Presidenten: Etter
ønske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Åsunn Lyngedal (A) [13:26:39 ] (ordfører for saken): En reisearrangør
selger to eller flere deler av en reise, og de har etter pakkereiseloven
en særskilt plikt til å stille en garanti. Det var 895 reisearrangører
som hadde stilt en sånn garanti før koronaen. I starten av mai i
år var det tallet nede i 709 bedrifter. Bare 18 av disse er oppgitt å
ha gått konkurs. Det betyr at mange har gitt opp å være reisearrangør
– og medlem av Reisegarantifondet – lenger. Reisearrangørene er
viktige for salg. Ja, de selger reiser i utlandet til nordmenn,
men de selger reiser i Norge også. De er en motor for salg og et
salgskontor for reiselivet.
Etter koronaen
har det vært vanskelig å få stilt garantier til Reisegarantifondet,
og prisen er blitt veldig høy. Vi er her i dag, og bakgrunnen for
Prop. 107 S er at Stortinget påla regjeringen å være med og gi en
statlig garanti for pakkereisearrangørene, sånn at de har en mulighet
til å drive sin virksomhet når vi igjen skal begynne å reise.
Jeg er glad for
at vi i dag garanterer for inntil 50 pst. av den reisegarantien
som pakkereiseselskapene er pålagt å stille til Reisegarantifondet.
Det er utrolig vanskelig å si noe om hvor stort garantivolumet egentlig
kommer til å bli, hvor mange reiser det er mulig å selge, hvor mye
man vil selge reiser for, og hva tapsrisikoen er. Den er av regjeringen
beregnet til 50 pst. En samlet komité har vært noe kritisk til denne,
men det er en vanskelig beregning å gjøre, og som storting har vi
få andre valg enn å støtte oss på regjeringens beregninger. Men
jeg vil kommentere at vurderingen er gjort av GIEK, som kanskje
er aller mest vant til å vurdere maritim næring, og de har funnet
at lønnsomheten innenfor reiselivet i 2019 var veldig dårlig. Ja,
reiselivet har en dårlig lønnsomhet, men det betyr ikke at det ikke
er viktig.
Vi har vurdert
det sånn at de store pakkereiseselskapene som ikke er inkludert
i denne ordningen, vil kunne få en garanti. Prisen vil dog være
relativt høy – sannsynligvis.
For Arbeiderpartiet
har det vært veldig viktig at vi får på plass en støtte til reisearrangørene,
og det er også veldig viktig for oss at regjeringen vurderer situasjonen for
pakkereiseselskapene i løpet av september.
Med det tar jeg
opp forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Åsunn Lyngedal har teke opp det forslaget ho refererte til.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [13:30:02 ] : Stortinget ba regjeringen
om så snart som mulig å komme tilbake med en midlertidig ordning
der staten bidrar til å reetablere et fungerende garantimarked for
pakkereiser, og jeg er glad for at vi behandler dette nå i dag.
Som vi har hørt, handler det om å overta 50 pst. av risikoen knyttet til
banker eller forsikringsselskapers porteføljer av garantier stilt
for små og mellomstore pakkereisearrangører – også mot at staten
får en rimelig andel av disse aktørenes inntekter fra garantiene.
Garantirammen er på 525 mill. kr, og avtaler om risikoavlastning
mellom staten og banker og forsikringsselskaper kan inngås ut inneværende
år, og avtalene gir risikoavlastning ut neste år, 2022. Som vi også
vet, forutsetter en slik ordning godkjenning av ESA.
Det er for tiden
mange henvendelser til Stortinget og de ulike partiene fra reiselivet
generelt og fra pakkereiseoperatørene spesielt. Det er kanskje den
bransjen som har blitt hardest rammet over lengst tid. Det er allikevel
slik at henvendelsene i all hovedsak ikke har handlet om mangel
på garantier. Det har i alle fall ikke blitt meldt inn som et omfattende
problem.
Pakkereisearrangørene
har imidlertid en veldig viktig funksjon i reiselivet. De henter
inn kunder fra fjern og nær og pakker ferietilbud for disse. Det
kan bestå av overnatting, servering, opplevelser, transport, med
meget mer. Mange mindre aktører i reiselivet får sitt kundegrunnlag
eller øker sitt kundegrunnlag gjennom pakkereiser. Derfor er det
viktig at denne gruppen er klar til å markedsføre og selge reiser
til Norge og i Norge når reisevirksomheten forhåpentligvis snart
kommer i gang.
Regjeringens forslag
bidrar til at arrangørenes utfordringer knyttet til å stille garantier
ikke øker, og med denne proposisjonen gjør vi situasjonen bedre
for dem som i dag møter stor usikkerhet foran den nært forestående
sommersesongen.
Så har det vært
noe debatt om hvorvidt man skulle utvide ordningen til å omfatte
alle. Vi deler regjeringens vurdering av at det ikke er riktig nå,
også fordi det er en betydelig økt andel av fellesskapets midler
som da blir eksponert for risiko – kanskje opptil 1,5 mrd. kr.
Jeg er glad for
at vi vedtar denne proposisjonen i dag. Jeg tror det er viktig,
og det haster med å få reiselivet i gang igjen. Jeg vil også varsle
at regjeringspartiene går inn for forslag nr. 1, som representanten
Lyngedal tok opp i forrige innlegg. Vi kommer altså til å støtte
forslag nr. 1 under voteringen.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:33:02 ] : For Fremskrittspartiet
er det viktig å søke å finne løsninger for alle pakkereisearrangører,
uavhengig av størrelse. Fremskrittspartiet vil ha rammevilkår som
bidrar til at vi har en oppegående reiselivsnæring også etter at
samfunnet åpnes igjen etter pandemien.
Regjeringens forslag
om en risikoavlastningsordning for garantier stilt til Reisegarantifondet
legger opp til en ordning forbeholdt små og mellomstore bedrifter, hvor
staten overtar 50 pst. av garantiansvaret.
Reiselivet består
av en verdikjede hvor små og store reiselivsbedrifter står i et
gjensidig avhengighetsforhold. Pakkereisearrangørene opererer som
distribusjons- og salgskanal slik at de mindre opplevelsesbedriftene
får tilbudt og solgt sine opplevelsesprodukter. Til gjengjeld sørger
små og mellomstore reiselivsbedrifter for at pakkereiseselskapene
får tilgang på verdifulle opplevelser som tilbys forbruker. Får
ikke de store pakkereisearrangørene stilt en garanti, vil det dermed
få ringvirkninger for hele reiselivet, som er avhengig av pakkereisearrangørene
for å opprettholde et kundegrunnlag og muligheten for et fast volum
gjennom sesongene.
Det legges til
grunn i Prop. 107 S for 2020–2021 at 80 pst. av garantibeløpet for
SMB-bedriftene tapsavsettes. Her vil jeg vise til innspillet fra
Virke Reiseliv, som bemerker at det framstår som altfor høyt. Tallene
fra deres undersøkelser viser at tapsavsetningene må være vesentlig
lavere.
Fremskrittspartiet
mener at en utvidet ordning som også inkluder de store pakkereisearrangørene,
ikke vil medføre en høyere risikoeksponering for staten. Og vi vil
understreke betydningen av at samtlige pakkereisearrangører inkluderes
i en ordning for garantistillelse til Reisegarantifondet, dette
med bakgrunn i et ønske om å ivareta hele verdikjeden som reiselivsnæringen
representerer, samt å tilrettelegge for å kunne selge Norge som
et reisemål når verdenssamfunnet igjen åpner for reiseaktivitet.
Vi må få på plass
rammevilkår her som bidrar til at vi har en oppegående reiselivsnæring
også etter at samfunnet åpnes igjen og man kan begynne å reise.
Med det vil jeg
ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet står inne i, og så vil
jeg varsle at vi subsidiært støtter forslag nr. 1.
Presidenten: Då
har representanten Bengt Rune Strifeldt teke opp dei forslaga han
refererte til.
Geir Pollestad (Sp) [13:36:08 ] (leiar for komiteen): Eg kan
i all hovudsak slutta meg til dei vurderingane av betydninga av
reiselivet som er gjevne i dei førre innlegga. Pakkereisearrangørane
er ein viktig del av norsk reiseliv og hadde fortent at me gjorde
eit klokare og betre vedtak enn det fleirtalet ligg an til å gjera
i dag. Det er jo vedteke i Stortinget, i eit oppmodingsvedtak, at ein
ønskjer ei ordning som omfattar alle pakkereisearrangørar, pluss
at Senterpartiet, Framstegspartiet og SV ønskjer ei ordning som
er breiare og betre for summen av pakkereisearrangørar. Det får
dessverre ikkje fleirtal. Det er jo litt gjennomgåande dette at
oppmodingsvedtak frå Stortinget ikkje fullt ut vert følgde opp,
at ein ser på dei som rettleiande frå regjeringa si side.
Delar av denne
krisehandteringa minner om idrettsøvinga «tilløp utan hopp»: Det
vert satsa, men det vert liksom ikkje heilt det ein treng.
Forslaga nr. 2,
3 og 4 får dessverre ikkje fleirtal i dag fordi Arbeidarpartiet
har valt heller ikkje å støtta dei. Dei har valt å gå saman med
regjeringspartia. Det vil få konsekvensar for pakkereisearrangørar
i heile landet.
Når det gjeld
forslag nr. 1, er det eit lite plaster på såret, og Senterpartiet
vil, som fleire andre, subsidiært støtta forslag nr. 1.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:38:08 ] : SV støttar og står
også bak forslaget om å breie ut denne ordninga her, sånn at det
er både store og ikkje minst små og mellomstore aktørar som får
dekt meir av tapa sine. Dette rører ved ein debatt vi har hatt gåande
i halvtanna år: Kor mykje skal fellesskapet stille opp? Her meiner
vi i SV at regjeringa tel altfor mykje på kronene no og ikkje ser
dei langsiktige samfunnseffektane det ikkje å stille skikkeleg opp,
faktisk kan få.
SV har vore kritisk
til ein del av dei store reiselivsaktørane, som ofte er organiserte
i skatteparadis osv., men vi ser også at her er det ei verdikjede
som heng saman. Dei folka vi har vore i kontakt med i Nord-Noreg
som er veldig avhengige av reiseliv – spesielt dei minste kommunane,
ein majoritet av kommunane er langt over landsgjennomsnittet når
det gjeld avhengighet av reiseliv i næringslivet – seier at det
å sjå dei store og dei små aktørane i samanheng er heilt avgjerande
viss ein skal forstå korleis den næringa fungerer. Om den eine ryk,
får det store effektar nedover i systemet.
Den store frykta
er at vi ved ikkje å stille skikkeleg opp, set i gang ein kaskade
av skadeverknader på både små, mellomstore og store bedrifter rundt
omkring i heile landet, noko som vil få langsiktige økonomiske effektar
for fellesskapet til slutt. Da er spørsmålet: Skal vi stille ordentleg
opp no, eller skal vi ta skadeverknadene og dei ringverknadene det
har for norsk økonomi, samfunn og næringsstruktur, etter kvart?
Det er den siste linja regjeringa i stor grad har lagt seg på i
denne pandemien. Opposisjonen har retta ein del på det undervegs, men
det har vore hovudlinja, at ein ønskjer å stramme til no, så får
vi berre sjå korleis det går.
Ei grunngitt frykt
viss reiselivet knekk, er kva som kjem, kva som blir alternativet.
Vi veit at det er ei veldig gunstig tid for store, globale investormiljø
no som pandemien byrjar å leggje seg, til å gå inn der det lokale
næringslivet har ramla saman. Frykta er at vi, viss ein ikkje stiller
skikkeleg opp, står overfor ei tid kor dei lokalt eigde små og mellomstore
bedriftene rundt omkring i landet, spesielt innanfor reiselivet,
som er såpass råka som det er, blir erstatta av noko heilt anna,
som ikkje har fellesskapet sine gode like mykje i pannebrasken som
dei vi har.
Statsråd Iselin Nybø [13:41:31 ] : Regjeringens forslag om
å etablere en risikoavlastningsordning for garantier som er stilt
til Reisegarantifondet for små og mellomstore pakkereisearrangører,
følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 670, hvor regjeringen
er bedt om å foreslå en ordning som kan bidra til å reetablere et
fungerende garantimarked for pakkereisearrangører.
Pakkereisearrangører
er en viktig brikke i det økosystemet som utgjør reiselivsnæringen.
De gir turistene tilgang på opplevelser, steder og aktiviteter som
de ikke ville kommet over på egen hånd. De leverer kunder til reiselivsbedrifter
over hele landet.
Regjeringen la
i Prop. 107 S for 2020–2021 fram en beskrivelse og vurdering av
situasjonen i garantimarkedet per mars 2021. Selv om det ikke er
noen tvil om at pakkereisebransjen er hardt rammet av pandemien,
har det vært stor usikkerhet knyttet til påvirkningen på garantimarkedet.
Det er fortsatt relativt få pakkereisearrangører som ikke har avtale
om garantistillelse. At prisene på garantier øker når risikoen øker,
er ikke en svikt i markedet, men en funksjon ved markedet.
Regjeringen mener
at det kan stilles spørsmål ved om det er riktig bruk av fellesskapets
midler å gripe inn i garantimarkedet. Markedet består av en rekke
tilbydere, både banker og forsikringsselskaper. Tilbudet er uten tvil
påvirket av pandemien, men det er et fungerende marked selv om premier
og krav til sikkerhetsstillelse har økt. Jeg er positiv til – som
flere har vært inne på – Arbeiderpartiets forslag om å evaluere
ordningen. Mye av grunnlaget for denne ordningen har vært preget
av usikkerhet, og en evaluering underveis kan gi oss nyttig informasjon.
Regjeringens forslag
innebærer at staten overtar halvparten av risikoen knyttet til garantier
som er stilt til Reisegarantifondet for små og mellomstore pakkereisearrangører.
Jeg har registrert at næringskomiteen har diskutert ulike innretninger
og omfang på risikoavlastningsordningen. Regjeringen har valgt å
rette ordningen mot små og mellomstore arrangører fordi disse i større
grad enn store aktører bidrar til å øke kundegrunnlaget for reiselivsbedrifter
over hele landet.
I tillegg er det
oftere sånn at de store pakkereisearrangørene, både de som opererer
innenlands, og de som opererer utenlands, har økonomisk sterke eiere
som gjør at de ikke har hatt de samme utfordringene med å få stilt
garanti som de små og mellomstore.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Åsunn Lyngedal (A) [13:44:33 ] : Reisearrangørene har mistet
90 pst. av sin omsetning det siste året. De har vært hardt rammet
av pandemien lenge. Opposisjonen har fått vedtatt lån og tilskudd
til denne delen av reiselivet i revidert nasjonalbudsjett i fjor,
og nå får vi på plass en risikoavlastning av garantiene. Det har
Reisegarantifondets administrasjon etterspurt i ett år.
Det er helt klart
at det er pandemien som gjør at prisene og markedet for risikoavlastning
er blitt så vanskelig. Så vet vi at tid er viktig, og denne ordningen
må notifiseres til ESA. Så mitt spørsmål blir: Når kan denne viktige
risikoavlastningen være på plass?
Statsråd Iselin Nybø [13:45:20 ] : Den håper vi kan være på
plass ganske raskt. Vi har vært i dialog med ESA om denne ordningen
og innretningen på den. Vi er selvfølgelig avhengige av at Stortinget
vedtar den, men her er det prosesser som allerede er påbegynt.
Jeg tror ikke
jeg skal stå her på talerstolen – klok av skade – og si en dato,
men det er iallfall et arbeid som er godt i gang.
Åsunn Lyngedal (A) [13:45:48 ] : Takk for svaret – jeg håper
vi i hvert fall kan få en antydning om at vi har noe å evaluere
i september. Jeg ser jo at regjeringen heldigvis går inn og støtter
det forslaget. Så kan statsråden gi en antydning om vi er på plass
da, slik at vi har noe å evaluere? Vi vet at Reisegarantifondet
har bedt om hjelp og risikoavlastning for pakkereiseselskapene i over
ett år, og denne ordningen skulle helst ha vært på plass per nå.
Markedet for garantistillelsene
er veldig vanskelig å forutsi – hvordan vil det forløpe, hvor store
blir garantibeløpene, og hva er tilbudene? Vi forutsetter jo at
ordningen har virket en stund når vi evaluerer i september – blir
dette en reell avlastning? Hva tenker ministeren er viktig med behovet
for å følge utviklingen av ordningen?
Statsråd Iselin Nybø [13:46:47 ] : Jeg ønsker også å være åpen
på det at det er usikkerhet knyttet til dette. Det er usikkerhet
knyttet til hvor mange som ønsker å benytte seg av ordningen, og
det er usikkerhet knyttet til hvor mange som faktisk går konkurs,
og om det blir nødvendig med denne avlastningen. Så det er vondt
for meg å si hvor stor nytte man nødvendigvis vil ha av den i den
andre enden. Men vi tar sikte på at det skal være noe å evaluere
i september – det gjør vi absolutt – og jeg tror det er veldig nyttig
å ta en fot i bakken i september, nettopp for å se hvordan vi ligger
an da. Forhåpentligvis ser da dette markedet også annerledes ut,
for det viktigste for disse arrangørene er jo nettopp turister,
og innen den tid håper jeg både at nordmenn har valgt å reise innenlands,
og også at vi får noen utenlandske turister til Norge – ikke minst
alle dem som nå har gledet seg til å reise ut av landet på ferie.
Så jeg håper vi både har erfaringer fra ordningen og ser at markedet
er annerledes fordi optimismen er større.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:48:03 ] : Stortinget ga i anmodningsvedtak
670 en bestilling til regjeringen om å komme tilbake med forslag
til en midlertidig ordning for å reetablere et velfungerende garantimarked
for pakkereisearrangørene. Med henvisning til Prop. 107 for 2020–2021
ble det så lagt fram en ordning forbeholdt små og mellomstore reiselivsbedrifter
der 80 pst. av garantirammen på 525 mill. kr tapsavsettes. Det vil
i realiteten innebære at regjeringen forventer at 80 pst. av små
og mellomstore pakkereisearrangører går konkurs som følge av pandemien.
Stortinget er siden blitt gjort oppmerksom på at regjeringens estimat
anses for å være dramatisk overdrevet, og at et mer realistisk tapsanslag
ligger nærmere størrelsesordenen 20–30 pst. Det er derfor ønskelig
å få innsyn i beslutningsgrunnlaget for 80 pst.-estimatet og hvorvidt
det understøttes av GIEK.
Hvilke vurderinger
legger statsråden til grunn når 80 pst. av garantirammen for små
og mellomstore reiselivsbedrifter forventes å gå tapt, og understøttes
det av GIEKs risikovurderinger?
Statsråd Iselin Nybø [13:49:09 ] : Det er knyttet stor usikkerhet
til tapsavsetningen for denne ordningen, og det har vi også gitt
uttrykk for. Det er ikke et ikke-fungerende marked. Tvert imot –
de aller fleste har jo fått garantistillelse også i det videre.
Det er ikke godt å si hvor stor tapsavsetningen skal være, men her
har vi fått noen råd fra dem som jobber med dette, og som har vurdert
hva behovene kan være.
Jeg registrerer
at næringen selv mener det er mye lavere enn det, men jeg registrerer
også at heller ikke Stortinget har lyst til å legge det lavere enn
det, nettopp fordi man legger til grunn de rådene man har fått fra
fagfolk.
Men usikkerheten
er stor knyttet til akkurat denne ordningen.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:50:01 ] : Det har vært ønskelig
å få på plass en midlertidig garantiordning som sikrer samtlige
pakkereisearrangører, uavhengig av størrelsen. Det er med bakgrunn
i at også de store vil binde opp en betydelig andel av sin likviditet
som følge av garantikravet fra Reisegarantifondet. Strammes likviditeten
til for de store, vil det få ringvirkninger for små og mellomstore
reiselivsbedrifter som selger sine tjenester gjennom de store pakkereisearrangørene.
Med henvisning
til Prop. 107 for 2020–2021 viser regjeringen til at det foreligger
stor usikkerhet rundt næringens garantibehov, og at det er vanskelig
å beregne risiko i garantimarkedet. Det har dannet opphav til ulike tapsanslag
dersom samtlige pakkereisearrangører inkluderes i ordningen. Det
er derimot verd å bemerke at risikoen er lavere for de større og
relativt robuste reiselivsbedriftene, og at tapsavsetningen derfor
må anses for å være lavere for disse bedriftene enn for de små og
mellomstore.
Hvor mye forventer
statsråden vil måtte tapsavsettes dersom en midlertidig garantiordning
utvides til også å inkludere de store pakkereisearrangørene?
Statsråd Iselin Nybø [13:41:08 ] : Jeg har lyst til å si at
jeg synes Fremskrittspartiet har vært veldig konsekvente når det
gjelder dette med støtteordninger. Det kan man ikke si om alle partiene
i opposisjonen.
Vi har fått en
hel del kritikk for at de store selskapene også henter ut mye støtte
gjennom de ulike krisepakkene. Nå har vi kommet et stykke ut i pandemien,
og vi ser at mesteparten av disse aktørene får stilt nødvendige garantier.
Da har vi valgt å rette inn innsatsen mot dem som vi mener har det
største behovet og de færreste mulighetene til å hente inn denne
garantien på andre måter. Vi ser at de store utgjør mange reiser
i volum. De store arbeidsplassene er viktige motorer for reiselivet
rundt omkring i landet, samtidig som noen av dem sender flere turister
ut enn de henter hjem. Vi ser at de har andre muligheter både fordi
de har kapitalsterke eiere, og fordi de har andre muligheter i markedet.
Derfor har vi valgt å konsentrere dette mot de små og mellomstore.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.
Helge André Njåstad (FrP) [13:52:28 ] : Det har vore litt av
eit syn å vera vitne til ein næringsdebatt der underteikna er meir
einig i SV si historieforteljing enn det tradisjonelle næringspartiet
Høgre si. Der SV faktisk har forstått at det er ei næringskjede
og ei verdikjede, snakkar Høgre om at dette ikkje er eit problem,
fordi ein ikkje har fått særleg mange førespurnadar. Eg synest det blir
litt for enkelt viss næringspolitikken skal basera seg på kor mange
førespurnadar ein får inn i dette huset.
For Framstegspartiet
handlar det om å sjå heile næringslivet. Reiselivsnæringa er ei
næring som er spesielt hardt ramma av vedtak som er gjorde av myndigheitene med
tanke på pandemien, og derfor skal me stilla opp. Når ein har eit
enormt potensial og stor verdiskaping når pandemien er slutt, skulle
det berre mangla at me ikkje stiller opp no, sånn at desse selskapa
har ei moglegheit til å bruka kapitalen sin på å selja Noreg, selja
reiseprodukt, heller enn å stilla garantiar som blir dyrare etterpå.
Det er det som er heile kjernen i denne saka, at me vil at reiselivet
skal vera klart til å skapa verdiar og unngå å gå konkurs. Må dei
binda opp for stor kapital no, vil utfordringa vera stor når ein
kjem ut i andre enden. Eg hadde trudd at Høgre ville forstått sånne
ting, men registrerer at her er det opposisjonen som har måtta pressa fram
både saka i dag og eit forslag.
Det som bekymrar
meg, er den snuoperasjonen presidenten sitt parti og Arbeidarpartiet
her står for. Det har vore eit fleirtal i Stortinget for å forstå
heile verdikjeda og forstå heile reiselivsnæringa sin situasjon
– fram til i dag, når partiet Arbeidarpartiet vel å snu og seier
at ein ikkje skal vera med på ei ordning for dei store. Eg hadde håpt
at ein hadde fått ei forklaring i debatten på kvifor Arbeidarpartiet
har vore oppteke av dette før, stilt skriftlege spørsmål og vore
i media, mens når ein kjem til oppløpssida og skal levera på den
politikken ein har vore einig om lenge, går ein i lag med regjeringspartia
og seier nei fordi ein ikkje vil hjelpa dei store. Det er ikkje dei
store ein hjelper med å stilla garanti for dei, det er alle underleverandørane
til dei store. Det er heile verdikjeda, som heng saman, som SV har
forstått, men som regjeringspartia lèt som dei ikkje er opptekne
av.
Det er det som
er bekymringa vår, at Arbeidarpartiet hadde kunna danna fleirtal.
Hadde dei stemt for forslaga nr. 2–4, i lag med SV, Senterpartiet
og Framstegspartiet, hadde det vore fleirtal. Då hadde ein sikra
ei god ordning, ein hadde sikra alle underleverandørane som er avhengige
av oppdrag. Arbeidarpartiet vel altså å gå vekk frå den einigheita
som har vore, gå vekk frå det gode samarbeidet dei har hatt om reisegarantiordninga, og
slutta seg til regjeringa, som seier nei. Eg hadde håpt at debatten
kunne ha gjeve oss ei forklaring på kvifor Arbeidarpartiet, når
dei har moglegheita til å hjelpa distriktsnæring, reiselivsnæring
og mange små aktørar, vel å seia nei i dag.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:55:41 ] : Som jeg nevnte i mitt
forrige innlegg, er det viktig for Fremskrittspartiet å søke å finne
løsninger for alle pakkereisearrangørene. Det er veldig viktig for
reiselivsnæringen, og kanskje spesielt viktig for reiselivsnæringen
i Nord-Norge.
26 av 39 kommuner
i Troms og Finnmark er mer avhengig av reiselivsaktivitet sett ut
fra sysselsetting enn landsgjennomsnittet. Når man ser hvordan denne
saken har utviklet seg fra vi startet for en del måneder tilbake
under pandemien, for å sikre at vi har et reiseliv også etter pandemien,
er det veldig spesielt å se at representanter fra opposisjonen,
som har vært høyt på banen med å kritisere regjeringens håndtering
av garantiavlastningen – og spesielt de to nordnorske representantene,
som til gangs har kritisert regjeringens håndtering av Reisegarantifondet
og garantiavlastningen – er de som nå i dag fungerer som støttehjul
for regjeringen. Det er realiteten, og det er skuffende.
Jeg skulle gjerne
sett at vi kunne ha dannet et flertall for å få på plass en risikoavlastning
som hadde fungert også for de store, uavhengig av størrelse. Det
som er viktig, og som Fremskrittspartiet kjemper for, er å ha rammevilkår
som bidrar til at vi har en oppegående reiselivsnæring også etter
at samfunnet gjenåpnes. Det ønsker dessverre ikke Arbeiderpartiet
å være med på.
Så vil jeg avslutningsvis
si at vi i Fremskrittspartiet subsidiært vil støtte komiteens tilråding.
Terje Aasland (A) [13:58:03 ] : Jeg har lyst til å starte med
å si at jeg synes dette er en vanskelig sak, og det er ingen enkle
svar. For det første er det ingen tvil om at det er en verdikjede.
Det er ingen som unnlater å prate om at reiselivet er en sammenhengende
verdikjede, at de store pakkereiseselskapene har en betydning for
de små reiselivsbedriftene. Det er ingen som underslår det i denne
diskusjonen. Det det handler om, er hvordan en kan klare å få finansiert
pakkereisene og gitt garantier på en tilfredsstillende måte. Klarer
de store å hente dette i markedet på en bedre måte enn de små? Det
er en vesentlig diskusjon oppe i det hele. De største selskapene
er ikke helt ubetydelige, og de har heller ikke vært helt ubetydelige
med tanke på statens oppmerksomhet gjennom pandemien. Det er selvfølgelig
en problemstilling i dette. De minste har mest sannsynlig ikke fått noe
gjennom de ulike støtteordningene vi har, mens de store her egentlig
har fått ganske betydelig oppmerksomhet gjennom de andre ordningene
i forbindelse med denne pandemien og den tragiske situasjonen vi befinner
oss i.
Arbeiderpartiet
har ikke til hensikt å avvise at det kanskje er et behov for også
å få de store inn i en garantiordning og få avlastet garantibestemmelsene
på statens hånd. Men vi ber om at vi får en vurdering av det, ser
om det går an å restarte det og komme i gang med det som er utgangspunktet
her. Vi ber derfor om den vurderingen som vi gjør i vårt forslag.
Når regjeringspartiene stemmer for det, og statsråden understreker
at hun vil vurdere det, regner jeg med at hvis vi nå ikke får et
velfungerende garantimarked for de store pakkereiseselskapene også,
kommer regjeringen tilbake til Stortinget med en ordning som inkluderer
dem. Det er forutsetningen i det. Jeg håper statsråden kan bekrefte
at det er sånn hun har til hensikt å følge opp vedtaket av forslaget som
Arbeiderpartiet har fremmet.
Men usikkerheten
ligger der, og det synes jeg alle i utgangspunktet burde ta inn
over seg. Vår hensikt er å bistå og hjelpe reiselivet på en god
måte, inkludert de minste reiselivsbedriftene og de største pakkereiseselskapene.
Åsunn Lyngedal (A) [14:00:22 ] : Arbeiderpartiet er opptatt
av reiselivet, og det vet jeg at Fremskrittspartiet vet utmerket
godt. Vi skal behandle et representantforslag senere i dag der vi
ønsker en satsing på en strategi for å få det bærekraftige og riktige
reiselivet i Norge for framtiden.
Det er ingenting
som tilsier at de store pakkereiseselskapene ikke klarer å stille
garantier. Det er det som er poenget i denne saken. Det er ingen
store pakkereiseselskaper som melder at de ikke klarer å stille
garantier. Så er det selvfølgelig sånn at prisen er høy. Det er
veldig beklagelig, og derfor har det vært viktig for oss å se om det
utvikler seg sånn at de ikke vil klare å stille garantier hvis de
ikke får en risikoavlastning. Jeg er glad for at vi får et flertall
for det forslaget i dag.
Helge André Njåstad (FrP) [14:01:27 ] : Det er hyggeleg at
debatten utvikla seg litt etter at Framstegspartiet hadde fleire
innlegg og Arbeidarpartiet skulle forsøka å forklara seg ut av snuoperasjonen
sin. Dei har ikkje i det heile bidrege til å gjera meg klokare med
det dei sa her, iallfall. Ein seier at ingen underslår at dette
er ein diskusjon. Det er gjennom voteringa ein avgjer kva ein har
som posisjon.
Arbeidarpartiet,
som har etterlyst ordningar og vore oppteke av ordningar, kunne
no i dag ha sørgt for at det kom på plass ordningar, men dei stemmer
imot. Då hjelper det lite med eit forslag om at ein skal evaluera
eller sjå på noko i september, etter valet. Eg trur ingen reiselivsaktørar
ser på det som noko anna enn ei utsetjing for på ein måte å sleppa
unna å stå til ansvar for at dei no seier nei til ei ordning som
vil vera avgjerande.
Når ein samtidig
innrømmer og er tydeleg på at prisen for å få desse garantiane i
marknaden, er høgare, har ein frå Arbeidarpartiet si side akseptert
at dei store aktørane skal binda opp endå meir kapital i å stilla
garantiar og ha mindre moglegheiter og mindre musklar til å selja
Noreg som reisemål. Då kan ein stilla seg spørsmål om kvifor andre
land har gjort dette på ein smidigare måte. Tyskland har f.eks.
gjeve store statlege garantiar til TUI. Skal det verkeleg vera sånn
at norsk politikk handlar om å gjera kva ein kan for at norske aktørar
ikkje kan konkurrera mot utanlandske aktørar?
Me veit me har
den særnorske formuesskatten, som er ei stor ulempe for norske bedrifter.
Òg i reiselivsnæringa er det ei ulempe å vera norsk eigar. No får
me – sannsynlegvis – eit vedtak i dag som òg gjer det til ei ulempe
å vera stor norsk aktør, men er ein stor tysk aktør, kan ein selja
reiser til nordmenn med tyske statlege garantiar. Kvifor skal me
stilla oss på ein sånn måte at det å vera norsk skal vera ei ulempe
i næringspolitikken? Det har eg aldri skjønt.
Her ligg ansvaret
og kviler på Arbeidarpartiet. Stemmer ein for forslaga nr. 2–4,
bidreg ein til verdikjeda til reiselivsaktørane, ikkje berre dei
store, men òg alle underleverandørar. Stemmer ein imot og berre
har eit forslag om at ein skal sjå på det etter valet, er det inga
god sak for reiselivsnæringa. Det er diverre ein snuoperasjon Arbeidarpartiet
må ta ansvar for, og det skal me minna dei på. Her er det tydeleg
at Framstegspartiet, SV og Senterpartiet står på lag med reiselivsnæringa,
Arbeidarpartiet står på lag med regjeringa.
Statsråd Iselin Nybø [14:04:07 ] : I denne saken mener jeg
at vi bør ha for øye det problemet vi ønsker å løse. De aller fleste
aktørene i denne bransjen får stilt garantier sånn at de kan drive
videre. Det de mangler for øyeblikket, er jo turister. Og det håper
vi å se en ende på nå som vi har startet gjenåpningen – nå som det
er mulig å reise innenlands, og nå som det jobbes med koronapass,
både til bruk innenlands og ute i Europa for øvrig.
Jeg mener at forslaget
Arbeiderpartiet har om å ta en fot i bakken i september for å vurdere
hvordan situasjonen er, er fornuftig. Det er fortsatt knyttet stor
usikkerhet til dette, men vi vet at de store aktørene har andre forutsetninger
for å klare seg i markedet enn det de små og mellomstore har.
Jeg vil bekrefte
overfor representanten Aasland, som spør ganske direkte om vi har
til hensikt å følge opp det vedtaket, at det har vi selvfølgelig.
Regjeringen er opptatt av at vi skal stille opp så lenge det er
nødvendig. Og vi vil jo selvfølgelig vurdere den informasjonen vi
får i september, når denne ordningen forhåpentligvis har fungert
en stund, sånn at vi kan se og vurdere om det er behov for å gjøre
ytterligere tiltak.
Som jeg sa i mitt
innlegg, har det vært god dialog med ESA om denne saken. Vi må få
det vedtatt i Stortinget før vi kan sette i verk ordningen. Og så
vil det selvfølgelig være behov for GIEK og de som skal stille disse
garantiene, altså forsikringsselskapene, bankene osv., for å legge
til rette for at man kan komme i gang, men vi skal ha noe å evaluere
i september. Det er i alle fall det som er vårt mål og vår intensjon
nå. Og så skal vi bruke den informasjonen vi da får, til å vurdere
situasjonen videre.
Åsunn Lyngedal (A) [14:06:19 ] : Det var omtalen av selskapet
TUI som gjorde at jeg valgte å ta ordet, et selskap som har fått
statlige garantier fra Tyskland, og som er et av de selskapene som
Njåstad ønsker at man skal ta risikoen for, med statlige penger,
for å sørge for at de kan stille en reisegaranti som de selv er
fint i stand til å stille. Det er sånn at de reisearrangørene som
fins i Norge, er omfattet av kompensasjonsordninger. Vi hjelper dem
med de tapene de har. Nå snakker vi om å sikre at alle kan stille
en garanti til Reisegarantifondet. Det har en viktig forbrukerside.
Arbeiderpartiet har fremmet et forslag, som behandles sammen med
RNB, om at vi mener at de som er særskilt rammet av smitteverntiltakene,
bør få 20 pst. av den omsetningen de brukte å ha før pandemien,
i kompensasjon, fordi de er særlig rammet av den pandemien vi har
vært inne i, og bør få en rettferdig kompensasjon. Men her snakker
vi om å bruke statlige penger til risikoavlastning, og det er veldig
få selskaper som ikke er en del av den ordningen som vi heldigvis
vedtar i dag.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel