Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3
minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Helge André Njåstad (FrP) [10:02:56 ] (ordførar for saka):
Denne saka handlar om lov om flagging på dei offentlege bygningane
til kommunen, altså ein lov som me har hatt lenge i Noreg, som regulerer
kva dei offentlege fellesskapsbygningane skal ha av reglar når det gjeld
kva flagg ein kan heisa i tilknyting til dei.
Initiativet til
at me har ei sak i jubileumsåret for det norske flagget, 200-årsjubileet,
tok regjeringa ved å fremja ein proposisjon, ei lovendring som dei
fyrst har hatt på høyring, og som har skapt eit enormt engasjement.
Enkelte kommunar ynskjer å mjuka denne loven opp, mens folk flest
som har delteke i høyringa til regjeringa, og det folkelege engasjementet,
er veldig tydeleg på at ein bør ha ei konservativ haldning når det
gjeld flagging på offentlege bygningar som skal representera oss
alle.
Eg vil tru at
dei partia som har andre standpunkt enn Framstegspartiet her, vil
gjera greie for sitt eige syn. Så eg skal ikkje forsøka å tala på
vegner av dei, men heller bruka innlegget mitt på å seia korfor
Framstegspartiet meiner at me skal vera forsiktige med å vatna ut
den loven i jubileumsåret, og korfor me ikkje skal gå for å gjera
lovendringar som gjer at alle norske kommunar kan ha sin eigen flaggpolitikk
og kan ha lokale debattar om kva flagg ein skal bruka dei offentlege
flaggstengene til.
Eg synest det
er overraskande at Framstegspartiet står aleine. Når ein ser utover,
ser kva parti ein har i Noreg, er det mange konservative parti som
er forsiktige med å forandra sånne typar ting som vekkjer følelsar, som
gjev samhald når det gjeld flaggpolitikken. Ein kunne tru at det
konservative partiet Høgre ville tenkt likt som oss her, at ein
skal vera forsiktig med å gjera sånne forandringar. Senterpartiet
skulle ein òg tru kanskje kunne ha teke eit sånt standpunkt, og
i alle fall Kristeleg Folkeparti, som har masse engasjerte medlemer
som no er fortvila over at partiet deira stemmer for å gjera denne lovendringa.
For Framstegspartiet
handlar det ikkje om at me er motstandarar av at ein skal markera
ulike ting, men me synest ikkje dei offentlege flaggstengene er
arenaer ein skal vatna ut, og der ein skal gjera markeringar som
ikkje alle innbyggjarane vil føla er riktige og vil føla representerer
dei. Me synest det er nok at dei offentlege flaggstengene har flagget
til kommunen eller det norske flagget, og at ein heller kan bruka
flaggstenger på torg, langs gater og andre plassar til å markera
ulike arrangement. Me trur at det kan bli ei farleg retning å gå
i dersom lokalpolitikarane kan gjera eigne prioriteringar, køyra
eigen flaggpolitikk og på den måten markera ting som ikkje alle
innbyggjarane i ein kommune vil føla representerer dei. Difor hadde
eit konservativt utgangspunkt vore at me lar den loven vera sånn
som han er, sånn at noko i alle fall representerer alle, nemleg
flagget til kommunen og det norske flagget, og at me lar markeringar bruka
andre flaggstenger.
Stein Erik Lauvås (A) [10:06:14 ] : Takk til saksordføreren.
I likhet med de
øvrige partiene, bortsett fra Fremskrittspartiet, mener Arbeiderpartiet
at dette er en naturlig utvidelse av kommunenes muligheter for å
kunne gjøre bruk av sine egne flaggstenger når de selv mener det
er fornuftig. For en gangs skyld, hadde jeg nær sagt, kommer regjeringen
med et godt forslag, som vi støtter.
Jeg må si at jeg
egentlig ikke forstår argumentasjonen fra Fremskrittspartiet om
at kommunene, kommunestyrene, bystyrene, overhodet ikke må få bestemme selv
hvilke flagg de vil bruke til ulike anledninger på sine flaggstenger.
Jeg tror det er en sterkt overdrevet frykt for at bystyrer og kommunestyrer
i ulike kommuner skal gå bananas og henge opp andre lands flagg
uten mål og mening. Jeg tror faktisk ikke at det kommer til å skje. Tvert
imot tror jeg dette vil bli brukt med stor fornuft.
Det har vært etterlyst
av flere kommuner for å markere ulike lokale, regionale eller nasjonale
merkedager eller arrangement, og jeg synes egentlig disse flaggstengene
står tomme nesten året rundt. De må gjerne kunne brukes til noe
fornuftig. Vi stoler på at lokaldemokratiet og lokalpolitikerne
våre kommer til å håndtere dette på en god måte. Jeg forstår ikke
helt argumentet at det skal være farlig at lokalpolitikerne kan
få lov til å bestemme over bruken av sine egne flaggstenger.
Vi støtter regjeringens
forslag i tilrådingen.
Olemic Thommessen (H) [10:08:19 ] : Denne saken dreier seg
om noe som Høyre mener er en naturlig utvidelse av kommunenes handlingsrom
for flagging. Det er jo slik, som foregående taler sa, at dette
vel egentlig dreier seg mer om bruken av flaggstengene enn om bruken
av flagget. De offentlige flaggdagene, de naturlige flaggdagene
for nasjonale flagg, vil bli fulgt, og jeg tror ikke det er noen
grunn til å tro at det norske flagget eller det samiske flagget
vil komme dårligere ut fordi om kommunene altså vil kunne bruke
flaggstengene sine ved noen anledninger slik de selv mener det er
forsvarlig.
Vi styrker lokaldemokratiet
og gjør det enklere å imøtekomme lokale behov ved spesielle arrangementer av
allmenn interesse. Det er det det er snakk om. Kommunene har selv
ønsket å få en slik ordning. I alle fall har mange kommuner gjort
det. Det er jo slik at vi styrker lokaldemokratiet gjennom hvilke
oppgaver vi faktisk legger til det, og dette er vel et ganske godt
eksempel på noe som bør kunne styres lokalt, og som i motsatt fall
vil bli oppfattet som unødig firkantet.
Vi støtter selvfølgelig
regjeringens forslag.
Heidi Greni (Sp) [10:10:07 ] : Forslaget innebærer at kommuner
og fylkeskommuner får større handlingsrom til å velge andre flagg
enn det norske og det samiske på kommunenes og fylkeskommunenes
bygninger. Departementet bruker betegnelsen «flagg» også om fotballflagg,
regnbueflagg osv., det som etter læren om flagg rangeres som faner,
og dette gjelder kun «i forbindelse med arrangement, markering eller
merkedag av allmenn interesse». Vilkåret om at arrangementet må ha
tilknytning til den bygningen det flagges ved, er fjernet.
Senterpartiet
er enig i at det norske flagget virker samlende for alle innbyggere
uansett bakgrunn, og at det norske flagget er suverent i sin symbolverdi
i Norge. Det norske flagget skal selvsagt fortsatt vaie på kommunale
flaggstenger på offisielle flaggdager.
Vi har fått mange
henvendelser i denne saken. Det ser ut som om mange er bekymret
for at Rosenborg-flagget eller regnbueflagget skal henge oppe 365
dager i året, og at det skal være andre flagg på disse flaggstengene
17. mai. Slik er det selvsagt ikke. Det er kun en mulighet for kommunen
i forbindelse med arrangement og markeringer av allmenn interesse
de kan bruke andre flagg på den kommunale flaggstanga. Senterpartiet
mener dette er en naturlig utvidelse av kommunenes handlingsrom for
å ivareta lokale interesser når det er aktuelle markeringer i den
enkelte kommune.
Senterpartiet
mener dagens regelverk framstår som unødvendig rigid, og vi har
merket oss at det er mange kommuner som ønsker en slik oppmyking.
Senterpartiet vil styrke det lokale selvstyret, og vi støtter derfor
forslaget. Staten bør ikke detaljregulere bort det lokale selvstyret
med mindre det er tungtveiende nasjonale hensyn som tilsier at det
lokale selvstyret må settes til side. Endringen i flaggloven er
definitivt ikke en slik sak.
Karin Andersen (SV) [10:12:31 ] (komiteens leder): Vi i SV
ble veldig glad da denne loven kom. Jeg har lyst til å si tusen
takk til regjeringen fordi den la fram denne lovendringen, og jeg
har lyst til å si til Fremskrittspartiet: Ikke vær så redd for at
lokalpolitikere skal finne på å henge opp et helt upassende flagg,
eller henge opp noe annet enn det norske flagget på 17. mai, osv.
Det kommer ikke til å skje. Ikke vær så redd for det som vi alle sammen
er så innmari glad i, nemlig det norske flagget og det samiske flagget
– det blir ikke mindre verdt om man får lov til å heise opp regnbueflagget
når det foregår et arrangement for homofile og lesbiske i kommunen.
Jeg hører saksordføreren
snakker om folkelig engasjement. Ja, det har vært et veldig sterkt
folkelig engasjement for å få lov til å heise f.eks. regnbueflagget
og markere det. Og hvorfor gjør vi det? Jo, nettopp for å styrke samholdet
på tvers av mange folkegrupper, ikke styrke dem som vil ekskludere.
Samhold handler om å inkludere flere, ikke ekskludere, og det er
veldig viktig at vi passer på det, for vi vet hvor hardt slik ekskludering
har rammet veldig mange mennesker. Jeg tror ikke jeg tipper veldig
galt hvis jeg sier at det er regnbueflagget som har provosert ganske
mange, og jeg tenker at vi alle sammen heller burde si til dem:
Dette er ikke noe å være redd for – kjærlighet er ikke noe å være
redd for. Det synes jeg vi kan heise flagget for isteden. Jeg er
veldig glad for at norske kommuner nå får muligheten til å gjøre dette,
knyttet til arrangementer som foregår i kommunen.
Jeg synes dette
er bra. Det er ikke noe vilt frislepp på noen som helst slags måte.
Jeg tror også at lokale diskusjoner rundt dette kan være gode diskusjoner,
som kan engasjere folk lokalt også, og få opp debatter rundt viktige
temaer. Og jeg håper at i noen av kommunene der jeg kommer fra,
kommer vi også til å heise flagget til noen nasjonale minoriteter
når de har sine merkedager. Det håper jeg virkelig, for det er på
tide.
Torhild Bransdal (KrF) [10:15:37 ] : Vi har på bordet noe så
sjelden som en symbolsak, men en viktig symbolsak. Flagg er symbol,
og symbolet binder sammen eller splitter, alt etter øynene som ser.
I innstillingen
gir vi til kjenne vårt syn. Kristelig Folkeparti er av den primære
oppfatning at kommunene og fylkeskommunenes offisielle flaggstenger
i tilknytning til rådhus og andre kommunale bygninger kun skal anvendes
til det norske, samiske og kommunens/fylkeskommunens eget flagg.
Vi er derfor enig med saksordføreren, som understreker at det norske
flagg virker samlende for alle innbyggere uansett bakgrunn, tilhørighet eller
politiske meninger. Det er viktig at offentlige bygninger er nøytrale
og forholder seg til gode og tradisjonelle flaggregler. Nordmenn
har en respekt for flagg og flagging, og det er viktig for mange
å ta vare på denne kulturen.
Så vil noen påstå
at dette handler om motstand mot pride-flagget og FRI-bevegelsen.
Det gjør det ikke. Riktignok er det påtrykk om bruk av pride-flagget
som har ført til at disse endringene har kommet opp, men for oss handler
det ikke om en fobi mot dette. For oss handler det om prinsippet
om å ta vare på det samlende og nøytrale rundt bruken av offisielle
flaggstenger ved offisielle bygg. Denne prinsipielle holdningen
er den samme uavhengig av om det er speiderbevegelsen, symbolet
for en fotballturnering eller en korfestival eller pride-flagget det
er snakk om. Jeg mener at det bør kunne flagges med andre flagg
og bannere fra kommunenes øvrige flaggstenger, på bruer og torg
etc. Det ville ivaretatt både hensynet til flaggenes samlende betydning
for folk og hensynet til ønsket om å markere merkedager. Det ville
selvsagt være helt greit.
Vi gjør denne
gangen den litt smertefulle øvelsen å argumentere mot en proposisjon,
men stemme for den, og velger til og med å flagge det høyt og tydelig.
Det er et regjeringspartis lodd i livet. Noe annet ville gitt uhåndterlige
situasjoner. Har vi tapt en sak i regjering, er det ofte lurt å
ikke flagge det for tydelig, bokstavelig talt, men her gjør vi det.
Denne lovendringen er vi imot, og vi ville aller helst at den forrige
oppmykningen, som åpner for flagging med andre flagg og symboler,
forutsatt at det var et relevant arrangement i bygningen, ikke hadde skjedd.
Men flertallet ville det annerledes da, og så også nå. Jeg har latt
meg fortelle at lovreguleringen i sin tid kom etter at noen ville
flagge med det røde kommunistflagget foran rådhuset et eller annet
sted i kongeriket. Den gang tenkte man at det var klokt å ha felles
nasjonale regler for dette. Det var klokt tenkt. Jeg er som regel
en varm forsvarer av det lokale selvstyret, men her mener jeg at
vi bør ha felles regler.
Så skal vi ha
i mente at lovendringen faktisk er veldig liten. I realiteten koker
det ned til at kommunene nå kan flagge med andre flagg uten at det
avholdes et eget arrangement i rådhuset eller et annet bygg. Satt
på spissen kunne man inntil nå servere en kaffekopp til organisasjonskomiteen
for et arrangement på ordførerens kontor, og så var kriteriet i
gjeldende lov oppfylt.
Som sagt: Vi ville
helst ha stemt imot, men i lojalitet stemmer vi for.
Statsråd Nikolai Astrup [10:18:57 ] : Regjeringen vil gi kommuner
og fylkeskommuner et noe større handlingsrom til å kunne velge hvilke
flagg de vil flagge med fra sine bygninger, siden gjeldende regulering
er lite fleksibel for kommunene.
I dag er hovedregelen
at norske kommuner fritt kan flagge med det norske flagget, det
samiske flagget eller fylkes- og kommuneflagg fra sine bygninger.
Fra frittstående flaggstenger, f.eks. på torg, bruer og plasser,
står kommunene også i dag fritt til å bruke andre flagg. Hvis kommunene
ønsker å flagge med andre flagg fra sine bygninger, er det imidlertid
krav om at det skjer i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende
arrangementer med allmenn interesse, og at det avholdes et arrangement
i den bygningen det flagges fra.
Flere kommuner
har uttrykt ønske om å flagge med andre flagg fra sine bygninger.
For eksempel ønsker noen kommuner å feire pride ved å flagge med
regnbueflagget, mens andre kommuner ønsker å flagge med FN-flagget
i anledning FN-dagen. Andre kommuner igjen ønsker å feire det lokale
fotballaget ved å flagge med deres flagg.
Regjeringen foreslår
at kommunene skal gis mulighet til å flagge med andre flagg i slike
tilfeller, uten samtidig å måtte holde et arrangement i bygget det
flagges fra. Det siste året har vist at det ikke vil være mulig
å holde arrangementer, og dagens regelverk fremstår som lite fleksibelt.
For å gi kommunene
et noe større handlingsrom foreslår vi at kravet om at det må holdes
et arrangement i bygningen det flagges fra, utgår. I tillegg foreslår
vi at flagging med andre flagg fra kommunenes bygninger skal være
tillatt ved arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse.
– Det skulle utelukke kommunistflagget.
Dette er en moderat
endring som gir et noe større handlingsrom til kommunene, samtidig
som adgangen til å flagge med andre flagg fortsatt er lovregulert.
Hovedregelen skal fortsatt være at kommunene kan flagge med det
norske flagget, det samiske flagget og kommune- eller fylkesflagget.
Muligheten for å flagge med andre flagg vil fortsatt være lovregulert
og begrenset. I «allmenn interesse» ligger en skranke om at det
ikke kan flagges for arrangement, markering eller merkedag som gir
uttrykk for standpunkter som er i strid med norsk regelverk eller
med de menneskerettighetskonvensjonene Norge har forpliktet seg
til å følge. Tilsvarende skranke skal også gjelde for hvilke flagg
det kan flagges med.
Da forslaget var
på høring, førte saken til mye engasjement. Mange privatpersoner
sendte inn høringsinnspill, og mange av dem som engasjerte seg,
fryktet at det norske flagget ville miste betydning hvis forslaget
går gjennom. Det er jeg uenig i. Noen tolket også forslaget som
et angrep på det norske flagget. Det er langt fra vår intensjon.
Det norske flagget skal selvsagt vaie fra norske rådhus og andre
kommunale bygninger også i fremtiden, og det skal ikke fortrenges
av andre flagg. Forslaget vil ikke begrense muligheten kommunene
har til å flagge med det norske eller det samiske flagget, eller med
sitt eget kommune- eller fylkesflagg. Forslaget er kun ment å gi
kommunene et noe større handlingsrom ved at kommunene f.eks. vil
kunne bruke andre flagg under arrangementer, markeringer og merkedager
av allmenn interesse, uten at det er krav om å holde et fysisk arrangement
i selve bygningen det flagges fra.
Så dette er et
moderat forslag som jeg tror vil bli godt mottatt i norske kommuner,
og som viser at vi har tillit til det lokale selvstyret.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se voteringskapittel