Margunn Ebbesen (H) [16:53:59 ] (ordfører for saken): Jeg
takker representantene for å fremme dette forslaget, som også inneholder
viktige og gode forslag. Men jeg må si at det hadde tjent hele saken
om representantene hadde deltatt aktivt i Stortingets behandling
av opptrappingsplanen mot vold og overgrep, i stedet for dagen etter
å fremme dette forslaget. Selv om opptrappingsplanen i utgangspunktet
retter seg mot bekjempelse av vold og overgrep mot barn, har regjeringspartiene
og samarbeidspartiene her i Stortinget bidratt til at en god plan
fra regjeringen er blitt enda bedre, og den kunne sikkert ha blitt
enda bedre om Arbeiderpartiet hadde villet bidra konstruktivt i
behandlingen. Mange av tiltakene i opptrappingsplanen er ikke knyttet
til alder, men omfatter all form for vold i nære relasjoner.
Når vi ikke stemmer for forslagene,
er det fordi mange av tiltakene allerede er igangsatt. For det er
ikke tvil om at vi er enig med forslagsstillerne i at kunnskap om vold,
overgrep eller omsorgssvikt overfor eldre er viktig for å kunne
iverksette målrettede tiltak. Det er en samlet komité som deler
forslagsstillernes bekymring for at mange eldre blir utsatt for
overgrep av ulik art, og at det kan finnes mørketall.
Bekjempelse av vold i nære relasjoner
er et prioritert område for regjeringen og samarbeidspartiene. Vi
har styrket tiltak og bevilgninger innenfor dette området gjennom
hele vår regjeringstid, og det vil også være viktig i fortsettelsen.
Når det gjelder kunnskap om omfanget
av vold mot eldre, har vi allerede i dag en del kunnskap, og det
pågår en rekke tiltak med sikte på å kartlegge forekomst av vold
– også mot eldre.
NKVTS’ omfangsundersøkelse fra
2014, hvor et representativt utvalg fra 18 til 74 år deltok, viste
at omfanget av vold i nære relasjoner og voldtekt i Norge er stort, men
samtidig viste denne at de eldste aldersgruppene rapporterte mindre
omfang av vold enn de yngre.
Det er satt av 50 mill. kr over
en femårsperiode for å styrke forskning på vold i nære relasjoner.
Denne forskningen dekker et vidt spekter av temaer, skal gjøre det
mulig å følge utviklingen over tid og vil bidra til et bedre grunnlag
for iverksettelsen av tiltak for å forebygge og bekjempe vold i
nære relasjoner.
For ytterligere å styrke kunnskapsgrunnlaget
om vold mot eldre er NKVTS i gang med en kartlegging av livstidsprevalens
av vold i nære relasjoner i befolkningen som er 66 år eller eldre.
Når det gjelder informasjon til
eldre om eksisterende hjelpetiltak, er det også her igangsatt ulike
tiltak. Blant annet er det etablert en nasjonal kontakttelefon for
eldre utsatt for vold. I 2017 er det bevilget nesten 40 mill. kr
til ulike hjelpetelefoner og nettjenester. Men det kan nok være
nødvendig å se på de ulike hjelpetelefonene og nettjenestene – hvorvidt
en klarer å nå fram til dem som virkelig har behov for tilbudet.
Alle landets politidistrikt skal
få etablert offeromsorgskontor i løpet av 2017. Offeromsorgskontorene
skal gi voldsofre psykososial støtte, oppfølging, informasjon og
veiledning gjennom hele straffesakskjeden. Kontorene skal lose brukerne
til profesjonell hjelp i kommunalt og statlig hjelpeapparat. En
svært viktig målgruppe for kontorene er utsatte for vold i nære
relasjoner.
Til slutt er det i denne saken,
som i mange andre saker, viktig med kunnskap – at de ansatte i virksomheter som
jobber med eldre, har kunnskap om vold, kan se faresignalene og
vet hva de skal gjøre videre. Det er kommunene som har ansvar for
et krisesentertilbud. I februar 2015 ble Veileder til krisesenterloven
presentert.
En annen viktig funksjon i arbeidet
vil selvsagt være politikontaktene, som skal være bindeleddet mellom kommunene
og politiet. De må sørge for å gi og få kunnskap om dette viktige
fagfeltet. Ikke minst har jeg stor tillit til nærpolitireformen
når det gjelder etterforskning og påtale av vold i nære relasjoner
– uansett hvilken aldersgruppe vi snakker om.
Jorodd Asphjell (A) [16:58:39 ] : Stortingsrepresentant Lene
Vågslid fortalte her en dag en sterk historie om noe som skjedde
for noen år siden.
Det er en historie om et eldre
ektepar som hadde behov for hjelp og stell, medisiner osv. Det var
en sykepleier som hadde fortalt om dette, hun jobbet i hjemmesykepleien
og var daglig innom paret. Damen hun besøkte, var i en periode ofte
gul og blå på kroppen – det var lett å falle og slå seg, sa hun.
Sykepleieren tenkte da at den eldre damen kanskje burde få en rullator
til å støtte seg på, slik at det ikke ble så mye knall og fall.
Det fikk hun, men blåmerkene holdt fram. I mellomtiden var sykepleieren
på kurs om vold i nære relasjoner – et initiativ kommunen hadde
tatt. De neste to gangene hun var hjemme hos ekteparet, ville ikke
den eldre damen lenger dusje. Sykepleieren syntes dette var merkelig,
og ante at noe kanskje var galt. Etter en god prat der sykepleieren
både sa og spurte om de rette tingene, kom det fram at det var ektemannen
som var voldelig i hjemmet.
Det finnes sikkert mange slike
historier som den Lene Vågslid fortalte. Det er et underkommunisert
samfunnsproblem at også mange eldre lever med vold i nære relasjoner.
Arbeiderpartiet mener at også eldre må bli sett og hørt, og vi må
ta deres rettssikkerhet på alvor. At vold mot eldre både trenger
og fortjener større oppmerksomhet, er det ingen tvil om. Vi vet
det skjer, både i hjemmet og på institusjoner.
Vi vet for lite om omfanget. Derfor
mener vi det er viktig å foreta en omfangsundersøkelse, for å få
større kunnskap om dette området. Vi vet at enkelte kommuner har
hatt både kurs og kompetanseheving for sine ansatte i pleie- og
omsorgssektoren, men det trengs mer kunnskap, både i utdanningen
og i sektoren.
Det er viktig at eldre selv får
god informasjon om vold og eksisterende tiltak. Terskelen før man
evner å gjøre noe med det, er veldig høy for mange. Det er ikke
spesielt enkelt for eldre å komme seg til et krisesenter. Mange av
de eldre er avhengig av andre for å bli sett og ikke minst for å
bli forstått.
En god barndom varer livet ut,
heter det. Det er også viktig å huske på en verdig alderdom og en
verdig eldreomsorg. En verdig alderdom skal være fri for vold og fri
for overgrep.
For kort tid siden behandlet justiskomiteen
regjeringens forslag til opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner.
Som kjent mente Arbeiderpartiet at den var både uforpliktende og
favnet for få, så vi foreslo å sende denne planen tilbake. En kan
ikke – med respekt for alle aldersgrupper og folks livskvalitet
i alle livets faser – unnlate å ha med vold mot eldre i en opptrappingsplan mot
vold i nære relasjoner og utelate en så stor og viktig gruppe.
Mitt klare inntrykk er at regjeringen
ikke arbeider godt nok på tvers av departementene, mot vold i nære relasjoner
– om det er Barne- og likestillingsdepartementet, kommunalministeren,
justisministeren eller helseministeren. Vi har i fire år etterlyst
bedre samhandling om vold i nære relasjoner. Det faktumet at regjeringen
klarer å levere en så tynn plan mot vold i nære relasjoner og ikke
engang har med konkrete tiltak rettet mot vold mot eldre, er altfor
dårlig og helt uforståelig.
Arbeiderpartiet mener dette må
tas tak i. Derfor fremmer vi og Senterpartiet forslag om det i dag.
Det er synd at det bare er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som ser
behov for å styrke arbeidet mot vold mot eldre.
Presidenten: Representanten
Jorodd Asphjell har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Per-Willy Amundsen [17:02:38 ] : Arbeidet mot vold
i nære relasjoner er et prioritert område for regjeringen. Det er
vold som rammer uavhengig av alder, og som skaper utrygghet og redsel
i omgivelser som skulle være trygge.
Jeg vil takke forslagsstillerne
for at de har satt søkelys på eldre som en utsatt gruppe for vold
i nære relasjoner. Den eldre delen av befolkningen er mer sårbar
i situasjoner med overgrep og vil ofte kunne være i et avhengighetsforhold
til voldsutøveren. Muligheten til å løsrive seg og etablere seg
på nytt reduseres med økende alder. Når vi i tillegg vet at vold
mot eldre tilhører den mest skjulte og vanskeligst tilgjengelige
formen for vold i befolkningen, er det all grunn til å ta dette
på største alvor, og det gjør denne regjeringen.
Handlingsplanen mot vold i nære
relasjoner er et sentralt virkemiddel og inneholder en rekke tiltak
som er relevant for eldre utsatte. Våre tiltak på dette området gjelder
generelt og knytter seg ikke til den fornærmedes alder. Representantene
fremmer tre konkrete forslag til hvordan arbeidet med å bekjempe
vold mot eldre kan styrkes. Det bes om en omfangsundersøkelse, bedre
og mer tilgjengelig informasjon og til sist styrking av kunnskap
om vold mot eldre i kommunene og blant alle som møter eldre i sitt
arbeid.
Jeg er enig med forslagsstillerne
i at kunnskap om voldens omfang, årsaker, karakter og konsekvenser
er avgjørende for målrettede forebyggende tiltak og god kvalitet
i hjelpetjenestene og i politiet. Det er ikke utført noen egen nasjonal
omfangsundersøkelse av vold mot eldre i Norge, men dette temaområdet
inngår som en del av det femårige forskningsprogrammet om vold i nære
relasjoner, som finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet.
Rapporten «Kommunale handlingsplaner
mot vold i nære relasjoner – også for eldre utsatte?» ble lansert
i 2016. Man har undersøkt om kommunale handlingsplaner mot vold
i nære relasjoner inkluderer eldre utsatte.
For ytterligere å styrke kompetansegrunnlaget
om vold mot eldre er NKVTS i gang med en kartlegging av livstidsprevalens
av vold i nære relasjoner i befolkningen – de som er 66 år eller
eldre. Gjennom dette prosjektet vil vi få flere holdepunkter for
hvordan det forebyggende voldsarbeidet bør rettes inn mot den eldre
aldersgruppen.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet
har Folkehelseinstituttet i samarbeid med Helsedirektoratet gjennomført
en vurdering av tilgjengelige datakilder med tanke på å utvikle
mulige indikatorer for vold i nære relasjoner. Rapport fra arbeidet
vil snarlig oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.
Med dette som bakteppe finner jeg,
i likhet med komiteens flertall, at det ikke er behov for å iverksette
ytterligere tiltak på nåværende tidspunkt. Når det gjelder behovet
for mer målrettet informasjon til eldre utsatt for vold i nære relasjoner,
er det allerede etablert en nasjonal kontakttelefon for eldre utsatt
for vold. Prosjektet «Vern for eldre – Nasjonal kontakttelefon»
ble etablert i 2008. Det er igangsatt et arbeid for å gjøre tjenestene mer
kjent for hjelpeapparatet.
De øvrige informasjonstiltakene
om vold i nære relasjoner retter seg mot hele befolkningen. Politiets
informasjonskampanje «Hvor lite skal du finne deg i?» er et eksempel
på det. Målsettingen med kampanjen er å gi økt oppmerksomhet og
kunnskap om vold i nære relasjoner, og om hva politiet kan bistå
med, sånn at den voldsutsatte kan søke hjelp og komme seg ut av
den voldelige situasjonen.
Jeg vil også løfte frem nettportalen
dinutvei.no, om vold i nære relasjoner og voldtekt, som ble lansert
i 2016. Portalen inneholder oppdatert og kvalitetssikret informasjon
til utsatte, pårørende, utøvere og hjelpeapparat om vold i nære
relasjoner og voldtekt.
I løpet av 2017 skal vi også etablere
offeromsorgskontorer i hvert av landets tolv politidistrikter. Offeromsorgskontorene
skal gi voldsofre psykososial støtte, oppfølging, informasjon og
veiledning gjennom hele straffesakskjeden. En svært viktig målgruppe
for kontorene er utsatte for vold i nære relasjoner. Offeromsorgskontorene
skal være lokalisert hos politiet.
Sett under ett mener jeg at de
informasjonstiltakene vi allerede har igangsatt i stor utstrekning,
svarer ut behovet forslagsstillerne etterlyser. Jeg vil likevel
fortløpende vurdere behovet for enda mer spissede tiltak.
God kunnskap er en forutsetning
for å kunne yte god omsorg. Jeg støtter derfor intensjonene i forslaget
om å styrke kunnskapsnivået både i kommunen og i førstelinjen. I
forbindelse med implementeringen av nærpolitireformen skal det etableres
en funksjon som politikontakt, som bindeledd og kontaktpunkt mellom
politiet og kommunen. Dette vil være et viktig bidrag til å formidle
kunnskap om vold mot eldre og hvordan dette kan oppdages og forebygges.
Krisesentrene har et tilbud til
alle ofre for vold i nære relasjoner, uavhengig av alder og kjønn.
Det er utarbeidet en veileder til krisesenterloven, der hovedmålgruppen
er kommunene, som etter krisesenterloven er pålagt det ansvaret
det er å sørge for et krisesentertilbud, samt fylkesmenn som fører
tilsyn.
NKVTS har utarbeidet en oversikt
over eksisterende rutineguider og kartleggingsverktøy i hjelpeapparatet for
avdekking av vold i nære relasjoner. Oversikten danner grunnlag
for å vurdere på hvilke områder det er behov for nye rutineguider
eller retningslinjer, og viser bl.a. mangler knyttet til veiledning
i å avdekke vold mot eldre og omsorgssvikt mot barn samt avdekking
av vold innen psykisk helsevern mot barn og voksne.
Arbeids- og velferdsdirektoratet
har gjennomført en kartlegging av hvordan Nav-kontorene er involvert
i saker som omhandler vold i nære relasjoner. Undersøkelsen er fulgt
opp ved å revidere veileder om vold i nære relasjoner.
Helt til slutt vil jeg nevne at
Helse- og omsorgsdepartementet har fremmet et lovforslag for Stortinget
om helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og
avverge vold og seksuelle overgrep, og at dette skal tydeliggjøres.
Dette vil ytterligere bidra til styrket bevissthet rundt og økt
ansvarlighet knyttet til å forebygge, avdekke og avverge vold og
seksuelle overgrep ved ytelse av helse- og omsorgstjenester.
Tove Karoline Knutsen (A) [17:11:26 ] : Dette representantforslaget
fra Arbeiderpartiet adresserer et viktig problem som på mange måter
fremdeles er tabubelagt, nemlig vold mot eldre. En internasjonal
gjennomgang fra 2015 av tilgjengelige studier på feltet viste at
overgrep mot eldre er mer vanlig enn vi ønsker å tro. Eldre med
nedsatte kognitive evner, fysisk svekkelse eller psykososial angst
har økt risiko for overgrep. Overgrep mot eldre kan omfatte psykiske,
fysiske og seksuelle overgrep, omsorgssvikt og økonomisk utnyttelse.
Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress skjer de fleste overgrep mot eldre
i det private og fra personer som står vedkommende nær. Dette kan
være ektefelle, barn, barnebarn, slektninger, hjelpepersonell eller
andre som den eldre er avhengig av. I institusjon kan det være en
ansatt eller en annen beboer.
Astrid Sandmoe ved Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress tok doktorgrad i 2011 med temaet «Eldre
som utsettes for overgrep fra personer i sitt nærmiljø». Hun opplyser
at tallene internasjonalt er sprikende, bl.a. fordi man anvender
ulike metoder for innsamling av data, og at det finnes ulike oppfatninger om
hva vold og overgrep mot eldre er. Men undersøkelsene fra England
og Irland er solide, og de kan gi oss et grunnlag for sammenlikning.
Hos hjemmeboende eldre i Norge anslår vi at mellom 2 og 3 pst. opplever
vold i nære relasjoner. Hvis man utvider perspektivet og tenker
at nære relasjoner også inkluderer venner, naboer eller andre den
eldre personen har en nær relasjon til, høynes tallet til omtrent
4 pst. av befolkningen. I Norge har vi, som også justisministeren
sa, ikke så veldig gode forekomstundersøkelser. Vi har en del mindre
studier og levekårsundersøkelser, men de fanger i liten grad opp den
eldre delen av befolkningen. Astrid Sandmoe understreker at også
menn blir utsatt for vold, som vi sikkert alle vet, men menn rammes
oftere av vold utenfor hjemmet, mens kvinner oftere blir rammet
i hjemmet.
Arbeiderpartiet har et annet representantforslag
til behandling i Stortinget, Dokument 8:89 S for 2016–2017, som
tar til orde for en tiltaksplan for eldres psykiske helse, nettopp
med forslag om å styrke innsatsen i primærhelsetjenesten for forebygging,
diagnostisering og behandling av psykiske lidelser hos eldre mennesker. En
kommunal tiltaksplan på dette feltet vil også kunne avdekke om en
eldre person er eller har vært utsatt for vold. Gjennom flere gode
tiltak som kan ligge i en slik plan, vil vi kunne fange opp eldre
som ikke tør, eller har mot til, å fortelle om egne opplevelser
med vold som f.eks. er begått av en nærstående person. En slik tiltaksplan
som dette er noe mer konkret og tydelig rettet inn mot eldre enn
informasjon. Da kan vi avdekke mer og også finne ut mer om noe av
eldres psykiske problemer og angst skyldes nettopp vold. Men dessverre
ser det ikke ut som regjeringspartiene ser seg tjent med å støtte det
gode forslaget.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.