at det vert laga
besøksstrategiar for nasjonalparkane, fortsetje utviklinga av besøkssenter
og bidra til at besøkssentera vert gode møteplassar for samarbeid
mellom frivillige organisasjonar, næringsliv og offentleg forvalting,
oppmode verneområdestyra og omkringliggjande kommunar til å samarbeide
om etablering av gode, heilskaplege opplevingar og vidareføre verdiskapingsprogrammet for
villreinfjella. Vi har sikra meir midlar til naturoppsyn, og sidan
2019 har regjeringa sett av midlar til å tilsetje sju nye verneområdeforvaltarar.
Arbeidet med
besøksstrategiar er godt i gang. Over halvparten av nasjonalparkane
er ferdige med sine, og regjeringa har auka midlane til tiltak i
verneområda med nesten 40 pst. i denne regjeringsperioden. Seinast
i årets budsjett har regjeringa dobla grunntilskotet til foreininga
Noregs nasjonalparkkommunar. Det er eit mål for regjeringa å bidra
til at foreininga får rammevilkår som gjer at dei kan hjelpe medlemene
med å implementere merkevara Noregs nasjonalparkar. Merkevara sørgjer
for ein felles visuell identitet og skal leggje til rette for å
få fleire besøkjande inn i parkane der naturen toler det. Merkevara
skal også bidra til tettare samarbeid mellom forvaltingsstyresmaktene,
kommunane og reiselivsnæringa og friluftslivsorganisasjonar. Vi
fortset satsinga på besøkssenter og har gjeve midlar til tre nye av
dei, alle autoriserte, som får eit årleg grunntilskot.
Med andre ord:
Regjeringa har allereie ein god plan for å styrkje lokale fagmiljø
og lokalsamfunn, og vi er godt i gang med å gjennomføre den planen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Siv Mossleth (Sp) [16:38:24 ] : Nordland har ni nasjonalparker
og svært vakre naturområder. Det er et kulturlandskap som folk har
brukt i mange generasjoner. Nordland har imidlertid mistet en rekke
statlige arbeidsplasser, og når arbeidsplasser flyttes, må folk
flytte. Nordland har ligget veldig høyt oppe på fraflyttingsstatistikken
de to årene før koronapandemien begynte å definere hverdagen vår.
Min hjemkommune
er Saltdal. Denne kommunen har nesten 70 pst. vern, er et knutepunkt
og har besøkssenter. Vil statsråden sørge for at statlige arbeidsplasser flyttes
fra direktorat og statsforvalter til et knutepunkt, som det som
er i Saltdal?
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:39:24 ] : Eg trur for det første
at vi skal ha ei bemanning rundt omkring i den lokale forvaltinga
av nasjonalparkar som er i tråd med behovet og verneføremålet, og
ikkje nødvendigvis for å kompensere for andre utviklingstrekk i
samfunnet. Det er det første.
Det andre er
at regjeringa har satsa på dette området. Vi har flytta meir resursar,
vi har tilsett nye forvaltarar, og vi har styrkt nær sagt alt det
er ønske om å styrkje i denne saka.
Så vil eg òg
seie at det er viktig at vi har ei lokal forvalting som er forankra,
som er fagleg sterk, og som også kan bidra til å få meir verdiskaping
ut av dei fantastiske verneområda våre. Det inkluderer dei verneområda som
representanten med rette er oppteken av. Utover det trur eg ikkje
eg no skal love å flytte særstillingar eller midlar til det eine
eller andre området. Eg er oppteken av at det skal vere ein god
balanse og ei likebehandling mellom dei ulike nasjonalparkane.
Siv Mossleth (Sp) [16:40:26 ] : På dette knutepunktet er forvaltningsenheten
til Nordland nasjonalparksenter lokalisert. Det består av fem nasjonalparker
og en rekke verneområder. Disse forvalterne har fått ansvar for
flere nasjonalparker. Det er fire forvaltere, men det er fem nasjonalparker,
og det er en rekke andre verneområder. En del var der da forvaltningsreformen,
altså lokal forvaltning, ble gjennomført av den rød-grønne regjeringa.
Det er kommet til mange nye oppgaver, men ikke nye folk, og det
er ikke egne SNO-stillinger for disse fem verneområdene.
Hva har statsråden
og regjeringa gjort for å styrke forvaltningen med flere forvaltere?
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:41:31 ] : Representanten har
stilt meg dette spørsmålet før, og har fått svar før, men eg kan
gjenta at nettopp fordi Midtre Nordland har ansvar for fleire verneområde,
har dei fleire forvaltarar enn det alle andre har, nærmare bestemt
fire forvaltarar, mens nær sagt alle andre har ein og nokre har
to. I tillegg har dei atskilleg meir i løyvde pengar til drift,
atskilleg meir til prosessmidlar og atskilleg meir til tiltaksmidlar,
nettopp fordi dei har eit større ansvar.
Eg tenkjer det
er riktig at ein vel å prioritere opp nettopp Midtre Nordland, fordi
dei har eit større ansvar enn dei fleste andre, og det går eg ut
frå at representanten er einig med meg i ut frå vinklinga på spørsmålet.
Siv Mossleth (Sp) [16:42:20 ] : Det virker som ministeren motsier
seg selv. Han sier at det er satset på forvaltningen i Midtre Nordland.
Så sier han at de andre nasjonalparkene bare har én eller to forvaltere.
Men de andre har jo én nasjonalpark. Her har vi fem nasjonalparker
pluss en rekke verneområder og bare fire forvaltere. Så det henger
ikke på greip, det ministeren sier. Burde ikke fem nasjonalparker
ha fem forvaltere, og så ha tillegg for resterende verneområder?
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:43:05 ] : Eg ser ikkje at det
er noka motsetning i det eg seier. Eg sa nettopp at fordi ein har
eit større ansvar og eit større område enn dei fleste andre, så
får ein også meir pengar. Det kan sjølvsagt representanten riste
på hovudet over, men det var det eg sa, og det er det som er faktum.
Eg trur ikkje
vi skal ha ei fullstendig regelstyrt løyving som medfører at antal
kvadratkilometer ein har, antal parkar eller andre verneområde ein
har ansvar for, skal utløyse 0,5, 0,7, 1 eller 1,5 årsverk. Eg trur
vi må sjå litt an konkret kva som er situasjonen lokalt, og kva
som er behovet. Viss det er slik at ein i Midtre Nordland ønskjer
endå meir resursar enn det ein allereie har, er det sjølvsagt eit
legitimt ønske. Men ut frå det forvaltingsansvaret Midtre Nordland
har, samanlikna med dei fleste andre – eller alle andre, eigentleg
– får dei også fleire midlar og fleire årsverk enn alle andre. Det
tenkjer eg ikkje er ei sjølvmotseiing, men derimot rettferdig.
Siv Mossleth (Sp) [16:44:04 ] : Om ministeren får anledning
før valget, anbefaler jeg virkelig å ta en tur til forvaltningsknutepunktet,
hvor forvalterne til Midtre Nordland nasjonalparkstyre sitter samlet,
i lag med besøkssenteret. For det virker ikke som ministeren klarer å
ta inn over seg det jeg prøver å forklare. Jeg tror han da muligens
vil forstå problemstillingen.
Det å ha en nasjonalpark
som ramme for opplevelser er kjempebra, og Nordland nasjonalparksenter
har ønsket å ha en sterk rolle som hub for næringsutvikling. Hva
er grunnen til at de nå ikke lenger får tilskudd til å være den
huben?
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:45:17 ] : Eg kan for så vidt
tryggje representanten med at eg har ganske god tid før valet til
å besøkje nasjonalparkar. Eg har i alle fall teke meg ganske god
tid. Eg skal bruke to veker på nettopp det i sommar, og det gler
eg meg veldig til. Det er rett nok ikkje fastlagt nøyaktig reiserute,
men vi får sjå kva vi rekk over. Eg rekk nok ikkje alle i løpet
av to veker, men eg har som mål å rekke veldig mange, nettopp fordi,
som mange representantar her i salen har vore inne på, dette er
nokre av dei mest unike naturområda vi har. Dei er viktige for Noreg,
og det vert gjort utruleg mykje viktig miljøforvalting der. Det
å få eit nærmare innblikk i behova ein har rundt omkring, er for
så vidt også ei nyttig side ved det å bruke noko tid på det, så
det ser eg fram til.
Når det gjeld
moglegheita for næringsutvikling, har vi i regjeringa – som eg var
innom i innlegget mitt – jobba med det dei siste åra: å sørgje for
at ein gjennom merkevarer, samarbeid med reiselivet og lokal forvalting kan
få meir ut av vernestatus og verneområde, også ut frå næringsinteresser.
Det er fint, men det kan aldri gå ut over verneføremåla. Det er
sjølvsagt ei generell betraktning, men eg seier det likevel, fordi
det er vesentleg, og det er difor områda er verna.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane
som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.
Siv Mossleth (Sp) [16:46:54 ] : En rekke ordførere har skrevet
innlegg i lokalavisene om at de støtter representantforslaget som
behandles i dag. Økte lokale ringvirkninger av verneområdene og
Norges nasjonalparker faller godt i smak for mange av oss som har
stort omfang av ulike verneområder i egen kommune, skriver de.
Mange distriktskommuner
har store naturverdier. Disse verdiene har gitt et livsgrunnlag
for folk i lange tider. Vernet reduserer mulighetene til å utnytte
ressursene til å skape verdier, f.eks. av skogsdrift og trearbeidende
industri. For mange var skogen en viktig arbeidsplass tidligere.
Men om vernet utvides ytterligere, vil det gå ut over industrien,
eksempelvis på Indre Helgeland. Øvrige naturområder av stor verdi
gir i dag – som før – grunnlag for reindrift, øvrig beitebruk, jakt
og fiske, og mange av disse verneområdene gir grunnlag for arbeidsplasser
et helt annet sted enn i lokalsamfunnet. Lokal forvaltning og lokale
nasjonalparkforvaltere er et framskritt sett fra de kommunenes side,
som har skrevet i media. Det er likevel langt flere arbeidsplasser
som havner i direktorat og departement.
Den satsingen
på lokal forvaltning av verneområder som skjedde under den rød-grønne
regjeringa, var viktig. Uten den satsingen ville vi aldri ha kommet
ut av osteklokkevernet og begynt å si velkommen inn og sats på verdiskaping
i tilknytning til verneområdene. Det er derfor skuffende at Arbeiderpartiet
nå ikke vil være med videre og flytte flere statlige arbeidsplasser
ut til verneområdene, til knutepunktene, og således styrke fagmiljø og
lokalsamfunn der verneverdiene er.
Jeg er egentlig
ikke så skuffet over regjeringa, fordi sentralisering er mål nummer
én for dem, og vi må skjelne mellom det regjeringa gjør, og det
regjeringa sier. Vi har jo hørt en vakker hyllest av nasjonalparkene,
men i konkret handling har det ikke blitt flyttet særlig mange arbeidsplasser
ut til distriktene. Det har gått andre veien. Det å flytte denne
type arbeidsplasser til knutepunkter i verneområdeforvaltningen
er klok distriktspolitikk, og det er fornuftig å gi lokalsamfunnene
som er berørt av vernet, mer igjen i form av arbeidsplasser.
Dette forslaget
er en vinn-vinn-situasjon som helt konkret vil dra utviklingen i
den retningen som distriktsnæringsutvalget anbefaler.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt ordet til sak nr. 23.
Votering, se torsdag 27. mai