Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Camilla Strandskog (H) [11:19:21 ] (ordfører for saken): Utbruddet
av covid-19 har ført til at Norge er i en krisesituasjon som det
gjeldende regelverket ikke fullt ut tar høyde for. Det har derfor
vært nødvendig å gjøre tilpasninger og unntak fra gjeldende regelverk
som følge av utbruddet av covid-19. En av de tilpasningene gjelder
bestemmelser om karantene og isolering. Denne proposisjonen er en
forlengelse av behandlingen av Prop. 130 L for 2019–2020, hvor regjeringen
la fram forslag om midlertidige endringer i smittevernloven med varighet
til 1. juli 2021. Det er de samme endringene som regjeringen nå
foreslår endret til 1. januar 2022. Komiteen har av praktiske hensyn
satt datoen til 1. desember 2021, samme dato som de øvrige covid-sakene
som har vært til behandling i komiteen.
Karantene og isolering
har vært viktige tiltak i arbeidet med å hindre smittespredning.
Komiteen støtter departementets vurdering av at dette er noen av
de tiltakene det vil være behov for å ha over noe lengre tid, selv om
samfunnet normaliseres. Det er også en samlet komité som står bak
innstillingen. Mindretallet har egne forslag som de vil redegjøre
for.
Pandemien berører
oss alle, og der smitten er høy, er tiltakene strenge. Det har særlig
rammet min egen by, som nå har levd med strenge tiltak over lang
tid. Nå er det endelig åpnet forsiktig opp, og det er det mange
som har gledet seg over, men selv om det nå åpnes opp, er situasjonen
fortsatt svært uforutsigbar. Vi ser også at det dukker opp smitte
på steder som over lang tid har hatt lav eller ingen smitte. Det
er derfor viktig å holde trykket oppe på smitttesporing, karantene
og isolasjon. Dette er tiltak som vi må akseptere å leve med en
stund, selv når vi går mot en mer normal hverdag.
Heldigvis er nå
stadig flere vaksinert, og framover nå vaksineres det i høyt tempo.
Det er bra, for vaksine er tross alt det viktigste tiltaket vi har
i kampen mot pandemien.
Kjersti Toppe (Sp) [11:21:33 ] : Karantene og isolering er
og har vore svært viktige tiltak i arbeidet med å hindra smittespreiing.
No vert det fremja forslag om å forlengja forskriftsheimelen om
isolering og avgrensingar i bevegelsesfridomen.
Senterpartiet
støttar at dei mellombelse heimlane vert vidareførte og vert oppheva
1. desember i år. Vi ønskjer å framheva det som Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet tar opp i høyringsutsegna si, om at barn
og unge som endar opp i smittekarantene eller isolasjon på grunn
av sjukdom, må få dekt omsorgsbehova sine, altså at føresette eller
andre omsorgspersonar må kunna vareta barn sjølv om det inneber
ein risiko for smitte, og at kommunane klarar å ha merksemd retta
mot familiar der det er bekymringar for barn og unge som er i karantene
eller isolasjon.
Eg vil òg visa
til Advokatforeininga, som i høyringa viser til at heimelen er nødvendig,
men at lovteksten ikkje inneheld nokon avgrensingar med omsyn til
kva isolasjonen og dei andre smitteverntiltaka kan bestå i, eller
kor lenge tiltaka kan vara. For Senterpartiet er det ein føresetnad
for støtte til proposisjonen at heimelen vert praktisert slik at
det kjem klart fram at tiltaket ikkje er meir inngripande enn nødvendig,
og at han ikkje varer lenger enn nødvendig. Ingen slike tiltak kan
innførast utan at det er gjort ei medisinskfagleg vurdering som tilseier
at tiltaket vil vera eit effektivt verkemiddel for å hindra spreiing
av sjukdom, og det er viktig, det som òg departementet skriv, at
det ikkje er aktuelt å bruka tvang for å gjennomføra karantene eller
isolering.
Senterpartiet
fremjar i saka forslag om å be regjeringa fremja bestemmingar om
isolasjon og karantene som lovforslag for Stortinget. Det er fordi
bestemmingar om karantene og isolasjon er inngripande, og at det
er naturleg at dette vert fremja som eiga sak for Stortinget. Regjeringa
har hatt tid til å gjera dette, men har valt å berre be om vidareføring
av heimelen. Senterpartiet støttar dei fullmaktene som regjeringa
har etter smittevernlova, slik at regjeringa raskt kan handla etter
behov i ei krise, men det er inga unnskyldning for at svært inngripande
tiltak i etterkant kan sendast over til Stortinget for normal behandling
etter Grunnlova.
Med det tar eg
opp forslaget.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:24:09 ] : Det er i krisesituasjoner
demokratiet står sin prøve.
Kriser krever
ofte behov for raske beslutninger, samtidig som det nettopp ved
kriser er viktig at landets innbyggere stoler på den demokratiske
ledelsen og derfor følger de anbefalinger som gis.
Fra SVs side har
vi slåss for at det faglige grunnlaget og anbefalinger som er grunnlaget
for regjeringens beslutninger, blir kjent, ikke bare i ettertid,
men før beslutninger fattes.
Det er nødvendig
at regjeringen har vide fullmakter i situasjoner som koronapandemien,
nettopp for å kunne handle raskt og sikre folkehelsen når smittsomme sykdommer
truer, slik regjeringen også har gjort i flere omganger under pandemien,
med stor politisk oppslutning. SV støtter dette.
Det er imidlertid
ikke et argument for at svært inngripende tiltak ikke i etterkant
kan oversendes Stortinget for normal behandling etter Grunnloven.
Demokratiet må også bestå i krisetid.
Regjeringen har
prioritert å lage en lov om å privatisere helsetjenestene i kommunene
med loven om fritt behandlingsvalg. De har sendt mange andre lover
som ikke handler om korona, til Stortinget. Så regjeringen har hatt
ressurser til å lage og sende lovforslag til Stortinget under pandemien.
Hvorfor ikke denne loven?
Fra SVs ståsted
er det ikke bra at regjeringen har valgt å ikke følge Grunnloven
og smittevernloven slik den er ment, at loven skal behandles på
Stortinget – ikke bare en fullmakt til regjeringen.
Sammen med Senterpartiet
fremmer SV dette forslaget, som Toppe sa. Så SV støtter dette forslaget,
og vi støtter at regjeringen har vide fullmakter, men mener for
demokratiet at alle disse lovene skal bli fremmet på Stortinget
– ikke bare forskrifter, som regjeringen nå får.
Statsråd Bent Høie [11:27:01 ] : Regjeringens mål er at smittespredningen
til enhver tid skal være under kontroll, slik at sykdomsbyrden er
lav og antallet pasienter er håndterbart i helse- og omsorgstjenestene. Oppblussing
av smitten skal slås ned.
De grunnleggende
smitteverntiltakene i vår håndtering av pandemien er å holde avstand,
vaske hender og holde oss hjemme når vi er syke. I tillegg må vi
teste og isolere smittede, spore opp fra hvem og til hvem smitten
er overført, og sette personer som har vært i nærkontakt med en
smittet, i karantene, såkalt smittekarantene.
Dette lovforslaget
vil videreføre den midlertidige hjemmelen for de forskriftsfestede
kravene om isolering og smittekarantene i forbindelse med covid-19.
Disse tiltakene er i dag regulert i covid-19-forskriften og har blitt
justert noen ganger i lys av ny kunnskap. Bruk av smittekarantene
er avgjørende for å bekjempe covid-19, særlig fordi smittede uten
symptomer kan smitte andre uten å vite det selv. Det er derfor vesentlig
at tiltakene kan videreføres, og at det er klar hjemmel i lov. Lovhjemmelen
gir i tillegg nødvendig fleksibilitet for å tilpasse tiltakene i
tråd med smittesituasjonen og ny kunnskap. Dette samsvarer med smittevernlovens
system, som gir fullmakter til nødvendige smitteverntiltak.
Ved bruk av fullmaktene
og fastsettelse av forskriftsreglene må de grunnleggende kravene
som stilles til smitteverntiltak i § 1-5, vurderes konkret. Det
må foreligge en medisinskfaglig begrunnelse, tiltaket må være nødvendig
av hensyn til smittevernet, og det må være tjenlig etter en helhetsvurdering.
Bestemmelsen krever dermed at det gjøres en proporsjonalitetsvurdering
av tiltak, slik det er forutsatt for å kunne gjøre inngrep etter Grunnloven
og menneskerettighetene.
Covid-19-forskriften
gir plikt til å være i smittekarantene og isolasjon når klare vilkår
er oppfylt. Det brukes derfor ikke administrative ressurser til
å fatte enkeltvedtak. Befolkningen har sluttet opp om tiltakene
på en god måte. Jeg mener derfor vi også framover bør regulere isolering
og smittekarantene på denne måten, men håper at vi ikke får bruk
for disse tiltakene særlig lenge.
Jeg vil understreke
at det ikke vil være adgang til å bruke tvang ved gjennomføring
av tiltak i medhold av bestemmelsen. Bestemmelsen foreslår fortsatt
straffesanksjoner på samme måte som resten av smittevernloven, med
det samme straffenivået som etter gjeldende regulering.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel