Meld feil

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet, Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet og Endringar i statsbudsjettet 2020 under Nærings- og fiskeridepartementet

Dette dokument

Innst. 154 S (2020–2021)
Kildedok: Prop. 39 S (2020–2021) kap. 1137, Prop. 44 S (2020–2021) unntatt kap. 291, 292, 3291, 3292 og romertall III og Prop. 45 S (2020–2021) kap. 923, 926 og 3926, samt romertall III
Utgiver: utdannings- og forskningskomiteen
Sidetall: 7

Tilhører sak

Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet (unntatt kap. 291, 292, 3291 og 3292 og romertall II)

Endringar i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet

Endringar i statsbudsjettet 2020 under Nærings- og fiskeridepartementet

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Til Stortinget

Sammendrag

Komiteen behandler i denne innstillingen forslag til endringer av bevilgninger i statsbudsjettet for 2020 på rammeområde 16 Utdanning og forskning. Dette omfatter alle endringer Kunnskapsdepartementet foreslår i Prop. 44 S (2020–2021), med unntak av kap. 291, 292, 3291 og 3292 samt romertall III, som blir behandlet av kommunal- og forvaltningskomiteen.

Videre behandles Landbruks- og matdepartementets forslag i Prop. 39 S (2020–2021) om endringer under kap. 1137. De andre forslagene i Prop. 39 S (2020–2021) blir behandlet av næringskomiteen.

I innstillingen behandles også Nærings- og fiskeridepartementets forslag i Prop. 45 S (2020–2021) om endringer under kap. 923, 926 og 3926 samt romertall III. De andre forslagene i Prop. 45 S (2020–2021) blir behandlet av næringskomiteen og arbeids- og sosialkomiteen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til omtale og forslag i proposisjonene og slutter seg til disse.

Kunnskaps- og integreringsministeren sendte 1. desember et rettebrev til Stortinget med en utfyllende opplysning til Prop. 44 S (2020–2021). Brevet er vedlagt denne innstillingen.

Private skoler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener skole i hovedsak skal drives av det offentlige. Det er en styrke at barn går i den samme skolen, der de får ta del i fellesskapet og mangfoldet de møter ellers i samfunnet. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at det føres stedlig tilsyn med alle privatskoler for å sikre barn og unges rettigheter.

Disse medlemmer ser med bekymring at stadig flere elever går på private skoler under styret til denne regjeringen. Siden skoleåret 2013/2014 har antallet elever på privatskoler økt med nesten 50 pst. I samme periode har det blitt godkjent 157 nye privatskoler. Disse medlemmer viser til at bevilgningsøkningen til privatskoler er den største satsingen i regjeringens budsjettforslag for Kunnskapsdepartementet med 280 mill. kroner i økt bevilgning i 2021. I denne proposisjonen foreslås det også at de samme skolene skal få 243,6 mill. kroner mer i 2020, jf. kap. 228 post 70. Dette bekrefter den storstilte privatiseringen av norsk skole som regjeringen Solberg har gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at Arbeiderpartiet igjen understreker sitt ønske om både mindre mangfold i skolesektoren og mindre valgfrihet for barn og unge som ønsker seg et annet opplæringstilbud enn det de offentlige skolene tilbyr. Det er kun om lag 4 pst. av elevene som går på friskoler i Norge, og kun 12 pst. av offentlige skoler som er nedlagt, blir erstattet av en friskole. Disse medlemmer vil peke på at den offentlige skolen i Norge står seg godt selv om noen elever har fått muligheten til å satse særskilt på for eksempel realfag eller idrett eller få et annet pedagogisk tilbud gjennom et friskoletilbud.

Krisestøtte til studenter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av krisestøtteordningen med lån, hvor deler ble omgjort til stipend, og at den ga en mulighet for mange studenter og elever til å håndtere det økonomiske inntektsbortfallet utbruddet av covid-19-pandemien brakte med seg. Disse medlemmer vil videre vise til at studenter har en inntektssikring i Lånekassen, men merker seg at regjeringen har fulgt nøye med på hvordan situasjonen for studentene utvikler seg.

Disse medlemmer vil peke på at det ikke var mulig å forutsi et presist tall på hvor mange studenter som ville benytte seg av ordningen med tilleggslån, ettersom ingen har oversikt over hvor mange studenter som mistet arbeidsinntekt som følge av koronapandemien. I beregningen som ble lagt frem for Stortinget, jf. Prop. 67 S (2019–2020), ble det lagt til grunn at opptil 50 pst. av de som mottok utdanningsstøtte våren 2020, kunne komme til å søke om tilleggslån på bakgrunn av egenerklæring om inntektsbortfall. Disse medlemmer viser til at dette var dels basert på råd fra Lånekassen og dels basert på tall fra undersøkelser på hvor mange som arbeider ved siden av studiene.

Disse medlemmer viser til at tall fra Lånekassen viser at 47 186 studenter søkte om tilleggslån. Dette utgjør om lag 20 pst. av de ca. 236 000 elever og studenter som fikk tilsendt tilbud om lånet. I tillegg til studentene har 1 955 voksne elever med ungdomsrett i videregående opplæring også søkt den innretningen på tilleggslånet som de fikk tilbud om. Dette utgjør om lag 30 pst. av de voksne elevene med ungdomsrett som fikk tilbud om lånet. Totalt har det blitt betalt ut om lag 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer peker på at det dermed ble benyttet og utdelt nær 400 mill. kroner av den milliarden som Stortinget bevilget til stipend.

Disse medlemmer vil understreke at ordningen med tilleggslån med delvis omgjøring til stipend var ment som et målrettet tiltak for å hjelpe de som var i en vanskelig økonomisk situasjon, ikke en rett til ekstra lån for alle. At det ikke var flere studenter som søkte om tilleggslån, kan tyde på at det heldigvis var færre enn forventet som mistet inntekt og dermed ikke oppfylte vilkårene for lånet. Disse medlemmer mener det er viktig å følge med på utviklingen i situasjonen for studenter og elever, både når det gjelder økonomiske og andre forhold gjennom pandemien, og merker seg at regjeringen vil gjøre vurderinger om det er nødvendig med ytterligere tiltak i de kommende tiltakspakkene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt kritiske til omdisponeringen av 611 mill. kroner, som er over halvparten av milliarden Stortinget våren 2020 satte av til utdanningsstipend som del av krisestøtten til studenter. Studenter flest er avhengige av inntekt fra deltidsjobb, og 7 av 10 sier de ikke kan studere uten inntekt fra deltidsjobb, ifølge tall fra SSB. Disse medlemmer understreker at den økonomiske krisen varer ved, og at studentene stiller særlig svakt på arbeidsmarkedet og derfor rammes økonomisk av koronapandemien. Derfor var disse medlemmer glade for at stortingsflertallet fikk på plass en ekstra studentmilliard for å hjelpe studentene. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen stanset krisestøtten fra juli 2020 og med dette legger opp til at mesteparten av studentmilliarden ikke kommer studentene til gode. Problemene for studentene består, og regjeringens lånebaserte krisestøtte fra i vår traff ikke målgruppen godt nok. Disse medlemmer er urolige for at studenter med svak økonomi tvinges til å avbryte studiene som følge av at regjeringen ikke bistår dem og ikke har sikret gode nok støtteordninger under pandemien. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2020–2021), der Arbeiderpartiet ber regjeringen sikre krisestøtte for studenter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til proposisjonen, der det framgår at et vesentlig lavere antall studenter enn det som ble lagt til grunn i behandlingen av krisepakken tidligere i år, har benyttet tilbudet om ekstralån for å kompensere for bortfall av inntekter som følge av nedstengningen av samfunnet i forbindelse med koronapandemien. Samtidig er det kjent at mange studenter har hatt, og fortsatt har, en svært krevende økonomisk situasjon, og at dette påvirker både studiehverdagen, studentenes psykiske helse og muligheten for å fortsette studiene. Disse medlemmer reagerer derfor på at regjeringen salderer budsjettet ved å redusere bevilgningene til ekstralån og omgjøring til stipend på kap. 2410 med 2,1 mrd. kroner uten å fremme nye forslag som kan imøtekomme studentenes behov.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2020 blir det gjort følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
1137		Forsking og innovasjon:
	54	Næringsretta matforsking m.m., blir auka med	5 000 000
		frå kr 170 000 000 til kr 175 000 000
222		Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	790 000
		fra kr 145 726 000 til kr 146 516 000
225		Tiltak i grunnopplæringen
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	2 781 000
		fra kr 13 629 000 til kr 10 848 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	4 370 000
		fra kr 19 614 000 til kr 23 984 000
	63	Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres, nedsettes med	6 133 000
		fra kr 80 107 000 til kr 73 974 000
	64	Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, nedsettes med	7 179 000
		fra kr 52 343 000 til kr 45 164 000
	65	Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, forhøyes med	13 296 000
		fra kr 165 704 000 til kr 179 000 000
	67	Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk, nedsettes med	1 355 000
		fra kr 8 967 000 til kr 7 612 000
	69	Tiltak for fullføring av videregående opplæring, nedsettes med	4 260 000
		fra kr 671 000 000 til kr 666 740 000
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	71	Tilskudd til vitensentre, forhøyes med	18 600 000
		fra kr 82 705 000 til kr 101 305 000
228		Tilskudd til frittstående skoler mv.
	70	Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med	243 574 000
		fra kr 2 874 145 000 til kr 3 117 719 000
	71	Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, forhøyes med	42 368 000
		fra kr 1 678 750 000 til kr 1 721 118 000
	72	Frittstående skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning, nedsettes med	16 902 000
		fra kr 169 916 000 til kr 153 014 000
	73	Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, nedsettes med	7 882 000
		fra kr 124 389 000 til kr 116 507 000
	74	Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning, nedsettes med	6 911 000
		fra kr 23 235 000 til kr 16 324 000
	75	Frittstående skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning, forhøyes med	19 378 000
		fra kr 347 299 000 til kr 366 677 000
	76	Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning, forhøyes med	781 000
		fra kr 41 071 000 til kr 41 852 000
	77	Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 199 000
		fra kr 28 288 000 til kr 29 487 000
	83	Kompensasjon til friskoler for refundert foreldrebetaling for SFO i forbindelse med stenging av skole og SFO, nedsettes med	3 500 000
		fra kr 15 000 000 til kr 11 500 000
	85 (NY)	Kompensasjon for merutgifter knyttet til covid-19, bevilges med	50 000 000
230		Statlig spesialpedagogisk støttesystem
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 695 000
		fra kr 678 276 000 til kr 676 581 000
231		Barnehager
	60	Tilskudd til bemanningsnorm i barnehage, nedsettes med	853 000
		fra kr 111 210 000 til kr 110 357 000
253		Folkehøgskoler
	70	Tilskudd til folkehøgskoler, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 1 013 066 000 til kr 1 023 066 000
	73 (NY)	Ettergivelse av utlån til Raulandsakademiet AS, bevilges med	400 000
255		Tilskudd til freds- og menneskerettssentre
	77	Tilskudd til freds- og menneskerettssentre, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 97 711 000 til kr 99 211 000
256		Kompetanse Norge
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	2 900 000
		fra kr 8 814 000 til kr 5 914 000
260		Universiteter og høyskoler
	50	Statlige universiteter og høyskoler, nedsettes med	35 779 000
		fra kr 37 217 256 000 til kr 37 181 477 000
	70	Private høyskoler, forhøyes med	40 779 000
		fra kr 1 686 038 000 til kr 1 726 817 000
270		Studentvelferd
	75	Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, nedsettes med	153 304 000
		fra kr 801 408 000 til kr 648 104 000
272		Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
	50	Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, nedsettes med	8 887 000
		fra kr 636 995 000 til kr 628 108 000
273		Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
	50	Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, nedsettes med	332 000
		fra kr 194 518 000 til kr 194 186 000
275		Tiltak for høyere utdanning og forskning
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med	7 972 000
		fra kr 175 355 000 til kr 183 327 000
288		Internasjonale samarbeidstiltak
	72	Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med	6 718 000
		fra kr 309 226 000 til kr 315 944 000
	73	EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres, forhøyes med	117 118 000
		fra kr 2 677 801 000 til kr 2 794 919 000
	74	EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, forhøyes med	29 015 000
		fra kr 733 245 000 til kr 762 260 000
923		Havforskingsinstituttet
	22	Fiskeriforsking og -overvaking, kan overførast, blir redusert med	9 500 000
		frå kr 204 500 000 til kr 195 000 000
926		Havforskingsinstituttet, forskingsfartøy
	21	Særskilde driftsutgifter, kan overførast, blir auka med	37 000 000
		frå kr 88 000 000 til kr 125 000 000
	45	Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, blir redusert med	2 100 000
		frå kr 107 000 000 til kr 104 900 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	50	Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	610 000 000
		fra kr 8 591 047 000 til kr 7 981 047 000
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	183 889 000
		fra kr 695 412 000 til kr 511 523 000
	72	Rentestøtte, overslagsbevilgning, forhøyes med	79 565 000
		fra kr 1 140 105 000 til kr 1 219 670 000
	73	Avskrivninger, overslagsbevilgning, nedsettes med	20 265 000
		fra kr 936 469 000 til kr 916 204 000
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, nedsettes med	2 083 347 000
		fra kr 34 178 819 000 til kr 32 095 472 000
		Inntekter
3220		Utdanningsdirektoratet
	2	Salgsinntekter mv., nedsettes med	1 295 000
		fra kr 1 295 000 til kr 0
3225		Tiltak i grunnopplæringen
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	4 376 000
		fra kr 18 034 000 til kr 13 658 000
3256		Kompetanse Norge
	1	Inntekter fra oppdrag, nedsettes med	2 900 000
		fra kr 8 425 000 til kr 5 525 000
3926		Havforskingsinstituttet, forskingsfartøy
	1	Oppdragsinntekter, blir auka med	37 000 000
		frå kr 88 150 000 til kr 125 150 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	1 412 000
		fra kr 21 900 000 til kr 20 488 000
	29	Termingebyrer, nedsettes med	510 000
		fra kr 3 429 000 til kr 2 919 000
	89	Purregebyrer, nedsettes med	13 603 000
		fra kr 104 616 000 til kr 91 013 000
	90	Redusert lån og rentegjeld, nedsettes med	51 019 000
		fra kr 11 513 556 000 til kr 11 462 537 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend, nedsettes med	560 402 000
		fra kr 7 272 718 000 til kr 6 712 316 000
5617		Renter fra Statens lånekasse for utdanning
	80	Renter, forhøyes med	242 013 000
		fra kr 4 352 912 000 til kr 4 594 925 000

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2020 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Navn	Samlet ramme
226	21	Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, spesielle driftsutgifter	35 mill. kroner
270	75	Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres	948 mill. kroner

III

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Havforskingsinstituttet fullmakt til å foreta bestillingar ut over gitte løyvingar med inntil 34 mill. kroner under kap. 926 Havforskingsinstituttet, forskingsfartøy, post 45 Større nyanskaffingar og vedlikehald.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i utdannings- og forskningskomiteen, den 7. desember 2020

Roy Steffensen

leder og ordfører