Presidenten: Sak nr. 3 gjelder Budsjett-innst. S. nr. 1.

Til denne saken er det satt fram i alt 29 forslag. Det er

• forslagene nr. 1, 6, 11 og 16, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 2, 7, 12, 17 og 25–28, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 3, 8, 13 og 18, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 4, 9, 14 og 19, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet

• forslagene nr. 5, 10, 15 og 20, fra Steinar Bastesen på vegne av Kystpartiet

• forslag nr. 21, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet

• forslagene nr. 22 og 23, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 24, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

• forslag nr. 29, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet og Kystpartiet.

Når det gjelder den videre votering, vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går det frem at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger at en del av de fremsatte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke vil komme til votering og følgelig vil bortfalle, fordi de bygger på andre rammebeløp enn dem som er vedtatt. Det gjelder forslagene nr. 1–20 i den innstillingen som det nå skal voteres over, og angår rammeområdene 19, 20, 23 og 24.

Forslagene nr. 21–29 er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over.

Og det vil bli votert først over disse rammeuavhengige mindretallsforslagene.

Forslag nr. 29, fra Senterpartiet og Kystpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om innføring av generell momskompensasjonsordning for kommunene der det spesielt gjøres greie for de administrative kostnader samt fordelingsvirkningene.»

Votering:Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 8 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25–28, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget om endringer i kraftskattereglene som muliggjør en økning av grensen for småkraftverk tilsvarende 10 MW uten at det samtidig innebærer en vridning av skatteinntektene fra kommune til stat. »

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget der man belyser fordeler og ulemper ved å la reelle kraftpriser bli lagt til grunn for beregning av grunnrenteinntekt.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, om direkte utgiftsføring av opprustnings- og utvidelsesprosjekter (O/P) i eksisterende vannkraftanlegg.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften for drikkevareemballasje snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Planen skal også inneholde en konsekvensanalyse.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 93 mot 17 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.17.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak, herunder avgiftsmessige incentiv, som kan sikre en raskest mulig overgang til lavsvovel- og svovelfritt drivstoff og fremme forslag om dette i statsbudsjettet for 2005.»

Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget.

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 56 mot 54 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.17.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 22 og 23, fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 22 lyder:

«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om en avgiftsmodell for energianlegg som oppfyller EUs krav til utslipp, og med én avgift som nedtrappes i takt med energigjenvinningsgraden til et nivå ved 100 pst. energiutnyttelse som tilsvarer fossil andel i avfallet.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen evaluere konsekvensene og effektene av HFK-avgiften.»

Votering:Forslagene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble med 64 mot 46 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.18.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift 90 slik at merverdiavgiften er utlignet når differansen mellom inngående og utgående merverdiavgift pr. bil er null.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 63 mot 47 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.18.22)

Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.

Til dette rammeområdet foreligger det mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet – det er forslagene nr. 1, 2, 3, 4 og 5. Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse forslagene i tråd med bestemmelsene i § 19 i Stortingets forretningsorden.

Komiteen hadde innstillet:A. Rammeområde 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

I

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
		Utgifter:
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet		6 700 000
	60	Innbyggertilskudd		28 506 225 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		1 112 156 000
	63	Regionaltilskudd		552 511 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64		2 750 408 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd		9 697 405 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		419 545 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64		1 207 592 000
	65	Hovedstadstilskudd		427 258 000
574		Økonomisk oppgjør ved endringer i ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg
	60	Tilskudd til sletting av gjeld		180 250 000
	61	Tilskudd til feriepenger		116 531 000
	62	Tilskudd til pensjonsutgifter		81 365 000
		Totale utgifter				45 057 946 000

II Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 i samråd med Miljøverndepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 60 Innbyggertilskudd på den ene siden og bevilgningene under:

• 1. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd

• 2. kap. 1426 Statens naturoppsyn post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder

• 3. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak

• 4. kap. 1590 Aetat post 1 Driftsutgifter

• 5. kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak

III

Stortinget ber Regjeringen sørge for at timetallet for småskoletrinnet (1. til 4. klasse) økes med to timer pr. uke for 1. klasse og en time pr. uke for 2. til 4. klasse. Timetallet i småskolen økes ytterligere i 2005.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 71 mot 39 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.19.12)

Presidenten: Til rammeområde 20 foreligger det forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Det er forslagene nr. 6, 7, 8, 9 og 10, som nå bortfaller.

Komiteen hadde innstillet:B. Rammeområde 20 Tilfeldige utgifter og inntekter

I

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
		Utgifter:
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter		6 354 797 000
		Totale utgifter				6 354 797 000
		Inntekter:
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse		929 633 000
		Totale inntekter				929 633 000

II Innsparingsfullmakt

Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 75 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 75 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 75 mill. kroner til kap. 2309.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 71 mot 39 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.19.53)

Presidenten: Vi er nå kommet til rammeområde 23, og det er under dette området Stortinget skal vedta skatte- og avgiftsreglene og inntektene av disse for neste år. Rammeområde 23 er omfattende og strekker seg fra og med side 142 til og med side 170 i innstillingen, og det voteres altså samlet over dette.

Komiteen hadde innstillet:C. Rammeområde 23 Skatter og avgifter

I

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
		Inntekter:
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.		23 790 000 000
	72	Fellesskatt		108 850 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		1 234 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		30 700 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		49 100 000 000
	73	Produksjonsavgift		400 000 000
	74	Arealavgift mv.		500 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		3 600 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 474 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		12 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.
	70	Avgift		134 788 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin mv. .		5 444 000 000
	72	Produktavgift på øl		3 798 000 000
5527		Vinmonopolavgiften m.m.
	72	Gebyr på statlige skjenkebevillinger		300 000
	73	Vinmonopolavgiften		12 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		7 561 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m. .		13 260 000 000
	72	Årsavgift		6 728 500 000
	73	Vektårsavgift		316 000 000
	75	Omregistreringsavgift		1 690 000 000
	76	Avgift på bensin		9 070 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)		4 535 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer		169 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		4 420 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje		886 000 000
	71	Avgift på smøreolje		86 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift		4 208 000 000
	71	Svovelavgift		103 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler		40 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		664 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		4 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		2 000 000
5548		Miljøavgift på klimagasser
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)		63 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		991 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Avgift		970 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		258 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		527 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		19 000 000
	72	Miljøavgift på plast		77 000 000
	73	Miljøavgift på metall		86 000 000
	74	Miljøavgift på glass		82 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		3 269 000 000
5571		Totalisatoravgift
	70	Avgift		92 500 000
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751)
	70	Avgift		136 027 000
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
	70	Registreringsavgift		65 397 000
	71	Kontrollavgift		48 032 000
	72	Refusjonsavgift		2 000 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren		117 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		64 005 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		87 730 000 000
		Totale inntekter				575 982 756 000

II

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004

Kapittel 1 – Generelt

1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2004. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,2 pst. av de første	420 000	430 000
0,4 pst. av det overskytende beløp

2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten og kommunene og fylkeskommunene

3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kap. 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 354 300 kroner i klasse 0 og 1 og 378 600 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 906 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 354 300 kroner i klasse 0 og 1 og 378 600 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 906 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 8,7 pst.

• For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,2 pst.

3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 27 pst.

3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskaphjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kap. 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandskeartister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuellpensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.

3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten – fastsatt under ett for samtlige aksjonærer – utgjør minst 100 kroner.

3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,6 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 13,2 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2004 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

• 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

• 50 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

• 33 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

• 16 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Skattested

6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

6-2. Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 7,0 pst.

7-2. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 47 500 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

7-3. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn og 30 000 kroner for to eller flere barn.

7-4. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 32 900 kroner i klasse 1 og 65 800 kroner i klasse 2.

7-5. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 88 600 kroner for enslige og 143 800 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 – Forskriftskompetanse mv.

8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

III Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004

For året 2004 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

1 Arbeidsgiveravgift

• a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 7,3 pst. Denne sonen omfatter:

  • Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,

  • Nordland fylke,

  • kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 5,1 pst.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III, er satsen 8,3 pst. Denne sonen omfatter:

  • kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,

  • kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

  • kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 6,4 pst.

• e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:

  • kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke,

  • Sogn og Fjordane fylke,

  • kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,

  • kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,

  • kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

  • kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

  • kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,

  • kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

  • kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

  • kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 10,6 pst.

• f) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I.

• g) Denne bokstav gjelder foretak som

  • 1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

  • 2. utvinner råolje eller naturgass,

  • 3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:

  • prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

  • servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

  • bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

  • 4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,

  • 5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,

  • 6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

  • fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

  • fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

  • slepebåt på minst 365 kW,

  • fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

  • flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.

  • 7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området,

  • 8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,

  • 9. produserer telekommunikasjonstjenester.

Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

• en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

• en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

• en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

• en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsene likevel i:

sone V: 0 pst.

sone IV: 5,1 pst.

sone III: 6,4 pst.

sone II: 10,6 pst.

Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy

• og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller

• reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium.

Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.

• h) Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2003 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.

For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0 pst.

sone IV: 7,3 pst.

sone III: 8,3 pst.

sone II: 14,1 pst.

• i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270 000 kroner i 2004, jf. Kommisjonsforordning 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 88/2002.

• j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor næringsgrupperingene:

01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

01.2 Husdyrhold

01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg

01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02.01 Skogbruk

02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

05.01 Fiske og fangst

05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier

15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter

15.7 Produksjon av fôr

51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker

51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer, hvorvirksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS- avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 5,1 pst.

sone III: 6,4 pst.

sone II: 10,6 pst.

Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

• k) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.

• l) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.

• m) Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 3,3 pst.

sone III: 4,3 pst.

sone II: 10,1 pst.

sone I: 10,1 pst.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

• en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

• en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

• en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel:

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

• en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

• en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

• en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

• en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel:

sone V: 0 pst.

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0

sone IV: 3,3 pst.

sone III: 4,3 pst.

sone I: 10,1 pst.

For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

sone I: 10,1 pst.

for arbeidstakere som har fylt 62 år.

Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

• n) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2004, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. av det overskytende.

2. Trygdeavgift

• a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

• c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

• d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret. Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven 23-9 annet ledd

• a) I kommuner: 0 pst.

• b) I fylkeskommuner: 0 pst.

4. Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

IV

Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2004

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2004 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

• 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

• 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

• 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

• 4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

• 5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 3,8 pst. for 2004.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

V

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2004

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2004 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

VI

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2004

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 76 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 76 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 46 øre pr. liter.

VII

Merverdiavgift for budsjetterminen 2004

§ 1

• 1. Fra 1. januar 2004 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

• 2. Fra 1. januar 2004 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2004 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

• 1. Fra 1. januar 2004 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4.

• 2. Fra 1. mars 2004 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

  • a) Tjenester som gjelder persontransport.

  • b) Formidling av tjenester som nevnt i bokstav a.

  • c) Transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband.

§ 4

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

VIII

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004

1. Avgift på alkohol

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

A. Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent:

kr 5,54 pr. volumprosent og liter.

B. Annen alkoholholdig drikk:

• 1. med alkoholstyrke over 4,75 til og med 22 volumprosent alkohol; kr 3,61 pr. volumprosent og liter.

• 2. med alkoholstyrke;

  • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,47 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,35 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,18 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

  • 4. kommer i retur.

• d) brukes ved fremstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt c,

• e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

• f) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• g) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun avgift på alkohol i essenser mv. som innføres,

• h) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• i) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun øl og vin til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

2. Avgift på tobakkvarer

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,77 pr. gram av pakningens nettovekt.

  Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,77 pr. stk.

  Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

  Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,77 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,57 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,57 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,027 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment – eller som departementet finner er tjenlig – som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• c) Fra/til tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

  • 4. kommer i retur.

• d) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

3. Avgift på motorvogner mv.

I. Engangsavgift på motorvogner mv.

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

• 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

• 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

• 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,

• 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

kr 34,00	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 68,00	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 136,01	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 158,18	pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 10,04	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slag- volumet,
kr 26,28	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slag- volumet,
kr 61,82	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slag- volumet,
kr 77,23	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 131,33	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 479,00	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 958,30	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1 621,68	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 9 029 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

kr 0	pr. cm3 av de første 125 cm3 av slag- volumet,
kr 31,02	pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slag- volu met,
kr 68,00	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 0	pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 401,81	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 12,73	pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 25,45	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 50,89	pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 2,66	pr. cm3 av de første 200 cm3 av slag- volumet,
kr 5,30	pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 10,60	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 33,93	pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 67,85	pr. kW av de neste 20 kW av motoreffekten,
kr 135,70	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 973.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a – d og g – j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

• 1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.

• 2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

• 1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

• 2. Motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• 3. Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 4. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

• 5. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.

• 6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.

• 7. Begravelseskjøretøy.

• 8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.

• 9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.

• 10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

  • a) innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve.

  • b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.

• 11. Motorvogner som innføres som arvegods.

• 12. Beltevogner til Forsvaret.

• 13. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

• 1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,

• 2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift

§ 1

For 2004 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr 2 755 av:

  • a) personbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg,

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr 920 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr 1 550 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr 1 745 av:

  • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:

  • lastebiler

  • trekkbiler,

  • b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 7 500 kg inntil 12 000 kg,

  • c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.

Departementet kan bestemme at mopeder, traktorer og andre kjøretøy i stedet for å betale personskadeavgift for 2004, skal betale årsavgift med 175 kroner for kjøretøy som betalte personskadeavgift med halv sats og 350 kroner for kjøretøy som betalte personskadeavgift med full sats, med mindre kjøretøyet omfattes av en avgiftsgruppe med høyere årsavgiftssats. Dette gjelder selv om kjøretøyet er unntatt etter § 2.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

• b) Motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• c) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

• d) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve.

• e) Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.

• f) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.

• g) Kjøretøy som er 30 år eller eldre.

• h) Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

• i) Kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• j) Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el- biler).

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

• 1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

• 2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.

III. Vektårsavgift

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjæringssystem
2 aksler
12 000 – 12 999 kg	350	627
13 000 – 13 999 kg	627	1 119
14 000 – 14 999 kg	1 119	1 431
15 000 og over	1 431	2 799
3 aksler
12 000 – 14 999 kg	350	350
15 000 – 16 999 kg	627	833
17 000 – 18 999 kg	833	1 342
19 000 – 20 999 kg	1 342	1 637
21 000 – 22 999 kg	1 637	2 333
23 000 og over	2 333	3 433
Minst 4 aksler
12 000 – 24 999 kg	1 637	1 655
25 000 – 26 999 kg	1 655	2 388
27 000 – 28 999 kg	2 388	3 584
29 000 og over	3 584	5 148

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjæringssystem
2 + 1 aksler
12 000 – 13 999 kg	350	350
14 000 – 15 999 kg	350	350
16 000 – 17 999 kg	350	475
18 000 – 19 999 kg	475	635
20 000 – 21 999 kg	635	1 020
22 000 – 22 999 kg	1 020	1 216
23 000 – 24 999 kg	1 216	1 914
25 000 – 27 999 kg	1 914	3 092
28 000 kg og over	3 092	5 162
2 + 2 aksler
16 000 – 24 999 kg	618	974
25 000 – 25 999 kg	974	1 377
26 000 – 27 999 kg	1 377	1 861
28 000 – 28 999 kg	1 861	2 173
29 000 – 30 999 kg	2 173	3 344
31 000 – 32 999 kg	3 344	4 505
33 000 kg og over	4 505	6 659
2 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999 kg	3 656	4 952
38 000 – 40 000 kg	4 952	6 606
Over 40 000 kg	6 606	8 848
Minst 3+ 1 aksler
16 000 – 24 999 kg	618	974
25 000 – 25 999 kg	974	1 377
26 000 – 27 999 kg	1 377	1 861
28 000 – 28 999 kg	1 861	2 173
29 000 – 30 999 kg	2 173	3 344
31 000 – 32 999 kg	3 344	4 505
33 000 – og over	4 505	6 659
Minst 3 + 2 aksler
16 000 – 37 999 kg	3 272	4 408
38 000 – 40 000 kg	4 408	5 962
Over 40 000 kg	5 962	8 652
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999 kg	2 012	2 362
38 000 – 40 000 kg	2 362	3 352
Over 40 000 kg	3 352	5 132

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

	Avgass- kravnivå
Vektklasser	Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III
12 000 - 19 999	5 885	3 270	2 288	0
20 000 kg og over	10 463	5 994	4 250	0

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 4 eller 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5 000 kg,

• e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

• f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

• g) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

			Registreringsår
			2004 og 2003 kr	2002 kr	2001 kr	2000 til 1993 kr	1992 og eldre kr
a.		Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler
	1.	Mopeder	550	550	550	550	550
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1 569	1 569	1 569	1 569	1 367
	3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 615	2 615	2 615	2 615	1 367
b.		Personbiler. Busser
		Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 800 kg	7 683	5 820	4 387	2 932	1 367
	2.	over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	10 490	8 158	6 038	4 186	1 367
	3.	over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	15 084	11 716	8 566	5 820	1 367
	4.	over 1 600 kg	19 536	15 084	11 029	7 528	1 367
c.		Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler
		Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 1 000 kg	6 239	4 801	3 766	2 398	1 367
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	9 525	7 738	5 760	3 977	1 367
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	12 547	10 035	7 450	5 096	1 367
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	17 272	13 811	10 358	6 957	6 957
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	22 207	17 716	13 318	8 880	8 880
	6.	over 5 000 kg	26 810	21 492	16 064	10 803	10 803
d.		Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg
		Egenvekt (typegodkjent):
	1.	over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	6 234	4 800	3 766	2 398	2 398
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 198	5 760	4 387	2 812	2 812
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	8 719	7 017	5 262	3 510	3 510
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4000 kg	11 596	9 208	7 088	4 608	4 608
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	16 343	13 157	9 870	6 526	6 526
	6.	over 5 000 kg	21 575	16 941	12 669	8 444	8 444

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

• 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

• 2. på ektefelle,

• 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

• 4. som er 30 år eller eldre,

• 5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

• 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• 7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 8. som registreres på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• 9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

• 10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

• 11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,

• 12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,

• 13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for blyholdig bensin: kr 4,80,

• b) for blyfri bensin: kr 3,96.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

• a) Utførsel.

• b) Fly, unntatt Forsvarets fly.

• c) Diplomater m.m.

• d) Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

• e) Teknisk og medisinsk formål.

• f) Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk terriorialgrense.

• g) Båter og snøscootere i veiløse strøk.

• h) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• i) Reisegods og reiseutstyr.

• j) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.

• k) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

• l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• m) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,23 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,88 pr. liter. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

• a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

• b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

• 1. I følgende motorvogner:

  • a) traktorer,

  • b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

  • c) motorredskaper,

  • d) tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,

  • e) tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • f) motorvogn tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

4. Avgift på båtmotorer

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 132,00 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

• c) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

  • 3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),

  • 4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter,

  • 5. kommer i retur.

• d) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.

• e) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.

• f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

5. Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1

Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres til husholdningsbruk her i landet. Som husholdningsbruk regnes også kraft levert til hytter og fritidshus. Avgiftssatsen er 9,67 øre pr. kWh.

Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av husholdningsbruk.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

• a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til husholdningsbruk,

• b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til husholdningsbruk,

• c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

• d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• e) leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

6. Grunnavgift på fyringsolje mv.

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,405 pr. liter.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Skip i utenriks fart.

• 3. Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.

• 11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.

• 13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

• 14. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

7. Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO2-avgift på mineralske produkter

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

  • a) Mineralolje: kr 0,51 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,76 pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

  • a) Mineralolje: kr 0,30 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,26 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,27 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

• 1. Mineralolje til bruk i

  • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • c) Godstransport i innenriks sjøfart.

• 2. Bensin til bruk i

  • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

  • a) Utføres.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.

  • c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.

  • d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.

  • e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

  • f) Selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

  • g) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

• 2. Mineralolje til bruk i

  • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fiske og fangst i nære farvann.

  • d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.

  • e) Fly i utenriks fart.

• 3. Bensin til bruk for

  • a) Diplomater m.m.

  • b) Tekniske og medisinske formål.

  • c) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.

  • d) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

  • e) Fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• 1. Generell sats 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.

• 2. Redusert sats, jf. § 2 2,9 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

• a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.

• b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak

  • a) Utførsel.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.

  • c) Reisegods og reiseutstyr.

  • d) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.

  • e) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.

  • f) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

  • g) Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

  • h) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

• 2. Mineralolje til bruk i

  • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje mv.

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,59 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

• a) Utførsel.

• b) Utenriks fart.

• c) Fiske og fangst i fjerne farvann.

• d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• e) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• f) Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.

• g) Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.

• h) Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• i) Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.

• j) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.

• k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• l) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

8. Avgift på sluttbehandling av avfall

I

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

• a) kr 400 for anlegg som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting i henhold til deponiforskriften vedlegg I punkt 3.4.

• b) kr 522 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

Ved innlevering av avfall til sluttbehandling ved anlegg for forbrenning av avfall skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

a)	grunnavgift	kr 83 pr. tonn
b)	tilleggsavgift	kr 250 pr. tonn

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

• a) Innleveres til særskilt behandling etter forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall.

• b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.

• c) Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.

• d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.

• e) Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i del I:

§ 3 skal lyde:

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslepp av følgende stoffer etter følgende satser:

Støv	HF	HCl	NOx	SO2	Hg	Cd
kr 0,587 pr. gram	kr 20,77 pr. gram	kr 0,104 pr. gram	kr 0,015 pr. gram	kr 0,017 pr. gram	kr 28,10 pr. gram	kr 54,06 pr. gram

Pb	Cr	Cu	Mn	As	Ni	dioksiner
kr 64,54 pr. gram	kr 581,28 pr. gram	kr 0,31 pr. gram	kr 96,71 pr. gram	kr 9,88 pr. gram	kr 9,47 pr. gram	kr 2 392 300 pr. gram

For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 39,70 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO2.

9. Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:

	Innhold TRI/PER	kr pr. kg
	Pst.	TRI	PER
1.	Over 0,1 – t.o.m. 1		0,53
2.	Over 1 – t.o.m. 5	2,76	2,76
3.	Over 5 – t.o.m. 10	5,52	5,52
4.	Over 10 – t.o.m. 30	16,34	16,34
5.	Over 30 – t.o.m. 60	32,68	32,68
6.	Over 60 – t.o.m. 100	54,51	54,51

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Utføres.

• b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Gjenvinnes til eget bruk.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• f) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

10. Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgifter på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

Avgiften beregnes etter følgende satser:

Produkttyper	Kjemisk formel	Avgiftssats (kr/kg)
HFK:
HFK-23	CHF3	2 144
HFK-32	CH2F2	119
HFK-41	CH3F	27
HFK-43-10 mee	C5H2F10	238
HFK-125	C2HF5	513
HFK-134	C2H2F4	183
HFK-134a	CH2FCF3	238
HFK-152a	C2H4F2	25
HFK-143	C2H3F3	55
HFK-143a	C2H3F3	696
HFK-227ea	C3HF7	531
HFK-236fa	C3H2F6	1 154
HFK-245ca	C3H3F5	103
PFK:
Perfluormetan	CF4	1 191
Perfluoretan	C2F6	1 686
Perfluorpropan	C3F8	1 283
Perfluorbutan	C4F10	1 283
Perfluorcyklobutan	c-C4F8	1 594
Perfluorpentan	C5F12	1 374
Perfluorheksan	C6F14	1 356

Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Utføres.

• b) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• c) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• d) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• e) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• f) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• g) Gjenvinnes til eget bruk.

• h) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

11. Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 15,45 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens virksomhet.

• c) Fra/til tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

  • 4. kommer i retur.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• e) Brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.

• f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

12. Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,58,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,64,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 64,00.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

• a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,

• b) melk, melkeprodukter,

• c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

• d) varer i pulverform,

• e) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

• f) morsmelkerstatning.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• c) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

  • 4. kommer i retur.

• d) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

13. Avgifter på drikkevareemballasje

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

  • a) Glass og metall kr 4,36

  • b) Plast kr 2,63

  • c) Kartong/papp kr 1,09

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

  • Engangsemballasje kr 0,89

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Unntatt fra miljøavgiften er emballasje som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:

• a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,

• b) melk, melkeprodukter,

• c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

• d) varer i pulverform,

• e) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

• f) morsmelkerstatning.

For grunnavgiften gjelder bokstavene b-f tilsvarende.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

• a) med rominnhold på minst 4 liter,

• b) som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• c) som selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• d) som fra registrert virksomhets eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

  • 4. kommer i retur,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

14. Avgift på sukker mv.

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,99 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

• 1. Sukker (roe-/bete- og rørsukker).

• 2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• c) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

  • 4. kommer i retur.

• d) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• g) Nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

15. Dokumentavgift

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

• a) Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.

• b) Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.

• c) Overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbanken som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• d) Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.

• e) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.

• f) Ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.

• g) Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

• h) Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.

• i) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IX Inntekter ved tildeling av konsesjoner

§ 1

For 2004 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

• a) Oppdrett av laks og ørret,

• b) Frekvenstillatelser brukt til radioaksess.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

X Avgift på frekvenser

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2004 kan:

• 1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),

• 2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem,

• 3. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer, og

• 4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

XI Tollavgifter for budsjetterminen 2004

I

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2003, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2004 med følgende endringer:

A I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

• 3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og en fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er oppfylt.

Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2004:

• Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen

• Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund

• Handelsavtalen EF – Norge

• Frihandelsavtalen EFTA – Tyrkia

• Frihandelsavtalen EFTA – Den tsjekkiske republikk (Tsjekkia)

• Frihandelsavtalen EFTA – Den slovakiske republikk (Slovakia)

• Frihandelsavtalen EFTA – Israel

• Frihandelsavtalen EFTA – Romania

• Frihandelsavtalen EFTA – Bulgaria

• Frihandelsavtalen EFTA – Ungarn

• Frihandelsavtalen EFTA – Polen

• Frihandelsavtalen EFTA – Slovenia

• Frihandelsavtalen EFTA – Estland

• Frihandelsavtalen EFTA – Latvia

• Frihandelsavtalen EFTA – Litauen

• Frihandelsavtalen Norge – Færøyene

• Interim frihandelsavtale EFTA – PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet

• Frihandelsavtalen EFTA – Marokko

• Frihandelsavtalen EFTA – Mexico

• Frihandelsavtalen EFTA – Makedonia

• Frihandelsavtalen EFTA – Jordan

• Frihandelsavtalen EFTA – Kroatia

• Frihandelsavtalen EFTA – Singapore

Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale avtaler eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

B

For industrivarer som 31. desember 2003 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 2004-satsene i nedtrappingsplanen i henhold til WTO-avtalen, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter nedtrappingsplanen.

C

Tollsatsene settes til null på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2003- 2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

II

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Chile, Sør-Afrika, Libanon, Tunisia og Egypt.

Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler.

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved avtalen om EØS-utvidelsen.

III

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

XII Avgift på legemiddelomsetning

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2004 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.

Presidenten: Presidenten vil her minne om en korrigering som finanskomiteens leder redegjorde for i sitt innlegg i formiddag, og henviser til III og derunder § 1 Arbeidsgiveravgift. Under punkt j) har det oppstått en feil under den siste grupperingen, og det gjelder 63.12 nederst på siden. Følgende del av setningen under 63.12:

«hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.»,

skal gjelde alle opplistede næringsgrupperinger under punkt j) og ikke bare punktet 63.12.

Til rammeområde 23 foreligger det forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Det er forslagene nr. 11, 12, 13, 14 og 15. Også disse forslagene bortfaller.

Votering:Komiteens innstilling – med den foretatte rettelse – bifaltes med 71 mot 39 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.21.37)

Presidenten: Da gjenstår det å votere over rammeområde 24.

Her foreligger det også mindretallsforslag som nå bortfaller. Det er forslagene nr. 16, 17, 18, 19 og 20, fraArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet.

Komiteen hadde innstillet:D. Rammeområde 24 Utbytte mv.

I

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Inntekter:
4321		Mesta AS
	80	Utbytte		160 000 000
5316		Kommunalbanken AS
	70	Garantiprovisjon		13 800 000
5616		Renter og utbytte i Kommunalbanken AS
	81	Aksjeutbytte		32 400 000
5625		Renter og utbytte fra Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5325)
	80	Renter på lån til statskassen		485 000 000
	81	Rentemargin, risikolåneordningen		2 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte		8 500 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel		25 100 000
	81	Utbytte		2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte		750 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte		8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950)
	80	Utbytte		7 471 800 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF		450 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	80	Utbytte		5 133 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte		64 000 000
		Totale inntekter				13 854 852 000

II Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS

Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2004 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

III Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet

Stortinget samtykker i at statens andel i 2004 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2003, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 71 mot 39 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.22.19)Videre var innstillet:

E. Andre vedtak

I

Endring av Stortingets skattevedtak av 2. desember 2002 for inntektsåret 2003

§ 7-2 skal lyde:

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd skal være 6,5 pst. Fra 1. juli 2003 skal normalrentesatsen være 5,0 pst. Fra 1. september 2003 skal normalrentesatsen være 3,5 pst.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

II

Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram for Stortinget en sak om fordelingsordningen for skatteinntekter fra kraftproduksjon med sikte på å få til en bedre fordeling mellom kommuner der turbinene står og kommuner der vannressursene ligger.

Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 42 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.22.59)