Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Solveig Schytz (V) [10:02:28 ] (ordfører for saken): I denne
proposisjonen er det lagt fram forslag til endringer i universitets-
og høyskoleloven, fagskoleloven, yrkeskvalifikasjonsloven og utdanningsstøtteloven.
Videre foreslås det en teknisk endring i studentsamskipnadsloven
for å rette opp et ledd som ved en feil har falt ut av en bestemmelse
ved en tidligere lovendring.
I denne samleproposisjonen
foreslår regjeringen flere lovendringer som en oppfølging av flere
av forslagene som Aune-utvalget kom med i sin utredning av lovverket,
samt en rekke andre forslag. Det foreslås en bestemmelse om universiteters
og høyskolers formål og oppgaver. Bærekraftsperspektivet tas inn
i formålet. Det foreslås også å tydeliggjøre bestemmelsene om godkjenning
eller godskriving av utenlandsk høyere utdanning i Norge mellom
norske institusjoner.
Kravet om at valg
til studentorganer skal avvikles med urnevalg, foreslås fjernet,
slik at studentdemokratiene selv kan bestemme hvordan de skal gjennomføre valg.
Det foreslås også å lovfeste at institusjonene skal dokumentere
omfanget av tilretteleggingen de gjør for studentdemokratiet. Forslagene
i proposisjonen er en styrking av studenters rettigheter. Det innebærer
en presisering av læringsmiljøbegrepet og lovfesting av krav til
to sensorer. Forbud mot gjengjeldelse og styrets plikt til å forebygge
seksuell trakassering beholdes. Det foreslås også å gjøre utdanning
tilgjengelig for flere ved å fjerne aldersgrensen på 25 år for å
få unntak fra generell studiekompetanse.
I proposisjonen
foreslås det å tydeliggjøre regler om bortvisning ved forstyrrende
opptreden og at institusjonene skal ha plikt til å politianmelde
bruk av falske vitnemål. Det foreslås at loven eksplisitt sier at
institusjonene skal kunne innhente politiattest både ved opptak til
og underveis i aktuell utdanning. Det foreslås å oppheve adgangen
institusjonene har til å ansette administrerende direktør på åremål
når institusjonene har valgt rektor som styreleder, slik at direktøren
skal ansettes fast. Reglene for vekting av stemmer ved valg av rektor ved
de institusjonene som har valgt rektor, foreslås endret, slik at
de ansattes stemmer teller likt, uavhengig av om de er faglig eller
administrativt ansatt. Proposisjonen understreker også at gratisprinsippet
for høyere utdanning skal ligge fast.
I proposisjonen
foreslås det endringer for å sikre behandlingen av personopplysninger
og å utvide bruken av Vitnemålsportalen. I proposisjonen foreslås
det videre endringer i fagskoleloven for å presisere krav til fagskoleutdanningens
kunnskapsgrunnlag og å tydeliggjøre utdanningens egenart og tilknytning
til arbeidslivet. Det foreslås også å fjerne kravet til fagskoleutdanningens
minstelengde og å endre regelen om opptak til kunstfaglige fagskoleutdanninger.
I proposisjonen
foreslås det endringer i yrkeskvalifikasjonsloven for å gjøre det
enklere for personer som har utdanning og yrkespraksis fra tredjeland,
å få kvalifikasjonene sine godkjent for å utøve lovregulerte yrker i
Norge.
Avslutningsvis
vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid i arbeidet i saken
og understreke at Venstre støtter regjeringens forslag, som framkommer
i proposisjonen.
Nina Sandberg (A) [10:05:48 ] : Det regjeringen foreslår her,
er en revisjon. Arbeiderpartiet hadde forventet, med utgangspunkt
i Aune-utvalgets utredning, en mer helhetlig lovproposisjon. Når
det er sagt, er det nesten like viktig for oss hva som ikke blir
foreslått, som det som blir foreslått. Det er bra at noen av anbefalingene fra
Aune-utvalget er parkert, som f.eks. ny ledelsesmodell, tretrinns
karakterskala og å fjerne kjønnspoeng. Ordningen med tilleggspoeng
basert på kjønn har en målbar og utjevnende effekt som Arbeiderpartiet
vil videreføre.
Så fremmer Arbeiderpartiet
noen forslag som angår arbeidsvilkår. Midlertidigheten i akademia
svekker rekrutteringen. Yngre forskere og kvinner er de som rammes
mest. Vi vil ha ansattes arbeidsvilkår inn i langtidsplanen for
høyere utdanning og forskning og foreslår en utredning av forskeres
arbeidsvilkår og karrieremuligheter. Det trengs også en handlingsplan
for å få ned midlertidigheten i sektoren, og der takker vi for gode
innspill fra Forskerforbundet og NTL.
Postdoktor var
ment å være en kvalifiseringsstilling, men praktiseres på en måte
som undergraver intensjonen. Fagfolk blir henvist til årevis med
usikkerhet og løs tilknytning. Derfor foreslår vi at det ikke skal
være adgang til å gi ansettelse for mer enn én periode som postdoktor,
identisk med det Aune-utvalget foreslår.
Når det gjelder
studentdemokrati, foreslår vi å opprettholde kravet om urnevalg
for studentorganer. Vi mener at valgfrihet her kan føre til sentralisering
av makten på institusjonene, og i en framtid som kjennetegnes av flercampus
og mer desentralisert utdanning, mener vi at det er viktig at alle
studenter sikres lik mulighet til å stemme uansett hvor de studerer.
Dette støtter også NSO, og jeg er litt overrasket over at regjeringen
ikke lytter til studentenes talerør i denne saken.
Videre mener vi
at loven bør ha et eget læringsmiljøkapittel for studentene. Tydelige
minstekrav til læringsmiljø er viktige, og NSOs innspill bør følges
opp i både forskrift og senere ny lov. Vi vil her særlig understreke
behovet for universell utforming av alle deler av læringsmiljøet,
også det digitale.
Så ser vi at det
er en del uavklarte forhold knyttet til hovedregelen om offentlige
forelesninger, og det har blitt aktualisert av pandemien. Det kan
ikke være sånn, mener vi, at graden av offentlighet blir overlatt
til det lokale skjønnet. Utviklingen går mot mer digitalisert undervisning
og livslang læring. Av hensyn til lik rett til utdanning ber vi
regjeringen presisere hvordan dagens § 3-8 skal tolkes og praktiseres
for digitale forelesninger. Med det tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet
er med på å fremme i saken.
Presidenten: Representanten
Nina Sandberg har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kent Gudmundsen (H) [10:09:02 ] : Dagens debatt og kommende
vedtak er den største gjennomgangen og revideringen av universitets-
og høyskoleloven siden 2005. Det kan det jo være greit å ha med
seg, for mye har skjedd i sektoren siden den gang, og dagens justeringer
er derfor gode grep fra regjeringen, sånn at man kan møte videre
utvikling på en enda bedre måte.
Hvordan den akademiske
friheten ytterligere kan styrkes og ivaretas, blir en viktig oppgave
for ekspertgruppen som foreslås oppnevnt, men prinsippet om den
institusjonelle autonomien og den akademiske friheten slår vi fortsatt
fast i loven. Når vi har loven til behandling, mener jeg det er
viktig å understreke nettopp dette. I et verdenssamfunn hvor vi
oftere ser at den frie tanken blir utfordret, må forskning og fagmiljøer
være frie og faglig sterke i samfunnsdebatten, sånn at vi utfordres,
dannes og utvikles som samfunn – da blir dette stadig viktigere.
Trangen til å styre i enkeltsaker må skjermes gjennom loven, så
får vi heller ramme inn oppdraget til styrene på en god måte.
Framtiden er ukjent,
men vi kan møte den godt forberedt. Våre utdanningsinstitusjoner
er i denne sammenheng noe av det viktigste vi har i verktøykassen. Dagens
debatt må derfor også ses i sammenheng med de nylig behandlede stortingsmeldingene
om arbeidslivsrelevans og styring av sektoren. Det store bildet
er at vi har et svært godt utgangspunkt, og vi har en sektor som
står betydelig bedre rustet enn for åtte år siden.
Når vi i dag vedtar
å styrke studentenes rettigheter og både rammer inn valgene og tilretteleggingen
for studentorganene, bygger vi videre på grepene våre de siste årene
– alt fra å ta inn studentrepresentasjon i styrene, som de rød-grønne
fjernet, til å løfte studiestøtten til et historisk nivå. Kravet
om to sensorer på både høyere og lavere grad er også grep som bidrar
til å styrke studentenes rettigheter, og som bidrar til en god vurderingssituasjon.
Utvidelse av Vitnemålsportalen og nødvendige lovjusteringer knyttet
til digitale verktøy, som bl.a. trekker inn fagskolene, er andre
grep som gjør det enklere, bedre og mer oversiktlig for studentene
og de som er ferdige, med tilgang til det som er av vitnemål.
Jeg vil også trekke
fram fjerning av minstegrensen for fagskoleutdanningen, som er helt
i tråd med næringslivets og samfunnets behov, og som understøtter
at fagskolene kan levere på det de er best på: korte, målrettede,
relevante og etterspurte utdanninger. Disse er viktige for den enkelte
og omstillingen i samfunnet og bygger opp under målsettingen om
å lære hele livet.
Det er mye mer,
men kort oppsummert er dette mange grep som bidrar til å løfte og
ramme inn UH-sektoren og fagskolene på en god måte, og som gjør
det enklere å levere på det viktige samfunnsoppdraget for framtiden.
Roy Steffensen (FrP) [10:11:59 ] (komiteens leder): I hovedsak
stiller Fremskrittspartiet seg bak endringene som foreslås. Vi vil
bl.a. trekke fram som positivt at det foreslås å tydeliggjøre regler
om bortvisning, og at institusjonene skal ha plikt til å politianmelde
bruk av falske vitnemål.
Fremskrittspartiet
er positive til å fjerne kravet til fagskoleutdanningenes minstelengde,
som i dag er på minimum et halvt års omfang, og at godkjenning av utenlandske
utdanninger skal effektiviseres og forenkles. Fremskrittspartiet
er også positive til at det skal være to, ikke bare én, sensorer
ved alle typer eksamen på bachelor- og masternivå. Dette vil styrke
rettssikkerheten til studentene. Jeg støtter de fleste høringsinstansene,
men mener det er en bekymring at sektoren blir pålagt ekstra oppgaver
uten at det følger finansiering med.
Fremskrittspartiet
vil påpeke at Justis- og beredskapsdepartementet i sitt høringsinnspill
skriver at utvalget i liten grad tar inn over seg det trusselbildet
som retter seg mot utdannings- og forskningsinstitusjoner i vestlige
demokratier. Dette er noe Fremskrittspartiet også tok opp i mobilitetsmeldingen,
og som vi mener burde vært behandlet grundigere. Trusselvurderingene fra
PST og Etterretningstjenesten advarer om påvirkningsoperasjoner
fra særlig russisk, kinesisk og iransk etterretning. I den sammenheng
er Fremskrittspartiet veldig kritiske til at regjeringen aktivt
arbeider for at forskningsmiljøene skal øke samarbeidet kraftig
med land og miljøer Norge definerer som en stor sikkerhetsrisiko.
Fremskrittspartiet
mener at Kinas og Russlands strategiske interesser og vilje til
å bruke hemmelig etterretning og spionasje for å oppnå mål som kan
gå ut over Norges sikkerhet, ikke bør undervurderes. Derfor er vi glade
for at en samlet komité denne gangen mener det er viktig med fast
og formalisert kontakt mellom PST og norske høyere utdannings- og
forskningsinstitusjoner, og at PSTs årlige trusselvurderinger må
gjøres kjent på alle nivåer innen høyere utdanning og forskning.
Dette sto Fremskrittspartiet alene om tidligere i år. Vi fremmet
et konkret forslag om akkurat den ordlyden jeg leste opp nå. Da
ble vi stående helt alene. Nå er det en samlet komité som er enig.
Det er jeg glad for.
Fremskrittspartiet
merker seg også at det i proposisjonen tas til orde for å fortsette
med kjønnspoeng, noe som innebærer en direkte forskjellsbehandling
basert på kjønn. Fremskrittspartiet mener at det å ikke komme inn
på en utdanning til tross for at man er best kvalifisert, er veldig
alvorlig for den enkelte. Fremskrittspartiet er motstandere av alle
former for diskriminering. Vi vil derfor ikke tillate kjønnspoeng
og fremmer et konkret forslag om dette.
Presidenten: Da
har representanten Roy Steffensen tatt opp forslaget fra Fremskrittspartiet.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:14:48 ] : Regjeringen har
i samleproposisjonen forslag om endringer i større og mindre omfang
av flere lover på utdanningsområdet.
Senterpartiet
har tidligere i mai uttrykt kritikk rundt stykkevis og oppdelt behandling
av lovverket rundt høyere utdanning. Dette handler om at statens styring
av høyere utdanning og forskning bør være enkel og overordnet, sikre
samfunnsoppdraget og gi en god utnyttelse av samfunnets investeringer.
Styring av universiteter og høyskoler skal gi institusjonene, ansatte og
studenter autonomi, tillit, ansvar og bidra til at viktige samfunnsmål
blir nådd. Universitets- og høyskoleloven er en overordnet og forutsigbar
måte å styre på, der autonome universiteter og høyskoler oppfyller
samfunnsoppdraget innenfor nasjonale rammer.
Til tross for
mange saker denne våren mangler universitets- og høyskolesektoren
den helhetlige gjennomarbeidete loven med oppfølging av NOU 2020: 3,
Aune-utvalget. Samtidig er det bra at Stortinget med dagens behandling
får satt punktum for noen av de kontroversielle forslagene fra utvalget
om ledelsesmodell, innføring av ny karakterskala og å fjerne muligheten
for kjønnspoeng ved opptak.
Senterpartiet
mener det er behov for større grad av arbeidsdeling mellom ulike
institusjoner. Når det tidligere høyskoleoppdraget er lagt inn i
en felles lov, må dette bety at sektoren samlet skal innfri formålet
om utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt
internasjonalt nivå – ikke nødvendigvis den enkelte institusjon.
Muligheten til å innfri dette vil avhenge av institusjonens omfang,
økonomi og arbeidsdelingen i sektoren.
Senterpartiet
mener at institusjonenes brede samfunnsmandat bør tydeliggjøres
i formålsparagrafen, herunder det regionale oppdraget og samarbeid
med arbeids- og næringslivet. Og vi fremmer forslag om det her i
dag. Dette er grunnleggende, på samme måte som akademisk frihet.
Institusjonenes
opptak av studenter er også en forutsetning for aktivitet. Læringsmiljøet
må være godt. Videre må studentdemokratiet være sterkt og levende. Senterpartiet
er overrasket over at dagens studentpolitikere ikke blir lyttet
til i spørsmål om rekruttering av framtidige studenter.
I innstillingen
tar vi også opp bekymringen knyttet til digitalisering av studier
og trusselbildet, for ikke å glemme fagskoletilbud og krav til dem.
Fagskolestudenter skal vite at utdanningen de tar, er god og står
seg over tid. Pandemi og stengte campuser må videre gi læring.
Til slutt vil
jeg ta opp forslaget fra Senterpartiet og forslaget Senterpartiet
og SV sammen står bak.
Presidenten: Da
har representanten Marit Knutsdatter Strand tatt opp forslagene
hun refererte til.
Mona Fagerås (SV) [10:17:52 ] : Universitets- og høgskolesektoren
trenger en helhetlig, gjennomarbeidet lov. I stedet velger regjeringen
noen endringer som trengs på kortere sikt.
Akademisk frihet
er et grunnleggende prinsipp for alt vitenskapelig arbeid, og prinsippet
bør derfor til enhver tid hjemles i universitets- og høyskoleloven.
Det er grunnleggende at forskning og utvikling utføres av uavhengige
forskningsmiljøer og er basert på akademisk frihet og vitenskapelige
kriterier.
Jeg vil understreke
at studenter har en viktig rolle i styringen av universiteter og
høgskoler, og mener det er viktig å styrke studentdemokratiet. Loven
må sikre et bredest mulig demokratisk grunnlag for studentenes representasjon.
Derfor er vi kritiske til forslaget om at studentorganene selv skal
velge valgform. Vi frykter at dette skal gå ut over det demokratiske
grunnlaget for studentenes representasjon og føre til en sentralisering
av den studentdemokratiske makten på institusjonene. Valg til de
øverste studentdemokratiske organene bør fortsatt gjøres ved urnevalg
for å sikre at alle studenter har mulighet til å avgi stemme uavhengig
av hvor på utdanningsinstitusjonen de studerer.
SV vil bedre studenters
og ansattes arbeidsvilkår, redusere midlertidighet og fremme bred
rekruttering, likestilling og mangfold på universiteter og høgskoler. Det
er nødvendig å stramme inn regelverket for bruk av midlertidige
stillinger. Målet må være å få midlertidigheten i akademia ned på
et nivå med arbeidslivet ellers. Dette er ikke er fulgt godt nok
opp av regjeringen. Det er uakseptabelt at universiteter og høgskoler
kjennetegnes av høg midlertidighet. Det gjør institusjonene til
lite attraktive arbeidsgivere. Det blir vanskelig å rekruttere,
utvikle og beholde dyktige forskere på universitetene. Yngre forskere
og kvinner rammes i særlig grad. Trygghet for arbeid er like viktig
på universiteter og høgskoler som andre steder, og faste ansettelser
skal være normalen i arbeidslivet.
Vi i SV har støttet
innføring av krav om to sensorer, fordi vi ønsker en styrking av
studenters rettssikkerhet gjennom uavhengig vurdering av prestasjoner.
For øvrig mener
jeg at gratisprinsippet må ligger fast.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:20:57 ] : Universiteter og høyskoler
er sentrale samfunnsinstitusjoner. Sektoren har vært under utvikling
– stor utvikling – siden universitets- og høyskoleloven ble vedtatt
i 2005. Vi er fornøyd med de mål for styring av sektoren regjeringen legger
opp til, og jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang
av helheten i saken.
Et viktig prinsipp
proposisjonen tar opp, for hvordan styringen legges opp, er at institusjonene
skal ha stor grad av autonomi og akademisk frihet. Akademisk frihet
er blitt et begrep som de fleste i denne salen er enige om er viktig.
Men ofte når en bruker et begrep mye, kan en glemme vesentlige aspekter
ved det. Da er det viktig at vi legger til grunn noen viktige prinsipper
for forståelsen av innholdet i begrepet. For Kristelig Folkeparti
er det viktig at akademisk frihet ikke bare er et juridisk grunnprinsipp
i akademiske virksomheter. Akademisk frihet har en særlig institusjonell
tilknytning til forskersamfunnet, disipliner, akademier og universitetene.
På det mest grunnleggende dreier det seg om å skaffe seg en kunnskap
gjennom å utsette teorier og hypoteser for systematisk prøving og
konfrontasjon med allerede tilgjengelig vitenskapelig kunnskap og
fagfellevurdering.
Det handler om
en rett til å tro, mene og framsette offentlige ytringer og til
å søke og forvalte kunnskap. Disse rettighetene er nøye forbundet
med hverandre, men de er forskjellige. Akademisk frihet er sånn
sett sammensatt av både tros- og ytringsfrihet. Men den har også
noe mer. Den har også en viktig etisk og samfunnsbyggende side.
Derfor er det viktig at vi samtidig som vi hegner om akademisk frihet,
også ser hen til ytringsrommet. Vi må ikke tillate at ytringsrommet
i akademia snevres inn gjennom et stadig tøffere offentlig klima. Den
offentlige debatten skal bygge samfunnet, og ytringsfriheten og
den akademiske friheten er viktige byggesteiner i vårt demokrati.
Akademisk og organisatorisk frihet handler imidlertid ikke bare
om individuell frihet, men også om institusjonell frihet, noe også
universitets- og høyskoleloven uttrykker her:
«Universiteter og høyskoler har
ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor
de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.»
Det er et viktig
prinsipp at universiteter og høyskoler skal ha armlengdes avstand
til statsmakten. Dette er viktig nettopp for å hindre ensretting
og styrt forskning. Det er et viktig prinsipp at det skal være mulig
å danne alternative akademiske institusjoner til dem som staten oppretter.
Dette er heldigvis vanlig i nesten alle demokratiske land. Disse
universitetene og høyskolene utøver også en rett til å uforme sitt
eget faglige og verdimessige grunnlag. Dette er viktige rettigheter
å ta vare på. Derfor er vi glade for at regjeringen nå setter ned
et utvalg for å gå videre på begrepet «utforming av akademisk frihet».
Statsråd Henrik Asheim [10:24:20 ] : Fagskoler, høyskoler og
universiteter er store og viktige samfunnsinstitusjoner som er avhengige
av høy tillit i samfunnet. Derfor er måten vi styrer sektoren på,
viktig. Et godt lovverk gir et bedre grunnlag for forskning i verdenstoppen,
utdanning som fører til at flere studenter trives og fullfører utdanningen,
kritisk samfunnsdebatt og utvikling av et liberalt og demokratisk
samfunn.
Jeg vil takke
komiteen for en grundig behandling av det som ble en ganske stor
samleproposisjon med forslag til en rekke endringer. Dagens universitets-
og høyskolelov ble vedtatt i 2005 og har vært endret flere ganger
etter det. Samlet har det ført til at regelverket har blitt både
fragmentert og uoversiktlig. For regjeringen har det vært viktig
at vi har et lovverk som er både gjennomslagskraftig, og som ivaretar
rettssikkerheten til studenter og ansatte på en god måte. Derfor
følger regjeringen opp flere av forslagene som Aune-utvalget foreslo
i sin utredning av hele lovverket, i tillegg til en rekke andre
forslag.
Regjeringen styrker
studentenes rettigheter gjennom å presisere læringsmiljøbegrepet,
lovfeste kravet til to sensorer ved eksamen, forbud mot gjengjeldelse
og beholder styrets plikt til å forebygge seksuell trakassering.
Regjeringen foreslår å gjøre utdanningen tilgjengelig for flere
ved å fjerne aldersgrensen på 25 år for å få unntak fra generell
studiekompetanse. Dette gjelder søkere som har f.eks. dysleksi –
en diagnose som ingen vokser av seg når de runder 25 år.
For å gjøre det
enklere for personer som har utdanning- og yrkespraksis fra tredjeland,
å få kvalifikasjonene sine godkjent for å utøve lovregulerte yrker
i Norge, foreslår regjeringen at enkelte av prinsippene i yrkeskvalifikasjonsloven
også skal gjelde for personer fra tredjeland. Det skal legges vekt
på de helhetlige kvalifikasjonene, og endringene skal gjøre det
enklere og raskere å få godkjenning.
Vi foreslår også
å utvide bruken av Vitnemålsportalen, slik at både du og jeg i fremtiden
kan finne vitnemålene våre fra både videregående, fagskole, universitet
og høyskole. Det betyr at alt samles på ett sted, og det blir enklere
å hente ut og holde oversikt over egen utdanning og videreutdanning.
Fagskolene har
virkelig fått et løft under denne regjeringen. Nå foreslår vi en
endring som jeg håper vil gjøre det enda enklere å svare på samfunnets
behov og ikke minst gjøre utdanningen enda mer tilgjengelig for folk
gjennom muligheten til å tilby kortere kurs.
Arbeidet med et
bedre lovverk stopper ikke med denne proposisjonen. Vi jobber med
flere forslag for ytterligere å styrke studentenes rettigheter rundt
f.eks. permisjon og tilrettelegging. Vi jobber videre med å følge
opp forslaget om at loven bør ha et eget læringsmiljøkapittel, og
vi jobber videre med lovens bestemmelser om NOKUT.
Jeg ser frem til
å diskutere proposisjonen i Stortinget i dag og til fortsettelsen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nina Sandberg (A) [10:27:31 ] : Høyreregjeringen ser bort fra
Aune-utvalgets forslag til å redusere midlertidigheten i akademia
og kommer heller ikke med egne forslag i proposisjonen. I stedet
lanserer regjeringen nok en strategi, som ikke blir underlagt politisk
behandling. Derfor vil jeg spørre statsråden: Hvilke konkrete tiltak
er det i strategien for forskerrekruttering og karriereutvikling
som skal løse det alvorlige problemet at det på universitetene og
høyskolene er altfor mange høyt kvalifiserte postdoktorer som tvinges
til å konkurrere år etter år for lav lønn og om noen få faste stillinger?
Statsråd Henrik Asheim [10:28:21 ] : Det er også slik at Aune-utvalget
i sin innstilling påpeker at det ikke først og fremst er lovverket
som er problemet med midlertidighet, men at det er et kulturproblem.
Det er jo grunnen til at vi nettopp har laget denne strategien som
nå er på høring, for å rekruttere og lage karriereveier innen høyere
utdanning. Det er derfor jeg avventer de høringssvarene, for å se
hva vi eventuelt kan iverksette av nye tiltak for å sørge for at
vi får ned midlertidigheten.
Så er det viktig
å påpeke at midlertidigheten faktisk går ned. Den går i riktig retning.
Dette er noe vi tar opp med sektoren med jevne mellomrom.
Når det kommer
til denne strategien, har vi en rekke tiltak der som nettopp handler
om å få den kulturen til å bli bedre, men det er altså ikke lovarbeidet
som Aune-utvalget peker på, og det er heller ikke det vi har pekt
på i denne sammenheng. Jeg har stor respekt for at opposisjonen
etterlyser tiltak i loven nå, men jeg vil altså avvente høringen.
Nina Sandberg (A) [10:29:15 ] : Jeg takker statsråden for svaret.
Mitt inntrykk
av strategien er at løsningene for en stor del mangler. En omfattende
bruk av midlertidig ansettelse, som skyldes kulturelle, økonomiske
og organisatoriske forhold, kan ikke løses med mer karriereveiledning
eller bedre kultur for personalledelse. I Arbeiderpartiet er vi
opptatt av å styrke ansattes og studenters rettigheter via loven.
Læringsmiljøet er jo studentenes arbeidsmiljø, som nestleder i NSO
helt riktig har påpekt. Aune-utvalget foreslo å løfte det i den
nye loven, men regjeringen følger ikke opp det. Så hvorfor mener statsråden
at det verken trengs minstekrav til læringsmiljø eller et eget læringsmiljøkapittel
i loven?
Statsråd Henrik Asheim [10:30:05 ] : I det forslaget vi har
lagt fram for Stortinget nå, foreslår vi ikke det, men som jeg også
sa i mitt innlegg, jobber vi videre med nettopp behovet for et eget
læringsmiljøkapittel i loven. Dette kommer til å komme i litt flere
runder. Grunnen til det er egentlig litt koronapandemien – rett
og slett at embetsverket har hatt mye å gjøre, som gjør at vi har
ønsket å først komme til Stortinget for å avklare en del viktige
spørsmål som flere av representantene har vist til. Men det vil
komme en runde til med opprydding, i tillegg til at vi jobber med
å sende nye forslag til studentenes rettigheter på høring før sommeren.
Vi har varslet at vi ønsker å sette ned et utvalg som skal jobbe
med akademisk frihet, som er en debatt som kommer til å bli viktig
i årene som kommer. Så jeg forstår at man ønsker at alt kunne avklares
fra regjeringen nå. Men jeg mener det også er riktig å gjøre dette
i flere trinn, for det betyr også at vi får innspill fra mange viktige
aktører.
Nina Sandberg (A) [10:30:56 ] : Jeg takker igjen for svaret
fra statsråden.
Mitt siste spørsmål
handler om demokratiet på lærestedene. Om det skyldes pandemien
eller ikke, vet jeg ikke, men ansatte og studenters demokrati er
et forsømt tema i styringsmeldingen og til dels i lovproposisjonen. Demokrati
er ikke alltid det mest behagelige, men det er det som trengs for
å sikre representativitet. Det mener jeg blir svekket med den lovendringen
som regjeringen går inn for nå. Hvorfor mener statsråden at han
vet bedre hva studentdemokratiene trenger, enn det NSO og studentene
selv gjør?
Statsråd Henrik Asheim [10:31:37 ] : Det ville være modig å
si at jeg vet bedre enn studentene, men det går an å være uenig
med NSO i hvordan man skal organisere dette. Jeg tror det representanten
viser til, først og fremst er diskusjonen om urnevalg, som også
flere av representantene har tatt opp i sine innlegg.
Jeg mener rett
og slett at det er et bidrag til å styrke demokratiet – for det
gjør at man gir studentfrivilligheten og studentpolitikerne muligheten
til å organisere disse valgene selv – at ikke jeg skal si at det
må være urnevalg. Det skjer også en teknologisk utvikling her i
verden, som gjør at det kan være mulig for flere å delta i studentdemokratiet.
Noe av det som bekymrer meg, og som gjør at jeg mener det er nødvendig
å tenke nytt, er at valgdeltakelsen blant studentene i mange av
disse valgene er svært lav. Det betyr også at vi bør kunne gi studentdemokratiene
en frihet til å organisere valgene slik de synes det er mest hensiktsmessig.
Jeg har full forståelse for at NSO er uenig, men jeg tror kanskje
en del av studentdemokratiene ute på institusjonene ser at det er
bra at de får muligheten til å organisere litt friere selv.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:32:45 ] : Til det siste først:
Jeg opplever at det nettopp er det statsråden sier – at han vet
bedre enn studentene hvis nettopp det med å ta tak i oppslutningen
om studentdemokratiet og valget er å sette til side de innspillene
de nasjonalt kommer med. Men jeg skal ikke ta den diskusjonen videre.
Jeg tenkte jeg
skulle spørre om dette med samfunnsoppdraget og regional tilstedeværelse,
som historisk har vært en del av fundamentet for utviklingen av
høyere utdanning i Norge. Da lurer jeg rett og slett på om statsråden
underkjenner høyskolenes posisjon historisk, eller om regjeringspartiene
støtter Senterpartiet i at dette burde blitt forankret bedre i lovverket,
slik vi foreslår i dag.
Statsråd Henrik Asheim [10:33:30 ] : Jeg må bare få lov til
å knytte en kommentar til dette med at vi vet bedre. I så fall mener
stortingsflertallet bredt at vi også vet bedre enn rektorene om
to sensorer. Det går an at det politiske miljøet er uenig med en
sektor i noen spørsmål. Det er litt sånn diskusjonen er.
Så til spørsmålet
om regional forankring, for det er en veldig viktig del av oppdraget
til institusjonene. Det er helt klart at det er en del av styringsdialogen
vår, og det er en del av utviklingsavtalene. Spørsmålet er: Trenger
det å stå veldig tydelig i selve loven? Jeg tror for å være helt
ærlig at det representantens parti veldig ofte har vært opptatt
av, har vært – iallfall noen steder – studiestruktur, campusene
osv. Man har jo i styringsmeldinger slått fast at det er opp til
institusjonene å organisere det på den måten. Så jeg mener rett
og slett bare at vi ikke nå skal lage en lov som slår fast mange
ting som er et faktum, og som vi følger opp i styringsdialogen, men
som ikke nødvendigvis trenger å stå i loven, som vi forsøker å rydde
opp i.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:34:24 ] : Ja, styringsdialogen
er jo interessant. Hvis man hadde et tydelig avklart lovverk, kunne
man kanskje spart seg for mye av det man går inn og detaljstyrer.
Statsråden er selv ute i Universitetsavisa og erklærer at han går
i spissen for mindre detaljstyring, og viser til styringsmeldingen.
Men nettopp i den meldingen ser vi at det er bred tverrpolitisk
enighet om at man skal styre mer overordnet. Her i dag er det uomtvistelig
enighet om sektorens autonomi.
Forgjengeren til
Asheim lanserte en drøss med klima- og miljømål med rapporteringskrav.
Selv lanserer han et nytt superdirektorat, selv om hans eget departement
har det overordnede ansvaret. Anerkjenner statsråden at regjeringen
med sin vaklende styring har vært for opptatt av detaljer og har
tatt rapporteringen til nye høyder?
Statsråd Henrik Asheim [10:35:19 ] : Det er et triks å svare
på disse spørsmålene, som er litt ladede, kan man si. Men for å
ta dem: For det første mener jeg at det er veldig viktig at vi har
en overordnet styring av sektoren, og at vi ikke skal detaljstyre
for mye. Det er grunnen til at jeg har sagt at de klimabarometrene,
det var vel 90 forskjellige ting man skulle rapportere på, er noe
vi nå legger bort fordi sektoren har bedt om at det skal skje – det
er typisk å styre i det små. Da kan vi også styre tydeligere i det
store.
Det såkalte superdirektoratet
er en opprydding i direktoratstrukturen, som sektoren selv har etterlyst.
Jeg er veldig klar over at sektoren også er bekymret for at direktoratene
får for mye makt. Det skal vi sørge for at ikke skjer, men nå har
de måttet forholde seg til to ulike direktorater med litt like oppgaver,
som har gått litt i beina på hverandre. Så dette har vært å svare
på noe sektoren selv har bedt om, nemlig en tydeligere opprydding. Så
det er to litt ulike debatter, men jeg forstår spørsmålet.
Mona Fagerås (SV) [10:36:27 ] : SV mener at gratisprinsippet
skal og bør ligge fast og må omfatte alle studenter som studerer
i Norge. Mer internasjonalisering og mangfold er bra. Det er bra
for kvaliteten i høyere utdanning, og det er bra for forskningen.
Likevel ønsker statsrådens parti å innføre skolepenger for studenter
fra land utenfor EU og EØS. Dette må statsråden forklare for meg.
Statsråd Henrik Asheim [10:36:57 ] : Her er det to roller.
Det er helt riktig at jeg er representant for et parti som har i
sitt partiprogram at man ønsker å innføre skolepenger for utenlandsstudenter
fra land utenfor EØS. Så er jeg medlem av en regjering som har slått
fast at vi ikke skal gjøre det. Jeg er statsråd for denne regjeringen
– det er i iallfall i kraft av det jeg står på denne talerstolen
nå – og vi har ingen planer om det. Det var også de samme tre partiene
som nå sitter i regjering, som i Bondevik II-perioden lovfestet
gratisprinsippet.
Så er det selvfølgelig
en diskusjon om gratisprinsippet, som er veldig viktig, og som er
lovfestet, og som jeg også opplever at representantens parti er
veldig opptatt av at vi skal ivareta. Om det er i strid med skolepenger for
utenlandsstudenter fra tredjeland – som norske studenter betaler
i veldig mange av de samme landene – er en politisk diskusjon som
helt sikkert kommer opp i valgkampen. Men denne regjeringens politikk
og det som gjenspeiles i de forslagene vi har fremmet – men også
i denne loven – er helt tydelig på at gratisprinsippet ligger fast.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Jorodd Asphjell (A) [10:38:15 ] : Først vil jeg takke saksordføreren
for godt arbeid og for at en samlet komité vil at fagskolene skal
gi solid høyere yrkesfaglig utdanning og et likeverdig yrkesfaglig
alternativ til universitets- og høyskoleutdanningen. Det er viktig,
og det er godt slått fast. Det er avgjørende å gi fagskoleutdanningene
en viktig rolle i den livslange læringen og at en jobber for et
tett samarbeid mellom fagskolene og partene i arbeidslivet.
Arbeiderpartiet
er positiv til de foreslåtte endringene i loven om høyere yrkesfaglig
opplæring og mener dette vil bidra til å heve kvaliteten og legitimiteten
i høyere yrkesfaglig utdanning og at det utvikles kortere utdanninger
tilpasset arbeidslivets behov.
Arbeiderpartiet
mener derimot at det er nødvendig med en presisering i loven når
det gjelder tilbud om kortere utdannelser under 30 studiepoeng.
Lovforslaget presiserer ikke at de korte utdannelsene må være innenfor
samme fagområde som de lengre tilbudene. Arbeiderpartiet er opptatt
av at dette må presiseres for å sikre kvaliteten på utdannelsene
og fagmiljøene på de ulike fagskolene. Arbeiderpartiet vil understreke
at fagskoler som skal tilby slike korte kurs, må ha minst én fagskoleutdanning
på 60 studiepoeng eller mer innenfor samme fagområde. Dette er en
viktig presisering som vil sikre at det ikke vil være mulig for
en fagskole å tilby kortere fagskoleutdanninger utenfor et fagområde
der de tilbyr lengre fagskoleutdanninger, og videre vil det sikre
at de kortere fagskoleutdanningene vil opprettholde tilsvarende
kvalitet som de lengre fagskoleutdannelsene rundt omkring.
Til slutt vil
jeg understreke at det er viktig å opprettholde høy kvalitet på
alle fagskoleutdanninger og at høyere yrkesfaglig utdanning får
sin rettmessige plass i utdanningssystemet. Vi må ha en tydelig
satsing på høyere yrkesfaglig utdanning i årene framover. Dette
er nødvendig for å sikre livslang læring, heve kompetansen for den
enkelte fagarbeider og ikke minst dekke opp for den kompetansen
som arbeidslivet etterspør i tiden framover.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel