Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 468 S (2020–2021), jf. Dokument 8:231 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 25 [17:25:18]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Hanne Dyveke Søttar, Tor André Johnsen, Helge André Njåstad, Gisle Meininger Saudland og Terje Halleland om å fjerne de statlige barrierene for økt produksjon og bruk av biogass (Innst. 468 S (2020–2021), jf. Dokument 8:231 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Espen Stoknes (MDG) [] (ordfører for saken): Jeg må innrømme og tilstå at jeg har latt falle en del harde ord om Fremskrittspartiet fra denne talerstolen, men i dag kommer et innlegg nummer to som er fullt av skryt og glede – for det har vært en sann glede å være saksordfører i denne saken, som er fremmet av Fremskrittspartiet. Jeg vil også benytte anledningen til å takke hele komiteen for godt samarbeid.

Til representanten Halleland lover jeg også at alt dette skrytet ikke skal bli en vane, så jeg skal komme tilbake til gode svar, for det å bo i jordhytter og spise røtter er ikke akkurat det samfunnet vi slåss for. Tvert imot vil vi dyrke mulighetene til både bedre verdiskaping og flere arbeidsplasser på naturens vilkår. Og der er biogass genialt. Det kan brukes som drivstoff for tungtransport og ferger, som erstatning for fossil energi i industrielle prosesser, man får biogjødsel, restprodukter fra biogassproduksjonen kan gi bedre lønnsomhet i hele biogassnæringen når det brukes til jordforbedring, og biogjødsel kan også erstatte fossil kunstgjødsel, tilbakeføre næringsstoffer til jorda og gi bedre jordkvalitet. Kort sagt: Biogass er sirkulærøkonomi i praksis, og her er jeg glad for å stå skulder ved skulder med Fremskrittspartiet.

Innstillingen består av fem forslag som alle får flertall. En samlet komité ber regjeringen sikre likebehandling av nullutslipps- og biogasskjøretøy på bompengefinansierte strekninger. Dette er noe som avfalls- og biogassbransjen har etterlyst i årevis, og etter statsrådens sirkulærøkonomimelding kan vi kanskje omdøpe både avfall og biogass til «sirkulærnæringene».

Komiteen går også inn for å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og kommer tilbake til Stortinget med en plan for dette. I tillegg fremmer en samlet opposisjon – og dermed et flertall i denne salen – forslag om å forenkle søknadsprosessen for støtte til biogasskjøretøy. Vi foreslår å forenkle og forbedre Enovas støtteordninger til biogassdistributører og fyllestasjoner, og ikke minst å endre bruken av begrepet «nullutslipp» i alle statlige målsettinger og planer til «nullutslipp og biogass».

Endringene vi vedtar i dag, har Miljøpartiet De Grønne kjempet for lenge. Da jeg var inne på Stortinget i 2018, hadde jeg gleden av å samarbeide med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om det samme som vi vedtar i dag – den gang stemte Fremskrittspartiet det ned, men det er hyggelig at de har snudd – nemlig å likebehandle biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy i offentlige anskaffelser og på strekninger finansiert av bompenger. Potensialet for både å produsere og bruke mer biogass er enormt, men det har ligget noen regulatoriske barrierer i veien. De hindrene rydder vi bort i dag.

I dag er jeg stolt av å være en grønn politiker og av å være en del av det norske demokratiet. Med det anbefaler jeg innstillingen og ser fram til en strålende debatt om dette.

Ruth Grung (A) []: Jeg må bare føye til det som saksordføreren begynte med, at det faktisk er gøy å være i Stortinget i dag, for dagens innstilling er et resultat av meget godt tverrpolitisk håndverk i komiteen. Jeg vil også berømme Fremskrittspartiet for å ha satt fram et forslag, for uten det hadde vi ikke fått det til.

Vi trenger mer fornybar energi, vi må bruke ressursene mer effektivt, og biogass er viktig i omstillingen til nullutslippssamfunnet og overgangen til en mer sirkulær økonomi. Biogass er en moden løsning som raskt kan redusere utslippene. Det unike med biogass er at man har verdikjeder med klimagevinst i alle ledd. Det er etablert og er under etablering biogassanlegg i hele landet. Det skjer mye nyskaping i produksjonsprosessen, og jeg vil framheve Renor AS, som f.eks. har brukt kunnskapen fra leverandørindustrien og redusert energibehovet i produksjonen med 35 pst. En annen aktør, VEAS, er Norges største renseanlegg for avløpsvann og har som mål å skape så mange nye produkter at de kan utligne avløpsgebyrene innen 2040.

Målrettede rammevilkår fra myndighetene vil få fart på utviklingen av aktuelle markeder, redusere utslippene raskere og bidra til å skape nye, framtidsrettede arbeidsplasser.

En av de viktigste barrierene for tungtransporten for at de vil investere i biogasskjøretøy, er mangel på fyllestasjoner. For flytende biogass, som er det mest effektive, er det bare tre fyllestasjoner, og samtlige er på Østlandet. Det trengs fyllestasjoner langs de viktigste transportårene for gods. Risikoen for etablering bør overlates til utbyggerne og ikke som i dag, der Enova krever å få identifisert alle potensielle brukere før de kan få støtte. Et slikt regime tror jeg ikke at jeg har vært borti på andre områder.

Flytende biogass vil også være viktig for å redusere utslipp fra sjøtransporten, inklusiv fiskeflåten. Fylleinfrastrukturen må også gjelde viktige gods- og fiskerihavner. For tungtransport vil overgang til biogass spesielt ha positiv effekt i byområdene. Det er derfor viktig at et enstemmig storting nå slår fast at biogasskjøretøy skal likebehandles med nullutslippskjøretøy i bomringer eller på bomstrekninger.

Biogass vil også være viktig for store deler av industrien. Det gjelder både industri i ikke-kvotepliktig sektor, som har møtt store utfordringer når vi øker prisen på utslipp samtidig som de opererer i et globalt marked. Der vil biogass være et viktig alternativ, men også innenfor prosessindustri, der biokull kan være et alternativ.

I dag eksporteres mye av avfallet, og det bør være et mål å ha mest mulig likeverdige støtteordninger i Norden.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det sies at man ikke kan gjøre gull av gråstein, men med biogass kan man i hvert fall gjøre gull av kumøkk.

Transport står for ca. en tredjedel av de norske klimagassutslippene. I Vestfold, der jeg bor, er tallet høyere, men vi sitter også på en av løsningene – kumøkk og matsøppel som blir gjort om til drivstoff.

Biogass er en veldig viktig del av løsningen på utslippene våre. Derfor er jeg veldig glad for å se at Fremskrittspartiet har engasjert seg så sterkt i dette. Jeg vil gjerne få rose dem – og dette mener jeg helt ærlig – for deres engasjement for klimaet på dette feltet. Jeg vet at dette ikke er noe valgkampstunt, men et ærlig engasjement som Fremskrittspartiet har hatt i hele perioden. I dag får Fremskrittspartiet på plass viktige grep for bransjen. – Nei, jeg har ikke skiftet parti.

Biogass og produkter som biogjødsel har veldig mange fordeler. Vi kan erstatte mineralgjødsel, f.eks., med biogjødsel og redusere utslippene fra produksjon av gjødselen. Det sikrer også gjenbruk av fosfor og andre ressurser i avfallet. Biogass til erstatning for diesel og bensin kutter utslipp, men det kutter også støy og lokal luftforurensning i byene våre. Produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel bidrar til å redusere utslippene fra landbruket. Med andre ord er dette et massivt klima-kinderegg.

Forslagsstillerne har et veldig viktig poeng når de understreker at infrastruktur er avgjørende for at produksjon og bruk av biogass i Norge skal få så stor effekt som ønsket i den grønne omstillingen. Skal vi skape forutsigbarhet og motivasjon for dem som skal investere i biogass, er det en viktig forutsetning. Det er samtidig veldig gledelig å se at vi har aktører som St1, som nylig har varslet at de går inn i biogassmarkedet i Norge. Sammen med Nor-log og Knapphus Energi blir de med på et samarbeid som skal bygge et nasjonalt nettverk av fyllepunkter for biogass i Norge. Det er godt å se at næringslivet tar ansvaret, og at de ser lønnsomhet i biogassen.

Så forstår jeg ønsket om et mindre byråkratisk Enova, enklest mulige søknadsprosesser og lavest mulige terskler, ja, egentlig forenkling av alt, men jeg tror vi skal være forsiktige med politisk å detaljstyre Enova når vi har vedtatt at vi skal styre dem gjennom mandat. Enova har også vært helt avgjørende for at vi faktisk har kommet så langt som vi har gjort med biogass i Norge. Siden 2014 har Enova gitt støtte på til sammen 430 mill. kr til produksjon av biogass i Norge for å få i gang markedet. Vi må fortsette satsingen på biogass, og Enova må fortsette å satse på nettopp infrastruktur og tunge kjøretøy.

Biogasskjøretøy har ikke de samme fordelene som f.eks. elbiler i bommene. Tiden er nå moden for å sikre at biogasskjøretøy likebehandles med elbiler på strekninger finansiert av bompenger.

Potensialet i biogass er stort. Sannsynligvis kan vi klare å firedoble produksjonen fram til 2030. Det å forene verdiskaping, vekst og klima er nettopp det som skal til for å løse klimautfordringene våre.

Terje Halleland (FrP) []: Nå håper jeg Åsmund følger med og ser at miljøforslagene renner inn fra Fremskrittspartiet her. Forskjellen fra hans egne forslag er at disse får flertall.

Det som vi har foran oss i dag, er en skikkelig gladsak. Jeg tror at når vi har fått gjort noen vedtak i denne saken, kommer det til å bli en ny tidsregning for biogassen som sier noe om før og etter dette vedtaket.

Biogassen har blitt stemoderlig behandlet gjennom mange år. Jeg tror ikke det har skjedd primært på grunn av at det har vært et ønske om det. Men så er det av og til sånn at når en prioriterer én teknologi, prioriterer en vekk andre teknologier.

Jeg har lyst til å takke saksordføreren fra MDG. Jeg skal være litt kjekkere med ham i dette innlegget. Jeg synes han har gjort en veldig god jobb her. Jeg vil takke for det samarbeidet som har vært. Jeg vil også trekke fram spesielt Arbeiderpartiet og Ruth Grung, som vi har arbeidet mye og godt med i saken.

Vi gjør en mengde viktige vedtak i dag. Jeg vet at vi har mange aktører i bransjen som er strålende fornøyd med flere av vedtakene. Nå får vi en likebehandling. Nå får vi en teknologinøytralitet. Og skal vi lykkes med omstillingen, ja så må vi ta vekk at noen teknologier er mer verd enn andre.

Vi har i dag områder hvor elektrisitet har sine fortrinn, hvor hydrogen har sine, hvor biodrivstoff kommer best ut, og ikke minst har vi områder hvor biogass kan sikre løsninger som gir en ønsket effekt med mindre utslipp. Skal vi klare å omstille de områdene som i dag bruker fossil, er vi nødt til å bruke alle virkemidlene vi har.

Enova er en viktig brikke i dette arbeidet. Nå må vi skape en forutsigbarhet både for produsent og bruker av biogass. Vi må komme oss rundt høna-og-egget-diskusjonen. Vi må innrette støtteordninger på en sånn måte at vi sikrer fyllestasjoner langs hovedveinettet, og at vi skaper trygghet for den som investerer i dyre kjøretøy, for at han finner fyllestasjoner. Akkurat det samme må vi gjøre med de viktigste havnene, at biogass også der gjøres tilgjengelig.

Biogass er sirkulærøkonomiens mor. Er det noe vi har nok av, er det avløpsslam, avfall fra fiskeoppdrett, matavfall, alt av organiske restprodukter eller avfall. Biogass kan utfylle og erstatte fossil energi i transport både til lands og til vanns.

Regjeringspartiene stiller seg bak en del av forslagene, og det gleder meg stort. Jeg kan ikke helt for det, men jeg sitter med en følelse av at vi stort sett må dra dem etter oss. Men jeg skal avslutte med at det kan være følelsen jeg sitter med.

Sandra Borch (Sp) []: Nå er det en rekke forslag her i dag som får flertall, og det er vel og bra. Men jeg har lyst til å minne Stortinget om at det ikke er veldig lenge siden vi behandlet klimameldingen, og i den forbindelse hadde Senterpartiet en rekke forslag som omhandlet biogass, men som dessverre ikke fikk flertall. Men hvis vi løfter det i et eget representantforslag i Stortinget, kanskje vi vil få flertall da? Man kan jo spørre seg.

Regjeringen har varslet en handlingsplan for biogass i klimameldingen. Vår klare oppfordring til regjeringen er at den må forsterkes på veldig mange punkter. I en sånn handlingsplan må det tydelig forankres et produksjonsmål og stilles forskningsmidler og tilskuddsordninger til disposisjon for utvikling av en hel verdikjede. Det er et stort potensial for produksjon av biogass i Norge i dag, men situasjonen nå er at etterspørselen etter biogass er lavere enn produksjonen, og at det ikke er et virkemiddelapparat på plass med løsninger for dette.

Bransjen etterlyser også en tydeligere plan for bygging av fyllestasjoner, og at planen bør inneholde en vurdering av innretningen på Enovas støtteordninger for biogass, for å sikre at disse i større grad utløser investeringer i eksempelvis infrastruktur. I tillegg oppleves støtteordningene fra Enova som tungvinne. Derfor er jeg glad for at det forslaget i dag ser ut til å få flertall.

Det er potensial for å gjøre mye på dette området. Biogass blir til fra alt av avfallet vårt – fra husdyrgjødsel, fra fiskeavfall – og viser hvordan sirkulær økonomi kan gjøres i praksis.

Men det er jo litt finurlig å stå her i dag og behandle biogassforslag fra Fremskrittspartiet. For regjeringen og Fremskrittspartiet har ikke akkurat gjort det enklere for aktører å velge bio som løsning, da de i 2020 innførte veibruksavgift på biodiesel. Jeg skal ta med et eksempel fra mitt eget hjemfylke: I Troms valgte fylkeskommunen å gå over til bruk av fornybar biodiesel på de fleste av sine busser. Men etter at veibruksavgiften ble innført, ble fylkeskommunen tvunget til å gå over på fossil diesel igjen, siden det er mye billigere. Det viser hvor virkelighetsfjern og dårlig klimapolitikk denne regjeringen legger opp til ved å straffe dem som velger miljøvennlige alternativer, med høyere avgifter. Men det er jo gjennomgående i alt denne regjeringen gjør med støtte fra Fremskrittspartiet i klimapolitikken, nemlig å øke avgiftene på alle områder.

Ketil Kjenseth (V) []: (komiteens leder): Jeg må starte der representanten Sandra Borch fra Senterpartiet sluttet. Det er jo verdens dårligste eksempel når hun tar opp veibruksavgiften, som Senterpartiet da innførte, og som stoppet all biodieselproduksjon i Norge, i 2009. Det denne regjeringen har gjort, er å innføre et innblandingskrav, slik at vi har gått fra 4 pst. til 25 pst. innblanding i 2021, og det betyr jo også at klimagassutslippene har gått mye ned.

Biodiesel er for øvrig noe helt annet enn biogass. Her kan vi jo igjen gå løs på Senterpartiet – og litt på Fremskrittspartiet også, for den del – for CO2-avgiften, som regjeringen foreslår i klimaplanen, vil jo nettopp premiere biogassen, og kampen for å holde bensin- og dieselprisen nede, går også på bekostning av biogassen, og biodiesel også, for den del.

Det er mye bra med de forslagene som blir fremmet her i dag, og det flertallet som blir skapt. Særlig viktig er fyllestasjoner, for det som er et hinder i dag, er at tungtransporten og bussene ikke får fyllekapasitet nok, og det må ligge langs hovedferdselsårene for at det skal bli et volum av det, og også en forutsigbarhet for kjøper.

Sammenhengen mellom hydrogen og biogass er også en av de store mulighetene. For både teknologiutvikling, industri og industrielle aktører vil dette bli mer interessant. Biogass vil bli svært interessant, for det er det raskeste virkemiddelet for å få ned utslipp i Europa og i Norden, og Norden ligger langt framme. For å harmonisere i Norden har vi ikke så fryktelig mye jobb å gjøre, vil jeg hevde. Svanemerket, som er et felles nordisk initiativ, har allerede laget en merkeordning for biogass. Danskene har gått bort fra sin produksjonsstøtte til biogass, og når det gjelder grønt sertifikat, som vi har hatt på elektrisk kraftproduksjon mellom Norge og Sverige, føles det ikke som at vi i Norge har så lyst til å gjenta akkurat den delen. Så hvordan dette skal gjennomføres, må vi se litt nærmere på.

Jeg synes vi skal rette oppmerksomheten mye innad i Norge for å få kyst og innland til å samhandle om biogass. Det er det som virkelig kan gi de store volumene for biogass. Det å få det ut i maritim og marin sektor vil gi volumer, og det å få fyllestasjoner langs kysten, som også kan brukes av bussflåter og tungtransport, vil være viktig.

Så er St1 nevnt her, og det er veldig bra det de nå gjør. Finske Gasum, som er svaret på Equinor, eller gamle Statoil, har også gått inn i Norge. Oppmerksomheten om biogass er stor, og potensialet for å produsere mer er også stort, så dette blir vinn-vinn.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: I lågutsleppssamfunnet skal vi utnytte resursane best mogleg. Å produsere biogass frå restar og avfall er eit eksempel på god resursutnytting.

Vi har eit godt verkemiddelapparat for å fremje produksjon og bruk av biogass gjennom heile verdikjeda: Støtteordningane bidreg til forsking og teknologi- og marknadsutvikling. CO2-avgifta og kvotesystemet gjer biogassen meir konkurransedyktig samanlikna med fossil energi. Avfallsregelverket bidreg til å gjere råstoffet tilgjengeleg.

I klimaplanen styrkjer regjeringa verkemiddelbruken. Vi kjem gradvis til å auke CO2-avgifta. Vi tek sikte på å innføre omsetjingskrav for biodrivstoff til skipsfart og krav om nullutslepp i nye bybuss-innkjøp. For begge krava vil vi greie ut om og korleis krava også kan gjelde biogass.

Regjeringa har også styrkt Enova som klimaverkemiddel. I 2021 vart Enova tilført 3,3 mrd. kr. Det er 1,6 mrd. kr meir enn i 2013, med ditto moglegheit til å gje støtte til fleire prosjekt. Produksjonen av biogass har auka dei siste åra. Eg meiner at den måten regjeringa har styrkt klimaverkemidla på, legg godt til rette for ein vidare auke i produksjonen og bruken av biogass.

Så har vi god erfaring med å styre Enova på eit overordna nivå, noko også Stortinget er einig i, iallfall når vi snakkar om det overordna, og Enova har stor fleksibilitet til å gjere faglege vurderingar av kva område, program og prosjekt som gjev mest utsleppskutt for pengane. Det ligg til grunn for styringsavtalen, og meir detaljstyring vil redusere den fleksibiliteten og vil medføre at ein må bruke mindre midlar på andre område.

Eg meiner at det er potensial til å auke bruken av biogass i Noreg. Særleg er biogass ei god løysing der elektrifisering er vanskeleg, f.eks. i delar av tungtransporten og skipsfarten og i industriprosessen. Korleis vi skal justere verkemidla for å leggje endå betre til rette, krev grundige vurderingar. Gasskøyretøy kan køyre med biogass på tanken den eine dagen og naturgass på tanken den andre dagen, og det gjer det ganske krevjande å bruke verkemiddel retta inn mot køyretøya for å fremje bruken av biogass.

Måltala for køyretøy i NTP er eit eksempel på politikk som gjeld for typar køyretøy. Og når Stortinget no, slik eg oppfattar det, ønskjer å vedta at ein skal likestille gasskøyretøy med andre nullutsleppskøyretøy, må eg nok innrømme at eg er i tvil om det vil styrkje klimapolitikken. Eg vil eigentleg seie at det vil vere ganske krevjande å skulle forhalde seg til.

For å få til så store utsleppsreduksjonar som vi treng i transportsektoren, treng vi utvikling av nullutsleppsteknologi, slik som el- og hydrogenkøyretøy. Dette er teknologi som kan bli brukt i stort omfang, og som ikkje har utslepp ved bruk. Vi må ha verkemiddel for å leggje til rette for den teknologiutviklinga. Eg seier ikkje noko av dette for å desavuere mange av dei gode orda som er sagt om biogass i løpet av debatten. Dei sluttar eg meg til. Eg vil berre seie at når det gjeld å rette inn verkemiddel mot køyretøy, er biogass og nullutsleppskøyretøy to ganske forskjellige ting.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) []: Som man sikkert har hørt av alle innleggene, har vi satt oss grundig inn i biogassbransjen. Det er et stykke fram før vi får tunge kjøretøy innenfor, med hydrogen og med det å gå på el. I den overgangsfasen er biogass et veldig godt alternativ, det er iallfall den forståelsen vi har fått, og vi har sjekket det ut flere veier. Men det som er helt avgjørende, er å få fyllestasjonene på plass, spesielt for flytende.

Spørsmålet er – nå vedtar vi det ganske snart i Stortinget – hva statsråden vil gjøre for å sikre at vi raskt får et hovednett på plass, spesielt på de store transportårene for gods og når det gjelder havneinfrastruktur.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Først er det viktig å seie at dei innretningane vi gjer i dag, no verkar i marknaden. Når dei private aktørane no seier at dei skal opprette fyllestasjonar for biogass, slik St1 har varsla, er det bl.a. fordi vi sender tydelege signal om å auke CO2-avgifta framover. Jo meir ein svekkjer det signalet, f.eks. gjennom å undergrave det, gjennom å lette på andre skattar og avgifter inn mot det, vil det verte meir krevjande. Men eg er for at vi satsar på biogass og ikkje minst for fleire fyllestasjonar og produksjon. Det er veldig bra. Det som er noko meir krevjande, er at Arbeidarpartiet, og det som ser ut som fleirtalet, ønskjer å likestille gasskøyretøy med el- og hydrogenkøyretøy i målsetjingane i NTP. Eg seier gasskøyretøy fordi det er ingenting som heiter biogasskøyretøy. Dei kan gå på naturgass, og dei kan gå på biogass. Eg må innrømme at eg er litt usikker på om det eigentleg styrkjer måltala i NTP når det gjeld klima. Det kan føre til det motsette.

Ruth Grung (A) []: Det virker som om statsråden egentlig ikke har forstått hva vi ønsket å få vedtatt, for det står helt tydelig i merknadene at man skal sikre at det er bærekraft og få gode definisjoner knyttet opp mot det. Både Sverige, Danmark og Finland har satset på biogass og fått opp en langt større andel enn det vi har gjort.

Selv om man ikke skal detaljstyre Enova, virker det veldig spesielt at man må dokumentere alle brukere før man kan få støtte. Det går an å hviske til dem at man kanskje tenker litt annerledes akkurat på det punktet. Slik vi ser det iallfall, tror vi, når Norden ligger såpass langt framme – og IEA-rapporten viste også – at biogass vil være en viktig del av den fornybare løsningen framover. Samtidig eksporterer vi omtrent 50 pst. av avfallet vårt til nabolandene våre.

Hvilket initiativ vil statsråden ta for å sikre likeverdige rammevilkår, slik at vi får et felles nordisk marked?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Biogass er ei handelsvare, og difor er det viktig med gode rammevilkår i alle land for produksjon av biogass. Eg er veldig for det, og det er fint med like reglar. Det ligg også an til at det vert vedteke samrøystes, så vidt eg kan sjå.

Eg trur ikkje eg har misforstått noko. Eg synest veldig mykje av det er positivt, og det er breie fleirtal om det meste. Eg berre tillèt meg å seie at når representantane for Arbeidarpartiet og fleirtalet ser ut som dei ønskjer å vedta at vi skal likebehandle biogasskjøretøy med nullutsleppskjøyretøy i f.eks. måla i NTP, er det ingenting som heiter biogasskøyretøy. Det heiter gasskøyretøy, og dei kan køyre på naturgass, og dei kan køyre på biogass. Vi kan ikkje kontrollere eller vite kva dei gjer den eine eller den andre dagen. Vi har mål i NTP om at i 2030 skal 75 pst. av langdistansebussar og nye tyngre varebilar og 50 pst. av nye lastebilar vere nullutsleppskøyretøy. Viss ein meiner bokstaveleg at det skal endrast, vil det kunne medføre at dei kan gå på fossil gass.

Ruth Grung (A) []: Det er helt klart for oss som har jobbet med dette over lang tid, at skal man klare å få aktører til å investere opp mot biogass, trenger de insentiver som gjør at det blir lønnsomt. Hvis man spesielt i byområder klarer å omgjøre de fossilt drevne tunge kjøretøy som er i dag, inn mot biogass, som har lavere utslipp, vil det være en stor fordel. Det er det som ligger til grunn. I merknadene står det veldig tydelig at vi også ønsker at man får en klar definisjon, slik at man unngår de fallgruvene som nå blir beskrevet.

Det er utfordringen til statsråden. Spørsmålet er egentlig: Vil statsråden ta det initiativet? For det er ikke snakk om måltall i NTP, men rett og slett å sikre et marked for tunge kjøretøy inn mot biogass.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det synest eg var ei nyttig avklaring. Viss det er slik at Arbeidarpartiet meiner at ein i romartalsvedtak III skal sikre likebehandling av biogasskøyretøy og nullutsleppskøyretøy – eg beklagar, det var ikkje det eg sikta til. Eg meinte IV, der ein ber regjeringa om å endre omgrepet «nullutslepp» i alle statlege målsetjingar, og legge til biogass. Viss det er riktig at ein då ikkje meiner at det skal gjelde i formuleringane i NTP når det gjeld mål for ulike køyretøy, er det meir handterbart. Det synest eg i så fall er ei nyttig avklaring. Men eg har ikkje heilt forstått det slik, heller ikkje når eg les innstillinga. Viss vi kan vere einige om at i ein del måltal vi har i NTP som går på f.eks. køyretøy, det gjeld lastebilar, det gjeld bussar, det gjeld varebilar, kan det vere ein fordel å behalde nullutslepp som målet, og ikkje at det skal vere gasskøyretøy – dersom det er forståelsen, er vi meir einige.

Terje Halleland (FrP) []: Fremskrittspartiet har både i og utenfor regjering jobbet for biogass – også sammen med statsråden – jobbet for generelle rammevilkår, støtteordninger og det som skal til med markedstilgang, spesielt gjennom offentlige innkjøp.

Mitt inntrykk har egentlig alltid vært at statsråden har vært med på ønsket om at vi skal styrke biogass. Nå ligger det et forslag her om begrepet «nullutslipp». Som statsråden er fullt klar over: Så lenge en bruker begrepet «nullutslipp», faller biogass gjennom. Nå har vi et forslag i dag som ivaretar dette. Da er mitt spørsmål veldig enkelt: Hvorfor støtter ikke regjeringen det forslaget?

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Fordi det i ein del samanhengar er lurt å likestille biogass og nullutslepp, men det er ikkje gjeve at det er klokt i alle samanhengar, slik eg no oppfattar at både Framstegspartiet, Miljøpartiet Dei Grøne, SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil. Når vi har ein del statlege målsetjingar, f.eks. andelen køyretøy, og snakkar om teknologi, er det fornuftig, for ein kan ikkje bruke ein batteribil og drive den med bensin, eller ein hydrogenbil og drive den med diesel. Men eit gasskøyretøy kan ein bruke naturgass i. Det er berre eit teknologisk faktum, det kan ikkje vi gjere noko med. Det betyr at når ein rettar inn verkemiddel mot biogass – og eg er for å fremja biogass, lat meg understreke det – er det nok meir målretta å rette det inn mot drivstoffet, mot energiberaren, og ikkje f.eks. ein køyretøysdefinisjon, slik eg oppfattar at ein her ber oss om å gjere. No vart det rett nok skapt betydeleg usikkerheit rundt det ut frå replikkvekslinga mi med representanten Grung nettopp, og eg trur det ville ha vore ein fordel at Stortinget iallfall tenkte seg litt om før ein ber oss om å gjere det, for det får ein del konsekvensar.

Terje Halleland (FrP) []: Det statsråden sier, er at en er redd for å bli lurt. Det er greit nok at vi kan si at man har en stasjon i garasjen når man lader bilen sin, men det er ikke så veldig mange som har verken biogassanlegg eller et naturgassanlegg i garasjen. Så jeg blir jo litt overrasket over at de seriøse aktørene som er på det markedet, som skal forsyne industrien, eller kjøretøy for den del, med biogass, skal bli mistenkeliggjort på grunn av at produktet deres kan forveksles med naturgass. Har jeg rett oppfatning?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Nei, eg mistenkjeleggjer absolutt ingen. Eg berre beskriv ein teknisk realitet, som at ein gassmotor kan gå på biogass, og den kan også gå på naturgass, og det får ikkje Stortinget gjort så mykje med. Det er sånn det er. Og då er spørsmålet: Er det då riktig å likestille f.eks. målet om gasskøyretøy med nullutsleppskøyretøy, slik Framstegspartiet her ber om, med – tilsynelatande – støtte frå dei raud-grøne? Eg er usikker på om det er klokt. Eg trur det er viktigare og klokare å rette inn verkemidla mot det som unekteleg er å fremje biogass og ikkje naturgass, og det er produksjon, det er distribusjon, det er det som går på drivstoffet, og ikkje på motoren.

Så tenkjer eg at biogass har ei viktig rolle å spele innanfor både skipsfart, tungtransport, o.a., ikkje minst som eit supplement til nullutsleppsteknologi. Men biogass, på lik linje med biodrivstoff, er ein avgrensa resurs, og vi klarer ikkje å gjennomføre det grøne skiftet berre med biodrivstoff og biogass. Vi må også ha nullutsleppsteknologi med verkemiddel for å støtte dei.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg tror jeg begynner å forstå litt av problemstillingen nå, hvis det er sånn at en har oppfattet at nå er det ene og alene biogass eller ene og alene biodrivstoff som skal være løsningen. Det som er vår mening, er at for å omstille både kjøretøy og industri over til annen teknologi, trenger vi de virkemidlene og tilgangen på de teknologiene som er der.

Men bare for å gå litt videre. Vi har alltid satset på biogass. Vi har alltid hatt støtteordninger for biogass. De har variert – av og til har vi gått på drift, av og til har vi gått på investering, det har vært på landbruk, det har vært brukt på slakteavfall. Nabolandene våre er kommet betydelig lenger, om ikke annet så i ambisjonene. Kan statsråden svare meg på hvorfor vi ikke har lykkes?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Vi har lukkast betrakteleg betre enn våre naboland på ein del andre område innanfor transport, f.eks. elbilutviklinga, og også no ved innføring av nullutsleppskøyretøy innanfor tungtransport og skipsfart. Så det er ikkje slik at vi ikkje har lukkast med omstilling mens dei har lukkast, men vi har kanskje lukkast med litt ulike ting.

Eg er veldig for at Noreg skal lukkast endå betre framover med biogass. Eg har sjølv lagt ned grunnsteinen for biogassfabrikkar, eg har vore til stades når folk har investert i fyllestasjonar, eg har gratulert firma som investerer i gasskøyretøy. Mykje av dette har vi gjort i regjering saman med Framstegspartiet. Så eg meiner ikkje at det er grunn til å seie at vi ikkje har gjort noko. Vi har tvert imot gjort masse, og vi ser også at pilene peikar i riktig retning.

Eg har stor tru på biogass framover som eit viktig supplement til nullutsleppsløysingar. Den ueinigheita som ligg her, trur eg likevel det er klokt av oss å ta litt på alvor, i den grad ein ikkje har gjort det før, og det er at det er nokre forskjellar på desse køyretøya med tanke på at nokre garanterer miljøvenlege drivstoff, andre gjer det ikkje, og då er det kanskje drivstoff ein skal fremje heller enn køyretøyet.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Nøkkelen til oppskalering og lønnsomhet i biogassverdikjeden er i forhold til en forutsigbar etterspørsel. Transportbransjen liker biogass, men to barrierer gjenstår. Det ene er god fylleinfrastruktur, og det andre er insentiver i bompengestrekningene, der skoen, eller dekket, trykker.

Vi er glad for at regjeringspartiene i innstillingen velger å være med på III, men når det gjelder IV, velger en altså ikke å støtte forslaget om å endre begrepet «nullutslipp» til «nullutslipp og biogass». Det synes jeg er underlig og vil gjerne ha en bedre forklaring på. Jeg hører statsråden sier at det finnes ikke biogassbiler, men jeg ser dem stadig vekk. TINE kjører med biogassbiler, og Oslo Taxi kjører med biogassbiler. Så det går an å revidere, det går an å ha kvalitetssikring på innholdet. Vi har blådiesel, vi har sprit – merket med alkoholinnhold – og vi har revisorer som er eksperter i å dokumentere kvalitet. Hvorfor vil ikke Venstre og regjeringspartiene støtte likestillingen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Fordi eit køyretøy som går på biogass, også kan gå på fossilgass. Det kan sjølvsagt Miljøpartiet Dei Grøne late som ikkje er sant, men sånn er det, og då er spørsmålet: Er det då klokt f.eks. å endre måltalet i NTP, som er at innan 2030 skal 50 pst. av nye lastebilar vere nullutsleppskøyretøy, til nullutsleppskøyretøy eller gasskøyretøy? Er det meininga at vi skal endre målsetjingane slik? Dersom det er det Miljøpartiet Dei Grøne ønskjer, ber eg dei å bekrefte det. Dersom det er det dei ikkje ønskjer, ber eg dei avkrefte det i eit innlegg etterpå, for det er ganske viktig. Når ein ber oss om å endre alle nullutsleppsmålsetjingar, f. eks. i NTP, til å inkludere gass, vil jo det – dersom ein set det på spissen – bety at ein vil ha nådd målet i 2030 dersom 50 pst. av lastebilane går på diesel og 50 pst. går på fossil gass. Eg ser representanten prøver å teikne seg til replikk. Det får han sikkert ikkje, men han kan gjerne ha eit innlegg etterpå og oppklare det, for det er veldig nyttig for oss å vite om vi no, dersom dette vert vedteke, må endre alle slike målsetjingar. Dersom ikkje, trur eg ikkje at ueinigheita i denne salen er så stor, og det vil i så fall vere bra.

Presidenten: Då er replikkordskiftet slutt.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Man skal høre mye rart før ørene faller av.

Jeg trodde statsråden kunne lese forslag. Hvis man ser på IV, står det «endre bruken av begrepet nullutslipp i alle statlige målsettinger og planer til nullutslipp og biogass», det står ikke, så vidt jeg kan se, nullutslipp og gass. Det er liksom det semantiske i det. Det er en krystallklar definisjon. Det er stor forskjell på biogass og gass, på samme måte som det er stor forskjell på biodiesel og biodiesel. Man har noe som er fullt av orangutang, skvisa orangutang inn i biodieselen, og så har man noe biodiesel som er laget på en bærekraftig måte.

Et nøkkelbegrep her, kjære statsråd, er LCA, «life cycle analysis/assessment». Strøm kan være laget på kull, eller det kan være laget på solcellepaneler. Hydrogen kan være laget på blått, grønt eller svart vis. Det er på samme måten med biogass i forhold til naturgass, det er noe ulik kjemisk sammensetning. Hvis man virkelig vil gå inn for det, har naturgassen en annen karbonisotop enn biogassen har.

Det finnes en lang rekke muligheter for å verifisere hvilken type verdikjede et drivstoff kommer fra. Da er det kanskje sånn at vi må tenke litt tankesett, at dette her med bare motortypen blir feil kriterium. Man må også se på hele verdikjeden eller livssyklusanalysen og ha en fottrykksdokumentasjon, en sertifisering på hvilket fotavtrykk det er på drivstoffet. Elbiler er generelt bedre, men de er enda bedre når de går på grønn strøm enn når de går på grå strøm. Hydrogenbiler er bedre når de går på grønn hydrogen enn når de går på svart hydrogen. Tilsvarende med biogass i forhold til fossilgass: En biogassbil vil være en bil som er sertifisert for at man har fylt biogass, ikke fossilgass. Det kan ikke være vanskeligere enn det vi gjør på toll eller blådiesel eller hundre andre varer vi har en sertifisering på at vi vet hvor kommer fra.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg problematiserer ikkje denne formuleringa i romartalsvedtak IV for å vere vanskeleg, men for å vite korleis eg skal halde meg til vedtaka Stortinget gjer, for det får konsekvensar, det vi no faktisk gjer. Men ut frå det representanten Stoknes sa no, og det representanten Grung på vegner av Arbeidarpartiet sa tidlegare, kjem iallfall eg – med mindre nokon no går opp og seier noko anna – til å halde meg til dette som at dei nullutsleppsmålsetjingane regjeringa har når det gjeld køyretøytypar, dei som ligg i NTP, ikkje skal endrast til å inkludere gasskøyretøy. Det er slik eg tolkar det – med mindre representantane Stoknes og Grung vil at eg skal tolke det på ein annan måte. Eg seier det, for det er altså slik at vi har ein del målsetjingar som gjeld nullutsleppsdrivstoff, energiberarar, og då kan ein samanlikne med biogass – absolutt. Men vi har også ein del målsetjingar som gjeld prosentandel av køyretøy, f.eks. at 50 pst. av nye lastebilar skal vere nullutsleppskøyretøy i 2030, at alle nye tyngre varebilar skal vere nullutsleppskøyretøy i 2030, og at 75 pst. av nye langdistansebussar skal vere nullutsleppskøyretøy i 2030. Og verken no eller i 2030 ser vi at ein gassmotor kjem til å vere noko anna enn ein som kan gå både på naturgass og på biogass.

Det er slik eg kan forstå dette, og at det gjev ei slags form for indre meining. Men det er klart at viss eg misforstår, må Stortinget ved representantane ta ordet og forklare det, for det vil i så fall vere nyttig. Då vil eg tolke intensjonen i IV slik at når det gjeld målsetjnga om nullutslepp der det er snakk om sjølve energiberaren, bør ein forsøkje å likestille biogass med nullutslepp. Det gjev mykje meir meining. For å ta eit eksempel: For gasskøyretøy i dag gjer vi jo eigentleg det. Det er ikkje slik at vi for gasskøyretøy har momsfritak eller andre særfordelar, men når det gjeld sjølve biogassen, vert ikkje den omfatta av vegbruksavgift og CO2-avgift. Mens når det gjeld nullutsleppskøyretøy – altså elbilar og hydrogenbilar – er dei fritekne frå moms og har andre særfordelar fordi sjølve køyretøyet er garantert miljøvenleg. Den garantien har ein ikkje med gasskøyretøy. Eg forstår ikkje intensjonen frå Stortinget på annan måte enn at det må vere slik det er å forstå. I så fall tenkjer eg at det er mogleg å halde seg til. Viss ikkje, oppfattar eg at ein ønskjer at køyretøy som skal kunne gå på fossil gass, skal vere ein del av målsetjinga vi har for ulike nullutsleppskøyretøy og kategoriar, og det trur eg ikkje er det Stortinget meiner – iallfall ikkje slik det høyrest ut på det representantane Grung og Stoknes seier. Viss det er riktig forstått, er eg glad for det. Viss ikkje trur eg vi må jobbe litt vidare med ei felles forståing.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Hver gang sier vi «biogasskjøretøy», og når jeg hører statsråden snakke, sier han noe om «gasskjøretøy». Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å forstå at et biogasskjøretøy er et kjøretøy som kjører på biogass. Da må man, i tilfelle man skal ha fordeler, kunne sertifisere det om man blir spurt om man faktisk har fylt biogass eller ei. Det er bransjen og biogassfyllestasjonene fullt ut i stand til å gjøre. Det finnes en rekke enkle ulike elektroniske regnskapsverktøy man kan bruke for å si fra om at denne gassen, den er biogass. Hvis man ikke har fylt biogass i dag, men naturgass, kan man i så fall ikke kreve likebehandling, men når man har dokumentert at man kjører på biogass i la oss si 90 pst. eller 100 pst. av året, må det kunne være likebehandling med nullutslipp – altså elektrisitet og hydrogen – på den kjøringen man allerede har gjort.

Så her synes jeg at statsråden lager unødvendige problemer, og at «biogasskjøretøy» har en krystallklar definisjon: Det er altså et kjøretøy som kjører på biogass.

Ruth Grung (A) []: Jeg kan bare slutte meg til det saksordføreren nettopp sa. Jeg skjønner egentlig ikke hva som klarer å rote det så til de grader til. Det viktigste er at vi får gjennomført det som vi mener at vi har vedtatt. Jeg stiller meg gjerne til disposisjon for å ta et oppfølgingsmøte i etterkant, eller om statsråden kan sende over et notat som sier noe om hva som er utfordringen med tanke på å forstå hva vi har lagt i det, for nå har vi snakket om biogass. I merknadene står det at man skal sikre at det er bærekraftig biogass, og at det er en utfordring. Samferdsel har jobbet over lengre tid for å finne ut hvordan man skal sikre likeverdige forhold for oppfølging med tanke på en bompengepakke her på Østlandet. Så jeg kan ikke si noe mer enn det, jeg synes vi har vært ganske tydelige – men vi tar gjerne et oppfølgingsmøte her på Stortinget.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg trur dette får verte siste innlegg, for det verkar ikkje som om vi kjem så mykje lenger, men det baserer seg på at representantane Stoknes og Grung ser ut til å meine at det finst biogassmotorar og fossilgassmotorar. Det gjer ikkje det. Det finst gasskøyretøy. Dersom ein f.eks. ser på kva leverandørane har å tilby, er det slik at f.eks. Scania tilbyr flotte gasskøyretøy som ein kan kjøpe inn. Ein av dei store fordelane som vert framheva med dei, er at dei kan gå på både fossilgass og naturgass. Det gjeld jo andre gassmotorar også.

Eg seier ikkje dette for å snakke ned biogass eller gasskøyretøy – tvert imot. Eg synest det er flott, det er bra at folk investerer i det. Eg prøver berre å få fram eit viktig poeng, og det er at dersom Stortinget ønskjer at vi, som ein skriv i dette forslaget til vedtak, skal likestille biogass med nullutsleppsteknologi på alle målsetjingar regjeringa har, f.eks. dei målsetjingane vi har i NTP om at ein viss prosentandel av lastebilar, bybussar og varebilar skal vere nullutsleppskøyretøy i 2030, er det litt vanskeleg å forstå korleis ein skal gjere det på køyretøynivå. Det er ikkje vanskeleg å forstå korleis ein skal kunne få fram biogass som energikjelde, gje det fordelar, gje det støtte, byggje distribusjonsnett – alt det er veldig enkelt å forstå – men det er no likevel slik at realiteten er at køyretøy kan gå på begge delar. Når vi har eit mål om at 50 pst. av lastebilar innan 2030 skal vere nullutsleppsbilar, er det då slik at dersom vi legg til biogass, er det målet oppfylt med at ein kjøper 50 pst. gasskøyretøy? Eller er det ikkje det? Det er eit spørsmål som det bør vere mogleg å forstå. Det verkar som om representanten Stoknes meiner at det skal ein løyse ved å ha eit slags rapporteringsregime, der ein skal rapportere kor stor andel av drivstoffet som ein brukar kvar dag eller kvart år, som er biogass eller naturgass. Det kan ein sikkert forsøkje å etablere, men i så fall vil det jo variere frå veke til veke om vi har nådd den målsetjinga eller ikkje.

Eg trur at her snakkar ein litt forbi kvarandre, og eg trur ikkje det treng å vere partipolitikk eller noka stor ueinigheit her. Eg trur faktisk vi er ganske einige om målet. Så eg tek ikkje ordet no for å vere tverr eller vanskeleg eller vere djupt partipolitisk ueinig, for det trur eg eigentleg ikkje vi er. Eg berre seier at når vi har ei rekkje ulike målsetjingar og ein ber oss endre dei målsetjingane, vil det vore nyttig å vite: til kva då? Det er spørsmålet mitt.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg forstår og støtter intensjonen, men det finnes ikke noen biogassbiler, så hvis vi skal gjøre dette på den måten som det legges opp til her, innebærer det at om jeg da kjøper en fossilgassbil eller fossilgasslastebil – som det jo er overhengende fare for at kan skje – får jeg samme fordeler som om jeg kjøper en elbil eller en ellastebil. Det er det forslaget innebærer. Det betyr at alle fossilgassbiler og fossilgasslastebiler blir fritatt for både det ene og det andre, moms, mva., osv. Det er en utfordring, for det er det ingen i denne salen som vil. Det skjønner jeg at forslagsstillerne heller ikke vil.

Utfordringen sånn jeg ser det, er at det, som representanten Stoknes sier, ikke finnes mange måter å regne på eller systemer for hvordan vi skal finne ut av dette, for dette er ikke noe å regne på. Da må vi i så fall sperre en fossilgassbil fra å kunne bruke fossilgass fordi man slipper alle avgiftene fordi man skal bruke biogass. Det handler om når man kjøper selve kjøretøyet, det handler ikke om bruken, og det er en ganske stor utfordring å få til.

Jeg tror ikke det er så lett som forslagsstillerne tenker at det er, så jeg tror det er litt viktig at vi ikke vedtar at man kan kjøpe fossilgassbiler og fossilgasslastebiler – og fossilgasstraktorer, for den saks skyld – avgiftsfritt fordi vi ønsker å gjøre klimaet en tjeneste, for det gjør vi ikke da. Jeg tror, som statsråden også sier, at vi er helt enige om det, men jeg tror nok kanskje det er hakket mer komplisert enn forslagsstillerne tenker at det er.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg tror kanskje detaljdebatten her egner seg bedre for avklaringsmøter enn mange ordskifter i stortingssalen. Men jeg skal bare gi statsråden et lite råd. Hvis han er fornøyd med NTP, f.eks., som sier at 50 pst. av kjøretøyene skal være nullutslippskjøretøy innen 2030, handler forslag til vedtak IV om at da endrer man teksten fra at 50 pst. – eller hva det nå er – av kjøretøyene skal være nullutslippskjøretøy, til at 50 pst. av dem skal være nullutslipps- og biogasskjøretøy. Hvis da, som statsråden sier, plutselig 50 pst. blir gasslangtransportkjøretøy, og så kjører de på naturgass, da har man ikke oppnådd målet.

Vi vet nøyaktig hvert år hvor mye biogass som selges, og hvor mye naturgass som selges. Så det å ta hensyn til forholdstallet mellom biogass og naturgass er et absolutt overkommelig og klart regnestykke, og vi har ikke oppnådd målet hvis man kjøper en masse gasskjøretøy som kjører på gass. For begrepsbruken er at det skal være nullutslipp og biogass. Det er forskjellen.

Lars Haltbrekken (SV) []: Dette ble for interessant til å la være å delta i – beklager det.

Jeg skjønner ikke helt innvendingene fra statsråden, jeg heller, for regjeringspartiene er jo med på forslag til vedtak III, hvor man ber regjeringen «sikre likebehandling av biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger». Det betyr jo da at hvis man kjører med biogass i bilen gjennom en bomring som har fritak for elbil – eller halv pris eller 20 pst., som man diskuterer – skal det gjelde også for biogassbilen. Da må man selvfølgelig ha et system som sikrer at det er biogass som er på denne bilen, ikke fossilgass. Får man til et slikt system der – som man kan få til i dag – kan man også ha det på de andre områdene.

Jeg så at statsråden nikket – og så ristet han på hodet. OK – det var et forsøk.

Ketil Kjenseth (V) []: Vi er vel litt over i avdelingen for diplomati nå, for jeg er ganske sikker på at Stortinget er enige om at en vil ha mer biogass på tanken. Og så er jeg litt usikker på hvilke definisjoner det kjøretøyet skal ha, og hvilke avgiftsklasser en skal kategorisere det i. Det blir nok en framtidig krangel med Finansdepartementet, som det har vært, og til og med Direktoratet for økonomistyring er inne i disse diskusjonene og hjelper oss med å holde igjen. Men det er jo ikke det Stortinget vil; vi vil ha mer biogass på tanken fordi det hjelper oss med å redusere klimaavtrykket.

I mitt innlegg sa jeg at biogass nå er sertifisert av Svanemerket. Det er en nordisk institusjon som jobber for å hjelpe oss med å ha en bærekraftig biogassproduksjon. Det er ikke alle biogassprodusenter som har fått f.eks. svanemerking, så vi har flere alternativer her, bl.a. er det å gi insentiver til dem som er svanemerket, et godt første skritt.

Så er det selvfølgelig mulig å utvikle merkeordninger for biogassen, men det er ikke så mange fyllestasjoner for naturgass i dag, så det er viktigere å få opp antallet fyllestasjoner for biogass. Det er vi alle enige om. Det er infrastrukturen som må på plass uansett for at vi skal kunne ta i bruk den typen transportmidler som kan bruke biogass. Og så får vi la de andre drivstoffene få være litt i fred, for dem vil vi ikke ha så mye av på veien.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det har utvikla seg til eit interessant seminar, for så vidt, men det er viktig, for det er viktig for meg som statsråd å vite kva Stortinget meiner når dei ligg an til å fatte vedtak. Det er nok ikkje slik som ein del representantar gjev uttrykk for, at no får vi berre vedta dette her, og så får vi finne ut av det etter kvart. Det er i så fall ei litt uheldig haldning til Stortingets arbeid, trur eg, men det må sjølvsagt Stortinget få lov til å bestemme sjølv. Når Stortinget gjer eit vedtak, tek eg det på fullt alvor, og eg forsøkjer å tolke intensjonen på best moglege måte, sjølv om nokon sikkert trur det motsette.

Representanten Haltbrekken tek opp det som i og for seg tilsynelatande er eit paradoks, og det er forskjellen på dette med bompengefritak og andre målsetjingar. Eg seier tilsynelatande, for dette er nettopp den utfordringa ein har hatt med å få til dette, for det er nok i alle fall ikkje i dag nokon måte å vite om eit køyretøy som passerer bomringen, går på naturgass eller på biogass. Difor veit eg at noko av det som har vore utgreidd og sett på, er moglegheita for ei slags refusjonsordning i staden for, der ein dokumenterer kva drivstoff ein faktisk har brukt, og får det refusert. Det kan ein tenkje seg at kan fungere, det vil ein måtte jobbe med, men det er noko anna å få refusert faktiske utgifter basert på dokumenterbar bruk av drivstoff enn å setje eit køyretøysmåltal differensiert på noko det ikkje går an å differensiere køyretøy på, nemleg om ein gassmotor i framtida vil gå på naturgass eller biogass. Skal ein i så fall då signere ei erklæring i det ein kjøper køyretøyet? Det er der forskjellen ligg. Det vert kanskje oppfatta som ein detalj, men det er nok ikkje det.

Eg får berre konstatere at enn så lenge synest eg det framleis er ganske uklart om Stortinget ønskjer at vi skal endre køyretøysmåltala i NTP. Eg høyrer stadig representanten Stoknes gjentek at det skal vere biogasskøyretøy, så då får eg gjenta til stadigheit at det finst ikkje biogasskøyretøy, det finst gasskøyretøy. Eg skjøner at ein gjerne vil fremje biogass, og eg er einig i det, men då får eg også gjenta poenget mitt om at då er det generelt meir målretta og effektivt å gå på energiberaren, ikkje motoren, for motoren er lik uansett.

Representanten Kjenseth har rett i at det ikkje er så mange naturgassfyllestasjonar og mykje naturgass i bruk i køyretøy i dag, sjølv om det er noko. Men eg vil minne Stortinget om at det vi vedtek no, gjeld ulike målsetjingar, ikkje berre for vegtrafikk. Innanfor skipsfart er det mykje bruk av naturgass. Biogass har stort potensial der, men enn så lenge er det i dag mykje naturgass som vert brukt. Meiner Stortinget at då skal målsetjinga for skipsfart vere at det skal ein berre fortsetje med, f.eks.?

Eg berre seier at dette er problemstillingar ein med fordel nok burde ha gått litt djupare inn i i komitéarbeidet. Eg meiner å hugse at eg også opplyste Stortinget om dette gjennom mine svar til komiteen, så får vi håpe at dei har vorte godt lesne. No har vi i alle fall fått ein runde på dette, og viss det vert vedteke, får eg berre konstatere at då må vi nok gå nokre avklaringsrundar vidare, men sjølvsagt med alle dei beste intensjonar framme, for eg er einig med fleirtalet i at vi skal fremje biogass i Noreg. Eg er veldig for det. Dette er ein diskusjon om kva som er den kloke måten å gjere det på, som erstattar fossil, ikkje fremjar fossil.

Terje Halleland (FrP) []: Før statsråden tok ordet, var jeg usikker, men nå er jeg litt mer i tvil. Jeg begynner likevel å forstå hvorfor vi ikke har lyktes med biogass i Norge. Vi lever i et tillitssamfunn. Vi har biodiesel, med innblandingskrav. Jeg tapper ikke tanken for å sjekke hvor mye biodiesel og fossil diesel som er på den. Jeg går ut fra at det er et tillitsforhold, at en eller annen leverandør må dokumentere at han har kjøpt inn x antall av den biodieselen som tilsvarer det andre. Dette må vi kunne gjøre – og løse – også med biogass.

Jeg hadde en problemstilling om CO2-avgift ved Figgjo porselensfabrikk. Jeg regner med at den fabrikken like godt kan gå på naturgass som på biogass. Men hvis vi ikke legger forholdene til rette, også i industrien, der jeg forstår det er et problem, hvis vi ikke får til biogass, blir det så dyrt at man velger å bruke fossilt brennstoff i stedet. Vi må evne å se den helheten og prøve å lage noen tak, sånn at biogassen kommer på markedet og blir et produkt som kan etterspørres og leveres, at etterspørselen og produksjonen blir så stor at dette er mer attraktivt for flere, fordi prisen går ned.

Vi er i 2021. Er det dette som skal spenne bein for en økt satsing på biogass? Jeg må nesten si til statsråden at hvis han er redd for at noen tror han er vanskelig, vil jeg støtte han i det. Det er han.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 25.

Votering, se torsdag 27. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel