Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 414 S (2016–2017), jf. Prop. 132 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 22 [17:52:25]

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til 1) godtakelse av forordning (EU) nr. 1077/2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer mv., 2) inngåelse av avtale mellom EU og Norge, Island, Sveits og Liechtenstein om deltagelse i Det europeiske byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet (Innst. 414 S (2016–2017), jf. Prop. 132 S (2016–2017))

Talere

Kari Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Denne saken handler om at det er opprettet et europeisk byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området frihet, sikkerhet og rettferdighet, samt inngåelse av tilhørende tilleggsavtale.

Opprettelsen av Byrået er en forbedring av systemenes drift, og utvikling av nye store IT-systemer er også til Norges fordel. Gjennom den framforhandlede tilleggsavtalen får Norge en begrenset stemmerett i styret for Byrået, og Norges økonomiske bidrag vil følge den alminnelige formelen for beregning av Norges økonomiske bidrag i Schengen-samarbeidet og Eurodac.

Forordningen medfører ikke noe behov for lov- eller forskriftsendringer, men deltakelse i Byrået krever bevilgningsvedtak og Stortingets samtykke til godtakelsen av rettsakten, og tilleggsavtalen er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

En enstemmig komité, bortsett fra Senterpartiet, står bak innstillingen, og jeg går ut fra at Senterpartiet vil redegjøre for sitt syn i saken.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg skal vere forfriskande kort.

Dei tidlegare tilknytingsavtalene Noreg har med EU, omfattar ikkje aktiviteten til nye EU-organ som blir utvikla innanfor rammeverket av Schengen- og Eurodac-relaterte tiltak. Derfor vart det i april 2016 forhandla fram ein eigen tilleggsavtale mellom EU og Noreg, som skal regulere deltakinga i Byrået. Dette inkluderer mellom anna deltaking i styret og rådgjevande komitear, det finansielle bidraget og handsaming av personell frå Noreg.

Årsaka til at Senterpartiet ikkje stemmer for denne proposisjonen, er at det ikkje er kome noka avklaring frå EU-domstolen om stemmerettsreglane i det heile tatt er i tråd med EU-retten. Eg meiner ikkje det er rett at vi på dette tidspunktet skal gi fullmakt til å reforhandle avtalen, nettopp fordi vi ikkje veit om han er i strid med EU-retten. I proposisjonen står det at det berre er dersom ein reforhandla avtale krev løyvingsvedtak, at saka igjen skal bli lagt fram for Stortinget. I realiteten veit vi ikkje kva vi stemmer for i dag, og Senterpartiet meiner derfor at regjeringa må vente og fremje saka på nytt etter at EU-domstolen har avklara spørsmålet.

Det er verdt å merke seg at heller ikkje EU-kommisjonen vil signere avtalen før EU-domstolen har uttalt seg.

Eg tek med dette opp framlegget frå Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Jenny Klinge har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Europa har gjennom nye forkastelige og feige terrorangrep i Storbritannia igjen fått føle på kroppen at enkelte miljøer ikke står tilbake når det gjelder å påføre andre død, skade og sorg.

Ingen nasjon klarer alene å bekjempe radikal islam og den tilsynelatende økende viljen til å begå terrorhandlinger. Det å skulle forebygge terrorhandlinger krever tvert imot et tett internasjonalt samarbeid på flere nivåer og over flere sektorer. I EU er dette blant de høyest prioriterte områdene, og det var senest oppe på forrige ukes rådsmøte for justis- og innenriksministrene. Jeg vil poengtere at regjeringen gjennom vår deltakelse og vårt gode samarbeid med EU på området for justis- og innenrikssaker er med på å levere norsk politikk en tryggere hverdag for borgerne.

Både for å forebygge og for å bekjempe må vi sikre at de etatene som trenger det, over landegrensene har tilgang til nødvendig informasjon til rett tid. Relevant informasjon formidles i dag i stor grad via elektroniske systemer. For å profesjonalisere både utviklingen av nye store IT-systemer og den operative forvaltningen av eksisterende systemer opprettet EU i 2011 et særskilt byrå til disse formålene, det såkalte eu-LISA. Dagens sentrale IT-systemer på justis- og innenriksfeltet forvaltes nå derfor av eu-LISA. Det gjelder Schengen Information System, SIS, visuminformasjonssystemet, VIS, og Eurodac, database for sammenligning av fingeravtrykk i forbindelse med søknader om asyl.

EUs mål på dette fagfeltet er å skape et samlet og strategisk syn på IT-utvikling på justis- og innenriksfeltet. Nye IT-systemer er under drøftelse og utvikling. Disse vil etter hvert bli lagt til Byrået.

Byrået understøtter gjennom sin operative forvaltning og utvikling av nye IT-systemer EUs politikk vedrørende asyl, migrasjon og grensekontroll. Vi snakker her om helt sentrale elementer i arbeidet for indre trygghet og sikkerhet innen EU/Schengen-området. For at Norge skal kunne delta i Byråets styre og på den måten kunne delta i den strategiske utviklingen, måtte det fremforhandles en egen tilleggsavtale med EU. Opprettelsen av eu-LISA er riktignok en videreutvikling av Schengen- og Eurodac-regelverket, men nye EU-organer som opprettes innen rammen av disse, omfattes ikke av vår tilknytningsavtale. Avtalen om norsk deltakelse i eu-LISA ble ferdigforhandlet i april 2016. En rekke av forholdene som avtalen regulerer, er omtalt i tidligere avtaler om norsk deltakelse i andre EU-byråer.

Hovedspørsmålet denne gangen var i hvilken grad Norge og de øvrige av de Schengen-tilknyttede landene skulle kunne avgi stemme i Byråets styre og rådgivende gruppe.

EU har sagt at de ønsker å forelegge avtalen for EU-domstolen når samtlige Schengen-tilknyttede land har notifisert forordningen. EU-domstolen vil da bli bedt om å vurdere om bestemmelsen om stemmerett er forenlig med EU-retten. Dersom domstolen kommer til at reglene er i strid med EU-retten, vil avtalen måtte reforhandles. I motsatt fall kan avtalen undertegnes og tre i kraft. Skulle en reforhandlet avtale kreve bevilgningsvedtak som avviker vesentlig fra utkastet som er lagt frem i proposisjonen, vil saken selvsagt bli forelagt Stortinget på nytt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.

Forrige kapittel
Neste kapittel