Meld feil

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2019 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, statens lånebehov og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland

Dette dokument

Innst. 5 S (2018–2019)
Kildedok: Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019)
Utgiver: finanskomiteen
Sidetall: 42

Tilhører sak

Endring av Prop. 1 S (2018-2019) Statsbudsjettet 2019 (saldering)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2019

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

1. Innledning
2. Finansdepartementet
3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter
4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.
5. Rammeområde 22 Utbytte mv.
6. Statsbudsjettets 90-poster
7. Statens lånebehov
8. Finansiering av folketrygden
9. Statens pensjonsfond utland
10. Forslag fra mindretall
11. Komiteens tilråding

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal, Tove-Lise Torve og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2018–2019) 8. oktober 2018 og Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019) 9. november 2018. Regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre inngikk 20. november 2018 forlik med Kristelig Folkeparti om statsbudsjettet for 2019, og komiteen viser til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2018–2019).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, statslån kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler statens lånebehov, kapittel 8 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 9 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 10 og komiteens tilråding i kapittel 11.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ikke fremmer bevilgningsforslag innenfor vedtatt ramme. Disse medlemmer viser til sine respektive alternative forslag til statsbudsjettet for 2019.

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2019

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2019, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

Oppfølging av NOU 2017:13 Ny sentralbanklov – organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland.
Statens pensjonsfond.
Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet.
Statistikklovutvalet.
Skatte- og avgiftsområdet.
Fornye, forenkle og forbetre.

Ein viser til kapittel 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Finanstilsynet må få i oppdrag å kjøre stresstester av klimarisiko i norske finansinstitusjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge står overfor en betydelig klimarisiko. Rapportering på klimarisiko gjøres i svært liten grad i dag og kunnskapsnivået er fortsatt lavt. Klimarisiko må tas inn i alle deler av norsk politikk. Dette medlem mener det er behov for at det rapporteres om klimarisiko i norsk økonomi i statsbudsjettet, på samme måte som statsbudsjettet i dag synliggjør framskrivninger for utviklingen av klimagassutslipp eller arbeidsledighetstall.

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til kapittel 3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten nedenfor som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Der ikke annet er nevnt nedenfor eller i Innst. 3S (2018–2019), tar komiteen omtalene til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har bedt om oppfølging av anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2018–2019), og viser til sine merknader knyttet til disse. Disse medlemmer vil likevel understreke at disse medlemmers merknader ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

Sesjon	Vedtak nr.	Stikkord	Rapportering er avsluttet (Ja/nei)
2017–2018	3	Stortingsmelding om ulikskap og sosial bærekraft	Nei
2017–2018	37	Merverdiavgift – fritak for digital journalistikk	Nei
2017–2018	38	Avskrivningsregler for profesjonell utleie av bustad	Ja
2017–2018	56	Betydning av familien og husholdningsstrukturen for norsk økonomi	Nei
2017–2018	64	Om å legge om flypassasjeravgifta	Ja
2017–2018	596	Tilsyn med OTP-ordninger	Nei
2017–2018	660	Klimavirkemiddel i oppdrettsnæringa	Nei
2017–2018	693	Spillselskap – Statens pensjonsfond utland	Nei
2017–2018	711	Omsetningsavgift – digital økonomi	Nei
2017–2018	712	Omsetningsavgift – digital økonomi	Nei
2017–2018	713	Omsetningsavgift – digital økonomi	Nei
2017–2018	727	Om tiltak for å styrke forbrukerne sine rettigheter i forbindelse med kjøp av bolig	Nei
2017–2018	826	NOU om ulike former for beskatning av havbruksnæringa	Ja
2017–2018	858	Likestille praksis fra kommunal og privat revisjon	Nei
2017–2018	867	Finansskatt	Ja
2017–2018	868	Finansskatt	Nei
2017–2018	869	Fjerning av avgiftsfritak for sending av varer med låg verdi	Nei
2017–2018	871	Kullkriteriet – Statens pensjonsfond utland	Nei
2017–2018	874	Etablering av regulatorisk sandkasse	Nei
2017–2018	877	Utgreiing av ulike modeller for rentetak	Nei
2017–2018	1004	Legge om avgiften på alkoholfrie drikkevarer	Nei
2017–2018	1006	Kursreguleringsfond	Nei
2016–2017	48	Land-for-land-rapportering	Nei
2016–2017	557	Vurdering av om det er formålstjenlig med rentetak	Ja
2016–2017	787	Utgreie muligheten for å innføre rentetak	Ja
2016–2017	1040	Sikre behovet hos boligkjøpere for mer tid i forbindelse med kjøp av bolig	Nei
2016–2017	1104	Differensiert avgift på biodrivstoff	Nei
2016–2017	1116	Fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring	Ja
2015–2016	761	Kost/nytte-investeringsstrategier i Statens pensjonsfond utland	Ja
2015–2016	1002	Veibruksavgift – fritak for naturgass som erstatning for biogass	Nei
2014–2015	513	Innhenting av opplysninger i skattesaker	Ja
2014–2015	514	Utlevering av opplysninger fra Skatteetaten til andre offentlige styresmakter	Ja
2014–2015	602	Register over reelle rettighetshavere	Nei

2.2.1 Vedtak nr. 64

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot regjeringens forslag til omlegging av flypassasjeravgiften. Omleggingen gir ingen reell forbedring i vilkårene for småflyplassene i distriktene og har ingen dokumentert virkning på klimautslippene, og en kraftig økning av avgiften for langdistansefly ut av Europa svekker Gardermoen som utgangspunkt for interkontinentale flyvninger. Svekkelse av Gardermoen vil igjen kunne ha en negativ effekt på Avinors inntekter. Disse medlemmer viser til at en svekkelse av Gardermoen som utgangspunkt for interkontinentale flyvninger også vil påvirke kapasiteten for flytransport av fersk laks, særlig til det asiatiske markedet. Flyttes fraktkapasitet til København, vil det innebære økt transport på trailere og økte klimautslipp.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet erkjenner at det er flertall for flypassasjeravgiften. Senterpartiet er imot avgiften slik den nå er utformet. Den har medført nedleggelse av flyplassen på Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljøeffekt. Senterpartiet mener en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for fullest mulige fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS-området ikke er underlagt kvotesystem. Disse medlemmer peker på at Senterpartiet ønsker å utrede en ny modell for flypassasjeravgift som gir miljøeffekt og som ikke rammer flytilbudet i distriktene. Partiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2019 å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften, noe som vil innebære en avgiftslette på 100 mill. kroner og avhjelpe de mest uheldige virkningene av flypassasjeravgiften.

2.2.2 Vedtak nr. 867 og 868

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ikke har benyttet anledningen til å redusere den økte arbeidsgiveravgiften som finansnæringen er pålagt, når selskapsskatten reduseres til 22 pst.

Disse medlemmer viser til at finansskatten er spesielt utfordrende for lokalbanker og sparebanker. Samtidig er det denne typen finansvirksomheter som er av særlig betydning for lokale bedrifters tilgang til finansiering og økonomifaglig kompetanse. Disse medlemmer er bekymret for hvilke negative effekter en økning av differansen i selskapsskatt fra to til tre prosentenheter vil medføre. Disse medlemmer minner om at den norske finansnæringen er av stor samfunns- og næringsmessig betydning, og at denne rollen ikke må svekkes med hensyn til næringens evne til å levere trygge, effektive og rimelige tjenester.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i vedtak 868, jf. Innst. 365 S (2017–2018), enstemmig ber regjeringen følge opp vedtaket om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en provenynøytral omlegging av finansskatten der den forhøyede arbeidsgiveravgiften avvikles, og forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiftselementet i finansskatten i sin helhet. Disse medlemmer påpeker at dette relativt sett vil styrke lokale sparebanker og banker med tilstedeværelse i lokalsamfunn rundt om i hele Norge. Dette vil igjen kunne bedre finansieringstilgangen og verdiskapingen til lokalt næringsliv. Ifølge en rapport fra Menon gir lokale banker både oftere lån og større lån til bedrifter enn andre banker, noe som er positivt for lokal verdiskaping.

2.2.3 Vedtak nr. 874

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det skal etableres en regulatorisk sandkasse for fintech i regi av Finanstilsynet i løpet av 2019. En regulatorisk sandkasse er av stor betydning for å utløse verdiskapings- og sysselsettingspotensialet som følger av nye forretningsideer i skjæringspunktet mellom teknologi, finans og nye forbrukertrender. Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen vil legge frem en rapport i første kvartal 2019 om beste praksis fra regulatoriske sandkasser, og ber om at regjeringen legger vekt på erfaringene fra andre land som Storbritannia og Danmark i forbindelse med etableringen av den regulatoriske sandkassen i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at prosessen involverer partene, organisasjoner som Finans Norge, IKT-Norge og Finance Innovation, samt får en god balanse mellom hensyn til oppstartsbedrifter, de etablerte og regulerende myndighet.

2.2.4 Vedtak nr. 602

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til departementets omtale av registeret over reelle rettighetshavere og at dette vil sikre åpenhet om aksjeeiere, og at departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er fulgt opp. Flertallet støtter intensjonen om åpenhet og mener derfor registeret over eierskap i aksjeselskaper må være offentlig tilgjengelig og oppdatert. Flertallet vil understreke på dette grunnlag at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper ikke er ferdigstilt med Prop. 109 L (2017–2018), og at dette arbeidet nå må videreføres og sluttføres.

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 3 (2018–2019)
Utgifter
Ymse
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 495 000 000
		Sum utgifter rammeområde 19	4 495 000 000
Inntekter
Inntekter under departementene
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	300 000 000
		Sum inntekter rammeområde 19	300 000 000
		Netto rammeområde 19	4 195 000 000

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 3. desember 2018, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 3 966 600 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2018–2019).

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine alternative budsjetter, samt til merknader og forslag i Innst. 2 S (2018–2019), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdene.

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 4 266,6 mill. kroner under post 1, som er en reduksjon på 228,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor disse medlemmer reduserer konsulentbruken i staten med 1 327 mill. kroner. Disse medlemmer mener oppgavene i større grad burde vært løst med egne ansatte som sikrer kompetanse i egen organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å redusere konsulentbruken i staten med 912 mill. kroner samt å fryse lønningene til ledere som tjener mer enn 15 G i staten, noe som gir en provenyeffekt på 4,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en gjennomgang av statlige enheter og foretak for å redusere bruken av innleide konsulenter. Kap. 2309 post 1 foreslås redusert med 400 mill. kroner, men den reelle innsparingen skal skje i de ulike delene av staten. Dette medlem viser videre til Prop. 1 S (2018–2019) Tillegg 3, der det foreslås å øke kap. 2309 post 1 med 145 mill. kroner. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor disse midlene foreslås prioritert til andre områder.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å sette av 0,5 mrd. kroner for å styrke etatenes arbeid med økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Midlene forutsettes allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndighetene.

Dette medlem er uenig i regjeringens ostehøvelkutt. Kutt i offentlig sektor må eventuelt komme etter nøye vurdering av en etats eller enhets arbeidsoppgaver og behov for å løse disse. Regjeringen har gjennomført kutt i offentlig sektor på nærmere 10 mrd. kroner siden 2015. Det er fare for at videre kutt vil føre til kutt i velferdstilbudet og ikke til effektivisering av tjenestene. Dette medlem foreslår derfor å reversere regjeringens ABE-kutt. Midlene legges inn på kap. 2309 og regjeringen forutsettes allokere midlene ut igjen der hvor ABE-kuttene har blitt tatt i år.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen har kuttet rundt 10 mrd. kroner i form av mer eller mindre tilfeldige ostehøvelkutt i statlig sektor de siste årene, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Dette medlem slutter seg til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener at det er uholdbart å anta at økt produktivitet bare kan vedtas i form av et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikerer etter dette medlems mening snarere å gå utover statlige virksomheters utførelse av lovpålagte oppgaver.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der hele regjeringens ABE-kutt for 2019 foreslås reversert for å unngå nedbygging av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange av områdene der beløpene er oppgitt eksplisitt i budsjettdokumentene. Den resterende differansen til den oppgitte totalsummen på 1,7 mrd. kroner er ført som en økt bevilgning under kap. 2309.

Dette medlem mener på den annen side at det finnes et tydelig potensial for besparelser i offentlig sektor når det kommer til lederlønninger som vokser i utakt med lønnsveksten for folk flest, og gjennom å kutte i unødvendig høy konsulentbruk. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 300 mill. kroner plassert på kap. 2309.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel 11 Komiteens tilråding.

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er i komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 3	H, FrP, V, KrF	A	Sp	SV	R	MDG
Utgifter rammeområde 19 (i tusen kroner)
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 495 000	4 266 600 (-228 400)	2 443 770 (-2 051 230)	3 578 744 (-916 256)	3 950 000 (-545 000)	4 551 450 (+56 450)	6 695 000 (+2 200 000)
		Sum utgifter rammeområde 19	4 495 000	4 266 600 (-228 400)	2 443 770 (-2 051 230)	3 578 744 (-916 256)	3 950 000 (-545 000)	4 551 450 (+56 450)	6 695 000 (+2 200 000)
Inntekter rammeområde 19 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 19	300 000	300 000 (0)	300 000 (0)	300 000 (0)	300 000 (0)	300 000 (0)	300 000 (0)
		Sum netto rammeområde 19	4 195 000	3 966 600 (-228 400)	2 143 770 (-2 051 230)	3 278 744 (-916 256)	3 650 000 (-545 000)	4 251 450 (+56 450)	6 395 000 (+2 200 000)
		Avvik fra rammevedtak	228 400	0	-1 822 830	-687 856	-316 600	284 850	2 428 400

4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2018–2019)
Utgifter
Stortinget og underliggende institusjoner
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	956 500 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	412 800 000
	50	Sannhets- og forsoningskommisjonen	8 000 000
	70	Tilskudd til partigruppene	197 000 000
	72	Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek	1 500 000
	73	Kontingenter, internasjonale delegasjoner	15 000 000
	74	Reisetilskudd til skoler	5 000 000
Finansdepartementet
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	390 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	90 900 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet	12 700 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	389 400 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	26 000 000
1605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Driftsutgifter	507 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 200 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 522 600 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	95 200 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	6 062 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter	205 900 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	472 800 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	88 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	115 000 000
	70	Tilskudd	3 500 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	593 300 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	253 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	20 000 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	24 600 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	2 180 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	6 600 000 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	1	Driftsutgifter	43 600 000
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	10 489 300 000
		Sum utgifter rammeområde 20	56 373 500 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter	9 300 000
	3	Leieinntekter	1 100 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	400 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	12 000 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Økonomitjenester	51 600 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	7 000 000
	2	Andre inntekter	2 000 000
	4	Diverse refusjoner	1 100 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	25 200 000
	85	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt	17 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	89 500 000
	2	Andre refusjoner	46 100 000
	3	Andre inntekter	37 900 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	49 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	3 500 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	5 200 000
	85	Inngått på tapsførte lån mv.	246 500 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 430 000 000
	87	Trafikantsanksjoner	70 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	262 600 000
	89	Overtredelsesgebyr	4 000 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	256 100 000
	85	Tvangsmulkt	25 000 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	12 000 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger	1 574 406 000
Renter og utbytte mv.
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital	93 507 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	2 158 000 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	1 307 700 000
	83	Av alminnelige fordringer	25 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	54 900 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
		Sum inntekter rammeområde 20	19 866 413 000
		Netto rammeområde 20	36 507 087 000

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 3. desember 2018, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 36 502 087 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2018–2019).

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet.

4.3 Kap. 41 Stortinget

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å omprioritere midler fra byråkrati i blant annet Oslo til tjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer viser til at det foreslås et byråkratikutt på 19,2 mill. kroner for Stortinget.

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for en utvikling der avstanden mellom de styrende og de styrte blir større. Dette medlem ønsker ikke at politikere skal være noen lønnsadel i Norge, og viser til Rødts alternative budsjett, der stortingsrepresentanters godtgjørelse settes til 8 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette medlem viser til at dette fortsatt er godt over ei gjennomsnittlig lønn i Norge, noe som er rimelig for å kompensere for ubekvem arbeidstid og mye tid borte fra familien, men at det også er vesentlig under det lønnsnivået som er vedtatt av Stortinget. Forslaget innebærer at Stortingets driftsutgifter reduseres med 29 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

4.3.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.3 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.4 Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.5 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.6 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.7 Post 73 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.4 Kap. 3041 Stortinget

4.4.1 Post 1 Salgsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås at det opprettes en tilskuddsordning under Finansdepartementet til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge.

4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.5.4 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.5.5 Arv til frivillig virksomhet – postering av inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.9 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.10 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

4.10.1 Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.11 Kap. 1610 Tolletaten

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det ut fra Nord-Norge eksporteres mest fersk fisk over E10 og Bjørnfjell tollstasjon grunnet nærheten til Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Tollstasjonen stenger om natten, noe som gjør at fisk som fanges eller slaktes på ettermiddag og kveld, må vente en natt for eksport. Da taper den 1–1,5 kroner i verdi per kilo. Fiskerinæringen melder at de taper titalls millioner på nattestengt tollstasjon, mens kostnader for en døgnåpen stasjon er 7 mill. kroner mer enn med dagens åpningstider. Disse medlemmer er opptatt av å tilrettelegge for verdiskaping i næringslivet og har i sitt alternative budsjett for 2019 lagt inn 7 mill. kroner til å sikre et døgnåpent tilbud.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å styrke Tollvesenets arbeid med grensekontroll på Bjørnefjell og andre steder med hele 100 mill. kroner.

4.11.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 90,2 mill. kroner, som er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

4.12 Kap. 4610 Tolletaten

4.12.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.2 Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.3 Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.4 Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.5 Post 85 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.13 Kap. 1618 Skatteetaten

4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener myndighetene må ta sitt ansvar for et seriøst og organisert arbeidsliv og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det foreslås en betydelig tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet med økte bevilgninger til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Økokrim. Disse medlemmer går inn for å bygge ut ytterligere et arbeidslivskriminalitetssenter for å nå Arbeiderpartiets mål om at hele landet skal dekkes av slike sentre. I Arbeiderpartiets alternative budsjett legges det i tillegg inn økte driftsmidler til eksisterende arbeidslivskriminalitetssenter på til sammen 20 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er satt av på Skatteetatens budsjett. I tillegg styrkes Skatteetaten med 15 mill. kroner i driftsmidler for å styrke arbeidet mot svart økonomi.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å styrke arbeidet med å motvirke og kreve inn feilutbetalinger hos Nav gjennom bl.a. å øke bevilgningen til NAVI i Skatteetaten med 3 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også å bevilge 10 mill. kroner til å etablere en elektronisk innbetalingsordning for moms på postsendinger for å redusere kostnader og byråkrati for forbruker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en styrking av Skatteetatens arbeid med å avdekke skattejuks, med 25 mill. kroner. Dette medlem peker på at økte bevilgninger til dette formålet er vel anvendte penger og vil føre til økte skatteinntekter til staten.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett og omtale i denne innstilling under kap. 2309. Dette medlem ønsker en storsatsing mot økonomisk kriminalitet og foreslår bevilget 500 mill. kroner. Dette er foreslått bevilget over kap. 2309 og forutsatt allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndighetene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å styrke Skatteetaten med totalt 60 mill. kroner. Midlene er foreslått brukt i kampen mot skatteunndragelser og til å styrke a-krimsentrene.

4.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet i Skatteetaten med 25 mill. kroner som del av en større pakke mot arbeidslivskriminalitet på 230 mill. kroner.

4.13.3 Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.6 Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Kap. 4618 Skatteetaten

4.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.2 Post 2 Andre refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.3 Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.4 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.5 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.6 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.7 Post 85 Inngått på tapsførte lån m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.8 Post 86 Bøter, inndragninger m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.9 Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.10 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.11 Post 89 Gebyr for regelbrudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.12 Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.15 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig med fortsatt god fordeling av arbeidsplassene i SSB, og at målet skal være at minst 40 pst. av arbeidsplassene skal være på Kongsvinger.

4.15.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.16 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

4.16.1 Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.16.2 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.17 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.17.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.18 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

4.18.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.19 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.19.2 Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.20 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

4.20.1 Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

4.21.1 Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

4.22.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.23.1 Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.23.2 Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.23.3 Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.23.4 Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.23.5 Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.23.6 Post 86 Renter på lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.24 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V, KrF	A	Sp	SV	R	MDG
Utgifter rammeområde 20 (i tusen kroner)
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	956 500	956 500 (0)	956 500 (0)	937 300 (-19 200)	956 500 (0)	927 500 (-29 000)	956 500 (0)
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	390 800	390 800 (0)	390 800 (0)	386 900 (-3 900)	390 800 (0)	390 800 (0)	390 800 (0)
	72	Tilskudd til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	20 000 (+20 000)	0 (0)
1605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Driftsutgifter	507 200	507 200 (0)	507 200 (0)	481 900 (-25 300)	507 200 (0)	507 200 (0)	507 200 (0)
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 522 600	1 522 600 (0)	1 529 600 (+7 000)	1 607 400 (+84 800)	1 522 600 (0)	1 522 600 (0)	1 522 600 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	95 200	90 200 (-5 000)	90 200 (-5 000)	95 200 (0)	95 200 (0)	95 200 (0)	95 200 (0)
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	6 062 100	6 062 100 (0)	6 082 100 (+20 000)	6 044 800 (-17 300)	6 087 100 (+25 000)	6 122 100 (+60 000)	6 062 100 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	205 900	205 900 (0)	205 900 (0)	230 900 (+25 000)	205 900 (0)	205 900 (0)	205 900 (0)
		Sum utgifter rammeområde 20	56 373 500	56 368 500 (-5 000)	56 395 500 (+22 000)	56 417 600 (+44 100)	56 398 500 (+25 000)	56 424 500 (+51 000)	56 373 500 (0)
Inntekter rammeområde 20 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 20	19 866 413	19 866 413 (0)	19 866 413 (0)	19 866 413 (0)	19 866 413 (0)	19 866 413 (0)	19 866 413 (0)
		Sum netto rammeområde 20	36 507 087	36 502 087 (-5 000)	36 529 087 (+22 000)	36 551 187 (+44 100)	36 532 087 (+25 000)	36 558 087 (+51 000)	36 507 087 (0)
		Avvik fra rammevedtak	5 000	0	27 000	49 100	30 000	56 000	5 000

5. Rammeområde 22 Utbytte mv.

5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2018-2019)
Inntekter
Renter og utbytte mv.
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte	225 000 000
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	481 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	512 500 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	244 500 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	20 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	100 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	41 200 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF – renter og utbytte
	85	Utbytte	24 750 000
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	21 085 500 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	443 000 000
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	16 620 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	112 700 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	600 000
		Sum inntekter rammeområde 22	39 910 752 000
		Netto rammeområde 22	-39 910 752 000

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 3. desember 2018, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til 40 485 725 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2018–2019).

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2018–2019) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2018–2019) Landbruks- og matdepartementet og Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet.

5.3 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

5.3.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.4 Kap. 5616 Kommunalbanken AS

5.4.1 Post 85 Aksjeutbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

5.5.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5.6.1 Post 85 Utbytte, lavrisikoordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 125 mill. kroner under post 85, som er en økning på 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

5.7.1 Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.2 Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.8 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

5.8.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.9 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

5.9.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 21 635,5 mill. kroner under post 85, som er en økning på 550 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og forslaget om en økning på 530 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

5.10 Kap. 5680 Statnett SF

5.10.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.11 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

5.11.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.12 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

5.12.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.13 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

5.13.1 Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.14 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1–3	H, FrP, V, KrF	A	Sp	SV	R	MDG
Utgifter rammeområde 22 (i tusen kroner)
		Sum utgifter rammeområde 22	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
Inntekter rammeområde 22 (i tusen kroner)
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	512 500	512 500 (0)	512 500 (0)	666 300 (+153 800)	512 500 (0)	512 500 (0)	1 025 000 (+512 500)
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	85	Utbytte, lavrisiko låneordningen	100 000	125 000 (+25 000)	125 000 (+25 000)	100 000 (0)	100 000 (0)	100 000 (0)	100 000 (0)
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	21 085 500	21 635 500 (+550 000)	21 615 500 (+530 000)	21 085 500 (0)	21 085 500 (0)	21 085 500 (0)	21 085 500 (0)
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	16 620 000	16 620 000 (0)	16 620 000 (0)	16 620 000 (0)	16 620 000 (0)	16 620 000 (0)	17 120 000 (+500 000)
		Sum inntekter rammeområde 22	39 910 752	40 485 752 (+575 000)	40 465 752 (+555 000)	40 064 552 (+153 800)	39 910 752 (0)	39 910 752 (0)	40 923 252 (+1 012 500)
		Sum netto rammeområde 22	-39 910 752	-40 485 752 (-575 000)	-40 465 752 (-555 000)	-40 064 552 (-153 800)	-39 910 752 (0)	-39 910 752 (0)	-40 923 252 (-1 012 500)
		Avvik fra rammevedtak	575 000	0	20 000	421 200	575 000	575 000	-437 500

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2018–2019) med Tillegg 1-3

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2018–2019)
Utgifter
Utenriksdepartementet
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
116		Internasjonale organisasjoner
	90	Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)	190 000 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 406 250 000
Arbeids- og sosialdepartementet
614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	5 900 000 000
Nærings- og fiskeridepartementet
922		Romvirksomhet
	95	Egenkapital Space Norway AS	378 500 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS	260 000 000
Finansdepartementet
1651		Statsgjeld, avdrag og innløsning
	98	Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	76 515 000 000
Statsbankene
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	28 584 104 000
2412		Husbanken
	90	Nye lån, overslagsbevilgning	14 330 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	53 800 000 000
2426		Siva SF
	90	Lån, overslagsbevilgning	95 000 000
2429		Eksportkredittordningen
	90	Utlån	8 000 000 000
		Sum utgifter	189 459 214 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
3614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	10 900 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	632 000 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	2 800 000
	96	Salg av aksjer	25 000 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4322		Svinesundsforbindelsen AS
	90	Avdrag på lån	80 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	10 776 474 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	6 999 551 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	12 350 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	53 000 000 000
	91	Tilbakeført kapital, såkornfond	10 000 000
5326		Siva SF
	90	Avdrag på utestående fordringer	95 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	90	Avdrag på utestående fordringer	9 000 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	500 000
	98	Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner	8 000 000 000
Statslånemidler
5999		Statslånemidler
	90	Lån	77 143 171 000
		Sum inntekter	189 459 214 000

6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

6.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

6.3.1 Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.4 Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

6.4.1 Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

6.5.1 Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V under kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.6.1 Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.7 Kap. 922 Romvirksomhet

6.7.1 Post 95 Egenkapital Space Norway AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen foreslår å sette av egenkapital til Space Norway. Disse medlemmer viser til at regjeringen under behandlingen av denne saken i Prop. 55 S (2017–2018) ikke ga fullstendig informasjon om dette prosjektet, som blant annet innebærer at amerikanske atomubåter kan bruke norske satellitter under en atomkrig. Disse medlemmer mener videre det er urovekkende at amerikanske myndigheter har gitt vesentlig mer informasjon om dette prosjektet til den amerikanske kongressen enn den norske regjeringen har gitt til Stortinget. På denne bakgrunnen fremmet Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti, og Bjørnar Moxnes, Rødt, Representantforslag 236 S (2018–2019) for å få en redegjørelse for vilkårene for tilkobling av teknologi fra det amerikanske forsvaret på Space Norways satellitter og stille forhandlingene i bero inntil en redegjørelse er behandlet i Stortinget. Disse medlemmer viser også til at norsk forsvarspolitikk over lang tid ikke har vært en del av amerikansk atomstrategi, hvor man blant annet har sagt nei til å tillate ubåter med atomvåpen ved norske havner. Disse medlemmer mener det er problematisk at regjeringen har gått inn for et slikt linjeskifte i norsk forsvarspolitikk, samtidig som dette ikke har vært tilstrekkelig opplyst om til Stortinget.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette som vilkår for betinget tilsagn til Space Norway AS om egenkapital at satellittene ikke tilknyttes utstyr som kan brukes til andre lands atomvåpensystemer.»

6.8 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

6.8.1 Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.9 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

6.9.1 Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.10 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

6.10.1 Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 28 594,604 mill. kroner under post 90, som er en økning på 10,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

6.11 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)

6.11.1 Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke utlånsrammen med 9 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å øke denne posten med 140 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme til 14,8 mrd. kroner. Dette medlem foreslår derfor å øke denne posten med 490 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

6.12 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

6.12.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.13 Kap. 2426 SIVA SF

6.13.1 Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.14 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

6.14.1 Post 90 Utlån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.15 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

6.15.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.16 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.16.1 Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.17 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

6.17.1 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.18 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

6.18.1 Post 90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.18.2 Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.19 Kap. 4312 Avinor AS

6.19.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.20 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

6.20.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.21 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

6.21.1 Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.21.2 Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.22 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)

6.22.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme til 23 mrd. kroner. Dette medlem foreslår derfor å øke denne posten med 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til egne merknader til kap. 2412 i denne innstillingen.

6.23 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

6.23.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.23.2 Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.24 Kap. 5326 SIVA SF

6.24.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.25 Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

6.25.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.26 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

6.26.1 Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.26.2 Post 95 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.27 Kap. 5999 Statslånemidler

6.27.1 Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 77 153 671 000 kroner under post 90, som er en som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 10 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Som en konsekvens av forslagene omtalt i merknader til dette rammeområdet, foreslår dette medlem å øke denne posten med 483 mill. kroner.

6.28 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V, KrF	A	Sp	SV	R	MDG
Utgifter lånetransaksjoner (i tusen kroner)
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 406 250	1 406 250 (0)	1 406 250 (0)	1 006 250 (-400 000)	1 406 250 (0)	1 180 000 (-226 250)	1 406 250 (0)
225		Tiltak i grunnopplæringen
	90	Låneramme barnehager, skoler, svømmeanlegg	0	0 (0)	5 000 000 (+5 000 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
342		Kirkebygg og gravplasser
	90	Låneramme kirkebygg	0	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS	260 000	260 000 (0)	260 000 (0)	620 000 (+360 000)	260 000 (0)	260 000 (0)	260 000 (0)
	96	Aksjer	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld	28 584 104	28 594 604 (+10 500)	28 584 104 (0)	28 601 249 (+17 145)	28 584 104 (0)	28 601 249 (+17 145)	29 117 565 (+533 461)
2412		Husbanken
	90	Nye lån	14 330 000	14 330 000 (0)	23 330 000 (+9 000 000)	14 470 000 (+140 000)	14 820 000 (+490 000)	14 330 000 (0)	16 330 000 (+2 000 000)
2421		Innovasjon Norge
	95	Egenkapital såkornfond	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	250 000 (+250 000)
2425		Bionova
	97	Egenkapital Bionova	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	2 000 000 (+2 000 000)
2428		Akseleratorprogram
	90	Låneramme Akseleratorprogram	0	0 (0)	250 000 (+250 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
		Sum utgifter	189 459 214	189 469 714 (+10 500)	204 709 214 (+15 250 000)	189 576 359 (+117 145)	189 949 214 (+490 000)	189 250 109 (-209 105)	195 242 675 (+5 783 461)
Inntekter lånetransaksjoner (i tusen kroner)
5310		Statens lånekasse for utdanning
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	6 999 551	6 999 551 (0)	6 999 551 (0)	7 119 551 (+120 000)	6 999 551 (0)	6 999 551 (0)	6 999 551 (0)
5312		Husbanken
	90	Avdrag	12 350 000	12 350 000 (0)	12 350 000 (0)	12 352 000 (+2 000)	12 357 000 (+7 000)	12 350 000 (0)	12 350 000 (0)
5999		Statslånemidler
	90	Lån	77 143 171	77 153 671 (+10 500)	92 393 171 (+15 250 000)	77 138 316 (-4 855)	77 626 171 (+483 000)	76 934 066 (-209 105)	82 926 632 (+5 783 461)
		Sum inntekter	189 459 214	189 469 714 (+10 500)	204 709 214 (+15 250 000)	189 576 359 (+117 145)	189 949 214 (+490 000)	189 250 109 (-209 105)	195 242 675 (+5 783 461)
		Sum netto	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)

7. Statens lånebehov

Sammendrag

Statens lånebehov for 2019 følger av forslaget til statsbudsjett for 2019. Det blir lagt opp til at finansieringsbehovet i hovedsak blir dekket ved opptak av nye, langsiktige lån innenlands. Av hensyn til markedet for statspapirer legges det normalt opp til å søke å jevne ut den langsiktige opplåningen over flere år. For 2019 er det foreslått en fullmakt på 75 mrd. kroner for opptak av nye, langsiktige lån.

Statens kortsiktige opplåning i markedet skjer ved salg av statskasseveksler, som er papirer med løpetid på inntil tolv måneder. For 2019 er det foreslått en ramme på 125 mrd. kroner for utestående volum i kortsiktige markedslån. Det er samme ramme som i 2018.

For andre kortsiktige lån ber regjeringen om en fullmakt der det ikke blir satt noen konkret beløpsgrense. Regjeringen ber i tillegg om at den generelle fullmakten til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler blir videreført. Dette er omtalt nærmere i avsnitt 7.3 i proposisjonen, og forslagene er sammenfattet i tabell 7.3 i proposisjonen.

Det vises også til generell omtale av statsgjeldsforvaltningen i Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019. Dersom Stortinget vedtar de fullmaktene det her bes om, vil Finansdepartementet gi Norges Bank fullmakt til å dekke lånebehovet og eventuelt inngå derivatavtaler.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak.

8. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2019 anslås til 345,2 mrd. kroner med følgende hovedelementer: trygdeavgift på 150,7 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 191,8 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72) samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,7 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 478,3 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2019 på 133,1 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er anslått til 18,7 mrd. kroner for 2019, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019). Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer etter dette et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2019 på 133,4 mrd. kroner. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er etter dette anslått til 19,3 mrd. kroner for 2019, jf. forslag til romertallsvedtak IX Statstilskudd til finansiering av folketrygden.

9. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2018–2019)
Utgifter
Statens pensjonsfond utland
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	285 822 000 000
		Sum utgifter	285 822 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	232 494 395 000
		Sum inntekter	232 494 395 000

9.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

9.1.1 Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 285,8 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

			(i 1 000 kr)
	Kap.	Formål	Prop. 1 S (2018–2019)
	5440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	132 900
+	5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum	157 700
+	5508	Avgift på utslipp av CO₂i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	5 600
+	5509	Avgift på utslipp av NO_Xi petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	2
+	5685	Aksjer i Equinor ASA	16 620
-	2440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	27 000
=	2800	Statens pensjonsfond utland	285 822

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2018–2019) og Innst. 9 S (2018–2019), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2018–2019) 12. desember 2018 og Innst. 9 S (2018–2019) 18. desember 2018. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2800 post 50.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, samt til merknader og forslag i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å øke CO₂-avgiften på sokkelen, fjerne friinntekten og avvikle leterefusjonsordningen. Dette medlem viser til at disse forslagene har et bokført proveny på 2 650 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke CO₂-avgiften. Dette medlem mener at dagens petroleumsskattesystem, med blant annet friinntekt og leterefusjonsordning, gjør at staten tar en forholdsvis høy del av risikoen ved investeringer i petroleumssektoren. I en tid hvor utsiktene til framtidige inntekter for staten er usikre, bør det utredes hvorvidt dagens skattesystem gir for høye incentiver til investeringer i sektoren. Dette medlem viser til Rødts merknader i Innst. 3 S (2018–2019), der det foreslås en utredning av petroleumsskattesystemet inkludert leterefusjonsordningen.

9.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

9.2.1 Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 285,8 mrd. kroner i 2019. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2019.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 9 195 mrd. kroner ved utgangen av 2019.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2019 til 232,5 mrd. kroner. Flertallet slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett, samt til merknader og forslag i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått et budsjett hvor oljepengebruken reduseres med 2 226,64 mill. kroner.

9.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under kap. 2800/kap. 5800

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V, KrF	A	Sp	SV	R	MDG
Utgifter Statens pensjonsfond utland (i tusen kroner)
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	285 822 000	285 822 000 (0)	285 822 000 (0)	285 822 000 (0)	288 472 000 (+2 650 000)	285 923 000 (+101 000)	301 878 300 (+16 056 300)
Inntekter Statens pensjonsfond utland (i tusen kroner)
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	232 494 395	232 494 395 (0)	232 494 395 (0)	232 494 395 (0)	230 267 755 (-2 226 640)	232 644 265 (+149 870)	230 344 661 (-2 149 734)

10. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sette som vilkår for betinget tilsagn til Space Norway AS om egenkapital at satellittene ikke tilknyttes utstyr som kan brukes til andre lands atomvåpensystemer

11. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen viser til proposisjonen og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

Rammeområde 19

Tilfeldige utgifter og inntekter

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 266 600 000
		Totale utgifter		4 266 600 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	300 000 000
		Totale inntekter		300 000 000

Inntekter ved tildeling av tillatelser (kap. 5309 post 29)

§ 1 For 2019 kan Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet innhente inntekter ved tildeling av tillatelser. Beløpet betales til statskassen.

§ 2 Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

Rammeområde 20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	956 500 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	412 800 000
	50	Sannhets- og forsoningskommisjonen	8 000 000
	70	Tilskudd til partigruppene	197 000 000
	72	Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek	1 500 000
	73	Kontingenter, internasjonale delegasjoner	15 000 000
	74	Reisetilskudd til skoler	5 000 000
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	390 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	90 900 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet	12 700 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	389 400 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	26 000 000
1605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Driftsutgifter	507 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 200 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 522 600 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	90 200 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	6 062 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter	205 900 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	472 800 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	88 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	115 000 000
	70	Tilskudd	3 500 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	593 300 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	253 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	20 000 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	24 600 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	2 180 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	6 600 000 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	1	Driftsutgifter	43 600 000
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	10 489 300 000
		Totale utgifter		56 368 500 000
Inntekter
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter	9 300 000
	3	Leieinntekter	1 100 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	400 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	12 000 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Økonomitjenester	51 600 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	7 000 000
	2	Andre inntekter	2 000 000
	4	Diverse refusjoner	1 100 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	25 200 000
	85	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt	17 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	89 500 000
	2	Andre refusjoner	46 100 000
	3	Andre inntekter	37 900 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	49 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	3 500 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	5 200 000
	85	Inngått på tapsførte lån mv.	246 500 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 430 000 000
	87	Trafikantsanksjoner	70 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	262 600 000
	89	Overtredelsesgebyr	4 000 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	256 100 000
	85	Tvangsmulkt	25 000 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	12 000 000 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger	1 574 406 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital	93 507 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	2 158 000 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	1 307 700 000
	83	Av alminnelige fordringer	25 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	54 900 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
		Totale inntekter		19 866 413 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 21	kap. 4600 post 2
kap. 1605 post 1	kap. 4605 post 1
kap. 1610 post 1	kap. 4610 postene 1, 4 og 5
kap. 1618 post 1	kap. 4618 post 2
kap. 1618 post 1	kap. 4618 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med ved utregning av overførbart beløp på posten.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2019 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1610		Tolletaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	40 mill. kroner
1618		Skatteetaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	35 mill. kroner

Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2019 kan inngå avtaler om gjennomføring av de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammene som der er angitt.

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2019 kan gi garantier for:

1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 230 785 695 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 387 086 761 euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 57 243 888 euro.

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2019 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20,8 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2019 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII

Nettoposteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2019 kan:

1. trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1610 Tolletaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der Tolletaten framleier lokaler.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der Skatteetaten framleier lokaler.
4. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, refusjoner fra andre offentlige institusjoner for investeringer Skatteetaten gjør i samarbeid med disse.
5. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der Statistisk sentralbyrå framleier lokaler.

Statstilskudd til finansiering av folketrygden

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23-10, gis med 133 385 295 000 kroner, hvorav 19 260 661 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

Rammeområde 22

(Utbytte mv.)

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Inntekter
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte	225 000 000
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	481 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	512 500 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	244 500 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	20 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	125 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	41 200 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF – renter og utbytte
	85	Utbytte	24 750 000
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	21 635 500 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	443 000 000
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	16 620 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	112 700 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	600 000
		Totale inntekter		40 485 752 000

Vedtak utenfor rammeområdene

Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	285 822 000 000
		Totale utgifter		285 822 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	232 494 395 000
		Totale inntekter		232 494 395 000

Lånetransaksjoner mv.

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
116		Internasjonale organisasjoner
	90	Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)	190 000 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 406 250 000
614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	5 900 000 000
922		Romvirksomhet
	95	Egenkapital Space Norway AS	378 500 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS	260 000 000
1651		Statsgjeld, avdrag og innløsning
	98	Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	76 515 000 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	28 594 604 000
2412		Husbanken
	90	Nye lån, overslagsbevilgning	14 330 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	53 800 000 000
2426		Siva SF
	90	Lån, overslagsbevilgning	95 000 000
2429		Eksportkredittordningen
	90	Utlån	8 000 000 000
		Totale utgifter		189 469 714 000
Inntekter
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
3614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	10 900 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	632 000 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	2 800 000
	96	Salg av aksjer	25 000 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4322		Svinesundsforbindelsen AS
	90	Avdrag på lån	80 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	10 776 474 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	6 999 551 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	12 350 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	53 000 000 000
	91	Tilbakeført kapital, såkornfond	10 000 000
5326		Siva SF
	90	Avdrag på utestående fordringer	95 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	90	Avdrag på utestående fordringer	9 000 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	500 000
	98	Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner	8 000 000 000
5999		Statslånemidler
	90	Lån	77 153 671 000
		Totale inntekter		189 469 714 000

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2019 kan:

1. ta opp nye langsiktige innenlandske statslån til et beløp inntil 75 000 mill. kroner.
2. ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp inntil 125 000 mill. kroner.
3. ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, og fra institusjoner som kan bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.
4. inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler.

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2019 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
2. overskride bevilgningen under kap. 116 Internasjonale organisasjoner, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) som følge av valutakursjusteringer dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser overfor AIIB på USD 22 mill.

Deltakelse i kapitaløkninger i internasjonale banker og fond

Stortinget samtykker i at Norge deltar i de første kapitalinnskuddene i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av til sammen USD 110 mill., innbetalt i fem like årlige bidrag og gir garantier tilsvarende USD 440 mill. for perioden 2016–2020. Innbetalingen belastes kap. 116 Internasjonale organisasjoner, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB).

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjettet for 2019 kan utgiftsføre uten bevilgning:

1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2020 til kommuner.
2. inntil 150 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2020 til fylkeskommuner.

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2019 kan gi tilsagn om lån for 16 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2019 og senere år.

VII

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

1. foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
2. foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 92 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – skipsgarantiordning.

VIII

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik at utlån i 2019 ikke overstiger 38 mrd. kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 95 Egenkapital Space Norway AS innenfor en totalramme på 139 mill. USD.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.

Oslo, i finanskomiteen, den 11. desember 2019

Henrik Asheim

leder og ordfører

Stortinget.no

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Innhold

1. Innledning

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2019

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.2.1 Vedtak nr. 64

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.2.2 Vedtak nr. 867 og 868

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.2.3 Vedtak nr. 874

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.2.4 Vedtak nr. 602

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Komiteens merknader

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

4.3 Kap. 41 Stortinget

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.3.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

4.3.3 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen

Komiteens merknader

4.3.4 Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

4.3.5 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

4.3.6 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

4.3.7 Post 73 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

4.4 Kap. 3041 Stortinget

4.4.1 Post 1 Salgsinntekter

Komiteens merknader

4.4.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens merknader

4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

4.5.4 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

4.5.5 Arv til frivillig virksomhet – postering av inntekter

Komiteens merknader

4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader