Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 512 L (2020–2021), jf. Prop. 145 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:40:28]

Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Endringar i opplæringslova, friskulelova og barnehagelova (behandling av personopplysningar, fjernundervisning o.a.) (Innst. 512 L (2020–2021), jf. Prop. 145 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marit Arnstad (Sp) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg få lov til å starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om en innstilling der det er bred enighet om intensjonene og også om mange av forslagene.

Forslagene i proposisjonen gjelder i hovedsak to områder. Det første er regulering av behandling av personopplysningene innenfor barnehage- og grunnskoleopplæring, og det andre gjelder regulering av opplæring som fjernundervisning.

Når det gjelder behandling av personopplysninger, er komiteen enig om behovet for et tydelig rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger i barnehage og skole, slik som også komiteen i forrige stortingsperiode ba regjeringen om å komme tilbake til gjennom to anmodningsvedtak. Barn er ofte mindre oppmerksom på sine rettigheter når det gjelder behandling av personopplysninger. Derfor er det også viktig å gi barns personopplysninger et særskilt vern. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV mener i tillegg at det er viktig at barna er informert og ikke opplever at fortrolig informasjon om dem blir delt med andre uten at de er informert om det eller kan uttale seg om det.

Fjernundervisning gir muligheter, men det gir også noen utfordringer. Viljen er til stede hos hele komiteen til å klargjøre reglene omkring fjernundervisning. Flertallet mener imidlertid at når forslag til ny opplæringslov blir sendt på høring senere, er det uheldig dersom spørsmål om fjernundervisning nå skal avgjøres i et eget løp. Det spørsmålet henger naturlig sammen med forslaget til ny opplæringslov. Et nytt og omfattende regelverk må kunne stå seg over tid, og da bør også reglene bli gjenstand for en helhetlig behandling der ulike regler blir sett i sammenheng. Det er også naturlig all den tid vi nå er midt oppe i en pandemi, som antakelig kommer til å gi oss noen erfaringer om bruk av fjernundervisning som er nyttige å ta med seg i en bredere behandling. Da blir det for tidlig å ta stilling til dette regelverket nå. Derfor foreslår et flertall i komiteen at regulering av fjernundervisning skal utsettes til den helhetlige revisjonen av opplæringsloven.

Jeg viser til merknadene i innstillingen med en nærmere begrunnelse fra de enkelte partienes side. Med det vil jeg ta opp de forslag som Senterpartiet og flere partier står bak i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Marit Arnstad tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg vil starte med å vise til saksordførerens innlegg og si at vi under komitébehandlingen har et egentlig ganske bredt syn på mesteparten av innstillingen. Men når jeg tar ordet nå, er det fordi jeg har lyst til å løfte det med fjernundervisning. Det er litt merkelig å konstatere at man på den ene siden er for å legge til rette for fjernundervisning, men ikke for å ramme inn den praksisen som allerede fungerer på mange områder i samfunnet i dag, i skolevesenet.

Vi har gjennom arbeidet som har vært gjort i tilknytning til den nye opplæringsloven, fått et betydelig godt juridisk grunnlag for nye justeringer, og vi har gjennom proposisjonen fra regjeringen fått et godt juridisk rammeverk som skulle kunne gjøre det mulig for oss i Stortinget i dag å gi en bedre innramming i loven av nettopp det som løftes av saksordføreren. I dag er det svært uklart. Det er langt på vei litt uryddig, vil jeg si, siden det ikke er rammet inn på en god måte, og jeg synes det er beklagelig at man er nødt til å vente på å sikre en innramming som helt åpenbart ville vært et gode, og som fint kunne vært justert, hvis det var behov for det, da man fikk opplæringsloven til behandling.

Det er ikke sånn at det forslaget som ligger i proposisjonen, har sammenheng med det som vi har opplevd i pandemien. Da snakker vi om at elevene sitter hjemme og mottar undervisning under ellers uryddige forhold, som uten tvil er krevende, og som vi har gjort alt vi kan for å motvirke gjennom ekstra innsats. Det vi snakker om her, er elever som befinner seg på skolen, men som av ulike grunner, f.eks. ved at man er i en liten skole i distriktene – som jeg for øvrig trodde saksordførerens parti var særlig opptatt av – kan få større tilgang til et utdanningstilbud ved å bruke fjernundervisning. Vi vet allerede i dag at det gjøres innenfor det samiske språk, som er åpenbart nødvendig for i det hele tatt å få tilgang på nødvendige spisskompetanse, enten det er lulesamisk eller sørsamisk eller andre. Dette kunne med godt hell vært utvidet for å gjøre det enda lettere for disse elevene å få et tilbud på skolen. Men det sier bl.a. Senterpartiet nei til. Det synes jeg er veldig overraskende. Det er helt motsatt av de signalene som jeg har mottatt tidligere fra partiet, og derfor må jeg bare med skuffelse konstatere at det ikke er flertall for å få rammet inn akkurat denne bestemmelsen i lovproposisjonen. Det vil elevene, særlig i distriktene, tape på.

Jeg tar opp de forslag Høyre er med på i saken.

Presidenten: Representanten Kent Gudmundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Etter folkeregisterloven har friskolene som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, rett til å få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret. Friskolene har derimot ikke tilgang til opplysninger om taushetsbelagte forhold. Friskoleloven gir ikke nødvendig hjemmel til friskolene til å hente opplysninger om hvem som er foreldre til skolens elever, og videre til at friskoler på linje med offentlige skoler er pålagt å holde kontakt med foreldre.

Fremskrittspartiet er opptatt av at friskolene skal ha de nødvendige verktøyene for å kunne ivareta det viktige samarbeidet mellom skole og hjem, og mener at det må utredes hvordan friskoler skal kunne innhente opplysninger fra folkeregisteret på linje med offentlige skoler.

Fremskrittspartiet merker seg at departementet tar sikte på å sende et helhetlig forslag til ny opplæringslov på høring senere i år, men at de ønsker en behandling av fjernundervisning i et eget løp, sånn at nye bestemmelser i opplæringsloven og friskoleloven eventuelt skal kunne gjelde fra høsten 2021. Gjeldende opplæringslov regulerer i dag kun noen få tilfeller der opplæring kan gjennomføres som fjernundervisning, mens forslaget nå overlater vurderingen til kommunalt skjønn, og dette vil gi en betydelig utvidelse av adgangen til fjernundervisning. Vi er nå midt inne i en pandemi, og den hjemmeundervisningen som elever har og har hatt, kan gi gode erfaringer, også når det gjelder fjernundervisning. Det blir for tidlig å foreta disse endringene nå. Fremskrittspartiet mener derfor det vil være bedre med en helhetlig vurdering i forbindelse med behandlingen av ny opplæringslov.

Fremskrittspartiet vil vise til at både Utdanningsforbundet og Barneombudet mener at lovforslaget om fjernundervisning inneholder for mange ubesvarte problemstillinger og flere utilsiktede konsekvenser som i større grad må belyses før en eventuell lovendring. Fremskrittspartiet vil derfor ikke i denne omgang støtte regjeringens forslag til utvidede rettigheter til mer fjernundervisning. Vi mener det er naturlig å behandle dette i en sammenheng, spesielt siden vi står midt i en pandemi.

Fremskrittspartiet vil likevel understreke at vi som parti er sterkt opptatt av likebehandling av offentlige skoler og friskoler. Fremskrittspartiet legger derfor fram et alternativt lovforslag, som fastslår likebehandling av fjernundervisning for offentlige skoler og friskoler. Dermed er prinsippet om likebehandling låst før ny opplæringslov kommer, og dette gir friskolene sikre og forutsigbare rammevilkår. En eventuell utvidelse av regelverket for mer fjernundervisning vil vi derimot komme tilbake til når vi får ny opplæringslov.

Med det vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Roy Steffensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Vi i SV er redd for at endringene i reglene om fjernundervisning ikke tar hensyn til sammenhengen som bestemmelsen skal inngå i, og dette kan føre til en svekkelse av elevenes rettigheter.

I dagens opplæringslov er det kun regulert noen få tilfeller der opplæringen kan gjennomføres som fjernundervisning, mens lovforslaget overlater til kommunens skjønn å velge fjernundervisning. Dette innebærer altså en betydelig utvidelse i adgangen til fjernundervisning sammenlignet med dagens regelverk og medfører vide fullmakter til kommunene og fylkeskommunene til å ta dette i bruk. Risikoen for at økonomiske hensyn legges større vekt på enn de pedagogiske hensynene, er åpenbar.

Blant annet argumenteres det for at fjernundervisning er en viktig løsning for å møte utfordringen med mangel på kvalifiserte lærere. Dette vil kunne gi insentiver til kommunene og fylkeskommunene til ikke å gjøre sitt ytterste for å ansette kvalifiserte lærere eller å avsette økonomiske ressurser til å kvalifisere dem som ikke har godkjent lærerkompetanse.

Erfaringene fra hjemmeundervisning under koronapandemien er svært blandede, bl.a. når det gjelder lærernes mulighet til å følge opp elevene, konsekvenser for læringsmiljøet og ivaretakelsen av særskilt utsatte elever. Hjemmeundervisning for det store flertallet av elever fungerer dårligere enn opplæring som foregår i et sosialt fellesskap mellom lærere og elever. Det er i alle fall ikke jeg i tvil om.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen fikk gjennomført en undersøkelse i starten av koronapandemien som viste at fjernundervisning bød på betydelige utfordringer i kontakten mellom elevenes foreldre og skolene. Utdanningsforbundet sier i sitt høringssvar til komiteen at erfaringen fra fjernundervisning under pandemien er at det kreves mer avsatt tid til individuell oppfølging enn i vanlig opplæring for å oppnå gode resultater. Det er derfor SV mener at det er viktig ikke å forhaste seg med å innføre nye regler om fjernundervisning. Det er en rekke problemstillinger som trenger å bli belyst, og det er behov for å gå grundig gjennom det kunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet, og som vil komme på grunnlag av de erfaringene som vi gjør oss nå under pandemien.

Nina Sandberg (A) []: Jeg har bare en kort merknad til representanten Gudmundsen, som hadde vanskelig for å forstå hvorfor regjeringspartiene er i mindretall når det gjelder spørsmål om fjernundervisning. Nå redegjorde jo saksordføreren godt for begrunnelsen, men for å utdype Arbeiderpartiets standpunkt i det spørsmålet er det sånn at vi mener at fjernundervisning bør behandles sammen med helheten i opplæringsloven, også fordi pandemien nettopp har gitt oss viktig kunnskap om negative konsekvenser av fjernundervisning over tid.

Solveig Schytz (V) []: Vi behandler forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Det handler om regulering og behandling av personopplysninger innen barnehager og i grunnopplæringen, og det handler om gjennomføring av opplæringen i grunnskolen og videregående skole som fjernundervisning. Det er viktig at barns personinformasjon gis et godt vern. Derfor er forslagene som ligger her, veldig viktige, og det er viktig at vi får en god innramming av bruken av fjernundervisning. Vi mener derfor det er uheldig at et flertall i dag ønsker å utsette dette.

Regjeringen foreslår en generell åpning for fjernundervisning på visse vilkår. Lovforslaget regulerer i hvilken utstrekning, på hvilke vilkår og i hvilken normalsituasjon – og jeg understreker «normalsituasjon» – det vil være anledning til å bruke fjernundervisning i offentlige grunnskoler, i videregående skoler og i skoler godkjent etter friskoleloven. For det er viktig at det stilles klare krav når det gjelder bruk av fjernundervisning. Det skal være gode grunner, det skal være trygt og pedagogisk forsvarlig, og det skal stilles som vilkår at læreren og elevene skal kunne kommunisere effektivt.

Venstre stiller seg bak forslaget fra regjeringen og beklager at det nå blir en utsettelse av dette.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I skolesektoren blir det behandlet personopplysninger om mange barn, unge og voksne over en lang tidsperiode, som resultat av at det blir lagret store mengder personopplysninger i skolen. Dette kan gi utfordringer knyttet til personvernet, og vi må i større grad enn før være klar på hvilke opplysninger som skal lagres, hvordan disse skal brukes, og ikke minst hvem som skal ha tilgang til disse.

Den offentlige skolesektoren er organisert sånn at det i stor grad er den selv som genererer personopplysninger. Ved oppstart kan skolen hente informasjon om barnet fra folkeregisteret, og dette er utgangspunktet for den basen av informasjon som lagres om eleven. Dette vil være alt fra arbeid og innsats eleven gjør på skolen, til faglige vurderinger og tilbakemeldinger til og fra eleven.

Tilgang på rett informasjon ved elevens inngang i skolen er viktig, for når eleven først er på skolen, starter et langvarig samarbeid mellom skole og hjem. For at dette skal være forsvarlig, må vi sikre at også friskolene får tilgang til opplysninger så langt det er nødvendig for å utføre oppgavene etter friskoleloven. Vi må sørge for like vilkår mellom offentlige skoler og friskoler på dette området.

Friskolene har etter folkeregisterloven som utfører av oppgaver på vegne av det offentlige rett til å få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret. Friskolene har derimot ikke tilgang på opplysninger om taushetsbelagte forhold. Dette har gitt friskolene en ulempe i forhold til de offentlige skolene. Friskoleloven gir ikke nødvendig hjemmel til friskolene for å hente opplysninger om hvem som er foreldre til skolens elever, selv om friskoler på linje med offentlige skoler er pålagt å holde god kontakt med foreldre.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at friskolene skal ha gode arbeidsvilkår, ikke fordi vi ønsker at flest mulig skal velge friskole, men vi er opptatt av barna og foreldrenes valgfrihet knyttet til skolevalg. Om dette valget skal være reelt, må vi sikre friskolene muligheter til på en best mulig måte å kunne ivareta det viktige samarbeidet mellom skole og hjem. Vi er derfor veldig fornøyd med at flertallet i dag samler seg om at det nå må utredes hvordan friskoler skal kunne innhente opplysninger fra folkeregisteret på linje med offentlige skoler.

Statsråd Guri Melby []: Stortinget behandler i dag forslag til endringer i opplæringsloven, friskoleloven og barnehageloven. Forslagene gjelder behandling av personopplysninger og fjernundervisning.

Et godt regelverk er viktig for personvernrettighetene til barn og unge. Det er en sårbar gruppe, derfor skal de ha et ekstra godt vern. Det stiller større krav til tydelighet og et tilgjengelig regelverk.

I forslagene har jeg har lagt vekt på at barn, unge og foreldrene deres har rett til å vite hvilke personopplysninger som kan behandles, og til hvilke formål. Jeg er glad for at Datatilsynet har gitt utrykk for at lovforslaget er et viktig skritt mot bedre personvern i barnehage og skole. Forslagene må også ses i sammenheng med tiltakene i handlingsplanen for digitalisering i grunnopplæringen, som ble lagt fram i desember.

Regjeringen foreslår en generell regel om at de som driver barnehager eller skoler, kan behandle personopplysninger så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver etter disse lovene. Vi foreslår også å regulere deling av personopplysninger mellom barnehager, mellom barnehage og skole og mellom skoler. Reglene om Utdanningsdirektoratets innsamling, behandling og deling av personopplysninger fra sektoren til bruk i forskning, analyse og statistikk blir klargjort. Vi foreslår også å lovregulere Nasjonal vitnemålsdatabase, som er et digitalt verktøy for opptak til høyere utdanning og for at vi enkelt skal kunne finne våre vitnemål fra videregående opplæring, friskoler og fagskoler og også andre kompetansebevis.

Disse forslagene fikk bred støtte fra høringsinstansene, og jeg er glad for at komiteen har gitt sin samlede støtte til dem.

Jeg har også foreslått nye regler om fjernundervisning, slik at skolene i en normalsituasjon kan ta i bruk fjernundervisning hvis det er gode grunner for det, hvis det er trygt og pedagogisk forsvarlig og læreren og elevene kan kommunisere effektivt. I dag er det uklare regler om fjernundervisning, og jeg mener tiden er inne for å få på plass et mer oppdatert regelverk. En mulighet til å gjennomføre noe av opplæringen som fjernundervisning kan bl.a. gi elevene større valgfrihet og bedre tilpasset opplæring. Jeg mener derfor det bør åpnes for noe fjernundervisning når det er til fordel for elevene, men med klare rammer, slik at det blir en god og trygg opplæring.

Jeg vil gi uttrykk for at jeg er skuffet over at vi ikke får vedtatt en oppdatert regulering av fjernundervisning nå. Det er synd at det utstyret og den kompetansen skolene nå har, ikke vil komme elevene til gode også etter pandemien, slik vårt forslag la til rette for.

Et annet viktig poeng med vårt forslag var å få på plass like regler om fjernundervisning for friskoler og offentlige skoler. Friskolene er i dag underlagt et utdatert regelverk der det nærmest er et totalforbud mot fjernundervisning. Jeg er derfor glad for at det i hvert fall blir flertall for et forslag som gjør at det i første omgang blir samme adgang til fjernundervisning i friskoler som i offentlige skoler.

Endelig foreslår jeg en mindre endring i opplæringsloven for å gjøre det tydelig at de som benyttet muligheten til å ta påbygg før læretid skoleårene 2020–2021 og 2021–2022, i tråd med de midlertidige reglene, ikke anses for å ha brukt av retten til opplæring det aktuelle skoleåret.

Kent Gudmundsen (H) []: Bare for kjapt å presisere, siden jeg ikke sa det i mitt innlegg, men det står som en merknad i innstillingen: Regjeringspartiene kommer til å stemme subsidiært for Fremskrittspartiets forslag. Vi håper det blir ivaretatt ved voteringen.

Presidenten: Det er behørig notert.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel