Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik:
3 minutt til kvar
partigruppe og 3 minutt til medlemmer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil tre
replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Morten Stordalen (FrP) [13:04:55 ] (ordfører for saken): La
meg først og fremst takke komiteen for et konstruktivt og godt samarbeid
i denne saken.
Saken handler
om en forsterket innsats for å behandle benskjørhet og forebygge
brudd hos eldre. Komiteen deler forslagsstillernes mål om bedre
behandling for benskjørhet og å forebygge brudd hos eldre.
Mellom 240 000
og 300 000 nordmenn har osteoporose, og studier viser at kvinner
har nesten dobbelt så stor risiko for å utvikle sykdommen.
Det er typisk
norsk å være god. Vi er i verdenstoppen i langrenn. Vi er i verdenstoppen
i håndball. Og dessverre er vi også i verdenstoppen i antall hoftebrudd –
i alle fall i forhold til befolkningens størrelse. Fall er den tiende
viktigste årsaken til dødsfall og den sjette viktigste årsaken til
helsetap i Norge. Fallskader utgjør nesten halvparten av årlige
ulykkesdødsfall, og 40 pst. av alle sykehjemsinnleggelser i Norge
kommer i etterkant av fallskader.
Så til partipolitikken:
På flere norske sykehus i dag bruker man allerede metoden FLS. Det
er en anerkjent og god bruddforebyggende metode. Fremskrittspartiet støtter
imidlertid ikke forslaget om at denne metoden skal brukes i alle
helseforetak, og at et slikt tilbud skal sikres finansiering. Forebyggende
arbeid er en lovpålagt oppgave for de regionale helseforetakene.
Fremskrittspartiet
er uenig med forslagsstillerne i at dagens finansieringssystem er
til hinder for å forebygge fallskader. Innsatsstyrt finansiering
er bare en del av finansieringen til sykehusene, og sykehusene har
selv ansvar for å prioritere sine ressurser.
Med dette tilrår
jeg komiteens innstilling.
Tuva Moflag (A) [13:07:00 ] : Benskjørhet er en folkesykdom
som rammer rundt 300 000 mennesker i Norge. Og vi har vel alle som
sitter i salen her, fått engasjerte e-poster fra forbundet de siste
dagene.
Mange av de som
har benskjørhet med høy risiko for brudd, får ikke den behandlingen
de trenger for å styrke skjelettet og redusere bruddrisikoen. Så
hvorfor er det viktig at vi sørger for at de får en bedre oppfølging?
Som med alle andre helsetjenester er det selvfølgelig viktig for
enkeltmennesket, men det er også viktig for samfunnet fordi det
er mer lønnsomt å forebygge enn å behandle.
Vi har i de tidligere
debattene som vi har hatt på dagens sakskart, snakket om de store
demografiske endringene vi står overfor: at det blir veldig mange
flere eldre de neste 20 årene, og hvordan sammensetningen mellom
eldre og yrkesaktive endrer seg. Det betyr at veldig mange flere
eldre må bo hjemme; vi trenger faktisk en bo-hjemme-reform for å
løse de oppgavene som ligger foran oss.
Norge ligger i
verdenstoppen i antall hoftebrudd. Fall bidrar til både helsetap
og dødsfall, og 40 pst. av sykehjemsinnleggelsene skyldes fall.
Det har vi rett og slett ikke råd til. Vi har ikke råd til at vi
ikke forebygger alle disse sykehjemsinnleggelsene. For vi vet at
presset på sykehjemsplasser bare vil øke i årene som kommer. Vi
vil at de eldre skal bo lengst mulig hjemme – og de eldre vil det
selv – men da må det være trygt. Vi vet at det er en hårfin balanse
mellom det å bo lengst mulig hjemme og for lenge. For at eldre skal
kunne bo trygt hjemme, trenger man gode forebyggende tjenester,
man trenger tilgang til teknologi, opptrening osv. Vi trenger også
å følge opp denne gruppen bedre.
Da tar jeg opp
de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Tuva Moflag har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Camilla Strandskog (H) [13:09:32 ] : Muskel- og skjelettlidelser
er den vanligste årsaken til at folk blir uføre, nest etter psykiske
lidelser. Osteoporose er også noe som i stor grad rammer kvinner.
Det er rett og slett behov for mer oppmerksomhet om disse utfordringene.
Det koster samfunnet mye, og ikke minst er det tøft for dem som
blir rammet. Det er et viktig tema som forslagsstillerne her tar
opp, og det er bra at det kommer på dagsordenen. Osteoporose handler
også om kvinnehelse, og nå når vi lever stadig lenger, blir dette
også et stadig viktigere tema.
Forslagsstillerne
vil at det skal opprettes koordinerende tjenester for bruddforebygging,
og at slike tilbud finansieres. I dag er det allerede flere norske
sykehus som bruker den metoden det her er snakk om. Det er en anerkjent
og god bruddforebyggende metode. Sykehusene har ansvar for å sikre
pasientene god behandling, og det er ikke fornuftig for Stortinget
å detaljstyre nøyaktig hvilke metoder som skal brukes for å sikre
denne behandlingen. Vi er derfor ikke enig i forslaget.
Vi er heller ikke
enig i at dagens finansieringssystem er til hinder for å forebygge
fallskader. Innsatsstyrt finansiering er bare en del av finansieringen
til sykehusene, og sykehusene har selv ansvar for å prioritere sine ressurser.
Forebyggende arbeid kan også inngå som en del av grunnlaget for
innsatsstyrt finansiering dersom arbeidet omfatter pasientkontakt.
Kjersti Toppe (Sp) [13:11:18 ] : Beinskjørheit er ein folkesjukdom
som er underbehandla og får for lita merksemd. Noreg er i verdstoppen
når det gjeld antal hoftebrot. Fall er den tiande viktigaste årsaka
til dødsfall i Noreg. Det første året etter hoftebrot døyr ein av
fire. Ein av tre endar på sjukeheim.
I Dagens Medisin
er det no publisert ein artikkel frå fleire overlegar som arbeider
med beinskjørheit. Dei viser til at alle med hjarteinfarkt vert
skrivne ut frå sjukehus med medisin som skal førebyggja eit nytt
infarkt. Dei spør kvifor ikkje alle med beinskjørheitsbrot får førebyggjande
medisin mot nytt brot.
Utvikling av beinskjørheit
kan førebyggjast ved fysisk aktivitet og D-vitamin i kosthaldet,
røykeslutt osv., men dette er ikkje alltid nok. Vi veit at medisin
mot beinskjørheit kan halvera risikoen for brot. Så kvifor er det
da så få som får slik behandling?
Dei faglege retningslinjene
er frå 2005, og dei er utdaterte. Under 10 pst. av pasientgruppa
som skulle vore tilbydd behandling, får det.
Sjukepleiardriven
strukturert oppfølging av brotpasientar på sjukehus, såkalla FLS,
har vist seg som ein metode som kan redusera nye brot, sjukelegheit,
dødelegheit og kostnader som følgje av brot. Fagfolk ønskjer å innføra
dette, men ressursane manglar.
FLS vart innført
ved sju norske sjukehus i forskingsprosjektet NoFRACT frå 2016–2019,
med midlar frå Norges forskingsråd. Dessverre har berre eit av desse
sjukehusa i dag vidareført modellen. Grunngivinga er at enkelte
sjukehus ikkje har ressursar til dette. Kvifor er regjeringa og
fleirtalet i Stortinget så imot å gi dei mange med osteoporose meir
systematisk oppfølging, betre behandling og strukturert førebygging?
Kvifor forskjellsbehandla og underbehandla pasientar med osteoporose
når både dei personlege og samfunnsmessige kostnadene er så store?
Regjeringa sjølv
sette ein nullvisjon for fallulykker, men ein nådde ikkje ein reduksjon
på 1 pst. eingong. Målet var så lite kommunisert at fagfolk ikkje
hadde høyrt om at dette målet var sett.
Den mest effektive
og sannsynleg rimelegaste måten å få ned talet på hoftebrot på ville
vera å tilby alle over 50 som brekker noko, utgreiing og eventuelt
behandling for osteoporose – så enkelt. I dag hindrar sjukehusa
sine finansieringssystem å driva slik førebygging. Inntektene til
ortopediske avdelingar går i stor grad gjennom innsatsstyrt finansiering
basert på kor mange brot som vert behandla. Brot som vert førebygde,
gir ingen økonomisk gevinst for sjukehus, men vert sett på som ei
utgift.
Ikkje å satsa
på systematisk førebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske
brot er dyrt. Hoftebrot beslaglegg til kvar tid i gjennomsnitt 240
sjukehussenger, fleire enn nokon andre sjukdommar. Kvart av dei
9 000 årlege hoftebrota kostar samfunnet 1 mill. kr. Det er altså
mykje pengar å spara. Regjeringspartia og Framstegspartiet er uinteresserte.
Det er beklageleg både for pasienten og for samfunnet.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:14:26 ] : Mange har benskjørhet
og som en konsekvens av dette mange bruddskader.
I folkehelsemeldingen
fra 2015 hadde regjeringen som mål å redusere antallet hoftebrudd
med 10 pst. innen 2018. Regjeringen klarte ikke engang 1 pst. reduksjon.
Sånn går det ofte med innsatsstyrt stykkprisfinansiering: Det som
ikke har en stykkpris, når ikke opp i prioriteringen.
Svaret fra fagmiljøer
blir derfor ofte krav om rettighetslovfesting, uten at dette nødvendigvis
løser noen verdens ting. I Kommune-Norge er det i alle fall i øyeblikket
slik at summen av lovfestede oppgaver ikke går i hop med inntektssiden.
Hoftebrudd henger
tett sammen med benskjørhet. Så godt som alle med hoftebrudd har
benskjørhet.
Jeg leste i tidsskriftet
Sykepleien at ortopeder flere ganger har tilbudt regjeringen å redusere
antallet hoftebrudd med minst 500 i året ved å innføre en ny rutine ved
alle sykehus, som vil koste 100 mill. kr i året. De har ikke fått
svar fra regjeringen.
Men dette har
jo også en annen kostnadsside, og la meg bruke eksemplet med hoftebrudd.
Norge har 9 000 hoftebrudd i året. Det koster omtrent en halv million kroner
per stykk det første året, og opp mot 1 mill. kr det andre året.
Sagt med store bokstaver og med et språk høyresiden har sans for:
Å bruke penger på forebyggende tiltak mot benskjørhet og brudd er
en utgift til inntekts ervervelse.
Men det viktigste
er å forhindre det alvorlige traumet, den lidelse og kanskje død
som kan skje. Takk til Senterpartiet og Toppe som har fremmet denne
saken. Vi i SV er utålmodige og mener at innsatsen må trappes opp.
Statsråd Bent Høie [13:17:37 ] : Osteoporose forårsaker mye
lidelse og store kostnader for samfunnet. Det er mange som rammes,
og særlig gjelder det kvinner. Vi blir flere eldre, og behovet for
forebygging, utredning og behandling av osteoporose vil øke i årene
som kommer.
Osteoporose er
en risikofaktor for brudd. Brudd hos eldre er forbundet med høy
sykelighet og betydelig dødelighet, og mange blir pleietrengende
etter brudd. Derfor er det viktig med tiltak for å redusere forekomsten
av osteoporose og tiltak for å forebygge fall hos personer med osteoporose.
Fysisk aktivitet
og et sunt og variert kosthold er viktig for god beintetthet og
kan virke forebyggende mot beinskjørhet. I tillegg vil ulike medisiner
kunne redusere utviklingen av osteoporose. Fallforebyggende tiltak og
trening har dokumentert effekt og reduserer utgifter til pleie og
omsorg. Sykehus og kommuner må samarbeide om tiltakene. Noen sykehus
har som rutine å måle beintetthet hos pasienter med brudd hvor det
er mistanke om osteoporose. Fastlege må få informasjon fra sykehus
og legevakt om fall og brudd, og kommunen kan gjennomføre fallforebyggende
hjemmebesøk og starte fallforebyggende trening.
Representantene
Toppe og Mossleth tar opp viktige temaer i sitt forslag. Forslaget
innebærer at regjeringen skal sørge for at alle helseforetak skal
etablere en spesiell modell for bruddforebygging og sikre finansiering
av dette tilbudet. Det er viktig at sykehusene iverksetter tiltak
og behandling for å redusere risikoen for brudd. FLS-modellen er
i bruk ved flere sykehus, og forebyggende arbeid er en lovpålagt
oppgave for helseregionene. Sykehusene skal bidra til å fremme folkehelse
og forebygge sykdom og skade. Forebyggende arbeid kan også inngå
i ISF-grunnlaget dersom arbeidet omfatter pasientkontakt.
Det er sykehusene
som har ansvaret for å sikre forsvarlig behandling og oppfølging
av pasienten. Hvilke prioriteringer de skal gjøre, og hvilke metoder
de skal benytte for å ivareta dette ansvaret, er faglige vurderinger
som skal ivaretas av sykehusene og ikke minst av fagfolkene på sykehusene.
Derfor mener jeg at en ikke bør støtte representantenes forslag.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [13:20:06 ] : Vi er alle einige om at dette
er ei stor pasientgruppe som treng betre behandling, og at det har
store kostnader for både pasientane og samfunnet. Men eg oppfattar
at statsråden og regjeringa ikkje er vidare interesserte i å gjera
meir og sørgja for at det faktisk skjer noko. Strategien ein hadde for
fallførebygging, var ikkje vellukka – dei klarte ikkje å nå eigne
mål.
Eg vil gjerne
spørja statsråden, for han er tydeleg på at Senterpartiet sine forslag
ikkje må verta vedtekne, men kva er då statsråden sin vilje og plan
for å gi eit betre behandlingstilbod for pasientar med beinskjørheit?
Statsråd Bent Høie [13:20:56 ] : For det første mener jeg det
ikke er riktig å si at regjeringen sin strategi på dette området
ikke var vellykket. Det kan jo også hende at vi hadde veldig store
ambisjoner, og hadde vi nådd alle målene, kunne det være fordi man
ikke hadde turt å sette ambisjoner. Dette er et arbeid som går videre,
og som er viktig.
Utfordringen med
Senterpartiets forslag – og det er ofte noe som går igjen – er at
Senterpartiet, når man snakker med de store ordene, snakker om en
tillitsreform i helsetjenesten, men partiet har ikke tillit til
at fagfolkene faktisk har mulighet til å gjøre det som er kjerneoppgaven
til fagfolkene, f.eks. å velge hvilke metoder de skal bruke. Da
ønsker man at Stortinget skal gå inn og bestemme det, og det er
det motsatte av en tillitsreform.
Kjersti Toppe (Sp) [13:21:49 ] : Det å få nye nasjonale, faglege
retningsliner for ei så stor pasientgruppe meiner eg faktisk er
noko ein må kunna føreslå utan å verta møtt med at ein detaljstyrer
helsevesen og sjukehus. Det får vera visse grenser. Eit forslag
som vi fremja i budsjettet, som vi difor ikkje fekk fremja igjen
i denne innstillinga, går nettopp på at vi ber departementet sikra
at Helsedirektoratet begynner det arbeidet og får oppdaterte retningsliner
for behandling og førebygging av osteoporose. Dei siste var frå
2005. Det har kome nye vegleiarar osv., som fagmiljøet sjølv har
tatt initiativ til. Kvifor er det då slik at regjeringa ikkje støttar
og ikkje viser vilje til at ein no kan få nye faglege, oppdaterte
retningsliner for denne pasientgruppa?
Statsråd Bent Høie [13:22:53 ] : Det er faglige retningslinjer
for denne pasientgruppen, og det er direktoratet, sammen med fagmiljøene,
som vurderer når det er behov for å oppdatere disse. Det er kontinuerlig
et arbeid med å oppdatere de faglige retningslinjene, men det er
et arbeid som skjer i fagmiljøene i samarbeid med direktoratet.
Akkurat nå, i det året vi har vært igjennom, har det selvfølgelig
også vært begrenset kapasitet i direktoratet til å prioritere en
del av det viktige arbeidet med å oppdatere ulike faglige retningslinjer.
Kjersti Toppe (Sp) [13:23:30 ] : Det er ikkje heilt rett å
skulda på koronaen i dette tilfellet, for her har fagmiljøet i mange
år vendt seg til helsekomiteen på høyringar og bedt om at det må
koma nye faglige retningsliner. Vi har skrive merknader om det i
innstillingar, og regjeringspartia og statsråden har aldri vist
vilje til å sjå på dette. Det vert spesielt om ein akkurat for denne
pasientgruppa skal skuva alt ansvaret for den vidare utviklinga
nedover i systemet til dei ulike helseføretaka, som sjølv melder
at den økonomiske situasjonen med innsatsstyrt finansiering gjer
at vi ikkje får til den tverrfaglege satsinga for osteoporosepasientar.
Ser statsråden
behovet for å gi sjukehusa eit oppdrag om å få til tverrfaglege
oppfølgingar og ta initiativ for å få på plass oppdaterte retningsliner,
som no er frå 2005?
Statsråd Bent Høie 13:24:31: For det første har ikke jeg
noen gang registrert at helseregionene har ment at innsatsstyrt
finansiering hindrer dem i å arbeide med å etablere tverrfaglig
samarbeid – tvert imot. Det er i så fall nytt for meg.
For det andre
skal den innsatsstyrte finansieringen ikke styre den faglige praksisen
i sykehusene. Det er også en av grunnene til at vi har en balanse
i finansieringen av sykehusene våre mellom basisfinansiering og
innsatsstyrt finansiering – nettopp fordi finansieringsformen ikke
skal styre det faglige innholdet i tilbudet.
Når det gjelder
prioritering av hvilke faglige retningslinjer som bør oppdateres,
er det et stort og viktig arbeid som foregår i direktoratet. Det
er alltid et stort behov for kontinuerlig å oppdatere og gjennomgå
de faglige retningslinjene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel