2.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 frå fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 9 152 467 000. Nettobeløpet avvik frå forslaga i Prop. 1 S (2016–2017), med Tillegg 1–5 (2016–2017). Sjå tabell 1a.

Komiteen viser til at medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikkje fremjar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 1a. Det blir vist til Innst. 2 S (2016–2017), der dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti går fram. Der desse avvik frå Prop. 1 S (2016–2017), med Tillegg 1–5 (2016–2017), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillinga.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 1.

2.2 Generelle merknader

2.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å skape en enklere hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler, og fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fellesskapets ressurser brukes mest mulig effektivt. Det skal stilles krav til bruk av skattebetalernes penger. Regjeringens arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor er derfor av avgjørende betydning. Disse medlemmer viser til at regjeringen i den sammenheng har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene.

Disse medlemmer viser til Difis rapport om utviklingen i sentralforvaltningen fra 2016, der det fremgår at antallet ansatte i sentralforvaltningen (departementer og direktorater) økte med 2910 i perioden 2009–2013, som tilsvarer en årlig vekst på 3,8 pst. Tilsvarende tall for perioden 2013–2015 er en økning i antall ansatte på 211, en årlig vekst på 0,5 pst. Også når Difi har tatt hensyn til omorganiseringer og flytting av oppgaver, viser tallene at antall ansatte vokste mer i forrige stortingsperiode enn i perioden 2013–2015. Disse medlemmer mener dette viser at veksten i sentralforvaltningen er bremset, og er enig med regjeringen i at det er viktig å fortsette arbeidet med å sikre en effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen har gitt fornying og digitalisering i offentlig sektor et stort løft. I 2016 har regjeringen blant annet startet arbeidet med modernisering av folkeregisteret, utvikling av ny elektronisk offentlig postjournal, utvikling av selvbetjeningsløsning for startlån i Husbanken og etablering av digital nasjonal terreng- og høydemodell. I forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslår regjeringen om lag 1,2 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak. For å øke digitaliseringstempoet foreslås det å utvide medfinansieringsordningen for små og mellomstore lønnsomme digitaliseringsprosjekter. Dette vil gjøre det mulig å realisere enda flere nye IKT- og digitaliseringsprosjekter. Andre eksempler på digitaliseringstiltak er: IKT-modernisering i Nav og UDI, nytt registersystem i Brønnøysundregistrene og nytt analysesystem i PST.

Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens satsing for å få flere traineeplasser til funksjonshemmede i staten, og vil understreke viktigheten av at utfordringene med å få flere funksjonshemmede ut i jobb ikke løses alene med økte bevilgninger. Utfordringene løses best gjennom et systematisk arbeid for å rekruttere flere statlige virksomheter og traineer til ordningen.

Disse medlemmer vil påpeke det faktum at regjeringen har faset ut oljefyr som grunnlast i statlige bygg i Statsbyggs eiendomsportefølje, to år før klimaforliket. Fossil olje som grunnlast i øvrige statlige bygg skal fases ut i løpet av 2018.

Disse medlemmer viser til at Norge gjennom en lang periode har stått i en økonomisk særstilling sammenliknet med andre land. Nå står vi overfor nye utfordringer. Lav oljepris, høyere arbeidsledighet i deler av landet og integrering av rekordmange flyktninger er noen av utfordringene. Regjeringens arbeid med omstilling, både i næringslivet og i offentlig sektor, må derfor fortsette.

Disse medlemmer peker på at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak, blant annet arbeid med økt valgfrihet for innbyggerne, digitalisering i forvaltningen, enklere regelverk, styrking av arbeidet med ledelse og styring i staten og et omfattende arbeid for å redusere tidstyver i offentlig forvaltning. Disse medlemmer vil særlig fremheve regjeringens viktige arbeid med kommunereform, som går inn i en avgjørende fase når Stortinget skal vedta ny kommunestruktur våren 2017. For å sette kommunene i stand til å gi gode velferdstjenester, utvikle sine lokalsamfunn og løse fremtidens utfordringer, er vi avhengige av større og mer robuste kommuner. I tråd med Stortingets vedtak vil også en regionreform som vil skape sterkere regioner, legges frem for Stortinget våren 2017.

Disse medlemmer understreker at det er organisasjons- og forhandlingsfrihet i Norge. Det betyr at arbeidstakere står fritt til å organisere seg i ulike forbund, som igjen står fritt til å fremforhandle avtaler på vegne av sine medlemmer. Disse medlemmer viser til at det som følge av dette er ulike avtaler for ulike forbund i arbeidslivet, herunder i offentlig sektor. I kommunesektoren har enkelte ansatte et eget kapitel i avtalen som innebærer at lønnsrammen kun fordeles lokalt, og i Spekter-området er det en rekke ulike avtaler. Også i det statlige tariffområdet har ulike arbeidstakerorganisasjoner valgt å inngå ulike avtaler, eksempelvis i Forsvaret følger noen ansatte hovedtariffavtalen for staten, mens andre medlemmer av LOs forbund Fellesforbundet er parter i en egen avtale, den såkalte Verkstedsoverenskomsten. Disse medlemmer konstaterer at de ulike hovedsammenslutningene har valgt å inngå ulike hovedtariffavtaler i det statlige tariffområdet.

Disse medlemmer viser til at staten har lagt til grunn at lønnsrammen for oppgjøret i det statlige tariffområdet skal forhandles med de sentrale partene, for å sikre en ansvarlig lønnsutvikling i tråd med frontfagsmodellen. Disse medlemmer understreker at hovedtariffavtalene for 2016–2018 i all hovedsak er likelydende, men med en ulik andel av lønnsmidlene til lokal fordeling. Videre vil disse medlemmer understreke det viktige prinsippet om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønns- og arbeidsvilkår.

2.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens såkalte effektiviseringsreform. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag om flatt effektiviseringskutt i alle statlige virksomheter vitner om manglende evne til å prioritere, og forutsetter at disse kuttene ikke tas på direkte tjenester til befolkningen. Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjørende for tilliten til og oppslutningen om fellesskapsløsninger og den norske velferdsmodellen. Disse medlemmer er opptatt av at demokratiutviklingen gis gode rammevilkår, og at regjeringen må legge til rette for at det norske demokratiet kan fortsette sin videreutvikling.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til enkelte av direktoratene ikke kommer fram i budsjettet. Disse medlemmer mener det i tillegg kan ha nytteverdi at bevilgningene til direktoratene framkommer samlet i budsjettet.

Disse medlemmer finner det for øvrig påfallende at antall byråkrater, med den definisjonen nåværende regjeringsparti Fremskrittspartiet brukte i opposisjon, øker. Så langt har regjeringen til gode å dokumentere at den såkalte effektiviseringsreformen har hatt noen effekt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fra 2017 innfører en modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. Disse medlemmer viser til at NTL under høringen om statsbudsjettet uttrykte bekymring for at dette vil legge til rette for mer kjøp av tjenester fra private. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling mot mer privatisering og konkurranseutsetting, og en svekkelse av de ansattes pensjonsrettigheter.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har avtalt to ulike hovedtariffavtaler i staten. Lønnsstruktur og stillingsstruktur i staten må være oversiktlig, blant annet slik at Stortinget kan forsikre seg om at bevilgningene er benyttet i tråd med intensjonen. Det må derfor være et helhetlig system som er likt mellom ulike virksomheter. Et slikt system må samtidig kunne gi rom for lokale forskjeller som ivaretar behov for ulikheter mellom statlige virksomheter. Hovedtariffavtalen i staten må sikre staten styring med lønnsutviklingen, og gi mulighet for å ivareta likelønn, justere mellom grupper og på tvers av virksomheter. Den må samtidig gi mulighet for å gi alle lønnsutvikling og utjevne forskjeller gjennom sentrale tillegg.

Disse medlemmer påpeker at staten som sektor er særpreget av at den utfører langt mer myndighetsutøvelse enn i kommunal sektor, og i mindre grad består av tjenesteytende virksomheter. Det innebærer at staten som arbeidsplass er forskjellig fra både kommunene og privat sektor. Staten har langt flere ansatte med høyere akademisk utdannelse enn kommunene. Det er i staten heller ikke mulig å kategorisere ansattegrupper ut fra yrkesbakgrunn eller utdanning, og dermed vil lagdelte lønnssystemer passe dårlig til de fleste statlige virksomheter. De statlige fagforeningene organiserer på tvers av utdanning og arbeidsoppgaver, noe som gjør det unaturlig å dele inn de ansattes lønnssystem etter utdanning eller fagorganisering.

Disse medlemmer har merket seg at mange tillitsvalgte og tilsatte er bekymret over at to ulike hovedtariffavtaler allerede nå skaper problemer og ikke bidrar til effektivitet.

Disse medlemmer vil påpeke at det ikke framstår som en modernisering med ulike tariffavtaler for folk som er tilsatt for å gjøre samme jobb, side ved side. Statstilsattes lønns- og arbeidsvilkår skal være transparente og forutsigbare. Den nye avtalestrukturen er et skritt i feil retning.

Disse medlemmer viser til at den forrige store endringen av statens lønns- og forhandlingssystem i 1991 var grundig utredet gjennom NOU 1990:32 Statens lønnskomité av 1988. Årets endringer bærer preg av mangel på utredning og konsekvensvurdering. Disse medlemmer mener at det bør nedsettes en lønnskommisjon for staten som har et helhetlig utgangspunkt og en målsetting om å skape enighet om et felles lønnssystem for staten. Et slikt arbeid bør følge opp det arbeidet som foregår fram til mellomoppgjøret i 2017.

Disse medlemmer mener at det bør være et mål at det blir én hovedtariffavtale gjeldende for alle arbeidstakere i det statlige tariffområdet uavhengig av organisasjonstilknyting. Ved neste revisjon av hovedtariffavtalen i 2018 bør lønnsoppgjøret i staten gjennomføres slik at resultatet blir fire likelydende hovedtariffavtaler.

2.2.3 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av at ressursene i offentlig sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Vår felles velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene så effektivt som mulig, gitt de overordnede politiske prioriteringene.

Disse medlemmer mener at effektiv og innovativ bruk av IKT på alle områder i forvaltningen er et viktig innsatsområde. Samtidig som IKT-utviklingen går framover, må de grunnleggende forvaltningsverdiene som demokrati og rettssikkerhet ligge fast.

Disse medlemmer mener derfor at Datatilsynet og Personvernnemnda er viktige verktøy for å ivareta rettssikkerhet for den enkelte innbygger.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1, under finanskomiteens rammeområde, jf. Innstilling 5 S (2016–2017).

2.2.4 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti legger vekt på at vi skal ha et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Dette medlem vil fremheve at det kontinuerlig bør foretas en vurdering av balansen mellom stat, fylke og kommune, og legger subsidiaritetsprinsippet til grunn i tilnærmingen til offentlig planlegging og organisering. Beslutninger skal tas på lavest mulig hensiktsmessige nivå. Men det innebærer også at laveste nivå ikke nødvendigvis alltid er hensiktsmessig. Dette medlem ser frem til at regionreformen kan demokratisere mange av beslutningene som ligger på statlige hender og på regional stat. Det er i dag et betydelig demokratisk underskudd i dette skjæringspunktet.

Dette medlem merker seg med tilfredshet at partistøtten denne gang er gitt en forsiktig økning. De politiske partiene på alle nivåer er bærebjelker i demokratiet vårt, og har gjennom mange år blitt stående på stedet hvil når det gjelder offentlig støtte. Det mangler ikke på offensive målsettinger for styrket demokrati på alle nivåer i samfunnsdebatten. Da må det følges opp med handlingsrom for de fremste demokratiske kanalene vi har.

2.2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger vekt på et effektivt statsapparat med høy tillit i befolkningen. Dagens norske samfunn har generelt sett en offentlig forvaltning som på en god måte bidrar til å løse velferdsoppgaver og opprettholde rettsstaten. Samtidig kan byråkratisering og rettsliggjøring gå på bekostning av folkevalgt myndighet og demokratisk deltakelse.

Dette medlem mener regjeringens politikk bidrar til en sentralisering av aktivitet og beslutningsmyndighet. Gjennom reformer på mange samfunnsområder mister lokalsamfunn viktige offentlige tjenester. Myndighetsutøvelse flyttes over til direktorater og offentlige virksomheter på bekostning av folkevalgt styring. Senterpartiet vil reversere dette.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2017 har lagt inn innsparinger på 5 pst. i forhold til regjeringens forslag på programkategori 13.00, til sammen 105 mill. kroner. Reduksjonene på de ulike kapitlene under statsforvaltningen til fordel for økte rammer til folkevalgte organ i kommunene og fylkeskommunene er nødvendig for å snu en utvikling hvor statsapparatet vokser, mens den lokale myndighetsutøvelsen svekkes.

2.2.6 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 1 settes til kroner 9 057 972 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 238 093 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017) Tillegg 1–5. Konkrete endringer på rammeområde 1 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem legger til grunn at årets statsbudsjett skal bli tidenes grønne budsjett, og at det derfor er nødvendig å presentere et alternativt statsbudsjett preget av nøktern pengebruk og en ambisiøs miljøpolitikk som favner alle rammene. Også statsforvaltningen vil være preget av disse to hovedmomentene, og dette medlem viser derfor gjennomgående til forslag som gjør statsforvaltningen grønnere, mer effektiv og som hindrer unødvendig vekst i rammebevilgningen. Dette medlem vektlegger at forvaltningen har et ansvar for å gå foran både i miljøsaken, og når det gjelder å inkludere samfunnets marginale grupper. Som en stor eiendomsforvalter plikter staten å gjøre slutt på fossil oppvarming av statlige bygninger, samtidig som kompetansen må heves rundt miljøvennlige innkjøp. Videre mener dette medlem at man må unngå unødvendig pengebruk innenfor forvaltning av statens kongelige eiendommer og i Statsbyggs eiendommer generelt. I økonomisk utfordrende tider er det uforsvarlig av regjeringen å bevilge store og tidvis unødvendige summer til disse to formålene, samtidig som det i andre rammer kuttes i bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak og tiltak for samfunnets svakeste.

Dette medlem mener statsforvaltningen har et særlig ansvar for å gå foran med å tilby traineeplasser for funksjonshemmede. Dette er en viktig signaleffekt overfor næringslivet i tillegg til at det bidrar til å sysselsette en gruppe som hovedsakelig er avhengig av statlig støtte for å ta del i arbeidsmarkedet. Siden kun 20 plasser ble opprettet i 2015, mener dette medlem at det er på tide med et krafttak, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 der det er satt av 10 mill. kroner for å etablere 200 nye traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Dette medlem understreker viktigheten av at årets budsjett blir et helhetlig grønt budsjett. For å sikre en grønnere statsforvaltning er det også her viktig med et kompetanseløft, og dette medlem viser til at Venstre derfor ønsker å gjeninnføre den tidligere ordningen på 15 mill. kroner som bidrar til offentlig kompetanse for miljøvennlige innkjøp under Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Dette medlem registrerer også at flere statlige bygg fremdeles tar i bruk fossil oppvarming. Sett i sammenheng med at regjeringen nylig har undertegnet tidenes mest ambisiøse klimaavtale i Paris, mener dette medlem at også statsforvaltningen må ta en lederrolle i utfasingen av fossile brennstoff. På denne bakgrunn viser dette medlem til forslag fra Venstre i Innst. 2 S (2016–2017) om at Stortinget ber regjeringen fase ut fossil oppvarming i alle statlige bygg inklusive forsvarsbygg innen 2018 og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med konkret forslag så raskt som mulig.

Dette medlem mener Difi har en nøkkelrolle når det gjelder å bidra til mer lønnsomme IT-prosjekter i staten. Difis medfinansieringsordning har allerede båret frukter siden den ble etablert. Dette medlem ønsker heller å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til en medfinansieringsordning for å sikre utbyggingen av flere lønnsomme IKT-prosjekter i statsforvaltningen, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017.

Dette medlem er bevisst på at hovedstaden befinner seg i en eksponentiell vekstfase. Dette gjelder spesielt for utvalgte bydeler som Majorstua, hvor bydelsutviklingen nå også gjør det nødvendig å overveie en endring i området rundt Politihøgskolen. Med det som bakgrunn vil dette medlem vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått bevilget 5 mill. kroner til en mulighetsstudie som kan evaluere hvilke kostnader man kan spare ved å eventuelt flytte Politihøgskolen.

Dette medlem understreker viktigheten av arkeologiske museer som en grunnpilar i formidlingen av tidlig historie til framtidige generasjoner. Arkeologisk museum i Stavanger spiller en viktig nasjonal og regional rolle i dette øyemed med et spesielt fokus på jernalderen. Dessverre har museet over flere år vært underfinansiert, og museumsbyggene har nå behov både for nybygg og ombygging. Derfor vil dette medlem bevilge 15 mill. kroner for å oppgradere Arkeologisk museum tilknyttet Universitetet i Stavanger.

Dette medlem er bevisst på at høye ambisjoner på miljø og klima samt skole og utdanning fører til behov for et nøkternt statsbudsjett. Med dette som bakgrunn vil dette medlem vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 der bevilgningene er foreslått kuttet til byggeprosjekter som står utenfor husleieordningen, med 125 mill. kroner. Dette vil bety et rammekutt på 5 pst. i en ramme som ellers har vokst med 1,3 mrd. kroner siden 2015. Dette medlem forutsetter at kuttet kun vil bety en marginal faseforskyvning på nye bygg på NMBU og parkeringsanlegg tilknyttet Universitetet i Tromsø (UiT).

Dette medlem er også kritisk til overstadige bevilgninger til Statens kongelige eiendommer i et budsjett hvor det ellers må gjøres harde prioriteringer. Derfor viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 der en går inn for å stryke den generelle bevilgningen til statens kongelige eiendommer på 12,3 mill. kroner. Siden bevilgningen på 26,1 mill. kroner til drift og vedlikehold av statens kongelige eiendommer består, vil dette ikke ha noen nevneverdig innvirkning på byggenes tilstand.

Dette medlem påpeker at det også er gode innsparingsmuligheter når det gjelder videreføring av ordinære byggeprosjekt i regi av Statsbygg. Ved å kutte bevilgningen på 120 mill. kroner, eller om lag 5 pst., vil man kun forsinke framdriften på prosjekter som sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet og Nasjonalmuseet. I begge disse tilfellene handler det om bygg som uansett først vil stå ferdig i 2019, og dette medlem mener derfor denne innsparingen frigir midler til andre, mer trengende budsjettposter uten å ha noen nevneverdig effekt på endelig resultat av de prosjektene som blir rammet av kuttet.

Dette medlem mener det ikke er hensiktsmessig å bevilge 76,8 mill. kroner til kjøp av eiendom av Statsbygg. Statsbygg sitter allerede på betydelige eiendommer, og kjøp av nye eiendommer kan vel så godt finansieres ved salg av eiendommer og omprioriteringer innad i Statsbygg. Ved å stryke bevilgningen på 76,8 mill. kroner ønsker dette medlem å frigi ressurser til andre budsjettposter, samtidig som kuttet vil hindre en videre eksponentiell økning hos Statsbygg.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 der det samlet er foreslått følgende konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltningen:

2.2.7 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det legges fram et helhetlig forslag til endringer som fremmer fordeling og miljø.

Dette medlem viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Likevel kan dette snu. Forskjellene øker, arbeidsløsheten går opp og flere må jobbe i midlertidige stillinger.

Dette medlem fremmer et budsjettforslag som vil verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke fellesarenaer. Det foreslås kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet. Det må gjennomsyre også hele statsforvaltningen.

Dette medlem mener at for å møte dette må samfunnet sørge for et gjennomorganisert arbeidsliv og sterkere styring fra myndighetenes side. Dette medlem foreslår blant annet en kraftig styrking av Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Økokrim. Dette medlem viser til at alle satsingene i alternativt budsjett for 2017 fra Sosialistisk Venstreparti er finansiert innenfor en ramme med redusert oljepengebruk på 7 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens opplegg.

Dette medlem mener det er viktig at det stilles krav til bruk av skattebetalernes penger og mener derfor at utstrakt bruk av anbud og private løsninger i velferd, omsorg og renhold, slik regjeringen ønsker, må stoppes. Dette fører til at en stor andel av skattebetalernes penger ikke går til offentlige formål, men til store private utbytter til eiere og selskaper, hvorav noen også er plassert i skatteparadis og derfor ikke selv bidrar til det spleiselaget de tapper penger ut av.

Dette medlem viser til det store behovet for flere kompetente og ansvarsfulle ansatte i velferd, omsorg, skole og helse og at anbudsutsetting medfører lavere pensjoner og på sikt også lavere lønninger for disse viktige yrkene.

Dette medlem er helt uenig i at det er rimelig å legge opp til at disse yrkene i framtida skal ha dårligere lønns- og pensjonsvilkår enn i dag, og at innsparingene som oppnås ved kutt i pensjoner og lønninger, skal tas ut i form av inntekter til eierne av selskapene som vinner anbud. De offentlige bevilgningene som brukes på kommersielle sykehjem, bør ikke gå til å berike et fåtall av privatpersoner i stedet for å sikre de som gjør jobben verdige lønnsforhold. Det er en svært dårlig bruk av skattebetalernes penger, en dårlig arbeidsgiverpolitikk som setter hele rekrutteringen til disse yrkene i fare og fører til at de økonomiske skillene mellom eliten som har makt og penger, og ansatte som utfører det viktige arbeidet, øker.

Dette medlem vil føre en politikk som fører til mindre forskjeller og mindre sløsing med skattebetalernes penger.

Dette medlem viser til at staten er en meget betydelig arbeidsgiver. Det er derfor viktig at staten tar ansvar for å sikre likelønn, og å sikre hele stillinger til ansatte som ønsker det. Staten som arbeidsgiver har et stort ansvar for å ivareta og sikre at seniorene ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen, og at dette blir ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått i statsbudsjettet for 2017.

Dette medlem understreker statens særlige ansvar for å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser i forvaltningen og i all statlig virksomhet. På tross av at det settes i verk tiltak for å bedre situasjonen, er allikevel andelen mennesker med funksjonsnedsettelser uten arbeid like høy. Statlig virksomhet må forsterke og ivareta sitt ansvar løpende, og særlig i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått i statsbudsjettet er det viktig å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke skyves ut, og at ny organisering ikke vanskeliggjør nyrekruttering.

Dette medlem viser til behovet for å sette i gang en tillitsreform, både på statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll.

Dette medlem mener det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 bevilgning til nytt forprosjekt for et rimeligere nybygg for museet. Arbeidet ble igangsatt i 2015. I høringen av statsbudsjettet for 2017 ble det klart at det ikke er nødvendig med oppstartsmidler i 2017, og det er derfor heller ikke satt av penger til dette i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. Dette medlem mener det er avgjørende at det fattes et bevilgningsvedtak for oppstart av bygging i 2018 i tråd med fremdriften i planen for bygging.

Dette medlem viser til at det er et stort vedlikeholdsetterslep for fengslene i Norge. Det er også et stort behov for å planlegge igangsetting av utbyggingen av nye soningsplasser. De dårlige fasilitetene er hindrende for rehabiliteringen og gjør det blant annet vanskeligere for kvinner som er i soning. Dette medlem viser til at regjeringen har løst problemet med dårlig vedlikehold og få fengselsplasser ved å leie dyrere soningsplasser i Nederland som innebærer at de innsatte må sone langt fra familie og venner. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 for å øke det ekstraordinære vedlikeholdet i fengslene med 20 mill. kroner og øke midlene til forprosjektering av nye fengselsplasser med 70 mill. kroner.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det er foreslått at rammeområde 1 økes med 60 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Dette medlem påpeker at arbeidet med opprettelsen av helsearkivet på Tynset har pågått siden 2006 og har omfattet helsearkivet og senere sentraldepot for Arkivverket på Tynset. Dette medlem mener det er på høy tid at arbeidet nå kommer i gang etter at regjeringen har skapt stor usikkerhet om satsingen. Det er hele tre år siden regjeringen Stoltenberg II foreslo oppstartbevilgning for å iverksette prosjektet.

Dette medlem mener det er viktig at Statsbygg nå får ansvaret for prosjektet og at staten skal eie og drifte dette, slik forutsetningen var i de opprinnelige planene. Det er viktig at regjeringen har gått bort fra sitt tidligere forslag om en såkalt OPS-løsning hvor staten bare skal leie et privat bygg.

Dette medlem viser til mangelen på faglige grunner for å splitte opp den helhetlige arkivsatsingen hvor papirjournalene også skulle oppbevares på Tynset. Dette medlem mener en fullstendig arkivløsning som inkluderer oppbevaring av papirjournalene på Tynset, er det som best oppfyller helsearkivets faglige formål.

Dette medlem viser til at Statsbygg nå er i gang med å planlegge og klargjøre for byggestart. Et slikt bygg stiller derfor også ekstra krav til ressurser. Det vil kunne by på utfordringer å realisere et godt nok prosjekt innenfor den øvre grensen for prosjektet på 230 mill. kroner, og det kan være behov for å øke Statsbyggs ramme for prosjektet.

Dette medlem mener det er behov for å øke vedlikehold i fengsler og prosjektere flere nye fengselsplasser og prioriterer dette.

Dette medlem understreker viktigheten av at Skogfinsk museum realiseres så raskt som mulig. På statsbudsjettet for 2017 er det ikke behov for bevilgninger, men det forutsettes bevilgninger til oppstart av bygging i 2018.

Dette medlem mener det effektiviseringspålegget som regjeringen pålegger andre, også må gjelde regjeringen selv og eiendommer til kongelige formål.

Tabell 1a. Samanlikning av regjeringas forslag på rammeområde 1, med forslag frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.

2.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla eller postane som ikkje er omtalt nedanfor, og viser til Prop. 1 S (2016–2017), Innst. 2 S (2016–2017) og dei generelle merknadene frå dei respektive partia.

Kapittel under Finansdepartementet

2.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2017: kr 117 900 000 Saldert budsjett 2016: kr 100 300 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at det er foreslått økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2017 som knytter seg til overføring av biltjenesten, og lønns- og prisjustering i tillegg til overføring av pensjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at det ikke er gjennomført kutt i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i tråd med det som er skjedd i øvrig offentlig forvaltning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det er lagt inn et kutt for å synliggjøre dette også i den politiske ledelsens budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

2.3.2 Kap. 21 Statsrådet

Forslag 2017: kr 169 500 000 Saldert budsjett 2016: kr 159 600 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at det er forslag til økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2017, og at dette skal dekke lønnsutgifter for regjeringsmedlemmene, statssekretærene og de politiske rådgiverne, og en del andre utgifter knyttet til den politiske ledelsen i departementene. I tillegg er biltjenestene slått sammen og overført, noe som fører til en økt bevilgning på posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at det ikke er gjennomført kutt i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i tråd med det som er skjedd i øvrig offentlig forvaltning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2017 hvor det er lagt inn et kutt i bevilgningene for å synliggjøre dette også i budsjettene til regjeringens medlemmer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

2.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Forslag 2017: kr 117 200 000 Saldert budsjett 2016: kr 84 600 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at bevilgningen på post 1 Driftsutgifter er foreslått økt med 32 mill. kroner selv om det i 2015 var en nedgang på saker sammenlignet med 2014. Dette er begrunnet med høyere lønnsutgifter for å sikre at advokater, spesielt de med møterett for Høyesterett, fortsetter hos Regjeringsadvokaten.

Komiteen vil påpeke at det er sentralt å beholde kvalifiserte ansatte i en tid med stadig mer kompliserte saker, og at rettskildematerialet blir stadig mer omfattende. Komiteen vil likevel understreke at stillinger som statlige ansatte ikke kan være lønnsledende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.3.4 Kap. 502 Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger

Forslag 2017: kr 198 500 000 Saldert budsjett 2016: kr 174 400 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2016–2017) foreslås en bevilgning på 198,5 mill. kroner for 2017, og har ingen innvendinger mot dette. Komiteen merker seg videre at det settes av 1 mill. kroner under spesielle tiltak som er tenkt brukt til fullfinansiering av partenes avsetning til digitale opplæringstiltak i statens felles regel- og avtaleverk, og har ingen merknader til dette. Komiteen merker seg også at det er foreslått 16,5 mill. kroner til tilskudd til kompetanseutvikling og 181 mill. kroner til tilskudd til midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

2.3.5 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Forslag 2017: kr 884 033 000 Saldert budsjett 2016: kr 800 866 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

2.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 510 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 1 926 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 703 333 000 kroner.

2.3.5.2 Post 22 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 510 post 22 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 470 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 136 894 000 kroner.

2.3.5.3 Post 23 22. juli-senteret

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 510 post 23 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 16 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 8 403 000 kroner.

2.3.6 Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2017: kr 440 628 000 Saldert budsjett 2016: kr 434 095 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at departementet foreslår en bevilgning i Prop. 1 S (2016–2017) på i overkant av 440 mill. kroner til de politiske partiene og deres ungdomsorganisasjoner for 2017, noe som innebærer en økning sammenlignet med året før. Komiteen har merket seg departementets redegjørelse knyttet til innføringen av elektronisk system for håndtering av søknader, saksbehandling og regnskapsrapportering. Formålet er å forenkle oppgavebyrden for partiene, samtidig som hensynet til økt åpenhet og innsyn for publikum ivaretas. Komiteen har videre merket seg at departementet tar sikte på at Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fra og med 2017 overtar all behandling av søknader om statlig partistøtte på regionalt og kommunalt nivå, og dermed effektivisere ressursbruken i fylkesmannsembetene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn økning i støtten til de politiske partier på 4,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, slik at støtten kan holde tritt med kostnadsutviklingen.

2.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 520 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 26 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 8 730 000 kroner.

2.3.7 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Forslag 2017: kr 2 003 856 000 Saldert budsjett 2016: kr 1 694 851 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

2.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 525 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 4 612 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 1 838 069 000 kroner.

Flertallet mener det har vært fornuftig å involvere fylkesmannen, sammen med KS, som tilrettelegger og koordinator i de lokale prosessene i kommunereformen. Fylkesmennene har nær kjennskap til kommunene og deres muligheter og utfordringer innen samfunnsutvikling, kompetanse, tjenesteyting m.m. Flertallet mener derfor også det har vært vesentlig å få synliggjort fylkesmennenes oppsummerende vurderinger og tilrådinger, basert på kommunenes prosesser og vedtak. Flertallet understreker at fylkesmennene er statens representanter som i denne sammenheng leverer innspill til regjeringens arbeid med den varslede saken til Stortinget våren 2017. Flertallet er uenige i påstander om at fylkesmennenes rolle i kommunereformen gjør dem til «politiske aktører».

Flertallet viser i denne sammenheng til behandlingen av kommunereformen i forbindelse med Innst. 300 (2013–2014), hvor flertallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre uttalte at partiene er

«…positiv til at regjeringa no viser til måla og prosessen med kommunereforma. Fleirtalet er òg positiv til at fylkesmennene og KS får viktige roller og at reforma er tenkt gjennomført med god lokal forankring.»

Videre vises det til at Stortinget ved behandling av kommuneproposisjonen for 2016 (Innst. 375 S (2014–2015)) fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med si tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener fylkesmennene under den sittende regjering er trukket inn i politiske prosesser på en uheldig måte. Deres rolle i regjeringens arbeid med kommunereformen er uttrykk for dette. Disse medlemmer mener tilliten til fylkesmennene som kontroll- og tilsynsorgan kan svekkes gjennom å gjøre dem til politiske aktører.

Disse medlemmer viser til at dagens regjeringsparti Fremskrittspartiet så sent som ved behandlingen av stortingsmeldingen om forholdet mellom stat og kommune i 2012 uttalte følgende:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærpolitikk og mener fylkesmannsembetets rolle i dagens forvaltningssystem bør avvikles.»

Disse medlemmer registrerer at Fremskrittspartiet har skiftet standpunkt når det gjelder fylkesmennenes rolle i dagens forvaltningssystem og nå har gjort embetet til en viktig aktør i kommunereformen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de respektive partier i sine alternative budsjett har lagt inn 5 pst. besparelse på bevilgningene til fylkesmannsembetene i forhold til regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S (2016–2017).

2.3.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 525 post 21 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 473 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 160 702 000 kroner.

2.3.8 Kap. 3525 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

2.3.8.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3525 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 473 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 160 702 000 kroner.

2.3.9 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2017: kr 2 694 337 000 Saldert budsjett 2016: kr 2 054 925 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

2.3.9.1 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket faseforskyver byggeprosjektet NMBU Campus Ås. Flertallet foreslår at kap. 530 post 33 settes ned med 50 000 000 kroner. Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 2 455 000 000 kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har redusert bevilgningen til statlige byggeprosjekter i landets sentrale områder med 310 mill. kroner, dette med bakgrunn i at det er en svært høy vekst i avsetningene til statlige byggeprosjekter i regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Venstre er bevisst på at høye ambisjoner på miljø og klima samt skole og utdanning fører til behov for et nøkternt statsbudsjett. Med dette som bakgrunn vil dette medlem vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å kutte bevilgningene til byggeprosjekter som står utenfor husleieordningen med 125 mill. kroner. Dette vil bety et rammekutt på 5 pst. i en ramme som ellers har vokst med 1,3 mrd. kroner siden 2015.

2.3.10 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2017: kr 58 352 000 Saldert budsjett 2016: kr 57 286 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

2.3.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 531 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 76 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 26 025 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der posten er redusert.

2.3.10.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i 2017 er planlagt reparasjons- og rehabiliteringsarbeider ved flere av de kongelige eiendommene. Utbedringene er nødvendige for å holde bygningene i forsvarlig og representativ stand. Utsettes arbeidene, øker risikoen for at skadeomfanget vil eskalere, noe som betyr økte reparasjonskostnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen foreslår 20 mill. kroner til utbedring av stallbygningen ved Det kongelige slott. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ikke prioriterte oppstart av dette ved behandlingen av budsjettet for 2016.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til overstadige bevilgninger til statens kongelige eiendommer i et budsjett hvor det ellers må gjøres harde prioriteringer.

På denne bakgrunn viser komiteens medlem fra Venstre til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 hvor det blir foreslått å redusere den generelle bevilgningen til statens kongelige eiendommer med 12,3 mill. kroner på post 45 sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der posten er redusert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

2.3.11 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Forslag 2017: kr 10 299 000 Saldert budsjett 2016: kr 10 698 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser videre til at Fornebu er et område som har et stort potensial når det gjelder utvikling av boliger og næringsliv. Staten har, relatert til dette kapittelet, i all hovedsak gjennomført sine oppgaver. Komiteen viser også at til staten bidrar med midler til utbyggingen av Fornebubanen, noe som legger til rette for å fortsette eiendomsutviklingen.

2.3.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 532 post 21 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 1 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 98 000 kroner.

2.3.12 Kap 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Forslag 2017: kr 46 824 000 Saldert budsjett 2016: kr 62 543 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at budsjettkapitlet omfatter verdifulle kulturhistoriske eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke inngår i den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 31 000 kvm og inkluderer diverse eiendommer som sorterer under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål.

Komiteen påpeker at Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. For å redusere vedlikeholdsetterslepet er det fra og med 2015 avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø Kongsgård, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 16 S (2014–2015).

2.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen.

Komiteen ser at det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3533 post 2, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 533 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 60 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 20 164 000 kroner.

2.3.12.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen understreker at bevilgningen skal dekke ekstraordinært vedlikehold på eiendommene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

2.3.13 Kap. 3533 Eiendommer utenfor ordningen

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

2.3.13.1 Post 2 Ymse inntekter

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak gjelder inntekter fra parkering ved Bygdø Kongsgård.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

2.3.14 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Forslag 2017: kr 500 610 000 Saldert budsjett 2016: kr 438 057 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er fagorgan for ledelse, organisering, offentlige anskaffelser og digitalisering av offentlig sektor. Helheten av virkemidler og kompetanse innenfor organisering, ledelse, kompetanseutvikling, digitalisering og anskaffelser skal ligge til grunn for Difis arbeid.

Komiteen viser til at det etter evaluering og gjennomgang av Difi er besluttet å videreføre og videreutvikle Difis rolle og funksjoner innenfor eksisterende organisatorisk ramme. I dette ligger det en klar ambisjon om at Difi skal være pådriver og premissgiver både i arbeidet med å realisere fastsatte mål og for utvikling av ny politikk på direktoratets fagområder.

Komiteen viser til at Statens innkjøpssenter ble etablert i Difi 1. januar 2016, og har ansvaret for å inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Formålet er økt behovsdekning, økt konkurranse og bedre utnyttelse av fellesskapets ressurser.

Komiteen viser til at direktoratet er fagorgan for forebyggende IKT-sikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet har også ansvar for tilsyn med offentlige og private virksomheter etter forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT) løsninger.

Komiteen viser til at Difi forvalter de nasjonale felleskomponentene Digital postkasse til innbyggerne, ID-porten og Kontakt- og reservasjonsregisteret, samt flere andre fellesløsninger. Difi har også ansvaret for viktige samordningsfunksjoner, blant annet for koordinering av tjenester i e-forvaltning (Skate), Standardiseringsrådet og Nettverk for informasjonssikkerhet (NIFS).

Komiteen viser til at situasjonen i norsk økonomi har forsterket behovet for omstilling og bærekraftig utvikling i arbeidslivet med nye, lønnsomme arbeidsplasser. IKT er en avgjørende faktor for økt produktivitet i samfunnet. Forvaltningen skal ha høy tillit i befolkningen, og tilby gode og effektive offentlige tjenester. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape en enklere hverdag og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har bestemt at landets pensjonister og uføre heretter ikke skal kunne få skriftlig melding om sine utbetalinger per post som tidligere, fordi det ikke anses som en viktig melding. Dette medlem er svært uenig i dette. Eldre mennesker som aldri har hatt eller brukt IKT i hele sitt liv, skal ikke tvinges til å kjøpe PC og lære seg dette verktøyet i meget høy alder og kanskje i en situasjon der de har mer enn nok med å takle hverdagen. Dette medlem mener at regjeringen umiddelbart må sørge for at de av landets pensjonister og uføre som ønsker det, kan få sine meldinger om pensjons- og trygdeutbetalinger på papir som tidligere, og at det gis mulighet til å reservere seg mot elektronisk utsendelse, og viser til forslag om dette under behandlingen av arbeids- og sosialkomiteens budsjett.

Komiteen viser også til at arbeidet med digitalisering av offentlig sektor både er en del av forvaltningspolitikken og en del av den generelle IKT-politikken. Dette er nærmere omtalt i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet (Digital agenda for Norge), som ble lagt frem i april 2016. Saken ble behandlet av Stortinget 29. november 2016, jf. Innst. 84 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at det offentlige er en stor innkjøper og derfor også må være en sterk pådriver for innovasjon i næringslivet. Eksempler på dette er klima og miljø, tilgjengelighet og universell utforming, og velferdsteknologi. Det er derfor behov for sterke virkemidler for å stimulere til innovasjon i offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer påpeker at samhandlingen mellom stat og kommune må forsterkes og at dette må skje etter en helhetlig plan. Det er i denne forbindelse nødvendig med tettere forpliktende samarbeid og styring av digitaliseringsarbeidet.

Disse medlemmer vil påpeke at for mange offentlige aktører og virksomheter i det offentlige Norge nå i altfor stor grad utvikler egne krav, noe som står i kontrast til regjeringens målsetting om forenkling av offentlig sektor.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig plan for bruk av felles IKT-løsninger i hele offentlig sektor, på tvers av etater og forvaltningsnivåer.»

Disse medlemmer viser til behovet for å bygge opp og sikre at offentlig sektor og norske bedrifter innehar nødvendig kompetanse på IKT-feltet. Disse medlemmer viser til at flere saker denne høsten har satt søkelyset på IKT-sikkerhet, samfunnssikkerhet og personvern. Dette har også konsekvenser for den norske helsetjenesten og norske pasienter. Disse medlemmer viser til Lysne-utvalget og understreker viktigheten av å etablere en overordnet nasjonal kompetansestrategi innen IKT-sikkerhet og stiller seg kritiske til at regjeringen ikke har fulgt opp dette tiltaket. Videre påpekes viktigheten av å styrke kompetansen i tilsynene og samarbeidet på tvers av sektorer. Disse medlemmer viser også til at det er på overtid å inkludere IKT-tjenester i vurderingen av kritisk infrastruktur for grunnleggende samfunnsfunksjoner, og ser frem til at regjeringen fremmer et forslag til en ny lov om forebyggende sikkerhet. Disse medlemmer viser også til at Stortinget har bedt regjeringen fremme en stortingsmelding om samfunnssikkerhet innen utgangen av 2016. Denne meldingen foreligger ikke.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en så viktig modernisering i offentlig sektor som digitalisering er, må følges opp slik at den kan tas i bruk i hele landet. Hvis det ikke skjer, vil digitaliseringen virke sentraliserende. Derfor mener disse medlemmer at kuttene i bredbåndsatsingen regjeringen foreslår, må reverseres.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at det offentlige oppleves som imøtekommende og tilretteleggende i møte med innbyggerne, blant annet gjennom klart språk og god informasjon. Det offentlige, og særlig kommunene, opererer med en mengde ulike IT-systemer og har svært ulike servicenivåer. Digitale løsninger skal alltid være tilgjengelige der det er mulig i kontakten mellom kommunen og dens innbyggere og næringsliv.

Disse medlemmer viser til at det nå kan stilles krav i offentlige kontrakter om bruk av lærlinger til arbeid som skal utføres. I dag krever Statsbygg at 5 pst. og Difi at 7 pst. av arbeidet i kontrakten skal utføres av lærlinger. Disse medlemmer mener andelen kan økes, og at tilsvarende krav må settes i all statlig virksomhet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i kontraktsinngåelser om utført arbeid for all statlig virksomhet stilles konkrete krav om bruk av lærlinger minst på linje med kravene som stilles i Statsbygg og Difi.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at regjeringen har ambisiøse mål om at offentlige virksomheter skal ta inn lærlinger, og at staten skal ta sin del av ansvaret. Regjeringen har økt lærlingtilskuddet med over 10 000 kroner, og det er foreslått en ytterligere økning på 2 500 kroner i 2017. I forbindelse med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er lærlingtilskuddet ytterligere økt.

Målet om 20 pst. økning i antallet nye lærekontrakter i staten ved utgangen av 2015 sammenlignet med 2011 ble oppnådd, og statlig sektor hadde den største økningen i antall lærlinger sammenlignet med andre sektorer. Det er i dag om lag 1 100 lærlinger i staten. Disse medlemmer viser til at i 2013 hadde fem departementer åtte lærlinger til sammen, mens det i 2016 er 19 lærlinger fordelt på 14 departementer.

Regjeringen vil forsterke innsatsen ytterligere og har etablert opplæringskontoret OK Stat som en permanent ordning fra 2017. Opplæringskontoret jobber for at flere virksomheter rekrutterer flere lærlinger, etablerer kontakt med skoler og markedsfører staten som en attraktiv arbeidsgiver. Slik disse medlemmer ser det, har forsøksordningen vært vellykket. OK Stat startet med ni lærekontrakter i 2013. I dag har opplæringskontoret inngått kontrakter med 64 lærlinger, og tilbudet utvides til å omfatte Buskerud og Østfold. Disse medlemmer viser til at regjeringen har sørget for at DSS kan starte et eget program for sikkerhetslærlinger i 2017. Videre har regjeringen stilt krav om at hvert departement i styringen av underliggende virksomhet skal kreve at virksomheten knytter til seg minst én lærling, og at de minste virksomhetene bør samarbeide om å tilby lærlingplasser. Regjeringen har også sendt ut et høringsforslag om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at offentlige innkjøp er store i volum og kan derfor være en stor pådriver for å få fram miljø- og klimavennlige løsninger i markedet. Denne muligheten må brukes for å bidra til å fremme produkter som er klima- og miljøvennlige i hele livsløpet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser behovet for å reetablere Difis arbeid med miljøkrav i offentlige anskaffelser. Forutsetningen for å etterleve den nye loven om offentlige anskaffelsers skjerpede miljøbestemmelser er økt kompetanse og profesjonalisering av innkjøpere som skal sikre at kravene oppfylles og regelverket følges. Det er derfor nødvendig at regjeringen tilfører Difi tilstrekkelige ressurser for å fylle denne rollen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til nødvendig styrking av Difi slik at det sikres at nye miljøkrav til offentlige anskaffelser blir gjennomført i praksis.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å bygge opp og sikre at offentlig sektor og norske bedrifter innehar nødvendig kompetanse på IKT-feltet. Disse medlemmer viser til at styret i Helse Sør-Øst har vedtatt å tjenesteutsette IT-driften til en amerikansk underleverandør. Denne saken viser tydelig at Stortinget bør etablere en nasjonal strategi for kritiske samfunnsfunksjoner, blant annet livsviktig infrastruktur innen IKT, nødvendig nasjonal kompetanse på området og begrensinger i utflagging av viktige funksjoner og data. Staten må sikre at kortsiktig profitt ikke utsetter Norges befolkning for langsiktig risiko.

Disse medlemmer mener at Stortinget må kreve at visse tjenester alltid skal være plassert i Norge, og at det ikke bare gjelder bygningene og instrumentene, men også IKT-systemene og driftspersonellet. Kritiske tjenester skal fungere under alle forhold, også kriser og krig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag under behandlingen av Meld. St. 27 (2015–2016), Innst. 84 S (2016–2017), om å be regjeringen:

• Etablere én digital inngangsport og -nøkkel til alle offentlige plattformer.

• Fremme en sak med forslag til hvordan løse personvernutfordringene knyttet til bruk av stordata, med mål om å skape bedre offentlige tjenester.

• Utrede et system etter modell fra Storbritannia for å teste nye tjenester på reelle brukere med friere regler og strengere tilsyn, hvor en benytter erfaringene fra brukerne til å utvikle løsningene, før de nye tjenestene oppskaleres.

• Utrede et system med ansvarlig hacking med mål om å sikre offentlige datasystemer.

• Utrede muligheten for at alt det offentlige vet om en person, skal personen også selv vite. Naturlige unntak vil være saker under etterforskning, hensyn til rikets sikkerhet og andre særskilte tilfeller.

• Fremme en sak hvor det foreslås tiltak for hvordan redusere sårbarhet og sikre nasjonal kontroll over kritisk IKT-infrastruktur.

2.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til Difi, grønne anskaffelser. Flertallet foreslår at kap. 540 post 1 økes med 15 000 000 kroner. Videre viser flertallet til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 540 post 1 innebærer at bevilgningen reduseres med 625 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det bevilget 266 711 000 kroner totalt på posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet støtter økningen på 15 mill. kroner til Difi som flertallet foreslår i innstillingen, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017.

Komiteens medlem fra Venstre mener statsforvaltningen har et særlig ansvar for å gå foran med å tilby traineeplasser for funksjonshemmede. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 hvor det blir foreslått bevilget 10 mill. kroner for å etablere 200 nye traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Dette medlem understreker viktigheten av at årets budsjett blir et helhetlig grønt budsjett. Dette medlem viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 hvor det ble foreslått å gjeninnføre den tidligere ordningen på 15 mill. kroner som bidrar til offentlig kompetanse på miljøvennlige innkjøp under Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2017 totalt på posten er foreslått bevilget 25 mill. kroner mer enn forslaget i Prop. 1 S (2016–2017).

2.3.14.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 540 post 21 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 131 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 27 310 000 kroner.

2.3.14.3 Post 23 Utvikling, forvaltning og drift av Difis nasjonale felleskomponenter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 540 post 23 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 287 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 95 255 000 kroner.

2.3.14.4 Post 25 Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 545 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 225 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 86 272 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener Difi har en nøkkelrolle når det gjelder å bidra til mer lønnsomme IT-prosjekter i staten. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 hvor det blir foreslått bevilget ytterligere 50 mill. kroner til Difis medfinansieringsordning sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Difi administrerer en ordning som bidrar til finansieringen av lønnsomme IT-prosjekter i staten. Ordningen har vært en enorm suksess og har allerede utløst lønnsomme prosjekter for milliarder. Dette medlem mener det neste naturlige steget er kommunene, slik at de tar i bruk de digitale mulighetene. Det er mange kommuner som henger etter, og der får ikke innbyggerne de digitale tjenestene de fortjener, og åpenbare gevinster for skattebetalerne blir ikke hentet ut.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en medfinansieringsordning for lønnsomme IT-prosjekter i kommunene etter modell fra den allerede etablerte ordningen i staten.»

2.3.15 Kap. 545 Datatilsynet

Forslag 2017: kr 50 776 000 Saldert budsjett 2016: kr 45 587 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

Komiteen understreker at tillit og sikkerhet er overordnede verdier i arbeidet med personvern. En enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet er sikret og hensyntatt.

Komiteen understreker og gir støtte til departementets påpekning om å drøfte personvernspørsmål tidlig i utrednings- og planprosesser.

Komiteen påpeker at ny teknologi og utvikling av nye teknologiske løsninger kan utfordre personvernet, men også gi mulighet for å sikre personvernet i nye former.

Komiteen understreker viktigheten av at elektroniske system er stabile, pålitelige og personvernvennlige, slik at innbyggerne har tillit til disse.

Komiteen vektlegger at tillit er en grunnleggende verdi for at innbyggere skal benytte elektronisk kommunikasjon i møte med offentlig forvaltning og næringslivet i alminnelighet.

Komiteen understreker at et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans for Datatilsynets vedtak, skal sikre en forsvarlig ivaretakelse av personvernet.

Komiteen viser til at økende bruk av elektroniske hjelpemidler fører til at vi legger igjen stadig flere elektroniske spor, og behandling av personopplysninger forekommer i svært mange sammenhenger. Gode ordninger for personvern er avgjørende for å ivareta den grunnleggende retten til privatliv.

Komiteen merker seg at Datatilsynet fører tilsyn etter personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengens informasjonssystem.

Komiteen merker seg at Datatilsynet benytter flere metoder for å sikre at lover følges og mangler rettes. Videre ser komiteen viktigheten av at Datatilsynet tar stilling i personvernspørsmål.

Komiteen understreker viktigheten av at jo tidligere i en prosess personvern settes på dagsorden, jo lettere og rimeligere er det å ivareta personvernhensyn.

Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og for demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet.

Komiteen legger til grunn at borgerrettigheter skal vernes like godt i den digitale som i den analoge verden.

Stadig mer av vår hverdag og av private og offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot personvern blir stadig sterkere. Det må derfor stilles strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør.

Komiteen mener videre at det er viktig å oppnå en god balanse mellom personvernhensyn og bekjempelse av kriminalitet. Komiteen merker seg at regjeringen har varslet at EU-domstolens dom om datalagringsdirektivet vil gjennomgås grundig, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vern om ens privatliv og egne personopplysninger blir utfordret i stadig større grad i et digitalisert samfunn. Ikke bare er det alle opplysninger som blir samlet i offentlige registre og helsejournaler, men også det presset som oppleves av den enkelte innbygger om å inngå avtaler om bruk av personopplysninger på ulike sosiale medier.

Mange av disse avtalene som inngås for å bruke sosiale medier, er delvis kompliserte og vanskelig tilgjengelige språkmessig. De kan også framstå som uklare på hva den enkelte bruker faktisk gir tjenesteleverandørene muligheter til å gjøre når det gjelder bruk av personlige opplysninger.

Disse medlemmer mener at Datatilsynet og Personvernnemnda er svært viktige verktøy for å informere og overvåke utviklingen i et stadig mer digitalisert samfunn.

At innbyggerne skal føle trygghet og skal være sikre på at personopplysninger som blir samlet inn ikke misbrukes eller kommer på avveie, er grunnleggende viktig.

Disse medlemmer viser til at Datatilsynet spesielt peker på at digitaliseringen av offentlig sektor blir tilrettelagt slik at en får god informasjonsflyt mellom virksomhetene, og at det da er vesentlig å sikre et godt personvern ved slik utveksling av informasjon, og at sikkerheten for personvernet er fullt ut til stede også når offentlige og private aktører utveksler informasjon om den enkelte innbygger ved digitale registre.

Det er også vesentlig at den enkelte innbygger får god informasjon om hvilke instanser som utveksler og behandler informasjonen og hva som er formålet med slik behandling, slik at hver enkelt innbygger kan være i stand til å sikre og trygge sitt eget personvern.

Disse medlemmer viser videre til Datatilsynets omtale av personvernet innenfor helse- og velferdsområdet. Det skjer store endringer i helse- og omsorgssektoren hvor stadig flere personopplysninger blir digitalisert som en del av effektiviseringen og forenklingen i offentlig sektor.

Dette er en utvikling som er nødvendig og riktig og kan bidra til at den enkelte får raskere hjelp og svar fra helse- og omsorgstjenestene. Utfordringen er allikevel tydelig ved at det er mange aktører og ulike organiseringer som gjør at ansvarsforholdene kan bli utydelige.

Disse medlemmer mener det er viktig at sensitive registre beholdes under nasjonal kontroll og styring.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at Datatilsynet og Personvernnemda er i stand til å gjennomføre tilsyn og kontroller samt følge opp de klagesaker som innkommer.

Disse medlemmer viser til følgende forslag som ble fremmet ved behandlingen av Meld. St. 37 (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en redegjørelse for hvordan Norge ytterligere kan sikre innbyggere og næringsliv mot at sensitive opplysninger kan bli tappet fra datasystemer og telefoner.»

2.3.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 545 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 137 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 50 639 000 kroner.

2.3.16 Kap. 546 Personvernnemnda

Forslag 2017: kr 1 920 000 Saldert budsjett 2016: kr 1 887 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at Personvernnemnda behandler klager over vedtak truffet av Datatilsynet.

Komiteen merker seg at Personvernnemnda har omgjort flere saker i 2015 og at omgjøringsandelen er vesentlig høyere enn året før.

Komiteen ser med interesse på at antall klagesaker som er sendt Personvernnemnda har gått ned, og det er grunn til å anta at det kun er de mest komplekse sakene som sendes til klagesaksbehandling.

Komiteen påpeker at alle virksomheter har ansvar for å handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning.

Komiteen understreker at Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personopplysningsloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og SIS-loven.

Komiteen har videre merket seg at stadig flere klagesaker gjelder overføring av opplysninger til utlandet. Dette er en naturlig konsekvens av økende internasjonal handel og internasjonalt samarbeid. Videre at mange av sakene omhandler helsesektoren.

Komiteen merker seg at det er en gjentagende erfaring at personvern må sees i sammenheng med andre rettsområder og da særlig forvaltningsretten. Videre at utviklingen i klagesakene er mer omfangsrike, krevende og mer tidkrevende enn tidligere.

2.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 546 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 6 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 1 914 000 kroner.

2.3.17 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2017: kr 3 400 374 000 Saldert budsjett 2016: kr 3 323 986 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og respektive partiers merknader nedenfor.

2.3.17.1 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å øke fengselskapasiteten i Norge og avvikle leie av fengselsplasser i Nederland.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt til sammen 147 mill. kroner til prosjektering og/eller utvidelse av fengselskapasiteten under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, jf. rammeområde 5.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2017 der det prioriteres midler til forprosjektering av nye fengselsplasser med 30 mill. kroner på kap. 2445 post 30.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

2.3.17.2 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at forprosjektet for Saemien Sijte om kort tid vil være fullført og at en realisering av selve byggeprosjektet er en naturlig oppfølging av dette. Flertallet ser frem til at regjeringen melder tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er avsatt 50 mill. kroner som en samlet startbevilgning til magasin for papirbasert arkiv ved Nasjonalbibliotekets anlegg i Rana og nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset. Ved Norsk helsearkiv skal det etableres et digitaliseringsanlegg med ansvar for å digitalisere pasientjournaler. Det er i Kulturdepartementets budsjett for 2017 estimert et behov for 58 årsverk til Norsk helsearkiv, som får byggestart 2017 og forventet ferdigstillelse første halvår 2019. Helsearkivets planlagte ansvar for å også etablere et papirdepot er endret ved at oppbevaring av papirarkiv er flyttet til Rana.

Disse medlemmer forutsetter at gjennomføringen av etableringen av Norsk helsearkiv nå gis høy prioritet etter at prosjektet har vært gjennom en lang planleggingsprosess med mye endringer underveis. Gjennom etablering av et digitaliseringsanlegg vil det bli etablert høy kompetanse på dette området på Tynset. Det forventes derfor at digitalisering av Arkivverkets materiale også legges til Tynset slik som opprinnelig planlagt, i tillegg til Norsk helsearkivs organisasjon, datalagring og digitalisering. Statsbyggs ramme for prosjektet må økes slik at det dekker de oppgavene som Norsk helsearkiv og Arkivverkets, skal løse på Tynset.

Disse medlemmer viser til at det i 2015 ble bevilget midler til forprosjekt for et nytt og redusert utbyggingsprosjekt for Saemien Sijte. Forprosjektet må følges opp med bevilgninger til gjennomføring. Disse medlemmer mener planene for utbygging av Saemien Sijte nå har foreligget så lenge at det er på tide at prosjektet realiseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader i Innst. 14 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til egne merknader om arkivsatsingen på Tynset under generelle merknader Ramme 1 i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

2.3.17.3 Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre er bevisst på at hovedstaden befinner seg i en eksponentiell vekstfase. Dette gjelder spesielt for utvalgte bydeler som Majorstuen, hvor bydelsutviklingen nå også gjør det nødvendig å overveie en endring i området rundt Politihøgskolen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 hvor det blir foreslått bevilget 5 mill. kroner mer på posten sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) til en mulighetsstudie som kan evaluere hvilke kostnader man kan spare ved å eventuelt flytte Politihøgskolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

2.3.17.4 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket faseforskyver byggeprosjektet i nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen. Flertallet foreslår at bevilgningen kap. 2445 post 33 reduseres med 100 000 000 kroner. Som følge av dette foreslås det totalt bevilget 2 256 254 000 kroner på posten.

2.3.17.5 Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre understreker at Arkeologisk museum i Stavanger spiller en viktig nasjonal og regional rolle med et spesielt fokus på jernalderen. Dessverre har museet over flere år vært underfinansiert, og museumsbyggene har nå behov både for nybygg og ombygging. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 hvor det blir foreslått bevilget 15 mill. kroner mer på posten sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) for å oppgradere Arkeologisk museum tilknyttet Universitetet i Stavanger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til et svært stort behov for ekstraordinært vedlikehold i fengslene og til at dette er prioritert i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2017 med 45 mill. kroner på kap. 2445 post 45.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

2.3.17.6 Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre mener at Statsbygg allerede sitter på betydelige eiendommer, og kjøp av nye eiendommer kan vel så godt finansieres ved salg av eiendommer og omprioriteringer innad i Statsbygg. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å stryke bevilgningen på 75,8 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 26 168 443 000, som er det nettobeløpet som er vedteke for dette rammeområdet ved handsaminga av Innst. 2 S (2016–2017). Nettobeløpet avvik frå forslaget til regjeringa i Prop. 1 S (2016–2017), med Tillegg 1–5 (2016–2017). Sjå tabell 2a.

Komiteen viser til at medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikkje fremjar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 6 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 2a. Det vert vist til Innst. 2 S (2016–2017) der dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti går fram. Der desse avvik frå Prop. 1 S (2016–2017), med Tillegg 1–5 (2016–2017), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillinga.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 6.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold, og disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele landet. En vellykket regional- og distriktspolitikk måles i hvilke muligheter mennesker og næringsliv har i distriktene, ikke på én bestemt budsjettpost. Satsingen på samferdsel, skatte- og avgiftslettelser, differensiert arbeidsgiveravgift, inntektssystemet for kommunene, helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon har stor betydning for å få til en god regional utvikling og regional balanse. Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettet foreslår en samlet innsats i regional- og distriktspolitikken på 40,8 mrd. kroner.

Lave oljepriser og økt ledighet i deler av landet krever etter disse medlemmers mening en næringsvennlig politikk, som kan bidra til omstilling og grunnlag for fremtidig vekst i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet, hvor fjorårets satsing på fylkesveier trappes ytterligere opp med 200 mill. kroner. Totalt vil det med forslaget for 2017 være bevilget 1,4 mrd. kroner mer til fylkesvei over fylkeskommunenes budsjetter siden 2013.

Disse medlemmer viser til at budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at den betydelige satsingen på fylkesveier i hovedsak videreføres, men at omdisponeringer i forliket innebærer at den samlede økningen i perioden 2013–2017 vil være 1,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Migrasjonskrisen til Europa førte til at Norge mottok 31 000 flyktninger i 2015, og en stor andel av disse vil få opphold. Disse medlemmer legger til grunn at Norges humanitære tradisjon tilsier at vi skal hjelpe mennesker i nød. Disse medlemmer legger samtidig ikke skjul på at utfordringene vi hadde før denne økningen nå vil bli betydelig større, og vil kreve at alle deler av samfunnet stiller opp for å sikre god integrering.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S (2016–2017) følger opp viktige innstrammingstiltak fra Prop. 90 L (2015–2016) og integreringstiltak fra Meld. St. 30 (2015–2016) for å håndtere den økte tilstrømningen av flyktninger til Norge.

Disse medlemmer er enig med regjeringen i at det har vært nødvendig å håndtere innvandringen og antall asylsøkere, og støtter regjeringens arbeid som har redusert antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov, gitt rask bosetting av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig opphold i Norge. Det er en sammenheng mellom ankomst, saksbehandling, bosetting og retur, noe som krever effektiv behandling i alle ledd, fra rask avklaring av identitet til å legge til rette for rask bosetting eller retur avhengig av utfallet av asylsøknaden. I den sammenheng støtter disse medlemmer regjeringens tiltak i Prop. 1 S (2016–2107) om styrket saksbehandling ved Utlendingsdirektoratet (UDI), selv om antallet asylsøkere har falt sterkt i år fra i fjor, og styrket satsning på asylreturer. Disse tiltakene er eksempler som gjør asylkjeden mer effektiv, til beste for det norske samfunnet og den enkelte.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å ta ut 3 120 overføringsflyktninger i 2017, hvorav 3 000 plasser er forbeholdt syrere. Bakgrunnen for forslaget er den vedvarende krisen i Syria, den svært vanskelige situasjonen i Syrias naboland og at syriske flyktninger utsetter seg for stor risiko ved å reise over Middelhavet. Disse medlemmer viser til at dette også er i tråd med Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser videre til at Norge deltar i EUs relokaliseringsprogram, og vil stille til sammen 1 500 plasser tilgjengelig for relokalisering til Norge i 2016 og 2017.

Disse medlemmer legger vekt på at tiden i mottak skal brukes effektivt, at bosetting i kommuner skal skje så raskt som mulig etter vedtak om opphold, at kvalifisering til arbeidslivet er målrettet, og at medbrakt kompetanse og utdanning skal brukes. Disse medlemmer støtter derfor tiltak i Prop. 1 S (2016–2017) som styrket samfunns- og kulturopplæring i asylmottak i tillegg til norskopplæring, og tiltak for å få flyktninger raskere i jobb.

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at det stilles krav til kunnskaper om norsk språk og det norske samfunnet for dem som oppholder seg i Norge over tid. Dette krever en særlig innsats fra hver enkelt av dem som skal leve i Norge. De som skal inn i det norske samfunnet, må gis incentiver og muligheter til å delta i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Skal nye innbyggere lykkes, krever det innsats fra alle parter: myndighetene, lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidsliv og næringsliv, og ikke minst av den enkelte innvandrer selv. Disse medlemmer vil i den sammenheng særlig trekke frem regjeringens forslag til nye integreringsmottak. Integreringsmottakene skal etableres i samarbeid med fem vertskommuner. Det blir viktig å finne frem til tiltak og samarbeidsformer som gjør at beboerne tidlig kommer inn i et helhetlig kvalifiseringsløp som kan videreføres etter bosetting. Etablering av integreringsmottak er en oppfølging av Samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti av 28. februar 2014, Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Stortingets anmodningsvedtak 434:10 (2015–2016) (integreringsforliket).

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at urfolk og nasjonale minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer støtter dette målet, og mener det er positivt å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan. Disse medlemmer viser til at det offentlige utvalget som har utredet lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene har avgitt sin rapport, og at denne nå skal følges opp. Disse medlemmer viser videre til at Sametinget har gitt uttrykk for at dagens budsjetteringsordning, med tildelinger over flere departementers budsjetter, oppleves som krevende for Sametinget som folkevalgt organ. Disse medlemmer viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har arbeidet med et utkast til rapport med vurdering av fordeler og ulemper ved ulike budsjetteringsmodeller. Rapporten er oversendt Sametinget høsten 2016, og departementet vil, med utgangspunkt i rapporten og i konsultasjoner med Sametinget, vurdere om det bør innføres en ny budsjetteringsmodell for Sametinget. Disse medlemmer vil også trekke frem den kollektive oppreisningen til norske rom hvor regjeringen foreslår midler til nytt kultur- og ressurssenter i 2017.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer mener regjeringen fører en sosial boligpolitikk. Regjeringens forslag om endringer i bostøtteordningen, slik at satsene justeres med prisutviklingen, er et godt tiltak som vil hindre at stadig flere faller ut av ordningen. Regjeringen retter dermed opp en stor svakhet etter de rød-grønnes omlegging av ordningen i 2009. Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår at det er siste måneds inntekt som legges til grunn for beregning av bostøtte. Da vil bostøtten til enhver tid være tilpasset søkernes reelle økonomiske situasjon. Med godt samsvar mellom behovet for støtte og den støtten en husstand faktisk får, blir ordningen også mer rettferdig.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

3.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

3.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

3.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det legges opp til en økt satsing i integreringspolitikken, distrikts- og regionalpolitikken og boligpolitikken.

Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 viderefører en budsjettpolitikk som går i feil retning når det gjelder å dele på samfunnsgoder. Senterpartiet vil bruke statsbudsjettet til å skape en mer rettferdig fordeling mellom ulike grupper, alle deler av landet og mellom fattige og rike land. Rettferdig fordeling er en av grunnpilarene i den norske velferdsstaten og blir etterprøvd gjennom våre prioriteringer innenfor budsjettområdene under dette rammeområdet: innvandring, regional utvikling og bolig.

3.2.5 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 6 settes til 24 977 386 000 kroner, som er en reduksjon på 1 838 250 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017) Tillegg 1–5 (2016–2017). Konkrete endringer på rammeområde 6 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

3.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om flyktningkrisa i dag ikke er en like stor del av den norske debatten, står fremdeles verden overfor en av de største flyktningkatastrofene vi har sett. Millioner av mennesker på flukt er avhengige av vår støtte og solidaritet. Dette medlem mener Norge nå mer enn noensinne må stå fast på flyktningkonvensjonens forpliktelser og bygge vår politikk både nasjonalt og internasjonalt på solidaritet og medansvar. Norge må ta internasjonale initiativ for å finne løsninger på den akutte situasjonen som fremdeles er i Syria og Jemen, og langsiktige løsninger som gjør at færre må flykte. Samtidig er det flere europeiske land som sliter med å håndtere de flyktningene som kom til Europa i fjor og som delvis har fortsatt å komme, men over langt farligere farvann.

Dette medlem mener at innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Mennesker må sees på som en ressurs, og samfunnet må møte utfordringene med innvandring med bedre muligheter til å forsørge seg selv og slå rot i samfunnet. Dette medlem vil påpeke at negativ retorikk og skremsler fra regjeringen der det tegnes et svært negativt bilde av alle flyktninger og innvandrere, er ødeleggende for integrering og samhold. Regjeringens manglende internasjonale initiativ til å være en pådriver for en mer solidarisk fordeling av ansvar for flyktningene som har kommet til Europa, bidrar til utrygghet for at situasjonen igjen kan bli veldig uoversiktlig ved at europeiske land ikke tar ansvar, men sender flyktningene videre.

Dette medlem mener det trengs krafttak mot segregering, en aktiv og positiv integreringspolitikk, sterk likestillingspolitikk og sterke fellesarenaer som gir alle samme mulighet til å lykkes.

Det er viktigere enn noensinne at Norge bidrar slik at EUs relokaliseringsmekanisme fungerer ved å ta initiativ til å ta imot asylsøkere som andre land ikke kan gi en god behandling eller en reell vurdering av deres asylsøknader.

Dette er spesielt viktig i en tid hvor Norge har bygget opp mottakskapasiteten og derfor har kapasitet til å motta og behandle slike asylsøkere.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor foreslår at Norge tar imot 1 500 flyktninger fra andre konfliktområder i 2017, og at Norge tar imot 1 000 flere flyktninger gjennom EUs relokaliseringsmekanisme.

Dette medlem mener at asyl- og innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker. Alle som søker beskyttelse, skal behandles med respekt og få tilstrekkelig rettshjelp. Personer uten beskyttelsesbehov skal raskt returneres. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2017 øker støtten til organisasjoner som driver med fri rettshjelp til utlendinger, og fri rettshjelpsordningen slik at dette kan ivaretas. I tillegg settes det av midler til lengeværende asylbarn.

Dette medlem viser til at noe av det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at de som har og skal få beskyttelse i Norge, må bli integrert fra dag én. Det forutsetter, etter dette medlems syn, en helt annen satsing på integreringstiltak, språk og bosetting enn det regjeringen legger opp til, og viser til egne forslag i alternativt statsbudsjett og andre innstillinger behandlet i Stortinget siste år.

Dette medlem påpeker at Barneombudet og flere organisasjoner som arbeider med enslige mindreårige asylsøkere har kommet med bekymringsmeldinger om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Bekymringsmeldingene går særlig på for lite bemanning og dårlig barnefaglig kompetanse. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår 100,9 mill. kroner til å øke den barnefaglige kompetansen i mottak.

Dette medlem vil gå klart imot forslaget om å opprette en ny lov for omsorgssenter som gjør det mulig å senke kravene til omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere, også dem under 15 år. Dette medlem vil minne om at disse barna har krav på den samme behandlingen som barn som er født i Norge, og at dette vil være et skritt i feil retning. Da er det ikke tilstrekkelig at det vil føre til besparinger på budsjettet.

Dette medlem vil også vise til forslaget om å legge om fra at kommunene får refusjon for barnevernsutgifter til enslige mindreårige asylsøkere, til en tilskuddsordning. Dette medlem mener at dette kan føre til at kommuner ikke vil ta imot barn som har større behov for omsorg og støtte enn det gjennomsnittet har. Forslaget kan derfor føre til at de barna som har størst behov for beskyttelse er de barna som likevel ikke vil få den støtten de trenger. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår å øke refusjonen kommunene får for barnevernstjenester til enslige mindreårige asylsøkere, og har satt av 220 mill. kroner til dette på kap. 854 post 65 under ramme 2.

Dette medlem vil vise til at det har vært flere høringsinstanser som har pekt på at ytelsene til dem som bor på mottak, er for små til å dekke de behovene de som bor på mottak har. Dette medlem mener det er på grensen til uforsvarlig å sette et tak på ytelser på 10 000 kroner til barnefamilier uten hensyn til faktisk behov, og mener at dette går utover barna. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor dette reverseres og ytelsene økes slik at de kommer opp på 2015-nivå.

Dette medlem viser til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) og reduksjon i utgifter på innvandrings- og integreringsområdet. Disse endringene er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og det vil derfor vises til disse under de berørte poster.

3.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla eller postane som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S (2016–2017), Innst. 2 S (2016–2017) og dei generelle merknadene frå dei respektive partia.

Kapittel under Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2017: kr 5 081 269 000 Saldert budsjett 2016: kr 7 988 687 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og respektive partiers merknader nedenfor.

Komiteen viser til at asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som har beskyttelsesbehov. Komiteen vil videre understreke at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal iverksette innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, samt gi faglig baserte bidrag til utviklingen av regelverk og politikk på området.

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker utgifter til drift av UDI. UDI hadde en bemanning per 1. oktober 2015 tilsvarende 910 årsverk. På bakgrunn av den sterke økningen i antall asylsøkere til Norge i 2015 ble UDIs saksbehandlingskapasitet betydelig økt i 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen ser at Norge skal ta imot 1 500 asylsøkere gjennom EUs relokaliseringsprogram i 2016 og 2017. Det er i statsbudsjettet for 2016 bevilget penger til formålet, men grunnet stor usikkerhet knyttet til gjennomføring av uttaket ble hele beløpet bevilget på kap. 490.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til partienes budsjettforlik av 3. desember 2016 hvor den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden styrkes med 20 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at midlene disponeres på post 1, og forutsetter at midlene disponeres slik at de bidrar til å styrke arbeidet med den barnefaglige kompetansen i så vel Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som Politiets utlendingsenhet.

Flertallet viser videre til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) i budsjettforliket økes fra 0,5 til 0,8 pst. noe som for kap. 490 post 1 innebærer at bevilgningen reduseres med kr 3 639 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1–5.

Totalt foreslås en bevilgning på kap. 490 post 1 på 1 187 762 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 der det er lagt inn 20 mill. kroner til barnefaglig kompetanse i hele asylkjeden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet legger Norges humanitære tradisjon til grunn, som tilsier at vi skal hjelpe mennesker i nød og verne om retten til asyl. I den sammenheng viser disse medlemmer til at Norge har et av de største bidragene til relokalisering av flyktninger fra Italia og Hellas med til sammen 1 500 asylsøkere i 2016 og 2017. Disse medlemmer viser også til et bredt flertall i Stortinget som i 2015 vedtok å ta imot 8 000 overføringsflyktninger over en treårsperiode. I tillegg kommer hjelpen Norge bidrar til i nærområdene. Disse medlemmer vil også minne om at Norge tok imot 31 000 flyktninger i 2015, hvor en stor andel fortsatt venter på en kommune og et hus å bo i. Disse menneskene skal også integreres i det norske samfunnet og gis muligheter til å skaffe inntektsgivende arbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener fengsling og internering av barn bør unngås, og det bør legges til rette for en tvangsreturprosess i tråd med hensynet til barnas beste. Dette medlem viser til at Sivilombudsmannen i sin besøksrapport fra 22. april 2015 beskriver utreisesenteret ved Trandum som uegnet for barn.

Derfor bør det investeres i alternativer, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås å sette av 10 mill. kroner til et eget utreisesenter for barnefamilier til erstatning for internering på Trandum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flyktningkrisen ikke er over selv om det er få asylsøkere som kommer til Norges grenser. Dette medlem viser til den enorme og økende flyktningekatastrofen i Syria og landene rundt, i Jemen og Irak, forverret sikkerhetssituasjon i Afghanistan – og krig og konflikt i mange land på det afrikanske kontinent. Nå som før er det fattige naboland som bærer byrdene. Tyrkia, Hellas og Italia har fremdeles svært mange flyktninger som trenger beskyttelse. Den europeiske relokaliseringsmekanismen er avhengig av at land som Norge bidrar til å fordele flyktningene på en rettferdig måte. Dette medlem vil også vise til at Norge har hatt en stor oppbygging av mottaksapparatet og har kapasitet til å ta imot flere asylsøkere gjennom denne mekanismen. Dette medlem mener også at det er et behov for å ta imot flere overføringsflyktninger, også fra andre land enn Syria, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017, i forhold til regjeringens forslag, der det foreslås å ta imot 1 000 flere relokaliseringsflyktninger og 1 500 flere overføringsflyktninger og gis bevilgninger til dette. Dette innebærer en økning på 40,3 mill. kroner som er foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til brev av 15. november 2016 fra UDI til regjeringen der de ber om at bestemmelsen fra juni 2014 om at barn med begrenset opphold i Norge ikke skal bosettes i fosterhjem eller i en kommune, revurderes. Bestemmelsen gjelder barn som ikke har krav på beskyttelse, men som får opphold av sterke menneskelige hensyn. Det fører til at enslige mindreårige blir sittende lenge på mottak uten å bosettes.

UDI skriver blant annet at mottak og omsorgssentre ikke er skikkede steder for barn å vokse opp og at lite voksenkontakt er uheldig for barns utvikling.

Disse medlemmer deler dette synet. Dette fremmer ikke god integrering, og kan heller skape grobunn for utfordringer på både individ- og samfunnsnivå. Disse medlemmer viser til at alle barn som oppholder seg i Norge har like rettigheter og skal behandles som norske barn og at norske myndigheter har plikt til å behandle barna likeverdig.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne bestemmelsen fra juni 2014 om at barn med begrenset opphold i Norge ikke skal bosettes i fosterhjem eller i en kommune.»

Dette medlem er svært kritisk til grunnlaget for og måten om lag 60 ungdommer fra Afghanistan har blitt pågrepet og internert på Trandum. Dette var i hovedsak gutter som oppga å være enslige mindreårige ved ankomst til Norge, men som er satt som overårige etter medisinsk aldersundersøkelse. Mange ble pågrepet før de ble underrettet om vedtaket. Dette medlem mener ungdommenes rettssikkerhet ikke er godt nok ivaretatt, og er bekymret for manglende hensyn til deres unge alder og sårbarhet. De medisinske aldersundersøkelsene som benyttes i UDIs aldersvurdering er dokumentert usikre og svært omstridte i medisinskfaglige miljøer. Dette medlem vil i den sammenheng vise til at Folkehelseinstituttet har gjort UDI, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet oppmerksomme på at de ikke anser nåværende metoder tilstrekkelig vitenskapelig fundert, og at aldersestimater basert på disse oppgis med utilstrekkelig og uklar usikkerhetsmargin.

Dette medlem viser til at statsråd Sylvi Listhaug opplyste Stortinget den 15. november 2016 om at:

«Der det er tvil om alderen, vil tvilen alltid komme disse til gode, slik at de da vil bli kategorisert som under 18 år.»

Ettersom det er såpass faglig tvil om aldersvurderingene slik at det er en risiko for at barn sendes alene tilbake til usikre områder uten tilstrekkelig omsorg, vil dette medlem på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en midlertidig stans av utsending av unge asylsøkere med avslag i saker hvor asylsøkere har oppgitt å være mindreårige, men har blitt oppjustert til å være overårige av utlendingsmyndighetene inntil det er foretatt en ny aldersvurdering av Folkehelseinstituttet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2015 og 2016 har vært mange plasser i asylmottak som har stått tomme, og at det nesten er brukt 1,4 mrd. kroner på tomme plasser. UDI har i dag ikke noe eksternt tilsyn med inngåelse av kontrakter med dem som drifter asylmottak. Det er heller ingen ekstern gjennomgang av hvorvidt kontraktene er oppfylt og brukerne får de fasilitetene de har krav på. UDI har også i perioden hatt for lite kapasitet til å følge opp kontraktspartene.

Disse medlemmer viser til at flere kommuner lyttet til statens sterke anmodning om å ta imot flere asylsøkere og flyktninger i perioden med høye asylankomster. Disse kommunene inngikk avtaler om bosetting, opprettet asylmottak og ansatte personell. Nå må kommuner som har fått beskjed om å legge ned asylmottak, selv ta regningen og dekke innvesterings- og avviklingskostnader. Disse medlemmer mener det er urimelig å straffe kommuner som har vist vilje til å bosette flyktninger. Staten må dekke de ekstrakostnadene som har oppstått som følge av redusert behov for asylmottak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 hvor det er foreslått 50 mill. kroner i kompensasjon til de kommunene som er rammet av store ekstrakostnader som følge av en rask endring i mottaksstruktur.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 11,7 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ved behandling av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, ble det vedtatt at «Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift».

Flertallet vil be regjeringen følge opp vedtaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Justis- og beredskapsdepartementets omtale i Prop. 1 S (2016–2017) om oppfølging av anmodningsvedtakene 528 og 921 side 349 og 353 som omhandler tilsyn, og registrerer at anmodningsvedtakene er under behandling, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vil be regjeringen komme tilbake med forslag i revidert budsjett for 2017 og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre igangsetting av en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift i revidert budsjett for 2017.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at uavhengig tilsyn av mottaksdrift bør tillegges eksisterende tilsynsorganer, eksempelvis fylkesmannen. Det bør ikke etableres nye organer da det vil medføre unødvendig byråkrati.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at mange asylsøkere kommer fra områder med krig og konflikt. De bærer ofte på sorg og savn, men også grusomme erfaringer som de trenger hjelp til å bearbeide. I dag gjøres det ingen systematisk kartlegging av asylsøkeres psykiske helse. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til å foreta en utvidet helseundersøkelse ved ankomst, hvor asylsøkerens medisinske oppfølgingsbehov blir kartlagt. Undersøkelse i ankomstfasen kan gjennomføres av helsepersonell med særlig kompetanse på flyktninghelse og traumer.

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall asylsøkere, gjennomsnittlig belegg i mottakene og sammensetningen av beboergruppen. Botiden påvirkes av en rekke faktorer, der spesielt saksbehandlingstiden i asylsaker, bosettingstakten og returgjennomføringen er viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 490 post 21 reduseres med 563 385 000. Videre viser flertallet at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 490 post 21 innebærer at bevilgningen reduseres med 14 986 000 kroner i forhold til Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det bevilget totalt 2 200 405 000 kroner på posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barn i asylmottak er en sårbar gruppe som trenger minst like god omsorg og oppfølging som norske barn. Disse medlemmer viser til at behovet er aller størst i mottakene for de eldste barna mellom 15 og 18 år, som i dag er unntatt fra bemanningsnormer og krav til kompetanse som gjelder for andre mindreårige asylsøkere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås å styrke bo- og omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å redusere økte bevilgninger til tilbakekallelse av oppholdstillatelser med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette medlem mener også det er stort innsparingspotensial i en raskere avvikling av kontrakter knyttet til tomme asylmottak, og viser derfor igjen til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å kutte 100 mill. kroner til drift av tomme asylmottak. Dette medlem mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 13,7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at alle mottak skal være integreringsmottak, og at kvaliteten i alle mottak må styrkes slik at alle tilbys omfattende språk-, kvalifiserings- og integreringstiltak så raskt som mulig, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der det settes av 4 mill. kroner til dette på denne posten og 16 mill. kroner på kap. 496 post 73.

Dette medlem viser til at det er helt nødvendig å styrke den barnefaglige kompetansen og bemanningen på mottak og viser til at Sosialistisk Venstreparti har prioritert barna med 100,9 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er satt av penger til å ta imot 1 000 flere flyktninger gjennom EUs relokaliseringsmekanisme og 1 500 flere overføringsflyktninger (kvoteflyktninger). Dette innebærer en økning på posten på henholdsvis 51,6 mill. kroner og 20,4 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til endrede anslag på innvandrings- og integreringsområdet som er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

3.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til at posten dekker tolking og oversettelse i kommunikasjonen mellom søker og UDI i første instans. Bevilgningen skal også dekke kvalitetssikringsarbeid i forbindelse med intervju og oversettelser samt formidling av vedtak. Videre dekker bevilgningen utgifter til nødvendig oversettelse av originaldokumenter. Det forventes at UDI vil gjennomføre intervju med en lavere andel av asylsøkere som følge av at Politiets utlendingsenhet gjennomfører intervju av asylsøkere fra Syria. På denne bakgrunn er bevilgningen foreslått redusert i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteen vil påpeke at på bakgrunn av det høye antallet asylsøkere til Norge i 2015 ble bevilgningen til personell økt, jf. Prop.1 S Tillegg 1 (2015–2016). Forslaget om å videreføre økt saksbehandlerkapasitet i UDI vil også medføre utgifter til tolk ifm. behandlingen av asylsaker, jf. omtale på kap. 490 post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 490 post 22 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 272 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 62 006 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store behovet for tolk og at det er prioritert med en økning på 7 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

3.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal brukes til å understøtte UDIs oppgaveløsning gjennom kunnskapsutvikling om innvandring. Bevilgningen foreslås i Prop. 1 S (2016–2017) redusert i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til partienes budsjettforlik av 3. desember 2016 hvor den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden styrkes med 20 mill. kroner, plassert på kap. 490 post 23. Flertallet legger imidlertid til grunn at midlene disponeres på kap. 490 post 1, og viser til merknad under post 1.

Flertallet viser videre til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) i budsjettforliket økes fra 0,5 til 0,8 pst. noe som for kap. 490. post 23 innebærer at bevilgningen reduseres med 13 000 kroner i forhold til Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1–5.

Samlet foreslås en bevilgning på kap. 490 post 1 på 4 321 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at barn i asylmottak er en sårbar gruppe som trenger minst like god omsorg og oppfølging som norske barn. Dette medlem viser til at under behandlingen av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen styrke den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden.» Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017 hvor det foreslås å styrke bemanningen og den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden med 20 mill. kroner.

3.3.1.5 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteen viser til at vertskommunetilskuddet skal dekke utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. I tillegg til det ordinære vertskommunetilskuddet omfatter ordningen et særtilskudd ved omsorgsplassering og tilskudd til kommuner som har inngått avtale med UDI om alternativ mottaksplassering av asylsøkere. Tilskuddsordningen forvaltes av UDI og utbetales automatisk kvartalsvis av UDI når det foreligger kontrakt med asylmottakets driftsoperatør i den respektive kommunen. Kommunene trenger ikke å søke om tilskudd. Bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall mottak og antall plasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 490 post 60 reduseres med 70 066 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017). Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 230 469 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 1,4 mill. kroner.

Dette medlem mener at alle barn i asylmottak bør få tilbud om barnehageplass og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å øke forslaget til bevilgning med ytterligere 70 mill. kroner for å sikre alle barn i mottak plass i barnehager.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det på kap. 490 post 60 settes av 67 mill. kroner til å dekke barnehageplass til alle barn i barnehagealder i mottak.

Dette medlem vil også vise til at posten i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett økes med henholdsvis 2,1 mill. kroner og 5,6 mill. kroner for å kunne ta imot 1 000 flere flyktninger gjennom EUs relokaliseringsmekanisme og 1 500 flere overføringsflyktninger.

Dette medlem viser til endrede anslag på innvandrings- og integreringsområdet, som er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

3.3.1.6 Post 61 Tilskudd til kommuner som har mistet asylmottak

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 hvor det er foreslått 50 mill. kroner i kompensasjon til de kommunene som får store ekstrakostnader som følge av en rask endring i mottaksstruktur.

3.3.1.7 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til stønadsordning for økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak som ikke kan dekke dette selv, og andre nødvendige ytelser. Økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak utbetales av driftsoperatører av asylmottak og blir refundert av UDI.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 490 post 70 reduseres med 168 812 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 308 350 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 3,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har kuttet kraftig i støtten til livsopphold for asylsøkere, og senest i budsjettet for 2016 ble det allerede lave basisbeløpet kuttet med opp mot 20 pst. I budsjettet for 2017 foreslår regjeringen ytterligere kutt, særlig rettet mot barnefamilier. Dette vil ramme dem det gjelder hardt, bidra til økt barnefattigdom, og bli et hinder for deltakelse og integrering. Disse medlemmer viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2017 hvor regjeringens kutt foreslås reversert.

Komiteensmedlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017 hvor regjeringens kutt foreslås reversert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til anmodningsvedtak nr. 68.6.1 hvor Stortinget ber regjeringen:

«sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende.»

Som en del av oppfølgingen av anmodningsvedtaket har Justis- og beredskapsdepartementet i tildelingsbrev til UDI for 2016 gitt UDI i oppdrag å:

«... ha oversikt over nivået og sammensettingen av ytelser til beboere i mottak i sammenlignbare europeiske land, og følge med på relevante endringer disse landene gjør mhp. sine ytelser.»

UDI har observert at et gjennomgående prinsipp i pengeutbetalinger til beboere i mottak i ulike europeiske land er at jo større familieenhet, jo mindre pengestøtte utbetales pr. person. Disse medlemmer viser til at regjeringen som et resultat foreslår at samlede ytelser til familier i mottak ikke skal overstige 10 000 kroner pr. måned. Disse medlemmer støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017), som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det tas sikte på innføring av betalingskort uten mulighet for kontantuttak til utbetaling av ytelser for alle beboere i mottak i løpet av første halvår 2017. Disse medlemmer viser til at tiltaket skal hindre at asylsøkere blir presset til å bruke ytelsene de mottar som beboere i mottak til å betale gjeld til menneskesmuglere. Tiltaket skal også hindre at enslige mindreårige asylsøkere blir presset til å sende penger til familien. Dette bidrar til å redusere incentivet familier har til å sende sine barn på en farefull ferd til Europa. Disse medlemmer mener at dette er alvorlige utfordringer som må tas på alvor, og støtter regjeringens forslag for å løse dette.

Disse medlemmer har registrert innvendinger mot tiltaket, som blant annet handler om at mangel på kontanter vil sette begrensninger særlig for barn i deres normale livsutfoldelse. Dette gjelder mulighet til å gå på kino, loppemarkeder, låne penger av hverandre på mottak, kjøp av medisiner etc. Disse medlemmer viser til at det nå jobbes med den praktiske tilretteleggingen for innføring av betalingskort i mottak, og at det i denne forbindelse også ses på praktiske løsninger på denne type problemstillinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til regjeringens forslag om å innføre betalingskort for alle asylsøkere ved mottak, og for dette formålet foreslås bevilget 5 mill. kroner over post 1 i Prop. 1 S (2016–2017). Disse medlemmer viser til Innst. 391 L (2015–2016) hvor flertallet ber regjeringen utrede hvorvidt kontantytelser til enslige mindreårige kan erstattes av betalingskort.

Disse medlemmer presiserer at Innst. 391 L (2015–2016) taler for en mulig innføring av betalingskort for enslige mindreårige asylsøkere og ikke for alle asylsøkere, slik regjeringen nå foreslår i budsjett for 2017.

Disse medlemmer viser til at en forutsetning for å innføre betalingskort må være at det finnes muligheter for å ha tilgang til mindre kontantbeløp. Betalingskort skal ikke innskrenke mindreårige asylsøkeres mulighet til å delta i ulike aktiviteter i lokalsamfunnet. Videre må tiltaket være grundig utredet før det implementeres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å sette et tak på 10 000 kroner i ytelse til hver familie som bor på asylmottak uavhengig av antall barn, noe som gir en innsparing på 5,9 mill. kroner. Dette vil føre til at flere barn på asylmottak vil leve i fattigdom, og går kun utover barna.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det er satt av 5,9 mill. kroner for ikke å innføre et tak på 10 000 kroner i maksimalt beløp per familie slik regjeringen har foreslått. Med regjeringens forslag vil en familie på seks stykker få 55 kroner dagen per person å leve for. Det er klart at det ikke vil dekke nødvendige utgifter ved sykdom eller til så enkle ting som vinterklær.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det er foreslått å sette av 30 mill. kroner til å øke størrelsen på stønadene opp til 2015-nivå.

Dette medlem viser videre til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er tatt høyde for mottak av 1 000 flere flyktninger gjennom EUs relokaliseringsmekanisme, og 1 500 flere overføringsflyktninger. Dette innebærer en økning på posten på henholdsvis 13,8 mill. kroner og 5,25 mill. kroner.

Dette medlem viser til endrede anslag på innvandrings- og integreringsområdet, som er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem mener at forslaget om innføring av betalingskort uten kontantuttak er uverdig og vil vanskeliggjøre hverdagen til mennesker som allerede er i en krevende situasjon. Siden asylsøkere uten oppholdstillatelse ikke har personnummer, får de ikke vanlige bankkort. Betalingskortene til asylsøkere fungerer derfor ikke i alle betalingsautomater. Dette gjør at beboere på mottak tar ut kontanter for å betale egenandel hos legen, tannlegen og på sykehus og for andre behov som busskort. For å spare penger kjøpes ofte klær og utstyr på loppemarkeder hvor man ikke har betalingsautomater.

Dette medlem viser til at etter regjeringens to siste kutt i økonomiske ytelser er det vanskelig for beboere å få pengene til å strekke til, og på de fleste mottak eksisterer en delingsøkonomi hvor man er solidariske og låner kontanter av hverandre, for eksempel hvis noen blir syke og ikke har nok penger igjen til medisiner. Dette medlem mener at regjeringen ikke har tatt disse konsekvensene med i betraktning, og at forslaget vil ha en negativ påvirkning på asylsøkernes helsesituasjon og mulighet til deltakelse i lokalsamfunnet.

Regjeringen har ikke kunnet vise til noen dokumentasjon på at asylsøkere sender store penger ut av landet. Dette er derfor en unødvendig pengebruk som gjør livet til dem som bor på asylmottak litt vanskeligere.