Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir
Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Sylvi Listhaug, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen og Kenneth Svendsen,
fra Høyre, Arve Kambe, Jan Tore Sanner og Eli Skoland, fra Sosialistisk
Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild
Tenden, viser til Stortingets forretningsorden § 21 femte
og sjette ledd om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet. Komiteen fremmer
i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2012 på de budsjettkapitlene som er fordelt til finanskomiteen
under rammeområde 20 Garanti-instiuttet for eksportkreditt og rammeområde
21 Finansadministrasjon mv. Videre fremmer komiteen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond
utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse
kapitlene ble fordelt komiteen i vedtak i Stortinget 12. oktober
2011, jf. Innst. 1 S (2011–2012) fra Stortingets presidentskap om
fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og
utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett
for 2012.
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i 2012. Oppgaver som vil bli særlig prioritert
av Finansdepartementet i 2012 vil være:
arbeidet med forvaltningen
Statens pensjonsfond
regelverksarbeid på finansmarkedsområdet
økt etterlevelse og innsats mot skatte-
og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet
arbeidet med bærekraftig utvikling og klima.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det vises til proposisjonens kapittel 3 for
oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler,
bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars
2011 på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over
status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område,
jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til omtalen om miljø- og ressursspørsmål side 128–129 i Prop. 1
S (2011–2012) Finansdepartementet, hvor departementet skriver at «(Miljø)avgifter
utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer,
de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere
miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at
utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer
at forurensere betaler».
Dette medlem er helt enig i denne
beskrivelsen, men deler langt fra regjeringens videre forståelse
av at «Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter.
I perioden 2005–20011 har miljøavgifter blitt brukt aktivt som et virkemiddel
for å bedre miljøet». Sannheten er at miljøavgifter har blitt brukt
svært passivt fra regjeringen. Som regjeringen selv skriver, har man
i perioden 2005–2011 gjennomført et samlet grønt skatteskifte på
1,8 mrd. kroner. I budsjettet for 2012 er det foreslått et negativt skatteskifte
(reduserte miljøavgifter) på ca. 60 mill. kroner. Samlet innbærer
altså denne «aktive bruken» av miljøavgifter gjennomsnittlig 260
mill. kroner i året, hvilket er alt annet enn imponerende, med tanke
på at de samlede miljøavgiftene (ikke medregnet bilavgifter) er beregnet
til å utgjøre over 35 mrd. kroner i 2012.
Dette medlem mener at skatter
og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Dette
medlem er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke
denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av
skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet
omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,8 mrd. kroner
siden valget i 2005 er etter vårt syn ikke spesielt dynamisk.
Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer Venstre
forslag om økte miljøavgifter på 5,4 mrd. kroner bokført og 6,2
mrd. kroner påløpt i sitt alternative budsjett for 2012. På ett
år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det
regjeringen har fått til gjennom sju statsbudsjett. Dette
medlem registrerer til sin tilfredshet at det er svært mange
som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell og viser i den
forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2012
hvor toneangivende organisasjoner som YS, Akademikerne og Virke alle
tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.
Når det gjelder omsettelige utslippskvoter,
har regjeringen vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter
i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN.
Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til
to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. Dette
medlem ønsker ikke en slik politikk og foreslo derfor en
kraftig reduksjon (dvs. skroting) av slag av norske klimakvoter
i Venstres alternative statsbudsjett for 2012. Dette medlem viser
til nærmere omtale i avsnitt 4.22 i denne innstilling.
Tabell 3.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster under rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Statens forretningsdrift |
2460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 0 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond
| -120 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 120 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 20 | 0 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter
av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 18 500 000 |
| 71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | 15 700 000 |
| 72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland
| 2 800 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5614 | | Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 100 000 |
| 80 | Renter | 100 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 20 | 18 600 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 20 | -18 600 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 24. november 2011, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til ‑18 600 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2011–2012).
GIEK har igangsatt et prosjekt for å anskaffe
nytt saksbehandlings- og dokumenthåndteringssystem. Konseptutredning,
styringsdokument for prosjektet, kravspesifikasjon og valg av leverandør
er kvalitetssikret og behandlet i GIEKs styre. Endelig tilbyder
ble valgt i juni. Samlet kostnadsramme for prosjektet er anslått
til omlag 55 mill. kroner i perioden 2011–2013, hvorav 35 mill.
kroner forventes å påløpe i 2012. GIEK behandler et stadig økende
garantivolum og mer krevende saker enn tidligere, noe som fører
til økte krav til kompetanse i organisasjonen. GIEK har bl.a. opprettet
en ny avdeling for kreditt og risikostyring. Behov for kompetanse
og kapasitet har gjort at GIEK har behov for å øke antallet årsverk.
Det er samlet budsjettert med helårsvirkninger knyttet til en økning
på seks årsverk fra 2012. Bemanningsøkningen vil skje hovedsakelig
innen søknadsbehandling og risikoanalyse, men også i innen juridisk
saksbehandling og administrasjon. Det foreslås at rammen for GIEKs
administrasjonsbudsjett økes med 20 mill. kroner til 120 mill. kroner
for 2012.
GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter
fra ordningene.
Trekkfullmakter innebærer at GIEK kan låne midler
fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger under en garantiordning
overstiger ordningens bankinnskudd. Dersom GIEK foretar trekk i
statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt etterfølgende år
når fordringer som følge av erstatning helt eller delvis gjenvinnes.
Trekk i statskassen renteberegnes.
For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen
og ordningene under avvikling er likviditetssituasjonen god, slik
at det ikke forventes behov for trekkfullmakter i 2012.
For Byggelånsgarantiordningen er det liten egenkapital
og likviditeten er begrenset. For å ta høyde for eventuelle nye
erstatningsutbetalinger, foreslås rammen for trekkfullmakten videreført med
600 mill. kroner i 2012, jf. Forslag til vedtak III.
Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får
nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i
Norge. Garantiene er spesielt viktige for små og mellomstore eksportører,
ved eksport til risikoutsatte land, og i perioder med ustabilitet
i finansmarkedene.
Pr. 12. august 2011 var 80,3 mrd. kroner bundet under
rammen, og søknader for 13,2 mrd. kroner lå til behandling. For
å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås
garantirammen videreført.
Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar
i 2012 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås
på dette grunnlag satt til 120 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak
VIII, 2.
Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier
som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt
under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement til
denne. Pr. 12. august 2011 var 0,64 mrd. kroner bundet under rammen,
og søknader for 1,1 mrd. kroner lå til behandling.
Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en
ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner
i 2012, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det
til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag
til vedtak VIII, 3.
Pr. 12. august 2011 var garantier for 0,9 mrd. kroner
bundet under rammen og søknader for 0,2 mrd. kroner lå til behandling.
Det foreslås en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar
på til sammen 5 mrd. kroner i 2012, jf. Forslag til vedtak VIII,
4.
Rammen for ordningen er i dag 20 mrd. kroner. Pr.
12. august 2011 lå det ingen søknader til behandling under ordningen.
Rammene for ordningen tar høyde for et anslått omfang av nye langsiktige
kraftavtaler i kraftintensiv industri de nærmeste årene.
Det foreslås at ordningen videreføres med en
totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen
20 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 5.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag I og II under kap. 10 Komiteens
tilråding.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre ved en rekke anledninger har påpekt at Garantiordningen
for kraftintensiv industris kjøp av kraft utelukkende var symbolpolitikk
og et desperat forsøk på å komme seg ut av et håpløst valgløfte
om å garantere «billigere strøm» til industrien.
Dette medlem viser til regjeringens
egen omtale ved lansering av ordningen (begge ganger) der det bl.a.
fra statsministeren ble påstått at (ved andregangs lansering, 14. september
2010) «(…) dette vil gjøre det lettere for industrien å inngå langsiktige
kraftkontrakter og bidra til investeringer og trygge arbeidsplasser
i norsk industri». Og fra daværende olje- og energiminister Terje
Riis-Johansen (ved førstegangs lansering, 21. august 2009) at:
«(…) en statlig garantiordning av dette omfanget vil
bidra til investeringer og verdiskaping i norsk industri over hele
landet».
Dette medlem tar til etterretning
at industrien åpenbart er av et annet syn, og at det ikke er en eneste
av de 80–90 bedriftene dette skulle omfatte, som har fattet noen
som helst interesse for ordningen.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–1984) og
statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet
utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig
ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres
fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene
for 2012 er i henhold til dette.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag under postene 71 og 72.
Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for
lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under
byggelånsgarantiordningen. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning
på kr 100 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 er ført opp
under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar
med Stortingets vedtak om netto rammebeløp på rammeområde 20, jf.
avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt netto
rammebeløp som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets
forretningsorden § 21 femte ledd.
Tabell 4.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster under rammeområde 21
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | 358 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 303 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 43 700 000 |
| 70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
1602 | | Finanstilsynet | 323 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 311 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 11 700 000 |
1605 | | Senter for statlig økonomistyring | 364 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 313 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 21 400 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 29 500 000 |
1608 | | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | 16 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 16 600 000 |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | 1 475 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 399 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 76 200 000 |
1618 | | Skatteetaten | 4 737 100 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 355 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 131 500 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 163 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 86 500 000 |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | 706 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 502 200 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 194 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 9 800 000 |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | 16 950 000 000 |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
| 15 400 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
| 1 550 000 000 |
1634 | | Statens innkrevingssentral | 289 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 268 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 21 600 000 |
1637 | | EU-opplysning | 5 000 000 |
| 70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 5 000 000 |
1638 | | Kjøp av klimakvoter | 513 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 8 500 000 |
| 21 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | 500 000 000 |
| 22 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres | 5 000 000 |
1645 | | Statens finansfond | 10 300 000 |
| 70 | Tilskudd til drift | 10 300 000 |
1650 | | Statsgjeld, renter mv. | 14 924 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 35 900 000 |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
| 14 888 300 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 21 | 40 675 600 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4600 | | Finansdepartementet | 12 300 000 |
| 2 | Diverse refusjoner | 500 000 |
| 85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
4602 | | Finanstilsynet | 10 000 000 |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 000 |
4605 | | Senter for statlig økonomistyring | 38 000 000 |
| 1 | Økonomitjenester | 38 000 000 |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | 194 300 000 |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 600 000 |
| 2 | Andre inntekter | 2 900 000 |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | 2 000 000 |
| 4 | Diverse refusjoner | 2 800 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 175 000 000 |
| 85 | Overtredelsesgeby – valutadeklarering | 5 000 000 |
4618 | | Skatteetaten | 93 900 000 |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | 63 000 000 |
| 2 | Andre inntekter | 6 400 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 23 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 500 000 |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | 205 100 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 300 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 194 800 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 |
4634 | | Statens innkrevingssentral | 1 769 500 000 |
| 2 | Refusjoner | 34 500 000 |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | 240 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 225 000 000 |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 200 000 000 |
4638 | | Salg av klimakvoter | 1 100 000 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 1 100 000 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter
av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | 846 337 000 |
| 30 | Avskrivninger | 846 337 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5603 | | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | 83 940 000 |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 83 940 000 |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | 7 488 600 000 |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 705 300 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 1 000 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 595 500 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 79 600 000 |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 214 400 000 |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv. | 4 731 400 000 |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 400 000 |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | 65 000 000 |
| 89 | Garantiprovisjon | 96 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 21 | 11 841 977 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 21 | 28 833 623 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 24. november 2011, der netto utgiftsramme for rammeområde
21 er fastsatt til 28 833 623 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine alternative budsjettforslag for 2012, jf. Innst. 2 S (2011–2012),
som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.
Disse medlemmer fra foreslår
å redusere driftsutgiftene til finansadministrasjon, og mener det
er rom for å hente ut effektiviseringsgevinster. I mange tilfeller
er systemene konstruert tungvint og irrasjonelt, noe som koster
både næringslivet og det offentlige store beløp, uten at det skapes
verdier i samfunnet.
Disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften,
noe som vil medføre redusert behov for administrasjon innen dette
området. Disse medlemmer viser også til at levering av
selvangivelse i større grad skjer elektronisk, at skatteytere slipper
å levere selvangivelse og annen innrapportering til skatteetaten
skjer elektronisk. Likevel kan ikke disse medlemmer se
at det har resultert i færre ansatte antall ansatte i administrasjonen. Disse
medlemmer merker seg også at skatteytere i mange andre land
får raskere skattepenger tilbake enn det man gjør i Norge. Disse
medlemmer synes derfor at man i altfor liten grad legger
opp til at en rekke effektiviseringstiltak også resulterer i reduksjon i
antall årsverk innen skatteinnkrevningen og at skatteytere får bedre
service.
Disse medlemmer foreslår også
en rekke tollreduksjoner som vil redusere arbeidsmengden knyttet
til fortollinger i Toll- og avgiftsetaten. Blant annet foreslår disse
medlemmer å fjerne toll fra samtlige u-land. Videre foreslår disse
medlemmer å heve grensen på tollfri import fra 200 kroner
til 1 000 kroner, noe som også vil redusere arbeidsmengden i Toll-
og avgiftsetaten. Det finnes også en rekke ulogiske tollregler og
tollsatser på en rekke landbruksprodukter og tekstil, som gir merarbeid
for blant annet Toll- og avgiftsetaten. Disse medlemmer ønsker
å fjerne en rekke av disse, noe som også vil medføre redusert arbeidsmengde. Disse
medlemmer har også i sitt alternative budsjett for 2012
foreslått en rekke avgiftskutt på sjokolade, øl, vin, brennevin,
snus og tobakk, noe som vil minske den enorme grensehandelen som
regjeringens avgiftspolitikk er skyld i. Alle disse lettelsene innen
toll og avgifter vil gi byråkrater og tollere mer tid til viktigere
arbeid, som for eksempel det å avsløre valutasmugling, menneskesmugling,
smugling av piratkopierte produkter, narkotikasmugling og annen
organisert kriminalitet. Disse medlemmer ønsker også
å gi tollere adgang til å bruke blålys, noe som vil gjøre tollvesenet
mer effektivt.
Disse medlemmer viser også til
at farlige situasjoner kan oppstå når man skal stoppe potensielle
smuglere uten å kunne vise at man er offisiell uttrykningsenhet.
Med blålys har man mulighet å anholde gjerningsmenn til politiet
får pågrepet dem. Disse medlemmer viser også til
at dette vil gi tollere lov å bryte fartsgrensen for å stoppe de
kriminelle. Disse medlemmer påpeker viktigheten av
god uttrykningsopplæring og god uniformering av kjøretøyer i denne
sammenheng. Tollere har to års utdanning, og dersom dette kommer
inn i utdannelsesopplegget vil de være skikket til å drive uttrykningskjøring.
Disse medlemmer foreslår som
et ledd i å avvikle Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) langt
lavere bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener
statlige virksomheter heller kan anskaffe økonomistyringssystemer
fra det private næringsliv fremfor at dette skal gå igjennom DFØ.
Disse medlemmer viser at DFØ,
skal bidra til effektiv ressursbruk i staten. Et av senterets hovedmål
er å legge til rette for god styring i statlige virksomheter. Disse
medlemmer merker seg at senteret nå i høst har fornyet seg
med å skifte navn fra Senter for statlig økonomistyring til Direktoratet
for økonomiforvaltning. Disse medlemmer mener DFØ
burde gå foran som et godt forbilde i statlig styring og effektiv
ressursbruk, med at man selv viser til effektgevinster som for eksempel
færre ansatte. Dette senteret hadde pr. 1. mars 2011 357 årsverk.
Noen av hovedmålene for DFØ er å gi samfunnsøkonomisk analyse, levere
lønns- og regnskapstjenester, gjennomføre utredninger som gir grunnlag for
utvikling av statlig styring, tilby kompetansetiltak, tilby evalueringer
av styringsmessing karakter, avholde kurs, tilby metodeutvikling,
tilby veiledning og rådgivning. Ved utgangen av 2010 leverte senteret
lønnstjenester til 78 pst. av statlige virksomheter. Disse virksomhetene
utgjør om lag 55 pst. av lønnsmassen i statsforvaltningen.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at mye av det arbeidet som senteret gjør, kan og bør gjøres av private
tilbydere, noe som gjenspeiler mye av disse medlemmers politikk
på andre områder i offentlig forvaltning, dvs. at ting som kan gjøres
like bra eller bedre privat, bør legges ut på anbud. Disse
medlemmer viser til at dette erfaringsmessig gir mer igjen
for pengene. Dette vil også medføre at organer i statlig forvaltning
kan tilpasse individuelle behov og gis større reell valgfrihet.
Det offentlige vil heller ikke på denne måten indirekte konkurrere
med private selskaper. Disse medlemmer vil derfor
i et første steg i en større omorganisering, trappe ned bevilgningene
til DFØ for 2012. Disse medlemmer forutsetter at
offentlige etater foretar anskaffelse relatert til økonomi og administrasjon
under sine foreslåtte budsjetter.
Disse medlemmer mener det skal
svært gode grunner til at utgiftene til offentlig administrasjon
skal øke utover lønns- og kostnadsutviklingen. Disse medlemmer registrerer
videre at regjeringen år etter år begrunner sine kostnadsøkninger
ut ifra behovet for mer effektive datasystemer. Slike påståtte effektiviseringsgevinster
har imidlertid ikke blitt synliggjort de påfølgende budsjettårene.
Disse medlemmer er skeptiske
til regjeringens håndtering av klimakvoter. Når den fungerer, er
ordningen en god måte å la næringslivet nå politisk satte mål gjennom
markedsmekanismer. Samtidig har dagens CO2-kvotemarked flere utfordringer,
blant annet ved at nedlagt industri i øst Europa fortsatt får tildelt
kvoter og ved at man kan utstede nye kvoter utenfor EU (CDM kvoter).
Regjeringen har, skjult i sin offensive retorikk, aktivt «tradet»
kvoter. Et stramt tildelingsregime i Norge gir overskudd av kvoter
som selges relativt dyrt i EU, mens man supplerer med «billige»
CDM kvoter fra uland. Dette fyller statskassen, mens norsk industri
lider under rimelig stramme tildelingsregler. Det svekker deres
konkurranseevne. Disse medlemmer mener god CO2-kvotepolitikk
må handle om å gi norsk næringsliv gode konkurransevilkår, samtidig
som man kommuniserer klare forventninger om gradvise kutt i CO2-utslipp. Disse
medlemmer foreslår å redusere handel med klimakvoter, og
reduserer anslagene for både kjøp og salg av klimakvoter med 300
mill. kroner. Av de CO2-kvoter som tildeles Norge gjennom Kyoto-avtalen,
bør en større andel tildeles norsk næringsliv, og særlig de bedrifter
som forplikter seg til å gjøre fornuftige CO2-kutt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gå igjennom skatteregelverket,
herunder retningslinjene i Lingnings-ABC og skattemyndighetenes
praktisering av disse med sikte på å forenkle «småregler», som eksempelvis
innrapportering av mobiltjenester, der privat bruk av servicenummer
(som opplysningsnummer) nå må innrapporteres for særskilt beskatning
utenom sjablongreglene for mobil- og Internett-tjenester. Gjennomgangen skal
ta sikte på å gjøre håndteringen av regelverket lettere for skattytere,
både lønnstakere og næringsdrivende. Gjennomgangen skal ta sikte på
å gjøre forenklingene gjeldende fra 2013 eller tidligere.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan
tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert
kriminalitet og organisert smugling ved grensen.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå beløpsgrenser
og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å redusere
unødige restriksjoner, harmonisere med naboland og forenkle regelverket.»
«Stortinget ber regjeringen øke beløpet for forenklet
tollbehandling fra 1 000 kroner til 5 000 kroner.»
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om reduksjon i tollregimet og unødig byråkrati i tilknytning til
varer som kommer inn til Norge.»
«Stortinget ber regjeringen gi tollere adgang
til å bruke blålys.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsynets
retningslinjer for utlån ikke strammes inn og beholdes på 90 pst.
egenkapitalandel ved kjøp av bolig.»
Disse medlemmer har til stadighet
blitt kritisert for sin «oljepengebruk» i statsbudsjettsammenheng.
Denne kritikken er imidlertid meget unyansert. Bruken måles i utgifter,
ikke kostnader, som ville vært mer korrekt. Dagens føringsprinsipp
for budsjett og regnskap i staten baserer seg på kontantprinsippet.
Dette systemet skiller seg fra regnskapsprinsippene for private foretak,
der inntekter og kostnader regnskapsføres det året inntektene opptjenes
og kostnadene pådras.
Disse medlemmer viser til at
statens årlige kostnader ved bruk av realkapital dermed ikke fremkommer
av statsbudsjettet eller statsregnskapet. Kontantprinsippet innebærer
at budsjett og regnskap gir mangelfull informasjon om effektiviteten
i statsforvaltningen og de tiltak som iverksettes. En forutsetning
for å kunne følge opp effektiviteten i statsforvaltningen er at
det foreligger informasjon om forbruket av ressurser (kostnader),
samt hvilke langsiktige effekter ressursbruken har. Disse
medlemmer mener derfor man burde gå over fra kontantprinsippet til
et periodiseringsprinsipp der man skiller mellom kostnader, og investeringer,
og opererer med en balanse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
at periodiseringsprinsippet legges til grunn i statsbudsjettet og
statsregnskapet, slik at man skiller mellom kostnader og investeringer,
samt opererer med en balanse.»
Disse medlemmer viser til at
med flerårige budsjetter vil Stortinget ha et langt bedre grunnlag
for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor
det eksempelvis anskaffes materiell til Forsvaret eller politiet
det senere viser seg at det verken finnes personell eller tilstrekkelige
driftsmidler til å sette materiellet i operativ virksomhet. Man
vil også kunne forebygge at investeringer i nye veitrasèer som blir
stående uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.
Langtidsbudsjettering vil også gjøre det mulig
å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis
vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge
inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri
og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon
i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over
tid, og som berører flere sektorer enn kun transportsektoren. På
samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte-
og avgiftslettelser, som i år én fortoner seg som reduserte inntekter
for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter
grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbudsjettsystem
der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.»
Disse medlemmer viser til at
folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer. Lavere skatt
på inntekt øker lønnsomheten ved å jobbe og stimulerer folk til
å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger
i økonomien. Forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene på
andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed skatte- og avgiftsinntekter
til staten. Dette omtales gjerne som dynamiske effekter. Én krone
i skattelettelse betyr dermed ikke nødvendigvis én krone mindre
i inntekt for staten og én krone mindre til velferd, slik regjeringspartienes
representanter ynder å hevde. Skattelettelser har en viss selvfinansieringsgrad.
Disse medlemmer viser til at
Finansdepartementet etter påtrykk har akseptert at skatte- og avgiftsreduksjoner
har dynamiske effekter i økonomien. Finansdepartementet har derfor
innarbeidet enkelte dynamiske effekter ved slike endringer på forespørsel.
Internasjonal faglitteratur på området argumenterer imidlertid for
at de dynamiske effektene er langt sterkere, og Fremskrittspartiet
vil derfor fortsette å utøve trykk på regjeringen slik at de reelle
effektene blir presentert.
Disse medlemmer viser til at
forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert
i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert virkningene av
skattereformen 2004–2006. Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad
som følge av dynamiske effekter på 35 pst. Som en sjablongmessig
forenkling velger derfor Fremskrittspartiet å legge inn en selvfinansieringsgrad
for sine foreslåtte skattelettelser for 2012 på 25 pst.
Disse medlemmer viser til at
det finnes dynamiske effekter innenfor de fleste områder på statsbudsjettet,
avhengig av hvilke tiltak som gjøres. Slike effekter omtales gjerne
som effektiviseringsgevinster, synergier, eller ringvirkninger av
tiltak. Økte bevilgninger til veier vil naturligvis bedre økonomiens
virkemåte ettersom færre vil bruke tid i kø og heller kan bruke
tiden produktivt, og varer vil komme raskere ut på markedet. Innenfor
helsesektoren vil behandling av flere pasienter og reduksjon av sykehuskøene
få folk tilbake til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt og betaler
skatt istedenfor å motta sykepenger. Målbarheten innenfor disse feltene
er imidlertid noe mer krevende enn innenfor skatteområdet. Effektene
vil dessuten i mindre grad komme til syne første budsjettår etter
at tiltakene settes inn. Dynamiske effekter innenfor andre områder
enn skatt er derfor bare i begrenset grad tatt med i budsjettallene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å sette ned et
faglig basert utvalg som vurderer hvordan dynamiske effektene av
endringer i skatt på arbeid og formue, samt avgifter bedre kan innarbeides
i statsbudsjettet, slik at man får en beste praksis på dette som
er realistisk og basert på beste estimat. Utvalget skal se både
på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges
frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for
2013. Arbeidet må også gjøres med sikte på at resultatene skal kunne
brukes i flerårig budsjettering.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder
i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik
at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer,
sykehusbehandlinger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre
endringer som kan gi positive effekter for norsk økonomi og inntekter eller
kostnadsbesparelser for staten.»
Disse medlemmer viser til senere
tids oppslag om at Statens pensjonsfond gjennom obligasjoner låner
penger til Tyskland for veibygging til en rente som er lavere enn
kalkulasjonsrenten for veibygging i Norge. Disse medlemmer mener
dette viser at regjeringen bør foreta en gjennomgang av kalkulasjonsrentene
det offentlige benytter for infrastruktur. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til representantforslag Dokument 8:149 S (2009–2010).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kalkulasjonsrentene
og parameterne det offentlige benytter for infrastrukturinvesteringer,
med sikte på å gjøre disse så realistiske som mulig.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine alternative budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011),
som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag
for 2012, jf. Innst. 2 S (2011–2012), og vil ikke fremme egne bevilgningsforslag
under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett
foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten
ble foreslått styrket med 10 mill. kroner og skatteetaten med 20 mill.
kroner. Dette medlem foreslo en styrking av arbeidet
med etikk i Statens pensjonsfond utland med 2 mill. kroner. Dessuten
foreslo dette medlem en økning i Husbankens låneramme fra 15 til
20 mrd. kroner, noe som medfører økte renteutgifter på 40 mill.
kroner under dette rammeområdet. Dette medfører at rammeområde 21 samlet
ble styrket med 72 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjettforslag for 2012, jf. Innst. 2
S (2011–2012), som har et annet forslag til samlet ramme for område
21. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag
under rammeområde 21 Finansadministrasjon, men henviser til sine
alternative forslag slik disse framstår i Innst. 2 S (2011–2012).
Driftsbevilgningen dekker lønnsutgifter og andre
utgifter til drift av departementet. Finansdepartementet hadde pr.
1. mars 2011 en bemanning tilsvarende 288 årsverk. Lønnsrelaterte
utgifter utgjør om lag 70 pst. av budsjettet. Av øvrige driftsutgifter
utgjør lokalleie den største enkeltposten. For 2012 foreslås det
bevilget 303,4 mill. kroner, som er 5,8 mill. kroner høyere enn
saldert budsjett for 2011. Økningen gjelder lønns- og prisjustering.
Det legges opp til om lag samme aktivitetsnivå som i 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt
4.2.
Posten omfatter hovedsakelig utgifter til forskningsoppdrag,
utredningsarbeider og ekstraordinære innkjøp. Forskningsmidlene
brukes særlig til programmer i regi av Norges forskningsråd, blant
annet knyttet til skatteøkonomi. Det vises til nærmere omtale av
målene for Forskningsrådet i Prop. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet,
kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.
Bevilgningen dekker også utgifter til kjøp av
utviklingstjenester fra Statistisk sentralbyrå. En viktig oppgave
som Statistisk sentralbyrå ivaretar for departementet, er å vedlikeholde
det økonomiske modellapparatet som brukes ved utforming av den økonomiske
politikken. I tillegg brukes midlene på posten til en rekke enkeltstående
utredningsarbeider, blant annet kjøp av eksterne konsulenttjenester
i forbindelse med departementets oppfølging av Statens pensjonsfond.
For 2012 foreslås det bevilget 43,7 mill. kroner, som
er 3,3 mill. kroner høyere enn for 2011.
Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige
virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet
om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt
til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 21 Driftsutgifter,
med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 2 Diverse
refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble
det vedtatt å bruke en del av provenyet fra omdanning og salg av
Oslo Børs til å opprette et finansmarkedsfond med en fondsavsetning
på 90 mill. kroner. Fondets kapital ble senere økt til ca. 201 mill.
kroner ifm. omdanning og salg av Verdipapirsentralen. Fondets formål
er å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders
virkemåte. Fondet skal også fremme innsikt og økt bevissthet med
hensyn til næringslivsetikk på finansmarkedsområdet. Fondets avkastning
skal inntektsføres i statsbudsjettet og gi grunnlag for en utgiftsbevilgning
til nevnte formål. Styret for fondet ble oppnevnt av Finansdepartementet
10. april 2003. Finansdepartementet fastsatte 19. desember 2003
vedtekter for fondet og 23. april 2004 regelverk. Vedtektene for
fondet ble endret høsten 2006. Etter dette kan styret for fondet,
i tillegg til de midler som bevilges over statsbudsjettet, utdele
midler som mottas som gave. Disse midlene vil gå til de samme formål
som fondsavkastningen.
Som følge av at Finansmarkedsfondet reelt sett ikke
startet sin virksomhet før i 2004, ble fondets kapital i juni 2004
økt med ubenyttet andel av 2003-bevilgningen. Etter dette utgjør
kapitalen i Finansmarkedsfondet 206,7 mill. kroner.
Kapitalen i fondet er plassert som tre kontolån
til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med
10 års bindingstid fra valuteringstidspunktene. Forrige års avkastning
fra fondskapitalen føres inn på inntektssiden i statsbudsjettet
etterfølgende år. For 2011 anslås avkastningen til om lag 11,8 mill.
kroner. Dette beløpet foreslås inntektsført på kap. 4600 Finansdepartementet,
post 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet, for 2012. Det samme
beløpet foreslås utgiftsført på kap. 1600 Finansdepartementet, post
70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet. Kostnader til drift
av fondet, herunder styrehonorar og andre administrasjonskostnader,
vil bli belastet fondet og reduserer det beløpet som skal fordeles
til dets formål.
Kapitalen i fondet er som nevnt plassert som
tre kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner
med 10 års bindingstid fra valuteringstidspunktene. 90 mill. kroner
er plassert i et kontolån med 6,2 pst. rente fra 2. januar 2002
til 1. januar 2012, vel 111 mill. kroner er plassert i et kontolån
med 5,38 pst. rente fra 10. april 2003 til 9. april 2013 og vel
5,5 mill. kroner er plasser i et kontolån med 4,59 pst. rente fra
1. juli 2004 til 30. juni 2014. Rentebindingstiden for disse lånene
løper altså ut i hhv. 2012, 2013 og 2014, og lånene vil bli erstattet
av «nye» lån med ny rente. Reduksjonen i det generelle rentenivået
siden 2002–2004 tilsier at rentene for de nye lånene blir vesentlig
lavere enn de har vært til nå, slik at avkastningen vil gi grunnlag for
vesentlig lavere årlige bevilgninger. Et enstemmig styre i Finansmarkedsfondet
har på denne bakgrunn fremmet forslag til Finansdepartementet om
å benytte fondets grunnkapital slik at bevilgningsnivået (sum rente
og bruk av fondets kapital) kan holdes reelt uendret og slik at
fondet kan opprettholde dagens aktivitetsnivå i årene framover.
Saken er til behandling i Finansdepartementet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det oppstår fra tid til annen differanser i
regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene
blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne
ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist
og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter
at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil
korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger
i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet
det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter
posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det
som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen
ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte
sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For
mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S.
nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet
slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten
er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet
gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2012, jf. forslag
til romertallsvedtak IX.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kapitalen i Finansmarkedsfondet utgjør 206,7 mill.
kroner. Forrige års avkastning inntektsføres i statsbudsjettet og
gir grunnlag for en utgiftsbevilgning til fondets formål. Avkastningen
i 2011 anslås til om lag 11,8 mill. kroner. Dette beløpet inntektsføres
under kap. 4600 post 85 i 2012. Det vises til nærmere omtale av
fondet under kap. 1600, post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter.
For 2012 foreslås det bevilget 311,5 mill. kroner under post 1.
Dette er en økning på 6,0 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.
Det er satt av midler til styrking av tilsynet med verdipapirområdet,
bank- og finansområdet, IT-tilsyn, forsikringsområdet, informasjon
og kommunikasjon og det administrative området.
Prospektkontrollen er nærmere omtalt under kap.
4602 Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyrer. Antallet prospekter
som skal kontrolleres, kan variere en del fra år til år, og Finanstilsynet
kan selv ikke påvirke volumet. Finansdepartementet ber derfor om
fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 1602, post 1 Driftsutgifter,
med et beløp tilsvarende merinntekter på kap. 4602, post 3 Prospektkontrollgebyrer,
jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Innst. 2 S (2011–2012) og Høyres alternative budsjett
hvor det er foreslått å styrke Finanstilsynet med 5 mill. kroner
utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger
av en global finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig.
Posten omfatter utviklingstiltak for Finanstilsynets
systemer på IKT-området. For 2012 gjelder dette bl.a. videreutvikling
av et system for utveksling av elektroniske transaksjonsrapporter
med andre EØS-land som er en viktig del av Finanstilsynets markedsovervåkningssystemer.
I tillegg er det satt av midler til utvikling av en datavarehusløsning
for bank- og forsikringsområdet for å legge til rette for bedre
uttrekk og analyse av innrapporterte data. Det er videre satt av
midler til innrapporteringsløsninger i forbindelse med Solvens II
for forsikringsområdet. Det er også avsatt midler til overgangen
fra Altinn I til Altinn II.
For 2012 foreslås det bevilget 11,7 mill. kroner. I
forbindelse med enkelte av ovennevnte prosjekter kan det være behov
for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes derfor
om en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak
IV.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter gebyrer fra den operative prospektkontrollen
for omsettelige verdipapirer. Slike inntekter er i regnskapet for
2010 inkludert i kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet,
post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, med nærmere
3,8 mill. kroner.
Finanstilsynets kostnader ved prospektkontrollen
dekkes ved at utsteder betaler et gebyr til Finanstilsynet. Eventuelle
mindre avvik mellom utstedte gebyrer og Finanstilsynets kostnader fordeles
året etter på noterte utstederforetak, enten som en tilleggsutlikning
eller som en reduksjon av utlikningen knyttet til andre tilsynsutgifter.
Slike etterberegninger føres av praktiske årsaker på kap. 5580 Sektoravgifter under
Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser,
drift og innkjøp av kontorutstyr, drift og innkjøp av IT-utstyr
mv. Beløpet inkluderer også direkte utgifter til lønnskjøring for
andre statlige virksomheter hos ekstern leverandør, i tillegg til utgifter
til videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter.
Det foreslås bevilget 313,6 mill. kroner under post 1. Nedgangen
fra saldert budsjett 2011 skyldes i hovedsak at utgifter til videreutvikling
av regnskapsområdet er flyttet til ny post 21.
DFØ vil ha inntekter i forbindelse med utføring av
tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter.
På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet
om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1605, post
1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap.
4605, post 1 Økonomitjenester, jf. forslag til romertallsvedtak
II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter utgifter til regnskapsprogrammet
med videreutvikling av regnskapsområdet i staten med innføring av
standard kontoplan i statlige virksomheter, jf. omtale under hovedmål 2.
Noe av utgiftene til programmet vil også bli dekket over kap. 1608
Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter utviklingstiltak for DFØs systemer
og infrastruktur på IKT-området, herunder nødvendige oppgraderinger,
videreutvikling av systemløsninger og forprosjekter mv. Posten omfatter
også utgifter til en e-handelsløsning for DFØs kunder. Det foreslås
bevilget 29,5mill. kroner under post 45.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter betaling fra kunder til dekning av
direkte utgifter ved lønnskjøringer og elektronisk fakturabehandling,
lisensutgifter og kursutgifter, i tillegg til eventuelle andre,
ikke budsjetterte inntekter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Av bevilgningsforslaget for 2012 anslås utgifter på
til sammen 8,6 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige
økonomistyringen. Det vises videre til omtale av statlig økonomistyring
i Gul bok 2012, kap. 9.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter,
og er budsjettert til 1 399,6 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning
på 2,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2011. Det meste av økningen gjelder
lønns- og prisjusteringer.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1610, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4610, postene 1 Særskilt vederlag for tolltjenester
og 4 Diverse refusjoner, jf. nærmere omtale nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder
større vedlikehold og utskiftinger i etatens IT-infrastruktur. Posten
er budsjettert med 76,2 mill. kroner.
I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter
kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger.
Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 40 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak IV.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter gebyrer for privatrekvirert
tollbehandling og ekspedisjonsgebyr for utført tollforretning utenfor
kontorsted og ekspedisjonstid. For å dekke de merkostnader som slik
behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn
forutsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1610, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter
under kap. 4610, post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester, jf.
forslag til romertallsvedtak II.1.
Satsene for privatrekvirert tollbehandling/særskilt
vederlag for tolltjenester blir videreført med 350 kroner for 50
pst. overtid, og 450 kroner for 100 pst. overtid. Ekspedisjonsgebyret
blir videreført med 200 kroner pr. påbegynt halvtime.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter flere typer inntekter som f.eks. avskiltingsgebyr,
inntekter fra auksjonssalg av overliggende, inndratte varer, innkrevde
saksomkostninger og agio. Avskiltingsgebyret på 900 kroner er noe
høyere enn etatens kostnader tilsier slik at det også skal virke
preventivt.
Toll- og avgiftsetaten har en del direkte utgifter i
anledning auksjonssalg, særlig til kunngjøringer, provisjon til
nettauksjonssted og til taksering av spesielle varer som f.eks.
tepper og smykker. Slike utgifter bidrar direkte til at det kan
oppnås høyere salgsinntekter. For å få et mer korrekt uttrykk for
salgsresultatet, foreslås at slike direkte utgifter kan trekkes
fra brutto salgsbeløp (nettoposteres), jf. forslag til romertallsvedtak
X.1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr
som Toll- og avgiftsetaten tidligere har betalt ved tvangsinndriving
av restanser, utført av de ordinære namsmenn.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten benyttes til inntekter som er en direkte konsekvens
av og av samme art som en korresponderende utgift. Dette gjelder
blant annet tilskudd til prosjekter etter oppdrag fra NORAD og tilskudd
fra andre statlige etater til konkrete prosjekter, kompetansetiltak
mv., inntekter fra kursvirksomhet for næringslivet, inntekter fra framleie
av lokaler ved Svinesund tollsted til spedisjonsforetak og provisjoner
til dekning av etatens merutgifter ved innkreving av gebyrer o.l.
for andre.
Det er nær sammenheng og samvariasjon mellom
disse inntektene og tilhørende utgifter på kap. 1610, post 1 Driftsinntekter,
og inntektene varierer en del fra år til år. Finansdepartementet ber
derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610,
post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610, post
4 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved innførsel er hovedregelen at toll og avgifter skal
betales ved grensepasseringen. Etter tollkredittordningen kan godkjente
importører innvilges kreditt, slik at deklarasjoner for en kalendermåned
kan samles og betales den 18. i påfølgende måned. For hver innførselsdeklarasjon
som belastes en tollkredittkonto, beregnes det et gebyr med hjemmel
i § 14-20 fjerde ledd i skattebetalingsloven. Siden 2004 har gebyrsatsen
vært 75 kroner pr. deklarasjon. Gjeldende gebyrsats er høyere enn
kostnadene ved ordningen. Det foreslås derfor å redusere gebyrsatsen
til 47 kroner for å redusere overprisingen. I forhold til en videreføring
av gjeldende gebyrsats vil reduksjonen gi næringslivet vel 90 mill.
kroner i lavere utgifter i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt
ved ulovlig ut- og innførsel av valuta. Ordningen er nærmere omtalt
i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Valuta og andre betalingsmidler med en verdi tilsvarende mer enn
25 000 kroner skal meldes, fremlegges og deklareres for Toll- og
avgiftsetaten ved inn- og utførsel iht. tolloven § 3-1 jf. tollforskriften
§ 3-1-11, tolloven §§ 4-10 og 4-11 jf. tollforskriften §§ 4-10-2
(7) og 4-11-1. Når det er konstatert brudd på deklareringsplikten
kan det ilegges et overtredelsesgebyr, eventuelt kan forholdet anmeldes
til politiet. Overtredelsesgebyret kan utgjøre inntil 20 pst. av
ikke-deklarert beløp.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser,
kontorutstyr mv. Posten dekker også betalingsformidlingsutgifter
mv. i forbindelse med skattebetalingsordningen og midler til innkreving
av skatt på petroleumsforekomster. Beløpet inkluderer videre utgifter
til regnskapsføring, innkreving og kontroll av skatt fra oppdrags-
og arbeidstakere som er skattepliktige i Norge, men som ikke har
tilknytning til noen kommune. Blant andre oppgaver som dekkes av
posten, nevnes drift og forvaltning av etatens IT-systemer, tiltak
mot svart økonomi og skattekriminalitet samt innsats overfor utenlandske
arbeidstakere. For 2012 foreslås det bevilget 4 355,9 mill. kroner
under post 1 – en økning på 1,4 pst. Økningen skyldes lønns- og
prisjustering.
Skatteetaten har enkelte inntekter i forbindelse med
salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte
andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber
Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under
kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter
under kap. 4618, post 2 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak
II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad
i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Høyre og Venstre i sine alternative
statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i
Innst. 3 S (2011–2012) og Innst. 4 L (2011–2012). Ifølge departementet
er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2012 beregnet
til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil
således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten,
dog med noe redusert innsparingspotensial det første året.
Komiteens medlem fra Venstre har
derfor lagt til grunn en innsparing på 25 mill. kroner i 2012.
Posten omfatter Skatteetatens utgifter til innkreving
av merverdiavgift mv., Skatteetatens andel av de kommunale skatteoppkrevernes utgifter
til innkreving av arbeidsgiveravgift, skatt og trygdeavgift, og
omkostninger knyttet til tvangsforretninger, tinglysing og garantistillelser.
For 2012 foreslås det bevilget 131,5 mill. kroner under post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter bevilgning til etatens eget
arbeid med forvaltning av Altinn og med nytt analysesystem for gassavtaler,
samt utviklingen av et nytt kontrollhjelpesystem, tilpasninger til
EUs sparedirektiv, elektronisk skattekort, og nytt felles grunnlagsdatasystem.
Prosjektene er nærmere omtalt ovenfor. For 2012 foreslås det bevilget
163,2 mill. kroner under post 22.
For disse investeringsprosjektene kan det være behov
for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at Skatteetaten
gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammene
som er angitt foran, jf. forslag til romertallsvedtak VI.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter en avsetning til IT-formål, herunder
utgifter til større IT-utskiftinger i etaten. Posten kan også benyttes
til vedlikehold av etatens programvare. For 2012 foreslås det bevilget
86,5 mill. kroner under post 45.
I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter
kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger.
Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 30 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter refusjon av gebyrer ved utleggsforretninger
som utføres av de ordinære namsmenn, samt statens andel av de refusjoner skatteoppkreverne
mottar fra debitor, jf. kap. 1618 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter blant annet inntekter fra salg
av datatjenester, gebyrer for folkeregisteropplysninger og enkelte
andre inntekter.
Til bruk i skatteinnkrevingen bestiller skatteoppkreverne
en del dokumenter fra skatteetaten, f.eks. betalingskort for restskatt,
terminoppgaver og meldinger om påleggstrekk. Etter gjeldende ordning
faktureres skatteoppkreverne månedlig for de produksjons- og portoutgiftene
som utskriving og forsendelse av dokumentene gir. Per år faktureres
for om lag 26 mill. kroner. Utgiftsrefusjonene er blitt ført på
post 2 Andre inntekter. Fra og med 2012 dekker Skatteetaten disse
dokumentutgiftene, og skatteoppkreverne får en utgiftsreduksjon
med om lag 26 mill. kroner. Rammetilskuddet til kommunene reduseres tilsvarende,
jf. omtale i Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen 2011,
pkt. 4.4.3.
Skatteetaten framleier en del lokaler. Ut fra
den nære sammenhengen som det her er mellom utgifter og inntekter,
vil nettoføring gi det beste uttrykket for de økonomiske realitetene. Finansdepartementet
ber derfor om fullmakt til å nettoføre refusjonene som utgiftsreduksjon
under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, jf. forslag
til romertallsvedtak X.2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter gebyrinntekter fra utleggsforretninger
som skattekontorene selv utfører.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra gebyrer for bindende
forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet og skattekontorene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser,
kontorutstyr mv. For 2012 foreslås det bevilget 502,2 mill. kroner
under post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.
Spesielle driftsutgifter er knyttet til brukerfinansierte
oppdrag. Omfanget av slike oppdrag er beregnet til 194,8 mill. kroner.
Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert
på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Inntekten fra slike oppdrag skal fullt ut dekke utgiftene og blir
postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen
til oppdragsvirksomhet på kap. 1620, post 21 Spesielle driftsutgifter,
med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620, post 2 Oppdragsinntekter.
Eventuelle ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av
overførbart beløp på post 1621, jf. forslag til romertallsvedtak
II.2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen vil i hovedsak bli brukt til investeringer
for å videreutvikle datasikkerhet og datakapasitet på Statistisk
sentralbyrås teknologiske plattform.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra salg av publikasjoner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra eksternt finansierte statistikk-,
analyse- og forskningsoppdrag. Se også omtale under kap. 1620 post
21. Oppdragsinntektene i 2012 er beregnet til 194,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har
Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikkloven adgang til
å ilegge tvangsmulkt. Inntektene fra tvangsmulkt er budsjettert
til 10 mill. kroner. Inntektene tilfaller statskassen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Med virkning fra 1. januar 2004 ble det innført en
generell ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kompenseres for
merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten med
ordningen er at merverdiavgiften i minst mulig grad skal påvirke
kommunenes beslutninger om å produsere avgiftspliktige tjenester med
egne ansatte eller kjøpe dem fra private. Ordningen er finansiert
av kommunesektoren selv gjennom en reduksjon i kommunenes frie inntekter.
Den generelle kompensasjonsordningen erstattet en begrenset kompensasjonsordning
som ble innført i 1995.
I saldert budsjett for 2011 ble det lagt til
grunn en utgift på 14 500 mill. kroner i momskompensasjon til kommuner
og fylkeskommuner. Ved behandlingen av Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble bevilgningen økt
til 15 000 mill. kroner. På grunnlag av regnskapstall hittil i 2011
og anslåtte utbetalinger resten av året anslås momskompensasjonen
til kommuner og fylkeskommuner i 2011 nå til 14 700 mill. kroner.
Samlet momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner i 2012 er
anslått til 15 400 mill. kroner.
Kommunene innberetter oppgaver over merverdiavgiftskompensasjon
til avgiftsmyndighetene annenhver måned slik som i det ordinære merverdiavgiftssystemet,
men det er også mulig å levere oppgaver på årsbasis. Utbetalingene skjer
fortløpende og innen tre uker. Dokumentasjonskravene i forbindelse
med innsending av kompensasjonskrav er forenklet ved at kravene kun
skal vedlegges revisorbekreftelse. Kompensasjonskrav fra private
tjenesteprodusenter kan sendes direkte til avgiftsmyndighetene.
Det er en minstegrense på 20 000 kroner for kompensasjonsbeløp pr.
år for at virksomheter skal komme inn i ordningen. Ordningen gjelder
også enkelte private og ideelle virksomheter, og det er en egen
tilskuddspost for disse, jf. post 72.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For ikke å skape konkurransevridninger mellom kommunal
og privat produksjon av sentrale velferdstjenester, er også private
og ideelle virksomheter omfattet av ordningen. Dette gjelder private
og ideelle virksomheter som utfører slike sosiale tjenester og helse-
og undervisningstjenester som kommunene ved lov er pålagt å utføre. Det
er på disse områdene det antas at kommunene i størst grad gjennom
kompensasjonsordningen vil kunne få en konkurransefordel framfor
private virksomheter uten avgiftsplikt. De private og ideelle virksomheter
som omfattes av ordningen, skal sende krav etter samme kriterier
som kommunene (jf. post 61), men direkte til det lokale skattekontor.
I saldert budsjett for 2011 ble det lagt til
grunn en utgift på 1 460 mill. kroner på denne posten. Det foreslås
bevilget 1 550 mill. kroner under denne posten for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter.
For 2012 foreslås det bevilget 268,1 mill. kroner under post 1.
Dette er en økning på 5,7 pst. fra saldert budsjett for 2011. Økningen gjelder
lønns- og prisjustering, prosjektet elektroniske tjenester og økte
utgifter til SIAN.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse
med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet
ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634, post
1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634,
post 2 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder
større vedlikehold og utskiftinger i virksomhetens IT-infrastruktur.
For 2012 foreslås det bevilget 21,6 mill. kroner som er 6,3 mill.
kroner mer enn for 2011. Økningen gjelder prisjustering og prosjektet
elektroniske tjenester.
I forbindelse med enkelte anskaffelser kan det være
behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes
derfor om en bestillingsfullmakt på 5 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter refusjoner for virksomhetens
utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for oppdragsgivere.
Dette gjelder i hovedsak innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra innkreving av
misligholdte lån som er tapsført i Statens lånekasse for utdanning.
De siste årene har færre krav blitt misligholdt. Det antas derfor
en svak reduksjon i innkrevd beløp.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra bøter (forenklede forelegg,
vanlige forelegg og bøter som er ilagt ved dom), inndragninger og
saksomkostninger.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra trafikkgebyr,
parkeringsgebyr og overlastgebyr, utstedt av politiet og Statens
vegvesen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter innbetaling av forsinkelsesgebyr,
ilagt av Regnskapsregisteret.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene
Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om
EU. For 2012 foreslås det bevilget 5,0 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Posten omfatter utgifter til kjøp av eksterne
tjenester og andre driftsutgifter i forbindelse med arbeidet med
kjøp og salg av kvoter. Det foreslås bevilget 8,5 mill. kroner under
post 1.
Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader
som er vanskelig å anslå på forhånd. Finansdepartementet er derfor
siden 2009 gitt fullmakt til å overskride bevilgningen under kap.
1638, post 1 Driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene. Administrasjonsutgiftene under
den gjeldende avtalen med Barclays Bank kan anslås, men et eventuelt
bytte av leverandør eller av salgsmetode vil kunne påvirke utgiftene. Videre
kan det som ledd i forvaltningen av kontraktporteføljen bli aktuelt
å selge CDM/JI-kvoter, jf. omtalen under post 21. Driftsutgiftene
til salg av klimakvoter er derfor usikre, og departementet ber om
at fullmakten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak III.2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.
For 2012 foreslås det bevilget 500 mill. kroner under
post 21. Det legges fortsatt opp til at staten som hovedregel først
betaler for klimakvotene når disse faktisk er levert på statens
konto. Bevilgningen kan også brukes til å dekke enkelte transaksjonskostnader
i de tilfeller der dette samlet sett vurderes å føre til gunstigere
betingelser enn om en kun aksepterer å betale når sertifiserte kvoter
kan leveres. Eksempler på slike CDM- eller JI-relaterte transaksjonskostnader
er kostnader ved utvikling av søknad om FN-godkjenning (Project
Design Document, PDD), gebyrer ved revisjon av uavhengig tredjepart
(validering), FN-godkjenning (registrering) og utstedelse av kvoter
(sertifisering), utslippsovervåking, administrasjonskostnader hos
eventuelle tilretteleggere og meglerhonorarer. Innenfor disse rammene
vurderer en også utlegg ved deltakelse i Verdensbankens fond – Carbon
Partnership Facility, eller andre tilsvarende fond.
Det anslås nå et behov for å kjøpe om lag 15
til 20 mill. kvoter i Kyoto-perioden 2008–2012. Basert på en gjennomgang
av eksisterende kontrakter og et antatt behov for nye kontrakter, anslås
fullmaktsbehovet til 1 800 mill. kroner for å dekke eksisterende
og nye kontraktsforpliktelser i Kyoto-perioden. I tillegg ber departementet
om en videreføring av fullmakten til å inngå kontrakter for perioden
etter 2012 på inntil 1 000 mill. kroner. Samlet fullmaktsbehov blir dermed
på 2 800 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V. Gjeldende
fullmakt for kjøp av klimakvoter gir Finansdepartementet fullmakt
til å inngå avtaler om levering av kvoter i 2012 og senere år. Forslaget
til fullmakt for 2012 omfatter allerede inngåtte kontrakter og nye kontrakter
som vil binde staten for 2013 og senere år. I samsvar med det opplegget
en tidligere har skissert for statens kjøp og salg, legges det til grunn
at transaksjonene gjennomføres så jevnt som det er praktisk mulig
uten å ta noen posisjon på framtidig utvikling i kvoteprisene.
Det kan vise seg hensiktsmessig å endre sammensetningen
av statens portefølje. Dette kan gjøres ved å videreselge kontrakter
på enkelte prosjekter, ved å selge framtidige volumer fra enkeltprosjekter
som et andrehåndssalg mellom Finansdepartementet og en motpart,
eller ved å selge uspesifiserte kvoter i markedet for kvoter med
garantert levering (andrehåndsmarkedet). Denne typen salg vil kunne
bli nødvendig for å gjøre tilpasninger i porteføljen, for eksempel
for å oppnå en bedre risikospredning ved å kjøpe fra prosjekttyper
og land som er underrepresenterte i porteføljen, for å redusere
innkjøpskostnaden til kvotene, eller for å tilpasse volumet til
oppdaterte anslag for levering og kjøpsbehov. Som varslet i Prop.
1 S (2009–2010) for Finansdepartementet kan det også være aktuelt
å styre denne eksponeringen gjennom avledede instrumenter, for eksempel
bytteavtaler. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å selge
kvoter og bruke salgsinntekten til å kjøpe nye kvoter utover gitt bevilgning,
jf. forslag til romertallsvedtak III.3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
Komiteens medlem fra Venstre mener handel
med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter
vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010 og 2011, med rette har vært kritisk til regjeringens
svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så
langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har
vært avsatt i budsjettene. Av totale bevilgninger på 2,33 mrd. kroner
i denne perioden, er bare 561,5 mill. kroner eller tilsvarende 24
pst. faktisk brukt.
Dette medlem mener at regjeringen
fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det
foreslås å sette av 500 mill. kroner til dette i 2012. Basert på
tidligere erfaringer, det faktum at flere av de prosjekter regjeringen
vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen
og at det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de
faktisk kjøpte kvoter, foreslår dette medlem i Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 at posten halveres til 250 mill.
kroner.
Fra og med 2012 vil de fleste flyvninger med
avgang eller landing i EØS-området bli underlagt kvoteplikt gjennom
det europeiske kvotesystemet. Da de aller fleste tjenestereiser
heretter vil foregå på strekninger hvor flyselskapene må svare kvoter
for utslipp, bortfaller forutsetningen for at staten skal kjøpe
klimakvoter for de utslippene reisen forårsaker. Regjeringen foreslår
derfor at ordningen med kvotekjøp for statsansattes flyreiser blir
avviklet.
Kvotekjøp under denne ordningen skjer etterskuddsvis
to ganger i året på grunnlag av registrert reisevirksomhet. I 2012
vil det derfor være behov for kjøp for anslagsvis 5 mill. kroner,
mot 10 mill. kroner i 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i avsnitt 4.2.
I tråd med endelig godkjenning av den norske
tildelingsplanen legges det opp til å selge 6,33 mill. EU-kvoter
årlig når kvotereserven holdes utenfor. I tillegg til dette legges
det i 2012 opp til å selge om lag 3,25 mill. ubenyttede kvoter fra kvotereserven.
Fra og med 2012 vil flyvninger innad i EØS, samt flyvninger med
start eller landing i EØS være underlagt kvoteplikt. Som deltaker
i dette kvotesystemet vil Norge selge anslagsvis 0,26 mill. kvoter
i 2012. Til sammen legger en til grunn at det skal selges 9,84 mill. kvoter
i 2012. Med et prisanslag på 110 kroner uten merverdiavgift gir
dette et inntektsanslag på om lag 1 100 mill. kroner.
Finansdepartementet skal levere kvoter til den statlige
ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er etablert av Klima-
og forurensningsdirektoratet, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008). Inntektene
fra salg av kvoter til dette formålet vil bli ført under kap. 4638
post 1. De utgifter som knytter seg til kjøp for slike leveranser,
vil i prinsippet påvirke anslagene under kap. 1638 post 1 og 21.
Disse utgiftene antas å utgjøre et beløp som ligger innenfor usikkerhetsmarginen
i anslagene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 fremmet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten
ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Disse medlemmer konstaterer at
dette ikke er gjort.
Komiteens medlem fra Venstre har
merket seg at regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter
over Finansdepartementets budsjett på 1 100 mill. kroner. Dette
medlem viser til at mengden kvoter som det er budsjettert
med salg av, samlet er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp
og dermed en del av klimaproblemet. Det å selge problemet er etter dette
medlems syn en dårlig strategi og rimer svært dårlig med
intensjonen i klimaforliket om å foreta mesteparten av kuttene i
CO2-utslipp gjennom innenlandske tiltak.
Dette medlem har merket seg at
miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.
Dette medlem viser til at det
totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet
av kvotesystemet, bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter.
Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker
med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote
i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke
kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter
tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten
er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget
med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger, ikke
må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg –
slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.
Dette medlem viser til at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet, vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter
i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor
å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarere under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet,
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslo derfor i
Venstres alternative statsbudsjett at ca. en tredjedel av de planlagt
solgte kvotene i 2012 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes
ned tilsvarende 365 mill. kroner.
Dette medlem vil videre peke
på at regjeringen legger til grunn en gjennomsnittlig kvotepris på
110 kroner for 2012, mens dagens kurs ligger på om lag 60 kroner.
Det er derfor lite trolig at den budsjetterte inntekten på 1,1 mrd.
kroner er realistisk. Som følge av den økonomiske krisen i mange
EU-land er det heller lite som tyder på at etterspørselen etter
kvoter vil bli særlig stor i 2012, og at prisnivået heller vil holde
seg stabilt lavt enn å øke til det nivå regjeringen har lagt til grunn.
Statens finansfond ble opprettet ved lov 6. mars 2009
nr. 12 om Statens finansfond. Bevilgninger i anledning opprettelsen
av fondet ble gitt ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp.
nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009). Det vises til nærmere omtale
i Meld. St. 21 (2010–2011) Finansmarknadsmeldinga 2010, kap. 9.
Statens finansfonds vesentligste driftsutgifter
er lønn, husleie, kontordrift og konsulentbistand. Per 1. juli 2011
hadde fondet en bemanning på to personer, begge i deltidsstillinger.
Statens finansfond utbetalte i 2009 kapitalinnskudd
til 28 banker på til sammen ca. 4,1 mrd. kroner. Flere banker tilbakebetalte
innskudd i løpet av 2010. Ved utløpet av 2010 gjensto kapitalinnskudd
på om lag 1,5 mrd. kroner. Ytterligere tilbakebetalinger har skjedd
i 2011.
Finansdepartementet foreslår at det bevilges
et driftstilskudd på 10,3 mill. kroner for 2012. Utgiftsbehovet
er usikkert.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds-
og likviditetsforvaltning. Dette gjelder bl.a. utgifter til ulike
informasjons- og analysesystemer, utgifter som Norges Bank og Verdipapirsentralen
(VPS) har i forbindelse med behandlingen av statens lån og utgifter
knyttet til de internasjonale kredittvurderingsbyråenes vurdering
av Norge. Videre dekker denne posten betaling til Norges Bank for
tjenester som banken yter staten ved Finansdepartementet i forbindelse
med forvaltning av statens gjeld og likviditet, samt til drift og
forvaltning av statens konti i Norges Bank.
Kostnadene ved registrering av statskasseveksler
i VPS er knyttet til utestående volum. Som følge av bytteordningen
har utestående volum i veksler økt vesentlig, og registreringskostnadene har
derfor økt markert. For 2012 foreslås bevilgningen til driftsutgifter
holdt uendret på 35,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Anslaget for renteutgiftene på statsgjelden
er dels basert på lån som allerede er tatt opp, og dels på antatt
behov for låneopptak i 2011 og 2012. Renteutgiftene påvirkes av
omfanget av ny opplåning, førtidige innfrielser i bytteordningen,
sammensetning av låneporteføljen og av endring i statens portefølje
av rentebytteavtaler. Videre påvirkes renteutgiftene av utviklingen
i markedsrentene. Anslaget for renteutgiftene er beheftet med vesentlig
usikkerhet. Det vises til nærmere omtale i prosposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad i avsnitt 4.2.
Ved utgangen av 2010 var statens kontantbeholdning
i Norges Bank 137 mrd. kroner, mot 138 mrd. kroner ved utgangen
av 2009.
Alle betalinger til og fra staten blir avregnet
mot statens foliokonto i Norges Bank. Det er store daglige svingninger
på statens konti, bl.a. som følge av store skatteinnbetalinger og
overføringer til Statens pensjonsfond utland. Utviklingen i kontantbeholdningen
er beheftet med vesentlig usikkerhet.
Renten av innestående på statskassens foliokonto
beregnes på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine utenlandske
fordringer. De samlede renteinntektene under denne posten anslås
til 705,3 mill. kroner for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd
til bruk på utenriksstasjonene. For 2012 anslås renteinntektene
under denne posten til 1,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter i hovedsak renteinntekter som staten
mottar på sin egenbeholdning av statspapirer for markedspleieformål.
For å gi et mer korrekt bilde av de årlige renteinntektene
på egenbeholdningen og dermed av statens årlige netto finansieringskostnader,
vil over-/underkurs føres etter samme prinsipper som for statens
gjeld, jf. omtale under kap. 1650 post 98. Renteinntektene er beregnet
til 1 595,5 mill. kroner under post 82 for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres
innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes
av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter
av alminnelige fordringer.
For 2012 er renteinntektene under post 83 anslått til
79,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån
i statskassen til investeringsformål. Foretakene skal ikke betale
renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden
skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen
lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet,
jf. kap. 732 post 83 og kap. 732 post 91. Post 84 her er den motsvarende
inntektsposten. Renter på lånene etter opptrekksperioden skal innbetales
fra foretakene og inntektsføres på egne poster under fagdepartementet.
I 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter
i private banker omgjort til driftskreditter i staten, jf. kap.
732 post 86 under Helse- og omsorgsdepartementet. Foretakene betaler
renter av trekkene på driftskredittrammen, og disse rentene inntektsføres
under post 84.
For 2012 anslås renteinntektene under post 84
til 214,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner
med fortrinnsrett innebærer at staten og bankene bytter statskasseveksler
mot norske boliglånsobligasjoner – obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF) – i en periode på opp til fem år. Deltakerne mottar den løpende
statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, jf. kap.
1650 post 89, og betaler auksjonsrenten. Renteinntektene føres under
kap. 5605 post 85. Eventuelle førtidige innfrielser av bytteavtaler
er ikke tallfestet, da det er vanskelig og uhensiktsmessig å anslå
omfanget av disse transaksjonene.
Statens inntekter under denne posten er anslått
til 4 731,4 mill. kroner i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortinget har samtykket i at staten i 2010
kan inngå avtale om lån til den latviske staten innenfor en ramme
på 378 mill. euro, jf. Prop. 112 S (2009–2010) og Innst. 244 S (2009–2010). Avtalen
ble undertegnet 21. september 2010. Latvia må benytte seg av tilsagnet
innen 22. desember 2011. Per 15. september 2011 har Latvia ikke
benyttet seg av lånetilsagnet, og det er uklart om dette vil skje.
Det åpnes i avtalen for en fem års avdragsfri
periode hvor Latvia har mulighet til førtidig å innfri hele eller
deler av lånet. Eventuelle avdrag vil bli inntektsført under kap.
5341 post 95. Renteinntekter føres under kap. 5605 post 86. Siden det
er uklart om Latvia vil trekke på lånet, er det ikke budsjettert
med renteinntekter for 2012. Dersom Latvia trekker på lånet, vil
forslag om bevilgningsendring bli fremmet i løpet av 2012 når renteinntektene
er nærmere avklart.
Renteinntekter av lån til Serbia og Montenegro, jf.
kap. 5341 post 95, føres også under denne posten, og er for 2012
anslått til om lag 0,4 mill. kroner.
For 2012 anslås renteinntektene under post 86
til 0,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens finansfond ble opprettet ved Stortingets behandling
26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009).
Inntektsanslaget for Statens finansfond for
2012 er usikkert. Dersom alle kapitalinnskuddene opprettholdes på
samme nivå som pr. 1. juli 2011, og bankene får tilstrekkelig overskudd
til å betale renter i henhold til avtalene om kapitalinnskudd, kan
renteinntektene for Statens finansfond anslås til 65,0 mill. kroner.
Inntektsreduksjonen fra 2011 skyldes i det vesentlige at flere banker
har tilbakebetalt innskuddet fra fondet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det
internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For
å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige
om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Det norske
lånet er organisert som et lån fra Norges Bank til den islandske
sentralbanken med garanti fra den islandske og den norske stat.
Stortinget ga 14. mai 2009 Finansdepartementet fullmakt til å stille
statsgaranti, jf. St.prp. nr. 47 (2008–2009) og Innst. S. nr. 221 (2008–2009).
De konkrete låneavtalene ble undertegnet 5. juli 2009.
Det totale beløpet for de nordiske lånene er
omregnet til euro og fastsatt til 1 775 mill. euro. Den norske andelen
utgjør 480 mill. euro, dvs. om lag 3 744 mill. kroner basert på
valutakursen pr. 1. september 2011. De nordiske lånene har like vilkår.
Løpetiden er 12 år med fem års avdragsfrihet. Lånebetingelsene de
nordiske landene er blitt enige om, innebærer at staten mottar en
garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp.
Lånet er delt i fire transjer à 120 mill. euro,
og utbetaling er knyttet til IMF-styrets gjennomgang av framdriften
for Islands stabiliseringsprogram. Første transje ble gjort tilgjengelig
etter første gjennomgang 28. oktober 2009. Island valgte å få utbetalt
om lag 2/3 av dette, dvs. 81 mill. euro, 21. desember 2009. Andre
gjennomgang ble godkjent av IMF-styret 16. april 2010, og Island fikk
28. juni 2010 utbetalt alt som sto til disposisjon som følge av
denne godkjennelsen. For Norges del var dette 159 mill. euro.
Tredje transje ble gjort tilgjengelig for Island
etter IMF-styrets godkjenning av tredje gjennomgang 29. september
2010. Dette beløpet er foreløpig ikke utbetalt. Island har i stedet
ønsket å slå sammen tredje og fjerde transje og å ha mulighet til
å trekke på denne sist halvparten av lånet på et hensiktsmessig
tidspunkt i andre halvår 2011, jf. omtale i Meld. St. 2 (2010–2011)
Revidert nasjonalbudsjett 2011. Dette ønsket har de nordiske långiverne
imøtekommet, og låneavtalene ble i sommer endret slik at den avtalefestede perioden
der Island har anledning til å trekke på lånene, er forlenget fra
30. desember 2010 til 30. desember 2011. Likevel er det usikkert
om Island faktisk vil velge å få utbetalt hele eller deler av det
gjenstående beløpet. Dette vil avhenge av islandske myndigheters
vurdering av lånebehov og alternative finansieringsmuligheter i
markedet.
Basert på at den siste delen av lånet blir utbetalt i
midten av andre halvår 2011 og valutakursen pr. 1. september, anslås
garantiinntekten til om lag 58 mill. kroner i 2011 og 94 mill. kroner
i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er tidligere lagt til grunn at staten skal
ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet,
jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette er
det for 2011 fastsatt et utbyttekrav på 987 000 kroner. Utbyttekravet
er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente.
For 2012 er det derfor budsjettert med et utbytte på 987 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at arbeidet
for flere læreplasser og økt gjennomføring i videregående opplæring
er svært viktig for forvaltningen av Norges fremtidige arbeidskraft. Flertallet understreker
at gode fagarbeidere er forutsetningen for et bærekraftig og velfungerende
samfunns- og næringsliv. Å legge til rette for at tilstrekkelig
mange kan sluttføre sin utdanning som fagarbeider, er også helt
sentralt for å rekruttere framtidige yrkesutøvere med riktig fagkompetanse.
Flertallet mener at offentlig
sektor må bidra til å sikre framtidige lærlingplasser innen de fagområder
samfunnet har behov for. Flertallet ber på denne
bakgrunn regjeringen om å sikre at de underliggende etatene øker
antallet lærlinger i 2012, og at det samtidig utarbeides målsetninger for
antall lærlinger i de ulike underliggende etatene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 4 L (2011–2012), der dette medlem foreslår
å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger.
Komiteens medlem fra Venstre mener imidlertid
det må et bredt spekter av virkemidler til for å få etablere flere
læreplasser. Dette medlem viser i den forbindelse
til Innst. 3 S (2011–2012) og Innst. 4 L (2011–2012) hvor Venstre
foreslår både å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og å øke
lærlingtilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at satser for avstandsfradrag, fradrag for kostnader til kost,
småutgifter og losji med og uten overnatting, er kompliserte og
detaljerte. Disse medlemmer mener det bør nedsettes
en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene med sikte på forenklinger.
Disse medlemmer viser til at
kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter etter dagens
skatteregelverk skal trekkes ut av bilkostnadene som arbeidsgiver
dekker for ansatte med firmabilordning. Disse korrigeringene med
tilhørende kontroll medfører ifølge Norges autoriserte regnskapsføreres
forening (NARF) et betydelig merarbeid dersom regelverket skal etterleves. Disse
medlemmer mener derfor disse kostnadene burde inkluderes
i sjablongreglene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslag Fremskrittspartiet tidligere har fremmet
om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet.
Som blant annet inneholdt forslag på tiltak som vil lette arbeidsbyrden
hos blant annet skattemyndighetene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette en arbeidsgruppe
som gjennomgår reglene for reiseregninger med sikte på forenklinger.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere inkludering av
kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter i sjablongreglene
for firmabil dekket av arbeidsgiver.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at nordmenn som kommer fra utlandet til en flyplass i Norge
og skal videre med fly innenlands, må hente ut bagasjen på første
stopp i Norge, og deretter sjekke den inn på nytt for videre reise
innenlands. Denne ordningen tar lang tid for de reisende, det bidrar
til at køene blir lengre, og det belaster Avinors systemer mer enn
nødvendig. Antall passasjerer som tilhører denne transittgruppen
er om lag 20 pst.
Disse medlemmer viser også til
at mange passasjerer ved forsinkelser, av frykt for ikke å komme
med flyet, dropper bagasjen og reiser videre, mens bagasjen må ettersendes
av flyselskapet. Dette innebærer merarbeid og økte kostnader for
flyselskapene. For distriktene i Norge, dvs. for næringsliv, reiseliv
og store deler av lokalbefolkningen, betyr dagens ordning unødig
stor avstand (tidsbarriere) fra Europa og resten av verden.
Disse medlemmer mener en bedre
ordning hadde vært om de reisende slapp å ta ut transittbagasje
for ny innsjekking på videre innenlandsreise. Innsjekket bagasje
vil da bli kontrollert ved scanning/sniffing av tollvesenet uten
at passasjeren er tilstede, men med mulighet for konfrontasjon ved
gaten ved avgang. Tiltaket vil redusere køene på security og køer
ved ny innsjekk, samt være tidsbesparende for de reisende.
Man skal fortsatt tollbehandle på første destinasjon,
men slipper re-innsjekking og ny sikkerhetskontroll.
Disse medlemmer viser til at
en slik ordning er innført i Sverige etter en positiv prøveperiode som
flyselskapene, svenske tollmyndigheter og Luftfartsverket hadde
igangsatt. Disse medlemmer viser til at ordningen
faktisk ga økte beslag, da kontrollen av transittbagasje ble forsterket
og bedret.
Disse medlemmer viser til at
OSL Gardermoen og Avinor i fellesskap har gjennomført studier for
å få alternative fysiske løsninger belyst. Disse er nå avklart og
kan implementeres på få måneders varsel. Også andre større flyplasser som
har transittpassasjerer, vil uten store endringer kunne implementere
dette.
Det vil bli opprettet en ny tollsluse for passasjerer
med håndbagasje og som er i transitt, samt nytt kontrollpunkt for
innsjekket bagasje i bagasjehall.
Videre er det viktig at nye rutiner utføres,
som sikrer god varsling til tollmyndighetene ved forsinkelser og
korte forbindelser. I den svenske modellen er det også krevd innsyn
i transittpassasjerlister, noe som vil gi tollmyndighetene et bedre
verktøy til å avsløre eventuelle lovbrudd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring
av regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje
for ny innsjekking på videre reise innenlands. Innsjekket bagasje
skal kunne tollbehandles/kontrolleres uten nødvendigvis fysisk kobling
mellom passasjer og innsjekket bagasje.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er bred
enighet om at marginalskattesatsene på arbeid påvirker arbeidstilbudet.
Det er også alminnelig antatt at dette gjelder for alle inntektsintervaller,
men at påvirkningen er sterkest når det gjelder de lavere inntektsintervallene.
På dette grunnlag er det sterkt ønskelig at det offentlige søker
å hente inn nødvendige skatteinntekter gjennom et bredt skattegrunnlag
kombinert med lave marginalskattesatser. Generelt vil et slikt prinsipp
også ha positive fordelingseffekter, og oppleves som rettferdig.
Disse medlemmer fremmer etter
dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et faglig
basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang
sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både
på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem
for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.»
Disse medlemmer peker videre
på at det er svært få som vil hevde at skattelettelser er «gratis»
for staten, dvs. at provenytapet som staten får ved skattelettelser,
i sin helhet motsvares av økte skatteinntekter skapt av den økte
aktiviteten som det initielle skattekuttet har skapt. Men det foreligger
mange interessante faglige innspill, med ulike konklusjoner, om
hvor stort netto provenytap over tid vil være. Det foreligger også flere
interessante internasjonale studier av hvilke netto provenyeffekter
som skatteendringer i ulike land har medført. Selv om konklusjoner
fra slike internasjonale studier ikke uten videre er overførbare
til norsk økonomi, ser disse medlemmer likevel verdien
av å få en bredere faglig vurdering av dette erfaringsmaterialet. Disse
medlemmer understreker at det å kunne legge til grunn mest
mulig faglig kvalitetssikrede anslag på arbeidstilbudssensitiviteten
ved ulike typer skatteendringer, vil kunne få stor praktisk betydning
for budsjettbeslutninger både fra regjeringens og Stortingets side.
Disse medlemmer merker seg med
glede at Finansdepartementet i økende grad nå beregner den dynamiske
effekten av skatteendringer, og gjennom det anerkjenner den dynamiske
skatteeffekten. Sett i dette lys er det noe forunderlig at statsministeren
i finansdebatten 24. november 2011 uttaler at «vi er vitne til den
dynamiske skattepolitikkens endelige død».
En rekke representanter fra regjeringspartiene gjentok
dette budskapet, bl.a. representanten Knut Storberget som hevdet
at:
«(…) debatten i dag ettertrykkelig har avlivet påstanden
om den dynamiske skattepolitikken. Et av de aller viktigste instrumentene
vi har for å kunne skape jevnere fordeling, nemlig skattepolitikken,
påberopes av mange som et godt argument for å skape mer dynamikk.
Jeg mener at mange av de argumentene har blitt vist tilbake.»
Disse medlemmer mener at det
er svært uheldig at statsministeren og representanter for regjeringspartiene
tyr til denne type lettvint retorikk i viktige debatter om innretning
av skattesystemet, ikke minst med tanke på det urolige økonomiske
bakteppet vi ser i mange land rundt oss. Disse medlemmer mener
derfor det er avgjørende å få avklart hva som er regjeringens syn
på dynamiske effekter i skattepolitikken, om dette er i tråd med
det som beskrives i budsjettdokumentene regjeringen har sendt Stortinget,
eller om dette er en politikk som etter regjeringens syn har «avgått
med døden».
Disse medlemmer anerkjenner den
makroøkonomiske kompetansen som Finansdepartementet og Statistisk
sentralbyrå besitter. Det vil likevel kunne være av stor verdi at
representanter for disse fagmiljøene ble supplert med representanter
fra andre fagmiljøer, for eksempel fra analyseavdelinger i finansinstitusjonene,
og med personer med spisskompetanse på andre relevante fagområder,
for eksempel innen Behavioral Finance.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at generelt vil et prinsipp om at et bredt skattegrunnlag kombinert
med lave marginalskatter, også ha positive fordelingseffekter, og
oppleves som rettferdig. Denne holdning lå også til grunn for de
gode og bredt forankrede skattereformene fra 1992 og 2006.
I statsbudsjettdokumentene støtter regjeringen fullt
opp om dette syn, hvor de bl.a. skriver (kap. 2.6 Dynamiske virkninger
av skatte- og avgiftsendringer, Prop. 1 LS Skatter og avgifter 2012):
«Endringer i skatter, avgifter og enkelte offentlige
utgifter kan ha betydning for offentlige finanser utover den umiddelbare,
direkte budsjettvirkningen. Dette skyldes at endringene kan påvirke
bedriftenes og husholdningenes atferd. Slike atferdsendringer omtales
noen ganger som dynamiske virkninger, uavhengig av om de kommer
med én gang eller strekker seg ut i tid.
Redusert
marginalskatt på lønnsinntekt vil for eksempel kunne føre til at
flere velger å jobbe, at enkelte går fra deltids- til heltidsarbeid,
eller at de som er i full jobb, velger å jobbe mer overtid. Økt
arbeidstilbud vil utvide skattegrunnlaget og dermed dempe den direkte
negative effekten på skatteinntektene av lavere skattesatser. Økt
arbeidstilbud kan imidlertid også over tid påvirke utgiftene til
sykepenger og pensjon. At flere ønsker å jobbe mer, kan i tillegg
få betydning for lønnsfastsettingen og dermed for prisene på varer
og tjenester. Alle tiltak som direkte eller indirekte påvirker husholdningenes
inntekter, vil dessuten ha konsekvenser for avgiftsinngangen. Også
endringer i avgiftene vil kunne ha dynamiske effekter. Avgiftsendringer
vil påvirke forbruket av varer og tjenester, slik at avgiftsgrunnlagene
endrer seg. Avgiftsendringen kan videre påvirke arbeidstilbudet
ved at reallønnen etter skatter og avgifter endres.»
Men etter finansdebatten i Stortinget torsdag 24. november
2011 er disse medlemmer blitt noe i tvil om hva som
faktisk er regjeringens syn. I budsjettdokumentene skriver regjeringen
at det utvilsomt er dynamiske effekter i skatte- og avgiftspolitikken
og at disse også hensyntas i regjeringens budsjettpraksis, men at
effekten avhenger noe av innretning og hvilke skatte- og avgiftstyper
den omhandler. Blant annet skriver regjeringen at:
«For skatteendringer inkluderes atferdsendringer
der de antas å være vesentlige og kommer raskt. Endringer i kapitalbeskatningen
antas å føre til nokså umiddelbare tilpasninger, og dynamiske virkninger
inkluderes i budsjettanslagene. Tilpasningen til endringer i lønnsbeskatningen antas
å trekke ut i tid. Dette skyldes at kun en mindre andel av de sysselsatte
står fritt til å endre sin arbeidstid på kort sikt. De fleste vil
være nødt til å finne seg en ny jobb eller endre eksisterende arbeidsavtaler
før de kan endre arbeidstiden. Det vil derfor ta tid før endringer
i marginalskatt slår fullt ut i antall timeverk. Virkningene i
budsjettåret vil ofte være av begrenset betydning for vurderingene
av større reformer. For å sikre et godt informasjonsgrunnlag må
derfor budsjettforslagene som hovedregel suppleres med analyser
av hvilke virkninger tiltakene har over tid.»
Det paradoksale er imidlertid etter disse
medlemmers vurdering at regjeringen med statsministeren
i spissen i finansdebatten 24. november 2011 i realiteten avlyste
regjeringens egen politikk. Statsministeren uttalte bl.a. følgende:
«Vi er vitne til den dynamiske skattepolitikkens endelige
død. La oss ikke her i Norge gjenopplive en politikk som har avgått
ved døden i resten av verden.»
En rekke representanter fra regjeringspartiene fulgte
opp dette budskapet, bl.a. sa representanten Knut Storberget at:
«(…) debatten i dag ettertrykkelig har avlivet påstanden
om den dynamiske skattepolitikken. Et av de aller viktigste instrumentene
vi har for å kunne skape jevnere fordeling, nemlig skattepolitikken,
påberopes av mange som et godt argument for å skape mer dynamikk.
Jeg mener at mange av de argumentene har blitt vist tilbake.»
I motsetning til statsministeren og representanten
Storberget, anerkjenner disse medlemmer den makro-økonomiske
kompetansen som Finansdepartementet har. Også statsministerens tidligere
arbeidsgiver, Statistisk sentralbyrå, har vært klokkeklare på at
det utvilsomt er dynamiske effekter av å endre skattesystemet.
Disse medlemmer mener at det
er svært uheldig at statsministeren og representanter for regjeringspartiene
tyr til lettvint retorikk uten faglig grunnlag i viktige debatter
om innretning av skattesystemet, ikke minst med tanke på det urolige
økonomiske bakteppet vi ser i mange land rundt oss. Disse
medlemmer mener derfor det er avgjørende viktig å få avklart
hva som er regjeringens syn på dynamiske effekter i skattepolitikken,
om dette er i tråd med det som beskrives i budsjettdokumentene regjeringen
har sendt Stortinget, eller om dette er en politikk som etter regjeringens
syn har «avgått med døden».
Disse medlemmer viser til for
øvrig til forslag og merknader under avsnitt 2.1.
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 21 fra komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B. Forslaget
er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde
21, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt
rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets
forretningsorden § 21 femte ledd.
Oversikt over statsbudsjettets
90-poster
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet | 360 000 |
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn
| 360 000 |
161 | | Næringsutvikling | 787 500 000 |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
| 787 500 000 |
|
Arbeidsdepartementet |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
| 15 200 000 000 |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | 15 200 000 000 |
|
Helse- og omsorgsdepartementet |
732 | | Regionale helseforetak | 9 000 000 |
| 91 | Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning
| 9 000 000 |
|
Statsbankene |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | 19 695 567 000 |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 19 695 567 000 |
2412 | | Husbanken | 16 192 000 000 |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | 16 192 000 000 |
2421 | | Innovasjon Norge | 43 600 000 000 |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
| 42 100 000 000 |
| 96 | Egenkapital, Investinor AS | 1 500 000 000 |
2426 | | SIVA SF | 55 000 000 |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 55 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 88 | 95 539 427 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | 318 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet | 318 000 |
3286 | | Forskningsfond | 80 000 000 000 |
| 95 | Fondskapital | 80 000 000 000 |
3287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak
| 200 000 000 |
| 90 | Fondskapital - Niels Henrik Abels minnefond | 200 000 000 |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
| 7 200 000 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | 7 200 000 000 |
3732 | | Regionale helseforetak | 677 000 000 |
| 90 | Avdrag på investeringslån tom. 2007 | 677 000 000 |
3950 | | Forvaltning av statlig eierskap | 25 000 000 |
| 96 | Salg av aksjer | 25 000 000 |
4023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU | 4 284 000 |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 4 284 000 |
4162 | | Statskog SF - Forvaltning av statlig
eierskap | 10 000 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 10 000 000 |
4312 | | Oslo Lufthavn AS | 444 400 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 444 400 000 |
4322 | | Svinesundsforbindelsen AS | 20 000 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 20 000 000 |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | 648 000 |
| 90 | Lån til boligformål | 648 000 |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | 13 151 249 000 |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | 8 235 800 000 |
| 93 | Omgjøring av studielån til stipend | 4 915 449 000 |
5312 | | Husbanken | 9 714 000 000 |
| 90 | Avdrag | 9 714 000 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | 41 900 000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 41 900 000 000 |
5326 | | SIVA SF | 55 000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 55 000 000 |
5341 | | Avdrag på utestående fordringer | 200 000 |
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | 200 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter
av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 100 000 |
| 91 | Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen | 100 000 |
|
Statslånemidler |
5999 | | Statslånemidler | -57 862 772 000 |
| 90 | Lån | -57 862 772 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 0 | 95 539 427 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 0 | 0 |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt
at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2012 foreslås
bevilget kr 360 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2012 foreslås bevilget 787,5 mill. kroner
under post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at fremvoksende markeder ble inkludert
i Statens pensjonsfonds referanseindeks for aksjer første gang i
år 2000, og at man de siste år har investert mye mer i fremvoksende
markeder. Investeringer i disse markeder bidrar til å spre risikoen
mellom ulike land. Dette medlem minner likevel om
at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller investeringsprogram
for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede markeder, noe
som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og Norfund. Dette
medlem ønsker fortgang i denne prosessen, og at det opprettes
et investeringsprogram for investeringer i fremvoksende markeder
i fattige land.
Dette medlem viser til Innst.
2 S (2011–2012), hvor dette medlem foreslår å etablere et
program innen Statens pensjonsfond utland med samme krav til forvaltningen
som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige
bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder,
med en målsetting om samlet investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
forutsigbare rammevilkår og langsiktig planlegging er viktig for
både næringsliv og forskningsmiljøer. Disse medlemmer er
av den oppfatning av at øremerkede fond er et godt virkemiddel for
å sikre forutsigbarhet, og at det derfor er uheldig å nedlegge Forskningsfondet. Disse
medlemmer mener at det må satses for å få en bredere og
mer konkurranserettet nasjonal arena. For disse medlemmer er
et viktig ledd i denne satsingen å nedlegge de regionale forskningsfondene,
og heller styrke Forskningsfondet. Slik vil det skapes større forutsigbarhet og
man bidrar til å bygge opp en nasjonal arena for forskning. For
å skape mest mulig forutsigbare og langsiktige rammer er en balanse
i finansieringen av forskning mellom et stort Forskningsfond og
årlige bevilgninger over statsbudsjettet nødvendig. Disse
medlemmer foreslår at fondskapitalen økes til 100 mrd. kroner,
og foreslår derfor å bevilge 20 mrd. kroner i tillegg til de 80
mrd. kroner som allerede står inne på fondet som fondskapital. 10
mrd. kroner skal gå til petroleumsforskning. Disse medlemmer viser
til kap. 3286 der disse medlemmer går imot regjeringen
forslag om å inntektsføre 80 mrd. kroner fra Forskningsfondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | (Nytt) | Forskningsfond | |
| 95 (Ny) | Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping
(Forskningsfondet) | 20 000 000 000» |
Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto
utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post
90, jf. omtale under denne posten.
Anslaget på brutto utbetalinger er på 15 200 mill.
kroner i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter
på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før
2008, jf. omtale av opptrekksrenter i post 83. For 2012 foreslås
det budsjettert med 9,0 mill. kroner knyttet til renter på byggelån
tatt opp før 2008.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ordninger hvor myndighetene kan stille opp med risikokapital og
såkornskapital. Samtidig er mye av det statlige virkemiddelapparatet
for nye bedrifter og arbeidsplasser er modent for revisjon. Statlige
virkemidler bør primært være produkt/markedsbasert, ikke geografisk/distriktspolitisk
motivert. Det brukes i dag betydelige milliardbeløp i Innovasjon Norge,
men målstyringen kan virke mer politisk enn næringsrettet ved at
flere ordninger har bindinger som fremstår som politisk motivert. Disse medlemmer mener
den varslede evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet bør
snarest fremmes for Stortinget.
Disse medlemmer vil styrke ordningen
med såkornskapital, og styrker bevilgningen med 600 mill. kroner.
Alle dagens såkornsfond er nærmest tomme for kapital, og kan således
ikke ta inn nye prosjekter i sin portefølje. Det er ikke tilstrekkelig
at regjeringen foreslår å tilføre Investinor ny kapital.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
967 | (Nytt) | Såkornfond | |
| 90 (Ny) | Kapitalinnskudd | 600 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner
og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3000 mrd. kroner på bok,
og disse medlemmer mener det vil være en god investering
å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane
til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2012 fremmer disse
medlemmer derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd.
kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner
og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert
infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1321 | (Nytt) | Veifond | |
| 95 Ny) | Kapitalinnskudd | 300 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner
og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 000 mrd. kroner på bok,
og disse medlemmer mener det vil være en god investering
å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane
til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2012 fremmer disse
medlemmer derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd.
kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner
og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert
infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1322 | | Jernbanefond | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 100 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner
og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 000 mrd. kroner på bok,
og disse medlemmer mener det vil være en god investering
å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane
til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2012 fremmer disse
medlemmer derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd.
kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner
og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert
infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1323 | (Nytt) | Storbyfond | |
| 95 (Ny) | Kapitalinnskudd | 100 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for å etablere Riksvei SF og Jernbane SF som tilføres 15 mrd.
kroner i egenkapital for å sikre bygging av riksveier og jernbanestrekninger.
Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene.
Fra 2013 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond
på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering.
Grunnen til at disse medlemmer velger
en løsning med statsforetak og fond, er at statsbudsjettet likebehandler
utgifter og investeringer. Budsjetter i privat sektor skiller derimot
klart og tydelig mellom kostnader og investeringer, fordi man har
en fullstendig balanse som viser eiendeler, egenkapital og gjeld.
Måten statsbudsjettet føres på kan for eksempel føre til at man
bygger 2 km vei hvert år i 10 år på en strekning, istedenfor 20
km i et jafs. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer
ut av offentlige budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap
og budsjett etter prinsippene i privat sektor, får man skilt investeringer
fra løpende driftsutgifter, noe som muliggjør mer rasjonell planlegging
og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter. Inntektene i
selskapet kan kalkuleres etter bruk av infrastruktuern.
Disse medlemmer viser til forslag
i transport- og transportkomiteens budsjettinnstilling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1324 | (Nytt) | Riksvei SF | |
| 95 (Ny) | Kapitalinnskudd | 11 600 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for å etablere Riksvei SF og Jernbane SF som tilføres 15 mrd.
kroner i egenkapital for å sikre bygging av riksveier og jernbanestrekninger.
Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene.
Fra 2013 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond
på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering.
Grunnen til at disse medlemmer velger
en løsning med statsforetak og fond, er at statsbudsjettet likebehandler
utgifter og investeringer. Budsjetter i privat sektor skiller derimot
klart og tydelig mellom kostnader og investeringer, fordi man har
en fullstendig balanse som viser eiendeler, egenkapital og gjeld.
Måten statsbudsjettet føres på kan for eksempel føre til at man
bygger 2 km vei hvert år i 10 år på en strekning, istedenfor 20
km i et jafs. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer
ut av offentlige budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap
og budsjett etter prinsippene i privat sektor, får man skilt investeringer
fra løpende driftsutgifter, noe som muliggjør mer rasjonell planlegging
og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter.
Disse medlemmer viser til forslag
i Transport- og kommunikasjonskomiteens budsjettinnstilling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1325 | (Nytt) | Jernbane SF | |
| 95 (Ny) | Kapitalinnskudd | 3 400 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kulturminner og kulturmiljø
representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer erkjenner
at viktige kulturhistoriske verdier er iferd med å gå tapt for alltid.
I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner
varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet,
og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr.
428, 8. juni 2005, der regjeringen oppfordres til å gjennomføre
en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredede
bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige
ressurser. Disse medlemmer viser til at regjeringen
ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat
eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer
til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse
medlemmer viser til Innst. 2 S (2011–2012) der Høyre foreslår
å innføre regnskapsligning for eiere av fredede bygg slik at det
blir mulig med skattemessige avskrivninger for vedlikehold av fredede
bygg. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal
være anledning for kommunene til å kreve eiendomsskatt for fredede
bygninger, og viser til forslag om dette i Innst. 2 S (2011–2012).
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 100 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til behovet for å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene
fram i lyset. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalavsetningen
til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2012.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 200 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn.
Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.
Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar
for å ta vare på disse.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette
medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen. Dette
medlem vil blant annet vise til at regjeringen har åpnet
opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver
– uten å øke fondets størrelse samtidig. Dette medlem viser
i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2012
hvor det foreslås å øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med
200 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 200 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti og Venstre mener det er viktig å satse på fornybar
energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme
energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre
mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Disse
medlemmer mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare
rammebetingelser som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer
i fornybar energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter
på vent inntil ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater
er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse
flere investeringer. Disse medlemmer foreslår på
den bakgrunn å øke fondskapitalen med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som
er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til
grunn i ordningen med grønne sertifikater.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 5 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO2
er viktig for å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer mener
at Norge har, som en stor produsent av de fossile energikildene
olje og gass, et viktig internasjonalt ansvar for å utvikle denne
teknologien. Disse medlemmer mener derfor at det
er behov for å styrke innsatsen på forskning, utvikling og demonstrasjon
av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og
lagring av CO2.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2011–2012) der det er foreslått
økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og
lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i Fond for Climit
med 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 95 | Kapitalinnskudd
CLIMIT | 1 000 000 000» |
Løyvinga på posten dekkjer Lånekassens samla nye
utlån i 2012, og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalte
ved utgangen av året.
Den totale løyvinga på posten blir om lag 19,7 mrd.
kroner i 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under kap. 2410 Studiestøtte til utdanning fra flertallet
i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, jf. Innst. 12 S (2011-2012),
der det foreslås å endre på fordelingen av språkstøtte til bachelor-utdanningen
i BRIK-landene, i forhold til regjeringens forslag. Som følge av
dette vil det være et redusert behov under kap. 2410 post 90, og flertallet foreslår
på denne bakgrunn å redusere posten med 483 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i lengre tid har vært en for lav oppjustering av samlet
lån/stipendandel i forhold til kostnadsveksten for studenter og
mener at dette bør trappes opp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld | 153 251 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 bl.a. foreslår
å indeksregulere studiestøtten fra 2005, opprette 2 000 flere studieplasser,
innføre 11-måneders studiestøtte og innføre studiestøtte til såkalt
freshman-år i USA. Samlet vil disse forslagene ha innvirkning på
bevilgningene på post 90 under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 19 961 167 000» |
Det er budsjettert med 16,2 mrd. kroner på posten
i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med 5 mrd. kroner
til 20 mrd. kroner i 2012 for å sikre flere personer med behov for
støtte mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et
behov for å sette av 2 257 mill. kroner til utbetaling av lån under
kap. 2412 post 90.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Utbetaling av lån | 18 449 000 000» |
For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon
Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats
som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra
statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling
og låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under
kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts-
og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler
et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene
refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden
på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som
Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625.
Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansiering av
Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at
ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.
Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto
innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2012. Bevilgningen
dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene
og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en
total innlånsbevilgning på 42,1 mrd. kroner for 2012. Anslaget på brutto
innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå
bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren
eller høsten 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er klar mangel på målrettede tiltak i regjeringens budsjett for
å øke norske bedrifters konkurransekraft og stimulere til nyskaping. Disse
medlemmer viser til at en samlet næringskomité ved fjorårets
budsjettbehandling anførte at avsatt såkornkapital var i ferd med
å bli brukt opp, og næringskomiteen ba regjeringen om å følge utviklingen
i såkornfondene svært nøye av den grunn og vurdere behovet for tiltak. Disse
medlemmer registrerer at intet er skjedd med såkornfondene
siden den gang, annet enn at manglende kapital er omtalt både i
revidert nasjonalbudsjett for 2011 og i eierskapsmeldingen i mai/juni
2011.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen for sin del ikke ser noe behov for økning i tilgangen
på såkornkapital, og viser til Høyres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås bevilget 125 mill. kroner i tapsavsetning for
en økning av såkornkapitalen under Innovasjon Norge med til sammen
500 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 91 | Lån til såkorn-kapitalfond | 500 000 000» |
Det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner
til egenkapital for Investinor AS.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at Investinor framstår som lite nyskapende og rimelig byråkratisk
innrettet. Dette medlem viser videre til at Investinor
fikk tilført 2,2 mrd. kroner i investeringskapital ved opprettelsen
i 2008, mens det så langt ikke er investert mer enn 667,7 mill.
kroner. Dette medlem stiller seg derfor uforstående
til forslaget om å øke investeringsrammen til Investinor med ytterligere
1,5 mrd. kroner.
Dette medlem mener det ville
være mer målrettet å avvikle hele Investinor og overføre dagens
portefølje til et spisset Innovasjon Norge og til et nytt investeringsselskap
for klima- og miljøteknologi, Klimatek, nærmere omtalt under.
Dette medlem går på denne bakgrunn
imot regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere
og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen
på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom
næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem
som har vært med i en ungdomsbedrift, senere starter egen virksomhet.
Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig
kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans
for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på
forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for
2012, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2011–2012). Det satses spesielt
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig
virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres
på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon
Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner,
hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer
med 500 mill. kroner.
På sikt (fra 2013) mener dette medlem at
Klimatek også bør overta Investinors portefølje og investeringsstrategi
når det gjelder områdene energi og miljø og forvaltningen av miljøteknologiordningen
under Innovasjon Norge.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2425 | | Klimatek | |
| 91 | Investeringskapital | 500 000 000» |
SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt
til 700 mill. kroner. Per i dag er det anslått at SIVA vil refinansiere
lån på til sammen 55 mill. kroner i løpet av 2012. Dette er et anslag,
og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med endring av budsjettet våren eller høsten 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet.
Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner,
fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess
ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får
150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Siden
oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter
fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles
i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om
lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet,
slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom
konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene,
er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk,
det danner også grunnlag for levende distrikter.
Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter
som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra
inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre
markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Cirka
85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige
årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for
å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil
styrke.
Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser
og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Samtidig viser flere
evalueringer at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt
finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle
300–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil
også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter.
Siden 2004 har SIVA tilført inkubatorene 188,5 mill. kroner i tilskudd. Inkubatorbedriftene
har bidratt tilbake til det offentlige med 2,2 mrd. kroner i skatter
og avgifter. Eller sagt på en annen måte: for hver krone som er
brukt, skapes det verdier tilsvarende 16,50 kroner.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å doble SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 55,5
mill. kroner (jf. Innst. 2 S (2010–2011)) samt en økning av egenkapitalen
på 150 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2426 | | SIVA SF | |
| 95 | Egenkapital | 150 000 000» |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt
at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2012 foreslås
bevilget kr 318 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringa foreslår at 80 mrd. kroner som tidligere
utgjorde kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping, blir inntektsført
på denne posten slik at kapitalen blir ført tilbake til statskassa.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at avviklingen
av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner i forskningsmiljøene.
Mange frykter at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige
bevilgningene.
Disse medlemmer viser til Innst.
2 S (2011–2012), hvor disse medlemmer foreslår å
opprettholde et forskningsfond etter følgende modell:
«Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men
det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert
område. Øremerking av pengene skal ikke påvirke forvaltningen av
pengene i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken
av oljepenger i større grad oppfylles.»
Disse medlemmer legger vekt på
at denne modellen vil skape forutsigbarhet og sikre et høyt nivå
på forskningsbevilgningene i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til disse medlemmers forslag i Innst. 2 S (2011–2012)
om å øremerke ytterligere 50 mrd. kroner til infrastrukturformål
og 5 mrd. kroner til miljøteknologiformål innenfor rammen av Statens
pensjonsfond utland. Disse medlemmer peker på at
bruk av avkastning tilsvarende 4 pst. til disse formålene vil bidra
ytterligere til oppfyllelse av handlingsregelens intensjon om bruken
av oljepenger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås å øremerke 50 mrd. kroner til et
infrastrukturfond, hvis avkastning tilsvarende 4 pst. skal brukes
til investeringer i infrastruktur og samferdsel. Dette medlem understreker
at dette er nødvendig i lys av de store investeringsbehovene i infrastruktur
og samferdsel, og for å oppfylle intensjonen i handlingsregelen
om å prioritere å bruke oljepenger på vekstfremmende forskning og
infrastruktur.
Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner
til etablering av Niels Henrik Abels minnefond.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling
av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen
dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter
ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån.
For budsjettåret 2012 er det lagt til grunn årlige innbetalinger
på 7,2 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de
regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås
at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån tatt
opp før 2008 budsjetteres med 677 mill. kroner for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner
fra mulige statlige aksjesalg i 2012. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret
når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner
eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak
og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen
under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Nofima fikk i september 2007, som del av etableringen
av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill.
kroner. I tråd med vedtak i revidert nasjonalbudsjett 2010 skal tilbakebetalingstida
på lånet til Nofima forlenges med inntil ti år, men slik at minimum
1/10 av lånestolen og påløpte renter tilbakebetales årlig. De årlige
avdragene beløper seg til 4,284 mill. kroner. I tråd med dette foreslås
det å bevilge 4,284 mill. kroner på posten i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 10,0 mill. kroner
til avdrag på lån under Statskog SF.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble i
sin tid finansiert gjennom et lån fra staten. Som følge av finanskrisen
ble Avinor gitt avdragsfritak for 2009 og 2010. Flytrafikken har
nå tatt seg opp igjen, og finansmarkedene har normalisert seg. Samferdselsdepartementet
vurderer derfor at det ikke er behov for særskilte tiltak overfor Avinor
i 2012.
I forbindelse med avdragsfritakene ble det lagt til
grunn at løpetiden på lånet skulle holdes uendret, slik at avdragene
for 2009 og 2010 ble lagt til avdragene på de årene som står igjen.
Det nye årlige avdragsbeløpet vil utgjøre 444,4 mill. kroner mot
tidligere 388,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk
juni 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen
ble finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden
ble lagt til lånet. Norges andel av lånet utgjorde 695,4 mill. kroner
pr. 31. desember 2009.
Bompengeselskapet har inngått fastrenteavtale for
hele lånet. Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles
mellom Norge og Sverige. Regjeringen legger til grunn at Norges
andel av nettoinntektene i 2012 vil være om lag 80 mill. kroner,
hvorav 20,0 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av «Samefolkets fond» og er av den oppfatning
at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S
(2010–2011) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
4533 | | Sametinget | |
| 90 (Ny) | Avvikling av
samefolkets fond | 80 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av «Romanifolkets fond» og er av den oppfatning
at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
4540 | | Nasjonale minoriteter | |
| 90 (Ny) | Avvikling av
Romanifolkets fond | 88 000 000» |
Posten gjelder lån til boligformål. Regjeringen foreslår
å bevilge 0,65 mill. kroner for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag
og betalte berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og betalte
renter er frå 2010 splitta opp i avskrivne og betalte renter i inneverande
og tidlegare budsjettperiodar. Avskriving av ikkje-renteberande
lån samt avskriving av renteberande lån over kap. 2410 postane 73
og 74, som tidlegare vart førte på post 91, blir frå 2010 førte
på post 90. Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna til
å utgjere om lag 8,2 mrd. kroner i 2012. Tilbakebetaling av rentegjeld
frå tidlegare periodar er berekna til å utgjere om lag 1 mrd. kroner
i 2011.Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar utgjer om lag 720
mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare
periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74). Innbetalte
gebyr og rentefritak blir frå 2010 ikkje lenger førte på denne posten.
Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet)
til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap.
2410 post 50, og er beregnet til 4,9 mrd. kroner i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag,
tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås
en bevilgning på 9,7 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med vel 5 mrd. kroner
til 20 mrd. kroner for å sikre flere personer med behov for støtte
mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et behov
for å sette av 14 mill. kroner til avdrag ut over regjeringens forslag
under kap. 5312 post 90.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5312 | | Husbanken | |
| 90 | Avdrag | 9 728 000 000» |
Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon
Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av
innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning
på 41,9 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av
budsjettet våren eller høsten 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA
har låneforfall i statskassen på til sammen 55 mill. kroner i 2012.
Det budsjetteres pr. i dag ikke med ytterligere avdrag på SIVAs
statskasselån i 2012 og foreslås følgelig en bevilgning på 55 mill.
kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå
bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren
eller høsten 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40
mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S.
nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall
i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar
1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.
Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt
på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia
og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben
fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og
begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere
30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag
på lånet ble betalt i 2008. For 2011 er avdragene beregnet til 0,2
mill. kroner.
Avdrag på lån til Latvia vil bli ført under
post 95. Det er ikke budsjettert med ordinære avdrag på dette i
lånet i 2011, jf. kap. 5605 post 86. Eventuell førtidig hel eller
delvis innfrielse av dette lånet vil imidlertid bli ført her.
Avdragene under denne posten er anslått til
0,2 mill. kroner i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for
lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under
byggelånsgarantiordningen. På den bakgrunn fremmes det forslag om
en bevilgning på 100 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner.
Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom
utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler,
post 90. Regjeringen foreslår at fondet for forskning og nyskaping
ikke videreføres i 2012. Samlet kapital i fondet på 80 mill. kroner blir
teknisk ført som en tilbakebetaling til statskassen. Brutto finansieringsbehov
anslås på den bakgrunn til ‑57,7 mrd. kroner i 2011. Sett bort fra
tilbakebetaling av fondskapital er det dermed et brutto finansieringsbehov
på 22,3 mrd. kroner. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering
av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner.
Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler.
Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir
foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999
viser bruttofinansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet.
Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket
i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige
regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra
de vedtatte bevilgningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kap. 2410 post 90 i denne innstilling er foreslått
redusert med 483 000 kroner som følge av endringer foretatt i Innst.
12 S (2011–2012), og foreslår at kap. 5999 post 90 som en konsekvens
av dette også reduseres med 483 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 563 122 479 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran,
og fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | ‑53 247 172 000» |
Den nordiske investeringsbank (NIB) ble opprettet
i 1975, etter avtale mellom regjeringene i de nordiske landene.
Avtalen er senere revidert i overenskomst av 23. oktober 1998. Fra
1. januar 2005 ble Estland, Latvia og Litauen medlemmer av banken.
NIB har sitt hovedkontor i Helsingfors, Finland.
Hovedtyngden av bankens virksomhet består av ordinære
investeringsutlån og garantier. NIBs ordinære utlån finansieres
på grunnlag av bankens grunnkapital. Foruten ordinære utlån og garantier
yter banken også lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL)
og miljølån til medlemslandenes nærområder (MIL). Garantiavtalene
knyttet til grunnkapitalen, PIL og MIL innebærer at Norge er forpliktet inntil
avtalene oppheves.
Grunnkapitalen består dels av innbetalt kapital, dels
av garantikapital fra medlemslandene. I 2011 ble NIBs grunnkapital
styrket med 2 milliarder euro ved en utvidelse av medlemslandenes
garantiforpliktelse overfor banken. Norges garantiforpliktelse ble
økt med 527 700 000 euro til 1 243 659 651 euro. Finansdepartementet
tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille
garantier i 2012 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket
innbetalt kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar på 1 243 659 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak VII.1.
Gjennom PIL gir banken lån til å finansiere prosjekter
i land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia,
Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. NIB rapporterer
jevnlig om engasjementene under PIL. NIB bevilger også lån til bedriftsinvesteringer
innenfor OECD-området.
Utlånsrammen for prosjektlåneordningen (PIL) er
4 000 mill. euro. Medlemslandenes garantiansvar er begrenset til
90 pst. av kredittrisikoen ved hvert lån innenfor et samlet beløp
på 1 800 mill. euro. Styret i NIB har vedtatt at banken skal dekke
eventuelle tap under PIL, opp til et beløp avsatt på et eget fond.
Fondet er bygget opp gradvis. I 2008 satte banken av 43,7 mill.
euro av overskuddet i 2007 til dette fondet.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir
Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2012 for lån
fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak
VII.2.
Gjennom MIL gir NIB lån til miljøprosjekter
i medlemslandenes nærområder. Medlemslandenes nærområder omfatter
Polen, den russiske eksklaven Kaliningrad og Nordvest-Russland. Formålet
er å redusere miljøbelastningen til medlemslandene fra nærområdene.
Ordningen garanteres 100 pst. av medlemslandene. Finansdepartementet
tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille
garantier i 2012 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf.
forslag til romertallsvedtak VII.3.
Samlede avsetninger til tapsfond for miljølåneordningen
er på 45 mill. kroner, som utgjør i underkant av 10 pst. av Norges
garantiansvar for ordningen.
Den nordiske investeringsbank er et felles nordisk-baltisk
foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen
kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges
garantiforpliktelser under PIL-ordningen og MIL-ordningen oppfyller
ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige
garantier. Dette gjelder reglene om at garantiordningen skal være
selvfinansierende og at staten skal stille som simpel kausjonist,
og videre kravene om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro
rata risikofordeling og valutaslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Folketrygdens utgifter inngår i det samlede
budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden
formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven
28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten
er for 2012 anslått til 248 633,8 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift
101 500 mill. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift
145 200 mill. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter
(vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kap. 5701,
5704 og 5705) på til sammen 1 933,8 mill. kroner. Utgiftene utgjør som
opplyst i avsnitt 5.1 til sammen 349 473,5 mill. kroner.
Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter
innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden
i 2012 på 100 839,7 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens
utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten
henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte
inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som
skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 16 726
mill. kroner for 2012, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tabell 8.1 Oversikt over
budsjettkapitler vedrørende Statens pensjonsfond utland
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
(2011-2012) |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Statens pensjonsfond utland |
2800 | | Statens pensjonsfond utland | 288 007 400 000 |
| 50 | Overføring til fondet | 288 007 400 000 |
| | | |
| | Sum utgifter | 288 007 400 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Statens pensjonsfond utland |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | 134 971 016 000 |
| 50 | Overføring fra fondet | 134 971 016 000 |
| | | |
| | Sum inntekter | 134 971 016 000 |
| | | |
| | Netto | 153 036 384 000 |
Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell
8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den
samlede netto kontantstrømmen på 351,7 mrd. kroner overføres fra
statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond
utland.
Tabell 8.2. Inntekts- og
utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til
bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50
Overføring til fondet
| | | (i 1 000 kr) |
| Kap. | Formål | Prop. 1 S
(2011–2012) |
| 5440 | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 135 600 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 225 400 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 2 300 000 |
+ | 5509 | Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 40 000 |
+ | 5685 | Aksjer i Statoil ASA | 13 353 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 25 000 000 |
- | 2442 | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen | 2 300 |
= | 2800 | Statens pensjonsfond utland | 351 690 700 |
Komiteen viser til
Innst. 3 S (2011–2012) og Innst. 9 S (2011–2012) hvor de aktuelle
budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget
på kap. 2800 er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet
vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen
av Innst. 3 S (2011–2012) den 24. november 2011 og Innst. 9 S (2011–2012)
den 12. desember 2011. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag.
På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens
forslag til bevilgning på kap. 2800.
Det vises til omtalen under avsnitt 8.2.
Av den samlede netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten
på 135,6 mrd. kroner anvendes 120,2 mrd. kroner til å dekke det oljekorrigerte
underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet foreslås bevilget
på kap. 5800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring fra fondet.
Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland kan dermed anslås
til 15,4 mrd. kroner i 2012.
Komiteen viser til
bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over, og til at Stortinget
den 24. november 2011 fattet rammevedtak for statsbudsjettet 2012,
jf. Innst. 2 S (2011–2012). Når inntekter og utgifter knyttet til
petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet
2011 til 120,2 mrd. kroner. Komiteen slutter seg
til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til
dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning
på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sette ned et faglig
basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang
sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både
på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem
for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gå igjennom skatteregelverket,
herunder retningslinjene i Lingnings-ABC og skattemyndighetenes
praktisering av disse med sikte på å forenkle «småregler», som eksempelvis
innrapportering av mobiltjenester, der privat bruk av servicenummer
(som opplysningsnummer) nå må innrapporteres for særskilt beskatning
utenom sjablongreglene for mobil- og Internett-tjenester. Gjennomgangen skal
ta sikte på å gjøre håndteringen av regelverket lettere for skattytere,
både lønnstakere og næringsdrivende. Gjennomgangen skal ta sikte på
å gjøre forenklingene gjeldende fra 2013 eller tidligere.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan
tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert
kriminalitet og organisert smugling ved grensen.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen gjennomgå beløpsgrenser
og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å redusere
unødige restriksjoner, harmonisere med naboland og forenkle regelverket.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen øke beløpet for forenklet
tollbehandling fra 1 000 kroner til 5 000 kroner.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om reduksjon i tollregimet og unødig byråkrati i tilknytning til
varer som kommer inn til Norge.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen gi tollere adgang
til å bruke blålys.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsynets
retningslinjer for utlån ikke strammes inn og beholdes på 90 pst.
egenkapitalandel ved kjøp av bolig.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
at periodiseringsprinsippet legges til grunn i statsbudsjettet og
statsregnskapet, slik at man skiller mellom kostnader og investeringer,
samt opererer med en balanse.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbudsjettsystem
der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen om å sette ned et
faglig basert utvalg som vurderer hvordan dynamiske effektene av
endringer i skatt på arbeid og formue, samt avgifter bedre kan innarbeides
i statsbudsjettet, slik at man får en beste praksis på dette som
er realistisk og basert på beste estimat. Utvalget skal se både
på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges
frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for
2013. Arbeidet må også gjøres med sikte på at resultatene skal kunne
brukes i flerårig budsjettering.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder
i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik
at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer,
sykehusbehandlinger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre
endringer som kan gi positive effekter for norsk økonomi og inntekter eller
kostnadsbesparelser for staten.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen gjennomgå kalkulasjonsrentene
og parameterne det offentlige benytter for infrastrukturinvesteringer,
med sikte på å gjøre disse så realistiske som mulig.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen nedsette en arbeidsgruppe
som gjennomgår reglene for reiseregninger med sikte på forenklinger.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen vurdere inkludering av
kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter i sjablongreglene
for firmabil dekket av arbeidsgiver.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring
av regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje
for ny innsjekking på videre reise innenlands. Innsjekket bagasje
skal kunne tollbehandles/kontrolleres uten nødvendigvis fysisk kobling
mellom passasjer og innsjekket bagasje.
Forslag 17
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 (Ny) | Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping
(Forskningsfondet) | 20 000 000 000 |
967 (Nytt) | | Såkornfond | |
| 90 (Ny) | Kapitalinnskudd | 600 000 000 |
1321 (Nytt) | | Veifond | |
| 95 (Ny) | Kapitalinnskudd | 300 000 000 000 |
1322 (Nytt) | | Jernbanefond | |
| 95 (Ny) | Kapitalinnskudd | 100 000 000 000 |
1323 (Nytt) | | Storbyfond | |
| 95 (Ny) | Kapitalinnskudd | 100 000 000 000 |
1324 (Nytt) | | Riksvei SF | |
| 95 (Ny) | Kapitalinnskudd | 11 600 000 000 |
1325 (Nytt) | | Jernbane SF | |
| 95 (Ny) | Kapitalinnskudd | 3 400 000 000 |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld | 153 251 000 |
4533 | | Sametinget | |
| 90 (Ny) | Avvikling av samefolkets fond | 80 000 000 |
4540 | | Nasjonale minoriteter | |
| 90 (Ny) | Avvikling av Romanifolkets fond | 88 000 000 |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 563 122 479 000 |
Forslag fra Høyre:
Forslag 18
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 100 000 000 |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 95 | Kapitalinnskudd CLIMIT | 1 000 000 000 |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 91 | Lån til såkornkapitalfond | 500 000 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 19
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 5 000 000 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 20
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 200 000 000 |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Utbetaling av lån | 18 449 000 000 |
5312 | | Husbanken | |
| 90 | Avdrag | 9 728 000 000 |
Forslag fra Venstre:
Forslag 21
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 200 000 000 |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 19 961 167 000 |
2425 | | Klimatek | |
| 91 | Investeringskapital | 500 000 000 |
2426 | | SIVA SF | |
| 95 | Egenkapital | 150 000 000 |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | -53 247 172 000 |
Komiteen viser til
proposisjonen og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak:
A. Rammeområde 20
(Garanti-instituttet for eksportkreditt)
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
2460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond
| -120 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 120 000 000 | | 0 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 0 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Inntekter |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | | | | |
| 71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | | 15 700 000 | | |
| 72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland
| | 2 800 000 | | |
| | | | | | | |
5614 | | Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt | | | | |
| 80 | Renter | | 100 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 18 600 000 |
| | | | | | | |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan gi:
1. Garanti-instituttet
for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor
en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 120 000 mill. kroner
ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig
garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten
skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially
Supported Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal
drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet
kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
2. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke
overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens
grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer
som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter.
Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger
til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet
gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
3. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån
innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse
på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
4. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på
20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter
i kraftintensiv industri. Nærings- og handelsdepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
B. Rammeområde 21
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
1600 | | Finansdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 303 400 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 43 700 000 | | |
| 70 | Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet | | |
11 800 000 | | |
| | | | | | | |
1602 | | Finanstilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 311 500 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 11 700 000 | | |
| | | | | | | |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | | 313 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 21 400 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 29 500 000 | | |
| | | | | | | |
1608 | | Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 16 600 000 | | |
| | | | | | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 399 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 76 200 000 | | |
| | | | | | | |
1618 | | Skatteetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 4 355 900 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 131 500 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | | | 163 200 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 86 500 000 | | |
| | | | | | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 502 200 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 194 800 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 9 800 000 | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | | | | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
overslagsbevilgning | | | 15 400 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter,
overslagsbevilgning | | | 1 550 000 000 | | |
| | | | | | | |
1634 | | Statens innkrevingssentral | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 268 100 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 21 600 000 | | |
| | | | | | | |
1637 | | EU-opplysning | | | | |
| 70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | | | 5 000 000 | | |
| | | | | | | |
1638 | | Kjøp av klimakvoter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | | 8 500 000 | | |
| 21 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | | | 500 000 000 | | |
| 22 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres | | | 5 000 000 | | |
| | | | | | | |
1645 | | Statens finansfond | | | | |
| 70 | Tilskudd til drift | | | 10 300 000 | | |
| | | | | | | |
1650 | | Statsgjeld, renter mv. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 35 900 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | | | 14 888 300 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 40 675 600 000 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Inntekter |
4600 | | Finansdepartementet | | | | |
| 2 | Diverse refusjoner | | | 500 000 | | |
| 85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | | | 11 800 000 | | |
| | | | | | | |
4602 | | Finanstilsynet | | | | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | | |
| 1 | Økonomitjenester | | | 38 000 000 | | |
| | | | | | | |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | | | | |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | | | 6 600 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | | 2 900 000 | | |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | | | 2 000 000 | | |
| 4 | Diverse refusjoner | | | 2 800 000 | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | | | 175 000 000 | | |
| 85 | Overtredelsesgeby – valutadeklarering | | | 5 000 000 | | |
| | | | | | | |
4618 | | Skatteetaten | | | | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | | | 63 000 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | | 6 400 000 | | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | | | 23 000 000 | | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | | | 1 500 000 | | |
| | | | | | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | | 300 000 | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | | | 194 800 000 | | |
| 85 | Tvangsmulkt | | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
4634 | | Statens innkrevingssentral | | | | |
| 2 | Refusjoner | | | 34 500 000 | | |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | | | 240 000 000 | | |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | | | 1 225 000 000 | | |
| 87 | Trafikantsanksjoner | | | 70 000 000 | | |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | | | 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
4638 | | Salg av klimakvoter | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | | 1 100 000 000 | | |
| | | | | | | |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift | | | | |
| 30 | Avskrivninger | | | 846 337 000 | | |
| | | | | | | |
5603 | | Renter av statens kapital i statens forretningsdrift | | | | |
| 80 | Renter av statens faste kapital | | | 83 940 000 | | |
| | | | | | | |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre
fordringer | | | | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | | | 705 300 000 | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | | | 1 000 000 | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | | | 1 595 500 000 | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer | | | 79 600 000 | | |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | | | 214 400 000 | | |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv. | | | 4 731 400 000 | | |
| 86 | Renter av lån til andre stater | | | 400 000 | | |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | | | 65 000 000 | | |
| 89 | Garantiprovisjon | | | 96 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 11 841 977 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2012
kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1600 post 21 | kap. 4600 post 2 |
kap. 1602 post 1 | kap. 4602 post 3 |
kap. 1605 post 1 | kap. 4605 post 1 |
kap. 1610 post 1 | kap. 4610 postene 1 og 4 |
kap. 1618 post 1 | kap. 4618 post 2 |
kap. 1634 post 1 | kap. 4634 post 2 |
2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet
på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter,
med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå,
post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved
utregning av overførbart beløp på posten.
III
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at:
1. Finansdepartementet
i 2012 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post
1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader
og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.
2. Finansdepartementet i 2012 kan overskride bevilgningen
på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning,
med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av klimakvoter som
er regnskapsført på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 2 Salg av
innkjøpte kvoter.
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2012
kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1602 | | Finanstilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 10 mill. kroner |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 40 mill. kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 30 mill. kroner |
1634 | | Statens innkrevingssentral | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 5 mill. kroner |
V
Kjøp av klimakvoter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2012
kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene
innenfor en samlet ramme på 2 800 mill. kroner for gamle og nye
forpliktelser under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp,
generell ordning.
VI
Fullmakt til å inngå avtaler om
investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at:
1. Finansdepartementet
i 2012 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i Prop. 1 S (2011–2012) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større
IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2012
kan gi garantier for:
1. Grunnkapitalen til
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.
2. Lån fra Den nordiske investeringsbank
vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000
euro.
3. Miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 63 500 000 euro.
VIII
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2012 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens
krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger,
men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
23,3 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610
Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
IX
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer
i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2012
i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene
og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper,
ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet
i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill.
kroner.
X
Nettobudsjetteringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2012
kan:
1. Trekke direkte utgifter
i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende
inntektsføres under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 2 Andre
inntekter.
2. Nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter
og liknende der skatteetaten framleier lokaler.
XI
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering
av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23-10, gis med 100 839 600 000
kroner, hvorav 16 726 200 000 kroner gis til dekning av utgifter
som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje
ledd.
C. Vedtak utenfor rammeområdene
a.
Statens pensjonsfond utland
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
2800 | | Statens pensjonsfond utland | | | | |
| 50 | Overføring til fondet | | 351 690 700 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 351 690 700 000 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | Kroner |
| | | | | | | |
Inntekter |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | | | | |
| 50 | Overføring fra fondet | | | 120 247 468 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 120 247 468 000 |
| | | | | | | |
b.
Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn
| | | 360 000 | | |
| | | | | | | |
161 | | Næringsutvikling | | | | |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
| | | 787 500 000 | | |
| | | | | | | |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | | | 15 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
732 | | Regionale helseforetak | | | | |
| 91 | Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning | | | 9 000 000 | | |
| | | | | | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | | | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | | | 19 695 084 000 | | |
| | | | | | | |
2412 | | Husbanken | | | | |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | | | 16 192 000 000 | | |
| | | | | | | |
2421 | | Innovasjon Norge | | | | |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet,
overslagsbevilgning | | | 42 100 000 000 | | |
| 96 | Egenkapital, Investinor AS | | | 1 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
2426 | | SIVA SF | | | | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | | | 55 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 95 538 944 000 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Inntekter |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet | | | 318 000 | | |
| | | | | | | |
3286 | | Forskningsfond | | | | |
| 95 | Fondskapital | | | 80 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
3287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | | | | |
| 90 | Fondskapital - Niels Henrik Abels minnefond | | | 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | | | 7 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
3732 | | Regionale helseforetak | | | | |
| 90 | Avdrag på investeringslån tom. 2007 | | | 677 000 000 | | |
| | | | | | | |
3950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | | |
| 96 | Salg av aksjer | | | 25 000 000 | | |
| | | | | | | |
4023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | | | 4 284 000 | | |
| | | | | | | |
4162 | | Statskog SF - Forvaltning av statlig eierskap | | | | |
| 90 | Avdrag på lån | | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
4312 | | Oslo Lufthavn AS | | | | |
| 90 | Avdrag på lån | | | 444 400 000 | | |
| | | | | | | |
4322 | | Svinesundsforbindelsen AS | | | | |
| 90 | Avdrag på lån | | | 20 000 000 | | |
| | | | | | | |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben | | | | |
| 90 | Lån til boligformål | | | 648 000 | | |
| | | | | | | |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | | | | |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | | | 8 235 800 000 | | |
| 93 | Omgjøring av studielån til stipend | | | 4 915 449 000 | | |
| | | | | | | |
5312 | | Husbanken | | | | |
| 90 | Avdrag | | | 9 714 000 000 | | |
| | | | | | | |
5325 | | Innovasjon Norge | | | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | | | 41 900 000 000 | | |
5326 | | SIVA SF | | | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | | | 55 000 000 | | |
| | | | | | | |
5341 | | Avdrag på utestående fordringer | | | | |
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | | | 200 000 | | |
| | | | | | | |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | | | | |
| 91 | Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen | | |
100 000 | | |
| | | | | | | |
5999 | | Statslånemidler | | | | |
| 90 | Lån | | | -57 863 255 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 95 538 944 000 |
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2012 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet,
post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov
for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske
borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og
på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i statsbudsjettet for 2012 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. Inntil 350 mill.
kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2013 til kommuner.
2. Inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd
til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd
på rammetilskudd for 2013 til fylkeskommuner.
IV
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker i at Husbanken i 2012 kan gi
tilsagn om lån for 15 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2012
og senere år.
V
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan foreta utbetalinger til Garanti-instituttet for eksportkreditt
uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under
byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler
tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk
på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger
på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-instituttet
for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
VI
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan:
1. Utgiftsføre kjøp
av aksjer i Norsk Hydro ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning
av statlig eierskap, post 96 Aksjer. Fullmakten gjelder inntil statens
eierandel er kommet opp i 39,9 prosent.
VII
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2012 kan:
Oslo, i finanskomiteen, den 8. desember 2011
|
Torgeir Micaelsen |
|
leder og ordfører |