Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Larsen (H) [11:23:02 ] (ordfører for saken): Representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kari Kjønaas Kjos og
Morten Stordalen fra Fremskrittspartiet handler om å sikre at ALS-syke,
demenspasienter og andre med alvorlige diagnoser skal få en «right
to try». «Right to try» betyr at ALS-pasienter og pasienter med
alvorlige diagnoser skal få tilgang til eksperimentelle medisiner
som ikke er godkjent. ALS er forkortelsen på en nervesykdom som
angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og i hjernen. ALS er
foreløpig uhelbredelig, men det er å håpe at forskerne klarer å finne
helbredende legemidler. 300–400 nordmenn blir rammet av ALS hvert
år. Dette er en brutal sykdom hvor pasientene har en gjennomsnittlig
levetid på bare tre år. Livskvaliteten til pasienter og pårørende
blir sterkt svekket av mangel på helbredende behandling og mangel
på håp.
Intensjonen bak
«right to try» er veldig god, men komiteens flertall, dvs. alle
andre partier enn forslagsstillerne, mener ordningen blir oppfylt
via andre tilbud det norske helsevesenet allerede har, eller er
i ferd med å innføre.
I 2018 ble Ekspertpanelet
for spesialisthelsetjenesten opprettet. Deres oppgave er å vurdere
om pasienter med begrenset levetid kan tilbys en ny behandlingsmulighet.
Ordningen er til evaluering, og det er vurdert å inkludere pasienter
med ALS. I 2019 ble det første nasjonale forskningssenteret for
klinisk behandling etablert, og ALS er blant de prioriterte sykdommen
Neuro-SysMed forsker på. I 2020 åpnet NO-ALS-studien for å ta imot
deltakere til en studie som undersøker om legemidlene nikotinamid
ribosid og pterostilbene kan forsinke sykdomsutviklingen hos pasienter
med ALS.
I januar i år
la regjeringen fram den første nasjonale handlingsplanen for kliniske
studier. Kliniske studier er det viktigste virkemiddelet vi har
for å kunne tilby pasienter ny og utprøvende behandling. Det skal
legges bedre til rette for at norske pasienter med bl.a. ALS skal
få delta i kliniske studier i utlandet. Legemidler som ikke har
markedsføringstillatelse, kan brukes gjennom «compassionate use»-programmer.
Enkelte pasienter kan få ny behandling som ennå ikke er godkjent
for bruk gjennom kliniske studier.
Til slutt vil
jeg nevne at nettsiden medhjelper.com ble etablert for en uke siden.
Den skal gjøre det enklere for nordmenn å teste eksperimentell behandling
gjennom internasjonale kliniske studier. I sum mener jeg alle disse
tiltakene fyller intensjonen i «right to try», med unntak av at
de nevnte tilbudene er forskningsbaserte. Forskningsresultatene
vil gi ny og varig kunnskap. Samtidig, med de nevnte tilbudene,
er det viktig at vi intensiverer forskning på hjernehelse. Komiteens
flertall, dvs. alle andre partier enn forslagsstillerne, innstiller derfor
på at forslaget om å innføre «right to try» ikke vedtas.
Ingvild Kjerkol (A) [11:26:06 ] : Sykdommer som ALS og demens
er svært alvorlige sykdommer for dem som rammes, og det er krevende
for deres pårørende. Kun de som faktisk rammes av ALS, kan forstå
hvor nådeløs denne sykdommen er. Den er omtalt som en av de aller
mest alvorlige sykdommene vi har, med tap av alle kroppens viktigste
funksjoner og manglende effektiv behandling, og dermed også tynt
håp for dem som rammes.
Vi skal la oss
inspirere av andre land når det er god grunn til det, men innføringen
av «right to try» i USA er kanskje ikke riktig eksempel med de ordningene
vi har i Norge. Den 20. mars hadde to norske overleger en kronikk
på trykk i VG, der de reagerer på at det skapes et inntrykk av at
det finnes effektiv behandling mot ALS, og at det er den hjerteløse
helsetjenesten i Norge som holder tilbake, et inntrykk av at legene
i Norge ikke bryr seg nok til å ville hjelpe. Sannheten er ikke
sånn. Det finnes dessverre ikke god nok og effektiv nok behandling mot
ALS i dag, og ytterst få pasienter har i USA fått tilgang til behandling.
Også Hjernerådet påpeker at «right to try» har en rekke svakheter.
Vi må bruke alle
våre krefter på konstruktive veier mot en mer effektiv behandling
for disse pasientene, mennesker med demens og andre alvorlige sykdomsgrupper.
Et reelt håp om bedre behandling må heller sikres gjennom en økning
i kliniske studier som kan være med på å finne fram til en god behandling.
Her har regjeringen dessverre ikke sørget for at utviklingen går
i riktig retning. Antallet kliniske studier har nemlig blitt halvert
siden år 2000. Riksrevisjonens ferske undersøkelse har også tydelig
sagt at altfor få pasienter får tilgang til kliniske studier i Norge
i dag.
Arbeiderpartiet
er en del av flertallet i innstillingens forslag til vedtak, som
saksordføreren nettopp anbefalte. Og til de såkalt løse forslagene
som kommer til å bli fremmet i debatten, vil jeg signalisere at
vi kommer til å stemme for forslagene nr. 3 og 5, fra Senterpartiet.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:28:51 ] : Fremskrittspartiet har
etter oppfordring fra enkeltpersoner som lider av dødelige sykdommer
som det ikke finnes noen kur for, fremmet forslag om at de skal
få tilgang til medisiner som har fullført fase I-testing, men som
ikke ennå er godkjent – en såkalt «right to try»-ordning. Forslaget støttes
også av organisasjonen ALS, samtidig som det de siste dagene har
vært en underskriftskampanje for å få forslaget vedtatt.
Det er ingen uenighet
rundt viktigheten av å forske mer på hjernehelse og tilrettelegge
for at ALS-pasienter og andre alvorlig syke pasienter får delta
i utprøvende behandling når det er mulig, og når det finnes lovende medikamenter,
herunder gjennom kliniske studier. Det skal også legges bedre til
rette for at norske pasienter med bl.a. ALS og demens skal kunne
få delta i kliniske studier i utlandet. Men mange mener dette ikke
er nok og ønsker seg mer – derfor dette forslaget.
Amyotrofisk lateral
sklerose, ALS, er en sjelden nervesykdom der nerveceller i hjernen
og ryggmargen svinner hen og blir borte. Dette medfører gradvis
økende lammelser og muskelsvinn, og per i dag finnes det ingen behandling
som kan stanse sykdomsutviklingen eller reparere nervecellene. Den
eneste medisinen som er tilgjengelig, ble tilgjengelig og godkjent
i 1995 og er antatt å være livsforlengende med få måneder.
Utviklingen av
medisiner til de ALS-rammede er nedslående og gir null håp for dem
som allerede lever med sykdommen. I USA kan man få en rett til å
prøve ut medisiner som kun har fullført fase I-testing, og som ikke
er godkjent. Fremskrittspartiet ønsker det samme i Norge, ikke kun
for ALS-syke, men også andre grupper bør inkluderes. Personer med
demensdiagnose, som dag for dag taper kontroll over hverdagen sin,
vil kunne få både håp og livsglede ved å få prøve ut nye medisiner, selv
om disse ikke har gått igjennom alle utprøvingsfasene. Det foregår
forskning og medikamentutvikling mange steder, men norske demenspasienter
får ikke anledning til å delta, til tross for at mange av dem har
et sterkt ønske om å bidra.
Jeg registrerer
at alle de andre partiene viser til at det ikke finnes lovende medikamenter
tilgjengelig i USA for ALS, og at et fåtall pasienter har gått i
gang med eksperimentell behandling for ALS etter innføringen av
«right to try». De peker videre på at ordningen kan skape falske håp,
og at fagfolk knyttet til stiftelsen ALS Norge er sterkt kritiske
til forslaget.
Til det vil jeg
si: Det finnes ikke noe verre enn å ikke ha noe håp i det hele tatt.
At noen i USA har benyttet ordningen, gir håp. At noen fagfolk er
kritiske, bør ikke overstyre enkeltmenneskers rett til å bestemme
over sin egen kropp.
Jeg ser at jeg
må be om ordet en gang til.
Nils T. Bjørke hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslag?
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:31:58 ] : Jeg vil ta opp forslaget
fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten
Kari Kjønaas Kjos har teke opp det forslaget ho refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [11:32:23 ] : Framstegspartiet fremjar forslag
om å innføra ein «right to try» for ALS-sjuke, demenspasientar og
andre med alvorlege diagnosar. Dette er ei lov som tillèt at pasientar
med alvorleg sjukdom eller sjukdom der alle behandlingsalternativ
er prøvde, men som ikkje kan delta i kliniske studiar, kan få tilgang
til utprøvande behandling.
Gjennom komitébehandlinga
av forslaget har det kome fram at denne ordninga er kritisert og
ikkje har fungert etter intensjonen i USA, som innførte eit slikt krav
i 2018. Eg har som dei andre som har hatt ordet, stor forståing
for at personar med demenssjukdom eller ALS og deira pårørande er
i ein veldig vanskeleg situasjon. ALS er ein svært alvorleg sjukdom,
og det er behov for meir kunnskap for å gi god helsehjelp og omsorg
til personar med ALS. Senterpartiet meiner vi må gjera endå meir
for å styrkja forskinga på hjernesjukdomar som ALS, MS og demens.
Senterpartiet meiner òg at vi må sikra at ALS- pasientar som ønskjer
det, får moglegheit til å delta i utprøvande behandling på ein måte
som er sikker for pasientane. Utprøvande behandling skal som hovudregel
givast som kliniske studiar og føreset at det er vurdert at behandlinga
er fagleg forsvarleg og ikkje skader pasienten. Senterpartiet støttar
fleirtalet i komiteen i at kliniske studiar er det viktigaste verkemiddelet vi
har for å kunne tilby pasientane ny og utprøvande behandling.
Regjeringa har
lagt fram ein ny nasjonal handlingsplan for kliniske studiar, men
vi i Senterpartiet er langt frå sikre på at det automatisk fører
til ei slik dobling av kliniske studiar i sjukehus som det er sett
mål om, og visjonen om at klinisk forsking skal verta ein integrert
del av all klinisk praksis og pasientbehandling i 2025, om det vert
ein realitet. Handlingsplanen må følgjast opp. Slik det er no, er
ansvaret for oppfølginga av planen lagd til helseføretaka.
I 2019 fremja
Helsedirektoratet rapporten «Bedre kvalitet og sammenheng i tjenestene
til personer som får ALS-diagnose». Rapporten peiker på ulike tiltak
og aktuelle verkemiddel som kan gi betre kvalitet og samanheng i
tenestene til personar med ALS. På bakgrunn av rapporten vart Helsedirektoratet
bedt om å konkretisera tiltak som kan gjennomførast på kort og på
lengre sikt. Blant tiltaka som er føreslått, er utarbeiding av nasjonale
faglege råd i helse- og omsorgstenestene og opplæringsmateriell
om ALS til tilsette og avgjerdstakarar i tenestene.
Vi fremjar i dag
forslag om at denne rapporten må følgjast opp gjennom ein plan med
tiltak på både kort og lang sikt. Vi fremjar òg forslag om at pasientar
med ALS må få moglegheit til å kunna delta i kliniske behandlingsstudiar
og til å få ei vurdering hos Ekspertpanelet for spesialisthelsetenesta,
og vi har òg eit forslag om auka finansiering av klinisk forsking
på alvorlege sjukdomar som rammar sentralnervesystemet, slik som ALS,
MS og demens.
Dermed tar eg
opp forslaga frå Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:35:31 ] : Denne sykdommen, ALS,
er en helt forferdelig sykdom. Jeg har hatt mange viktige samtaler
med folk som er medlemmer i Alltid Litt Sterkere. De har endret
synspunktet mitt. Disse pasientene har ikke tid. Forskning og kliniske
studier er bra, men det vil ikke hjelpe dem som har ALS i dag. Derfor
har SV fremmet et forslag – med noen språkendringer – om at Stortinget
ber regjeringen foreta en ny vurdering av å innføre «right to try»
i Norge for ALS-syke.
SV vil ikke støtte
forslaget fra Fremskrittspartiet om enda flere grupper, og vi trenger
en ordning som kan virke godt i Norge, ikke bare kopiert fra USA,
som har hatt det. Derfor må vi ha en ny vurdering. Jeg vet at regjeringen
er imot i den første vurderingen, men hvis det er flertall på Stortinget,
vet de at det vil være flertall for en ny ordning for disse pasientene.
Hvis ikke må SV vurdere å stemme for den amerikanske ordningen,
men jeg håper vi får flertall for at regjeringen vil se på et nytt
system.
«Right to try»
er ikke et svar alene. Det er forskning, utprøving og testing som
kan gi medisiner som kan behandle godt. Men det vil ta tid, noe
disse pasientene ikke har. Jeg kan ikke si fra talerstolen at ordningen
vil redde folk, men den kan gi håp. Håp er den eneste medisinen ALS-syke
kan få.
SV stemmer helhjertet
for Senterpartiets forslag om at flere ALS-pasienter kan få delta
i kliniske behandlingsstudier, flere tiltak for ALS-pasienter og
mer finansering av klinisk forskning på alvorlige sykdommer, som
ALS.
Jeg fremmer det
løse forslaget som jeg snakket om.
Presidenten: Då
har representanten Nicholas Wilkinson teke opp det forslaget han
refererte til.
Statsråd Bent Høie [11:38:38 ] : Jeg har stor forståelse for
at mange pasienter med ALS og demens er fortvilte over mangelen
på effektiv behandling. For noen av disse kan utprøvende behandling
være et alternativ. Det forutsetter at en slik behandling er tilgjengelig,
faglig forsvarlig, og at den ikke gir økt risiko for å forverre livskvaliteten
til pasienten vesentlig.
Jeg mener at hensikten
med den amerikanske «right to try»-ordningen allerede oppfylles
gjennom de ordningene vi har for å gi pasientene økt tilgang til
utprøvende behandling i Norge. Hvis dagens ordninger oppleves som
for snevre eller strenge, er det bedre å gjøre justeringer i dagens
ordninger framfor å innføre nye, særlig når den foreslåtte ordningen,
ordningen «right to try», er kritisert, lite brukt og finnes i et
helsesystem som ikke er veldig enkelt å sammenligne med vårt. Ordningen
gir ikke pasienten noen rett til utprøvende behandling, og leger,
legemiddelfirmaer og forsikringsselskaper har heller ingen plikt
til å tilby en slik behandling.
Vi har flere gode
ordninger som nettopp skal legge til rette for at flere pasienter
får tilgang til utprøvende behandling. Flere av disse ordningene
vurderes for eventuelle justeringer, slik at de i enda større grad
kan møte behovene til pasientene. Det er faglig og politisk enighet
om at utprøvende behandling som hovedregel skal tilbys gjennom kliniske
studier. Regjeringens nasjonale handlingsplan er godt tatt imot
av både tjenesten, helsenæringen og pasientorganisasjonene, og jeg
har sterk tro på at vi vil se en endring i tilgjengelighet av gode
kliniske studier for norske pasienter.
Helseregionene
og helsenæringen forhandler nå om vilkårene i avtalen mellom partene
om bruk av legemidler uten markedsføringstillatelse. Jeg er informert om
at det nå er bevegelse i saken, og at aktørene vil kunne enes om
en løsning.
Helseregionene
har fått i oppdrag å evaluere Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten
og vurdere mandatet, slik at også pasienter med f.eks. ALS i større grad
kan omfattes av ordningen. Målet er at flere pasienter kan få en
ny vurdering av sine behandlingsmuligheter.
Jeg mener den
nasjonale politikken for utprøvende behandling står seg, og at rammene
vi har lagt for pasienters tilgang til utprøvende behandling i Norge,
er gode, men alltid kan bli bedre. Regjeringens mål er at flere pasienter
skal få delta i utprøvende behandling, og at dette skal nås gjennom
å klargjøre rammene for utprøvende behandling og at man har en offensiv
politikk for flere kliniske studier.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:41:44 ] : I Akersposten den 22. mai
kan vi lese om ALS-syke Cathrine Nordstrand. Den artikkelen viser
hva dette forslaget egentlig handler om. Til avisen sier hun:
«Når de sier til meg; «tenk om medisinene
gir deg alvorlige bivirkninger», får jeg lyst til å brøle! Jeg sitter
jo uansett her og råtner bort.»
Det er dessverre
slik at mange pasientgrupper i dag står helt uten behandlingsalternativ,
og norske pasienter med dødelige sykdommer får i mindre grad enn
pasienter i mange andre land anledning til å delta i utprøving av
nye medisiner under utvikling. Det kan vi gjøre noe med. Men jeg
registrerer at selv om komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet understreker viktigheten av at mennesker med
alvorlige diagnoser får mer håp og et bedre liv, stemmer de likevel imot
vårt forslag i dag. Det samme gjør regjeringspartiene.
Den nevnte artikkelen
avsluttes med at Cathrine Nordstrand uttaler:
«Det er visst bare Frp som ønsker
å gi oss dødssyke denne muligheten. Jeg er så skuffet.»
Jeg er også veldig
skuffet fordi vi i dag ikke er villige til å gi mennesker som lever
med en dødsdom, en liten flik av håp.
Så er det kommet
inn noen løse forslag. SV har et løst forslag som egentlig handler
om at regjeringen skal ta en ny vurdering. Jeg er usikker på om
det har noen verdi, men vi støtter det sekundært. Så har Senterpartiet tre
forslag. Her er det også veldig mye å slå inn åpne dører, men vi
har ikke noe imot dem, så vi kommer til å støtte alle tre.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se voteringskapittel