Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Aud Kvalbein, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under de kapitler og poster som omfattes av rammeområde 21 Eksportgarantier mv. og rammeområde 22 Finansadministrasjon, samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 19. oktober 2006, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007) Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2007.

Komiteen viser til at det er fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2006-2007) etter at denne ble lagt frem 6. oktober 2006. I Stortingets møte 14. november 2006 ble forslagene under de enkelte kapitler fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2006-2007). St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) berører bl.a. folketrygden og Statens pensjonsfond - Utland.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) er det fremmet forslag under ett nytt kapittel, samt fire nye romertall. Fordelingen av disse fremgår av sak nr. 3.4, referat av Stortingets møte 14. november 2006.

2. Temaer under finans­departementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2007

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2007. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2007, er følgende:

• – arbeidet med Statens pensjonsfond

• – kjøp av klimakvoter i samsvar med Kyotoavtalen

• – gjennomføring av internasjonale forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet

• – innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

• – reorganisering av skatteetaten.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og administrasjon innenfor rammeområde 22. Disse medlemmer konstaterer at til tross for at Regjeringen ­viderefører en rekke omorganiseringer og effektivise­ringstiltak innenfor flere områder, er disse ikke beregnet å føre til besparelser. Disse medlemmer mener at delmålet med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere statens kostnader, og ønsker derfor å redusere bevilgningene slik at reelle besparelser oppnås.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett foreslått å redusere bevilgningene under kap. 1602 Kredittilsynet, kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, kap. 1618 Skatteetaten, kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring, kap. 1631 Senter for statlig økonomi­styring samt kap. 1634 Statens innkrevingssentral. Av ovennevnte områder ønsker disse medlemmer spesielt å kommentere kap. 1602, kap. 1610 samt kap. 1631.

Disse medlemmer viser til at Kredittilsynets egen virksomhetsutøvelse blant annet inkluderer effektiv ressursbruk, forenkling av regelverk og økt bruk av elektroniske løsninger, noe som også bør resultere i reduserte driftskostnader for tilsynet. Disse medlemmer viser også til Kredittilsynets egen brukerundersøkelse som viser at tilsynet i liten grad har lyktes i å utvikle og forenkle regelverket.

Disse medlemmer minner også om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll i 2004 viste betydelige svakheter i Toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten heller ikke gitt forespeilte resultater.

Disse medlemmerpåpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2007 reflekterer de forventede driftsbesparelsene.

Disse medlemmer registrerer at Norges komplekse og omfattende avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for Toll- og avgiftsetaten.

Disse medlemmer mener imidlertid at løsningen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse.

Disse medlemmer ønsker også å fjerne innførselsmerverdiavgiften og innføre et system med snudd avregning. Dette kan spare staten for over 100 mill. kroner, og samfunnet minst 330 mill. kroner årlig.

Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse.

Disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn til avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere avgiftssatser på vin og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet.

Disse medlemmer ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet og menneskesmugling, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme denne aktiviteten.

Disse medlemmer er svært kritiske til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. Disse medlemmer minner blant annet om at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. Disse medlemmer finner også SSØs virksomhet å være i konkurranse med privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for brukeren. Disse medlemmer registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er lokalisert over et stort geografisk område. Disse medlemmer stiller seg tvilende til hvorvidt en slik geografisk spredning er hensiktsmessig og effektiv.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor rammeområde 22 totalt er foreslått redusert med kr 848 000 000.

Disse medlemmer vil derfor stemme imot foreslåtte bevilgninger på rammeområde 22, med begrunnelse i at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett ønsket andre prioriteringer enn det Regjeringen og stortingsflertallet har lagt opp til.

Disse medlemmer viser ellers til Regjeringens omtale av reorganisering av skatteetaten, jf. kap. 1618.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til en ny klage- og nemndsstruktur begrunnes ut ifra argumentene om å få til likebehandling av skatteytere og å få til en mer effektiv utnyttelse av etatens ressurser.

Disse medlemmer er bekymret for at skatteyteres reelle mulighet for å kunne klage, og få en behandling som i sterk grad ivaretar rettssikkerheten, kan bli redusert med den endringen i klage- og nemndsstrukturen som nå foreslås. Når det nå også skal stilles spesielle krav om formell utdannelse til et flertall av medlemmene i klagenemndene, forsvinner også lekmenns mulighet for skjønnsmessige vurderinger, slik systemet i dag har vektlagt.

Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringen vurderer denne endringen særskilt, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå foreslått klage- og nemndsstruktur i forbindelse med omorganiseringen av skatteetaten, med sikte på å sikre klagere bedre rettssikkerhet. Dette kan gjøres ved å etablere klagenemnd på både lokalnivå og regionnivå."

Disse medlemmer viser videre til at det i dag er de kommunale skatteoppkrevere som har ansvaret for innkrevingen av 5 skattarter; forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndsskatt/resterende skatt, forskuddsskatt og restskatt. Innkrevingen av én skattart; mer­verdiavgift, har hittil vært tillagt de statlige skattefogdkontorene.

Disse medlemmer mener Regjeringen i forbindelse med reorganisering av skatteetaten bør vurdere om de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, er at de merverdiavgiftspliktige virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne. Besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen i sin helhet blir overført til kommunene, vil være vesentlig større enn de marginale merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de har ansvaret for øker fra 5 til 6.

Disse medlemmer mener at det som også taler for en vurdering av dette spørsmålet, er at overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nødvendig også av rettssikkerhetsgrunner. Allerede ved Stortingets behandling av skattebetalingsordningen (Ot.prp. nr. 17 (1951)) ble det knesatt et rettssikkerhetsprinsipp om at fastsetting og innkreving av skatt ikke skal skje på samme hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med NOU 1993:1 Reorganisering av Skatteetaten, se Innst. S. nr. 24 (1994-1995).

Fastsetting av merverdiavgift og innkreving av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater - henholdsvis ved fylkesskattekontorene og ved skattefogdkontorene. I den nye organisasjonsmodellen for skatteetaten foreslås fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skattekontor. Dette mener disse medlemmer ikke er rettssikkerhetsmessig i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte innkrevingen av merverdiavgift fra skatteetaten til de kommunale skatteoppkrevere, fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om innkrevingen av merverdiavgift skal overføres til de kommunale skatteoppkreverkontor."

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

2.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 3 gis en oversikt over anmodningsvedtak fra Stortinget som er omtalt i dokumenter fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget for 2007.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og under kapittel 2 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at utredningen vedrørende snudd avregning trekker ut. Disse medlemmer finner dette noe merkelig ettersom mye av utredningsarbeidet allerede er gjort av KPMG publisert i rapporten "Beregning og betaling av merverdiavgift ved import av varer" (2005), og ber Regjeringen få fortgang i dette arbeidet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det burde latt seg gjøre å innføre et system med snudd avregning allerede tidlig i 2007.

2.3 Oversiktstabeller for budsjettet

2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 4 er oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag pr. 1. mars 2005 på Finansdepartementets område.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.4 Likestilling

2.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007)

I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1a.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.5 Miljø- og ressursspørsmål

2.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

3. Rammeområde 21 eksportgarantier

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 28. november 2006 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til -688 800 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet

Garanti-Instituttet for Eksportkreditts garantiordninger dekker sine administrasjonsutgifter. GIEK mottar refusjoner for de ordningene som forvaltes for andre. Administrasjonsutgiftene føres etter kontantprinsippet. Deler av administrasjonskostnadene til GIEK Kredittforsikring AS (GK) inngår i posten. Denne vil bli redusert fra 2006 som følge av at GK har overtatt en vesentlig del av administrasjonen selv. Fortsatt vil GIEK stå for IT-drift, resepsjon/sentralbord, felles rekvisita o.l. Dette vil føres som utgift og inntekt hos GIEK. Arbeidet med vurdering av søknader og oppfølging av tapsutsatte engasjementer stiller store krav til kompetanse i GIEK. Den interne gjennomgangen av mål- og risikovurderinger i virksomheten viser at GIEKs risikoer i dag særlig er knyttet til tilgangen på god og stabil kompetanse. Det legges derfor opp at GIEKs saksbehandlerkapasitet og juridiske kompetanse styrkes i 2007. I tillegg er det behov for å styrke GIEKs informasjonsarbeid. På dette grunnlag foreslås rammen for administrasjonsbudsjettet satt til 46,5 mill. kroner i 2007, dvs. en økning på 2 mill. kroner fra 2006.

Alminnelig garantiordning

Det er for tiden stor aktivitet i norsk eksportindustri, spesielt innenfor maritim næring og olje/gass. GIEK rapporterer om et økende antall henvendelser fra industrien og har forventninger om at dette skal resultere i flere større saker. Rammen for Alminnelig ordning var pr. 1. september 2006 utnyttet med ca. 28,8 mrd. kroner. I tillegg hadde GIEK mottatt nye søknader med et ansvarsbeløp på i overkant av 12 mrd. kroner på samme tidspunkt. Garantirammen for ordningen har siden 2002 vært på 40 mrd. kroner.

Henvendelser og søknader om GIEKs garantier varierer over tid med mange mrd. kroner. I tillegg er det også andre forhold som tilsier behov for å ha en margin på ordningen. GIEK inngår reforsikringsavtaler med andre lands garantiinstitutter, og i enkeltsaker blir GIEKs ramme teknisk bundet av eksport fra utenlandske prosjektpartnere inntil reforsikring i saken er ferdig avtalt, dvs. i hele tilsagnsperioden. En vesentlig del av GIEKs saker er dessuten i utenlandsk valuta, og GIEKs garantiansvar kan endres betydelig som følge av valutakursutvikling.

En eventuell køsituasjon under garantiordningen kan gi norske eksportører dårligere konkurransevilkår enn bedrifter i andre land ved at de må vente på finansiering. En økning av rammen vil gi forutsigbare rammebetingelser for næringslivet og legge til rette for at GIEK kan oppfylle sitt hovedmål om eksportfremme.

Det foreslås derfor å øke garantirammen for Alminnelig ordning med 10 mrd. kroner slik at total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar under gammel og ny Alminnelig ordning settes til 50 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 2 i proposisjonen.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Det er også stor etterspørsel etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning. U-landsordningen er derfor et nyttig supplement.

Garantirammen for U-landsordningen er på 1,5 mrd. kroner. Pr. 1. september 2006 var rammen under ordningen utnyttet med ca. 1,379 mrd. kroner (summen av utestående ansvar og tilsagn). Grunnfondet utgjorde ca. 276 mill. kroner. Ettersom styringsregelen for ordningen slår fast at rammen ikke skal overskride fem ganger innestående beløp på grunnfondet, er rammen dermed fullt utnyttet. Rammen har de siste årene begrenset aktiviteten under ordningen.

U-landsordningen skal gå i balanse på lang sikt når det tas hensyn til grunnfondet. Fondet representerer en likviditetsbuffer som GIEK trekker veksler på når det ikke er likviditet i ordningen. Utestående fordringer og premieinntekter skal benyttes til å bygge opp grunnfondet til opprinnelig størrelse på 300 mill. kroner. Anslag for framtidige gjenvinninger under ordningen viser at grunnfondet i løpet av de nærmeste år vil komme opp på opprinnelig nivå. Erfaringene med og økonomien i ordningen tilsier at ordningens garantiramme kan økes uten at det er nødvendig med nye bevilgninger til grunnfondet. Tilsagn binder erfaringsmessig en stor del av rammen til enhver tid fordi det tar lang tid før tilsagn resulterer i polise. Mange tilsagn faller dessuten bort uten at de resulterer i polise.

Det foreslås derfor at den totale tilsagns- og ansvarsrammen for U-landsordningen økes fra 1,5 til 2,1 mrd. kroner. Begrensningen om at rammen ikke kan overstige fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, foreslås samtidig økt til sju ganger fondets størrelse, jf. forslag til vedtak VIII, 3 i proposisjonen.

Garantiordning for byggelån til skip

Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2007, jf. forslag til vedtak VIII, 4 i proposisjonen.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II.1 og II.3 under kapittel 11 Komiteens tilråding, A. Rammeområde 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om utvidelse av U landsordningen, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding, A. Rammeområde 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad og forslag i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til økning i rammen til GIEKs U landsordning fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK) er med på å sikre at norske bedrifter kan foreta investering og eksport til bedrifter i verdens aller fattigste land, og sikrer mulighetene for utbygging av næringsliv og infrastruktur for de fattige landene.

3.4 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

3.4.1 Sammendrag

Tabell 3.3 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4. Rammeområde 22 finansadministrasjon

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 22

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 28. november 2006 der netto utgiftsramme for rammeområde 22 er fastsatt til kr 24 068 796 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine partiers alternative budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007), samt til de respektive merknader under pkt. 2.1.2 foran. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke forslag under rammeområde 22 Finansadministrasjon.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

4.3.1 Sammendrag

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

4.4.1 Sammendrag

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

4.5.1 Sammendrag

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

4.6.1 Sammendrag

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre i sine alternative budsjetter foreslo å styrke innsatsen for å avdekke skatteunndragelsen og dermed en økt bevilgning til skatteetaten slik at det kunne opprettes nye årsverk i skatteetaten og hos kemnerkontorene, til sammen 70 mill. kroner og 5 mill. kroner til nye årsverk i Økokrim, under rammeområde 5, for å følge opp økonomisk kriminalitet. En slik satsing ville ha innbrakt om lag 300 mill. kroner i økte skatteinntekter.

4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

4.7.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.8.1 Sammendrag

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

4.9.1 Sammendrag

4.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.10.1 Sammendrag

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til momskompensasjonsordningen i Innst. S. nr. 200 (2005-2006), der det slås fast at dagens ordning med kompensasjon etter sjablong ikke fungerer tilfredsstillende. Disse medlemmer er skuffet over at Fremskrittspartiets forslag om å utrede en mer effektiv ordning ble nedstemt av stortingsflertallet ved behandlingen av denne innstillingen 14. juni 2006, men vil fortsette å jobbe for en likebehandling av kommunale og private virksomheter når det gjelder merverdiavgift.

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

4.11.1 Sammendrag

4.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

4.12.1 Sammendrag

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

4.13.1 Sammendrag

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter er et viktig bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem vil påpeke at Regjeringen gjennom regjeringserklæringen har lovet å gjennomføre sektorvise klimahandlingsplaner, hvor det skal settes konkrete mål for hvor mye hver sektor skal bidra til at Norge når klimaforpliktelsene i Kyoto-avtalen. Dette medlem viser til at Venstre i påvente av de sektorvise klimahandlingsplanene gikk imot forslaget om bevilgning til kjøp av CO2-kvoter med 105 mill. kroner i Venstres alternative budsjett, men varslet samtidig at dette ville vurderes i forbindelse med RNB dersom de sektorvise planene da foreligger.

4.14 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.14.1 Sammendrag

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.15 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

4.15.1 Sammendrag

4.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.16 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

4.16.1 Sammendrag

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.17 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

4.17.1 Sammendrag

4.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.18 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

4.18.1 Sammendrag

4.18.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.19 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

4.19.1 Sammendrag

4.19.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.20 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

4.20.1 Sammendrag

4.20.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

4.21.1 Sammendrag

4.21.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.22 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. 2445-2490)

4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2006 beløper seg til 435,7 mill. kroner.

4.22.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok

Statens forretningsdrift vil i 2007 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 64,9 mill. kroner i 2007.

4.23.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok

4.24.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.25 Kap. 5606 Finnmarkseiendommen

4.25.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet

4.25.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot finnmarksloven, fordi den fører til forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisk tilhørighet. Folk flest i Finnmark ble aldri spurt. Disse medlemmer ønsker å avvikle Finnmarkseiendommen og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007). Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

4.26 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding. Forslagene fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er ført opp under kapittel 10 Forslag fra mindretall.

Bevilgningsforslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fraviker fra den rammen Stortinget vedtok 28. november 2007 for rammeområde 22. Forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.

5. Statsbudsjettets 90-poster

5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok og St.prp. nr. 1 (2006-2007)

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

5.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)

5.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

5.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2006 foreslås bevilget kr 360 000.

Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand, jf. forslag til romertallsvedtak.

5.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag III under pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling

5.3.1 Post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

5.3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utenriksdepartementet

For 2007 foreslås bevilget 341,25 mill. kroner under post 95 Grunnfondskapital.

5.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286)

5.4.1 Post 95 Fondskapital

5.4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 10 mrd. kroner frå 1. januar 2007, slik at samla kapital blir 60 mrd. kroner. Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

5.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping. Regjeringen Bondevik II foreslo i budsjettforslaget for 2006 å øke kapitalen i fondet med 39 mrd. kroner slik at fondets totale størrelse ble 75 mrd. kroner. Det ville gitt et etterlengtet løft for forskningen i Norge og i området 800-900 mill. kroner mer til forskning i 2006 enn resultatet etter regjeringen Stoltenberg IIs reduksjon. Den foreslo at økningen i fondskapitalen skulle reduseres i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med 25 mrd. kroner. I budsjettet for 2007 foreslår Regjeringen å øke forskningsfondet med kun 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener dette er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Disse medlemmer mener det er et meget dårlig signal overfor næringslivet og frykter at dette vil ha konsekvenser for fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale konsern vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.

Disse medlemmer vil derfor øke denne posten med ytterligere 25 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Gitt en rentesats på 4,4 pst. vil en økning på 25 mrd. kroner medføre en avkastning til forsk­ningsformål på om lag 1,1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån til staten med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet for forsking og nyskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og foreslår å styrke Forsk­ningsfondet med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmervil med dette øke samlet kapital i Forskningsfondet til 85 mrd. kroner, noe som gir 1,1 mrd. kroner mer til forskning enn med Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og foreslår å styrke Forskningsfondet med 15 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, slik at samlet kapital i 2007 blir 75 mrd. kroner. Med denne bevilgningen vil Forskningsfondet nå den størrelsen som regjeringen Bondevik II foreslo i statsbudsjettet for 2006, hvor de nåværende regjeringspartier valgte å kutte fondsbevilgningen med 39 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke Forskningsfondet med 40 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Med dette forslaget vil den samlede kapitalen i Forskningsfondet være 100 mrd. kroner, noe som gir om lag 1,5 mrd. kroner mer til forsk­ning i 2007 enn Regjeringens forslag innebærer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

5.5 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

5.5.1 Post 90 Lån til investeringsformål i helse­foretak og post 91 Opptrekksrenter, ­overslagsbevilgning

5.5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Helse- og omsorgs- departementet

Helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån til investeringer kun skal foretas gjennom denne statlige låneordningen som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet. Bevilgningen over denne budsjettposten utgjør en øvre ramme, og er utformet for at helseforetak som har behov for ekstra likviditet i år med stor byggeaktivitet har mulighet til å gjennomføre investeringsprosjekter. Årlige vedtatte lånerammer fordeles av departementet mellom de fem regionale helseforetakene med bakgrunn i fremdrift og likviditetsbehov i helseforetakenes vedtatte investeringsplaner. De siste årene har den årlige lånerammen vært benyttet fullt ut.

I 2007 vil det være et meget høyt investeringsnivå i regionale helseforetak, spesielt som følge av utbygging ved St. Olavs hospital og Ahus. For 2007 gis de regionale helseforetakene samlet mulighet til å låne inntil 3,5 mrd. kroner. For 2007 foreslås lånerammen satt til 3,5 mrd. kroner.

Post 91 er en teknisk håndtering av renter som påløper og belastes, men ikke betales av helseforetakene i perioden frem til ferdigstillelse av prosjekter som delfinansieres gjennom låneopptak. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt de regionale helseforetakenes låneporteføljer. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjetter (kap. 5606 post 88).

I 2005 utgjorde samlede opptrekksrenter 97 mill. kroner. For 2007 foreslås det budsjettert med 200 mill. kroner i byggelånsrenter.

5.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6 Kap. 967 Investeringsselskap - ARGENTUM

5.6.1 Post 90 Egenkapitaltilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Argentum Fondsinvesteringer AS og mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert godt. Disse medlemmer registrerer at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.7 Kap. 1325 Vegfond

5.7.1 Post 95 Vegfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i forbindelse med Trontaledebatten 5. oktober 2006 fremmet forslag om å opprette et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner. Avkastningen var foreslått øremerket veiinvesteringer med 70 pst., jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk med 25 pst. og bredbånd med 5 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett og foreslår å opprette et vegfond på 20 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å ta igjen etterslepet i Nasjonal transportplan og sikre midler til å bygge nye veier. Avkastningen som benyttes til veiformål fra vegfondet i 2007 vil med dette utgjøre rundt 880 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

5.8 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

5.8.1 Post 90 Fondskapital

5.8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Miljøverndepartementet

Fondskapitalen er på i alt 800 mill. kroner. Frå og med 2007 er denne foreslått auka med 200 mill. kroner. Fondskapitalen er plassert som kontolån i Statskassa med rente tilsvarande renta på 10 års statsobligasjonslån. Avkastninga av kapitalen skal nyttast til tilskot til kulturminneformål og til forvalting av tilskotsmidlane, jf. post 50.

5.8.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og foreslår å styrke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og foreslår å styrke Kulturminnefondet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at samlet fondskapital er 1,2 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

5.9 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

5.9.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

5.9.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Løyvingsforslaget på 1,9 mrd. kroner skal dekkje venta utlån til bustadlån til statstilsette utover det som blir dekt av innbetalte avdrag og fondet til Statens Pensjonskasse.

Overslaget for 2007 er sett på grunnlag av oppdaterte prognosar frå Statens Pensjonskasse.

5.9.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.10 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

5.10.1 Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

5.10.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på faste innenlandske statslån, avdrag på langsiktige kontolån, og avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner. For 2007 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte eldre statsobligasjoner, til 36,0 mrd. kroner. Statens pensjonsfond vil ved slutten av 2006 innløse samtlige kontolån, jf. omtale under underpost 89.13. Posten vil fra 2007 derfor ikke omfatte avdrag på langsiktige kontolån. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av statsobligasjoner er ikke anslått, da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. I tillegg anses det uhensiktsmessig av hensyn til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.

5.10.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.11 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

5.11.1 Post 95 Kapitalinnskudd

5.11.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Olje- og energi- departe­mentet

Regjeringen foreslår å etablere et Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Det foreslås et innskudd på 10 mrd. kroner i 2007. Regjeringen vil foreslå å skyte inn ytterligere 10 mrd. kroner i 2009. Avkastningen fra fondet anslås å bli i størrelsesorden 880 mill. kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 mrd. kroner.

Fondets midler vil bli plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet. Fondets avkastning føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post) og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside (50-post) som overføring til Energifondet.

5.11.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2006-2007) og merknader under kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon der disse medlemmer subsidiært går inn for Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at de mener et grønt sertifikatmarked vil ha en bedre miljøeffekt enn Regjeringens forslag om et kapitalinnskudd i Energifondet. Disse medlemmer går derfor imot forslaget om et kapitalinnskudd på 10 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og foreslår å øke kapitalinnskuddet i grunnfondet for fornybar energi med 5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, til 15 mrd. kroner i 2007. Dette ville kunne øke bevilgningen til satsing på fornybar energi med ytterligere 440 mill. kroner i 2007.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

5.12 Kap. 1830 (NY) Forskning - Fond for energi- og petroleumsforskning

5.12.1 Post 90 (NY) Fond for energi- og petroleumsforskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskaping. Disse medlemmer vil påpeke at dette langsiktige perspektivet krever gode rammebetingelser, blant annet gjennom å legge til rette for høyteknologisk utvikling i næringen. Det er teknologisk utvikling som gir oss nye muligheter til å utvinne stadig større andeler av olje- og gassressursene på det enkelte felt ved at ressurser som er vanskeligere tilgjengelig, kan utvinnes. Disse medlemmer mener forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet, eksempelvis løpende driftsutgifter over statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker derfor at det avsettes 10 mrd. kroner til et forskningsfond, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Dette vil, gitt en rentesats på 4,4 pst., medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 440 mill. kroner. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning blant annet for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskning, og at dette i stor grad vil være en investering i fremtidig vekst i norsk økonomi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.13 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

5.13.1 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving

5.13.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utdannings- og forskningsdepartementet

Løyvinga på posten dekkjer det totale behovet som Lånekassen har for innlån frå staten til alle låneordningar. Det blir foreslått at ordninga med ekstra lån til studentar som tek eit sommarsemester, blir ført vidare i 2007, jf. forslag til vedtak III nr. 4 i proposisjonen.

5.13.1.2 Komiteens merknader

Komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag II under pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding. Komiteen viser for øvrig til vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) vedrørende ordningen med ekstra lån til studenter som tar et sommersemester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen inflasjonsjusterer lån/stipendandelen til studenter i høyere utdanning. Disse medlemmer viser til at det i lengre tid har vært en for lav oppjustering av samlet lån/stipendandel i forhold til kostnadsveksten for studenter. Disse medlemmer vil derfor øke andelen opp mot kr 94 000, som er det beløp Norsk Studentunion mener representerer laveste mulige levekostnad for studenter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.14 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

5.14.1 Post 90 Lån til Husbanken, overslags- bevilgning

5.14.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regional­departementet

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov i forbindelse med utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og rentestøtte.

Regjeringen foreslår en utlånsramme i Husbanken på 13 mrd. kroner i 2007, jf. vedtak IX i proposisjonen. Summen av lån som forventes utbetalt årene etter 2007 inkludert nye tilsagn i 2007 anslås til 8 563 mill. kroner.

Husbanken skal supplere kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelig. Husbanken gir lån til vanskeligstilte husstander og til boliger som har tatt hensyn til bl.a. miljø og universell utforming. I tillegg skal Husbanken gi lån til utbedring eller oppføring av boliger i distriktene.

I 2003 ble det innført en ordning med lån til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Siden Revidert budsjett 2003 har det vært satt av en ramme på inntil 500 mill. kroner årlig til dette formålet. Fram til og med første halvår 2006 har det kun vært gitt ett tilsagn på 250 mill. kroner. Det er ingen etterspørsel etter ordningen, og Regjeringen foreslår derfor at lån til dette formålet avvikles fra 2007.

Regjeringen mener at en låneramme på 13 mrd. kroner er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet, og den vil legge godt til rette for fortsatt satsing på startlånet og grunnlånet i 2007. Regjeringen vil at startlånet skal være et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet, og startlånet skal ha høyeste prioritet innenfor lånerammen i 2007. Videre har Regjeringen sørget for at Husbanken fra høsten 2006 kan gi et tilbud om 10 års fastrente. Dette bidrar til at låntakerne kan velge mellom flytende rente eller lån med fast rente med 3, 5 eller 10 års binding.

5.14.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II og V under pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere kommuner de siste årene har etablert sykehjemsplasser i utlandet. Disse medlemmeranser dette tiltaket for å være et godt tilbud til sykehjemsbrukere som har muligheten til å benytte seg av det. Et opphold under andre klimatiske forhold kan bidra til bedre helse og livskvalitet for mange. I lys av dagens stramme arbeidsmarked, og økende etterspørsel etter eldreomsorgstjenester, synes også ordningen fornuftig.

Disse medlemmer mener ordningen med mulighet for lån til kommuner som ønsker å opprette sykehjemsplasser i utlandet må videreføres, og at det må gis bedre informasjon til kommunene om adgangen til å oppnå lån. Lånebetingelsene bør dessuten være bedre enn de er i dag, slik at ordningen blir attraktiv.

I samarbeid med kommunene kan også private prosjekter gis lån, slik det fremgår på Husbankens internettsider. Disse medlemmermener kommunene må få bedre informasjon om denne muligheten. Disse medlemmer mener dessuten gjenstående beløp fra tidligere bør kunne overføres til senere år slik at ordningen ikke opphører.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen forbedre ordningen med lån til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, samt sørge for bedre informasjon om ordningen og bedre profilering av ordningen, og komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007."

5.15 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

5.15.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlåns­virksomhet, overslagsbevilgning

5.15.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ­ (2006-2007) Nærings- og handels­departementet

For å finansiere sin utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. I tillegg skal Innovasjon Norge betale låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a., som inntektsføres under kap. 5325. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansieringen av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlånsbehov for risiko- og lavrisikolåneordningen i 2007. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den av­viklede distriktsrettede ordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 33,2 mrd. kroner for 2007. Av dette er ca. 26,4 mrd. kroner knyttet til lavrisiko­låneordningen, 6,0 mrd. kroner til risikolåneordningen og 800 mill. kroner til refinansiering av distriktsrettet låneordning. Anslaget på det totale innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2007 eller endring av budsjettet høsten 2007.

5.15.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

5.16.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

5.16.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handels­departementet

SIVA SF kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA SF tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326 post 90, jf. nedenfor.

Det foreslås å bevilge 300 mill. kroner under låneposten. Det legges til grunn at SIVAs låneramme ved utgangen av 2007 er 700 mill. kroner.

5.16.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16.2 Post 95 Egenkapital

5.16.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handels­departementet

I St.meld. nr. 46 (2003-2004) ble det lagt opp til at SIVA SF skulle tilføres 150 mill. kroner i egenkapital i løpet av noen år, til nedbetaling av gjeld. Samtidig skulle SIVA gjennom interne tiltak i selskapet nedbetale 100 mill. kroner av statskasselånet. Både i 2005 og 2006 ble det bevilget 50 mill. kroner i egenkapital til SIVA over statsbudsjettet. SIVAs gjeld i statskassen har i samme periode blitt redusert i tråd med forutsetningene i St.meld. nr. 46 (2003-2004).

Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner under post 95. Tilførselen på til sammen 150 mill. kroner vil dermed bli sluttført i 2007.

5.16.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.17 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for ­Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

5.17.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.3 Trekkfullmakter

Trekkfullmakter er et hensiktsmessing låneinstrument for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) til å regulere likviditeten i perioder når det forventes større erstatningsutbetalinger.

Ordningen innebærer at GIEK kan låne midler fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger under en garantiordning overstiger ordningens bankinnskudd. Dersom GIEK foretar trekk i statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt etterfølgende år når fordringer som følge av erstatning helt eller delvis gjenvinnes. Tidshorisonten vil variere med type garantiordning. Trekk i statskassen renteberegnes.

For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen, gammel SUS/Baltikum-ordning (1994-1998) og Gammel portefølje er likviditetssituasjonen for 2007 slik at det ikke forventes behov for trekkfullmakter.

For ny SUS/Baltikum-ordning er det en likviditet på ca. 27 mill. kroner, etter en ekstraordinær innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner. Utestående ansvar utgjorde 58,8 mill. kroner pr. 1. september 2006. Det foreslås at trekkfullmakten videreføres i 2007 med samme beløpsgrense som for 2006, på 30 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 1 i proposisjonen.

For garantiordningen for byggelån til skip vil det de første driftsårene ikke være bygd opp noen egenkapital under ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapital er bygd opp, foreslås at trekkfullmakten på 200 mill. kroner opprettholdes, jf. Forslag til vedtak III, 2 i proposisjonen.

5.17.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI under pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.18 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

5.18.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

5.18.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2007 foreslås bevilget kr 318 000.

5.18.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.19 Kap. 3670 Nasjonale minoriteter

5.19.1 Post 90 (NY) Avvikling av Romanifolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av "Romanifolkets fond" og er av den oppfatning at Romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Romanifolkets fond og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.20 Kap. 3680 Sametinget

5.20.1 Post 90 (NY) Avvikling av Samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Samefolkets fond og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.21 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

5.21.1 Post 90 Avdrag på investeringslån

5.21.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Helse- og omsorgs­departementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler. I 2005 ble det innbetalt 131 mill. kroner i avdrag på inngåtte låneavtaler.

Det foreslås at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån budsjetteres med 325 mill. kroner for 2007.

5.21.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over den gjeldsbelastningen de regionale helseforetakene har opparbeidet seg. Når helseforetakene i tillegg har et akkumulert underskudd som ved utgangen av 2006 nærmer seg 7,5 mrd. kroner, blir de regionale helseforetakenes økonomiske handlingsrom er svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet gjør dessuten at likviditeten blir svært presset. Disse medlemmer mener en gjeldslette er helt nødvendig for at de regionale helseforetakene skal klare å få kontroll på gjelden og samtidig ha en tilfredsstillende likviditet. De regionale helseforetakenes lånesaldo pr. 31. desember 2005 var på 8 554,1 mill. kroner, og dette er penger benyttet til investeringer. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at den samlede gjelden til staten reduseres med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.22 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

5.22.1 Post 96 Salg av aksjer

5.22.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handels­departementet

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner. Salg av aksjer skal bruttobudsjetteres, noe som innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer utgifter til meglertjenester og rådgiving i forbindelse med transaksjoner skal budsjetteres under post 96.

Som for 2006 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2007 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

5.22.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre deler helt og fullt den vurdering at departementet er avhengig av bruk av ekstern faglig bistand bl.a. for å gjennomføre transaksjoner knyttet til forvaltning av det statlige eierskapet. En slik politikk er imidlertid rimelig på kollisjonskurs med det som kommunalminister Åslaug Haga har varslet knyttet til bruk av slik ekstern faglig bistand i offentlig sektor. Haga mener at de fleste oppgaver med fordel kan utføres av den kompetanse som allerede finnes, og "ikke på noe som står i en tykk bok som noen har finansiert, og som er basert på forskning som ingen forstår seg på".

5.23 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

5.23.1 Post 90 Avdrag på lån

5.23.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 ­ (2006-2007) Samferdselsdepartementet

I forbindelse med etableringen av Avinor AS, ble det vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo Lufthavn AS (OSL). Det vil si at avdrag først skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn av god likviditet har OSL innbetalt ekstraordinære avdrag på statslånet tidligere enn opprinnelig lagt til grunn. Selskapet har betalt avdrag i 2004 og 2005, og i 2006 er det budsjettert med 389 mill. kroner i avdrag. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen er det lagt til grunn avdrag i 2007 på 388,8 mill. kroner.

5.23.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.24 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

5.24.1 Post 90 Avdrag på lån

5.24.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Samferdselsdepartementet

Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen er finansiert ved statlige lån, og påløpte renter i byggetiden legges til lånet. Lånet utgjorde 745 mill. kroner pr. 31. desember 2005.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles mellom Norge og Sverige. Det er lagt til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2006 vil være om lag 55 mill. kroner hvorav 23 mill. kroner går til dekning av renter og 32 mill. kroner til avdrag. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2007 vil være om lag 55 mill. kroner hvorav 25 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.

5.24.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.25 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

5.25.1 Post 90 Lån til boligformål

5.25.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning, der Forsvaret har overtatt lånene fra banker. Korrigert for priskompensasjon er posten redusert med 2,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006, til 2,8 mill. kroner. Reduksjonen skyldes synkende portefølje.

5.25.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

5.26.1 Post 90 Avdrag, post 91 Tap og avskrivninger og post 93 Omgjøring av ­studielån til stipend

5.26.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utdannings- og forskningsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og renter frå kundane til Lånekassen.

Løyvinga på post 91 gjeld tap og avskriving i Lånekassen, jf. kap. 2410 post 73 og 74.

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (Konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50.

5.26.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

5.27.1 Post 90 Avdrag

5.27.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regional­departementet

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte. Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten blir budsjettert med 8 803 mill. kroner i 2007. Det regnes med at ordinære innbetalinger blir på 3 754 mill. kroner bruttotap på utlånsvirksomheten på 37 mill. kroner og rentestøtte på 19 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er anslått til 5 000 mill. kroner.

5.27.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

5.28.1 Post 91 Innbetaling av avdrag

5.28.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Miljøverndepartementet

Basert på fortløpande lån og utbetalingar er avdraga utrekna til 12 mill. kroner for 2007.

5.28.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

5.29.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

5.29.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utenriksdepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlån Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Avdrag på innlån tilknyttet lavrisikolåneordningen anslås til ca. 26,8 mrd. kroner, mens avdrag under risikolåneordningen og distriktsrettet låneordning anslås å utgjøre henholdsvis om lag 5,8 og 0,8 mrd. kroner. Det foreslås dermed en bevilgning på 33,4 mrd. kroner i avdrag. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2007 eller ved endring av budsjettet høsten 2007.

5.29.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.30 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

5.30.1 Post 90 (ny) Avdrag på utestående fordringer

5.30.1.1 Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 2426. SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. SIVA har et låneforfall i statskassen på 300 mill. kroner i 2007. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 300 mill. kroner på SIVAs utestående fordringer.

5.30.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

5.31.1 Post 91 Alminnelige fordringer

5.31.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

Budsjettforslaget for 2007 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på 4,8 mill. kroner.

5.31.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31.2 Post 98 Alminnelige fordringer

5.31.2.1 Sammendrag

Posten omfatter avdrag som staten mottar på egen­beholdning av statsobligasjoner som benyttes til markedspleieformål, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Første avdraget under denne posten er i 2007.

5.31.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5999 Statslånemidler

5.32.1 Post 90 Lån

5.32.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 65,6 mrd. kroner i 2007.

5.32.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

6. Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet

6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

6.1.1 Merinntektsfullmakter

6.1.1.1 Finansdepartementet

6.1.1.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600 post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1.

6.1.1.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.2 Toll- og avgiftsetaten

6.1.1.2.1 Sammendrag

For privatrekvirert tollbehandling og for tollforretning som utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte gebyrer som inntektsføres på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Ekspedisjonsgebyr. For å dekke de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Ekspedisjonsgebyr, jf. forslag til vedtak II.1.

6.1.1.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.3 Skatteetaten

6.1.1.3.1 Sammendrag

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II.1.

6.1.1.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.4 Senter for statlig økonomistyring

6.1.1.4.1 Sammendrag

Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finans­departementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1631 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4631 post 1 Økonomitjenester og 2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II.1.

6.1.1.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.5 Statens innkrevingssentral

6.1.1.5.1 Sammendrag

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 2 Refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1.

6.1.1.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.6 Statistisk sentralbyrå - overskridelsesfullmakt vedr. oppdragsinntekter

6.1.1.6.1 Sammendrag

Omfanget av brukerfinansierte oppdrag har økt de seneste årene, og for 2007 er oppdragsbudsjettet beregnet til 185,0 mill. kroner.

Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal fullt ut dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Oppdragsinntekter.

Da en del kunder av ulike grunner betaler på andre tidspunkt enn fastsatt forfallsdato, er det krevende å oppnå like store inntekter som utgifter hvert enkelt år, gitt kontantprinsippet som følges i staten. Det foreslås derfor at Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Oppdragsinntekter, og slik at ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21, jf. forslag til vedtak II.2.

6.1.1.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

6.2.1 Fullmakter til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

6.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

Plikten til å innhente Stortingets samtykke når det er behov for å pådra forpliktelser utover budsjettåret er blitt gjort klarere i forbindelse med det nye bevilgningsreglementet, jf. § 6 i det nye reglementet og St.prp. nr. 48 (2004-2006) Om bevilgningsreglementet. Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører investeringsprosjekter der det er behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i budsjettforslaget, jf. forslag til vedtak V.

6.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2.2 Garantifullmakter

6.2.2.1 Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

6.2.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2007 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak VI.1 i proposisjonen.

6.2.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.1 under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2.2.2 Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

6.2.2.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2007 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak VI.2 i proposisjonen.

6.2.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.2 under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2.2.3 Den nordiske investeringsbank miljølåneordning (MIL)

6.2.2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2007 for lån fra NIB i forbindelse med MIL innenfor en totalramme på nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til vedtak VI.3 i proposisjonen.

6.2.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.3 under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.2.3 Fullmakt til fortsatt bobehandling

6.2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

Ordningen som gjør konkursbo i stand til å forfølge mulige omstøtelige forhold mv., foreslås videreført i 2006 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8,0 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 20,6 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII i proposisjonen.

6.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

6.3 Andre fullmakter

6.3.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet

6.3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finans­departementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2007, jf. forslag til vedtak VIII i proposisjonen.

6.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII under pkt. B. Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

7. Finansiering av folketrygden

7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. Fra og med forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for budsjetterminen 2003, er de ulike departementenes utgiftsanslag under folketrygden innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Folketrygdens utgifter omfatter følgende programområder: Stønad ved fødsel og adopsjon, Arbeidsliv, Sosiale formål og Stønad ved helsetjenester, med en samlet foreslått bevilgning på 246 357 mill. kroner for 2007. Folketrygdens utgifter inngår således i det samlede budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser. Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten er for 2007 anslått til 177 738 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift 72 600 mill. kroner (jf. kap. 5700.71), arbeidsgiveravgift 103 179 mill. kroner (jf. kap. 5700.72), samt enkelte mindre inntekter (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv. (jf. kap. 5701, 5704, 5705), på til sammen 1 959 mill. kroner. Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2007 på 68 619 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 14 701 mill. kroner for 2007, jf. vedtak II, Folke­trygden.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), Budsjett-innst. S. nr. 2, Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007), og slutter seg til at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med kr 68 919 375 000, hvorav kr 14 701 000 000 gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak VIII under pkt. B Rammeområde 22 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

8. Statens pensjonsfond - utland

Tabell 8.1 Oversikt over Statens pensjonsfond - Utland

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland

8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Tabell 8.2. Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland post 50 Overføring til fondet.

8.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2006-2007). Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 364 893,0 mill. kroner under kap. 2800 post 50 for 2007.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland

8.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1(2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Tabell 8.3. Fastsetting av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring fra fondet.

8.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 ovenfor, og viser videre til at Stortinget 28. november 2006 fattet rammevedtak for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Summen av de vedtatte rammene innebærer at statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond - Utland (SPU) er på 310 751,0 mill. kroner. Sammenholdt med overføringen til SPU, jf. kap. 2800 post 50, gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner og overføring fra SPU på 54 142,0 mill. kroner. For at statsbudsjettet kan gjøres opp i balanse, foreslås det derfor at kap. 5800 post 50 bevilges med 54 142,0 mill. kroner, jf. tabell 8.2. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Komiteen viser til forslag I under pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Høyres og Venstres alternative budsjetter som er beskrevet i pkt. 2.1.2 i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Disse medlemmer viser til at retningslinjene for den såkalte Handlingsregelen for bruk av oljepenger har som intensjon å benytte noe mindre fra fondet i perioder hvor økonomien vokser sterkt. Disse medlemmer mener det i dagens situasjon med mangel på arbeidskraft er riktigere å ligge innenfor enn utenfor det Handlingsregelen gir rom for. Disse medlemmer viser videre til at Høyre og Venstre i sine alternative statsbudsjetter foreslår en omfattende strategi for å øke arbeidstilbudet og forslag som vil stimulere til sparing. Samlet vil en slik strategi bidra til å dempe presset på renten.

9. Fullmakt til å ta opp statslån

9.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 7 (2006-2007)

Finansdepartementet har ansvaret for forvaltninga av statens gjeld og kontantbehaldning. Det er inngått avtalar med Noregs Bank om forvaltning av statens gjeld og likviditet, og om konsernkontoordninga. I samsvar med desse avtalane skal Noregs Bank mellom anna gi råd om opplåninga til staten, ta seg av den operative forvaltninga av innanlandske låneopptak og pleie andrehandsmarknaden for statspapir. Noregs Bank mottek betaling for den operative forvaltninga, for marknadspleia og for drifta av statens kontosystem.

Staten har ut frå forslaget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) eit brutto finansieringsbehov på 65,6 mrd. kroner i 2007. Planen er å dekkje finansieringsbehovet ved langsiktige låneopptak innanlands.

I tråd med tidligare praksis legg ein opp til å jamne ut opptaka av langsiktige lån, jf. kap. 2.3. Ein ber derfor om fullmakt til å ta opp langsiktige innanlandske lån som er mindre enn finansieringsbehovet i 2007. Fullmakta for opptak av nye langsiktige lån, dvs. lån som bind staten for ein periode på meir enn eitt år, blir foreslått sett til 40 mrd. kroner. Lån som inngår i staten si eigenbehaldning av statspapir for marknadspleieformål er omfatta av desse fullmaktene. Ein ber om romslege fullmakter for samla uteståande i kortsiktige lån i 2007. For kortsiktige marknadslån, dvs. lån som har løpetid opp til eitt år, og som blir omsette i marknaden, foreslår ein ei ramme på 80 mrd. kroner. For andre kortsiktige lån som ikkje blir omsette i marknaden foreslår ein ei ramme på 100 mrd. kroner. Ein ber i tillegg om at den generelle fullmakta til å inngå rentebyteavtalar og tilsvarande derivatavtalar blir vidareført. For nærare omtale syner ein til kapittel 2.3 i proposisjonen. Forslaga er samanfatta i tabell 2.2 i proposisjonen.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak VII-X under pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene.

10. Forslag fra mindretall

Forslag utenfor rammeområdene

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen gjennomgå foreslått klage- og nemndsstruktur i forbindelse med omorganiseringen av skatteetaten, med sikte på å sikre klagere bedre rettssikkerhet. Dette kan gjøres ved å etablere klagenemnd på både lokalnivå og regionnivå.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen vurdere om innkrevingen av merverdiavgift skal overføres til de kommunale skatteoppkreverkontor.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen forbedre ordningen med lån til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, samt sørge for bedre informasjon om ordningen og bedre profilering av ordningen, og komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Forslag fra Høyre:

Forslag 6

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 7

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Forslag fra Venstre:

Forslag 8

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

11. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 21

(Eksportgarantier mv.)

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi:

• 1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 50 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 2 100 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 3. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 500 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

B. Rammeområde 22

(Finansadministrasjon mv.)

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Kjøp av klimakvoter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007 kan inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene utover gitt bevilgning for inntil 100 mill. kroner under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter post 21 Spesielle driftsutgifter.

IV

Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kap. 1618 Skatteetaten post 22 Større IT-prosjekter og kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

V

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007 kan gi garantier for:

• 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

• 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

VI

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2007 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20,6 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII

Statstilskudd til finansiering av folketrygden

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med 68 619 375 000 kroner, hvorav 14 701 000 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

C. Vedtak utenfor rammeområdene

I

Statens Pensjonsfond - Utland

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

II

Lånetransaksjoner mv.

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under: