4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
Komiteen viser til at kommunene
har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som blant annet barnehage,
skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Kommunene er også
myndighetsutøvere, samfunnsutviklere og en demokratisk arena. Komiteen mener
at lokaldemokratiet er bærebjelken i et levende folkestyre, og understreker
at våre folkevalgte i kommunene befinner seg nærmest innbyggerne
som benytter seg av det lokale velferdstilbudet. Kommunene forvalter en
betydelig del av ressursene i norsk økonomi, og én av fem sysselsatte
er ansatt i kommunal sektor. Komiteen er derfor opptatt
av at kommunene sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret
respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter.
Komiteen viser samtidig til
kommunenes ansvar for å bidra til å fornye, forenkle og forbedre
det kommunale tjenestetilbudet som følge av nye utfordringer knyttet
til endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall og økte
forventninger til tjenestetilbudet.
Komiteen merker seg at det
foreslås en vekst i kommunesektorens frie inntekter på knapt 3,8
mrd. kroner i 2018. Komiteen merker
seg videre at satsene for regionalpolitisk begrunnede tilskudd i
inntektssystemet foreslås ikke prisjustert i 2018, men at dette
omdisponeres til en styrking av innbyggertilskuddet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der det er foreslått en økning i kommunenes inntekter
på 2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til
at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett i tillegg er
en rekke andre forslag som enten bedrer velferdstjenestene eller
økonomien i kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
en viktig oppgave i kommunesektoren er å bidra til at flere får
jobbe i større stillinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser i den sammenheng til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der det er bevilget 18 mill. kroner til økt innsats
for heltid i omsorgssektoren over kap. 761 post 68, og 10 mill.
kroner til arbeid for heltidskultur i kommunesektoren over kap.
871.
Disse medlemmer viser til
at tilskuddene til frivilligsentralene ble overført til kommunerammen
uten at det er gitt føringer for rapportering. Det er derfor ingen
reell oversikt over hvordan utviklingen er for frivilligsentralene.
I Arbeiderpartiets alternative budsjett er det foreslått å øke tilskuddet
med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at frivilligsentralene
er overført til kommunerammen. Dette gjør at det ikke rapporteres om
bruk av midlene, og at det ikke er sikkert at disse midlene kommer
frivilligsentralene til gode. I utgangspunktet var det et krav for
å få fullt tilskudd at sentralen ledes av en i 100 pst. stilling,
og at det skulle være minimum 40 pst. lokal finansiering. Dette
er nå i endring. Frivillighet Norge har gjennomført en undersøkelse
som gjør at det oppleves kutt både i stillinger og i lokal finansiering
etter endringen i tilskuddsordningen. Halvparten av sentralene melder
at de ikke har fått hele årets økning inn i sitt budsjett.
Dette medlem er klar over
at mange norske kommuner har en trang økonomi, men viser til at
å kutte i frivilligheten vil gjøre det verre, ikke bedre. Det er
likevel slik at i en prioritering med lovpålagte oppgaver vil frivilligheten
tape.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
i den sammenheng følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over
hvordan utviklingen av bevilgninger til frivilligsentralene har
utviklet seg, og foreslå en ordning der tilskuddene holdes utenfor
rammetilskuddet.»
Komiteen viser
til Kommunal- og moderniseringsdepartementets brev til Indre Fosen
av 20. november 2017, som omtaler situasjonen for den nye kommunen
i henhold til kriteriene i inntektssystemet. Komiteen har merket seg at
kommunen fikk redusert sine inntekter som følge av endringer i sonekriteriet,
ser positivt på departementets holdning og imøtekommenhet, og ser
positivt på at kommunen tilgodeses med skjønnsmidler i 2018.
Komiteen ber om at departementet
i kommuneproposisjonen for 2019 vurderer kriteriene for nabo og sone
i lys av kommunereformen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringspartiene og Venstre sikret flertall for endringer
i det kommunale inntektssystemet i forbindelse med behandlingen
av Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017. Disse medlemmer viser
til at disse partiene sammen med flere andre partier i Innst. 410
S (2015–2016) var opptatt av å sikre et inntektssystem som gir et
rettferdig og likeverdig tjenestetilbud mellom kommunene. Flertallet støttet
ikke dette og brukte inntektssystemet som et middel for å gjennomføre
regjeringens kommunereform. Hensynet til et likeverdig tjenestetilbud
ble av flertallet underordnet hensynet til kommunereformen. Disse medlemmer viser
til at disse partiene derfor var kritiske til flere endringer i
inntektssystemet. Disse medlemmer viser
til at Indre Fosen kommune vil få redusert rammetilskudd som følge
av at endringer i sonekriteriet gir store utslag for den nye kommunen. Disse medlemmer registrerer
at kommunene som omfattes av denne sammenslåingen, uttrykker at
de underveis i prosessen ikke har blitt informert verken av Fylkesmannen
eller regjeringen om at en sammenslåing ville få slike konsekvenser. Disse medlemmer viser
videre til at respektive partier ved gjentatte anledninger har advart
regjeringen mot å endre inntektssystemet underveis i prosessen med
kommunereformen. Regjeringen lyttet ikke til disse advarslene og
har gjennom det bidratt til at de økonomiske konsekvensene for kommuner
i en sammenslåingsprosess har vært unødvendig uklare.
Disse medlemmer mener det
er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet der hensynet
til et likeverdig tjenestetilbud igjen settes først.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett,
hvor rammetilskuddet til kommunene er foreslått økt med 2,4 mrd.
kroner. Innenfor denne rammen er det gitt rom for følgende satsinger:
Innføring
av to barnehageopptak i året
|
1
030 mill. kroner.
|
Ansette
flere helsesøstre i skolene
|
50
mill. kroner.
|
Ansette
flere lærere
|
100
mill. kroner.
|
Gratis
skolefrukt på ungdomsskoler og kombinerte skoler
|
102
mill. kroner.
|
Disse medlemmer mener det
er nødvendig å styrke overføringene til kommunene slik at det blir
mulig å opprettholde og utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 gir ikke kostnadsdekning
for summen av oppgaver som pålegges kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at endringene
i inntektssystemet for kommunene som ble innført i 2017, har gitt
store omfordelingsvirkninger som særlig rammer distriktene og små
og mellomstore kommuner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjeninnføre kompensasjon for smådriftsulemper gjennom
et likt basistilskudd til alle kommuner på nivå med tilskuddet som
ble gitt til og med 2016.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
inntektssystemet består både av inntekts- og utgiftsutjevning. Disse medlemmer mener
dagens system er for lite utjevnende.
Disse medlemmer mener det
er behov for å sikre en mer rettferdig og omfordelende inntektsutjevning for
kommunene. Det kan gjøres ved eksempelvis en symmetrisk modell for
utjevning av skatteinntektene, der kommuner med skatteinntekter
over landsgjennomsnittet må overføre en større del av disse inntektene
til kommuner som har lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet.
Hvor langt i utjevning en vil gå, er et politisk spørsmål. Disse medlemmer viser
til at dersom en går over til å benytte en symmetrisk modell for
inntektsutjevningen, vil alle kommuner – altså både skattesterke
og skattesvake – ha det samme sikkerhetsnettet ved en plutselig
og lokal svikt i skatteinntektene, i tillegg til at deres muligheter
til å utføre sine oppgaver med god kvalitet ville være mer likeverdig. Disse medlemmer vil
komme tilbake til dette med forslag under behandlingen av kommuneøkonomien
for 2019.
Disse medlemmer vil påpeke
at noen kommuner har langt større utgifter til barnevern enn andre. Dette
kan ha ulike årsaker. Imidlertid har kommunen plikt, uavhengig av
økonomi, til å sette inn nødvendige hjelpetiltak. Disse kommunene
vil ikke få kompensert sine faktiske utgifter gjennom inntektssystemet.
For at kommuner som har ekstra store utgifter til barnevern, skal
ha tilstrekkelig med ressurser til å kunne ha nok ansatte og nok
hjelpetiltak, mener disse partier det må utredes en ordning tilsvarende
den statlige toppfinansieringen for særlig ressurskrevende
tjenester.
Disse medlemmer mener det
i dag ikke er samsvar mellom lovkrav og pålegg og kommunenes inntekter. Disse medlemmer viser
til at mange kommuner har redusert sin virksomhet på viktige områder
for å balansere budsjettene. Mange kommuner har mangler i barnevern,
jordmortjeneste, rehabilitering og eldreomsorg for å nevne noe.
Mange kommuner har et stort vedlikeholdsetterslep, mange kommuner
har økt eiendomsskatten, og mange nye kommuner har innført eiendomsskatt
under denne regjeringen. Disse medlemmer vil også
påpeke at små kommuner kommer dårligere ut av inntektssystemet,
siden velferdstjenester ikke nødvendigvis blir billigere selv om
innbyggertallet faller.
Disse medlemmer viser til
at inntektssystemet for kommunene ble endret fra 2017 slik at det
rammer distriktene og små og mellomstore kommuner. Beregninger foretatt
av KS viser at de minste kommunene bare har en vekst på 1,7 pst.
fra 2017 til 2018, mens kommuner med over 20 000 innbyggere har
en vekst på 2,8 pst. og mer. Inntektssystemet ble endret bl.a. for
å gi belønning til kommuner som sa ja til sammenslåing.
Disse medlemmer mener endringene
i inntektssystemet fra 2017 har gitt økte uønskede ulikheter kommunene
imellom. Disse
medlemmer legger til grunn at statens overføringer til kommunene
skal legge til rette for at alle kommuner har likeverdige økonomiske
forutsetninger for å løse sine oppgaver, og at dagens system ikke
oppfyller det kravet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge fram et forslag til en egen statlig
toppfinansieringsordning til kommuner med særlig høye utgifter i
barnevernet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det har vært
en sterkere realvekst de siste årene med Høyre og Fremskrittspartiet
i regjering sammenliknet med da de rød-grønne satt i regjering.
Kommunene leverte i 2016 det beste økonomiske resultatet siden 90-tallet. Disse medlemmer er
tilfreds med at det nå er et rekordlavt antall kommuner i Robek,
og at om lag 100 flere kommuner anses å ha større økonomisk handlingsrom
i 2016 sammenlignet med 2013. Disse medlemmer viser til
at KS påpeker at svakere vekst i små kommuner skyldes svakere befolkningsutvikling.
Siden det er folk som skal ha tjenester, er det naturlig at de som
har befolkningsvekst, får mer.
Komiteen viser
til at Kommunalbanken legger til rette for finansiering av lån til
kommunesektoren. Banken tilbyr langsiktig finansering til landets
kommuner og fylkeskommuner til samme rentekostnad. Selskapet drives
på forretningsmessige vilkår med mål om å levere tilfredsstillende
avkastning.
Komiteen mener at Kommunalbanken
spiller en viktig sektorpolitisk rolle som bidrar til gode velferdstjenester
i hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er den gjennomsnittlige
årlige realveksten i kommunesektorens frie inntekter 1,5
pst. for perioden 2014–2018. For årene 2017 og 2018 er realveksten
i snitt 0,3 pst. Dette er regjeringens egne tall, jf. svar på budsjettspørsmålene
6 og 8. Disse
medlemmer viser til at gjennomsnittlig årlig realvekst i de
frie inntektene i perioden 2006–2013 med rød-grønn regjering var
1,8 pst. Det er derfor etter disse medlemmers syn ikke
grunnlag for å si at veksten i kommunesektorens frie inntekter er
sterkere nå enn tidligere.
Disse medlemmer viser til
at landsstyret i KS er kritisk til flere deler av det framlagte
statsbudsjettet. landsstyret skriver i en uttalelse at:
«Landsstyret vil
peke på at kommuneopplegget stiller flere kommuner og fylkeskommuner
overfor store utfordringer, da de vil ha realnedgang i de frie inntektene,
fordi inntektsveksten ikke holder tritt med kostnadsutviklingen.»
Videre peker Landsstyret
i KS på at regjeringens gradvise uthuling av toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester er uheldig. Landsstyret er også kritisk
til regjeringens forslag om å redusere de regionale utviklingsmidlene
med 30 pst.
Disse medlemmer viser til
en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport som viser at halvparten
av kommunene som har svart, vil måtte gjennomføre reelle kutt i
bemanningen neste år. Disse medlemmer mener
blant annet dette viser at regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren neste
år ikke gir rom for styrking av velferdstilbudet. Dette står i sterk
motstrid til regjeringens forventning til kommunene. Disse medlemmer mener
det ikke er samsvar mellom regjeringens krav og regjeringens økonomiske
ramme for kommunene.
Disse medlemmer viser
til at hovedgrunnen til svak økonomi i små kommuner er endringer
i systemet for statlige overføringer til kommunene, og ikke folketallsutviklingen.
Det vises til at blant kommuner med mellom 2 000 og 25 000 innbyggere
tapte 239 på omleggingen av inntektssystemet, mens 51 gikk i pluss.
Blant kommuner med over 25 000 innbyggere gikk alle i pluss.
Disse medlemmer viser til
de respektive partiers forslag til alternative statsbudsjett om
økte overføringer til kommunesektoren og om at det gjøres endringer
i nøklene for tildeling av midler slik at innbyggerne kan gis likeverdige
tjenester uavhengig av kommunestørrelse og hvor i landet de bor.
Kommunal Rapport
30. november 2017 viser i en oversikt at halvparten av kommunene
må gjennomføre reelle kutt i antall ansatte i 2018 som en konsekvens
av inntektsnivået de får dersom forslaget til statsbudsjett blir
vedtatt slik det foreligger.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
rentekostnader på lån er en vesentlig kostnad for kommunesektoren.
Rentenivået påvirkes av finansnæringens risikovurderinger og vil
derfor variere etter grad av sikkerhet. Generelt sett er kommunene
ansett som sikre fordi en kommune ikke kan gå konkurs. Det bør likevel
vurderes tiltak som bedrer kommunenes lånebetingelser.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag til en ordning som sikrer
at norske kommuner kan få rimeligere lån gjennom at staten garanterer
for gjelden.»
Komiteens medlem
fra Venstre vil innføre en ny ordning hvor staten garanterer
for kommunale lån, samtidig som kommunelånenes vekting blir endret,
og viser til Venstres forslag til budsjett for 2018 og ytterligere
merknader om dette under kap. 571 post 60.
Dette medlem viser til at
Arbeids- og sosialdepartementet i sin budsjettproposisjon varsler
et arbeid med sikte på å gjennomføre ansvarsendringer for blant annet
enkle og høyfrekvente hjelpemidler, tilrettelegging av bolig og
velferdsteknologi, og varsler at regjeringen vil komme tilbake med
konkrete forslag til ansvarsoverføring samt en vurdering av hvilke
konkrete tiltak som er aktuelle. Dette medlem mener at det gjenstår
et arbeid med å standardisere og strukturere hjelpemiddelforvaltningen
før dette ansvaret kan overlates til alle kommuner. Dette medlem ber
om at følgende legges til grunn for arbeidet:
-
1. Det må gjøres
forsøk med totalansvar for hjelpemiddelforvaltning, som må legges
til grunn for arbeidet med ansvarsoverføring.
-
2. Kommuner under
en viss størrelse kan ikke pålegges totalansvar for hjelpemiddelforvaltningen,
og her må det finnes andre løsninger.
-
3. Det må gjøres
forsøk med å utvikle digital forvaltning av hjelpemidler på brukernes
og ansattes premisser lokalt, og dette må legges til grunn for vurderingene
i prosessen.
Dette medlem viser
til de siste års satsning på utbygging av fontenehusenes tilbud.
Det statlige tilskuddet til fontenehus er i løpet av de siste fire
årene økt fra 10 til 31,5 mill. kroner. I 2018 vil det være 14 fontenehus
i Norge. Dette
medlem viser til at fontenehusene er et arbeidsfellesskap
for personer som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges
vekt på mestring og tilhørighet og det gis mulighet for å prøve
seg i ordinært arbeidsliv. Fontenehusene drives av selvstendige
stiftelser og finansieres av Helsedirektoratet og fontenehusenes
hjemkommuner. Dette
medlem mener at fontenehusene er et godt virkemiddel som kommunene
kan benytte for å styrke det arbeidsrettede rehabiliteringstilbudet
innenfor rus og psykiatri, og at det er et mål å øke fra 14 til
20 fontenehus i 2020. Dette
medlem er imidlertid kjent med at det er krevende å få kommunene
til å ta sin andel av finansieringen, blant annet fordi tilskuddsreglementet
oppleves utydelig. Dette
medlem ber regjeringen følge utviklingen og legge til rette
for at kommunene tar et større ansvar for finansieringen av norske
fontenehus framover.