Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 476 S (2020–2021), jf. Dokument 8:166 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [10:22:29]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om å bedre barns utearealer og oppvekstmiljø (Innst. 476 S (2020–2021), jf. Dokument 8:166 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) [] (ordfører for saken og komiteens leder): Først vil jeg takke forslagsstilleren for et veldig viktig forslag. Det å diskutere hvordan vi skal bruke utearealene slik at de blir gode å være i for barn og unge og for alle, det tror jeg veldig mange har forsømt seg med i kommunene når vi har laget egne utbyggingsplaner. Noen steder har man tatt fatt i dette på en veldig god måte, for det er jo faktisk mulig å gjøre utearealene både menneskevennlige og barne- og ungdomsvennlige, og det er helt nødvendig at vi fortsetter med det. Derfor synes jeg dette representantforslaget var et godt bidrag til det.

Også byer kan være barnevennlige, det har vi jo sett når byer har tatt tak i og bedret utearealene sine. Noe av det vi som politikere har det totale ansvaret for, er hvordan skoler og barnehager blir bygd, slik at de har arealer, også utearealer, som passer til barn i ulike aldre, og som kan stimulere til aktivitet, lek og sosialt samvær, og at de uteplassene er gode og trygge, og at de f.eks. ikke er fulle av giftige plaststoffer. Jeg er et etterkrigsbarn, og den gangen var plasten en nyvinning, og den ble puttet i alt. Etter hvert har vi lært at mye av dette faktisk skader både mennesker og miljø. Det betyr at det er endringer som må gjøres for at disse områdene verken skal forsøple naturen eller være til skade for barna våre.

Det er veldig mange forslag i saken, så jeg kan ikke gå inn på alle, men jeg vil ta for meg dette med skoler og barnehager og utearealer. SV foreslår at man skal forskriftsfeste det som i dag er veilederen for utearealene – det er rett og slett fordi en forskrift er på linje med en lov, altså stiller større krav – slik at utearealene blir store og gode nok. Vi mener at vi også trenger en handlingsplan for denne oppgraderingen, og at vi trenger statlige tilskuddsordninger for å få dette til. Og ikke minst trenger man statlige tilskuddsordninger for at skolene og utearealene skal være universelt utformet. Der er det virkelig langt igjen for at de utearealene skal være gode for alle.

I tillegg til det er det flere forslag her om bl.a. dette med nærnatur, som er veldig viktig å ta vare på. Der de gjør det, fungerer det utrolig bra.

Da vil jeg ta opp de forslagene vi har i innstillingen. I tillegg vil SV vil subsidiært stemme for forslagene nr. 1 og 2 fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Det er behov for å sikre at byene i større grad utvikles på barnas premisser. Det innebærer at mer av plassen skal prioriteres til grønne lunger, lekearealer og bilfrie områder som fremmer barnevennlige og trygge oppvekstmiljøer.

Gode utearealer i skoler og barnehager er viktig for å tilrettelegge for lek og aktivitet, men også for å kunne bruke utearealene i pedagogisk virksomhet. Den rød-grønne regjeringen opprettet en rentekompensasjonsordning der kommuner over hele landet fikk mulighet til å ruste opp bl.a. uteområdet på skoler. Denne ordningen har regjeringen Solberg valgt å avslutte. Når regjeringen samtidig gir kommunene dårlige økonomiske vilkår og nye oppgaver uten finansiering, er det vanskelig for mange kommuner å kunne prioritere utearealer og bygg for skoler og barnehager. Det betaler barna prisen for.

Gode utearealer kan være viktige møteplasser for barn og unge også etter stengetid og bør være til glede for øvrig befolkning. Det bør etableres en statlig støtteordning for kommunene til oppgradering og utvidelse av uteareal i skoler og barnehager, med mål om å skape grønnere, tryggere og mer varierte helårsanlegg for barn i alle aldersgrupper.

Forskjellene i Norge øker. Barn og unge rammes særlig hardt. Gratis utlån av sportsutstyr og friluftsutstyr er et viktig bidrag for å få alle med i aktivitet og redusere sosiale forskjeller, og BUAs modell er også miljøvennlig smart. Derfor ber vi regjeringen i dag om å styrke utlånssentralene for å sikre at alle barn og unge har tilgang på utstyr til idrett og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt og hvor i landet de bor.

Det er behov for å innføre en nærnaturlov som sikrer bymarker og naturområder rundt de store byene og gir bedre vern av den småskala, kortreiste naturen i folks nabolag, de grønne lungene i storbyene og den ubebygde delen av strandsonen i byer og tettsteder. Vi vil stanse tapet av natur. Det er mulig å bygge smartere, planlegge bedre og ta klokere valg for å bevare den mest sårbare naturen. Det er kommunene som forvalter den naturen som er nærmest folk, og de må få større ansvar for å ivareta naturen som et verdifullt fellesskapsgode.

Med dette tar jeg opp forslagene Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Siri Gåsemyr Staalesen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Vi er alle opptatt av at barn skal ha gode oppvekstvilkår, enten de vokser opp i byer, tettsteder eller i distriktene. Dette representantforslaget tar opp viktige tema, men det reiser også noen utfordringer. Mange av forslagene har store budsjettmessige konsekvenser. Andre forslag er et kommunalt anliggende, og en del av forslagene kan gjennomføres i dag eller gjennomføres helt eller delvis allerede.

Hvert fjerde år gir staten ut Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Der pekes det på hvilke hensyn og interesser kommunene må ta i sin planlegging, også for uteområder for barn og unge. Høyre er opptatt av at kommunene skal ha både ansvar og handlingsrom for å utvikle gode lokalsamfunn og gode boligområder, som sikrer god arkitektur og som stimulerer til fysisk aktivitet og et godt miljø som bidrar til helse og trivsel.

Det er ikke mulig innenfor rammene av ett innlegg her å kommentere alle de 20 forslagene som legges fram i denne saka, men jeg vil gjerne kommentere noen av de forslagene som handler om uteareal for barnehager og skoler. Det etterspørres bl.a. en handlingsplan for oppgradering og en arbeidsmiljølov for barn med krav til alle skoler og barnehagers utearealer, inkludert størrelse, kvalitet, innhold, sollys, luftkvalitet etc.

Barn skal ha en barnehage og en skolehverdag med rom for trygg utfoldelse, lek og læring. Det fastslås i forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I veilederne gis det klare anbefalinger knyttet til uteareal for barnehagene. Det presiseres at minstemål må være minst seks ganger så stort som innearealet, dvs. 24 m2 per barn over tre år og 33 m2 for barn under tre år. På skoleområdet er det generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 m2, justert etter skolestørrelse og beliggenhet. For nye skoler er det gitt anbefalinger om et samlet minimumsareal.

Representantforslaget ber også regjeringa legge fram en nasjonal statistikk over størrelse, kvalitet og innhold vedrørende utearealene for skoler og barnehager. Det er ressurskrevende, og etter vårt syn må nytteverdien her avveies mot kostnaden.

Til slutt: Høyre er opptatt av at alle barn og unge skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, og vi viser til styrkingen av den nasjonale tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge, som forvaltes av Bufdir, og ikke minst til forsøksordningen med frikort, som vi mener vil gi gode, nye muligheter.

Willfred Nordlund (Sp) []: Å sørge for gode oppvekstvilkår for barn og unge er blant de viktigste oppgavene i vårt samfunn. Barnehager og skoler skal bygge på en grunnleggende respekt for barndommens egenverdi og bidra til en meningsfull oppvekst. Det må gjelde uavhengig av barns funksjonsnivå, bosted og den bakgrunn barnet har, sosialt, kulturelt eller etnisk. Senterpartiet mener derfor bl.a. at universell utforming av utearealer er et viktig prinsipp som sørger for at uteområder skal kunne brukes av alle.

Jeg skal kommentere noen av forslagene, kort: Senterpartiet mener at intensjonen i forslaget om fritidskort og utlånssentraler er god, og vi stiller oss bak disse intensjonene. Samtidig må kostnadene ved disse forslagene utredes før en vedtar større utvidelser.

Vi støtter en by- og tettstedsutvikling som legger til rette for reise med kollektivtrafikk, gange og sykkel. Derimot mener vi at en lovfesting av et timinuttersprinsipp i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven ikke tar hensyn til det spredtbygde og mangfoldige landet vi har. For mange er det å gå eller sykle til jobb ikke gjennomførbart, og det må legges opp til et klima- og miljøvennlig transportnett i områder der dette er mulig, men samtidig tas hensyn til dem som også i framtiden vil være avhengig av å reise lenger enn ti minutter for å oppsøke de tjenestene de trenger. La meg understreke: Plan- og bygningsloven gjelder for alle, helt uavhengig av hvordan utformingen ser ut rundt omkring i landet.

Vi mener at i spørsmålet om utfasing av gummi- og plastdekke i alle skoler, barnehager og lekeplasser er det kommunene, idrettslag og andre aktører som er best egnet til å vurdere dette spørsmålet ut fra de lokale forholdene. Det er de som er ansvarlig for driften av disse tilbudene, og som kjenner de lokale forholdene best. Vi støtter derimot intensjonen, men dette må skje gjennom et samspill og ikke ved et statlig pålegg. Jeg opplever at mange rundt omkring er opptatt av dette spørsmålet, og at det arbeides godt mange steder lokalt med å bytte ut materialer som har vært brukt på barns uteområder, til mer naturbaserte materialer, ut fra de lokale forholdene som råder på plassen.

Senterpartiet mener det ikke er hensiktsmessig å innføre krav om at kommunene skal utarbeide et grøntregnskap for byene. Mange kommuner fører derimot en god oversikt over grøntområdene sine, og jeg legger til grunn at kommunene utvikler og ivaretar grønne områder uten krav om grøntregnskap, som blir foreslått.

Senterpartiet støtter videre at utearealene til skole og barnehager skal sikres adgang til for alle, men legger f.eks. til grunn at ikke alle lekestativ o.l. kan være universelt utformet. Det handler altså om tilgangen til området, for lekestativene kan ikke nødvendigvis være universelt utformet hvis vi ønsker å sikre oss motorisk utvikling for dem som har mulighet.

Barns fysiske miljø i skole og barnehage skal ivaretas i opplæringsloven og barnehageloven, og vi mener det ikke er hensiktsmessig å opprette en egen lov for dette.

Med det tar jeg opp de forslag som Senterpartiet har fremmet.

Presidenten: Da har representanten Willfred Nordlund tatt opp de forslagene han refererte til.

Torhild Bransdal (KrF) []: Det er mange gode forslag og intensjoner i representantforslaget fra Miljøpartiet De Grønne. Jeg kunne gjerne understreke både mange og gode. Det er en slags naturlov her i huset at representantforslag fra opposisjonen ikke blir vedtatt, og når det er mange gode forslag, forsterkes jo det. Men vi har stor sans for at dette settes på dagsordenen også her. Det er et engasjement Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne deler, og som også regjeringen deler.

For å begynne med min hovedinnvending: Mange av forslagene går langt inn i det som er, og bør være, kommunenes ansvar. Det er ikke alt som er lurt, som skal vedtas av Stortinget. Arbeidsdelingen i kongeriket plasserer ansvaret for de hverdagslige omgivelsene for en stor del hos kommunene, og det er fornuftig. Så kan vi som stortingspolitikere jobbe veldig aktivt for at dette er mulig å finansiere.

Så har jeg merket meg med interesse den faglige debatten som pågår angående bunndekke i barnehager og skole, og virkningene for barnets immunforsvar og for en sunn og naturlig utvikling av ferdigheter. Det er en problemstilling vi skal ta på alvor. Det kan godt hende at vi som samfunn har gått for langt i å beskytte barna våre mot skrubbsår når de faller, at vi har gjort dem en bjørnetjeneste. Som nasjon bør vi ha en samtale om dette, men vi er av den oppfatning at en avveining av ulike hensyn ved valg av dekke naturlig bør utføres av skoleeiere og barnehageeiere.

Miljøpartiet De Grønne er opptatt av å gjøre fritidskortet til en helt utbygd ordning for alle barn og unge i Norge. Jeg kan forsikre om at det er Kristelig Folkeparti også. Målet med fritidskortordningen er at flere barn og unge i alderen 6–18 år får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Dette er et av de viktigste gjennomslagene Kristelig Folkeparti hadde i Granavolden-plattformen, og det er igangsatt prøveprosjekt i flere kommuner. Disse skal evalueres, slik at man har et godt beslutningsgrunnlag for innføring av ordningen i hele landet. Vi håper denne ordningen skal føre til at alle barn og unge får delta på fritidsaktiviteter, selv om de kommer fra et hjem med dårlig råd.

Utenforskap blant barn og unge må motvirkes. Det er en av de viktigste fellesinvesteringene vi som samfunn kan gjøre, og jeg er glad for at flere deler den vurderingen.

Per Espen Stoknes (MDG) []: En halv million barn vokser opp i norske byer, barn fra tusenvis av ulike familier og ulike nabolag. Noen har bedre forutsetninger for en god oppvekst enn det andre har.

I en enebolig på Grefsen samles en guttegjeng i kjellerstua på fredager for gaming og pizza. Det gjør guttegjengen på Mortensrud også. Til forskjell fra guttene på Grefsen møtes ikke gjengen på Mortensrud i kjellerstua hjemme hos en av dem, men på fritidsklubben. For familiene bor trangt i boligblokkene. Skal kompisene treffes, må det skje utenfor hjemmet, på et sted som er både trygt og tilgjengelig uavhengig av foreldrenes økonomi.

Det er vår fremste oppgave å sørge for at både barn og unge får gode og likeverdige oppvekstvilkår. Derfor legger vi i dag fram 14 forslag til hvordan vi vil styrke barn og unges rett til et godt oppvekstmiljø i barnehagen, på skolen og på fritiden. Jeg vil særlig trekke fram forslaget om barns arbeidsmiljø.

Vi har i dag strenge krav til størrelsen på bøttekott i nye kontorbygg, til hvor mye plass en laks skal ha i et oppdrettsanlegg, eller hvor bred en parkeringsplass må være. Men vi stiller ingen minstekrav til størrelsen på barnas uteareal i skole og barnehage, det stedet hvor barna tilbringer mest tid utenfor hjemmet, og som skal være den fremste arenaen for lek og læring. Det forteller mye om hvem som vinner og hvem som taper i kampen om plassen i byene våre.

Barn og unges oppvekstmiljø er den beste indikatoren vi har på hvor godt samfunnet fungerer. Men statistikken forteller oss at norske barn leker mindre utendørs og er mindre aktive nå enn tidligere. Det er det mange årsaker til. Men når barnehagene i byene har fått stadig mindre uteareal de siste årene og våre naturskapte lekeområder erstattes med gummi og plast, ja da har vi altså svekket noen grunnleggende forutsetninger for barns muligheter til lek og utfoldelse.

Jeg håper at vi i dag kan ta barn og unges arbeidshverdag i skoler og barnehager på like stort alvor som vår egen, voksne arbeidsplass, og at vi som voksne skaper den kjellerstua som alle barn og unge trenger på fritiden, uavhengig av hvem de er, og hvor de vokser opp.

Jeg takker partiene i komiteen for en tilsynelatende god dialog om dette, selv om jeg ikke har vært del av den, og ser at det er stort engasjement i saken. Med dette tar jeg opp forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Per Espen Stoknes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Nikolai Astrup []: Regjeringen er opptatt av at alle byer og tettsteder skal være gode steder å bo og leve i. De aller fleste barn i Norge har gode oppvekstmiljøer, med tilgang på gode utearealer. Vi er også opptatt av at befolkningsveksten i byer og tettsteder først og fremst skjer gjennom fortetting og transformasjon. Samtidig er regjeringen tydelig på at utbyggingen ikke skal gjøre byer og tettsteder mer sårbare for klimaendringer, medføre at barn og unges oppvekstmiljø blir dårligere, eller redusere befolkningens tilgang til grønne områder. Dette kommer også klart frem i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.

Det er kommunene som har hovedansvaret for å balansere ulike hensyn i sin planlegging. Plan- og bygningsloven gir kommunene mulighet til selv å legge premissene for hvordan barnas omgivelser skal være. Det er bra, for det er den enkelte kommune som kjenner sine lokalsamfunn best. Gjennom planlegging og utbygging har kommunene både ansvar og handlingsrom for å utvikle gode lokalsamfunn og boligområder som stimulerer til fysisk aktivitet i et miljø som bidrar til god helse.

Parker og byrom, gater og grønne områder, trær for rekreasjon og naturopplevelser er alle viktige for gode oppvekstmiljøer i byer og tettsteder. Regjeringen er opptatt av at barnehager og skoler skal gi rom for trygg utfoldelse til lek og læring for alle. Også dette er kommunenes ansvar. Å plassere barnehager og skoler slik at de har tilgang til grønne områder, gir et viktig supplement til skolegården og barnehagens egne uteområder.

Selv om de fleste barn i Norge har gode oppvekstvilkår, er det også barn og unge som opplever utfordringer. Staten samarbeider med flere kommuner om særskilt innsats i enkelte storbyområder der konsentrasjonen av sammensatte levekårsutfordringer er ekstra stor. Disse områdesatsingene har spesiell fokus på barn og unges oppvekstmiljø.

I desember 2020 mottok regjeringen by- og levekårsutvalgets rapport, NOU 2020:16, Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle. Den inneholder mange forslag, bl.a. tilskudd til gode og trygge bo- og oppvekstmiljøer. Regjeringen vil vurdere dette forslaget sammen med de andre forslagene i NOU-en.

Det kan virke som at regjeringen har mer tro på kommunenes selvstyre enn representanten Stoknes. Bare i 2021 har regjeringen satt av om lag 50 mill. kr til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Store deler av disse midlene går til kommunene, slik at de kan sette inn riktige tiltak der det trengs mest for å bedre barn og unges utearealer og oppvekstmiljø.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg var litt usikker på om jeg skulle ta et nytt innlegg, men kanskje statsråden vil ha det siste, sånn at vi ikke får en ny runde med det.

Jeg noterer meg at også statsråden, som en del av de foregående talerne, er veldig opptatt av å snakke om barn og unges oppvekstvilkår med vekt på kun byene og tettstedene. Det blir litt spesielt når vi vet at det vokser opp barn i deler av landet som ikke nødvendigvis kan defineres som verken by eller tettsted. Det er det Senterpartiet har forsøkt å kommentere i merknadene, at dette handler om universelle ordninger, helt uavhengig av hvilket geografisk område man bor i, og hvordan boligstrukturen og næringslivet ser ut. Men jeg opplever at statsråden vektlegger alle byer og tettsteder, som han sa i innlegget sitt – for så vidt det som tidligere representanter har sagt.

Det jeg egentlig lurer på, når statsråden også henviser til at regjeringen er mest opptatt av at dette skal skje gjennom fortetting og transformasjon av byene og tettstedene, er: Hva gjør man egentlig med en egen distriktsminister som sier at man skal sørge for gode oppvekstvilkår i hele landet?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det er ikke regjeringen som bestemmer hvor folk skal bo i dette landet. I de siste årene i hvert fall har det vært vekst i befolkningen i en del byer og tettsteder, noe som har gjort at det er nødvendig å videreutvikle de stedene. Da stiller vi i Nasjonale forventninger krav om at det skal være basert på fortetting og transformasjon hovedsakelig, slik at man utvikler byen innenfra og ut. Det mener jeg er fornuftig.

Jeg er helt enig med representanten i at alle barn, uavhengig av hvor de bor, om de bor i tettsted, by eller bygd, selvsagt skal ha gode oppvekstvilkår. Jeg tror også representanten og jeg kan finne hverandre i at vi nok begge er opptatt av at det er kommunene som har hovedansvaret for hvordan man skal videreutvikle dette. For eksempel å fastsette en lovbestemt norm her for hvordan utearealene skal være på så forskjellige steder som en storby og et lite lokalsamfunn, gir liten mening.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg takker for svaret, og det er nok helt riktig at statsråden og undertegnede kan finne hverandre i det at vi må være forsiktig med å opprette normer osv. Det er også den sammenhengen vi skal diskutere senere, f.eks. dette med statlige planretningslinjer i en sak om noen uker. Men det som egentlig blir spørsmålet, er: Er man observant nok på den problemstillingen som dreier seg om barn og unges oppvekstvilkår – at man legger til rette i regelverket for at Norge faktisk ser forskjellig ut, og at man er nødt til å ta lokale hensyn og gi den muligheten som statsråden nå synliggjør at han er opptatt av, til kommunene? For det er jo det som egentlig er spørsmålsstillingen. Mange av lokalpolitikerne våre opplever at så ikke er tilfellet. Mener statsråden at regjeringen har gjort nok på det området, å gi lokalt handlingsrom til å foreta gode lokale tilpasninger?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg er opptatt av at kommunene skal ha handlefrihet og frihet til å sette inn de nødvendige tiltakene for å gi barn gode oppvekstvilkår, uavhengig av om det er en by, et mindre sted eller et lokalsamfunn i distriktene. Så dette er vi helt enige om. Det er en av grunnene til at vi ikke går inn på de forslagene som ligger her, for det er en voldsom detaljstyring på enkelte punkter. Intensjonen er god, utvilsomt. Men detaljstyringen av f.eks. antall kvadratmeter uteareal man skal ha tilgjengelig, åpner ikke opp for at en kommune kan ta hensyn til lokale forhold. Hvis man har en barnehage som ligger i nærheten av en stor skog, har man kanskje et litt annet behov for effektivt uteareal enn hvis man ikke har det. Så det må man ta hensyn til. Nettopp fordi landet er langstrakt, har kommunene et stort ansvar – fordi det er så forskjellige forutsetninger rundt omkring. Sånn bør det fortsatt være.

Karin Andersen (SV) []: Statsråden er opptatt av at han synes det er mye detaljer i dette forslaget og i innstillingen. Men da vil jeg spørre om det punktet som er komiteens innstilling, som dessverre kanskje heller ikke blir vedtatt, nemlig at man må sørge for at regelverket og kontrollen av utearealene på skoler og i barnehager sikrer at de blir universelt utformet. Det er altså et prinsipp som Stortinget har vedtatt, og som vi har hatt i ganske mange år nå, og vi vet at dette faktisk ikke er tilfellet veldig mange steder. Det betyr at mange barn med funksjonsnedsettelser ikke egentlig har noe tilbud på sine utearealer ved sin skole, og vi vet ganske mye om hvordan det ekskluderer barn fra å være med på leken. Hva er grunnen til at statsråden og regjeringspartiene ikke mener at man skal ha et regelverk og en kontroll slik at disse kravene faktisk blir innfridd?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det har heldigvis skjedd veldig mye positivt når det kommer til universell utforming, som en følge av at både nasjonale myndigheter, Stortinget og kommunene har gjort en viktig jobb for å sørge for at skoler og andre offentlige bygninger er universelt utformet. Jeg mener at det er selvsagt at man skal legge til rette for at alle kan delta i lek og aktivitet, også på skoler og i utearealer, men det er ikke dermed sagt at ethvert lekeapparat skal være universelt utformet. Det tenker jeg at representanten og jeg er helt enige om. Det er allerede både regler for universell utforming og et ansvar hos kommunene for å følge opp at de etterfølges.

Karin Andersen (SV) []: Ja, det er regler for det, både for utearealene og for skolene. Likevel vet vi at det står mye igjen. Jeg synes statsråden skjønnmaler situasjonen ganske mye når det gjelder stoda på det området. Det er lagt fram noe som heter Veikart til universelt utformet nærskole 2030, for hvordan skoler skal bli universelt utformet, og vi har veldig langt igjen.

Da er spørsmålet først om statsråden mener at dette også er et rent kommunalt ansvar. Vi vet at dette kommer til å koste ganske mye. Er det ikke også et ansvar for regjering og storting å sikre at det faktisk er rammer til å innfri de viktige målsettingene som jeg oppfatter at vi er enige om? Men vi er så utrolig tålmodige når det gjelder slike viktige prinsipper som gjør at alle barn faktisk både skal kunne være på samme skolen og kunne bruke det samme utearealet – om ikke absolutt alle innretningene, så være med. Er statsråden ukjent med veikartet for 2030?

Statsråd Nikolai Astrup []: Mitt poeng var ikke at vi er i mål, men at det har vært en positiv utvikling, og det skal vi glede oss over. Så må vi selvfølgelig fortsette å jobbe for å sørge for at alle kan delta på lik linje, også der det innebærer at man må gjøre mer på universell utforming. Det er et viktig poeng.

Kommunene har et stort ansvar, og representanten holdt selv et viktig innlegg her tidligere i dag om flaggloven, der hun sa at vi ikke må være redd for å gi lokalpolitikerne ansvar. Likevel går hun inn på en rekke forslag gjennom hele denne saken som handler om å frata lokalpolitikerne ansvar, og detaljstyre hva de skal gjøre, og hvordan de skal gjøre det. Det tror ikke jeg er en god idé. Jeg tror vi skal hegne om det lokale selvstyret og nettopp stole på, slik representanten selv var inne på, at lokalpolitikerne har gode forutsetninger for å gjøre gode valg lokalt ut fra sin situasjon. Universell utforming er viktig, uavhengig av hvilken kommune vi snakker om, selvsagt.

Karin Andersen (SV) []: Jeg blir litt sjokkert over at statsråden ikke ser forskjell på det som kreves av en kommune for å heise et flagg, og det som kreves av en kommune for å kunne gjøre samfunnet universelt utformet – og ikke ser forskjell på rettighetene til barn og unge, som skal ha et likeverdig skoletilbud, og det å kunne bestemme lokalt. Mener virkelig statsråden at kommuner skal kunne velge bort dette og la det stå i venteboksen i enda flere tiår?

En annen sak som jeg vet at statsråden har et engasjement for, er natur og miljø. I denne innstillingen mener noen av oss at vi burde ha ordninger som sikrer nærnatur, som statsråden var inne på i sitt innlegg. Hvis denne nærnaturen blir bygd ned, er den altså tapt. Derfor er det nødvendig å sikre disse områdene bedre enn det gjøres i dag. Hvordan mener i så fall statsråden det skal skje?

Statsråd Nikolai Astrup []: Igjen er det slik at kommunene etter plan- og bygningsloven har både ansvar for og frihet til å ta viktige valg når det gjelder å ta vare på natur i nærmiljøet. Jeg mener det er helt avgjørende at vi gjør det. Det er viktig at kommunene legger til rette for det og har det i mente når man legger til rette for ny utvikling i by og bygd. Det opplever jeg at kommunene er ganske gode på. Her i denne byen, f.eks., begynte man for ganske mange år siden et ganske planmessig løp for å åpne opp elver og vassdrag og tilgjengeliggjøre dem for befolkningen og ikke minst ta vare på naturen nær der folk bor. Det mener jeg er viktig. Men jeg har tillit til at kommunene klarer å forvalte dette selv, og det ser vi mange gode eksempler på at de gjør.

Når det gjelder universell utforming, er jeg helt for at kommunene må ha økonomiske rammer som setter dem i stand til å løse sine oppgaver også på dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Jeg har behov for å si noen få ord til om forslaget om en lov om nærnatur. Det er fordi vi har sett utviklingen – at områder blir bygd ned, og at det er områder som er viktig nærnatur for barn og unges oppvekstmiljø og ikke minst for hele befolkningen. Problemet er at når natur blir bygd ned, er den på en måte tapt. Sånn er det med strandsonen, sånn er det med allemannsretten.

Vi har på veldig mange ulike områder sagt at her må vi faktisk sette inn noen tiltak for å sikre det som er igjen, og det er det dette forslaget handler om – at man må lage noen rammer på nasjonalt nivå som er strengere enn det de er i dag, fordi man bitvis bygger ned – bit for bit for bit. Det er det mengder av rapporter som viser. Jeg er helt sikker på at statsråden er kjent med dem, for dem har vi diskutert når vi har hatt andre saker oppe som har handlet om f.eks. plan- og bygningsloven og tap av nærnatur og naturmangfold.

Så til dette med utearealene ved skoler og barnehager. I dag er det en veileder. Det er reglene i den veilederen vi mener burde være i en forskrift, som er mer bindende enn en veileder. Det er jo ikke slik at problemet oppstår når en barnehage bygges i nærheten av en skog. Det er fordi man bygger barnehager og skoler som har for små utearealer, og fordi man ikke har noen instrumenter som kan sørge for at man får utvidet der det kan være muligheter til det. Det er nødt til å være litt mer plass til ungene våre i byene og også på andre tettsteder, for det bygges ned, og det bygges ikke barnevennlig og menneskevennlig nok.

Til slutt en liten kommentar til ordningen med fritidskort. Jeg har vært en ivrig forkjemper for den fra den kom. Det jeg ikke liker ved regjeringens ordning, er at man skal sitte og plukke ut hva det er disse ungdommene skal drive med. Man får et kort man kan bruke på fotballen eller på speideren eller sånne ting. Ungene som trenger dette kortet, skal få lov til å bestemme selv hvilke fritidsaktiviteter de skal være med på, akkurat som andre unger. Det er utrolig viktig at vi nå får sørget for det prinsippet sammen. Det er ikke sånn at vi vet best for disse ungene, hva de interesserer seg for, og det er kanskje enda viktigere at akkurat disse ungene får lov til å ta tak i sine talenter der de føler seg hjemme, der de har lyst til å være og utvikle seg, og at de får lov til å bestemme selv. En viktig del av barne- og ungdomslivet er å kunne ta disse beslutningene etter hvert som man modnes.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel