Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet i 2018 skal utføre, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

• Oppfølging av NOU 2017:13 Ny sentralbanklov – organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland

• Statens pensjonsfond

• Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet

• Skatte- og avgiftsområdet

• Fornye, forenkle og forbetre

Ein viser til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Ein viser til kap. 3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 3.1 i proposisjonen, merknader nedenfor, og til de respektive merknader til anmodingsvedtakene i Innst. 3 S (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Disse medlemmer vil understreke at disse medlemmers merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

Vedtak nr. 602 (2014–2015) Offentlig eierskapsregister

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 792 (2014–2015) LLR-rapportering, synliggjøring og tilsyn

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Representantforslag 86 S (2016–2017) om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse, og tilhørende Innst. 338 (2016–2017), hvor det påpekes en rekke problemer med regjeringens oppfølging av vedtak nr. 792 (2014–2015). Disse medlemmer peker på at gjeldende forskrift er utformet på en slik måte at det åpnes opp for tilpasninger hos foretakene ved at enkelte land ikke behøver å rapporteres for. Dette kunne blitt løst med små endringer i forskriften og uten at det ville økt den administrative belastningen eller kostnader for selskapene.

Disse medlemmer viser til merknader fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre i Innst. 338 (2016–2017), hvor saken er oppsummert på følgende måte:

«Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet 22. desember 2016 fastsatte de hittil siste endringer i forskrift om land-for-land-rapportering. Disse medlemmer er fornøyd med den uttalte intensjonen i endringen, men vil peke på at detaljer i nåværende forskrift gjør at den fremdeles ikke er egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning. Nåværende forskrift har låst plikten til å gi opplysninger til kun å gjelde land der selskaper har betalinger til myndighetene på over 800 000 kroner. Konsekvensen er at man kun får se enkelte deler av investeringer, inntekter og kostnader, ikke de fulle tallene i tråd med årsregnskapet. Når bare deler må rapporteres, undergraver dette formålet med å opplyse om investeringer, inntekter og kostnader. Det betyr videre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland ikke fremkommer i regnskapet. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er selve materialitetsgrensen på 800 000 kroner som er problemet, men at denne materialitetsgrensen knyttes opp til hvilke land rapporteringsplikten skal gjelde for. Videre må hovedtallene i LLR inntas i note til finansregnskapet for å sikre at det benyttes allerede reviderte tall, og ikke fiktive tall. Siden dette er informasjon som allerede finnes, og er revidert, i regnskapet, vil det ikke medføre ekstra kostnader for bedriftene.»

Disse medlemmer mener på denne bakgrunnen at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak på tilfredsstillende måte.

Vedtak nr. 48 (2016–2017) LLR-rapportering, regnskaps- og skatterapportering m.m.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 49 (2016–2017) LLR-rapportering for skatteformål – internasjonal prosess

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 88 (2015–2016) Skatteinsentiv for langsiktige investeringer i oppstartselskap

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 639 (2015–2016) Krav til offentlig finansiert tjenesteproduksjon

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Gul bok

Det vises til proposisjonens kap. 8.2 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 108 pkt. 4 (2016–2017) Engangavgift på motorsykler

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 108 pkt. 15 (2016–2017) Globalt klimamål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 108 pkt. 19 (2016–2017) Materialavgift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 108 pkt. 23 (2016–2017) Vurdere Oslo kommunes klimabudsjett

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 294 (2016–2017) Mva.-kompensasjon og ordninger for tilskudd – stønad til bosteder for vanskeligstilte

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 306 (2016–2017) Skatteinsentiv for oppstartselskap

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 557 (2016–2017) Rentetak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 787 Rentetak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 1035 (2016–2017) Forsikringer ved eiendomshandel

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 1104 (2016–2017) Avgift for biodrivstoff

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 1116 (2016–2017) Fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning m.m.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Ein viser til kap. 4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar tabellene til orientering.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Ein viser til kap. 6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Ein viser til kap. 7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 386 578 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2017–2018). Disse medlemmer gjør oppmerksom på at reduserte utgifter til konsulentbruk teknisk er plassert under denne posten.

Disse medlemmer påpeker at regjeringens ABE-kutt ikke er en reform, men snarere uforutsigbare kutt som har variert tilfeldig fra 0,6 til 0,8 pst. siden innføringen i 2015. Målet var flate og forutsigbare kutt, for at offentlige virksomheter skulle stimuleres til kontinuerlig effektiviseringsarbeid – ved at de får prioritere selv. For budsjettåret 2018 ble ABE økt til 0,7 pst. i budsjettforliket for å saldere ut budsjettet, dette mener disse medlemmer er en useriøs måte å saldere budsjettene på, og at denne økningen av ABE-kuttet vil ramme tjenestetilbudet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere kap. 2309 post 1 med 1 532 749 000 kroner som følge av blant annet redusert bruk av privat konsulentbruk i staten og frysing av lønnen til alle ledere i staten som tjener mer enn 15 G.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått en rekke målrettede byråkratikutt i staten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og merknader i Innst. 2 S (2017–2018). Dette medlem gjør oppmerksom på at reduserte utgifter til konsulentbruk i departementer, direktorater og helseforetak er plassert under denne posten av praktiske hensyn, og at dette representerer innsparinger som i praksis vil fordele seg på mange ulike poster.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at selskapers aggressive skattetilpasning medfører at Norge går glipp av store inntekter som kunne ha vært brukt til å betale for skoler, sykehus og barnehager. Det er urettferdig at det i stadig større grad skal være vanlige folks lønninger som må opprettholde velferdstjenestene våre. Dette medlem vil derfor jobbe aktivt internasjonalt og i Norge mot skattetilpasning og for økonomisk åpenhet.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det fremmes forslag om en storsatsing mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid i Norge. Kontroll- og tilsynsetater og påtalemyndigheter mangler ressurser i dette viktige arbeidet. Dette medlem viser til at i Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett foreslås det å sette av 500 mill. kroner, rent teknisk satt av på kap. 23 og post 1 – for at det derifra fordeles til Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten, Nav, Brønnøysundregistrene og påtalemyndighetene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett og merknader i Innst. 2 S (2017–2018), hvor regjeringens ABE-kutt på over 1 600 mill. kroner er foreslått reversert i sin helhet. Teknisk er denne endringen mot regjeringens budsjettforslag plassert på kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Dette medlem viser til at regjeringen Solberg har gjennomført store kutt i offentlig forvaltning, under den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE), hvert år siden 2015. Dette medlem mener disse kuttene har gått ut over offentlig forvaltnings evne til å løse lovpålagte oppgaver, og viser til eksempler på nedbemanning og dårligere tjenester fra blant annet politiet, kriminalomsorgen, skattemyndighetene og miljøforvaltningen. Dette medlem vil påpeke at statlig forvaltning, offentlig tilsyn og saksbehandling er en viktig del av demokratiet, som sørger for at vedtatt politikk blir gjennomført i praksis.

Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 10 000 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere kap. 41 post 1 med 16 mill. kroner som følge av redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett og merknader i Innst. 2 S (2017–2018), hvor det er foreslått å redusere stortingslønna til 8 G (cirka 749 000 kroner). Dette medlem viser til at i løpet av inneværende periode vil stortingsrepresentantenes lønn passere én mill. kroner. Det er det dobbelte av medianlønna i Norge. Dette medlem er bekymret for en utvikling der avstanden mellom politikere og folk flest blir større. Dette medlem ønsker ikke at stortingspolitikere skal være en lønnsadel i Norge, og viser derfor til forslag i eget alternativt budsjett om å redusere stortingslønna.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 5 000 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 735 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere kap. 1600 post 1 med 11 mill. kroner som følge av redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett og merknader i Innst. 2 S (2017–2018), hvor skattekriminalitet og internasjonal skattepolitikk er omtalt. Dette medlem mener det både er behov for økt innsats mot skattekriminalitet, og økt internasjonalt samarbeid om en helhetlig endring av skattesystemet for multinasjonale selskaper. Dette medlem viser til Rødt sitt alternative budsjett, hvor det er foreslått å øremerke 150 mill. kroner til et tverrfaglig samarbeid mellom Finansdepartementet og Utenriksdepartementet for å arbeide med internasjonal skattepolitikk og skatteutveksling på faglig og politisk nivå.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 117 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Arv til frivillig virksomhet – postering av inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de ulike partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 1 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 686 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale s. 11 og 12 i denne innstillingen tilknyttet Miljøpartiet De Grønnes forslag om en storsatsing mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid.

Post 3 Prospektkontrollgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de ulike partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 21 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 756 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere kap. 1605 post 1 med 2 mill. kroner som følge av redusert byråkrati.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 1610 post 21 med 100 mill. kroner for å styrke Tolletatens samarbeid med politiet om grensekontroll.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 32 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 2 953 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 13 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 3 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 1618 post 21 med 20 mill. kroner for å styrke Skatteetaten, innsats mot arbeidslivskriminalitet som del av en bred tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser til følgende flertallsforslag framsatt i Innst. 15 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen styrke samordningen av den offentlige tilsyns-, etterforsknings- og påtalevirksomhet for å kunne utøve en mer slagkraftig bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale s. 11 og 12 i denne innstillingen tilknyttet Miljøpartiet De Grønnes forslag om en storsatsing mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid.

Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 2 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 50 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 11 325 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 13,75 mill. kroner til et tverrfaglig senter mot arbeidslivskriminalitet og for å styrke arbeidet mot svart økonomi.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 1618 post 1 med 10 mill. kroner for å etablere elektronisk innbetalingsordning for moms på postsendinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 25 mill. kroner til Skatteetaten for å forsterke arbeidet mot skatteunndragelse.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale s. 11 og 12 i denne innstillingen tilknyttet Miljøpartiet De Grønnes forslag om en storsatsing mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett, hvor det er foreslått å styrke Skatteetaten. Dette medlem viser til forslag om å øke driftsbudsjettet til Skatteetaten med 60 mill. kroner målrettet mot økt skattetilsyn, og forslag om å øke driftsbudsjettet med 20 mill. kroner for å bidra til flere tverrfaglige senter mot arbeidslivskriminalitet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 170 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Andre refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 88 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 73 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 38 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Bøter, inndragninger m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Gebyr for regelbrudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 1 126 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig med fortsatt god fordeling av arbeidsplassene i SSB, og at målet skal være at minst 40 pst. av arbeidsplassene skal være på Kongsvinger.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 485 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 454 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 11 367 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 85 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Tapsfond for miljølåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Renter på lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Utbytte

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Samferdselsdepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt. I tråd med gjeldende utbyttepolitikk foreslås det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 150 mill. kroner i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Aksjeutbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Utbytte

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Samferdseldepartementet

Ved behandlingen av Prop. 97 S (2013–2014) Ein del saker om luftfart, veg og jernbane, jf. Innst. 255 S (2013–2014), sluttet Stortinget seg til en utbyttepolitikk for Avinor AS som sier at for regnskapsårene 2014–2017 vil det bli tatt utbytte på 50 pst. for resultat opptil 1 mrd. kroner, mens det ikke vil bli tatt utbytte for resultat som overstiger dette beløpet.

Avinors årsresultat etter skatt for regnskapsåret 2016 var på 1 028,6 mill. kroner. Det ble i 2017 tatt et utbytte på 550 mill. kroner.

For regnskapsåret 2017 venter Avinor et resultat etter skatt på 464 mill. kroner. I tråd med utbyttepolitikken for regnskapsårene 2014–2017 er det foreslått å budsjettere med et utbytte fra Avinor AS på 232 mill. kroner i 2018. Endelig utbytte fastsettes på selskapets generalforsamling i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 5622 post 85 med 150 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke utbyttet fra Avinor med116 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen tar ut 50 pst. av overskuddet i utbytte. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å hente ut hele overskuddet til Avinor i utbytte. Dette medlem viser ellers til at det forutsettes at Avinor innenfor rammen legger en plan for innfasing av el-fly i anbudene sine.

Post 86 Utbytte, lavrisikoordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten økes med 25 000 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten økes med 581 100 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 5656 post 85 med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås at staten skal føre en mer aktiv utbyttepolitikk og derigjennom hente inn 0,5 mrd. kroner i ekstra utbytte.

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke utbytte fra Statoil med 0,5 mrd. kroner.

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

Det foreslås en bevilgning på 0,4 mill. kroner for 2018.

Det vises også til forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 1 om fullmakt til å overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Utenriksdepartementet

Som følge av beslutning i OECD/DAC i juni 2017 om at 85 pst. av innskuddet i AIIB godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA) med virkning fra og med 2016, er en samsvarende andel av det norske innskuddet i AIIB fra og med oppstartsåret 2016 statistikkrapportert som ODA. Fra 2018 vil ODA-andelen på 85 pst. av innskuddet på kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) inngå som del av den foreslåtte bistandsrammen. Andelen som er ODA-godkjent, vil kunne variere over tid, bl.a. avhengig av hvor stor andel av prosjektporteføljen i banken som tilfaller bistandsformålet i ODA-godkjente land.

Det foreslås bevilget 190 mill. kroner for 2018. Av dette er 161,5 mill. kroner, 85 pst., klassifisert som offisiell utviklingshjelp (ODA) og inngår i bistandsrammen, jf. omtale ovenfor.

Det vises for øvrig til romertallsvedtak IV, pkt. 2, hvor Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet kan utgiftsføre ev. merutgifter uten bevilgning under kap. 116, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) som følge av valutakursjusteringer dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser overfor AIIB.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Utenriksdepartementet

Det foreslås bevilget 1 265,6 mill. kroner under post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Midlene foreslås benyttet i tråd med Norfundloven og tilhørende vedtekter som legges frem på ekstraordinær generalforsamling i Norfund i løpet av høsten 2017. Dette innebærer at midlene foreslås prioritert til investeringer i Afrika sør for Sahara og i de minst utviklede landene. Investeringer i fornybar energi skal over tid utgjøre om lag halvparten av tilført kapital, og Norfund skal foreta investeringer i risikoutsatte sektorer der utviklingseffektene er særlig store, herunder i verdikjeder knyttet til landbruk og fiskeoppdrett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2018 ikke er kjent før i februar 2019, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2019 i 2018.

I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner i 2018 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2019. Videre bes det i forslag til romertallsvedtak om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2018 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2019.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Arbeids- og sosialdepartementet

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 3 400 mill. kroner i 2018. Dette er 152 mill. kroner lavere enn regnskap for 2016, og 1 100 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2017.

Anslaget for 2018 inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember 2018 med 44 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2018 utgjør 36 500 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2018 er forventet å utgjøre 41 700 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp på 1,25 mill. kroner i 2018. Det er lagt til grunn 2 700 utbetalte lån i 2018.

Videre er det i budsjettforslaget for 2018 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån. Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

For 2018 foreslås en bevilgning på 3 400 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 Grønt investeringsselskap

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 941 post 95 med 10 000 mill. kroner som egenkapitalinnskudd i Grønt investeringsselskap.

Post 90 Kapitalinnskudd, nytt investeringsselskap (Fornybar AS)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til nærmere omtale av etablering av investeringsselskapet under kap. 950 post 52 i proposisjonen. Det foreslås en bevilgning på 130 mill. kroner i øvrig kapitalinnskudd til selskapet, slik at samlet bevilgning til kapitalinnskudd til selskapet blir 200 mill. kroner i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 950 post 90 med 600 mill. kroner som kapitalinnskudd i et nytt investeringsselskap (Fornybar AS).

Post 95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Regjeringen foreslår at driftshvilen i Svea/Lunckefjell avsluttes, og at det settes i gang opprydding etter gruvevirksomheten. Det vises til nærmere omtale under programkategori 17.40 Statlig eierskap i proposisjonen.

Det foreslås en bevilgning på 43 mill. kroner i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 96 Aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

I Saldert budsjett 2017 ble det bevilget 100 mill. kroner i aksjekapital til Investinor AS. Stortinget har samtidig bedt om at bevilgningene til nytt mandat for Investinor fryses i påvente av en helhetlig gjennomgang av tilgangen til venturekapital, jf. nærmere omtale under post 54 ovenfor. På denne bakgrunn ble bevilgningen redusert med 100 mill. kroner til 0 ved Stortingets behandling av vårens endringsproposisjon for statsbudsjettet for 2017. Det foreslås dermed en bevilgning på 100 mill. kroner i 2018 i tråd med Stortingets opprinnelige vedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 100 000 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å opprette et selskap som har som formål å bygge ut lyntogforbindelser, og hvor det foreslås å sette av egenkapital til et slikt selskap på 13 mrd. kroner.

Post 96 Aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Olje- og energidepartementet

Den delen av utbyttet som blir benyttet til å utstede nye aksjer for staten, inntektsføres under kap. 4811 post 96 og utgiftsføres under denne posten. Dermed vil statens andel av utbyttet som benyttes til å utstede nye aksjer, bli synliggjort og inntektsført som utbytte og samtidig utgiftsført som aksjekjøp i statsregnskapet slik at aksjekapitalen i Statoil ASA økes tilsvarende i statens kapitalregnskap, bokført verdi.

Staten vil motta utbytte i kontanter og aksjer for utbyttet fra tredje kvartal 2017 i 2018. I de øvrige tre kvartaler som utbetales i 2018, vil staten motta kontanter. For budsjettformål legges det til grunn samme utbyttebeløp og fordeling mellom kontantutbytte og utbytteaksjer for tredje kvartal 2017 som for fjerde kvartal 2016.

Det budsjetteres dermed med utbytteaksjer for totalt 1 900 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 Kapitalinnskudd

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å opprettholde fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging og å øke fondskapitalen med 32 500 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 1825 post 95 med 20 000 mill. kroner som kapitalinnskudd i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet slik foreslår i sitt alternativ å videreføre fondet i 2018.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på posten dekker samla nye utlån frå Lånekassen i 2018 og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalte ved utgangen av året.

Nye utlån til kundar samt omgjeringar er berekna til å utgjere om lag 26,4 mrd. kroner, medan nettoutlån til ubetalte renter er berekna til å utgjere om lag 0,8 mrd. kroner. Den samla løyvinga på posten blir da om lag 27,2 mrd. kroner i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten økes med 52 300 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og regionaldepartementet

Det foreslås å redusere lånerammen fra 18 til 17 mrd. kroner i 2018, jf. forslag til romertallsvedtak. Forslaget til låneramme gjenspeiler at det samlede tilsagnsvolumet av lån har vært lavere enn lånerammen de senere år. Rammen legger til rette både for at vanskeligstilte kan få bistand til å etablere seg i egen bolig, og at flere boliger bygges med gode kvaliteter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 129 mill. kroner til 15 030 mill. kroner i 2018. Reduksjonen skyldes et lavere tilsagnsvolum i årene 2016–2018 enn tidligere lagt til grunn.

Husbankens oppgaver med misligholdte lån og tilskudd vil bli flyttet til Statens innkrevingssentral (SI). Dette tilsvarer løsningen som Husbanken allerede benytter for å inndrive feilutbetalt bostøtte. Staten oppnår gevinster ved å benytte SIs spesialkompetanse på dette området samtidig som det sikrer arbeidsplasser i Mo i Rana. Overføringen av oppgaver fra Husbanken til SI startet i 2017 og forventes sluttført i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke utlånsrammen i Husbanken med 3 600 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke utlånsrammen i Husbanken med 3 000 mill. kroner til 20 000 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken til 22 mrd. kroner, noe som innebærer at posten foreslås økt med 2 250 mill. kroner.

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling og låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansiering av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskaps- og rapporteringsmessig adskilt.

Innovasjonslån

Innovasjonslåneordningen skal bidra til å nå delmålene om flere gode gründere og om flere vekstkraftige bedrifter. Denne kategorien lån omfatter distriktsrettede risikolån og landsdekkende innovasjonslån, hvor sistnevnte inngår i Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Miljøfondslån i tabellen er under utfasing, og det gis ikke nye lån knyttet til denne ordningen.

Den landsdekkende innovasjonslåneordningen omfatter ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån. Risikoprofilen bestemmes av størrelsen på tapsfond og ordningens tilhørende bevilgning til tapsavsetninger. Det foreslås at innovasjonslåneordningens utlånsramme settes til 900 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XI. 1 i proposisjonen.

Tapsfondet skal dekke bokførte tap som følge av konstaterte tap og endringer i spesifiserte tapsnedskrivninger og ha dekning for påregnelige slike tap i lånenes løpetid. Innovasjon Norge har ansvar for å fylle opp tapsfondet for landsdekkende innovasjonslån med midler fra bevilgningen under post 50 slik at det til enhver tid gjenspeiler den reelle risikoen i porteføljen. Dersom tapsfondet avviker negativt fra vurdert risiko med mer enn 10 prosentpoeng, skal tapsfondet fylles opp inntil avviket er innenfor denne grensen. Som følge av at det har påløpt mindre tap enn forventet for innovasjonslåneordningen og den landsdekkende garantiordningen de siste årene, er det bygd opp en overdekning i tapsfondet for ordningene.

Lavrisikolån

Lavrisikolåneordningen skal primært bidra til å nå delmålet om flere vekstkraftige bedrifter, men kan også bidra til delmålet om flere gode gründere.

Det foreslås at rammen for nye lavrisikolån videreføres på samme nivå i 2018 som i 2017, dvs. med 2,5 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak XI. 2 i proposisjonen. Administrasjonskostnadene knyttet til ordningen skal dekkes av rentemarginen.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for samtlige lånetyper under innovasjons- og lavrisikolåneordningene i 2018. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for ordningene. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 48,5 mrd. kroner for 2018. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå en bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 Egenkapital, såkornfond og koinvesteringsfond

Såkornfond skal bidra til å utløse privat kapital til investeringer i tidlig fase gjennom å tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse.

Det foreslås å opprette et nytt landsdekkende såkornfond for IKT-næringer på minimum 250 mill. kroner i statlig og privat kapital. Midlene på posten skal benyttes til egenkapital i et slikt fond.

Fondet må være innenfor rammen av statsstøtteregelverkets begrensninger. Det vises til Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2017, hvor det redegjøres for at den vedtatte innretningen av fondet må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan, ESA, på grunn av fondets størrelse og bransjeretting. Fondet kan ikke opprettes før dette er avklart, noe som vil kunne ta noe tid.

Det foreslås en bevilgning på 106,3 mill. kroner i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å opprette et nytt såkornfond for helse- og velferdsteknologi på 425 mill. kroner, hvorav halvparten av fondet forutsettes finansiert av privat sektor. Dette medlem viser derfor til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å bevilge 212,5 mill. kroner til etableringen av såkornfond for helse- og velferdsteknologi over kap. 2421 Ny post 95.

Post 97 Egenkapital Bionova

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette Bionova etter modell fra Enova, dette for å systematisere innovasjonen og øke kommersialiseringen av biobasert verdiskaping. Et nytt Bionova skal først og fremst bidra til risikoavlastning i den mest krevende utviklingsfasen i samarbeid med private aktører. Det er derfor foreslått å sette av 2 mrd. kroner til egenkapital til Bionova over et nytt kap. 2425 post 97.

Post 90 Utlån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Alle lånesøknader som oppfyller kravene i regelverket for eksportkredittordningen, jf. forskrift om eksportkredittordningen § 1, vil få tilbud (tilsagn) om finansiering, jf. forslag til vedtak XI. 3 i proposisjonen. I tillegg har selskapet i henhold til lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) anledning til å videreføre hele eller deler av Eksportfinans ASAs lån som kommer til marginreforhandling, og har også en oppgave i å sikre statens verdier i tilfeller der låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder lånet. Videre kan selskapet, når hensynet til statens samlede interesser tilsier det, refinansiere på markedsmessige vilkår lån som er minimum 70 pst. garantert av GIEK, jf. forskrift om eksportkredittordningen § 6.

Det er knyttet usikkerhet til utbetalingsbehovet under ordningen. Posten gjelder nye låneutbetalinger, midlertidige utlegg for å sikre statens verdier i tilfeller der låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder, låneutbetalinger knyttet til refinansiering, samt eventuelle låneovertakelser. Anslått beløp er 7 mrd. kroner. Videre foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen med inntil 30 mrd. kroner.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 7 mrd. kroner og en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, men slik at samlede utbetalinger ikke overstiger 37 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IV. 3 i proposisjonen.

Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet våren eller høsten 2018

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Lån til Norpipe Oil AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Norpipe Oil AS eier og driver oljerørledningen fra Ekofisk til Teesside. Staten eier 5 pst. av aksjene i Norpipe Oil AS. Aksjonærene har gjennom aksjonæravtalen for Norpipe Oil AS en finansieringsplikt dersom det skulle bli nødvendig å ta opp lån for å sikre vedlikehold, utvidelser og drift av anlegget. Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet ved behov kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner i lån til Norpipe Oil AS for å dekke kapitalbehov som ikke kan dekkes over driften i selskapet eller på annen måte, jf. forslag til vedtak V. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsforslag hvis det skulle bli aktuelt å trekke på lånerammen. Det vises til Prop. 125 S (2009–2010) for nærmere omtale av fullmakten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Utenriksdepartementet

Posten dekker innbetaling av lån til nordmenn i utlandet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Arbeids- og sosialdepartementet

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 3 400 mill. kroner i 2018. Dette er 152 mill. kroner lavere enn regnskap for 2016, og 1 100 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2017.

Anslaget for 2018 inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember 2018 på 44 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2018 utgjør 36 500 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2018 er forventet å utgjøre 41 700 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp på 1,25 mill. kroner i 2018. Det er lagt til grunn 2 700 utbetalte lån i 2018.

Videre er det i budsjettforslaget for 2018 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån. Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

For 2018 foreslås en bevilgning på 3 400 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 605,7 mill. kroner i 2016.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2018. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtale under kap. 950 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Landbruks- og matdepartementet

Under posten blir det ført inntekter frå avdrag på det statlege lånet Statskog SF fekk i samband med oppkjøpet av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, jf. Prop. 11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF. Etter avtalen mellom Statskog SF og Landbruks- og matdepartementet er minimumsavdraget på 10 mill. kroner. Med utgangspunkt i føretakets nedbetalingsplan er venta avdrag i 2018 sett til 25 mill. kroner. Lånet vil då vere innfridd.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Samferdselsdepartementet

Utbyggingen av Oslo lufthavn Gardermoen ble finansiert gjennom et lån fra staten. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Samferdselsdepartementet

Sveriges og Norges nettogjeld utgjorde henholdsvis 321,9 og 376,9 mill. norske kroner ved utløpet av 2016. Bompengeselskapets to fastrenteavtaler for det samlede norske lånet utløp henholdsvis 31. desember 2016 og 30. juni 2017. De er erstattet med nye avtaler basert på flytende renter.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles mellom Norge og Sverige tilsvarende fordelingen av nettogjeld. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2018 vil være om lag 80 mill. kroner. Fastrenteavtalene og tilhørende fast avdragsplan, som utløp i 2016 og 2017, har medført at bompengeinntektene har vært høyere enn årlige innbetalte renter og avdrag. Det betales i 2017 et ekstraordinært avdrag. Det legges opp til at selskapet betaler 75 mill. kroner i avdrag i 2018 i tråd med Norges forventede andel av nettoinntekten fratrukket rentekostnader.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 96 Utbytteaksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med utbytteaksjer for totalt 1 900 mill. kroner i 2018, jf. omtale under kap. 1811 post 96.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 Tilbakebetaling av kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Olje- og energidepartementet

Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging foreslås avviklet fra 2018. Tilbakebetaling av innestående fondskapital på 67 750 mill. kroner inntektsføres under posten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld og post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og betalte berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og betalte renter er splitta opp i avskrivne og betalte renter i inneverande og tidlegare budsjettperiodar.

Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna til å utgjere om lag 8,6 mrd. kroner i 2018. Tilbakebetaling av rentegjeld frå tidlegare periodar er berekna til å utgjere 675 mill. kroner i 2018. Tilbakebetaling frå taps-/kostnadsløyvingar utgjer om lag 934 mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74).

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, sjå omtale under kap. 2410 post 50 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap.

I 2016 ble det inntektsført om lag 12,5 mrd. kroner på posten, hvorav om lag 5,9 mrd. kroner var ordinære innbetalinger, 6,1 mrd. kroner var ekstraordinære innbetalinger og 0,5 mrd. kroner var tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap.

Det foreslås å øke bevilgningen med 324 mill. kroner til 11 590 mill. kroner i 2018. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for ekstraordinære innbetalinger er økt med 500 mill. kroner til 5 000 mill. kroner. Samtidig har det lavere tilsagnsvolumet i årene 2016–2018 redusert anslagene for ordinære innbetalinger med om lag 180 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken til 22 mrd. kroner, noe som innebærer at posten foreslås økt med 14 mill. kroner.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 47,9 mrd. kroner i 2018. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå en bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene til såkornfondene som er etablert i perioden 2006–2009, skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. Tilbakebetalingene kommer som følge av avhendinger av porteføljeselskaper. Når midlene blir tilbakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert på en ikke rentebærende konto i Norges Bank. Det er lagt opp til at midlene tilbakeføres til statskassen året etter at de er tilbakebetalt til Innovasjon Norge.

Ved utgangen av 2016 hadde Innovasjon Norge fått tilbakeført til sammen 154,8 mill. kroner, av dette ca. 31,4 mill. kroner i 2016. I 2017 venter Innovasjon Norge å motta ytterligere forskuddsinnbetalinger. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i 2018. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå en bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

I 2018 forventes det avdrag for totalt 6,7 mrd. kroner på lån under eksportkredittordningen. Avdragene følger fastsatte avdragsprofiler som normalt innebærer halvårlige avdrag. Beløpet består av forventede avdrag på eksisterende utestående saldo, avdrag på lån som forventes utbetalt framover, og anslag på førtidsinnfrielser. Anslaget for avdragene reflekterer forventet innbetaling målt i norske kroner.

Sammenlignet med 2017 forventes det lavere avdragsinnbetalinger i 2018. Dette er knyttet til at flere av låntakerne under eksportkredittordningen har søkt om og fått innvilget avdragsutsettelse, samt at det er usikkerhet knyttet til hvorvidt restrukturerte lån vil bli førtidsinnfridd. Dette påvirker forventede avdrag på eksisterende utlånssaldo og anslag for førtidsinnfrielser.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 6,7 mrd. kroner i 2018. Regjeringen vil om nødvendig foreslå en bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet våren eller høsten 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Posten gjeld avdrag på eit lån som vart gjeve til Jugoslavia i 1983. Den delen av lånet som står att, vert no betalt av Serbia og Montenegro. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2015–2016) frå Finansdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Gul bok

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån mv. og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til -62,4 mrd. kroner i 2018. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det fremkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader til øvrige 90-poster og til at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Flertallet viser til budsjettavtalen, jf. Innst. 2 S (2017–2018) og foreslår på denne bakgrunn å øke posten med 47 700 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.