Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 455 L (2020–2021), jf. Prop. 160 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 20 [13:25:20]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (konsesjon for utenlandsforbindelser) (Innst. 455 L (2020–2021), jf. Prop. 160 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Espen Barth Eide (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke for et godt samarbeid i komiteen i denne saken, som altså dreier seg om en endring i energiloven, nærmere bestemt § 4-2, som har vært gjenstand for mye debatt tidligere, ikke minst i forbindelse med den store runden som vi hadde i Stortinget i forkant av at et bredt flertall besluttet å støtte forslaget om å tilslutte seg EUs tredje energimarkedspakke, som altså skjedde i 2018. I forbindelse med den diskusjonen ble det enighet om å gjøre en endring i energiloven, som tydeliggjorde at systemoperatør, altså Statnett, skulle ha monopol på å eie og drifte norske utenlandskabler, altså den delen av kablene som går til andre land, og som er i norsk eie.

Da vil jeg si litt mer om historikken til denne bestemte loven på dette punktet. Det var under Stoltenberg-regjeringen at man 14. juni 2013 fikk inn en paragraf som tydeliggjorde at det var systemoperatør, Statnett, som skulle ha dette ansvaret for alle kabler. Den paragrafen ble så opphevet den 2. desember 2016, da under Solberg-regjeringen, med daværende olje- og energiminister Tord Lien. Da gikk man inn for at man skulle ha et mangfoldig aktørbilde og ikke lenger ha et monopol med Statnett som systemoperatør for disse kablene.

I forbindelse med den brede enigheten som ble framforhandlet i 2018, innstilte Stortinget på at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med nettopp den endringen som nå er kommet. Derfor vil jeg si at det er bra at vi i denne perioden endelig får klargjort dette, at vi nå i dag vedtar den bebudede endringen i energiloven, som for alle praktiske formål fører den tilbake til den tilstanden som forelå i 2013, og bort fra den som ble vedtatt i 2016. Som saksordfører vil jeg gi uttrykk for at det er sakens hovedsak, og som Arbeiderparti-representant vil jeg si at jeg er glad for at vi har fått til denne brede enigheten.

Så er det noen viktige spørsmål som avledes av det, som vi kan komme tilbake til i debatten. Det dreier seg bl.a. om de kablene som etter hvert vil bli bygget til havvindmøller, altså ute i Nordsjøen. Der har regjeringen rett i at det er et frittstående spørsmål som krever en frittstående avklaring. Arbeiderpartiets syn er at også dette skal driftes og eies av Statnett. Det er også noen spørsmål knyttet til hvordan man behandler en utestående konsesjonssak som så langt er stilt i bero, knyttet til den såkalte NorthConnect-kabelen. Men dette er i hvert fall det saken dreier seg om.

Med dette tar jeg opp de forslag som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Espen Barth Eide har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiets utgangspunkt var at den liberaliseringen Høyre og Fremskrittspartiet gjennomførte i 2016, om å tillate private aktører å bygge, eie og drifte utenlandskabler, var feil. At loven nå reverseres, er først og fremst bra, men også interessant all den tid Høyre jo har gjort det til et selvstendig poeng i debatten at man ikke bør reversere ting som er vedtatt.

Senterpartiet er opptatt av at energiressursene er vårt felles gode. De har tjent norske forbrukere og ikke minst norsk industri vel. Infrastrukturen skal bringe kraften fram, det har vært en avgjørende brikke for et velfungerende samfunn, og for at de politiske målsettingene som er satt for energipolitikken, skal nås, så som billig kraft og forsyningssikkerhet.

Med det som bakteppe har Senterpartiets syn vært at det har vært avgjørende viktig å ha kontroll med overføringskapasiteten til utlandet.

Den liberaliseringen som ble gjennomført i 2016, åpnet for at private aktører kunne melke det norske kraftmarkedet og svekke mulighetene til å styre energipolitikken for å ivareta norske interesser. Fremskrittspartiets olje- og energiminister Tord Lien gjorde det til og med til et selvstendig poeng at norske strømpriser burde bli høyere. Et middel for å få til det var nettopp å endre loven og åpne for de private kablene. Dermed ble det gjort mulig for eierne av NorthConnect å søke konsesjon. Som kjent ligger den søknaden i dag på is i Olje- og energidepartementet, men med dagens lovendring vil det for framtiden ikke være umulig å behandle den konsesjonen på nytt.

Det betyr at vi i framtiden risikerer å få bygd NorthConnect-kabelen, enten i regi av Statnett eller med private eiere – det til tross for at dagens lovendring og de nye kablene til Tyskland og de som vil stå klare til England, vil gi oss en eksportkapasitet på mellom 50 og 60 pst. av norsk energiproduksjon.

I en situasjon der vi alle er enige om at mer skal elektrifiseres, kan Senterpartiet ikke forstå behovet hver enkelt har for å avvente erfaring med eksisterende kabler i lys av dette. Kabelkapasiteten er allerede svært stor, og konsesjonssøker for NorthConnect har selv anslått at strømprisene med deres prosjekt vil øke opp mot 3 øre/kWh.

Derfor er Senterpartiet i dag særlig skuffet over at Arbeiderpartiet ikke vil være med og tette smutthullet. Det ville vært mulig uten en overgangsordning, slik proposisjonen legger opp til. Dagens lovendring bygger på avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, som ble inngått i forbindelse med godkjennelsen av EUs tredje energimarkedspakke. Den avtalen har som kjent Fremskrittspartiet forlatt, og at Arbeiderpartiet da ikke sikrer seg mot at NorthConnect kan bli bygd som en privat initiert kabel, er etter vårt syn skuffende.

Jeg tar med det opp forslagene fra Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Ole André Myhrvold har tatt opp de forslagene han refererte til

Tore Storehaug (KrF) []: Saksordføraren har halde eit godt innlegg som forklarte endringane og forhistoria i denne saka. For Kristeleg Folkeparti sin del er det slik at vi støtta både dei endringane som vart gjorde i 2013 og i 2016, men var ikkje ein del av avtalen som det vart vist til, i 2018, og stod aleine utanfor den avtalen. No er det slik at eit breitt fleirtal ønskjer denne endringa, og regjeringa har innfridd og imøtekome det på ein god måte, så difor kjem Kristeleg Folkeparti òg til å stemme for innstillinga, trass i at vi kanskje har ei litt avvikande historie frå det breie fleirtalet i saka.

Stefan Heggelund (H) []: Det forslaget vi behandler i dag, er resultatet av et kompromiss. Det var viktig å bli en del av den tredje energimarkedspakken, og for dem som måtte se dette på nett-tv, så kan de gå tilbake til debatten som vi hadde for vel en uke eller to uker siden om akkurat det temaet, hvorfor det var viktig, en debatt jeg mener tilhengerne av tredje energimarkedspakke vant ganske klart.

Så er det slik at det vi gjør i dag, ikke er Høyres primærstandpunkt. Vårt primærstandpunkt var den endringen som ble gjennomført i 2016, for vi mener at et mer mangfoldig aktørbilde vil kunne drive fram prosjekter for sammenligning og i konkurranse med hverandre, og at det er et gode.

Når man hører retorikken fra representanten Ole André Myhrvold, må man jo undres over hvilken verden han lever i. Han snakker om private selskaper som til i dag kunne «melke» det norske kraftsystemet. Jeg synes at en slik retorikk går totalt over alle støvleskaft, og at man bør være mer redelig når man diskuterer. Disse private selskapene som det er snakk om, hvem er det som eier dem, i stor grad? Jo, det er fylkeskommuner. Dette er noe Senterpartiet burde være glad for. Dette er selskaper Senterpartiet burde like. De private selskapene er gjerne selskap med store offentlige eierinteresser, de såkalt private selskapene, så hvorfor står han her da med en slik retorikk? Det er helt ubegripelig. Det andre han unnlater å fortelle, er hvem som forhandlet at det skulle være mulig med kabel til Storbritannia. Jo, det var Ola Borten Moe, fordi Senterpartiet mener totalt forskjellige ting om disse spørsmålene når de sitter i regjering og når de er i opposisjon, og det bør være verdt å merke seg. Jeg respekterer at folk kan være uenig med meg og mitt parti i disse spørsmålene, men de som er det, burde da ikke stemme på Senterpartiet, for du vet aldri hva du får med dem. For når de sitter i regjering, mener de gjerne det helt motsatte.

Men vi gjennomfører denne endringen nå fordi det er en del av et kompromiss. Det var et riktig og viktig kompromiss å gjøre. Så ser jeg fram til den videre debatten.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Stortinget vedtok med et bredt flertall våren 2018 at det skulle gjennomføres en endring av energiloven. Det ble bestemt at ordlyden i lovens § 4-2 skulle endres, sånn at det kun er Statnett eller foretak der Statnett som systemoperatør har bestemmende innflytelse, som kan eie og drifte kraftkabler mellom Norge og utlandet. Dette er i praksis en omgjøring av lovendringen som ble gjort 2. desember 2016, der eierskapsbegrensningen ble opphevet, sånn at private aktører kunne bygge, eie og drifte utenlandskabler.

Norge skal ikke være et lukket marked, men det er viktig å finne det riktige balansepunktet mellom forsyningssikkerhet, innenlands strømpris, hvor mye vår egen industri trenger, osv. Det finnes per i dag 18 utenlandsforbindelser fra Norge til andre land. Disse går til Danmark, Sverige, Finland, Russland, Nederland og Tyskland. Disse kraftkablene eies og driftes av Statnett. Den foreslåtte lovendringen vil ikke gripe inn i det etablerte eierforholdet i forbindelse med det allerede eksisterende, og loven har med dette ikke en tilbakevirkende kraft.

Det var viktig for Fremskrittspartiet at det ikke skulle bygges flere utenlandskabler før man høstet erfaring fra kablene som er under bygging, og at NordLink og North Sea Link og samfunnsøkonomisk lønnsomhet skulle være en forutsetning for bygging av eventuelle framtidige kabler. Fremskrittspartiet har heller ikke noe selvstendig mål om at Norge skal bli Europas grønne batteri, som Senterpartiet i regjering ønsker, og vi mener at man i størst mulig grad må bruke kraft i Norge. Men det er viktig å balansere de forskjellige hensynene opp mot hverandre og se hvilken effekt kablene som er under bygging, har på norske strømpriser, forsyningssikkerhet og strømsystemet for øvrig.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statlig eierskap over sentralnettet er en forutsetning for å sikre demokratisk kontroll og forsyningssikkerhet. Dette mener SV også må gjelde utenlandsforbindelsene. Dette har lenge vært et viktig politisk spørsmål, og energilovens bestemmelser på dette området som vi diskuterer i dag, er endret flere ganger. Noe av det er også redegjort for i forslaget fra regjeringen. Hovedlinjene i forslaget fra regjeringen støtter vi i SV. Men siden hele denne saken egentlig startet med diskusjonen om NorthConnect, blir det merkelig å la den kabelen blir behandlet etter dagens lov, ikke etter loven sånn som den blir når Stortinget endrer den. Søknaden om bygging av NorthConnect ble oversendt til Olje- og energidepartementet fra NVE uten innstilling og ligger i departementet. Det ble også søkt om konsesjon til bygging av den samme forbindelsen før endringen av energiloven ble fremmet og behandlet av Stortinget for noen år siden. Den gangen ble saken underlagt den endrede energiloven. NVE satte da konsesjonsbehandlingen av NorthConnect på vent. Derfor mener SV at det heller ikke nå er noe som tilsier at kabelen skal behandles etter gammelt lovverk, og at man dermed åpner for en behandling som gjør at kabelen kan bli bygd.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg er glad for det flertallet som holder seg i denne saken. At vi har endret loven oppover, er riktig, men vi skal huske på at vi egentlig behandler en sak som er fra helt tilbake til 2009, da EU kom med sin tredje energimarkedspakke, og vi i Norge er nesten ti år etter å implementere det. Nå vil det jo hete Ren energi, og etter hvert New Green Deal, og det handler om å få ren energi fram til markedet for å kutte utslipp.

Så sier saksordfører Espen Barth Eide at vi reverserer tilbake til sånn loven var. Nei, vi gjør ikke helt det, for de såkalte private aktørene, som de fylkeskommunale selskapene som bl.a. søkte om NorthConnect, har fått en initiativrett. Private aktører har fått en initiativrett til å starte planlegging og utbygging, men det er staten som skal eie og drifte kablene. Jeg synes det er en endring å ta med seg, og Venstre står godt i den loven vi vedtar nå. Det skal være muligheter når vi har ren energi til overs, til å bringe den ut hvis det finnes andre som har behov for den og er villig til å betale for den.

Til Senterpartiet: Jeg håper at en fortsetter i regjering som en har gjort. Senterpartiet i regjering har vært for alle utenlandskabler, og også åpnet for NorthConnect. Så hvilke tanker en har kommet på i opposisjon, er litt vanskelig å se. Særlig når vi står i den utfordringen vi gjør, med å kutte utslipp, er det viktig å elektrifisere mest mulig. Det blir en utfordring når vi nå kommer til havområdene, som skal få mer infrastruktur, og ikke bare gass og olje i rør. Da blir de koblingene viktige. Det blir mye mellomlandsforbindelser her også i fortsettelsen. Men det gjelder ikke den saken vi primært diskuterer her i dag.

Statsråd Tina Bru []: Saken gjelder selvfølgelig endringer i energiloven om hvem som skal kunne eie og drive utenlandsforbindelser. Bakgrunnen for lovforslaget er, som kjent, to anmodningsvedtak fra Stortinget fra 2018 og 2020, og dette lovforslaget endrer rettstilstanden tilbake til slik den var før 2016. Det innebærer at konsesjon for utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige, dvs. Statnett, eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Forslaget har vært på høring, og flertallet av høringsinstansene støtter regjeringens forslag og mener at Statnett er best egnet til å eie og drive eventuelle nye utenlandsforbindelser.

Siden anmodningsvedtakene ble fremmet, har det blitt stor oppmerksomhet på utvikling av vindkraft til havs. Det kan tenkes at infrastruktur som bygges for havbasert vindkraft, også kan brukes til kraftutveksling. For å unngå at dette lovforslaget får utilsiktede virkninger for denne typen infrastruktur, har vi også foreslått en avgrensning. I forslaget er det derfor en åpning for at også andre aktører skal kunne eie overføringsforbindelser knyttet til produksjon eller forbruk av elektrisk energi til havs.

Det fremlagte forslaget har ikke tilbakevirkende kraft og vil dermed ikke omfatte konsesjonssøknaden til NorthConnect. Den søknaden var oversendt departementet før lovforslaget ble fremmet. Men som vi alle vet, er behandlingen av denne konsesjonssøknaden satt i bero, i påvente av at det blir høstet erfaringer fra virkningene på kraftsystemet av de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia.

Det gjeldende unntaket for utenlandsforbindelser i grenseområder på lavere nettnivå enn transmisjonsnettet videreføres. Dette gjelder små forbindelser som krysser grensen til Sverige og brukes til innmating av kraftproduksjon og til forsyning av kunder i distribusjonsnettet, ikke til kraftutveksling i ordinær forstand. Slike forbindelser skal fortsatt kunne eies og drives av andre enn Statnett.

Jeg mener dette lovforslaget vil sikre en helhetlig utvikling av det norske kraftsystemet, samtidig som det ikke legger begrensninger på utviklingen av vindkraft til havs, slik at det kan tilpasses i takt med utviklingen. Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter forslaget slik det er foreslått, og jeg er også glad for at vi med dette følger opp den avtalen som ble inngått i Stortinget for en stund siden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg takker statsråden for en grundig innledning. Jeg har lyst til å anerkjenne at den avtalen som statsråden var med på å underskrive, da som stortingsrepresentant, har vært holdt fra denne regjeringens side, og det har vært viktig at avtalepartnerne har holdt seg til den. Det har vært nyttig for oss alle.

Jeg har egentlig et spørsmål om framtiden, for vi har brukt mye tid på å snakke om at det gjelder å høste erfaringer. Det er selvfølgelig veldig tidlig å høste erfaringer. Den første av de to kablene som Ola Borten Moe i den regjeringen jeg også satt i, fikk forhandlet fram, nemlig NordLink til Tyskland, skal åpnes formelt nå på torsdag, med stor festivitas, og statsministeren og kansler Merkel skal være med. Men den har vært i drift i noen måneder, og jeg lurer på om det er noe foreløpig inntrykk som statsråden kunne dele med oss, om hva det har betydd for oss. For det som har skjedd i mellomtiden siden denne debatten begynte, er jo at Nord-Tyskland er blitt ekstremt mye mer fornybart i sitt kraftsystem, og derfor er det bildet av at i Norge har vi ren kraft og i Tyskland er det kull, i ferd med å endre seg. Er det noe statsråden kan fortelle om det så langt?

Statsråd Tina Bru []: Det er nok litt for tidlig å gå veldig inn i virkningene av den kabelen, men jeg mener at representanten har et veldig godt poeng. Når vi har diskutert kraftutveksling tidligere, har det vært vanlig å tenke på dette som at vi sender vår rene kraft ut og erstatter skitten kraft i Europa. Men som representanten er inne på, ser vi samtidig at det blir stadig mer fornybar energiproduksjon også på kontinentet, og jeg mener at Norge står i en god posisjon sånn sett. Dette er også en uregulerbar kraft. Det betyr at vi kan importere når det er veldig billig. Vi kan lagre det i magasinene våre, og så kan vi selge når det er dyrere. Det er et gode som er en annen virkning av kraftutveksling, som jo er positiv, selv om man selvfølgelig også er nødt til å se på de totale virkningene for kraftsystemet. Som jeg har sagt mange ganger tidligere, er jeg derfor enig i og synes det er bra at vi nå skal avvente og se an erfaringene før vi eventuelt skal ha flere.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg takker for svaret. Jeg vil påpeke at for et par dager siden var prisene nærmest nede mot null fordi vi fikk så veldig mye billig kraft opp fra Tyskland, hvor prisene var kortvarig negative – altså at man fikk penger for å bruke kraft – og det er noe av det som skjer i et fornybart kraftsystem.

Men jeg vil over til et litt annet spørsmål, for statsråden har jo gjort en avgrensning mot de kablene som vil bli bygd i forbindelse med utvikling av havvind. Der har Arbeiderpartiet markert at selv om vi er enig i at det er et frittstående spørsmål, at regjeringen har rett til det, bør vi likevel sikte mot at det er systemoperatør Statnett som eier dem. Jeg har lyst til å høre om statsråden kan utdype litt hvorfor hun synes det er viktig å gjøre dette skillet.

Statsråd Tina Bru []: Det som ligger i dette lovforslaget, er egentlig å ikke stenge noen dører, hvis jeg skal prøve å forklare det litt enkelt. Utviklingen av nett til havs er noe som ligger foran oss, det er ikke på plass ennå, det er ganske umodent. Det er mange land som nå jobber med hvordan de skal regulere dette. Det finnes absolutt gode argumenter for å tenke på den måten som Arbeiderpartiet beskriver i innstillingen til saken, så det er ikke det at jeg er prinsipielt imot det. Men jeg er opptatt av at vi ikke på nåværende tidspunkt skal stenge noen dører, fordi vi må også avvente litt og se hvordan andre land velger å organisere dette. Jeg vet at det er noen land i Europa som f.eks. ser på muligheten for et samarbeid mellom ulike lands TSO-er også i eierskapsspørsmålet, så det er litt for ikke å avgrense oss for mye nå, når vi står på terskelen til noe som kan bli stort, spennende og nytt, og ha mulighetene åpne. Men dette er en utvikling vi selvfølgelig er nødt til å følge tett.

Bjørnar Moxnes (R) []: Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, MDG og Fremskrittspartiet, på den tiden, inngikk en avtale da de valgte å tilslutte Norge til ACER. Et av Arbeiderpartiets krav da de inngikk avtalen, var at alle framtidige utenlandsforbindelser skulle eies av Statnett. Siden den gang har Rødt – egentlig gang på gang – advart mot at NorthConnect kan bygges, og det må stanses. Nå ligger søknaden for kabelen i departementet – klar til å vedtas dersom det skulle være ønskelig fra regjeringens side. Det som har kommet av lovendringer fra regjeringen, innebærer at NorthConnect fortsatt kan bygges med private eiere. Derfor kom Arbeiderpartiets forslag om at NorthConnect kun skal kunne bygges med staten som eier, men det støttes ikke av regjeringspartiene. Betyr uenigheten her at avtalen mellom ACER-kameratene ikke lenger gjelder fullt og helt?

Statsråd Tina Bru []: Nei, på ingen måte. Det har jeg svart på utallige ganger i Stortinget tidligere, i mange debatter vi har hatt om dette. Det ligger også i avtalen at den lovendringen som vi inngikk en avtale om at regjeringen skulle fremme, ikke skulle ha tilbakevirkende kraft. Dette er ikke et brudd på den avtalen. Jeg vet at det er forskjellige politiske meninger om hvordan man skal håndtere konsesjonssøknaden fra NorthConnect, når den en dag eventuelt igjen gjenopptas for behandling. Jeg er for så vidt heller ikke enig med representanten i at den ligger klar til å vedtas i departementet. Den behandlingen er ikke fullført. Den ligger nå i bero, og det har vi vært helt tydelig på.

Jeg må si at jeg noen ganger synes det er litt vanskelig å få tak i motstandernes egentlige mening. Er det at man ikke skal ha NorthConnect, som er hovedprinsippet, eller er det hvem som skal eie den? Jeg synes innimellom det blir litt blanding i argumentasjonen rundt det. Da er det for så vidt heller redelig å si at man ikke ønsker flere kabler, og ferdig med det, men eierspørsmålet bør egentlig ikke ha så stor betydning da.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg tror Rødt har vært veldig klare her. Det er andre partier som har vært litt mer uklare. Det blir ikke noe mindre økning i strømprisen av at NorthConnect eies av staten, enn av private. Det blir jo ikke det. Det blir den samme effekten av kabelen om det så er private eller offentlige eiere, men vi er prinsipielt for at staten skal eie forbindelsene. Det er vi tydelig på, men vi ønsker altså ikke NorthConnect i verken privat, halvoffentlig eller statlig regi.

Det er interessant at statsråden er tydelig på at avtalen på ingen måte er brutt. Men hvis det er så tydelig for statsråden og Høyre som en av avtalepartnerne, er det rart at Arbeiderpartiet har behov for å fremme et forslag til behandling som ikke støttes av de øvrige ACER-kameratene på borgerlig side. Tyder det på at det er Arbeiderpartiet som ikke helt forstår det som da er krystallklart for Bru i avtalen om NorthConnect?

Statsråd Tina Bru []: Jeg tror Arbeiderpartiet forstår dette utmerket, men Arbeiderpartiet kan selvfølgelig ta ordet i debatten og fremme sin egen mening. Det jeg også synes – jeg klarer ikke dy meg, for denne debatten har representanten Moxnes og jeg hatt en gang tidligere – er at representanten utviser en veldig bekymring for konsekvensene på strømpris knyttet til mer kraftutveksling eller flere kabler, men jeg har tidligere hørt representanten ivre veldig for en storsatsing på f.eks. havvind utenfor kysten av Norge. Det vil også øke strømprisen på land hvis man skal trekke den kabelen inn. Jeg forutsetter at også representanten Moxnes ønsker at den kraften vi eventuelt skal produsere i store havvindanlegg, skal føres noe sted. Det hadde vært interessant å vite hvor bekymringen for strømprisen da er hos representanten.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørnar Moxnes (R) []: Endelig skal energiloven endres, sånn at kun Statnett kan eie utenlandskablene. Dette var Arbeiderpartiets store seier da de inngikk avtalen med regjeringen og Miljøpartiet De Grønne om å gå inn i EUs energiunion, ACER, til store protester fra både egne ordførere, eget parti og ikke minst fagbevegelsen. Arbeiderpartiet har påstått at de med ACER-avtalen sørget for å stanse den privateide kabelen NorthConnect, og har flere ganger stemt imot forslag her i salen om å sikre en stans av NorthConnect, nettopp fordi de har denne avtalen med de andre ACER-kameratene. Nå kan det se ut til at det slås noen sprekker i avtalen, for i lovforslaget som ligger på bordet fra regjeringen, er NorthConnect-søknaden, naturlig nok, spesifikt unntatt. Akkurat som Rødt har advart mot gjentatte ganger, ligger søknaden nå på vent i departementet, og den som vil av statsråder der i gården, kan trykke på den grønne knappen og starte behandlingen for å få godkjent søknaden, helt uavhengig av lovendringen som vedtas i Stortinget. Derfor kommer det et eget forslag fra Arbeiderpartiet til behandlingen av NorthConnect, om at kabelen ikke skal kunne settes i drift uten at det er Statnett som eier den. Det støttes ikke av de andre ACER-tilhengerne.

Da lurer man jo på om det er sånn at Arbeiderpartiet ikke lenger har en fungerende avtale med de øvrige partiene. Hvis det er tilfellet, er Arbeiderpartiet hjertelig velkommen til å komme etter og stemme imot NorthConnect-kabelen, sammen med Rødt, Senterpartiet og SV. Men det vil trolig ikke Arbeiderpartiet. På tross av stor motstand mot NorthConnect både i fagbevegelsen og i eget parti holder de døra på gløtt i framtiden for denne eksportkabelen, som vi vet, ut fra analyser, kommer til å øke strømprisen, om den så er eid av staten eller ikke, noe som igjen kan gi økte utfordringer for norsk kraftintensiv industri. Det er derfor ingen grunn til å sikre at søknaden om NorthConnect skal bli liggende på vent i departementet, som Arbeiderpartiet for alle praktiske formål går inn for i dag.

Dette er Arbeiderpartiets siste sjanse til å si nei til NorthConnect før valget. Nå er muligheten her for å sikre at kraften går til industrien. Dette kan bli en skjebnetime for norsk industri, og da er det viktig at en samlet venstreside stiller opp, sier nei til denne eksportkabelen og sier ja til å sikre norsk industri tilgang på billig strøm fra ren fornybar kraft også i framtiden.

Espen Barth Eide (A) []: Inspirert av representanten Moxnes’ innlegg fikk jeg lyst til bare å være veldig tydelig på at vi opplever at avtalen har vært holdt fra både regjeringens og vår side, og at det stemmer at det var en del av enigheten at konsesjonssøknader som allerede var sendt inn, skulle få lov til å bli ferdigbehandlet på det grunnlaget som eksisterte da det ble søkt, men også at en eventuell ikrafttredelse og operasjon skulle skje i tråd med den nye rettstilstanden. Det har det vært bred enighet om hele veien, og det er det fortsatt, så her forsøker Moxnes å finne et problem som ikke eksisterer. Det Arbeiderpartiet har ønsket, er å gjøre dette enda tydeligere i teksten, for vi synes at selv om vi kunne lese intensjonen ganske klart og riktig ut av det som sto, kunne det tydeliggjøres at dette eventuelle skiftet til Statnett-eierskap må ha skjedd før kabelen begynner å operere, hvis den noen gang blir vedtatt.

Så må jeg minne om at det er et par andre forutsetninger som vi også er enige om, og som er en del av både avtalen og eksplisitte vedtak i Stortinget, nemlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet, som da inkluderer pris for industri og forbrukere, og også at man skal høste grundige erfaringer med de kablene som på det tidspunkt var under bygging, hvor den ene nå er ferdig bygd og satt i drift og den andre snart skal settes i drift, altså de to kablene som Stoltenberg-regjeringen og Ola Borten Moe la grunnlaget for, og som det var bred enighet om da. Den første var nevnt i stad, altså NordLink til og fra Tyskland, og den andre er North Sea Link, som går til og fra Storbritannia.

Det som Moxnes kanskje burde ta inn over seg, er at kraftsystemene i andre land endrer seg enormt fort. Da standpunktene i denne saken ble inntatt, var det faktisk slik at både Storbritannia, som for øvrig nå har meldt seg ut av EU, for dem som ikke har fått med seg det, og også EU-landene hadde et ganske kulldominert kraftsystem, og de hadde samtidig høyere og høyere CO2-priser. Derfor ble strømprisen høy på den andre siden av de kablene. Det er helt riktig at hvis man har mye utvekslingskapasitet fra et land med lave priser til et land med høye priser, kan man importere en noe høyere pris. Men det vi faktisk har sett, er at det systemet endrer seg så radikalt at Storbritannia, og ikke minst Skottland, hvor denne NorthConnect-kabelen er planlagt, er i ferd med å bli helt fornybart, og da vil man ha perioder med tilnærmet gratis overskytende vindkraft, som kan importeres inn. Det finnes ikke noe som heter en eksportkabel, for en kabel kan per definisjon frakte strøm i to retninger, og det blir stadig vanligere at de kablene som – helt riktig – ble bygd for eksport, nå brukes til import. Derfor tror vi det er klokt å forholde seg til den reelt eksisterende virkeligheten der ute, hvor dette bildet altså endrer seg så kraftig at det å innta fastlåste standpunkter om antall kabler inn og ut rett og slett er en slags kunnskapsfornektelse.

Men det at Statnett skal drifte dem, er et prinsipielt, ideologisk standpunkt som Arbeiderpartiet aldri kommer til å forlate.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg er veldig glad for det siste som representanten Barth Eide sa, han sa at det var et ideologisk standpunkt, og det finnes jo ingen gode realpolitiske argumenter for å gjøre dette. Det er helt riktig, det burde være det samme hvem som eier. Det har overhodet ingenting å si, og det har heller ingenting å si for om bygging skjer, i og med at det er det Norge som bestemmer gjennom en konsesjonsprosess, selv om enkelte representanter snakker om «å melke» osv., som er totalt useriøs retorikk.

I forlengelsen av det har jeg derfor et spørsmål til Senterpartiet, og hvilken som helst av de to Senterparti-representantene kan komme opp og svare på det dersom man ønsker det. Det ene er: Hva synes Senterpartiet om følgende avtaletekst:

«Support the efforts to develop electricity interconnection between the UK and Norway.»

Det er Ola Borten Moes avtale med Storbritannia. Jeg lurer på om noen i Senterpartiet kunne komme opp og si hva de mener om kvaliteten på den avtalen, om de synes han gjorde en god jobb. Han er vel fortsatt nestleder i partiet.

Det andre spørsmål til Senterpartiet er: Hvorfor kommer det gjentatte forslag om å stoppe NorthConnect? Jeg forstår at man er imot det, så det er greit, men grunnen til at jeg spør, er at Senterpartiet mener at Norge ikke lenger styrer om NorthConnect skal bli bygget eller ikke. Det er i hvert fall de argumentene som kommer hver gang man diskuterer tredje energimarkedspakke, på folkemunne kalt ACER. I og med at de argumenterer for at det ikke lenger er vi som bestemmer: Det er feil, men hvorfor tar de seg da bryet med å foreslå dette igjen og igjen og igjen?

Det tredje spørsmålet til Senterpartiet, og det gjelder egentlig hele venstresiden, men siden Senterpartiet hadde hardest retorikk på det akkurat nå, sammen med Bjørnar Moxnes: Hvorfor omtaler man selskaper som er eid av det offentlige – bare ikke staten, men det kan være kommuner, fylkeskommuner – som private selskap? Synes man det er greit å villede på den måten? Er det noe man er komfortabel med?

Det siste spørsmålet er: Hvordan er det å ha identisk analyse om kraftmarkedet med et revolusjonært, kommunistisk parti? Vi vet jo at Senterpartiet i media konsekvent avviser at de ønsker å samarbeide med Rødt. Det må jo bety at det er en eller annen slags anti-kommunistisk holdning i Senterpartiet. Det er bra, men når man snakker om kraftmarkedet, er man helt enig med de revolusjonære kommunistene i hele analysen, og det hadde vært interessant å få vite hvorfor.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg kan ikke snakke for Senterpartiet, men jeg kan iallfall si at det Rødt står for, er sunn fornuft, så om andre er enig i det, er det bare positivt – om de er senterpartister eller kommer fra andre partier. Det vi i bunn og grunn ønsker, er å sikre at norsk industri, kraftintensiv industri som produserer metaller og mineraler med langt mindre CO2-avtrykk enn mange konkurrenter – ikke minst de som bruker gasskraft, om det så er på den arabiske halvøy, eller om det er kullkraft, som vi ser i Kina – på tilsvarende produksjon, ikke konkurreres ut mot disse landene. Vi må sikre framtiden for denne industrien, som også er viktig for mange lokalsamfunn landet rundt. De eksporterer for over 100 mrd. kr i år og sikrer teknologiutvikling og industri langs hele kysten vår. Det er bakgrunnen for engasjementet, som deles av ikke bare Rødt, men av mange partier og ikke minst av fagbevegelsen, som gikk samlet mot NorthConnect.

Rødt har – for å svare på spørsmålet fra statsråden – et landsmøtevedtak der vi sier nei til havvind på et føre-var-grunnlag, så det spørsmålet er for så vidt ikke lenger aktuelt. Vi ønsker også å sikre hensynet til fiskeriene og at vi ikke gambler med framtiden for en potensielt evig fornybar ressurs. Vi ønsker også å ruste opp vannkraftverkene våre, hente ut mer energi fra vannkraften. Der kan det hentes ganske mye, skal vi tro analysene. I tillegg har vi det kanskje minst diskuterte temaet i norsk energipolitikk, nemlig potensialet for å spare energi. Her er det store muligheter, ikke minst når det gjelder bygg, for å spare energi og på den måten også frigjøre kraft til ny industri i landet vårt som også vil være grønn og fornybar.

Til slutt: Det er interessant at når man ser på utviklingen i strømprisene, ser vi at Sør-Norge hadde høyere strømpris enn Tyskland ikke bare i går, men i hele april, for første gang, og at kabelen mellom Norge og Tyskland nådde full effekt i mars. Det er nok ikke sånn at vi bare importerer lavere priser fra kontinentet, det er også fare for at vi gjennom stadig flere kabler importerer stadig høyere strømpriser. Vi har allerede mer enn nok kabler til å sikre både forsyningssikkerheten og eksporten av ethvert tenkelig kraftoverskudd i enhver overskuelig framtid. Det er ingen grunn til å bygge flere kabler hvis man skal sikre forsyningssikkerheten eller er bekymret for at vi ikke får sendt ut nok av kraften vår til utlandet. Vi har for lengst mer enn nok kabler til å sørge for det hvis det skulle være bekymringen. Kanskje er det snarere behovet for å underlegge seg EU og følge EUs diktat som er grunnen til vedtakene i salen her, ikke påskuddene om forsyningssikkerhet og at vi mangler kabler for at vi skal få kvittet oss med kraftoverskuddet.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg tror ikke representanten Heggelund er fremmed for ideologi, men jeg kan bekrefte at det standpunktet vi har om at Statnett skal eie og drifte kabler, både er solid ideologisk fundert og også faktisk ganske fornuftig, fordi det er direkte inspirert av det systemet vi har i Norge, hvor det øverste nettnivået, transmisjonsnettet, er reservert Statnett – ikke fordi Statnett vet best i alle saker, men fordi de er en nøytral aktør, som er nøytral mellom produsent og konsument. Det er et viktig prinsipp som vi mener også skal gjelde for utenlandsforbindelser, og derfor skal de være systemoperatøren. Hvis det er kabler som er eid av kraftprodusenter, har jo de en egeninteresse som ikke nødvendigvis alltid er sammenfallende med forbrukerens. Så dette er et standpunkt som både er prinsipielt og ideologisk og også klokt og fornuftig, etter Arbeiderpartiets sterke overbevisning. Derfor mener vi at det er et stående prinsipp som vi kommer til å holde fast på.

Så til representanten Moxnes. Jeg har egentlig lyst til å spørre representanten Moxnes litt nærmere om hans syn på kabler, og det første spørsmålet er: Hva synes han om de fire kablene som går til og fra Danmark? Var det en ulempe for norsk industri at vi fikk dem, eller kan det være en fordel at det stadig oftere importeres overskytende vindkraft tilnærmet gratis som danskene ikke får avsetning for? Jeg vet om mange i industrien som er glade for at vi får prisene ned med den type kabler. Det kan han jo svare på selv. Men hvis han f.eks. skulle si at det kanskje var lurt å bygge de kablene til og fra Danmark, må man jo også holde åpent for at andre land kan gå i den samme retningen som Danmark gjør, i hvert fall fordi de både sier at de gjør det, og faktisk gjør det. Kraftsystemet i Europa er i så stor forandring at forestillingen om at vi alltid har den billigste kraften, står for fall. Og da får vi altså en ny situasjon.

Når det er sagt, mener vi også at vi har nok kabler nå. Vi har definitivt nok kabler for den nåværende situasjonen, og derfor har vi sagt at det ikke skal bygges nye kabler før disse tre forutsetningene er oppfylt som vi mener det er bred enighet om her i salen. Men vi kan ikke gå derfra til å si at vi har bestemt oss én gang for alle, at vi vet hvordan framtiden ser ut i all framtid, for her skjer det utrolig mye. Det er også mange i norsk industri som er bekymret for Rødts standpunkt om havvind, ikke minst i fagbevegelsen. Det var faktisk et ganske stort sjokk i mye av industrifagbevegelsen da Rødt sa at de var kategorisk imot enhver utbygging av havvind, for mange der opplever at nettopp flytende havvind er et av de industrieventyrene som kan overta etter oljen når etterspørselen etter olje og gass etter hvert vil gå ned. Så hvis poenget er alltid å være enig med fagbevegelsen, tror jeg man kunne begynne med å være det i deres store tro på flytende havvind.

Vi har en veldig god dialog med fagbevegelsen. Vi mener at det vi har landet på, er fornuftig og riktig og klokt. Jeg er åpen for at det i framtiden kan endre seg, og det er et standpunkt som jeg opplever er godt omforent med både de sentrale industriforbundene og LO og har vært det lenge.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Først: Det er helt riktig at Ola Borten Moe ga konsesjon til bygging av to utenlandskabler, men han sa også nei til tre. Han ønsket også å stanse NorthConnect og fjerne den fra EUs prioriterte liste. Så historieskrivingen er jo ikke helt riktig sånn som det ble framstilt av representanten Heggelund. Senterpartiet har heller aldri historisk vært prinsipielt imot utenlandskabler – det finnes fornuftige utenlandsforbindelser, og det finnes ufornuftige utenlandsforbindelser. Det vi vet med NorthConnect, er at den vil øke strømprisen for industrien med rundt 3 øre/kWh. Det vil ha ganske store konsekvenser. Det var ganske interessant da jeg besøkte Norske Skog Saugbrugs på torsdag og fikk snakke med konsernsjefen i Norske Skog. Det var en mann som var meget skeptisk til økte utenlandsforbindelser av strøm og eksport av strøm, som vil drive prisene i været for konkurranseutsatt norsk industri. Så dette er ikke en bekymring som kun Senterpartiet har, det er også en bekymring som strekker seg langt inn i norsk konkurranseutsatt industri.

Den kabelen som offisielt åpnes i morgen, vil være en kabel som vil ha nettoimport og ikke -eksport. Det er også et moment å ha med seg.

Så raljeres det over at vi kaller NorthConnect-kabelen privat. Ja, den er jo for så vidt privat, for Senterpartiet mener at utenlandskablene, som representanten Barth Eide sa, er en del av det overordnede nettet, og det bør være under statlig kontroll. Det er et monopol. Og det er viktig at det der er en nøytral aktør.

Det er greit at Høyres representanter påpeker at det er fylkeskommuner inne på eiersiden i NorthConnect, men det er også Vattenkraft. Den svenske stat er inne på eiersiden i NorthConnect. Det tjener ikke norske interesser. Det tjener svenske skattebetalere. Dette er ett eksempel som viser at man har liberalisert en lov for å åpne for andre aktører enn Statnett. Det er det Senterpartiet er imot.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Etter hva jeg har skjønt, har det ikke vært oppe til diskusjon eller vedtak vårt syn på kabel til og fra Danmark for mange år siden. Det som har vært spørsmålet, har vært om vi ønsker å ha flere utenlandskabler eller ikke, og vi har vært imot det for å sikre en balanse mellom hensynet til norsk industri og norske husholdninger og dette med kraft til utlandet. Det vi i hvert fall er enige om, skulle jeg tro, er at de gigantiske planene for å elektrifisere sokkelen fra land, som Arbeiderpartiet, etter hva jeg vet, er for, vil innebære to ting – for det første en kostnad på 50 mrd. kr, hvorav 40 mrd. kr går til innbyggerne, og for det andre en tapping av over 10 TWh fra kraftoverskuddet innenlands. Det vil kunne føre til at vi får press på mer vindkraft på land, som etter vårt syn er skandaløst og bør stanses, og mindre kraft til ny industri på land. I sum er det altså en dårlig deal, etter vårt syn.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Det er litt fortvilende, må jeg si, når man går tom for argumenter og ender opp med å bruke henvisninger til fornuft, sunn fornuft, fornuftig kabel eller et eller annet sånt – til erstatning for kunnskap om et komplekst system som det europeiske kraftsystemet.

Det hjelper ikke så mye med sunn fornuft hvis man skal forstå avansert genteknologi og virus. Det hjelper ikke så mye med sunn fornuft hvis man skal forstå skogøkologi eller kryptovaluta. Det dette gjelder, er å få en dyp kunnskap om hvordan energisystemene faktisk fungerer.

Tenk at man påberoper seg Norsk Industri og har frekkheten til å stå her oppe og gjøre det når Norsk Industri har publisert dette sitatet fra Stein Lier-Hansen:

«Den sjølråderetten Moxnes mener vi trenger, den har vi allerede. Norsk industri trenger i tillegg forutsigbarhet og trygg tilgang på kraft uavhengig av vær og vind. Kraftutveksling og energisamarbeid, og en norsk plass ved bordet i Acer, bidrar til dette.»

Hilsen Norsk Industri.

I stedet bør vi skifte debatten til hvilket samfunn vi ønsker, og i EU ligger den debatten langt foran det som skjer i Norge, dessverre. Så hvilket samfunn ønsker vi? «Net zero» – netto nullutslipp – et samfunn som fungerer godt innenfor planetens tålegrenser, som har en aktiv stat som sørger for at næringslivet blir grønnere og mer inkluderende, er det EU nå satser tungt på.

Da hjelper det ikke å sitte på hver sin tue og mase om arvesølv og sitt eget og si nei. «Face it» – vi er europeere. Dette bør gi seg praktisk utslag i at vi blir aktive deltakere i å bruke vår kapital og kunnskap til å bli med på den store europeiske snuoperasjonen, og der blir havvind og kabler helt avgjørende framover. I scenarioet til noe som heter WindEurope, ser man for seg at det skal være ca. 250 GW havvind i Europa innen 2040 for å nå nullutslippsmålet, og ca. 30–40 av disse bør være i norsk farvann. Det er et konservativt estimat fra europeiske tenketanker på feltet.

Det bør vi da begynne å gire opp for og gjøre oss klare for. I dette blir samspillet mellom havvind, landkraftsystemet og det europeiske kraftnettet rundt helt sentralt. Og dagen for å begynne å investere i dette er nå. For det tar 6–7 år å få på plass havvindkapasitet, få ned kostnadene og få bygd opp kablene, slik at dette kan fungere sømløst sammen med Danmark og Nederland, som planlegger sånne huber i Nordsjø-området, noe som vil gjøre det mulig å få den optimale utvekslingen. Det er energisikkerhet på en klimavennlig måte.

Espen Barth Eide (A) []: Debatten går mot slutten, og det er sikkert greit, for det er et bredt flertall for det utfallet som nå snart blir vedtatt. Men jeg tenker at det kan være greit å oppsummere med et viktig poeng, og det er at fakta har fått makta igjen i denne debatten. Det har vært sagt og påstått veldig mange sammenhenger som ved nærmere sjekk opp mot virkeligheten faktisk ikke står seg, og jeg synes representanten Stoknes’ innlegg akkurat nå illustrerer det på en veldig god måte. Jeg mener at det at vi har samlet et bredt flertall rundt det standpunktet at vi skal ha en åpenhet om at framtiden er forskjellig fra fortiden, særlig når hele verden prøver å endre seg, er utrolig viktig i denne saken.

Jeg har lyst til å anerkjenne det representanten Ole André Myhrvold klokt sa, at Senterpartiet var tilhenger av fornuftige utenlandskabler, og da presumptivt imot ufornuftige utenlandskabler. Det er Arbeiderpartiet også. Vi er grunnleggende imot enhver ufornuftig utenlandskabel, og vi er også grunnleggende imot utenlandskabler som bidrar til økt pris for norsk industri. Men da følger det rent logisk at man eventuelt må tillate seg muligens å bli for utenlandskabler som fører til lavere pris for norsk industri, ellers holder ikke det første resonnementet helt vann.

Jeg tror vi skal ta inn over oss at mange av de interessene som først ville bygge nye kabler fordi de så for seg at Norge stort sett ville eksportere og tjene penger, nå har kommet litt på nye tanker fordi kablene faktisk kan ha til dels motsatt effekt. Representanten Myhrvold illustrerte det godt med at tysklandskabelen NordLink, som nå økes, så langt kanskje har fungert vel så mye som en importkabel. Det er riktig, men det var ikke planen. Jeg satt i den regjeringen, og det var ikke det Ola Borten Moe, Jens Stoltenberg og Trygve Slagsvold Vedum, som var landbruksminister, og jeg selv, som var utenriksminister, trodde. Vi trodde at dette var en eksportkabel som i stor grad skulle bidra til inntekter til norske krafteksportører, og vi tenkte på det tidspunktet på det som noe positivt.

Men dette bildet endrer seg så fort at jeg tror det er ekstremt klokt å ha denne tilnærmingen: La oss høste erfaringer, la oss tenke prinsipielt, la oss tenke langsiktig rundt dette. Nå som jeg skjønner at Senterpartiet og representanten Myhrvold er på vei til det, vil jeg oppfordre til og si at jeg synes det kan være lurt at også representanten Moxnes gjør det – sammen med en ny runde på hvor klokt det er å si kategorisk nei til framtidens energiform, som er flytende havvind, hvor Norge ligger ekstremt godt an, både til å produsere kraft og til å produsere den teknologien som kan gi den kraften, på nettopp de verftene og i de verkstedhallene og med den teknologien som oljealderen har gitt oss.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.

Votering, se voteringskapittel