Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende
måte: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Henrik Asheim (H) [11:13:47 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Denne delen av budsjettbehandlingen er ikke den delen
som skaper mest konflikt, i hvert fall ikke i innstillingen, men
det betyr ikke at ikke de tingene som ligger i Innst. 5 S for 2019–2020,
også er svært viktige. Blant annet dreier dette seg om våre konstitusjonelle
institusjoner, altså Stortinget og regjeringen. Det handler om oljefondet
vårt, og det handler ikke minst om finansadministrasjonen – å ta
inn de skattene som skal betales inn, effektivt og godt, men også
at vi har en god og riktig regulering av finansnæringen vår.
Jeg tror at grunnen
til at det ikke blir store konflikter i innstillingen her, er at
veldig mye av politikken rundt disse budsjettpostene gjennomføres
i andre deler av det som finanskomiteen behandler gjennom året,
enten i budsjettinnstillingen og alternative budsjetter eller gjennom
f.eks. fondsmeldingen og finansmarkedsmeldingen. Derfor er dette
en innstilling som har svært få alternative forslag. Det er et forslag
fra partiet Rødt, og det er jeg helt sikker på at de kommer til
å begrunne selv i sitt innlegg. Så med det takker jeg for ordet.
Eigil Knutsen (A) [11:15:02 ] : I likhet med finansministeren
trodde jeg kanskje at hoveddelen av debatten om skatteoppkreverne
kom i denne saken, så her kommer i hvert fall Arbeiderpartiets ståsted
i saken.
Sentraliseringen
av skatteoppkreverne er kanskje den viktigste og største konflikten
i Innst. 5 S for 2019–2020. Det er ikke første gang dette blir foreslått
fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det nye er at en får gjennomslag fra
et knapt flertall i stortingssalen.
Regjeringen skriver
selv at det er lite som har endret seg i saken siden sist den var
på høring, i 2015. Det er grunnleggende feil. Siden den gang har
119 kommuner slått seg sammen til 47 nye kommuner. Da Stortinget
i forrige periode stemte ned sentraliseringen av skatteoppkreverne,
ble det påpekt at dette burde ses i sammenheng med kommunereformen.
Jeg kan ikke se at det er gjort en ny vurdering opp mot et nytt
kommunekart nå.
Siden forrige
gang vet vi også enda mer om omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
i det norske arbeidslivet, som skatteoppkreverne spiller en viktig
rolle i kampen mot. De ansattes organisasjoner mener statliggjøringen
fører til mindre kontroll og dårligere rettssikkerhet, for uansett
hvordan vi vrir og vender på det, vil avstanden mellom kontrollør
og den kontrollerte øke.
I tillegg får
vi nå både fastsetting og innkreving av skatt på de samme hendene.
Kemnerforbundet påpeker at dette øker risikoen for at innfordringsmessige
hensyn tas ved fastsetting, og at fastsettingshensyn tas ved innfordring
– en veloverveid innvending etter mitt skjønn, men heller ikke dette
er utredet fra regjeringens side.
Arbeiderpartiets
mål er at skattesystemet vårt skal finansiere velferdsgoder, omfordele
ressurser fra dem med mest til dem med minst, og at systemet skal
være preget av tillit. For å ha tillit må det være enkelt å komme
i kontakt med skattemyndighetene og skatteoppkreveren. En kommunal
organisering senker terskelen, og for Arbeiderpartiet er det særlig
viktig at vanskeligstilte skattytere skal komme enkelt i kontakt
med skatteoppkreveren for å løse sine utfordringer.
En annen tillit
som svekkes ved denne sentraliseringen og regjeringens statsbudsjett
generelt, er tilliten mellom kommuner og stat. Staten, ved regjeringen,
pålegger kommunene stadig nye krav som ikke finansieres. Halvparten
av kommunene melder at bemanningsnormen for barnehagene ikke er
finansiert. 70 pst. av kommunene sier det samme om lærernormen.
Et annet eksempel
er frivilligsentralene. Før fikk kommunene tilskudd til frivilligsentraler,
nå legges de over på totalrammen. Det kunne vært greit om tilskuddene
faktisk fulgte over i totalrammen, men 74 pst. av kommunene får
mindre overføringer til frivilligsentraler med regjeringens budsjett.
Grunnen til at
jeg kommer med disse eksemplene på saker som ikke skal vedtas i
dag, er at det samme gjelder for skattekontorene. Mange kommuner
melder nemlig om at de trekkes mer enn det det koster å drifte skatteinnkrevingen
– 1 mill. kr for noen kommuner, 4 mill. kr for noen, 8 mill. kr
for noen andre. Denne måten styrer en ikke offentlig sektor på.
Statliggjøringen og sentraliseringen av skatteoppkreverne er et
slående eksempel på en regjering som har gitt opp å bruke politiske
verktøy for å styre samfunnsutviklingen.
For Arbeiderpartiet
er det et mål at vi i årene som kommer, med digitalisering og ny
teknologi, kan ha enda flere offentlige arbeidsplasser spredd ut
i landet. Det handler om å se mulighetene for å ta hele landet i bruk,
og ikke lete etter argumenter for å sentralisere oppgaver.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:19:16 ] : Jeg vil helt kort si noe
om den kommunale skatteoppkrevingen. Jeg merket meg at statsråd
Siv Jensen mente det var et eksempel på byråkrati en skulle redusere
i, men den kommunale skatteoppkrevingen er en svært effektiv og
god måte for å innkreve skatt. De leverer gode resultater, og de
har god dialog med dem de skal tjene. Der det derimot er behov for
å sørge for kutt, er i departement, i direktorat og i underliggende
etater, der en har hatt en kraftig vekst under dagens regjering.
Svar som finansministeren selv har kommet med, viser at det for
direktorat i løpet av få år var en vekst på over 2 000. Eksempelvis
kom det fram her om dagen at man i Bane NOR alene har en kommunikasjonsavdeling
på 50 personer. Det er flere kommunikasjonsfolk i Bane NOR enn det
er i First House. Ifølge opplysninger som har kommet fram, har de
i tillegg ti personer i sjefsstilling på kommunikasjon. Det er i
Bane NOR, et statlig foretak som ikke er i konkurranse med noen
andre, og der en skulle tro det var relativt enkelt å beskrive hva
som er deres oppdrag, nemlig å sørge for en jernbane i Norge der
en legger til rette for både at togene skal gå, og at de går når de
skal.
Det er behov for
å kutte i statlig byråkrati. Bare konsulentbruken i staten var på
4,4 mrd. kr første halvår i år. I tillegg er det mange andre plasser
i det budsjettet vi nå skal behandle, det er behov for å gå nøye
gjennom og finne mulighet til kutt.
Et av områdene
som blir behandlet i denne innstillingen, er tolletaten. Det er
viktig å bidra til er styrking av tolletaten og deres budsjett.
De har stått i tunge prosesser de senere årene. Vi har fått tydelige
innspill fra deres organisasjoner på hvor krevende det er å opprettholde og
ivareta det tilbudet og samfunnsoppdraget som tolletaten har. Når
det gjennom vinteren så langt nok en gang har vært fokus bl.a. på
problemer med utenlandske vogntog, er det viktig å styrke kontrollen
av dem, både på grensen og i Norge. En ser stadig oppslag om at
det blir bestilt nye ting på nett av både kniver og andre våpen,
også av svært unge personer. Vi ser på område etter område behov
for å styrke tolletaten, styrke grensekontrollen, sånn at vi kan
bidra til å sikre ordnede og seriøse forhold i Norge. Jeg håper
at en framover kan bidra med bedre ressurser til tolletaten enn
det som er per nå.
Så til Statistisk
sentralbyrå. Det har vært et stort tema for finanskomiteen så langt
i perioden. I denne sammenheng skal jeg nøye meg med å si at jeg
mener det er utrolig viktig å styrke de enhetene som Statistisk sentralbyrå
har. Vi har tidligere vært opptatt av at den virksomheten som de
har på Kongsvinger, skal opprettholdes innenfor samme ramme som
før, og at det kontorstedet ikke skal svekkes. Med det avslutter
jeg mitt innlegg.
Bjørnar Moxnes (R) [11:23:35 ] : Vårens minst vakre eventyr
er når lønnskommisjonen legger fram forslag for Stortinget om å
øke lønna for oss her inne og for regjeringsmedlemmene til stadig
nye høyder. Dette har over tid ført til en politikerlønn som er
langt over lønna til folk flest, som vi skal representere, vi som
er valgt inn her på Stortinget. I 2020 vil stortingslønna, om ingenting
skjer, passere 1 mill. kr. Folk utenfor stortingssalen synes dette
er urimelig høyt. Vi som er i denne salen, kan gjøre noe med det.
Vi kan tråkke inn bremsen, og det vil Rødt foreslå at Stortinget
gjør i dag.
Rødt har lenge
stått alene om å foreslå kutt i stortingslønna, men nå ser det ut
til at også andre partier er på glid. For få uker siden vedtok AUFs
landsstyre at de ønsker å kutte stortingslønna ned til 8G, som er
det samme som Rødt foreslo i Stortinget før sommeren – det vil si
ned fra 1 mill. kr til under 800 000 kr. Kort tid etter vedtaket
fra AUF gikk flere av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter ut
i media med støtte til forslaget om mer moderasjon i politikerlønningene.
Dette er definitivt gode takter.
Vi har også merket
oss at Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, krever frys
– lønnsfrys – for ledere i staten. Det stiller vi oss helhjertet
bak, ikke minst fordi Rødt har foreslått det før, og det er bare
hyggelig at andre partier lærer av Rødt. Det vi hører fra Senterpartiet,
er gode, men ganske dagsferske toner, for ganske nylig stemte Senterpartiet
mot forslag om å begrense lederlønningene i staten, da det kom til
behandling i Stortinget. Men la nå fortid være fortid. Det viktige
er hva partiene går inn for i dag, og i dag har partiene muligheten
til å la handling følge ord når Stortinget stemmer over Rødts forslag.
Stortinget bør
i dag vedta at lønnskommisjonen legger fram forslag – en plan –
for kutt i stortingslønna, for deretter å binde politikerlønningene
til utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden. På den måten kan
vi sikre at avstanden mellom de folkevalgte og befolkningen ikke
blir større enn den allerede er i dag, men tvert imot går ned.
Jeg vil runde
av med å si til de borgerlige her i salen at folkevalgte ikke skal
bli noen lønnsadel. Når de kutter i eldres pensjoner, når de kutter
i arbeidsavklaringspenger, når de kutter til folk som pendler til
jobben eller bor på brakke, bør de også ha magemål til å stanse
sin egen lønnskarusell før Stortinget bikker millioninntekt. Med det
tar jeg opp Rødts forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp forslaget han refererte til.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:27:09 ] : Landets nest største
grensepassering ligger i Hedmark. I dag har vi en viktig debatt
om toll og om hvordan vi skal kunne ha trygghet på grensa og oversikt.
I tillegg er det slik at Kongsvinger tollområde har ansvaret for
28 av 62 grenseoverganger, så dette er et sentralt område knyttet
til hva som skjer på grensa mellom Norge og Sverige.
Men det er faktisk
ikke et eneste bemannet tollkontor i Norge, på norsk side av grensa
i Hedmark og Innlandet. Ved Magnormoen, som er den nest største
grenseovergangen i Norge, har myndighetene overlatt kontrollen til
Sverige, og de har åpent kun innenfor det som er normal kontortid.
Det er nå en situasjon hvor det ikke er noen egentlig virkningsfull
tollmyndighet på norsk side i store deler av landet vårt, langs
den lange grensa i Hedmark til Sverige.
Arbeiderpartiet
mener det er behov for å styrke kapasiteten ved grensekontrollen,
og det er veldig bra at finansministeren er her nå, for da ønsker
jeg å utfordre finansminister Siv Jensen på om Fremskrittspartiet
og regjeringen vil være med oss i Arbeiderpartiet på å styrke grensekontrollen,
slik at vi igjen kan få bemanning på norsk side.
Det er jo sånn
at det trolig ikke finnes noen stat i historien som har hatt mer
økonomiske muskler per person enn det vi har i Norge i dag, men
det virker som om ganske grunnleggende tjenester er i ferd med å
bli underfinansiert og sterkt underprioritert. Derfor er jeg spent
på finansministerens svar på om vi det neste året vil få en styrking
av tollmyndighetene på norsk side, langs den lange grensa vår til
Sverige.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel