Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 477 S (2020–2021), jf. Dokument 8:186 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 22 [14:40:20]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Seher Aydar om å ikke gi utsatt frist for idriftsettelse av vindkraftanlegg på Øyfjellet (Innst. 477 S (2020–2021), jf. Dokument 8:186 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) [] (ordførar for saka): På ny får me høve til å diskutera vindkraft her i Stortinget. Denne gongen er det Raudt sitt framlegg, der dei føreslår at Stortinget ber regjeringa gjera om NVE sitt vedtak om å gje fristforlenging for Øyfjellet vindkraftanlegg.

Først har eg lyst til å takka komiteen for ei god handsaming av saka. Det er verdt å merka seg at i denne saka om utsett frist for idriftsetjing av vindkraftanlegg på Øyfjellet i Nordland har ein lokalt i Vefsn kommune handsama dette vindkraftanlegget på Øyfjellet i tre omgangar, siste gongen etter lokalvalet i 2019. Kommunen har alle gongene vore positiv til tiltaket. Det betyr at dette konkrete vindkraftverket har lokal tilslutning

Det er også verdt å merka seg at i løpet av handsaminga i komiteen har denne saka kome til departementet i form av ei klagesak, sendt til departementet 10. mai. Ho ligg difor no til handsaming der. Det betyr at denne saka no er i prosess i departementet.

Stortinget vert frå tid til anna invitert til å gjera denne typen vedtak som er lagt på bordet her i dag, og det reiser nokre prinsipielle forvaltningsmessige problemstillingar som komiteen gjennom sine komitémerknader ønskjer å gjera Stortinget merksam på.

Alle partar i ei slik sak har rett på å få saka belyst på ein forvaltingsmessig god måte, noko me har gjenteke frå denne talarstolen nokre gonger. Vidare bør Stortinget vera varsam med å driva sakshandsaming på dette nivået.

Det er difor ein samla komité som rår til at dette framlegget ikkje vert vedteke.

Ruth Grung (A) []: Som saksordføreren var inne på, har dette anlegget vært behandlet tre ganger av Vefsn kommune, sist etter lokalvalget i 2019. Arbeiderpartiet har hatt kontakt med den lokale ordføreren, og de er svært bekymret for at dette skulle trøble seg til. De har opplevd at det er bred lokalpolitisk oppslutning om prosjektet, og den produksjonen som det vil stå for, vil ha enorm betydning for å kunne tilføre nok fornybar kraft til aluminiumsverket. Alcoas aluminiumsverk er hjørnesteinsbedriften i Mosjøen.

Vindparken blir en av Norges største, og så vet vi også at det er reinflytting i området. Av medieoppslag ser vi at det har vært utfordrende å få en enighet om hvordan dette skal sikres, og at de heller ikke har nådd fram med de klagene som har vært fremmet knyttet til det. Flyttingen skjer over kort tid, og det burde være mulig å finne fram til en omforent løsning.

Arbeiderpartiet er tydelig på at vindkraftanlegg skal ha bred lokal forankring. Det har dette anlegget. Stortinget har også vedtatt klare retningslinjer for klagebehandling. Det skal sikre uavhengighet, faglighet og forutsigbarhet. Så Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Fremskrittspartiet har vært tydelig i spørsmål om vindkraft lenge. Mange ganger de siste årene har både jeg og andre representanter fra Fremskrittspartiet sagt tydelig hva vi mener om vindmøller. Vi mener det er uaktuelt å bygge vindkraftverk som lokalbefolkningen i kommunen de bygges ut i, er imot.

Vi har fremmet forslag om å stoppe utbygging av vindkraftverk som er brakt inn for domstolene, og vi er det eneste partiet som sier nei til en storstilt elektrifisering av sokkelen, som vil bety økt etterspørsel og mer utbyggingskraft for vindkraft. Fremskrittspartiet er derfor det eneste partiet som sier nei til driveren bak vindkraft.

I fjor sommer kom det også en vindkraftenighet på Stortinget, og Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for flere krav om å stramme inn, bl.a. lokal aksept, kutt av subsidier, garanti for opprydding, strengere konsesjonsregime, krav om byggestart osv., osv. Med den politikken mener jeg at ni av ti vindkraftverk vil bli stoppet. Men det betyr at når det tiende vindkraftverket kommer, kan vi ikke legge bort den samme argumentasjonen, for det må være en helhetlig argumentasjon, sånn at det ene også får lov.

Vi sier at vi skal lytte til kommunen. I denne konkrete saken har kommunen sagt ja hele tre ganger, til og med etter valget i 2019. Så er jeg glad for at NVE og departementet meg bekjent har sagt nei til veldig mange vindkraftverk hvor det ikke lenger er lokal aksept, og det kommer bl.a. fordi Fremskrittspartiet stilte de kravene i fjor sommer. Det finnes flere vindkraftverk som ikke lenger har lokal aksept. Det er uaktuelt å bygge dem ut. Lokal aksept er en forutsetning for at det skal kunne bygges vindkraft, og der hvor de ikke lenger har det, mener vi det er grunnlag for at de ikke skal bygges.

Men det som er det springende punktet for oss, er nettopp at det er lokal aksept, og det anser vi at det er i denne saken.

Sandra Borch (Sp) []: Senterpartiet har vært og er opptatt av det lokale selvstyret i saker som gjelder vindkraft. Nettopp derfor har vi fremmet en rekke forslag de siste årene i denne salen om temaet, bl.a. om lokal vetorett for kommunene til å si nei.

I den forbindelse vil jeg i denne saken understreke at det fra lokale politikere i Vefsn kommune er uttrykt at det er bred lokal støtte til dette prosjektet, og at kommunestyret i Vefsn ved flere anledninger siden 2014 har gått inn for konsesjon på Øyfjellet. I Vefsn er det altså en positiv holdning til vindkraftverket, og konsesjonsområdet har også blitt innskrenket, sånn at selve Øyfjellet ikke blir berørt i så stor grad. Anlegget vil derfor ikke bli synlig fra byen. Status for prosjektet nå er at alt av veier er ferdig, alt av kabler er lagt, og i april/mai, eller nå under prosess, er også transport og oppsetting av turbinene i gang, og de settes i produksjon fortløpende.

Sånn som jeg forstår det, er det lokalt et bredt politisk flertall som fortsatt støtter utbyggingen, og som har støttet både utvidelse av konsesjonsperioden og utsettelse av oppstartsfristen, og at det i Vefsn for øvrig er en positiv holdning til dette prosjektet.

Jeg vil også påpeke at prosjektet har kommet ganske mye lenger enn det forslagsstilleren synes å legge til grunn, og at det er gjort nedskalering av prosjektet som skåner fjellet. Senterpartiet mener derfor det vil være i direkte strid med lokaldemokratiet å skulle støtte dette representantforslaget.

Presidenten: Stortinget tar da en pause i debatten, og det ringes til votering. Debatten i sak nr. 22 fortsetter etter voteringen.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Lars Haltbrekken (SV) []: Reindriften er en sentral del av grunnlaget for den sørsamiske kulturen. Allerede er reindriften presset fra mange kanter gjennom vassdragsreguleringer og andre arealkonflikter. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt er et av de distriktene som opplever ekstra hardt press fra alle hold med mange inngrep. Det enorme vindkraftanlegget som nå er under bygging, er et overgrep mot reindriften og sørsamisk kultur. Utbyggingen skulle aldri ha vært satt i gang, men dessverre sørget Fremskrittspartiet, som har norgesrekord i å gi tillatelser til vindkraftverk, for å gi konsesjon til Øyfjellet-utbyggingen. Mulighetene for statsrådene fra Fremskrittspartiet til å snu i saken har vært mange, men ingen har blitt brukt.

I fjor sommer fattet Stortinget et enstemmig vedtak om å ikke gi utsatt frist for når konsesjonsgitte vindkraftverk skulle kunne settes i gang. Dessverre har flertallet i Stortinget sett gjennom fingrene på oppfølgingen av dette vedtaket flere ganger. NVE har derfor innstilt på at det skal gis en utsatt frist for Øyfjellet-utbyggingen. Saken ligger nå hos statsråden, og det er lov å håpe at statsråden vil falle ned på en annen konklusjon.

SV har hele tiden vært tydelig på at Stortingets vedtak fra i fjor sommer må følges opp med klokkeklare avslag på søknader om å få utsatt frist. Det er vi også i denne saken, og vi kommer derfor til å stemme for det løse forslaget som er fremmet.

Presidenten: Neste taler er Ketil Kjenseth. – Han er ikke til stede i salen. Da er neste Tore Storehaug.

Tore Storehaug (KrF) []: No kom det brått på meg, men eg skal gje mine merknader.

Både saksordføraren og andre har før gjort greie for saka frå fleirtalet si side, som peikar på at denne typen oppmodingsvedtak vil gå inn i den enkeltsaksbehandlinga som denne salen gjennom vår lovgjevande kompetanse, faktisk gjennom både energilovgjevinga og forvaltingslovgjevinga, har laga reglar for som bør følgjast, og som skal gjerast på den måten ein bør gjere det.

Representanten som hadde ordet før meg, la vekt på ein del av dei omsyna som openbert er vanskelege, og som må avvegast i denne saka, nemleg omsynet til dei sørsamiske områda og reindrifta, som òg har gjeve sine innspel i den klageprosessen som føregår. Det er vektige og gode grunnar, men nettopp fordi denne typen omsyn må takast og vegast opp mot kvarandre, har vi laga prosedyrar og eit forvaltingsregelverk som må følgjast. Då meiner eg det er viktig at det blir gjort på den rette plassen, og difor kjem ikkje Kristeleg Folkeparti til å stemme for nokon av dei oppmodingsforslaga som er fremja, men stemmer i tråd med innstillinga.

Bjørnar Moxnes (R) []: I juni 2020 vedtok et enstemmig storting å ikke gi forlenget frist for idriftsettelse av vindkraftverk utover 31. desember 2021. Etter dette vedtaket har åtte vindkraftverk søkt om utsettelse. Sju søknader har fått avslag, mens Øyfjellet Wind AS har fått fristen for oppstart forlenget helt til 30. september 2022. Vindkraftverket på Øyfjellet er omstridt. Konsesjonen ble gitt til tross for innsigelser fra Statsforvalteren i Nordland. Miljøvernere, lokalbefolkningen og ikke minst reindriftsutøvere har protestert mot rasering av natur og beiteområder. Midt i flytteveiene til om lag 2 000 rein skal det nå bygges 72 vindturbiner. Det er store konflikter mellom reinbeitedistriktet, som alltid har brukt området til reindrift, og vindkraftutbyggere som valser inn med forstyrrende gravemaskiner og enorme turbiner, som vil endre området for alltid.

Det er krav i konsesjonen om at utbygger skal inngå avtale med Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. En sånn avtale er ikke inngått. Stortingets enstemmige vedtak i juni i fjor var en tydelig innstramning. De store protestene mot vindkraftanlegg i hele landet skulle høres, og utbyggerne måtte gjøre ferdig prosjektene sine innen fristen de allerede hadde fått. Det var et forsøk på å dempe konflikten rundt vindkraftanleggene. Likevel gir NVE Øyfjellet Wind AS utsatt idriftsettelse. Det begrunnes i søknaden fra Øyfjellet med koronarestriksjoner, mye snø og demonstrasjoner mot utbygging. Det er litt underlig når Øyfjellet Winds egen prosjektleder omtrent samtidig sa til pressen at de lå greit an med tanke på sin egen framdriftsplan.

NVE kunne helt fint sagt nei til fristforlengelse. Det gjorde de ikke. I sju måneder fikk Øyfjellet Wind jobbe videre før de fikk svar på søknaden sin. I svaret der de fikk utsettelse, er det arbeid som er gjort i de sju månedene, som brukes som grunn for å gi utsatt idriftsettelse, stikk i strid med NVEs øvrige rutine. Dette viser at utbygger dessverre kan rasere natur for egen regning og risiko mens søknader og klager behandles. Når det innvilges en søknad fordi utbygger har kommet så langt, er det jo bare å bygge i vei – det gir bare en større sjanse for utsatt idriftsettelse.

Et enstemmig Storting sa i juni 2020 at det ikke skulle gis utsatt frist for idriftsettelse av vindkraftanlegg. Et enstemmig Storting bør nå også støtte Rødts forslag, som sikrer at dette enstemmige vedtaket følges opp og etterleves.

President: Med det har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp forslaget han refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Det er viktig å si at vi nå behandler en mer prinsipiell sak om hvorvidt Stortinget skal gripe inn i en klagesak – og ikke realitetsbehandlingen av Øyfjellet og konsesjonssaken. Dette er en myndighet vi har lagt til NVE og departementet, og den bør ligge der. Om Stortinget har sagt sitt vedrørende 31. desember i år og idriftsettelse av turbiner, det er en annen sak.

Flere har vært inne på den lokale vetoretten eller hvor forankret dette er lokalt. Ja, det er et bredt flertall som ønsker å bygge ut Øyfjellet, men det er en del småpartier som ikke er representert i den kommunen, f.eks. Venstre, som lokalt er imot, men som ikke er representert. Så det er en del stemmer som ikke kommer til uttrykk. Vi har hørt en del stemmer utenfor Stortinget i dag, og det er mange fra de sørsamiske interessene og reindriften som er imot utbyggingen. Apropos realitetssaken er det noe av det som er temaet for klagesaken. Det er en del interesser her som det også er viktig at kommer til orde, og som ikke helt er representert i innleggene som er holdt her i dag.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Per Espen Stoknes (MDG) []: IEAs nye rapport, Net Zero by 2050, slo ned som en bombe i norsk offentlighet. På en uke var hele premisset for norsk olje- og klimapolitikk snudd på hodet. IEA, tidligere kjent som norsk oljebransjes riddere i sort rustning, slår nå fast at alle land må slutte å lete etter mer olje og gass nå, hvis vi skal ha noe som helst håp om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Rapporten slår også fast noe annet, som foreløpig har fått mindre oppmerksomhet, nemlig at vi må bygge masse ny fornybar energi for å klare 1,5-gradersmålet. Men dette må vi gjøre på en sensitiv, tilpasset og naturvennlig måte, ikke bokstavelig talt gjennom å sprenge, grave og brøyte seg fram gjennom sårbar kultur, urfolk og natur. Vi løser ikke klimakrisen ved å ødelegge naturen.

I altfor mange år har norske politikere tatt for lett på naturødeleggelser. Altfor mange ganger er det gitt konsesjon til vindkraft i områder med urørt natur, med samisk reindrift og viktige friluftsområder. Øyfjellet er bare ett, men et veldig viktig, eksempel. Vi støtter derfor Rødts forslag i dag. Derfor har vi også nå en stor folkelig motstand på både Øyfjellet, Haramsøya og mange andre steder, mot en grønn næring som i utgangspunktet er på naturens og klimaets side i den delen av verden som trenger dette for å fase ut skitten kraft.

Det er fullt mulig å bygge ut noe vindkraft på land samtidig som man ivaretar både natur og samisk reindrift, men da må ikke maksimal produksjon være de eneste styrende parametrene med lave kostnader. Når vi ødelegger naturen, ødelegger vi for oss selv. Derfor mener Miljøpartiet De Grønne at framtidige vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur.

Hva betyr det i praksis? Tja, vi kan f.eks. spørre selskapet Greenstat om det. De satser stort på prosjekter som potensielt kan skape langt mindre konflikt enn de større vindkraftanleggene. Ofte er det snakk om tre–seks turbiner med en totalhøyde på mellom 70 og 110 meter i industriområder, i et havneområde, ved motorsportsentre, avfallsanlegg e.l. Greenstat har planer om å bygge ut slike prosjekter i størrelsesorden 1 TWh de neste årene. De anslår selv at potensialet i Norge vil være 5–10 TWh. Ellers er også havvind, og etter hvert flytende havvind, et godt alternativ.

Slike vindkraftprosjekter monner. Kombinert med en storsatsing på havvind kan vindkraft på land som ikke ødelegger naturen, være en del av Norges bidrag til å gjøre det som IEA sier er nødvendig for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, kombinert med ny og sterk satsing på energieffektivisering og å slutte med sløsingen med kraft. Det krever en helt annen vindkraftpolitikk enn i dag, og selvfølgelig en helt annen oljepolitikk.

Statsråd Tina Bru []: Søknader om forlenget frist for idriftsettelse behandles etter energiloven, og det er NVE som har delegert myndighet til å behandle og avgjøre slike. Dersom NVEs vedtak påklages, er det mitt departement som er klageinstans.

I denne spesifikke saken ga NVE 16. februar i år Øyfjellet Wind ni måneders utsatt frist. NVEs vedtak ble så påklaget, og klagesaken ble oversendt mitt departement 10. mai.

Jeg skal ikke her i dag begi meg inn på å vurdere om Øyfjellet Wind bør få utsatt frist for idriftsettelse eller ikke, eller diskutere hvorvidt det er særlige omstendigheter av betydning for det forvaltningsskjønnet som skal anvendes i den forbindelse. Dette er forhold som jeg er pålagt å vurdere når departementet mitt behandler den spesifikke klagesaken vi nå har fått oversendt.

Jeg vil imidlertid vise til at jeg har redegjort for regjeringens forståelse og oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak av 19. juni 2020, som ble behandlet i Stortinget i desember i fjor. Stortinget sluttet seg til dette, og jeg vil legge Stortingets vurderinger til grunn for behandlingen av saker om fristforlengelse for vindkraftverk, også når det gjelder Øyfjellet.

Viktigst for meg er det å få frem at denne saken har en svært viktig prinsipiell side. Representantforslaget innebærer faktisk at Stortinget instruerer Olje- og energidepartementet i behandlingen av en konkret klagesak. Dette reiser prinsipielle spørsmål av både konstitusjonell og forvaltningsrettslig karakter. I ytterste konsekvens kan det stille meg i dilemmaet hvorvidt jeg skal fatte et lovlig vedtak eller overholde mitt parlamentariske ansvar overfor Stortinget. Det blir helt feil. Jeg mener vi alle er tjent med å holde fast ved en grunnleggende maktfordeling der Stortinget vedtar lovene og regjeringen er ansvarlig for utøvelsen i tråd med disse.

Til slutt: Det er helt legitimt å ha ulikt syn på vindkraft, også når det gjelder konkrete prosjekt. Men det er ikke Stortingets oppgave å drive saksbehandling i enkeltsaker. Derfor er jeg også glad for at en samlet komité går imot representantens forslag og lar saken følge normal saksgang med behandling i tråd med gjeldende lovverk.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Bjørnar Moxnes (R) []: NVE brukte sju måneder på å saksbehandle søknaden, og i mellomtiden fortsatte Øyfjellet Wind arbeidene sine. Da NVE svarte ja på Øyfjellet Winds søknad, var det begrunnet med unntaksbestemmelsene som sier at «hvis konsesjonær har kommet langt i byggearbeidene, men uforutsette forhold […] hindrer idriftsettelse i tide, kan NVE likevel forlenge idriftsettelsesfristen». Så NVEs ja på søknaden ble altså gitt med begrunnelse i en utbygging som var gjort av utbygger for egen regning og risiko etter at man hadde sendt inn søknaden, og etter at prosjektleder i mediene faktisk hadde sagt at det ikke hadde vært særlige problemer på grunn av koronarestriksjonene.

Denne prosessen gjør at mange stiller seg spørsmålet om det er slik at man lettere kan få en slags tilgivelse enn tillatelse som utbygger. Hvis man bare bygger på mens søknaden behandles, vil de arbeidene i ettertid brukes som argument for å gi et ja på søknaden. Er det sånn vi ønsker at forvaltningen skal være?

Statsråd Tina Bru []: Som jeg var inne på i innlegget mitt, er dette nå et vedtak som er påklaget til OED. Det ligger nå til behandling i mitt departement. Jeg kan derfor ikke her i dag gå inn i detaljene rundt den behandlingen vi nå skal gi denne saken i departementet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Dette er nok et mer prinsipielt spørsmål som dreier seg om hvordan vi kan forvente at forvaltningen behandler denne typen søknader, hvor det altså finnes en unntaksbestemmelse som handler om at konsesjonær har kommet langt i byggearbeidene, men at uforutsette forhold kan hindre idriftsettelse i tide. Da er jo spørsmålet om en slik bestemmelse kan forstås dit hen at bare det tar lang nok tid med behandlingen av en sak av denne typen, og man bygger nok i påvente av å få et svar, da øker sannsynligheten for å få en godkjenning av prosjektet.

Vil statsråden på prinsipielt grunnlag gi en vurdering av om en saksbehandling av denne typen er lurt eller ikke lurt? Og forstår man også at de berørte parter kan reagere på en saksbehandling av denne typen?

Statsråd Tina Bru []: Jeg mener ikke at dette er et rent prinsipielt spørsmål som representanten trekker opp, for han knytter det spesielt til en sak jeg nå har til klagebehandling. Jeg kan ikke her på Stortingets talerstol da gå inn i detaljene i den klagebehandlingen vi nå skal ha. Men det jeg kan si – som jeg også nevnte på talerstolen i stad – er at jeg i forbindelse med statsbudsjettet gjorde rede for hvordan vi følger opp, og hvordan vi tolker vedtaket som ble gjort i Stortinget den 19. juni i fjor. Der sier vi også helt eksplisitt at det vil være mulig å gi utsatt frist – selvfølgelig må hver enkelt sak vurderes for seg – hvis man er i en force majeure-situasjon, hvis man har blitt pålagt konsesjonspålegg som er utenfor utbyggers kontroll, og som de ikke vil klare å oppfylle i tide, eller at man er i tidsnød som følge av aksjoner eller andre tiltak som er blitt gjennomført for å hindre realisering. Det er det generelle.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er jo slik at det lages prinsipper for forvaltningen som da naturligvis anvendes på enkeltsaker. Da er det mulig for en statsråd i Stortinget å gi en vurdering av disse prinsippene, uten dermed å drive saksbehandling fra talerstolen her. Ett av prinsippene er at det finnes en unntaksbestemmelse om at hvis konsesjonæren har kommet langt i byggearbeider, kan det i seg selv øke sannsynligheten for å få en forlenget frist.

Så er det slik, som det er blitt redegjort for i mange runder her, at vi her er i en underlig situasjon, for disse force majeure-hensynene som statsråden anvender, har vel utbygger selv – offentlig og i mediene – sagt at ikke er til stede. Hvis den typen force majeure-forhold ikke er til stede, er det da grunnlag for prinsipielt å anføre de force majeure-forholdene som argument for å gi utsettelse av en frist?

Statsråd Tina Bru []: Jeg hører at representanten gjentar at dette er en prinsipiell diskusjon, men det er jo ikke det, all den tid den knyttes til saken. Så jeg kan ikke her drive saksbehandling av det spørsmålet eller ta stilling til hvorvidt det har vært gjeldende i denne saken. Det vil bli en del av den saksbehandlingen som vi nå skal gjennomføre i departementet.

Så tror jeg ikke jeg trenger å gjenta en gang til det jeg sa tidligere om hva som lå til grunn i statsbudsjettet, som også Stortinget besluttet og var enig i, men det vil være førende for alle saker, også for dem som ber om utsatt frist fremover, både i denne saken og i andre saker.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden har også en annen søknad om utsatt frist til behandling på sitt bord. Det er i Trøndelag og knytter seg til utbyggingen på Innvordfjellet. Jeg skal ikke spørre statsråden om hva hun kommer til å konkludere med i den saken, men jeg spør statsråden om hun har noen anelse om når det vil komme en beslutning i saken.

Statsråd Tina Bru []: Vi jobber så raskt vi kan med alle disse sakene, men nei, jeg har ikke noe konkret tidsløp for akkurat det, som jeg kan svare med i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som får ordet heretter, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Først må jeg si tusen takk til komiteen for måten de har håndtert denne saken på, og at de har tatt hensyn til lokale meninger og forholdene rundt.

Så hører jeg at man skyver reindriften foran seg i denne saken. Jeg er født og oppvokst i Mosjøen. Jeg har gått mine turer oppe i Øyfjellet – jeg bor i Mosjøen i dag – og jeg kan med hånden på hjertet si at rein har jeg aldri møtt i dette området.

Da man begynte å diskutere vindkraft i kommunen, ble det søkt om to områder: Reinfjellet og Øyfjellet. Da sa reindriftsnæringen at hvis de fikk beholde Reinfjellet, var det helt i orden at det kom vindmøller på Øyfjellet, for der var de ikke. Sånn ble resultatet – Reinfjellet fikk nei, og Øyfjellet fikk ja. Og litt fakta: Disse vindmøllene settes faktisk ikke opp på Øyfjellet; de settes opp bak, på et fjell som vi kaller for Vesterfjellet. Fra Øyfjellvarden til nærmeste vindmølle er det 3 000 meter. Dette er snaufjell, det er over 800 meter over havet, og det er ikke noe særlig beiteområde.

Som jeg nevnte, har det ikke vært rein der, men den dukket plutselig opp i 2018. Da ble rein fraktet inn til fjellet med lastebil og ferge. Hvorfor kan man bare spekulere i.

Da Bioforsk og Nordlandsforskning gjorde sin kartlegging av områdene, skrev de i rapporten at de anbefalte maks 298 dyr på vinterbeite i området.

Jeg synes det er synd, skikkelig synd, at Motvind Norge skyver reindriftsnæringen foran seg og kommer med påstander som ikke står seg. Reindriftsnæringen er en viktig næring for oss i Nord-Norge, og jeg tror dessverre at denne polariseringen gjør vondt verre, og at næringen får et dårligere rykte enn den fortjener.

Denne utbyggingen har vært vedtatt flere ganger i kommunestyret i Vefsn kommune, sist i november 2019, altså etter lokalvalget. Jeg deltok selv i denne valgkampen, og det var utrolig få som stilte spørsmål om vindkraftutbyggingen på Vesterfjellet.

Dette er et prosjekt som kommunen har vært positiv til hele tiden, og når det også har vært lokalvalg mellom voteringene, for å si det enkelt, synes jeg rett og slett at det er å kaste bort tiden vår i det hele tatt å diskutere denne saken.

Ola Elvestuen (V) []: Saken vil nok diskuteres, selv om den ikke burde være her akkurat nå, i denne saken. Men jeg vil først takke olje- og energiministeren for et veldig prinsipielt innlegg, som helt tydelig setter ansvaret riktig – at det er en klagesak, og det er en klagesaksbehandling som ligger i departementet. Det er der beslutningen skal tas, på de vedtakene som Stortinget har gjort tidligere. Denne saken og behandlingen her og nå påvirker ikke den beslutningen i det hele tatt. Dette er en diskusjon for Stortinget, men uten å kunne påvirke departementets beslutning.

Fra min og Venstres side har nok vi i mange år jobbet imot dette prosjektet på Øyfjellet, sammen med Venstre i Vefsn, og det er en sak jeg gjerne skulle sett at ikke hadde gått videre. Dette er en av de konsesjonene som ikke burde ha vært gitt. Først og fremst er det selvfølgelig landskapsvernhensyn, men også hensynet til reindrifta. Ja, det er riktig at man har hatt en lokal enighet om utbygging, og den ble også sendt tilbake, i forkant av lokalvalget i 2019, for en ny vurdering i kommunestyret. Når departementet skal gjøre sin vurdering, synes jeg likevel det er viktig å si at det ene er selvfølgelig den forlengede fristen for idriftsettelse og det helt tydelige vedtaket som Stortinget har satt om at her skal det være en tydelig grense, men at også vurderingen av betydningen for reindrifta i området og betydningen for sørsamisk kultur må være en del av bakteppet for den beslutningen som skal tas. Men den beslutningen er det departementet som må ta. Den skal ikke tas her.

Ruth Grung (A) []: Jeg vil komme med en presisering når det gjelder hva Stortinget har vedtatt. Det er helt rett at vi i juni i fjor sa nei til nye konsesjoner innenfor det regelverket som er i dag, og at det ikke skal gis utsatt frist. Det var i juni i fjor. Men under statsbudsjettet var Arbeiderpartiet med på en flertallsmerknad hvor vi sa at det skulle være muligheter for et unntak, spesielt der hvor det var et sterkt lokalt ønske og en forankring av selve prosjektene, og der grunnen til at sakene ikke hadde den progresjonen som var ønskelig, var årsaker som ikke skyldtes utbygger. Bakgrunnen for at vi kom med den flertallsmerknaden, var da vi var og besøkte Raggovidda i Berlevåg, som var helt avhengig av å få etablert større vindkraftanlegg for å etablere ny virksomhet i Berlevåg i Finnmark med produksjon av grønn hydrogen eller grønn ammoniakk. Det samme opplever jeg nå med Øyfjellet. Det er et sterkt lokalt ønske om å få dette realisert, også knyttet opp mot industriarbeidsplasser og i hovedsak aluminiumsverket.

Det er forvaltningen som avgjør om grunnene er gode nok. Det gjør ikke vi, men vi har i alle fall vært med på å gi en åpning for unntak i den typen saker. Jeg kjenner i hvert fall godt til de to eksemplene som jeg har redegjort for nå.

I framtiden tror også Arbeiderpartiet at mange av de nye vindkraftanleggene vil komme i tilknytning til eksisterende, utbygde industriareal eller opp mot annen infrastruktur, og ikke i uberørt natur, som det har vært vel mye av nå i oppstartsfasen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 22.

Votering, se torsdag 27. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel