Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til Stortingets forretningsorden §19 annet og tredje
ledd, som lyder:
"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling
(Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet,
med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling
i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til §22
tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller
fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp
for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå.
I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte
deler av et slikt forslag.
Finanskomiteen avgir samtidig
innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner."
Komiteen fremmer i
denne innstillingen forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak
(rammeområde 23) og rammetilskudd mv. til kommunesektoren
(rammeområde 19) som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak
13.oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) fra arbeidsordningskomiteen. Komiteen fremmer
på grunnlag av dette vedtaket videre forslag til budsjettvedtak
for statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. (rammeområde
24) og tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 20).
Regjeringen har videre fremmet 7 tilleggsproposisjoner til St.prp.
nr. 1 (2004-2005). Disse ble av Stortinget sendt finanskomiteen,
jf. referater inntatt som vedlegg til Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Komiteen viser
til forslag til vedtak II i Budsjett-innst. S.I (2004-2005) vedrørende
enkelte endringer i forhold til Stortingets vedtak 13.oktober 2004,
jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005).
Rammeområde 23 behandles i kapitlene
3 til 6 i innstillingen og omfatter inntektskapitlene knyttet til skatte-,
avgifts- og tollvedtak samt folketrygdens inntekter. Rammeområde
19 behandles i kapittel 7 og omfatter i hovedsak rammetilskudd til
kommuner og fylkeskommuner. Rammeområde 24 (utbytte mv.) behandles
i kapittel 8 i innstillingen, mens rammeområde 20 vedrørende
statsbudsjettets kapitler om tilfeldige utgifter og inntekter behandles
i kapittel 9.
Rammeområde 21 (eksportgarantier mv.)
og 22 (finansadministrasjon), kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond,
kap. 5999 Statslånemidler og statsbudsjettets 90-99-poster
(i hovedsak lånetransaksjoner) som behandles utenfor rammeområdene,
og som også er fordelt til finanskomiteen, vil bli behandlet
i finanskomiteens faginnstilling Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005).
Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på matproduksjon
og bevilgning på kap. 4115 behandles i næringskomiteen,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005).
I denne innstillingen er sammendragene fra St.prp. nr.
1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak hvis ikke annet er
angitt. Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren
20.oktober 2004, 29.oktober 2004, 5.november 2004 og 11.november
2004, som er vedlagt innstillingen.
Regjeringens lovforslag, fremsatt i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005), er behandlet i Innst. O. nr. 10(2004-2005)
fra finanskomiteen sammen med lovforslag fremsatt under behandlingen
av budsjettet.
Regjeringen fremmet i mars i år forslag
til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004)
Om skattereform. Endringene bygger i hovedsak på anbefalingene
til Skaugeutvalget i NOU 2003:9. Stortingets behandling av forslaget
til skattereform, jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004), gir grunnlag
for å iverksette reformen etter hovedlinjene som ble skissert
i meldingen.
De overordnede målene med Regjeringens
reformforslag er et bedre og mer rettferdig skattesystem og redusert
skatte- og avgiftsnivå. Dette skal bidra til økt verdiskaping
og ivareta fordelingspolitiske mål. Reformforslaget vil
gjøre skattesystemet mer robust overfor økt internasjonalisering.
Reglene for beskatning av aksjeinntekten vil tilfredsstille EØS-avtalens krav
om blant annet etableringsfrihet og fri bevegelse av kapital. Samlet
sett innebærer Regjeringens reformforslag betydelige endringer
i person-, bedrifts- og kapitalbeskatningen.
Reformforslaget bygger på hovedprinsippene
fra skattereformen 1992. Et politisk hovedvalg bak reformen i 1992
var å rendyrke målene for de enkelte delene av
skatte- og avgiftssystemet. Progressiv beskatning av personer skulle
bidra til fordelingspolitiske mål. I bedrifts- og kapitalbeskatningen
la en stor vekt på å bedre ressursutnyttelsen
gjennom mer ensartet beskatning av næringsinntekt og lavere
skattesatser. Miljøavgiftene skulle bidra til bedre ressursbruk
gjennom en riktigere prising av miljøgodene.
Likebehandling, symmetri, kontinuitet, lave
skattesatser og brede skattegrunnlag sto sentralt i skattereformen
i 1992. Skaugeutvalget viser til at reformen bidro til økt
samsvar mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk
lønnsomhet, mer effektiv ressursbruk, økt kapitalavkastning, økt
kapitalmobilitet og trolig økt sparing. På tross
av de gode resultatene fra reformen i 1992, er det nå nødvendig å endre
skattesystemet, blant annet av følgende grunner:
– Delingsmodellen
fungerer ikke lenger etter hensikten både fordi satsforskjellen
mellom skatt på arbeid og kapital har økt vesentlig
siden 1992, fra 28,1 prosentpoeng til 36,7 prosentpoeng, jf. figur 1.1,
og fordi det er blitt enklere å få faktisk arbeidsinntekt
skattlagt som kapitalinntekt. Det er dermed blitt svært
lønnsomt og utbredt å få reelle arbeidsinntekter
opptjent i egen virksomhet skattlagt som kapitalinntekter. Et allment
akseptert skattesystem forutsetter at arbeidsinntekter likebehandles
skattemessig, enten de er opptjent av en lønnstaker, en aktiv
eier i eget aksjeselskap eller en personlig næringsdrivende.
– EØS-avtalen setter
begrensninger for skattesystemet. Hovedregelen for kapitalbeskatningen
er at eiere eller aksjer fra EØS-land ikke må diskrimineres.
Utbytte og gevinster fra utenlandske aksjer beskattes i dag hardere
enn utbytte og gevinster fra aksjer i norske selskap. Det skyldes
blant annet at godtgjørelsessystemet (som sikrer at utbytte
får samme skattebelastning som andre kapitalinntekter)
bare omfatter norske aksjer og norske skattytere. RISK-reglene (som
skal hindre at inntekt som er skattlagt i selskapet, også skattlegges
som gevinst ved omsetning) gjelder heller ikke utenlandske aksjer.
– Norge står overfor
store utfordringer i den økonomiske politikken som følge
av økende framtidige pensjoner og aldersrelaterte utgifter
knyttet til helse og omsorg. Finansieringen av pensjonene og bevilgningene
til omsorg for eldre vil kreve en stadig større andel av
verdiskapingen i årene fremover. Det er derfor et forsterket
behov for en politikk som bygger opp under vekstmulighetene i økonomien.
Det er ikke minst viktig å utnytte arbeidskraftressursene
og styrke svake gruppers tilknytning til arbeidslivet. Skattereform,
pensjonsreform samt ressursbruken i offentlig sektor må trekke
i samme retning. Skattesystemet må i større grad
bidra til å gjøre det lønnsomt å arbeide.
– Det er fortsatt et behov for å forenkle
og rydde opp i skattesystemet. Særlig personbeskatningen
kjennetegnes ved mange fradragsordninger og særregler som
ikke alltid er godt begrunnet. Det snevrer inn skattegrunnlaget,
gjør det vanskeligere å holde lave skattesatser
og øker kompleksiteten og kostnadene ved beskatning. Et
komplisert skattesystem vil også kunne favorisere de som
har ressurser til å sette seg inn i regelverket. Dette
er ikke alltid skattytere med størst behov. Brede grunnlag
er dessuten viktig for at en progressiv satsstruktur skal ha den tilsiktede
fordelingseffekten. Bare personer med skattepliktig inntekt kan
dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet, og tendensen er
at høyinntektsgrupper har de største fradragene.
– Reformen fra 1992 omfattet ikke
formuesbeskatningen. Dagens formuesskatt gir svært
ulik skattebelastning avhengig av hvilke objekter formuen plasseres
i. Dette påvirker sparebeslutningene og gir urimelige utslag
for enkeltpersoner. Samfunnets samlede avkastning av sparingen reduseres.
Hovedelementene i skattereformen og skatte-
og avgiftsopplegget for 2005 kan oppsummeres slik:
– Delingsmodellen
fjernes, samtidig som det innføres en skatt på høy
eieravkastning fra 2006 (aksjonærmodellen for personlige
aksjonærer og en skjermingsmodell for personlig næringsdrivende). I
aksjonærmodellen vil avkastning tilsvarende risikofri rente
bli skjermet for skatt ved uttak. Avkastning (utbytte og gevinst)
utover dette vil bli skattlagt på aksjonærens
hånd med 28 pst. Når en tar hensyn til at bedriften
har betalt skatt på overskudd, blir marginalskatten på utbytte
48,16 pst. Dette vil også bli skattesatsen for reelle arbeidsinntekter
som tas ut som utbytte.
– For å kunne fjerne
delingsmodellen må innføring av aksjonærmodellen
kombineres med betydelige reduksjoner i de høyeste marginalskattene
på lønnsinntekt. Toppskattesatsene foreslås
redusert med opptil 4 prosentpoeng i 2005. Skattereformen tilsier
en ytterligere reduksjon i marginalskatten på høye
arbeidsinntekter i 2006.
– Reduserte marginalskatter på arbeidsinntekter
er også avgjørende for å stimulere til økt
og lengre yrkesdeltakelse. Regjeringen legger opp til redusert marginalskatt
på lønn, også for grupper som ikke betaler
toppskatt. I 2005 utvides derfor minstefradraget for lønnsinntekt.
Samlet får vel 1,1 mill. skattytere lavere marginalskatt
på lønn.
– Det innføres skattefritak
for utbytter og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden) fra
2004. Skattefritaket vil hindre kjedebeskatning mellom selskaper.
Fritaksmetoden for selskaper, kombinert med aksjonærmodellen
for personlige aksjonærer, vil fjerne gjeldende usikkerhet
knyttet til om den norske aksjeinntektsbeskatningen er i samsvar
med EØS-avtalen, ved at RISK- og godtgjørelsesreglene
oppheves.
– Økning av skatten på høy
eieravkastning må ses i sammenheng med at formuesskatten
trappes ned med sikte på fjerning. Formuesskatten skal
halveres i løpet av 2006 og 2007 ifølge reformforslaget i
skattemeldingen. Kapitalbeskatningen reduseres samlet sett. Allerede
i 2005 foreslås enkelte lempninger i formuesskatten. Innslagspunktet
i formuesskatten økes, og det innføres en felles
verdsettelsessats på 65 pst. for alle aksjer, også børsnoterte aksjer,
og andeler i verdipapirfond.
– I likhet med Skaugeutvalget
mener Regjeringen det er nødvendig med en gjennomgang av
fradragsordningene i skattesystemet med sikte på forenkling.
Regjeringen foreslår å rydde opp i en del fradragsordninger
i 2005, som også vil bidra til å finansiere reformen
og gi økt likebehandling.
Det legges opp til å øke alle
merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, slik at den generelle
merverdiavgiftssatsen øker fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer
fra 12 til 13 pst. og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Netto skattelettelser
kombineres dermed med en viss forskyvning av samlet skattebyrde
fra arbeid til forbruk.
Regjeringens forslag til endringer i skatter
og avgifter vil i hovedsak bevare progresjonen i skattesystemet. Forslaget
vil dessuten legge grunnlag for større skattemessig likebehandling
av faktiske arbeidsinntekter og dermed gi et mer rettferdig skattesystem.
Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg
for 2005 innebærer samlede netto skattelettelser i 2005
på 1,65 mrd. kroner bokført. Nye netto
skatte- og avgiftslettelser utgjør om lag 3,3 mrd. kroner
påløpt og om lag 2,8 mrd. kroner bokført
i 2005. Vedtak i 2004 som har budsjettvirkning også i 2005,
innebærer en skjerpelse på om lag 1,15 mrd. kroner
bokført.
Reduksjonen i toppskatten og utvidelsen av minstefradraget
innebærer brutto skattelettelser på vel 7,7 mrd.
kroner påløpt og knapt 6,2 mrd. kroner bokført. Endringene
i merverdiavgiften øker provenyet med knapt 6,1 mrd. kroner
påløpt og i underkant av 5,2 mrd. kroner bokført.
Forenkling av fradragsordninger m.m. gir en innstramming på i
overkant av 1,1 mrd. kroner påløpt og om lag 0,8
mrd. kroner bokført. Andre endringer, herunder fjerning
av skatt på fordel av egen bolig, innebærer samlet
netto lettelser på om lag 2,8 mrd. kroner påløpt
og om lag 2,6 mrd. kroner bokført.
Et hovedmål med skattereformen er økt
likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og økt yrkesdeltakelse.
Regjeringen foreslår å redusere toppskattesatsene
med 2,5 prosentpoeng i trinn 1 og med 4 prosentpoeng i trinn 2 i
2005. Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 4,1 mrd.
kroner påløpt i 2005. Maksimal marginalskatt på lønn
reduseres til 61,5 pst. inkl. arbeidsgiveravgift og 51,3 pst. uten
arbeidsgiveravgift. Høyeste marginalskatt på lønn
(inkl. arbeidsgiveravgift) var 56,1 pst. i 1992. Skaugeutvalget
anbefalte å redusere marginalskatten til 54,3 pst. (inkl.
arbeidsgiveravgift). For å komme ned på nivået
på toppskattesatsene i skissen i skattemeldingen må toppskatten reduseres
med henholdsvis 4 og 3,5 prosentpoeng i 2006.
Det foreslås å øke minstefradraget for lønnsinntekter ved
at satsen økes fra 24 pst. til 27 pst. og øvre
grense økes fra 47500 kroner til 56000 kroner. Lønnsfradraget
holdes fast på 31800 kroner. Øvre grense i minstefradraget
for pensjonsinntekter holdes reelt sett uendret. Økt minstefradrag
anslås å gi en skattelettelse på om lag
3,6 mrd. kroner påløpt i 2005. Samlet sett betyr dette
at det i 2005 er lagt betydelig vekt på at også skattytere
med midlere og lave lønnsinntekter skal få redusert
skatt.
Regjeringen foreslår noen endringer
i trygdeavgiftene. Nedre grense i trygdeavgiften økes
fra 23000 kroner til 29600 kroner, slik at den såkalte
frikortgrensen blir 30000 kroner. Forslaget anslås å gi
et provenytap på om lag 65 mill. kroner påløpt
i 2005. Videre foreslås det at trygdeavgiften for selvstendig
næringsdrivende (utenom primærnæringene)
blir 10,7 pst. uavhengig av inntekt, dvs. at den lavere satsen på 7,8
pst. for inntekt over 12G oppheves. Innstrammingen vil mer enn oppveies
av reduksjonen i toppskattesatsene. Forslaget anslås å gi
en provenyøkning på 145 mill. kroner påløpt
i 2005.
Regjeringen foreslår skattefritak for
utbytte og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden), med virkning
for utbytte innvunnet fra og med inntektsåret 2004, og
for gevinster og tap på aksjer som realiseres fra og med
26.mars 2004. Forslaget er anslått å gi et bokført
provenytap i 2005 på om lag 500 mill. kroner.
På bakgrunn av merknad fra komiteflertallet
i Innst. S. nr. 232 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om
skattereform, har departementet nedsatt et utvalg for blant annet å utrede
muligheten for uttaksbasert beskatning av personlig næringsdrivende
i tillegg til den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd. Utvalget
skal avgi innstilling innen 15.desember 2004.
Formuesskatten skal halveres i løpet
av 2006 og 2007 ifølge reformforslaget i skattemeldingen.
Det foreslås imidlertid enkelte endringer allerede i 2005. Det
innføres en felles reduksjonsfaktor i verdsettelsen av
alle aksjer og andeler i verdipapirfond. Alle børsnoterte
aksjer og andeler i verdipapirfond skal verdsettes til 65 pst. av
hhv. kursverdien og andelsverdien pr. 1.januar i ligningsåret.
Videre foreslås det å øke nedre grense
i formuesskatten. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å gi
et provenytap på om lag 555 mill. kroner påløpt
i 2005.
Regjeringen foreslår å øke
alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, den generelle satsen
fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer fra 12 til 13 pst.
og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Dette vil innebære
en viss forskyvning i skattebyrden fra arbeid til forbruk, og vil gi
et økt proveny på knapt 6,1 mrd. kroner påløpt.
Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy
grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt.
Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser,
bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv
av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør
det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere
kostnadene ved beskatning. Dette tilsier blant annet at det ikke
er hensiktsmessig med fradrag som omfatter en stor del av skattyterne.
Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold,
er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig
likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal gi den tilsiktede
omfordelingen av inntekt.
For å forenkle skattesystemet og bidra
til finansieringen av skattereformen foreslår Regjeringen
enkelte innstramminger i 2005 som samlet beløper seg til
i overkant av 1,1 mrd. kroner påløpt. Forenklingene omfatter
bl.a. innstramming i fradraget for daglig arbeidsreise, fjerning
av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse
til kost for pendlere, fjerning av fradraget for forsørgelse,
samt fjerning av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen
og av hyretillegg for sjøfolk m.fl.
Regjeringen foreslår også andre
skatteendringer, blant annet som oppfølging av Sem-erklæringen:
– Fjerne
fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidseiendom. Forslaget anslås å gi
skattelettelse på knapt 1,9 mrd. kroner påløpt
i 2005.
– Øke fradraget for gaver
til frivillige organisasjoner fra 6000 kroner til 12000 kroner.
Som varslet i St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett
2004, foreslår Regjeringen videre å utvide ordningen
til å omfatte trossamfunn og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner
som ikke har nasjonalt omfang og heller ikke er tilknyttet en sentralorganisasjon
med nasjonalt omfang. Forslagene anslås på usikkert
grunnlag å redusere skatteinntektene med 100 mill. kroner
påløpt i 2005.
– Øke foreldrefradraget.
Grensen for fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell
av barn under 12 år økes med inntil 5000 kroner
for hvert barn utover det andre barnet. Forslaget anslås å gi
et provenytap på om lag 15 mill. kroner påløpt
i 2005.
– Legge om firmabilbeskatningen
til en aldersgradert prosentligningsmodell f.o.m. 2005. Inntekten fastsettes
til 30 pst. av bilens listepris som ny under 235000 kroner og 20
pst. av overskytende verdi. En slik satsstruktur vil tilsvare om
lag de gjennomsnittlige kostnadene ved bilholdet. Omleggingen vil
bidra til et enklere og mer robust regelverk, bl.a. fordi man går
bort fra å fastsette antall kjørte kilometer mellom
hjem og arbeid. Forslaget anslås å gi et provenytap
på om lag 160 mill. kroner påløpt 2005.
– Lettelser i det særskilte
rederiskattesystemet som samlet gir et provenytap på 110
mill. kroner påløpt i 2005.
– Overgangsordningen for den regionalt
differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at avgiftssatsen økes
med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 10,2 pst., og med 2,2 prosentpoeng
i sone 4, til 9,5 pst., fra 2004 til 2005.
– Innføre merverdiavgiftsplikt
for infrastrukturtjenester for transport som gjelder jernbanenettet
og flyplassene fra 1.januar 2005. Dette gjøres om lag provenynøytralt
ved å redusere tilskuddet til Jernbaneverket og til Avinors
regionale lufthavner.
– Innføre merverdiavgiftsplikt
på kino med en sats på 7 pst. Tilskudd til filmproduksjon
blir redusert tilsvarende besparelsen i merverdiavgift.
– Gi et avgiftsincentiv for svovelfritt
drivstoff. Dette gir et provenytap på om lag 50 mill. kroner
påløpt.
– Fjerne fritaket for vektårsavgiften
for busser i løyvedrift. Dette vil gi et økt proveny
på om lag 45 mill. kroner påløpt.
– Utvide miljødifferensieringen
av vektårsavgiften for kjøretøy over
20 tonn til også å omfatte utslippskrav
fra EU som kommer i løpet av 2005 og 2008. Endringen anslås å gi
et økt proveny på om lag 15 mill. kroner påløpt.
– Hydrogenbiler uten miljøskadelige
utslipp fritas fra engangsavgift og årsavgift.
– Redusere enkelte tollsatser
på klær som samlet vil gi et provenytap på om
lag 50 mill. kroner påløpt.
– Holde avgiftene på drikkevarer
nominelt uendret. Dette gir et provenytap på om lag 120
mill. kroner påløpt.
– Åpne for taxfree-salg
ved ankomst til norske flyplasser.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Et hovedmål med Regjeringens forslag
til skattereform er å styrke grunnlaget for vekst og velferd.
En konkurransedyktig og sterk økonomi som gir incentiver
til å arbeide og utnytte øvrige ressurser mest
mulig effektivt, er en forutsetning for å trygge og videreutvikle
velferden. Offentlige tjenester og overføringsordninger,
utdanningssystemet og arbeidsmarkedspolitikken m.m. vil i mange
tilfeller bety langt mer for den enkeltes velferd enn de isolerte
virkningene av endringer i skatter og avgifter på den disponible
inntekten i ett enkelt år.
Reformen skal bidra til økt verdiskaping
og ivareta fordelingspolitiske mål både mht. horisontal
og vertikal fordeling, jf. boks 5.2 i proposisjonen. Det legges vekt
på at reformen skal ha en balansert fordelingsprofil, og
at lønnstakergrupper på ulike inntektsnivåer
skal ta del i skattelettelsene. Et viktig element i reformen er videre
at like inntekter skal skattlegges mer likt. I et system der den
skattepliktige inntekten i større grad tilsvarer den faktiske
inntekten, vil de progressive skattesatsene bidra mer effektivt
til den tilsiktede omfordelingen. Det er av flere årsaker
bedre med bredere skattegrunnlag kombinert med lavere satser, enn
et system preget av høye formelle satser og mange unntak:
– Økt
likebehandling av skattytere med lik inntekt.
– Lavere effektivitetstap ved
beskatningen.
– Enklere regler.
– Vanskeligere å unngå skatt.
Regjeringen har foreslått å fase
inn skattereformen over tre år. I 2005 tas et viktig steg
i retning av redusert marginalskatt på lønn (toppskatt
og minstefradrag). Videre foreslås det enkelte innstramminger
som vil gi økt likebehandling og forenkling. Endringer
i inntektsfordelingen etter skatt som følge av den samlede
skattereformen vil en først kunne analysere når
de andre elementene i skattereformen er på plass, herunder aksjonærmodellen,
skjermingsmodellen og reduksjon i formuesskatten. Analysen av fordelingsvirkningene
av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i 2005 må ses
på denne bakgrunn.
Dagens skattesystem har klare fordelingspolitiske svakheter.
Delingsmodellen gjør det lønnsomt og mulig å omklassifisere
arbeidsinntekt til kapitalinntekt, som beskattes med 28 pst. Tilstrekkelige
lettelser i toppskatten m.m. og økt skatt på høy
eieravkastning (innføring av aksjonærmodellen
fra 2006) vil rette opp denne urettferdigheten i skattesystemet.
Likebehandling av faktiske arbeidsinntekter sikres dels gjennom ekstra
skatt på høye aksjeinntekter og dels gjennom lavere
toppskatt. Etter Regjeringens syn er det helt nødvendig
at likebehandlingen delvis oppnås gjennom toppskattelettelser
for dem som ikke har kunnet eller villet omgå delingsreglene.
For å styrke incentivene til å arbeide
og bidra til at også lønnstakere som ikke betaler
toppskatt får redusert skatt, foreslår Regjeringen
en vesentlig utvidelse av minstefradraget for lønnsinntekter
i 2005. Flere av innstrammingsforslagene, herunder i fradraget for
daglige arbeidsreiser, avvikling av fradraget for kost og skattefritaket
for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritaket
for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen, og av
hyretillegg til sjøfolk m.fl., har også relativt
gode fordelingsvirkninger.
Netto skattelettelser kombineres med en viss
forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk ved at
alle merverdiavgiftssatser foreslås økt med 1 prosentpoeng.
Som en generell forbruksavgift innebærer økt merverdiavgift
at alle får omtrent den samme prosentvise reduksjonen i
kjøpekraft. Regnet i kroner blir imidlertid innstrammingen
størst for de med høy inntekt og høyt
forbruk.
I kapittel 5 i proposisjonen er fordelingsvirkningene av
Regjeringens forslag til skatteregler for 2005 dels belyst gjennom
beregninger på empirisk materiale og dels ved såkalte
typehusholdsberegninger som viser skattevirkningene for noen utvalgte
typer skattytere.
I avsnitt 5.1.2 i proposisjonen er det gjengitt
beregninger av fordelingsvirkninger av det samlede skatte- og avgiftsopplegget
der en ser på hele befolkningen under ett, og der det bl.a.
er tatt hensyn til stordriftsfordelene ved å bo flere sammen
i en husholdning. Departementet har også utført
særskilte beregninger av forslaget til skatteendringer,
jf. avsnitt 5.1.3 i proposisjonen. I avsnitt 5.2 i proposisjonen
presenteres beregninger av forslaget til skatteendringer for sosioøkonomiske
grupper som lønnstakere, personlig næringsdrivende
og trygdede. For å få et inntrykk av den isolerte
effekten av forslaget til endringer i satsstruktur (dvs. minstefradrag,
toppskatt mv.) er det dessuten gjengitt beregnet skatt for utvalgte
lønnstaker- og pensjonisteksempler.
I vedlegg 1 til proposisjonen er det redegjort
nærmere for inntekter og fradrag for personlige skattytere og
selskaper. Datagrunnlaget er selvangivelses- og skattestatistikk
for 2002. Det vises til proposisjonens kapittel 5 for en nærmere
redegjørelse.
Tabell 1.1 i proposisjonen, tilsvarende tabell
4.1 i meldingen viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens
forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2005.
Tabell 1.2 i proposisjonen viser anslagene for
bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2005, samt tall
for de to foregående år.
Tabell 1.3 i proposisjonen viser bokførte
provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for
2005, fordelt på kapitler og post.
Tabell 4.2 og 4.3 i meldingen gir en oversikt
over viktige skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser
for 2004 og forslag til regler for 2005. Tabellene viser også endringer
i pst. fra 2004 til 2005.
Tabell 1.4 i proposisjonen, tilsvarende tabell
4.4 i meldingen, gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter
og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse.
I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke
unntak og særordninger som bidrar til å redusere
de offentlige inntektene. Tap av skatte- og avgiftsinntekter som følge
av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen
skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet
også finnes skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller
ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som
følger av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene
og skattesanksjonene er dermed et uttrykk for at det er muligheter
for større grad av likebehandling i skatte- og avgiftssystemet.
Hensikten med å presentere en oversikt
over skatteutgifter og skattesanksjoner er ikke å gi noen
vurdering av hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig
virkemiddel for å oppfylle en gitt mål. Skatteutgifter
kan, på tilsvarende måte som direkte overføringer
og reguleringer, også være uttrykk for politiske prioriteringer.
For eksempel kan skatteutgiftene knyttet til de særskilte
skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng
med målet om spredt bosetning. Tilsvarende må flere
av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes
som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten
kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.
I avsnitt 4.5.2 i meldingen er referansesystemet
og beregningsmetoden beskrevet. I avsnitt 4.5.3 og 4.5.4 i meldingen
gis det en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner
knyttet til hhv. skattereglene og avgiftsreglene. I avsnitt 4.5.5
i meldingen er skattetapet ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger
omtalt.
Komiteen viser til sine merknader
nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 10 (2004-2005) og
Budsjett-innst. S. I (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte-
og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver: Det skal skaffe inntekter
til det offentlige for å finansiere velferdsgoder, omfordele
og utjevne forskjeller i inntekt og formue, og bidra til en effektiv
bruk av samfunnets ressurser.
Disse medlemmer er positive til
at Regjeringen i budsjettforslaget for 2005 tar første
skritt i å følge opp meldingen Om skattereform
som Stortinget behandlet i vår. Disse medlemmer viser
til at forbedring av skatte- og avgiftssystemet gjennom skattereformen
er en sentral del av den økonomiske politikken til Regjeringen.
De overordnede målsetninger er et bedre og mer rettferdig
skattesystem og et redusert skatte- og avgiftsnivå som
bidrar til økt verdiskapning og som ivaretar fordelingspolitiske
hensyn. Det er viktig at de skattemessige rammebetingelser er mest
mulig stabile og forutsigbare, særlig mht. næringslivsbeskatningen. Derfor
er det viktig at skattereformen bygger videre på prinsippene
om brede skattegrunnlag og lave skattesatser fra reformen i 1992,
og at aksjonærmodellen som først trer i kraft
i januar 2006 vedtas allerede høsten 2004.
Disse medlemmer mener det, som
ved forrige skattereform, er nødvendig å kombinere
forbedringer i skattesystemet med skattelettelser. De vedtatte skatte- og
avgiftslettelsene under Regjeringens tre første år utgjør
over 19 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener at delingsmodellen har
store svakheter, og støtter derfor forslaget om å erstatte
denne med en skatt på høy eieravkastning kombinert
med en reduksjon av de høyeste marginalskattesatsene på arbeidsinntekt.
For å kunne avvikle delingsmodellen, bør forskjellen
i marginalskatten på høye arbeidsinntekter og
aksjeinntekter reduseres vesentlig. Aksjonærmodellen skiller
seg vesentlig fra et klassisk system med full dobbeltbeskatning
av utbytte, ved at avkastning tilsvarende risikofri rente og investeringer investert
i næring skjermes for skatt. Fritaksmodellen, med fritak
for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper, gjør
at kjedebeskatning unngås og at kapitalmobiliteten øker. Disse
medlemmer er tilfreds med at Regjeringen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2005 foreslår å fjerne delingsmodellen,
innføre aksjonærmodellen og fritaksmodellen, samt å redusere marginalskatten
på høye arbeidsinntekter gjennom lavere toppskatt.
Innføring av aksjonærmodell må sees i
sammenheng med nedtrapping, og på sikt avvikling, av formuesskatten
slik at kapitalbeskatningen samlet sett reduseres.
Disse medlemmer vil understreke
at en også for personlig næringsdrivende må finne
en modell som bygger på tilsvarende prinsipper som aksjonærmodellen. Disse
medlemmerviser til at Regjeringen
har satt ned en arbeidsgruppe med dette for øye.
Disse medlemmer viser til at
formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer skjevt
ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar
bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten,
selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landets
verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den
reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiskaping. Disse
medlemmer har merket seg med bekymring eksempler på at
gründere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen,
blir pålagt en høyere formuesbeskatning enn de har
i inntekt.
Som et skritt på veien mot å fjerne
formueskatten slutter disse medlemmer seg til Regjeringens
forslag om å oppjustere bunnfradragene i formueskatten samt å innføre
en felles verdsettingssats for børsnoterte aksjer og andeler
i verdipapirfond på 65 pst. av markedsverdi. Disse
medlemmer vil understreke at Regjeringens forslag om å gi
en 35 pst. verdsettelsesrabatt på børsnoterte
aksjer og andeler i verdipapirfond, sikrer en likebehandling ved
formueverdsetting av norske og utenlandske aksjer, og at Regjeringens
forslag sikrer at skattesystemet er i tråd med EØS
avtalen.
Disse medlemmer mener at forenkling
av skattesystemet er et viktig mål både for skatteyter
og skattemyndighetene. Forslaget til skattereform er en helhet som
muliggjør flere viktige forenklinger. Å fjerne delingsmodellen
innebærer i seg selv en forenkling i forhold til dagens
system. Fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom
selskaper medfører videre at RISK-reglene og godtgjørelsessystemet
kan avvikles helt.
Disse medlemmer vil peke på at
skattereformen sikrer at skattereglene er i samsvar med EØS-forpliktelsene.
Den usikkerheten som råder rundt dagens system på dette
punktet, vil derved bli borte. Dette er helt nødvendig.
Ved gradvis å fjerne formuesskatten, innføre utbytteskatt
og redusere skatten på arbeid, bringes Norge på linje
med de fleste landene i Europa.
Disse medlemmer viser til at
for å sikre grunnlaget for å videreutvikle den
norske velferdsmodellen, er det nødvendig at skattesystemet
stimulerer til økt og lengre yrkesdeltagelse. Derfor er
det sentralt at marginalskattesatsen reduseres.
Disse medlemmer støtter
avgifts- og skatteprofilen til Regjeringen og vil peke på at
dette innebærer et skatteskifte fra skatt på inntekt
til skatt på forbruk. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2005
innebærer samlede netto skattelettelser i 2005 på 1,65
mrd. kroner bokført og 3,3 mrd. påløpt. Økningen
i minstefradraget og lettelsene i toppskatt utgjør til
sammen 7,7 mrd. kroner påløpt og sikrer at alle
inntektsgrupper får lavere skatt på arbeid. Samlet
sett får 1,1 mill. skatteytere redusert marginalskatt med
Regjeringens forslag. Dette er viktig for å stimulere til
arbeid.
Opprydning og forenkling av skattesystemet er
viktig også på personinntekt. Disse medlemmerviser til at det ofte er grupper med
høy inntekter som har størst fordel av fradrag
og særregler. Disse medlemmer mener at omfanget
av særskilte inntektsfradrag bør være
begrenset. Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy
grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt.
Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser, bør
inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten
skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave
skattesatser, og vil dermed redusere kostnadene ved beskatning.
Dette tilsier bl.a. at det ikke er hensiktsmessig med særfradrag
som omfatter en stor del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler
faktiske økonomiske forhold er dessuten viktig for at personer med
lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten
i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til innstramminger i enkelte særfradrag
for å forenkle skattesystemet. Forenklingene omfatter bl.a.
innstramming i fradraget for daglig arbeidsreise, fjerning av fradraget
for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for
pendlere, fjerning av fradraget for forsørgelse, samt fjerning
av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen
og av hyretillegg for sjøfolk m.fl.
Disse medlemmer mener at i et
land preget av selveiere er beregnet inntekt av egen bolig er et
lite egnet skattegrunnlag. Fordelsskatten oppfattes som vilkårlig
og uforståelig for mange. Disse medlemmer støtter
derfor forslaget om å fjerne fordelsbeskatningen av egen
bolig fra og med januar 2005.
Disse medlemmer viser for øvrig
til omtale av de enkelte skatteforslag under kapittel 3 og 4 og
til Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett og forslag til skatteopplegg for 2005,
som innebærer om lag uendret skatte- og avgiftsnivået
i forhold til 2004. Disse medlemmers skatte- og avgiftsopplegg
har en mer rettferdig fordelingsprofil enn det forslaget Regjeringen
har lagt fram. I stedet for nye skattelettelser, vil disse
medlemmer prioritere mer midler til velferd.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag til skatteopplegg i budsjettet for 2005 har en usosial profil.
Store lettelser i skatten til de med de høyeste inntektene
finansieres ved hjelp av en momsøkning som alle må betale,
og ved fjerning av fradrag som særlig treffer enkelte grupper,
som pendlerne. Disse medlemmer går derfor
imot hovedinnholdet i Regjeringens skatteopplegg.
Disse medlemmer går
inn for følgende endringer:
– Økt
minstefradrag
– Økt bunnfradrag i formuesskatten
– Økt frikortgrense
– Økt toppskatt for dem
med de høyeste inntektene
– Innføring av en midlertidig
utbytteskatt på 16 pst. i 2005 med bunnfradrag på 10000
kroner
– Ingen aksjerabatt ved beregning
av formuesskatten
– Avvikling av ordningen med skattefradrag
for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver
– Fjerning av dagens skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner
– Økning av fagforeningsfradraget
til 2200 kroner.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om:
– Nye store
lettelser i toppskatten
– Innstramming i reglene for daglige
arbeidsreiser
– Fjerning av kostfradraget for
pendlere
– Innføring av skatt
på fri kost for sokkelansatte og på hyretillegget
– Innstramming i ordningen med
fradrag for store sykdomsutgifter
– Fjerning av fordelsskatten på egen
bolig
– Økning av merverdiavgiftssatsen
(generell sats og reduserte satser)
– Utvidelse av ordningen med skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner
– Lavere formuesskatt for de som
eier børsnoterte aksjer
– Innstramming i reglene for landbruket.
Disse medlemmer viser til sin
skatte- og avgiftspakke som består av følgende
elementer:
Øvre grense i minstefradraget på lønnsinntekt økes med
9900 kroner, til 57400 kroner, samtidig som satsen øker
fra 24 til 31 pst. Dette er et fradrag som kommer alle til gode,
men som betyr relativt mest for dem med lave inntekter. Frikortgrensen,
som er den nedre grensen for når det skal betales trygdeavgift, økes
til 29600 kroner. Det innebærer at for eksempel studenter
kan tjene noe mer enn i dag før det skal trekkes skatt.
Innslagspunktene for toppskatten justeres opp
med forventet lønnsvekst til 368500 kroner for klasse 1
og 393700 kroner for klasse 2, i trinn 1. Innslagspunktet for trinn
2 settes ned fra 906900 kroner til 800000 kroner.
Skattesatsene på henholdsvis 13,5 og
19,5 pst. beholdes som i dag.
Disse medlemmer mener at det
fortsatt skal være skattefradrag for utgifter knyttet til
inntekts ervervelse, og går inn for å beholde
fradraget for daglig arbeidsreise som i dag. Også kostfradraget
for pendlere, skattefritak for fri kost på sokkelen og
hyretillegget, som Regjeringen vil fjerne, foreslås videreført.
Disse medlemmer mener det er
viktig å ha et velorganisert arbeidsliv med høy
organisasjonsgrad, og foreslår å øke
fradraget for fagforeningskontingent fra 1800 til 2000 kroner.
Disse medlemmer går
inn for å avvikle fradraget for gaver til lag og frivillige
organisasjoner.
Dagens ordning med fradrag for store sykdomsutgifter
beholdes, noe som innebærer fradrag på 9180 kroner
for alle som kan dokumentere sykdomsutgifter over 6120 kroner. Ordningen
for diabetikere beholdes som i dag.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
ordningen med skattefradrag for utgifter til behandling og helseforsikring
betalt av arbeidsgiver. Dette er et fradrag disse medlemmer har
vært mot siden det ble innført i 2003.
Disse medlemmer vil beholde de
særskilte fradragene for landbruket, som Regjeringen foreslår å fjerne.
De foreslåtte endringene er uheldige, fordi de vil kunne
medføre at generasjonsskifter blir dyrere, og at næringen
tappes for kapital.
Disse medlemmer foreslår å innføre
en utbytteskatt på 16 pst., med et bunnfradrag på 10000
kroner. Disse medlemmer har gitt sin tilslutning
Regjeringens forslag om at aksjonærmodellen innføres
i 2006. Denne modellen innebærer at det blir skatt på aksjeutbytte
og gevinst. Grunnen til at utbytteskatten ikke innføres
allerede i 2005, er at modellen forutsetter etableringen av et aksjonærregister,
og dette er administrativt krevende. Det er imidlertid prinsipielt
riktig å beskatte utbytte og aksjegevinst, og det foreslås
derfor å innføre en midlertidig utbytteskatt allerede
i 2005.
Disse medlemmer viser til at
departementet foreslår at skjermingsrenten i aksjonærmodellen
fastsettes årlig til etterskattverdien av årsgjennomsnittet
av statsobligasjoner med fem års løpetid i inntektsåret. Disse
medlemmer viser til at en enstemmig komité i innstillingen
til Skattemeldingen (Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) ba om at Regjeringen
særlig vurderte konsekvensene for grunnfondsbevisenes stilling
av å innføre aksjonærmodellen, og om
nødvendig foreslo tiltak som sikret at grunnfondsbevis
fortsatt fremsto som et reelt alternativ som finansieringsform for
sparebankene. Disse medlemmer viser videre til at departementet
etter en vurdering har kommet til at grunnfondsbevis ikke trenger
ekstra skjerming i aksjonærmodellen. Disse medlemmer er
ikke enig i denne vurderingen. I motsetning til aksjer har grunnfondsbeviseierne
ikke kontroll over de styrende organer, og heller ikke eierskap
til hele kapitalen. For å kompensere for manglende eierskap
til hele selskapsformuen har grunnfondsbevisbankene funnet det nødvendig å gi
langt høyere utbytte enn aksjeselskapene. En utbytteskatt
vil derfor ha en mer negativ effekt for grunnfondsbevis enn for
aksjer. Et annet moment som vil endre grunnfondsbevisenes stilling
i forhold til aksjer, er forslaget om at også børsnoterte
aksjer skal verdsettes til 65 pst. ved beregning av formuesskatt. Disse
medlemmer mener derfor at det er nødvendig å gi
grunnfondsbevis enn noe høyere skjermingsrente enn aksjer,
for å sikre at grunnfondsbevis fortsatt fremstår
som et reelt alternativ som finansieringsform for sparebankene,
og at et riktig påslag vil være 2 prosentpoeng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utforme
regler for skjerming innenfor aksjonærmodellen slik at
grunnfondsbevis får en skjermingsrente som er 2prosentpoeng
over skjermingsrenten til aksjer."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for å fjerne takreglene for ikke-liberale yrker i delingsmodellen.
Dette vil gjøre takreglene like for liberale og ikke-liberale
yrker.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om å innføre fritaksmetoden
i 2005. Fritaksmetoden innebærer at det ikke skal betales
skatt verken på utbytte som utbetales mellom selskaper,
eller på gevinst som oppstår når et selskap
selger aksjer i et annet selskap. På den annen side vil
selskaper som selger aksjer med tap ikke få fradrag. Metoden
er lang på vei lik dagens ordning med godtgjørelse
og RISK for selskaper. I likhet med dagens system er formålet
med fritaksmetoden å unngå kjedebeskatning i selskapssektoren,
men den sikrer i tillegg at vi ikke får problemer i forhold
til EØS-lovgivningen. Disse medlemmer mener
at det er viktig av praktiseringen av fritaksmetoden følges
nøye opp, og at eventuelle skattehull som oppdages tettes
så raskt som mulig.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen ikke har foreslått at 10-års begrensningen
i retten til underskuddsfremføring ikke foreslås
opphevet, men at den star sikte på å komme med
forslag om dette senere.
Disse medlemmer har videre merket
seg at heller ikke gjeldende regel om bortfall av underskudd ved opphør
av næring foreslås opphevet, men at en også tar sikte
på å komme med forslag om dette senere.
Disse medlemmer går
inn for at ordningen med Skattfunn utvides til også å omfatte
ulønnet arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å stimulere
til forskning og utvikling i små, nye virksomheter.
Disse medlemmer mener
at det er riktig å se skatt på formue, boligskatt
(skatt på beregnet inntekt av å bo i egen bolig)
og eiendomsskatt i sammenheng. I forbindelse med behandlingen av
Skattemeldingen våren 2004 (St.meld. nr. 29 (2003-2004))
foreslo vi at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med
en slik vurdering, men dette forslaget fikk ikke flertall. I budsjettet
for 2005 går Regjeringen inn for å fjerne boligskatten,
samtidig som de starter en gradvis avvikling av formuesskatten.
Dette er stikk i strid med anbefalingene fra Skauge-utvalget, og
bidrar til å øke dagens sterke skattemessige favorisering
av fast eiendom og forsterke incentivet til å plassere
kapital i eiendom på bekostning av andre, samfunnsøkonomisk
mer lønnsomme investeringer. Disse medlemmer mener
det er galt å fjerne boligskatten uten samtidig å vurdere
de andre skattene knyttet til bolig, og går derfor imot
dette forslaget i denne omgang.
Disse medlemmer viser til at
Finansdepartementet i St.meld. nr. 29 (2003-2004) om Skattereform skriver
at eiendomsskattelovens avgrensning er svakt begrunnet, og at avgrensningen
av eiendomsskatten i utgangspunktet ikke bør skje etter
et skjønnsmessig kriterium, slik dagens regelverk delvis
legger opp til. Departementet ser derfor at det kan være
behov for å vurdere endringer av eiendomsskattelovens virkeområde
med sikte på klare og forutsigelige vilkår for utskrivning
av eiendomsskatt. Disse medlemmer er enig i at det
er ønskelig med klarere vilkår for utskriving
av eiendomsskatt, samtidig som den enkelte kommune skal ha handlefrihet. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke kommer med forslag
til endring av eiendomsskatteloven i budsjettet for 2005, og ber
om at dette følges opp.
Disse medlemmer mener at alle
aksjer og grunnfondsbevis bør verdsettes til 100 pst. ved
beregning av formuesskatten. Selv med opphevelse av aksjerabatten,
vil verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer være
relativt lempelig, siden formuesverdien av disse aksjene bygger
på skattemessig verdi av selskapets eiendeler i stedet
for markedsverdi. Skattelette til aksjeeiere, slik Regjeringen foreslår,
vil i stor grad komme dem med høy inntekt og/eller
stor formue til gode. I stedet støtter vi forslaget om å øke
bunnfradragene i formuesskatten, som vil bety at flere med relativt liten
formue slipper å betale formuesskatt.
Disse medlemmer vil
beholde dagens merverdiavgiftssatser. Regjeringen foreslår å øke
momssatsen med ett prosentpoeng, slik at den generelle satsen blir 25
pst., og satsen på matvarer blir 13 pst. Denne endringen
vil bety at alle varer og tjenester blir dyrere. Totalt vil statens
inntekter øke med 6 mrd. kroner. Dette er en avgiftsskjerpelse
som alle må være med å betale. Den vil
ramme dem som har lav inntekt hardest, fordi disse bruker en større
del av inntekten sin til forbruk, mens høyinntektsgruppene
sparer og investerer mer.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om innføring av merverdiavgift for
kino- og filmbransjen, samt at infrastrukturtjenester knyttet til
bruk av lufthavner og jernbane blir merverdiavgiftspliktig fra 1.januar
2005.
Disse medlemmer innser at det
blir stadig mer problematisk å beholde de særnorske
alkoholavgiftene, når landene rundt oss senker sine avgifter,
og støtter derfor Regjeringens forslag om å ikke
prisjustere drikkevareavgiftene.
Regjeringen går inn for å fjerne
fritaket fra vektårsavgift for busser, noe som vil bety
en avgiftsskjerpelse for bussene. Disse medlemmer ønsker å satse
på kollektivtransport, og går derfor imot av fritaket
skal fjernes.
Disse medlemmer mener det er
fornuftig å bruke miljøavgifter, og støtter
Regjeringens forslag om å innføre miljødifferensiert
vektårsavgift.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O.
nr. 10 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Disse
medlemmer viser videre til sine merknader til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i pkt. 3.1.2.4 i
Budsjett-innst. S. I (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt
skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens beskjedne skatte- og avgiftslette
for 2005 medfører at Norge fortsatt er blant de landene
i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.
Disse medlemmer er bekymret for
de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået
får for norsk næringsliv. Et høyt skatte-
og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye
lønnsoppgjør, noe som både påvirker
prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter
har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter
vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser,
noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen.
Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter
for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor
at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft
og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av
arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres
ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige
tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget
for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte-
og avgiftsreduksjon.
Disse medlemmer mener at det
er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det høyeste
i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av
markedene tilsier begge at skattenivået både kan
og bør reduseres kraftig.
Disse medlemmer mener i utgangspunktet
at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større
grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift
kan være en betaling for en tjeneste, men også en
fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål
og hensikt er å bringe penger inn i statskassen.
Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde
for staten, men nivået er for høyt. Disse
medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi
et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av
dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked.
Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige
typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor
grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige. Hvis Norge over
tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere
og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke
ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene.
Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg
for inntektsskatt i år 2005 er innføring av høyere
personfradrag, noe som har størst effekt for lave inntekter.
Forslaget innebærer at personfradraget blir økt
fra 34200 til 40000 kroner i klasse 1 og fra 68400 til 80000 kroner
i klasse 2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for
de med lavest inntekt. Disse medlemmer foreslår
videre at prosentsatsen for å beregne minstefradraget økes
fra 27 pst. til 44 pst. Dette medfører at personer som
tjener under kr127272 vil få skattelette. Jf. lovendringsforslag
i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 7.2.
Disse medlemmer synes at lønnsmottakere
som har en inntekt under dette har et særskilt behov for
skattelette og mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest
skal beholde en større del av egne inntekter. Selv om innslagspunktet
for toppskatten i klasse I etter Regjeringens forslag er øket
til kr381000 i kl. I og kr393700 i kl II så rammer denne
skatten svært mange helt vanlige arbeidstagere. Toppskatten
rammer fortsatt alminnelige familier og industriarbeidere. Det er
derfor vanskelig å få øye på toppskattens
utjevnende begrunnelse. Disse medlemmer foreslår
derfor å heve innslagspunktet i toppskatten til kr391000
i klasse I og kr403700 i klasse II. Siden innslagspunktet blir økt
mener disse medlemmer at det dermed er mindre behov
for å endre satsene for toppskatt. Disse medlemmer foreslår
derfor at satsene for toppskatt blir holdt uendret i denne omgang.
Disse medlemmer ser positivt
på at nedre grense for å betale trygdeavgift,
den såkalte "frikortgrensen", økes fra kr23400
til kr30000. Disse medlemmer mener likevel at denne økningen
ikke er stor nok og foreslår derfor at den økes
ytterligere til kr40000. En økning av denne grensen vil
gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid
og sommerjobber for bl.a. studenter. jf. lovendringsforslag i Innst.
O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 2.1.2.
Disse medlemmer viser til at
forskning slår fast at det først og fremst er
skattelettelser i lavere inntekter som øker arbeidstilbudet.
Dette betyr at den skatteletteprofilen som disse medlemmer har
foreslått og som vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide
spesielt for lavere og midlere inntekter også vil bedre
tilgangen på arbeidskraft, noe som igjen kan legge grunnlaget
for økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.
Disse medlemmer er svært
negative til forslaget om å skjerpe skatten for personer
som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som går ut på at
kravet til utgifter skal heves fra kr6120 til kr9180, er usosialt
og vil ramme mange med dårlig økonomi. Totalt regner
Regjeringen med at inntektene til Staten vil øke med 125
mill. på årsbasis dersom denne endringen blir vedtatt.
Forslaget vil også medføre en større
dokumentasjonsplikt enn det som er situasjonen i dag. Dette siste
vil medføre ekstraarbeid for både skattyter og
ligningskontor.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
forslaget.
Disse medlemmer går
inn for at person- og minstefradraget også gjøres
gjeldende for pensjonister. Dette medfører en skattelettelse
på totalt 1210 mill. kroner. Samtidig vil dette trolig
også bety en administrativ forenkling av skattereglene.
Disse medlemmer foreslår
også at grensen på 2 G for inntekt til pensjonister
blir opphevet. Med denne endringen kan pensjonister tjene ubegrenset
uten at dette medfører avkortning av pensjonen. Jf. lovendringsforslag
i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.
Bortsett fra en økning fra kr17640
til kr18360 i Statsbudsjettet 2002, har ikke særfradraget
for eldre vært regulert på mange år.
Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget
i Statsbudsjettet 2004, noe som medfører en reell nedgang
i verdien av fradraget.Disse
medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å ta
igjen noe av "det tapte" av flere års manglende regulering,
og vil foreslå at fradraget settes til kr20360.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår at nedre grense for å kreve
fradrag for daglig arbeidsreise heves fra kr9200 til kr12800. Dette medfører
at bare heltidsansatte som reiser mer enn 19,9 km hver vei vil ha
krav på fradrag (14,4 km nå). Regjeringen anslår
at denne endringen vil gi 440 mill. kroner i skatteskjerpelse for
pendlerne.
Disse medlemmer mener at dette
forslaget kan gi som resultat at mobiliteten for lønnsmottakerne
blir mindre. Disse medlemmer går derfor
mot denne skatteskjerpelsen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å avvikle fradraget for kost
og skattefritaket for godtgjørelse for kost. Det anslås
at dette vil øke inntektene til Staten med 180 mill. kroner
på årsbasis.
Disse medlemmer konstaterer at
enkelte lønnstakere som mottar godtgjørelse for
kost med denne endringen kan få en skatteskjerpelse på opp
mot flere titall tusen.
Disse medlemmer vil advare mot
en slik innskjerping. Det kan se ut som om behovet for mobilitet blant
arbeidstakerne er større nå enn før.
En skatteøkning for denne gruppen kan resultere i at mobiliteten blant
pendlerne blir redusert. I neste omgang kan dette medføre
knapphet på arbeidskraft i enkelte prosjekter eller deler
av landet. Dette kan igjen gi økt lønnspress og
redusert verdiskapning.
På bakgrunn av dette går disse
medlemmer mot skatteøkningen for pendlerne.
Disse medlemmer er uenig i forslaget
fra Regjeringen om å oppheve skattefritaket for fri kost
for ansatte på sokkelen og hyretillegget. Det anslås
at dette vil øke inntektene til Staten med 240 mill. kroner
på årsbasis.
Disse medlemmer går
imot denne endringen. Disse skattereglene må sees på som
en del av lønnsvilkårene for sjøfolk
og sokkelarbeidere. Ved å innføre skatteplikt
på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre
at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis
på sikt vil medføre økte lønnskrav. Disse medlemmer konstaterer
at denne skatteskjerpelsen uansett vil gi et økonomisk
tap for enten arbeidstaker eller arbeidsgiver.
Disse medlemmer ønsker
et enklere skattesystem og foreslår i forbindelse med dette
at fradragmulighetene for fagforeningskontingent fjernes. Disse medlemmer viser
til at dette maksimalt utgjør en skatteskjerpelse på kr504
i forhold til dagens regler. Samtidig vil denne fjerningen bety
en forenkling både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening
og ligningskontor. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005)
kapittel 35.
Disse medlemmer viser til forslaget
fra Regjeringen om at privat bruk av firmabil skal beskattes etter en
aldersgradert prosentligningsmodell.
Disse medlemmer er enig i at
dette forslaget medfører en viss forenkling og reduksjon
i beskatningen for mange av firmabilister og yrkesbilister og mener
derfor at denne endringen tross alt er en forbedring i skattebelastningen
for firma- og yrkesbilistene. Disse medlemmer er
imidlertid i tvil om denne forbedringen er tilstrekkelig til at
påslaget på inntekten er redusert til den fordelen
den private bruken av firmabilen utgjør for skattyter. Disse
medlemmer vil derfor følge utviklingen nøye
fremover og vurdere om det er behov for flere skattelettelser for
firmabilistene.
Disse medlemmer er svært
opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår
for næringslivet. Fordi Norge på flere områder
har lavere avskrivningssatser enn våre naboland er forbedring
av avskrivningssatsene et viktig virkemiddel for å bedre
konkurranseevnen. Disse medlemmer foreslår
derfor at avskrivningssatsen for maskiner (saldogruppe d.) økes fra
20 pst. til 25 pst. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005)
kapittel 35.
Disse medlemmer har lenge arbeidet
for at norsk skipsfart skal ha internasjonalt konkurransedyktige
rammevilkår. Forslagene om forenklinger og skattelettelser,
som er fremmet i dette Statsbudsjett, går absolutt i riktig
retning. Disse medlemmer er også positiv
til at departementet setter ned et utvalg som skal vurdere de særskilte
rederiskattereglene i Norge. Disse medlemmer vil
imidlertid følge utviklingen nøye og fortløpende
vurdere om det er behov for nye tiltak for å legge forholdene
best mulig til rette for en konkurransedyktig norsk skipsfart drevet
fra Norge.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å oppheve taket på 12
G for 10,7 pst. trygdeavgift for næringsdrivende. Forslaget
innebærer at næringsdrivende som i dag betaler
7,8 pst. trygdeavgift for inntekter over 12 G isteden må betale
10,7 pst. Disse medlemmer synes ikke denne endringen
er godt begrunnet og går derfor mot endringen.
Disse medlemmer er også uenig
i Regjeringens forslag om å oppheve skattereglene for aksjonærbidrag.
Dette medfører at aksjonærer ikke lenger kan få skattefradrag
for kontantinnskudd for å dekke underskudd i aksjeselskap
som driver ny virksomhet. Denne endringen betyr derfor at det kan
bli vanskeligere for nyetablerte aksjeselskap å tiltrekke
seg frisk kapital for å dekke underskudd.
Disse medlemmer går
derfor mot denne endringen.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital
i visse samvirkeforetak har sin begrunnelse i samvirkeforetakenes
særpreg. Disse medlemmer viser til at samvirkeforetak
ikke kan hente inn egenkapital gjennom eksterne investorer som har
som formål å få avkastning på kapitalinnsatsen.
Samvirkeforetak er derfor avhengig av å bygge opp egenkapitalen
gjennom driftsoverskudd. Fordi samvirkeforetakenes formål
ikke er kapitalavkastning er egenkapitalen "gjerdet inn" i den forstand
at medlemmene ikke kan ta med seg sine deler av opparbeidet egenkapital
når de går ut av foretaket. Det sentrale blir
dermed at en skatteskjerpelse på foretakets egenkapital,
som er konsekvensen av Regjeringens forslag, vil motivere medlemmene
til å ta ut en større del av årsoverskuddet
som kjøpeutbytte fremfor å la overskuddet øke
egenkapitalen.
Disse medlemmer viser også til
at ønsket om likebehandling av samvirkeforetak og aksjeselskaper på ingen
måte er komplett gjennomført dersom Regjeringens
forslag til avvikling av ordningen med fradrag for avsetning til
andelskapital gjennomføres. Det er fremdeles slik at samvirkeforetak
forskjellsbehandles negativt i forhold til aksjeselskaper både
når det gjelder formuesskatt og dokumentavgift.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til
FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private
forskningen som er mindre i Norge. Disse medlemmer ser
på forskning og utvikling som en investering i fremtiden,
og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer
tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv
til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter
derfor fullt ut Hervik utvalgets forslag der bedriftene får
trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning
der bedriftene får trekke fra 18 pst.-20 pst. av FoU-utgifter
er selvsagt et skritt i riktig retning. Disse medlemmer er
likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger,
er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse
medlemmer viser også til at SkatteFUNN-ordningen
kun gjelder dersom det blir tatt ut ordinær lønn.
Mange enpersonsforetak og A/S"er blir drevet i oppstartsfasen
uten at eier tar ut månedlig lønn. Etter dagens
praktisering av gjeldende regelverk får ikke denne gruppen
av virksomheter ta del i SkatteFUNN-ordningen. Disse medlemmer mener
at nøysomme eiere som ønsker å bygge
opp bedriften før månedlige lønnsutbetalinger
belastes bedriften, ikke må utenfor SkatteFUNN-ordningen.
En slik praktisering kan resultere i at utvikling av nye norske
ideer og produkter kan gå tapt. Disse medlemmer ønsker derfor å innlemme
enpersonsforetak og A/S der eierne ikke tar ut fast lønn,
i SkatteFUNN-ordningen.
Disse medlemmer mener at formuesskatt
er en urimelig dobbeltbeskatning som bør fjernes. Formuesskatten
svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan
bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale
formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten
en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt
rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt
sin boliggjeld. Disse medlemmer foreslår
derfor i første omgang å redusere Statlig formuesskatt
med 20 pst.
Disse medlemmer ser ikke primært
på bolig som et investeringsobjekt eller som pengeplassering, men
som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning
som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt
for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som
det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp
av materialer til bygningen. Disse medlemmer er derfor
svært tilfreds med Regjeringens forslag om å fjerne
fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidsbolig og ønsker
derfor å støtte dette.
Dette sparer du i skatt
med Fremskrittspartiet (Alle tall i forhold til Regjeringen sitt
forslag) | |
Økt personskattelette
- generell del | 3 620 mill. kroner |
Person- og minstefradrag
også for pensjonister | 1 040 mill. kroner |
Friinntekt for pensjonister
- 2 G grensen oppheves | 105 mill. kroner |
Frikortgrensen økes
til kroner 40 000 | 100 mill. kroner |
Statlig formueskatt reduseres
med 20 pst. | 540 mill. kroner |
Friinntekt for pensjonister,
grensen på 2 G oppheves | 105 mill. kroner |
Særfradraget for
alder og uførhet økes | 170 mill. kroner |
Avskrivningssatser for
maskiner økes til 25 pst. | 270 mill. kroner |
Utvide SKATTE-funn til
også å gjelde ulønnet grunderinnsats
i enpersonsforetak og A/S`er | 70 mill. kroner |
Ikke fjerne 12 G tak for
trygdeavgift | 145 mill. kroner |
Ikke oppheve ordningen
med aksjonærbidrag | 12 mill. kroner |
Ikke stramme inn fradrag
for daglig arbeidsreise | 350 mill. kroner |
Ikke oppheve kostfradrag
for pendlere | 150 mill. kroner |
Ikke pålegge skatteplikt
for kost for sjøfolk og sokkelarbeidere | 191 mill. kroner |
Fagforeningsfradraget fjernes | -600 mill. kroner |
Total reduksjon av skatter | 6.268 mill. kroner |
Skattelettelser
i inntektsskatten, virkninger i forhold til Regjeringens forslag |
Inntekt | Skattelette klasse I | Skattelette klasse II |
150 000 | 5 964 | 7 588 |
400 000 | 2 499 | 3 941 |
Nedgangen
i utlignet skatt er prosentvis størst for de laveste inntektene |
Inntektsskatt-
oversikt over satser og beløpsgrenser |
| Nå | Regjeringen | FrP |
Toppskatt | | | |
-sats, trinn 1 | 13,5 pst. | 11,0 pst. | 13,5 pst. |
-sats, trinn 2 | 19,5 pst. | 15,5 pst. | 19,5 pst. |
-grense kl. 1 | 354 300 | 381 000 | 391 000 |
-grense kl. 2 | 378 600 | 393 700 | 403 700 |
Personfradrag kl 1 | 34 200 | 34 200 | 40 000 |
Personfradrag kl 2 | 65 800 | 68 400 | 80 000 |
Sats for | | | |
Minstefradrag | 24,0 pst. | 27,0 pst. | 44,0 pst. |
Øvre grense | 47 500 | 56 000 | 56 000 |
Nedre grense | 4 000 | 4 000 | 4 000 |
Friinntekt for pensjonister | 2 G | 2 G | Ubegrenset |
Formuesskatt til staten | | | |
-bunnfradrag, kl 1/kl
2 | 120 000/150 000 | 120 000/150 000 | 120 000/150 000 |
-satser, opptil 540/580 | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,16 pst. |
-satser, over 540/580 | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,32 pst. |
Fagforeningsfradrag | 1800 | 1800 | 0 |
Skattelette
av personfradrag i.f.t. Regjeringen: Kl.1:kr 1 624/ Kl.2:
kr 3 448 |
Disse medlemmer ønsker
et skattesystem som er enklere. Samme inntekt bør ikke
beskattes flere ganger, og det bør være færrest
mulig smutthull. Disse medlemmer ønsker
at næringsdrivende driver verdiskapende virksomhet, istedenfor å bruke
tid på å tilpasse seg systemet.
Disse medlemmer viser til at
det ikke er skatt på utbytte slik dagens system fungerer.
Den foreslåtte aksjonærmodellen innebærer
utbyttebeskatning, hvilket er beskatning av samme inntekt to ganger.
Når utbytteskatt heller ikke kobles med umiddelbar fjerning
av formuesskatten oppstår det uforutsigbarhet for næringslivet.
Man kan risikere å ende opp med både utbytteskatt
og formuesskatt.
Disse medlemmer mener skjermingsfradraget med
utgangspunkt i risikofri rente i skattemeldingen var satt for lavt.
Oppjusteringen til statsobligasjonsrente med fem års løpetid
etter skatt er marginal og endrer ikke disse medlemmers oppfatning
på dette området.
For den jevne investor blir skjermet utbytte
lavt fordi skjermingsgrunnlaget er lite, og skjermingsrenten lav. Reformen
innebærer for disse i realiteten utbyttebeskatning.
Disse medlemmer viser til at
det i denne forbindelse oppstår det skjevheter. Med dagens
satser utgjør skjermingen ca. 3,3 pst. av investert beløp.
Oppretter man et aksjeselskap med aksjekapital på 100000
kroner, kan man skattefritt ta ut 3300 kroner hvert år. Dette
er lite å leve av. Har man derimot investert 1 mrd. kroner,
kan aksjonær nyte godt av 30 mill. kroner i året uten å betale
en krone i skatt.
Disse medlemmer viser til at
den lave skjermingsrenten begrunnes med symmetri i beskatningen
i avkastning over og under skjermingen. Dersom avkastningen er lavere
enn risikofri rente, kan skjermingsfradraget spares til senere år.
At symmetriargumentasjonen for bruk av risikofri rente for beregning
av skjermet beløp ikke er god nok, ser man av scenariet der
bedriften går dårlig og ikke oppnår avkastningskravet,
for så å avvikles. Da går skjermingsfradraget
tapt. Vi får asymmetri. Likeledes oppstår det
asymmetri ettersom ubrukt skjermingsfradrag er foreslått
bortfalt når aksjen blir solgt. Følgelig brister
begrunnelsen for å ikke gi et risikotillegg på skjermingsrenten.
Disse medlemmer mener videre
det gir uheldige virkninger for investorer som investerer i flere
bedrifter hvor bare et fåtall blir lønnsomme,
at skjermingsfradrag ikke kan benyttes på andre aksjer.
Dette gjelder typisk gründerbedrifter og innovativ virksomhet. Investering
i bedrifter innebærer risiko, og skjermingsrenten burde
inneholdt et risikotillegg dersom aksjonærmodellen innføres.
Et ytterligere problem er skjermingsgrunnlaget
som etter disse medlemmers syn blir for lavt ettersom det
er det historiske innskuddsbeløpet som utgjør
skjermingsgrunnlaget. Verdistigning hensyntas ikke.
I skattemeldingen antydet man at det kun var
renter over en markedsrente som skulle beskattes. Man hadde oversett
at dette var en tappingsmulighet, og at dette ville medføre
mange tynt kapitaliserte selskap. Disse medlemmer påpekte
i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen at en lav skjermingsrente
ville føre til at bedriftens eier heller ville yte lån
til selskapet for så å ta ut utbytte i form av
rente der man selvsagt ville operere med et risikotillegg. Departementet
har svart på dette ved å også gjøre
lånerente fra privatperson til selskap til gjenstand for
beskatning. Rente over skjermingsrenten skal beskattes. Følgelig
må det opprettes et eget register over slike lån.
Dette innebærer selvsagt mer byråkrati og administrasjon,
noe Skattedirektoratet gjennom høringsuttalelsene har understreket.
Skattereformforslaget medfører en innlåsningseffekt for
investeringer i aksjeselskaper. Kapital blir tilbakeholdt i selskapet
for å unngå skatt på utbytte. Eksempelvis
fordi aksjonærene ikke ønsker å ta ut
mer enn et beløp tilsvarende skjermingsfradraget, for senere å flytte
ut, realisere gevinstene under et annet skatteregime, for så å returnere
til Norge. På spørsmål om dette svarer
finansministeren at reduksjon i formuesskatten vil motvirke denne
effekten. Disse medlemmer vil ut fra dette presisere
viktigheten av umiddelbar fjerning av formuesskatten.
Disse medlemmer vil fremheve
at aksjonærmodellen kan bli tung å etterberegne
for skatteyter. Særlig for småinvestorer vil dette
være mye innsats for små beløp. I tillegg
kommer som kjent det faktum at man må holde styr på lån
til selskap.
Det kompliserte for skatteyter blir å holde
orden på skjermingsgrunnlag og ubenyttede skjermingsbeløp for
de årene hun ikke tar ut utbytte. Ligningsmyndighetene
på sin side har en betydelig oppgave i å utvikle
et system som kan mestre dette. Meningen er at aksjonærregisteret
skal videreutvikles, men med de feilene som allerede ligger inne
i dette registeret er det opplagt at dette vil kreve store ressurser.
Disse medlemmer vil anbefale
en vurdering av bunnfradrag i inntekt fra aksjer.
Dersom aksjonærmodellen skulle innføres
ville en forbedring i modellen kunne vært å la
selskapets lønnskostnader gå inn i skjermingsgrunnlaget,
slik som i Sverige. Da ville investering i kunnskap blitt reflektert.
For øvrig påpeker disse
medlemmer til at forslaget om å innføre
et kontinuitetsprinsipp ved arv og gave av aksjer får uklare
konsekvenser og kan i verste fall medføre en betydelig
innstramming ved generasjonsskifte i familieselskaper. Til sammenligning
har den svenske regjeringen foreslått å avvikle
hele arveavgiften fra 2005 nettopp for å lette generasjonsskifter.
Disse medlemmer gjør
oppmerksom på at tilpasningsmuligheter oppstår
der aksjonærmodellen og fritaksmodellen møter
hverandre. Fritaksmodellen er beskatningsmodellen for utbytter og
realisasjoner der aksjonæren er et selskap, og utbytte
og realisasjonsgevinst på selskapers hånd er foreslått
skattefritt. Disse medlemmer stiller seg positivt
til hensikten som er å unngå kjedebeskatning. Disse
medlemmer påpeker tilpasningsmuligheten for personlige
aksjonærer gjennom å gjøre sine investeringer
gjennom et holdingselskap. Så lenge man gjennom holdingselskapet reinvesterer
gevinstene kan man akkumulere formue i holdingselskapet, og kun
ta ut skattefritt utbytte. For småsparere er en slik tilpasning
selvsagt en ressurskrevende løsning, og dette blir et fortrinn
for de allerede bemidlede. På denne bakgrunn bør
et minstefradrag for lavere aksjeinntekter vurderes.
Under behandlingen av skattemeldingen (Innst.
S. nr. 232 (2003-2004)) ba medlemmene fra Fremskrittspartiet og
Kystpartiet Regjeringen om å vurdere en overgangsordning
for personlige aksjonærer som ønsker å reinvestere
sine aksjeinntekter. Selv om disse medlemmer i utgangspunktet
er kritiske til skattereformen, ser disse medlemmer viktigheten
av å utvise en profesjonell konstruktiv holdning til forbedringsforslag
som gjør overgangen til et eventuelt nytt system så rettferdig
som mulig for næringslivet og dets eiere. På denne
bakgrunn går disse medlemmer sammen med
regjeringspartiene om å fremme forslag om en slik overgangsordning.
Disse medlemmer påpeker
at fritaksmodellen kan medføre at alt innmatsalg og alle
større investeringskontrakter med aksjeselskap som selger
kan skje som aksjesalg, eventuelt etter en fusjon. Da unngår man
beskatning på selskapets hånd. Disse medlemmer registrerer
også departementets avventende holdning til denne problematikken. Disse
medlemmer mener det ville vært fordelaktig å være
tilpasningene i forkant på dette området.
En dramatisk konsekvens av modellen er at alt
urealisert tap fra 26.mars er avskåret. Disse medlemmer mener
det er uheldig at en lov som ikke er vedtatt foreslås å få virkning
fra en stortingsmelding legges frem. Dette gir lite forutsigbare
rammer for de berørte. Disse medlemmer viser
til at for noen bedrifter betyr dette en tapt eiendel på en
halv milliard. Andre kan miste halve egenkapitalen om dette blir
vedtatt, til tross for at regnskapene er revidert og funnet i orden.
Disse medlemmer viser til at
skjermingsmodellen for enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskaper, m.m.
fikk hard kritikk i skattemeldingen, og at det ble slått
fast at utredningen var for slett. Disse medlemmer tar
til etterretning at modellen skal utredes videre, og at uttalelse
avgis 15.desember. Disse medlemmer mener skattereformforslaget
bør ses i en helhet og at det er uheldig at man tar sikte
på å vedta deler av en reform før alle
utredninger foreligger.
Disse medlemmer mener reformen
som forsøkes gjennomført i forbindelse med budsjettet
er ufullstendig. Det vil være uansvarlig å gi
sin tilslutning til noe som det i så stor grad er umulig å se
konsekvenser og virkninger av.
Disse medlemmer mener at dagens
delingsmodell er ikke et tilfredsstillende system, men den er etter mange år
i kjent for de fleste. Disse medlemmer ønsker
heller å utarbeide en godt gjennomtenkt skattemodell når
en reform først skal gjennomføres, og ønsker å ta
hensyn til at en reform er en betydelig belastning for de som berøres.
Disse medlemmer mener
det i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform
i punkt 10.4 ble lagt opp til at fritaksmetoden skulle gjelde generelt
for aksjegevinster, også for aksjer som selskapsaksjonærer
realiserer i utenlandske selskap. I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) er
vurderingen om at NOKUS-selskap skal omfattes av fritaksmetoden
fulgt opp i punkt 6.5.4.1 og 6.5.4.2, men det er derimot foreslått
at realisasjon av aksjer i NOKUS-selskap ikke skal omfattes av fritaksmetoden
i forslag til ny lovtekst §2-38 tredje ledd i skatteloven.
Det heter at alle inntekter fra eiendeler i selskap i lavskatteland
skal unntas fra fritaksmetoden, herunder fra overgangsregel B. Disse
medlemmer vi påpeke at inntekten fra slike selskap
har blitt løpende beskattet hos eier i Norge og at inntekt
ved realisasjon naturlig burde høre inn under fritaksmetoden.
Signalene gitt i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om
skattereform har således vært villledende, og
ikke gitt forutsigbarhet for norske aksjeeiere som har realisert
aksjer i NOKUS-selskap i perioden 26.mars 2004 til og med 5.oktober 2004.
Disse medlemmer mener
det er behov for regler som motvirker skattemotiverte overføringer
av aksjer i selskap med generelle skatteposisjoner. Disse
medlemmer mener imidlertid Regjeringens forslag til ny §14-90
i skatteloven anviser uforholdsmessig tyngende sanksjon. Et selskap
bør gis muligheten til å avregne underskuddet
i de inntektene det selv opptjener i fremtiden. Disse medlemmer mener
det heller bør legges begrensninger i retten til å yte
konsernbidrag, slik NHO foreslår. Disse medlemmer mener
videre skatteforpliktelser og skattefordeler eventuelt burde kunne
motregnes og at residualen avskjæres.
Disse medlemmer viser
til at det foreslås avvikling av en del av de særskilte
skatteordningene for landbruket med virkning fra inntektsåret
2005.
Føderådsordningen, som er
en form for pensjonsordning ved eierskifter innen landbruket, innebærer
dobbelt fradrag. Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at dette er prinsipielt uheldig.
Realisasjon av landbrukseiendom kan skje uten gevinstbeskatning
når eieren har eid eiendommen i mer enn ti år.
Realisasjon av andre eiendommer enn i landbruket vil være
skattepliktig uavhengig av eiertiden. Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag som innebærer likebehandling mellom
ulike næringer, men innser samtidig at en sjablonmessig
oppregulering kan slå skjevt ut. En sjablonjustering kan
vanskelig ta hensyn til graden av vedlikehold og eventuelle påkostninger.
Forutsetningen for en slik ordning må være at oppregulering
av inngangsverdien kan skje til virkelig verdi ved takst pr. 31.desember
2004 dersom eieren ønsker det. Dersom en fremtidig salgsverdi
på den annen side skulle ligge under sjablonmessig oppregulert
verdi, bør differansen ikke gi fradragsrett. Disse medlemmer ser
viktigheten av å lette generasjonsskifter innen landbruket
og mener det kan være grunn til å unnta familieoverdragelser
av landbrukseiendommer fra gevinstbeskatning slik at den nåværende
10-års regel videreføres i slike tilfeller. Disse
medlemmer viser til forslag under kapittel 20.2.2 i Innst.
O. nr. 10 (2004-2005).
Avvikling av gjennomsnittsligning i skogbruket
er en tung administrativ ordning, og grunnlaget for ordningen er
også delvis bortfalt. Disse medlemmer anser
dette grepet som en fornuftig opprydning.
Disse medlemmer ser
el-avgift for husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt
og som alle må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den
rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare
på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge.
Ikke minst gjelder det de ca. 500000 husholdningene som ikke har
annen oppvarming enn strøm i boligene sine.
Med utsikt til betydelig økning i,
og varig høyere kraftpriser, mener Fremskrittspartiet at
el-avgiften bør reduseres fra Regjeringens forslag på 9,88 øre
til 8,88 øre.
Disse medlemmer foreslår å redusere
el-avgiften for husholdningene med 1 øre pr. kWh. fra 1.januar
2005.
Avgiften på fyringsolje må sees
i sammenheng med el-avgiften fordi e.l. og olje er alternativer
til oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendring for den ene
vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert
på forskjeller i avgiftene. Disse medlemmer ønsker
at avgiftene skal virke konkurransenøytralt og vil derfor
foreslå å redusere fyringsoljeavgiften tilsvarende
en 1 øres reduksjon av el-avgiften.
Disse medlemmer ser
det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe
seg en sikker og miljøvennlig bil, basert på den
enkeltes behov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten
gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at
folk av økonomiske årsaker blir nødt
til å kjøpe en mindre og mer uhensiktsmessig bil
enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har en
mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge.
Bilen er en selvfølgelig og nødvendig
del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten
vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid
og fritid.
I et land med store avstander og spredt bosetting
er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte
det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i
distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis
må være mye dårligere enn i byene.
Det særnorske avgiftsnivået
legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten
til kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Det er et
faktum at norske bilister av økonomiske nødvendighet,
ofte har biler som ikke dekker transportbehovet, er gamle og trafikkfarlige,
og har unødvendig høye utslipp.
Dette ønsker disse medlemmer å gjøre
noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner.
Når Regjeringen skriver i proposisjonen
at "Engangsavgiften er utformet bl.a. for å motivere til
en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpark", må det være
et paradoks at den samme engangsavgiften har ført til at
vi i Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige
bilparker i Europa.
Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken,
noe som ville være et viktig miljøtiltak på bilsiden.
Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på 10,3 år,
og den er stigende. Dette medfører at over flere hundre
tusen biler fortsatt er uten katalysator for rensing av avgassene.
I 2003 bruktimporteres ca. 35000 biler, og 15 pst. av disse har
heller ikke katalysator. Dette er et problem, fordi vi ikke får
en helt nødvendig fornyelse av bilparken, som for en stor
del er både trafikkfarlig og miljøfarlig.
Nyere biler er både "renere" og sikrere
enn gamle. Det har i de siste årene vært en rivende
utvikling på passiv sikkerhet i biler, og det bør
ikke være slik at norske bilister, på grunn av
høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige
biler enn bilister i andre land.
Ved avgiftsomleggingen 1996 ble det lagt til
grunn at vektkomponenten skulle stå for ca. 45 pst. av
engangsavgiften på typiske familiebiler. Vekten på slike
biler ble den gang anslått til ca. 1100 kilo. Etter den
tid har vekten på slike biler økt med fra 50 til
100 kilo, vesentlig som følge av økt sikkerhet,
både i selve konstruksjonen, og som følge av nytt
sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser
osv. Dette var stort sett kostbart ekstrautstyr før avgiftsomleggingen. Vektøkingen
har ført til at vektkomponenten for familiebiler nå står
for rundt 60 pst. av engangsavgiften, slik at dagens satser fører
til en betydelig og utilsiktet avgiftsbyrde på sikkerhetsutstyr.
I tillegg slår progresjonen i effekt-
og motorvolumdelen i avgiftssystemet kraftig ut. Dette rammer i
særlig grad barnefamilier som er avhengig av større
biler som nødvendigvis også har en større
motor. Dette fører til at mange barnefamilier tvinges til å velge
små, gamle og vesentlig mer trafikkfarlige biler, som ikke
på en tilfredsstillende måte dekker familiens
transportbehov.
En arbeidsgruppe i regi av Finansdepartementet
la 30.april 2003 frem en rapport om bilavgifter og en eventuell
omlegging av systemet innen en provenynøytral ramme. Resultatet
av Regjeringens vurderinger ble som ventet - ingen endring. Dette
viser at det er tilnærmet umulig å gjøre
noe fornuftig med norske bilavgifter uten å ta tak i det
grunnleggende problemet, nemlig det høye avgiftsnivået,
og den helt ekstreme progresjonen innen alle tre avgiftskomponentene
som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste,
mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Dette er svært beklagelig
når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger
som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster,
og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring.
Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et
miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med
høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt
volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften
på antall hestekrefter så kan en på en enkel
og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp
og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av
avgiftssystemet er åpenbar.
Disse medlemmer ønsker å redusere
progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften
som styrer familienes bilvalg.
Disse medlemmer vil
foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene
på ca. 8 pst. som et første skritt for å få et
avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa.
Drivstoffavgiftene skal, ved siden av å være
en ren fiskal avgift, bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene"
ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne.
Dette er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et
regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen
bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med
bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet,
hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut.
Avgiftene på bensin og diesel påvirker
i liten grad utslipp, kjørelengde og kjøremønster,
og med dagens avgiftssystem betaler dessuten distriktene høye
avgifter på grunn av "køkostnadene" i de store
byene.
Det er derfor nødvendig med en fullstendig
omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon
av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene
rammer ikke bare den enkelte trafikkant, men er også i
betydelig grad med på å øke kostnadene
for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået,
og er med på å svekke vår konkurranseevne.
Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi
utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2-avgiften på bensin langt høyere
enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer.
I dieselavgiften inngår miljøkostnadene
ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking
av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad.
Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale
miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i
andre sektorer vil ha.
Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff
er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker
endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster.
Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin-
og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn
eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til
ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I
1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler.
Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere
utslipp en eldre biler, men fremdeles har ca. 30 pst. av bilparken
ikke slikt renseutstyr, og det bruktimporteres årlig et
betydelig antall biler uten katalysator.
Renere dieselmotorer fra 1992 ga kraftige reduksjoner
blant annet i partikkelutslippene, og fra 2000 ble det innført
nye krav både til kjøretøy og drivstoff.
Nye og skjerpede krav vil komme i 2005. Disse
tekniske forbedringene har ført til betydelig reduserte utslipp,
og Fremskrittspartiet har foreslått å ligge i
forkant av utviklingen ved å innføre en redusert
avgift på svovelfritt drivstoff. Dette drivstoffet er noe
dyrere å produsere, og trenger derfor en noe lavere avgift
for å kunne konkurrere prismessig. Regjeringen velger å foreslå en
delt løsning hvor bilistene må bære en
del av kostnadene. Dette undergraver miljøavgiftenes legitimitet
når Regjeringen ikke er villig til å redusere
avgiften tilsvarende kostnadsøkningen for å få et
mer miljøvennlig alternativ. Tvert imot må bilistene
betale mer for å forurense mindre, når Regjeringen
velter halvparten av kostnadene for det mer miljøvennlige
drivstoffet over på bilistene. Miljøavgifter må reduseres
for de mer miljøvennlige alternativer dersom de skal være troverdige
som miljøpolitiske virkemidler, og ikke bare fremstå som
nye fiskale avgifter. Det nye drivstoffet vil gi betydelige miljøgevinster,
som redusert utslipp av NO, redusert partikkelutslipp, redusert
utslipp avflyktige organiske forbindelser (NMVOC), mindre CO2-utslipp og det vil redusere drivstofforbruket,
spesielt for de nye bilene som kommer, men også for den
eksisterende bilparken. En økt utskifting av bilparken
ville føre til ytterligere reduksjoner. Det vil derfor
være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak
som:
– En betydelig økning
av vrakpanten
– Kreve montering av renseutstyr
– Redusere årsavgiften
for biler med renseutstyr
– Redusere engangsavgiften ved
kjøp av nye biler.
– Redusere avgiften på svovelfritt
drivstoff tilsvarende prisøkningen.
Til tross for at bensinavgiften ble noe redusert
i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når
det gjelder bensinavgifter.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens
største oljeeksportører, med enorme inntekter,
kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land.
Norge har store avstander og spredt bosetting,
noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra
belastning, særlig for de som har valgt å bosette
seg i distriktene.
Disse medlemmer ser på bilen
som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid
og fritid.
Ved å redusere bensinavgiftene og derved
avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde
bosettingen i spredt bebygde områder.
Fremskrittspartiet foreslår derfor å senke
særavgiftene for bensin med kr1 pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften.
Produkt | Avgift Regjeringen | FRP | Du sparer |
Svovelfri bensin | kr 5,00 pr. liter | kr 3,76 pr. liter | kr 1,24 pr. liter |
Lavsvovlet bensin | kr 5,05 pr. liter | kr 3,81 pr. liter | kr 1,24 pr. liter |
Inkl. mva | | | |
Disse medlemmer mener
at Norge med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten
av Europa, bør benytte sine muligheter som stor oljeeksportør
til å minimalisere de avstandsulempene norske produsenter
har fra naturens hånd. Det er meningsløst at Norge
som Europas største eksportør av energi ikke skal
benytte seg av dette naturlige fortrinnet til å minimalisere
de betydelige avstandsulempene Norge har i forhold til resten av
Europa.
Avstanden til markedene er store, og påfører
norske bedrifter store kostnader.
Jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert,
jo større blir de konkurransemessige ulempene.
Disse medlemmer ønsker
at bedriftene skal etablere seg der forholdene best ligger til rette
for det, og mener det blir galt når staten, gjennom høye
dieselavgifter øker bedriftenes avstandskostnader i stedet
for å minke dem.
Disse medlemmer foreslår
derfor at avgiften på diesel reduseres med kr0,50 pr. liter.
Produkt | Avgift Regjeringen | FRP | Du sparer |
Svovelfri diesel | kr 3,62 pr. liter | kr 3,00 pr. liter | kr 0,62 pr. liter |
Lavsvovlet diesel | kr 3,68 pr. liter | kr 3,06 pr. liter | kr 0,62 pr. liter |
Innkl. Mva | | | |
Årsavgiften for personbiler har økt
kraftig de senere årene, og Regjeringen foreslår
en økning også for neste år. Disse
medlemmer ønsker å gå motsatt
vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn
til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt
urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene.
Fremskrittspartiet foreslår derfor å redusere årsavgiften
for biler med 100 kroner, samt fjerne den for campingvogner.
Avgift Regjeringen | FRP | Du sparer |
kr 2 815 | kr 2 715 | kr 100 |
Motorsykler er, i tillegg til et
fremkomstmiddel, også for mange et middel til rekreasjon. Disse
medlemmer ser ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen
i avgifter på motorsykler. Fremskrittspartiet fikk for
to år siden til en betydelig reduksjon av årsavgiften
for motorsykkel, og disse medlemmer vil i år
foreslå en omlegging og forenkling av engangsavgiften på motorsykkel
slik at stykkavgiften fjernes og effektavgiften halveres.
Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon.
Omregistreringsavgiften ble i sin tid innført
i stedet for et system med merverdiavgift.
Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt
bort fra intensjonene, bl.a. ved at avgiftene i flere år
er blitt økt langt utover pristigningen. I dag er omregistreringsavgiften
for en et år gammel brukt personbil med vekt over 1600
kg. 19536 kroner, og for to år gamle biler i samme vektklasse
er den over 15000 kroner. Regjeringen foreslår å øke
disse avgiftene ytterligere med 2,2 pst. Dette er altså i
Norge en ren fiskal avgift, i motsetning til i mange andre land
hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen.
Disse medlemmer mener avgiften
er urimelig høy, og vil foreslå en reduksjon på 40
pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.
Disse medlemmer ser
med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.
Riktignok er det noe uenighet om omfanget av
grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Anslag
fra HSH antyder at omfanget kan komme opp i 9 mill. kroner i 2004,
hvilket betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg
til tusenvis av nedlagte arbeidsplasser i Norge.
Det er ingen tvil om at ved siden av høye
matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske
avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin,
sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange
nordmenn drar over grensen for å handle. Denne handelslekkasjen
rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen
til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk
side har måttet legge ned.
Disse medlemmer vil gjøre
noe med denne utviklingen på den eneste måten
som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået
mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer".
Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske
avgiftsnivået til nivået i våre naboland,
i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor
foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon
i alle disse avgiftene.
Danmark reduserte sine allerede lave alkoholavgifter med
40 pst. 1.oktober 2003. Finland reduserte avgiftene på brennevin
med 44 pst., avgiftene på øl med 33 pst. og avgiftene
på vin med 10 pst. fra mars 2004, og i Sverige foreslår
et regjeringsoppnevnt utvalg at Sverige reduserer brennevinsavgiften
med 40 pst. Forslaget vil bli behandlet våren 2005. I tillegg
innførte Sverige, Danmark og Finland EUs tollfrie kvoter
fra januar 2004, noe som medfører at praktisk talt ubegrensede mengder
billig alkohol kan tas lovlig helt frem til den norske grensen.
Hvis ikke Norge reagerer på alle disse endringene med å tilpasse
sine alkoholavgifter vil prisforskjellen og problemene øke
i tiden fremover.
Det særnorske avgiftsnivået
på alkohol og tobakk skaper også andre og minst
like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel.
Det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig
omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen
av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling
av alkohol og tobakk. Flertallets alkoholpolitikk har slått
fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har
ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.
Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen
av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling,
hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert
og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer
sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt i 12-13 års
alder. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften
har vist at det nytter å snu denne utviklingen.
Det høye avgiftsnivået har
altså påført oss et betydelig samfunnsproblem.
Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel
fungerer ikke, og står nå for under 50 pst. av
brennevinsalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin
stammer fra lovlig tax-free handel, mens resten kommer fra illegal
produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor,
også for mindreårige, og kvaliteten dårlig,
til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store
fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt
har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer
norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har
etter hvert fått et betydelig omfang, og tollvesenet beslaglegger
hvert år stadig større kvanta.
Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom
Norge og resten av Europa.
Problemet lar seg løse ved en kraftig
reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere
avgiften på alkohol ned til svensk nivå og å redusere
tobakksavgiftene med 30 pst. i forhold til Regjeringens forslag.
Når det gjelder virkningen på statens
avgiftsinntekter så finnes det noe erfaringsmateriale både
fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin
med 46.5 pst. fra 1.januar 2000. Dette førte til en økning
i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon
av tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter
og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter
fra salget av sterkvin ikke redusert. 1.januar 2003 ble brennevinsavgiftene
satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg av brennevin har økt slik
at statens inntekter ikke har gått ned.
Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger
på dette område ikke er i stand til å ta
inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse.
I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i
forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert
med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1.juli 1999. Til tross for at det
totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg
statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst
av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene.
Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør
nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt
handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt
smugling og hjemmebrenning.
Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk
på linje med våre naboland, vil trolig både
smuglingen og hjemmebrenningen bli sterkt redusert.
Ingen land i Europa som har brennevinspriser
under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.
Fremskrittspartiets forslag til alkoholavgifter:
Produkt | Avgift Regjeringen | FRP | Du sparer |
En flaske pils (0,33) | 6,69 | 1, 35 | 4,95 |
En flaske vin (12 pst.) | 36,66 | 17,70 | 18,96 |
En flaske sterkvin | 67,22 | 42,20 | 24,98 |
En flaske brennevin (40
pst.) | 166,20 | 138,30 | 27,90 |
Innkl. mva | | | |
Produkt | Avgift Regjeringen | FRP | Du sparer |
En pakke sigaretter | kr 44,85 | kr 31,39 | kr 13,46 |
En pakke tobakk (50g) | kr 112,15 | kr 78,51 | kr 33,64 |
Inkl. mva | | | |
Fremskrittspartiets forslag for å redusere
grensehandelen:
– Alle alkoholavgifter
ned til svensk nivå
– 30 pst. reduksjon av tobakksavgiftene
– 10 pst. reduksjon av sjokoladeavgiften
– Fjerning av sukkervareavgiften.
Disse medlemmer ser
på arv- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker
på sikt å fjerne den. Arveavgiften gjør
i realiteten Staten til medarving til verdier som allerede har vært
beskattet flere ganger. Spesielt er dette problematisk når
det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom som boliger
og hytter hvor det ofte må taes opp betydelige lån
for å betale statens andel.
Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere arveavgiften
med 25 pst. gjennom reduserte satser, som første trinn
i en avvikling av avgiften.
Dokumentavgiften også kalt "flytteskatten",
er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til
statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov
for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller
andre grunner og er derved med på å redusere fleksibiliteten
i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen
som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye
boliglån, ta opp dyre topplån for å betale
avgift til staten.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
dokumentavgiften med 10 pst., som ledd i en nedtrapping. Det vil
si en reduksjon fra 2,5 pst. til 2,25 pst.
Regjeringen foreslår å øke
den generelle momssatsen med 1 pst. til 25 pst., og de reduserte
satsene til henholdsvis 13 pst. og 7 pst. Disse medlemmer mener at
dette er et forslag som vil virke usosialt fordi den kompensasjonen
for avgiftsøkningen som blir gitt gjennom lettelse i personbeskatningen
og eiendomsskatten ikke kommer alle til gode, særlig ikke
de med de laveste inntektene. Disse medlemmer vil
derfor gå imot denne avgiftsøkningen.
Fremskrittspartiet har tidligere lagt frem forslag
om å fjerne moms på advokattjenester fordi denne
avgiften gjør det vanskeligere for vanlige mennesker å få rett når
de faktisk har rett, og at dette er et rettsikkerhetsspørsmål. Disse
medlemmer vil derfor foreslå å redusere
momsen på advokattjenester til 12 pst.
Fremskrittspartiet har tidligere foreslått å likestille dagspresse
og ukepresse når det gjelder moms. Dagspressen har i dag
en nullsats som gjør at de kan trekke fra all inngående
moms uten å beregne utgående moms, mens ukepressen
betaler full moms. Dette er en betydelig subsidiering av dagspressen
som kommer i tillegg til pressestøtten.
Disse medlemmer mener at en slik
forskjellsbehandling er urimelig i en tid hvor dagspresse og ukepresse
nærmer seg hverandre i form og innhold, og på mange
måter blir mer og mer like.
Disse medlemmer vil derfor foreslå å innføre
6 pst. moms for alle trykte medier.
I tillegg de avgiftene som er nevnt
ovenfor, vil disse medlemmer foreslå å fjerne
grunnavgiften på engangsemballasje fordi den ikke lenger
kan ansees som en miljøavgift og fordi den virker konkurransevridende. Disse
medlemmer vil også foreslå en avgiftsfri
"kvote" på 3 millioner liter mineralvann pr. produsent.
Dette vil være et virkemiddel som alle produsenter vil
nyte godt av, men som vil ha særlig betydning for små lokale
produsenter i distriktene, og deres mulighet til å overleve
i konkurranse med de store internasjonale selskapene.
I Norge har vi et utall mer eller mindre godt
begrunnede avgifter. Noen har historisk begrunnelse, noen blir begrunnet
ut fra miljøhensyn, og endre er rent fiskale.
Disse medlemmer vil be Regjeringen
foreta en gjennomgang av de ulike avgiftene med sikte på å fjerne
de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning,
skaper økt byråkrati og stort sett bare er til irritasjon
for folk flest.
Regjeringen foreslår at det skal legges
til rette for tax-free salg ved ankomst til Norge. Det er mange
gode argumenter for et slikt forslag, og disse medlemmer vil
slutte seg til forslaget, men vil samtidig be om ordningen blir
slik at den ikke virker konkurransevridende mellom de ulike aktører
som opererer på norske flyplasser. Charter selskapene har
en del av sine inntekter fra tax-free salg om bord, og disse
medlemmer ser det som rimelig at det legges til rette så disse
får muligheten til å fortsette sin virksomhet,
som vil være med å øke konkurransen til
fordel for forbrukerne.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at hovedbegrunnelsen for skatter er å skaffe staten
inntektene som er nødvendige for å finansiere
det ønskede nivået på offentlige tjenester
og overføringer til private. Skattesystemet må derfor
sikre det offentlige stabile inntekter på en måte
som virker rettferdig, har legitimitet i samfunnet, og som ikke
unødig forstyrrer effektiviteten i økonomien.
Et godt skattesystem bør innrettes slik at det stimulerer
til både rettferdighet, miljøvern og verdiskaping.
Disse medlemmer ønsker
et samfunn med sosial rettferdighet. Rapporten "Forskjells-Norge 2004"
(rapporten ligger i sin helhet på SVs nettsider, www.sv.no/mener/rapporter)
dokumenterer at sjøl om Norge i internasjonal sammenheng
har relativt små forskjeller, finnes det store forskjeller
her også. Under den sittende Regjeringen er det dessuten
ført en politikk som øker disse forskjellene.
Skattesystemet er et velegnet virkemiddel for
fordeling hvis det innrettes på en god måte. Ved
progressive skatter øker andelen skatt med økende
inntekt. Med et slikt skattesystem vil de med høye inntekter
bidra relativt mer til fellesskapet enn de med lavere inntekter.
Disse medlemmer bygger sin politikk
på et økologisk helhetssyn og arbeider for at
verdiskapningen skal bli mer bærekraftig, og for at forbruk
og produksjon ikke må overskride naturens tålegrenser.
Et godt, grønt skattesystem stimulerer til utvikling av
mer bærekraftige produksjonsmetoder og bedre bruk av ressursene.
De viktigste eksemplene på skatter som på denne
måten motvirker negativ adferd er miljøavgifter og
helsemessig begrunnede avgifter. Disse medlemmers skattepolitikk
må ses i sammenheng med øvrige næringsutviklingstiltak.
Det er viktig at skattene har legitimitet. At
befolkningen stort sett oppfatter at skattene brukes fornuftig og at
byrden ved å betale dem fordeles på en rimelig
måte, er avgjørende både for omfanget
av svart økonomi og for skattesystemets politiske bærekraft
i et demokrati.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer et skatteopplegg med følgende hovedelementer:
– Sterkere
bruk av skattesystemet som fordelingspolitisk virkemiddel. I forhold
til dagens skatteopplegg gir disse medlemmers skatteopplegg skattelettelser
for alle med inntekt opp til 380000 kroner, økning stigende
fra null til ca. 1000 kroner for inntekter på opp til 590000
kroner, og kraftig skatteøkning for dem med inntekt over dette.
I forhold til Regjeringens forslag er skattelettelsene i bunn omtrent
de samme, men økningen blir noe sterkere for inntektsnivå fra
381000 kroner og oppover. I disse tallene er det ikke tatt hensyn
til at disse medlemmer går imot forslaget om å øke
merverdiavgiften.
– Disse medlemmer går
inn for en grønn skatteveksling der økte skatter
på forurensende virksomhet finansierer redusert skatt på arbeid.
Totalt øker disse medlemmer miljøavgiftene
med 2,3 mrd. kroner. Pengene brukes til å redusere arbeidsgiveravgiften
og redusere avstandsulempene i distriktene.
– Totalt øker disse
medlemmer skattene neste år med 4,8 mrd. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, med en budsjettvirkning på 3,7
mrd. kroner. Fra dette må man trekke reduserte egenandeler på 1,2
mrd. kroner som er redusert skatt på sykdom, og prisjustering
av barnetrygden på 320 mill. kroner. Nettoøkning
av skattene i forhold til Regjeringens forslag er dermed 3,3 mrd.
kroner, med en budsjettvirkning på 2,2 mrd. kroner. Det
betyr omtrent uforandret skattenivå i forhold til skattenivået
høsten 2004.
– Skattenivået for næringslivet
utenom rederne er redusert i forhold til Regjeringens forslag.
Sosialistisk
Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg, reell virkning og budsjettvirkning
i forhold til Regjeringen i 2005. Mill. kroner. | | |
| Reell effekt | Budsjettvirkning |
Minstefradrag, sats fra
27 til 29 pst., øvre grense fra 56000 til 61200 | -2455 | -1965 |
Fradrag i arbeidsinntekt økes
fra 31800 til 38000 | -300 | -240 |
Frikortgrense økes
fra 30000 til 35000 | -60 | -50 |
Redusert arbeidsgiveravgift | -2000 | -1600 |
Toppskatt, innslagspunkt
381000 trinn 1, fra 943400 til 587780 for trinn 2. Viderefører
2004-satser. | 4900 | 3920 |
Alminnelig skatt, personer
og næringsliv, fra 28 til 28,5 pst. | 4330 | 2800 |
Skatt på aksjeutbytte,
17 pst. | 3400 | 2750 |
Formuesskatt, bunnfradrag økes
fra 151000 til 300000 | -1010 | -805 |
Fjerne smutthull i skatt
på kapital- og arbeidsinntekt | 1620 | 1298 |
Boligskatt, mot fjerning
av skatt på egen bolig | 1890 | 1510 |
Økte avskrivningssatser,
maskiner og utstyr fra 20 til 25 pst. | -1350 | -270 |
Oppheve særordninger
for rederier | 1260 | 1010 |
Miljøavgifter,
CO2-avgift, el-avgift og emballasjeavgift | 2317 | 1942 |
Årsavgift for
bil, geografisk differensiering | -675 | -675 |
Dokumentavgift, fritak
under 30 år. | -900 | -720 |
Mot momsøkningen | -6060 | -5189 |
Mot diverse skatteendringer
fra Regjeringen | -75 | 0 |
Nulling av egenandelsøkninger | -1200 | -1200 |
Prisjustering
av barnetrygden fra 11640 til 11900 | -320 | -320 |
Sum | 3312 | 2196 |
Der Regjeringen prioriterer skattelettelser
for de høytlønte, setter disse medlemmer av
penger til skattelettelser for de med lave og midlere inntekter, mens
personer med høy arbeidsinntekt og kapitalinntekter må betale
mer skatt. Dette framgår tydelig av tabellen ovenfor som
viser hvordan skattelettelser og skatteøkninger fordeler
seg. I tabellen nedenfor er det en oversikt over hva dette betyr
for den enkelte skatteyter.
Fordelingsprofil
(effekt av endringer i toppskatt, alminnelig skatt og bunnfradrag),
lønnstaker. |
Inntekt | Endring ift.
Regj. | Endring ift.
dagens system |
50000 | -1676 | -1312 |
100000 | -1426 | -1062 |
150000 | -410 | -2090 |
200000 | -513 | -2613 |
250000 | -512 | -2360 |
284000 | -342 | -2190 |
300000 | -262 | -2110 |
350000 | -12 | -1860 |
381000 | 143 | -3393 |
400000 | 713 | -3298 |
450000 | 2213 | -3048 |
500000 | 3713 | -2798 |
600000 | 7446 | -1564 |
750000 | 20946 | 8186 |
1000000 | 43446 | 21028 |
2000000 | 133446 | 26028 |
I denne oversikten er bare endringer i skatt
på lønnsinntekt inkludert.
En person med inntekt på 200000 kroner
vil få omtrent 500 kroner mindre i skatt med disse
medlemmer enn med Regjeringens forslag, mens en person med
inntekt på 500000 kroner vil få omtrent 3700 kroner
mer i skatt med disse medlemmer. Men i tillegg går disse
medlemmer mot økningen i merverdiavgiften. I gjennomsnitt
betyr dette en skattelettelse på ca. 1700 kroner pr. person
over 17 år. Folk flest får derfor skattelettelse
med disse medlemmer, mens de med høye inntekter
må betale mer skatt.
I tillegg gir tetting av smutthull og innføring
av skatt på aksjeutbytte betydelig skatteskjerpelse for
Norges rike. Hvordan dette slår ut i praksis går
tydelig fram av to figurer som viser fordelingen av hhv. aksjeutbytte
og formue i form av uregistrerte aksjer.
Figuren viser med all ønskelig tydelighet
at aksjer i uregistrerte selskaper eies av Norges aller rikeste.
I dag verdsettes disse i skattesammenheng til 65 pst. av den regnskapsmessige
verdien, som ofte er lavere enn markedsverdien. Dette er en sentral
brikke i skatteplanleggingen som medfører at virkelig rike
mennesker betaler svært lite skatt i Norge. Disse
medlemmer foreslår å gjøre dette
smutthullet smalere ved at skatteverdien skal være lik
ligningsverdien.
Aksjeutbytte er særdeles skjevt fordelt
i befolkningen. I 2002 ble det delt ut 42,5 mrd. kroner i utbytte.
Av dette gikk 40,8 mrd. kroner (96 pst.) til de 10 pst. rikeste.
Dette året var det 233 nordmenn som hadde over 20 mill.
kroner i bruttoinntekt. Disse 233 mottok i gjennomsnitt et aksjeutbytte
52 mill. kroner. Deres samlede aksjeutbytte utgjør nesten
30 pst. av alt aksjeutbytte i 2002. Opphevelse av utbytteskatten
sparte denne gruppa alene for 1,3 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår
i årets budsjett å gjeninnføre skatt
på aksjeutbytte med sats 17 pst.
Til sammen gir disse medlemmers skatteopplegg
en kraftig omfordeling fra dem som har mest i det norske samfunnet,
til dem som har minst.
Grønne skatter setter en pris på miljøødeleggelser. For
eksempel vil en CO2-avgift være
en kostnad for alle som bidrar til klimaproblemene. Dette vil stimulere
til å velge løsninger som gir mindre klimagassutslipp,
og redusere miljøproblemene. Grønn skattekommisjon
anbefalte å ta i bruk slike skatter i større grad, og
bruke inntektene til å redusere skatten på arbeid. Dette
gir en dobbelt gevinst: I tillegg til mindre forurensing, blir det
billigere å ansette folk - dermed er dette et bidrag til
redusert arbeidsledighet.
Konkret går disse medlemmer inn
for følgende grønne endringer i skatteopplegget:
– El-avgiften økes
med 1 øre pr. kWh. Dette skal stimulere til mer strømsparing,
og gjøre nye fornybare energikilder mer attraktive. Disse
medlemmer går også inn for å utvikle
et pliktig grønt sertifikatmarked for fornybar energi.
– Alle satser i CO2-avgiften økes
med 20 øre. Dette vil øke mulighetene for at Norge
overholder sine Kyoto-forpliktelser. Det innføres CO2-avgift for luftfarten, supply-flåten
og sjøtransport innenlands.
– Emballasjeavgiftene økes
for å stimulere til mer gjenbruk av emballasje, samt stimulere
produksjon med kortere reiseavstand. Grunnavgiften foreslås økt
med 20 øre pr. enhet, mens miljøavgiften på glassemballasje økes
med 1 krone pr. enhet.
– Gjeninnføre kunstgjødselavgiften.
– Fjerne kjøreveisavgiften
på jernbane.
– Gå inn for skatteendringer
som fremmer økt utvinningsgrad i eksisterende brønner
på norsk sokkel.
– Inntektene benyttes til å redusere
arbeidsgiveravgiften med 1,5 mrd. kroner, mens distriktene kompenseres
for avstandsulemper med fjernet årsavgift for personbiler
(arbeidsgiveravgiftssone 3-5) eller redusert årsavgift
til 1700 kroner (sone 2). I sone 3-5 settes årsavgiften
til 2700 kroner. Totalt er dette en provenynøytral skatteveksling
på 2,3 mrd. kroner.
Disse medlemmers grønne
skatteopplegg må ses i sammenheng med rekken av positive
tiltak som skal stimulere til mer bærekraftig verdiskaping.
Disse medlemmer reduserer
det totale skattenivået for næringslivet, dersom
man ser bort fra opphevelsen av særreglene for rederiene. Disse
medlemmer bruker skattesystemet til å stimulere
norske bedrifter til framtidsretta omstillinger. Økte miljøavgifter
gjør det dyrere å bruke gammel, forurensende teknologi,
mens kortere avskrivningstid gjør investeringer i ny teknologi
rimeligere. Dermed legges det til rette for fortsatt høy
produktivitetsutvikling, som på en bærekraftig
måte vil skape grunnlag for fortsatt velstandsutvikling
framover. Disse medlemmer øker skatten på overskudd
med 0,5 prosentpoeng, til sammen 1440 mill. kroner. Detaljene framgår
av tabellen nedenfor.
Sosialistisk
Venstrepartis skatteopplegg for næringslivet | Sats | Påløpt | Bokført |
Økte avskrivningsatser
for maskiner og utstyr | Fra 20 til 25 pst. | -1350 | -270 |
Oppheve særordninger
for rederiene | | 1260 | 1010 |
Alminnelig skatt (utslag
for næringslivet ekskl. petroleumsselskaper) | 28,5 pst. | 650 | 0 |
Alminnelig skatt, petroleumsselskaper | 28,5 pst. | 790 | 390 |
Oppheve skattefradrag for
behandlingsutg. og forsikring | | 10 | 8 |
Arbeidgiveravgift | | -2000 | -1600 |
Årsavgift, geografisk
diff., fra 1.juli (næringslivets andel) | Sone 1: 2700
Sone 2: 1700
Sone 3-5: 0 | -225 | -225 |
Elavgift (næringslivets
andel) | +1 øre | 313 | 235 |
Øke CO2-avgiften, alle satser, nettoeffekt (næringslivets
andel) | +20 øre | 942 | 812 |
CO2-avgift
luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands | Full sats | 200 | 180 |
Grunnavgift på engangsemballasje | +20 øre
pr. enhet | 110 | 100 |
Miljøavgift på glassemballasje | 1 kr pr. enhet | 36 | 32 |
Mot: Innstramming av samvirkebeskatningen | | -30 | 0 |
Mot: Innstramminger i landbruksbeskatningen | | -30 | -30 |
Beskatning av næringslivet øker
med | | 676 | 642 |
Særordninger for
rederne | | 1260 | 1010 |
Beskatning
av næringslivet utenom rederne øker med | -584 | -368 |
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, som inneber at skatte-
og avgiftsnivået i 2004 vert vidareført. Senterpartiet
meiner dagens skatte- og avgiftsnivå samla sett er tilpassa
den økonomiske situasjonen, men legg fram eit skatteopplegg
som på kort og mellomlang sikt vil gje skatte- og avgiftslette
for næringslivet. Denne medlemen meiner
dette er tiltak som vil betre rammevilkåra for privat verdiskaping
i Noreg.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
støttar opp om dei viktigaste framlegga til skattereform,
slik regjeringa Bondevik II skisserte reformopplegget i St.meld.
nr. 29 (2003-2004). Det er viktig at marginalskattesatsane på arbeid
og kapital vert likare, på same tid som hovudprinsippa
frå skattereforma i 1992 - breie skattegrunnlag kombinert
med relativt låge satsar - vert ført vidare.
Denne medlemen meiner fleire
element i Regjeringas skatteopplegg har ein usosial profil, og ynskjer ikkje å støtte
framlegg som både gjev ei skeivare inntektsfordeling og/eller
rammar ulike grupper på ein urettvis måte. Denne
medlemen går såleis mot Regjeringas framlegg
om:
– Redusert
toppskatt
– Innstramming i reglane for daglege
arbeidsreiser
– Fjerning av kostfrådraget
for pendlarar
– Innføring av skatt
på fri kost for sokkeltilsette og på hyretillegget
– Innstramming i ordninga med
frådrag for store sjukdomsutgifter
– Fjerning av fordelsskatten på eigen
bustad
– Redusert formueskatt
– Innstramming av reglane for
landbruket
– Endra skattlegging av samvirkeføretak
og bustadbyggjelag
Denne medlemen meiner samstundes
at Regjeringas framlegg til auka minstefrådrag og frikortgrense er
endringar som både kan gje auka arbeidstilbod, og samstundes
medfører ei jamnare fordeling. Senterpartiet går
også inn for eit eige skattefrådrag for einslege. I
tillegg til å støtte desse framlegga går
Senterpartiet inn for å auke jordbruks- og fiskarfrådraget.
Avgiftene til Brønnøysundregisteret vert fjerna
for nyetablerarar/gründerar. Eit anna næringspolitisk
tiltak er innføring av fritak for formueskatt på næringskapital
etter svensk mønster, og fritak for arveavgift på næringskapital.
Av helsepolitiske årsaker gjev denne medlemen også framlegg
om å auke alle sukkerrelaterte avgifter med 15 pst., medan
alkoholavgiftene vert prisjusterte.
Denne medlemen aksepterer Regjeringas
framlegg om ein generell auke i meirverdiavgiftssatsen. Derimot
gjer Senterpartiet framlegg om å fjerne meirverdiavgifta
på mat f.o.m. 1.juli 2005. Irland, Storbritannia & Nord-Irland
og 29 delstatar i USA har null matmoms på mat, og denne
medlemen meiner ei tilsvarande ordning i Noreg både
vil medføre lågare matprisar, mindre grensehandel
og tryggare arbeidsplassar i næringsindustrien. Ein slik
avgiftsreduksjon vil ha ein god sosial profil, og typisk betre dei økonomiske
forholda for barnefamiliane.
Denne medlemen viser elles til
omtale av dei einskilde skatteframlegga under kapittel 3 og 4 og
til Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å innrette
skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det
skapes en grunntrygghet i samfunnet. Det oppnår man best
ved at den enkelte kan klare seg på egen inntekt. Da blir
det viktigst å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder
som bolig, mat og arbeid.
Dette medlem konstaterer at Regjeringen
fortsatt legger opp til et svært høyt skatte-
og avgiftstrykk. Regjeringens beskjedne skatte- og avgiftslette
for 2005 medfører at Norge fortsatt er blant de landene
i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.
Dette medlem er bekymret for
de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået
får for norsk næringsliv. Et høyt skatte-
og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye
lønnsoppgjør, noe som både påvirker
prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter har
dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter
vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe
som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen.
Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter
for forenkling og effektivisering. Dette medlem mener
at det er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det
høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden
til mange av markedene tilsier begge at skattenivået både
kan og bør reduseres kraftig.
Dette medlem mener i utgangspunktet
at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad
bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være
en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift
som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål og
hensikt er å bringe penger inn i statskassen.
Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde
for staten, men nivået er for høyt. Dette
medlem vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et
fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig
av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked.
Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige
typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor
grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige. Hvis Norge over
tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere
og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke
ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene.
Det viktigste med profilen i dette medlems opplegg
for inntektsskatt i år 2005 er innføring av høyere personfradrag,
noe som har størst effekt for lave inntekter. Forslaget
innebærer at personfradraget blir økt fra 34200
til 40000 kroner i klasse 1 og fra 68400 til 80000 kroner i klasse
2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for de med
lavest inntekt. Dette medlem foreslår videre
at prosentsatsen for å beregne minstefradraget økes
fra 27 pst. til 44 pst. Dette medfører at personer som
tjener under kr127272 vil få skattelette. Jf. lovendringsforslag
i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 7.2.
Dette medlem ser positivt på at
nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte
"frikortgrensen", økes fra kr23400 til kr40000. En økning
av denne grensen vil gjøre det mer lønnsomt å ta
deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter. jf. lovendringsforslag
i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 2.1.2.
Dette medlem viser til at forskning
slår fast at det først og fremst er skattelettelser
i lavere inntekter som øker arbeidstilbudet. Dette betyr
at den skatteletteprofilen som dette medlem har foreslått
og som vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide
spesielt for lavere og midlere inntekter også vil bedre
tilgangen på arbeidskraft, noe som igjen kan legge grunnlaget
for økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.
Dette medlem er svært
negativ til forslaget om å skjerpe skatten for personer
som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som går ut på at
kravet til utgifter skal heves fra kr6120 til kr9180, er usosialt
og vil ramme mange med dårlig økonomi. Totalt
regner Regjeringen med at inntektene til staten vil øke
med 125 mill. kroner på årsbasis dersom denne
endringen blir vedtatt. Forslaget vil også medføre
en større dokumentasjonsplikt enn det som er situasjonen
i dag. Dette siste vil medføre ekstraarbeid for både
skattyter og ligningskontor. Dette medlem vil derfor
gå imot forslaget.
Dette medlem går inn
for at person- og minstefradraget også gjøres
gjeldende for pensjonister. Dette medfører en skattelettelse
på totalt 1210 mill. kroner. Samtidig vil dette trolig
også bety en administrativ forenkling av skattereglene.
Bortsett fra en økning fra kr17640
til kr18360 i statsbudsjettet for 2002, har ikke særfradraget
for eldre vært regulert på mange år.
Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget
i statsbudsjettet for 2004, noe som medfører en reell nedgang
i verdien av fradraget.Dette
medlem mener at eldre og uføre fortjener å ta igjen
noe av "det tapte" av flere års manglende regulering, og
vil foreslå at fradraget settes til kr20360.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår at nedre grense for å kreve fradrag for
daglig arbeidsreise heves fra kr9200 til kr12800. Dette medfører
at bare heltidsansatte som reiser mer enn 19,9 km hver vei vil ha
krav på fradrag (14,4 km nå). Regjeringen anslår at
denne endringen vil gi 440 mill. kroner i skatteskjerpelse for pendlerne. Dette
medlem mener at dette forslaget kan gi som resultat at mobiliteten
for lønnsmottakerne blir mindre. Dette medlem går derfor
mot denne skatteskjerpelsen.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår å avvikle fradraget for kost og skattefritaket
for godtgjørelse for kost. Det anslås at dette
vil øke inntektene til staten med 180 mill. kroner på årsbasis. Dette
medlem konstaterer at enkelte lønnstakere som mottar godtgjørelse
for kost med denne endringen kan få en skatteskjerpelse
på opp mot flere titalls tusen. Dette medlem vil
advare mot en slik innskjerping. Det kan se ut som om behovet for
mobilitet blant arbeidstakerne er større nå enn
før. En skatteøkning for denne gruppen kan resultere
i at mobiliteten blant pendlerne blir redusert. I neste omgang kan
dette medføre knapphet på arbeidskraft i enkelte
prosjekter eller deler av landet. Dette kan igjen gi økt
lønnspress og redusert verdiskapning. På bakgrunn
av dette går dette medlem mot skatteøkningen
for pendlerne.
Dette medlem er uenig i forslaget
fra Regjeringen om å oppheve skattefritaket for fri kost
for ansatte på sokkelen og hyretillegget. Det anslås
at dette vil øke inntektene til staten med 240 mill. kroner
på årsbasis. Dette medlem går
imot denne endringen. Disse skattereglene må sees på som
en del av lønnsvilkårene for sjøfolk
og sokkelarbeidere. Ved å innføre skatteplikt
på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre
at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis på sikt
vil medføre økte lønnskrav. Dette
medlem konstaterer at denne skatteskjerpelsen uansett vil
gi et økonomisk tap for enten arbeidstaker eller arbeidsgiver.
Dette medlem viser til forslaget
fra Regjeringen om at privat bruk av firmabil skal beskattes etter
en aldersgradert prosentligningsmodell. Dette medlem er
enig i at dette forslaget medfører en viss forenkling og
reduksjon i beskatningen for mange av firmabilister og yrkesbilister
og mener derfor at denne endringen tross alt er en forbedring i
skattebelastningen for firma- og yrkesbilistene. Dette medlem er imidlertid
i tvil om denne forbedringen er tilstrekkelig til at påslaget
på inntekten er redusert til den fordelen den private bruken
av firmabilen utgjør for skattyter. Dette medlem vil
derfor følge utviklingen nøye fremover og vurdere
om det er behov for flere skattelettelser for firmabilistene.
Dette medlem er svært
opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår
for næringslivet. Fordi Norge på flere områder
har lavere avskrivningssatser enn våre naboland er forbedring
av avskrivningssatsene et viktig virkemiddel for å bedre
konkurranseevnen. Dette medlem foreslår
derfor at avskrivningssatsen for fiskefartøy og maskiner
(saldogruppe d.) økes fra 20 pst. til 25 pst. Jf. lovendringsforslag
i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.
Dette medlem har lenge arbeidet
for at norsk skipsfart skal ha internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår.
Forslagene om forenklinger og skattelettelser, som er fremmet i
dette statsbudsjettet, går absolutt i riktig retning. Dette
medlem er også positiv til at departementet setter
ned et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene
i Norge. Dette medlem vil imidlertid følge
utviklingen nøye og fortløpende vurdere om det
er behov for nye tiltak for å legge forholdene best mulig
til rette for en konkurransedyktig norsk skipsfart drevet fra Norge.
Dette medlem er også uenig
i Regjeringens forslag om å oppheve skattereglene for aksjonærbidrag. Dette
medfører at aksjonærer ikke lenger kan få skattefradrag
for kontantinnskudd for å dekke underskudd i aksjeselskap
som driver ny virksomhet. Denne endringen betyr derfor at det kan
bli vanskeligere for nyetablerte aksjeselskap å tiltrekke
seg frisk kapital for å dekke underskudd. Dette
medlem går derfor mot denne endringen.
Dette medlem viser til at ordningen
med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse
samvirkeforetak har sin begrunnelse i samvirkeforetakenes særpreg. Dette
medlem viser til at samvirkeforetak ikke kan hente inn egenkapital
gjennom eksterne investorer som har som formål å få avkastning
på kapitalinnsatsen. Samvirkeforetak er derfor avhengig
av å bygge opp egenkapitalen gjennom driftsoverskudd. Fordi
samvirkeforetakenes formål ikke er kapitalavkastning er
egenkapitalen "gjerdet inn" i den forstand at medlemmene ikke kan
ta med seg sine deler av opparbeidet egenkapital når de
går ut av foretaket. Det sentrale blir dermed at en skatteskjerpelse
på foretakets egenkapital, som er konsekvensen av Regjeringens
forslag, vil motivere medlemmene til å ta ut en større
del av årsoverskuddet som kjøpeutbytte fremfor å la
overskuddet øke egenkapitalen. Dette medlem viser også til
at ønsket om likebehandling av samvirkeforetak og aksjeselskaper
på ingen måte er komplett gjennomført
dersom Regjeringens forslag til avvikling av ordningen med fradrag
for avsetning til andelskapital gjennomføres. Det er fremdeles
slik at samvirkeforetak forskjellsbehandles negativt i forhold til
aksjeselskaper både når det gjelder formuesskatt
og dokumentavgift. Dette medlem går imot
Regjeringens forslag.
Dette medlem ser med bekymring
på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til
FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den
private forskningen som er mindre i Norge. Dette medlem ser
på forskning og utvikling som en investering i fremtiden,
og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer
tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positive
til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter
derfor fullt ut Hervik-utvalgets forslag der bedriftene får
trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SkatteFUNN-ordningen
der bedriftene får trekke fra 18 pst.-20 pst. av FoU-utgifter
er selvsagt et skritt i riktig retning. Dette medlem er
likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger,
er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Dette
medlem viser også til at SkatteFUNN-ordningen kun
gjelder dersom det blir tatt ut ordinær lønn. Mange
enpersonsforetak og A/S-er blir drevet i oppstartsfasen
uten at eier tar ut månedlig lønn. Etter dagens
praktisering av gjeldende regelverk får ikke denne gruppen
av virksomheter ta del i SkatteFUNN-ordningen. Dette medlem mener
at nøysomme eiere som ønsker å bygge
opp bedriften før månedlige lønnsutbetalinger
belastes bedriften, ikke må utenfor SkatteFUNN-ordningen.
En slik praktisering kan resultere i at utvikling av nye norske
ideer og produkter kan gå tapt. Dette medlem ønsker
derfor å innlemme enpersonsforetak og A/S der
eierne ikke tar ut fast lønn, i SkatteFUNN-ordningen. Dette
medlem mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning
som bør fjernes. Formuesskatten svekker også norsk
næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta
ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner
utgjør formuesskatten en stadig større del av
den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært
sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld. Dette medlem foreslår
derfor i første omgang å redusere statlig formuesskatt
med 20 pst.
Dette
sparer du i skatt med Kystpartiet (Alle tall i forhold til Regjeringen
sitt forslag) |
Økt personskattelette
- generell del | 3 620 mill. kroner |
Person- og minstefradrag
også for pensjonister | 1 040 mill. kroner |
Frikortgrensen økes
til kr 40 000 | 100 mill. kroner |
Statlig formueskatt reduseres
med 20 pst. | 540 mill. kroner |
Særfradraget for
alder og uførhet økes | 170 mill. kroner |
Avskrivningssatser for
fiskefartøyer og maskiner økes til 25 pst. | 270 mill. kroner |
Utvide Skatte-FUNN til
også å gjelde ulønnet gründerinnsats
i enpersonsforetak og A/S"er | 70 mill. kroner |
Ikke fjerne 12 G tak for
trygdeavgift | 145 mill. kroner |
Ikke oppheve ordningen
med aksjonærbidrag | 12 mill. kroner |
Ikke stramme inn fradrag
for daglig arbeidsreise | 350 mill. kroner |
Ikke oppheve kostfradrag
for pendlere | 150 mill. kroner |
Ikke pålegge skatteplikt
for kost for sjøfolk og sokkelarbeidere | 191 mill. kroner |
Total reduksjon av skatter | 6 513 mill. kroner |
Inntektsskatt
- oversikt over satser og beløpsgrenser |
| 2004 | Regjeringen | Kystpartiet |
Toppskatt | | | |
-sats, trinn 1 | 13,5 pst. | 11,0 pst. | 13,5 pst. |
-grense kl. 1 | 354 300 | 381 000 | 391 000 |
-grense kl. 2 | 378 600 | 393 700 | 403 700 |
Personfradrag kl 1 | 32 900 | 34 200 | 40 000 |
Personfradrag kl 2 | 65 800 | 68 400 | 80 000 |
Sats for | | | |
Minstefradrag | 24,0 pst. | 27,0 pst. | 44,0 pst. |
Øvre grense | 47 500 | 56 000 | 60 000 |
Nedre grense | 4 000 | 4 000 | 4 000 |
Formuesskatt til staten | | | |
-bunnfradrag, kl 1/kl
2 | 120 000/150 000 | 151 000/181 000 | 120 000/150 000 |
-satser, opptil 540/580 | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,16 pst. |
-satser, over 540/580 | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,32 pst. |
Fagforeningsfradrag | 1800 | 1800 | 2 200 |
Dette medlem ønsker
et skattesystem som er enklere. Samme inntekt bør ikke
beskattes flere ganger, og det bør være færrest
mulige smutthull. Dette medlem ønsker at
næringsdrivende driver verdiskapende virksomhet, istedenfor å bruke
tid på å tilpasse seg systemet. Dette medlem viser
til at det ikke er skatt på utbytte slik dagens system
fungerer. Den foreslåtte aksjonærmodellen innebærer
utbyttebeskatning, hvilket er beskatning av samme inntekt to ganger.
Når utbytteskatt heller ikke kobles med umiddelbar fjerning
av formuesskatten oppstår det uforutsigbarhet for næringslivet.
Man kan risikere å ende opp med både utbytteskatt
og formuesskatt. Dette medlem mener skjermingsfradraget
med utgangspunkt i risikofri rente i skattemeldingen var satt for
lavt. Oppjusteringen til statsobligasjonsrente med fem års
løpetid etter skatt er marginal og endrer ikke dette
medlems oppfatning på dette området. For
den jevne investor blir skjermet utbytte lavt fordi skjermingsgrunnlaget
er lite, og skjermingsrenten lav. Reformen innebærer for
disse i realiteten utbyttebeskatning. Dette medlem viser
til at det i denne forbindelse oppstår skjevheter. Med
dagens satser utgjør dette ca. 3,3 pst. av investert beløp.
Oppretter du et aksjeselskap med aksjekapital på 100000 kroner
kan du skattefritt ta ut 3300 kroner hvert år. Dette er
lite å leve av. Har du derimot investert 1 mrd. kroner
kan du boltre deg med 30 mill. kroner i året uten å betale
en krone i skatt. Dette medlem viser til at den lave
skjermingsrenten begrunnes med symmetri i beskatningen i avkastning
over og under skjermingen. Dersom avkastningen er lavere enn risikofri
rente, kan skjermingsfradraget spares til senere år. At
symmetriargumentasjonen for bruk av risikofri rente for beregning
av skjermet beløp ikke er god nok, ser man av scenariet
der bedriften går dårlig og ikke oppnår avkastningskravet,
for så å avvikles. Da går skjermingsfradraget
tapt. Vi får asymmetri. Likeledes oppstår det
asymmetri ettersom ubrukt skjermingsfradrag er foreslått
bortfalt når aksjen blir solgt. Følgelig brister
begrunnelsen for å ikke gi et risikotillegg på skjermingsrenten. Dette
medlem mener videre det gir uheldige virkninger for investorer
som investerer i flere bedrifter hvor bare et fåtall blir
lønnsomme, at skjermingsfradrag ikke kan benyttes på andre
aksjer. Dette gjelder typisk gründerbedrifter og innovativ
virksomhet. Investering i bedrifter innebærer risiko, og skjermingsrenten
burde inneholdt et risikotillegg dersom aksjonærmodellen
innføres. Et ytterligere problem er skjermingsgrunnlaget
som etter dette medlems syn blir for lavt ettersom
det er det historiske innskuddsbeløpet som utgjør
skjermingsgrunnlaget. Verdistigning hensyntas ikke. I skattemeldingen
antydet man at det kun var renter over en markedsrente som skulle
beskattes. Man hadde oversett at dette var en tappingsmulighet,
og at dette ville medføre en bråte med tynt kapitaliserte
selskap. Dette medlem påpekte i forbindelse
med behandlingen av skattemeldingen at en lav skjermingsrente ville
føre til at bedriftens eier heller ville yte lån
til selskapet for så å ta ut utbytte i form av
rente der man selvsagt ville operere med et risikotillegg. Departementet
har svart på dette ved å også gjøre
lånerente fra privatperson til selskap til gjenstand for
beskatning. Rente over skjermingsrenten skal beskattes. Følgelig
må det opprettes et eget register over slike lån.
Dette innebærer selvsagt mer byråkrati og administrasjon,
noe Skattedirektoratet gjennom høringsuttalelsene har understreket.
Skattereformforslaget medfører en innlåsningseffekt
for investeringer i aksjeselskaper. Kapital blir tilbakeholdt i
selskapet for å unngå skatt på utbytte.
Eksempelvis fordi aksjonærene ikke ønsker å ta
ut mer enn et beløp tilsvarende skjermingsfradraget, for
senere å flytte ut, realisere gevinstene under et annet
skatteregime, for så å returnere til Norge. På spørsmål
om dette svarer finansministeren at reduksjon i formuesskatten vil
motvirke denne effekten. Dette medlem vil ut fra
dette presisere viktigheten av umiddelbar fjerning av formuesskatten. Dette
medlem vil fremheve at aksjonærmodellen kan bli
tung å etterberegne for skatteyter. Særlig for
småinvestorer vil dette være mye innsats for små beløp.
I tillegg kommer som kjent det faktum at man må holde styr
på lån til selskap. Det kompliserte for skatteyter
blir å holde orden på skjermingsgrunnlag og ubenyttede
skjermingsbeløp for de årene hun ikke tar ut utbytte.
Ligningsmyndighetene på sin side har en betydelig oppgave
i å utvikle et system som kan mestre dette. Meningen er
at Aksjonærregisteret skal videreutvikles, men med de feilene
som allerede ligger inne i dette registeret er det opplagt at dette
vil kreve store ressurser. Dette medlem vil anbefale
en vurdering av bunnfradrag i inntekt fra aksjer. Dersom aksjonærmodellen
skulle innføres ville en forbedring i modellen kunne vært å la
selskapets lønnskostnader gå inn i skjermingsgrunnlaget,
slik som i Sverige. Da ville investering i kunnskap blitt reflektert.
For øvrig påpeker dette medlem til
at forslaget om å innføre et kontinuitetsprinsipp
ved arv og gave av aksjer får uklare konsekvenser og kan
i verste fall medføre en betydelig innstramming ved generasjonsskifte
i familieselskaper. Til sammenligning har den svenske regjeringen
foreslått å avvikle hele arveavgiften fra 2005 nettopp
for å lette generasjonsskifter. Dette medlem gjør
oppmerksom på at tilpasningsmuligheter oppstår
der aksjonærmodellen og fritaksmodellen møter
hverandre. Fritaksmodellen er beskatningsmodellen for utbytter og
realisasjoner der aksjonæren er et selskap, og utbytte
og realisasjonsgevinst på selskapers hånd er foreslått
skattefritt. Dette medlem stiller seg positivt til
hensikten som er å unngå kjedebeskatning. Dette
medlem påpeker tilpasningsmuligheten for personlige
aksjonærer gjennom å gjøre sine investeringer
gjennom et holdingselskap. Så lenge man gjennom holdingselskapet
reinvesterer gevinstene kan man akkumulere formue i holdingselskapet,
og kun ta ut skattefritt utbytte. For småsparere er en
slik tilpasning selvsagt en ressurskrevende løsning, og
dette blir et fortrinn for de allerede bemidlede. På denne
bakgrunn bør et minstefradrag for lavere aksjeinntekter vurderes. Dette
medlem påpeker at fritaksmodellen kan medføre
at alt innmatsalg og alle større investeringskontrakter
med aksjeselskap som selger kan skje som aksjesalg, eventuelt etter
en fusjon. Da unngår man beskatning på selskapets
hånd. Dette medlem registrerer også departementets
avventende holdning til denne problematikken. Dette medlem mener
det ville vært fordelaktig å være tilpasningene
i forkant på dette området. En dramatisk konsekvens
av modellen er at alt urealisert tap fra 26.mars … er avskåret. Dette
medlem mener det er uheldig at en lov som ikke er vedtatt
foreslås å få virkning fra en stortingsmelding
legges frem. Dette gir lite forutsigbare rammer for de berørte. Dette
medlem viser til at for noen bedrifter betyr dette en tapt
eiendel på en halv milliard. Andre kan miste halve egenkapitalen
om dette blir vedtatt, til tross for at regnskapene er revidert
og funnet i orden. Dette medlem viser til at skjermingsmodellen
for enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskaper, m.m. fikk hard kritikk
i skattemeldingen, og at det ble slått fast at utredningen
var for slett. Dette medlem tar til etterretning
at modellen skal utredes videre, og at uttalelse avgis senere. Dette
medlem mener skattereformforslaget bør ses i en
helhet og at det er uheldig at man tar sikte på å vedta
deler av en reform før alle utredninger foreligger. Dette
medlem mener reformen som forsøkes gjennomført
i forbindelse med budsjettet er ufullstendig. Det vil være
uansvarlig å gi sin tilslutning til noe som det i så stor
grad er umulig å se konsekvenser og virkninger av. Dette
medlem mener at dagens delingsmodell ikke er et tilfredsstillende
system, men den er etter mange år kjent for de fleste. Dette
medlem ønsker heller å utarbeide en godt
gjennomtenkt skattemodell når en reform først skal
gjennomføres, og ønsker å ta hensyn til
at en reform er en betydelig belastning for de som berøres. Dette
medlem mener det i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2003-2004)
Om skattereform i punkt 10.4, ble lagt opp til at fritaksmetoden
skulle gjelde generelt for aksjegevinster, også for aksjer
som selskapsaksjonærer realiserer i utenlandske selskap.
I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) er vurderingen om at NOKUS-selskap skal
omfattes av fritaksmetoden fulgt opp i punkt 6.5.4.1 og 6.5.4.2,
men det er derimot foreslått at realisasjon av aksjer i
NOKUS-selskap ikke skal omfattes av fritaksmetoden i forslag til
ny lovtekst §2-38 tredje ledd i skatteloven. Det heter
at alle inntekter fra eiendeler i selskap i lavskatteland skal unntas fra
fritaksmetoden, herunder fra overgangsregel B. Dette medlem vil
påpeke at inntekten fra slike selskap har blitt løpende
beskattet hos eier i Norge og at inntekt ved realisasjon naturlig
burde høre inn under fritaksmetoden. Signalene gitt i forbindelse
med St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform, har således
vært villedende, og ikke gitt forutsigbarhet for norske
aksjeeiere som har realisert aksjer i NOKUS-selskap i perioden 26.mars
2004 til og med 5.oktober 2004.
Dette medlem mener det er behov
for regler som motvirker skattemotiverte overføringer av
aksjer i selskap med generelle skatteposisjoner. Dette medlem mener
imidlertid Regjeringens forslag til ny §14-90 i skatteloven
anviser uforholdsmessig tyngende sanksjon. Et selskap bør
gis muligheten til å avregne underskuddet i de inntektene
det selv opptjener i fremtiden. Dette medlem mener
det heller bør legges begrensninger i retten til å yte
konsernbidrag, slik NHO foreslår. Dette medlem mener
videre skatteforpliktelser og skattefordeler eventuelt burde kunne
motregnes og at residualen avskjæres.
Dette medlem ser el-avgift for
husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt og som alle
må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den rammer
trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare
på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge.
Ikke minst gjelder det de ca. 500000 husholdningene som ikke har
annen oppvarming enn strøm i boligene sine. Med utsikt
til betydelig økning i, og varig høyere kraftpriser,
mener Kystpartiet at el-avgiften bør reduseres fra Regjeringens
forslag på 9,88 øre til 8,88 øre. Kystpartiet
foreslår å redusere el-avgiften for husholdningene
med 1 øre pr. kWh fra 1.januar 2005.
Avgiften på fyringsolje må sees
i sammenheng med el-avgiften fordi e.l. og olje er alternativer
til oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendring for den ene
vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert
på forskjeller i avgiftene. Dette medlem ønsker
at avgiftene skal virke konkurransenøytralt og vil derfor
foreslå å redusere fyringsoljeavgiften tilsvarende
en 1 øres reduksjon av el-avgiften.
Dette medlem ser det som viktig
at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg
en sikker og miljøvennlig bil, basert på den enkeltes
behov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom
en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker
blir nødt til å kjøpe en mindre og mer
uhensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert
fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge.
Bilen er en selvfølgelig og nødvendig del av de
flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten
vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid
og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er
bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte
det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i
distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis
må være mye dårligere enn i byene. Det
særnorske avgiftsnivået legger dessverre ikke
til rette for at folk flest får muligheten til kjøpe
den bilen de virkelig har bruk for. Det er et faktum at norske bilister
av økonomisk nødvendighet, ofte har biler som ikke
dekker transportbehovet, er gamle og trafikkfarlige, og har unødvendig
høye utslipp. Dette ønsker dette medlem å gjøre
noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner. Når
Regjeringen skriver i proposisjonen at "Engangsavgiften er utformet
bl.a. for å motivere til en mer trafikksikker og miljøvennlig
bilpark", må det være et paradoks at den samme
engangsavgiften har ført til at vi i Norge har en av de
eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker
i Europa. Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye
bilparken, noe som ville være et viktig miljøtiltak
på bilsiden. Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på 10,3 år,
og den er stigende. Dette medfører at over flere hundre
tusen biler fortsatt er uten katalysator for rensing av avgassene.
I 2003 bruktimporteres ca. 35000 biler, og 15 pst. av disse har
heller ikke katalysator. Dette er et problem, fordi vi ikke får
en helt nødvendig fornyelse av bilparken, som for en stor
del er både trafikkfarlig og miljøfarlig. Nyere
biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Det har i
de siste årene vært en rivende utvikling på passiv
sikkerhet i biler, og det bør ikke være slik at
norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre
rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Ved
avgiftsomleggingen 1996 ble det lagt til grunn at vektkomponenten
skulle stå for ca. 45 pst. av engangsavgiften på typiske
familiebiler. Vekten på slike biler ble den gang anslått
til ca. 1100 kilo. Etter den tid har vekten på slike biler økt
fra 50 kilo til 100 kilo, vesentlig som følge av økt
sikkerhet, både i selve konstruksjonen, og som følge
av nytt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser
osv. Dette var stort sett kostbart ekstrautstyr før avgiftsomleggingen.
Vektøkingen har ført til at vektkomponenten for
familiebiler nå står for rundt 60 pst. av engangsavgiften,
slik at dagens satser fører til en betydelig og utilsiktet
avgiftsbyrde på sikkerhetsutstyr. I tillegg slår
progresjonen i effekt- og motorvolumdelen i avgiftssystemet kraftig
ut. Dette rammer i særlig grad barnefamilier som er avhengig
av større biler som nødvendigvis også har
en større motor. Dette fører til at mange barnefamilier
tvinges til å velge små, gamle og vesentlig mer
trafikkfarlige biler, som ikke på en tilfredsstillende
måte dekker familiens transportbehov. En arbeidsgruppe
i regi av Finansdepartementet la 30.april 2003 frem en rapport om
bilavgifter og en eventuell omlegging av systemet innen en provenynøytral
ramme. Resultatet av Regjeringens vurderinger ble som ventet - ingen
endring. Dette viser at det er tilnærmet umulig å gjøre
noe fornuftig med norske bilavgifter uten å ta tak i det
grunnleggende problemet, nemlig det høye avgiftsnivået,
og den helt ekstreme progresjonen innen alle tre avgiftskomponentene
som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste,
mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Dette er svært beklagelig
når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger
som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster,
og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring.
Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et
miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med
høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt
volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften
på antall hestekrefter så kan en på en enkel
og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp
og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av
avgiftssystemet er åpenbar. Dette medlem ønsker å redusere
progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften
som styrer familienes bilvalg. Kystpartiet vil foreslå en
gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på ca. 8 pst.
som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje
med gjennomsnittet i Europa.
Drivstoffavgiftene skal, ved siden av å være
en ren fiskal avgift, bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene"
ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne.
Dette er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et
regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen
bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med
bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet,
hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut. Avgiftene på bensin
og diesel påvirker i liten grad utslipp, kjørelengde
og kjøremønster, og med dagens avgiftssystem betaler
dessuten distriktene høye avgifter på grunn av
"køkostnadene" i de store byene. Det er derfor nødvendig
med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en
betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye
drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikkant, men
er også i betydelig grad med på å øke
kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle
kostnadsnivået, og er med på å svekke
vår konkurranseevne. Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive
fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er
CO2-avgiften på bensin langt høyere
enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer. I dieselavgiften
inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler.
Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid
har lavere kostnad. Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale
miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i
andre sektorer vil ha. Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff
er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker
endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster.
Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin-
og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn
eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til
ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I
1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler.
Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere
utslipp en eldre biler, men fremdeles har ca. 30 pst. av bilparken ikke
slikt renseutstyr, og det bruktimporteres årlig et betydelig
antall biler uten katalysator. Renere dieselmotorer fra 1992 ga
kraftige reduksjoner blant annet i partikkelutslippene, og fra 2000
ble det innført nye krav både til kjøretøy
og drivstoff.
Nye og skjerpede krav vil komme i 2005. Disse
tekniske forbedringene har ført til betydelig reduserte utslipp,
og Kystpartiet har foreslått å ligge i forkant
av utviklingen ved å innføre en redusert avgift
på svovelfritt drivstoff. Dette drivstoffet er noe dyrere å produsere,
og trenger derfor en noe lavere avgift for å kunne konkurrere
prismessig. Regjeringen velger å foreslå en delt
løsning hvor bilistene må bære en del
av kostnadene. Dette undergraver miljøavgiftenes legitimitet
når Regjeringen ikke er villig til å redusere
avgiften tilsvarende kostnadsøkningen for å få et
mer miljøvennlig alternativ. Tvert imot må bilistene
betale mer for å forurense mindre, når Regjeringen
velter halvparten av kostnadene for det mer miljøvennlige
drivstoffet over på bilistene. Miljøavgifter må reduseres
for de mer miljøvennlige alternativer dersom de skal være
troverdige som miljøpolitiske virkemidler, og ikke bare
fremstå som nye fiskale avgifter. Det nye drivstoffet vil
gi betydelige miljøgevinster, som redusert utslipp av NO, redusert
partikkelutslipp, redusert utslipp avflyktige organiske forbindelser
(NMVOC), mindre CO2-utslipp og det vil
redusere drivstofforbruket, spesielt for de nye bilene som kommer,
men også for den eksisterende bilparken. En økt
utskifting av bilparken ville føre til ytterligere reduksjoner.
Det vil derfor være fornuftig å stimulere til
dette gjennom tiltak som:
– En betydelig økning
av vrakpanten
– Kreve montering av renseutstyr
– Redusere årsavgiften
for biler med renseutstyr
– Redusere engangsavgiften ved
kjøp av nye biler.
– Redusere avgiften på svovelfritt
drivstoff tilsvarende prisøkningen.
Til tross for at bensinavgiften ble noe redusert
i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når
det gjelder bensinavgifter. Dette medlem ser ingen
grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av
verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter,
kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land. Norge
har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye
bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de
som har valgt å bosette seg i distriktene. Dette medlem ser
på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både
i arbeid og fritid. Ved å redusere bensinavgiftene og derved
avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde
bosettingen i spredt bebygde områder. Kystpartiet foreslår
derfor å senke særavgiftene for bensin med kr1
pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften.
Produkt | Avgift Regjeringen | KYSTPARTIET | Du sparer |
Svovelfri bensin | kr 5,00 pr. liter | kr 3,76 pr. liter | kr 1,24 pr. liter |
Lavsvovlet bensin | kr 5,05 pr. liter | kr 3,81 pr. liter | kr 1,24 pr. liter |
Inkl. mva | | | |
Dette medlem mener at Norge med
sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten av Europa,
bør benytte sine muligheter som stor oljeeksportør
til å minimalisere de avstandsulempene norske produsenter
har fra naturens hånd. Det er meningsløst at Norge
som Europas største eksportør av energi ikke skal
benytte seg av dette naturlige fortrinnet til å minimalisere
de betydelige avstandsulempene Norge har i forhold til resten av
Europa. Avstanden til markedene er store, og påfører
norske bedrifter store kostnader. Jo lenger ut i distriktene bedriftene
er etablert, jo større blir de konkurransemessige ulempene. Dette
medlem ønsker at bedriftene skal etablere seg der
forholdene best ligger til rette for det, og mener det blir galt når
staten, gjennom høye dieselavgifter øker bedriftenes
avstandskostnader i stedet for å minke dem. Dette medlem foreslår
derfor at avgiften på diesel reduseres med kr0,50 pr. liter.
Produkt | Avgift Regjeringen | KYSTPARTIET | Du sparer |
Svovelfri diesel | kr 3,62 pr. liter | kr 3,00 pr. liter | kr 0,62 pr. liter |
Lavsvovlet diesel | kr 3,68 pr. liter | kr 3,06 pr. liter | kr 0,62 pr. liter |
Inkl. Mva | | | |
Årsavgiften for personbiler har økt
kraftig de senere årene, og Regjeringen foreslår
en økning også for neste år. Dette
medlem ønsker å gå motsatt vei.
Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken
av bilen. De som bruker bilen lite får en helt urimelig
avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene.
Kystpartiet foreslår derfor å redusere årsavgiften
for biler med 100 kroner, samt fjerne den for campingvogner.
Avgift Regjeringen | KYSTPARTIET | Du sparer |
kr 2 815 | kr 2 715 | kr 100 |
Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel,
også for mange et middel til rekreasjon. Dette medlem ser
ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen i avgifter på motorsykler.
Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon.
Omregistreringsavgiften ble i sin tid innført
i stedet for et system med merverdiavgift. Denne avgiften har etter
hvert beveget seg langt bort fra intensjonene, bl.a. ved at avgiftene
i flere år er blitt økt langt utover pristigningen.
I dag er omregistreringsavgiften for en ett år gammel brukt
personbil med vekt over 1600 kg 19536 kroner, og for to år
gamle biler i samme vektklasse er den over 15000 kroner. Regjeringen
foreslår å øke disse avgiftene ytterligere
med 2,2 pst. Dette er altså i Norge en ren fiskal avgift,
i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved
selve omregistreringen. Dette medlem mener avgiften
er urimelig høy, og vil foreslå en reduksjon på 40
pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.
Dette medlem ser på arve-
og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker å fjerne
den. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving
til verdier som allerede har vært beskattet flere ganger.
Spesielt er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide bedrifter
og fast eiendom som boliger og hytter hvor det ofte må taes
opp betydelige lån for å betale statens andel.
Dokumentavgiften også kalt "flytteskatten",
er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til
statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov
for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller
andre grunner og er derved med på å redusere fleksibiliteten
i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen
som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye
boliglån, ta opp dyre topplån for å betale
avgift til staten. Dette medlem vil foreslå å redusere
dokumentavgiften med 10 pst., som ledd i en nedtrapping. Det vil si
en reduksjon fra 2,5 pst. til 2,25 pst. Dette medlem foreslår
også at personer under 30 år som kjøper ny
bolig skal slippe å betale dokumentavgift.
Regjeringen foreslår å øke
den generelle momssatsen med 1 pst. til 25 pst., og de reduserte
satsene til henholdsvis 13 pst. og 7 pst. Dette medlem mener
at dette er et forslag som vil virke usosialt, fordi den kompensasjonen
for avgiftsøkningen som blir gitt gjennom lettelse i personbeskatningen
ikke kommer alle til gode, særlig ikke de med de laveste
inntektene. Dette medlem vil derfor gå imot
denne avgiftsøkningen. Kystpartiet har tidligere lagt frem
forslag om å fjerne merverdiavgift på mat. Dette
medlem ville også skjerme advokattjenester fra
merverdiavgift fordi denne avgiften gjør det vanskeligere
for vanlige mennesker å få rett når de
faktisk har rett, og at dette er et rettsikkerhetsspørsmål. Dette
medlem vil derfor foreslå å redusere momsen
på advokattjenester til 12 pst.
Regjeringen foreslår en bevilgning
på 19 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 107,3 mrd.
kroner under post 72.
Komiteen viser til
merknader i punktene nedenfor og for øvrig til sine forslag
til skattevedtak og bevilgningsvedtak under rammeområde
23.
Et sentralt mål med Regjeringens skattereform
er å stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse.
For å styrke tilliten til skattesystemet er det også viktig
med økt likebehandling. Det bør bl.a. ikke lenger
være lønnsomt og enkelt å tilpasse seg
slik at faktisk arbeidsavkastning skattlegges som kapitalinntekt.
Det krever at forskjellen i marginalskatt på arbeidsinntekt
og kapitalinntekt reduseres. Regjeringen mener det både
er nødvendig og rimelig at tilnærmingen skjer
dels ved å redusere toppskatten, dels ved å innføre
skatt på høy eieravkastning (aksjonærmodellen).
Skattemeldingen (St.meld. nr. 29 (2003-2004))
legger derfor opp til å erstatte delingsmodellen med aksjonærmodellen
fra 2006. For å oppnå større likebehandling
må også marginalskatten på arbeidsinntekter reduseres.
Samlet skatt på overskudd som tas ut
som utbytte er 28 pst., det vil si uendret fra 1992. Høyeste
skatt på lønn (inkl. arbeidsgiveravgift) har imidlertid økt
fra 56,1 pst. til 64,7 pst. siden 1992. Forskjellen mellom marginalskatt
på lønn og utbytte har følgelig økt
med 8,6 prosentpoeng fra 1992, og utgjør i dag 36,7 prosentpoeng.
Regjeringen foreslår å redusere
toppskattesatsene med 2,5 prosentpoeng fra 13,5 pst. til 11 pst.
i trinn 1, og 4 prosentpoeng fra 19,5 pst. til 15,5 pst. i trinn
2 i 2005. For Nord-Troms og Finnmark gjelder en toppskattesats på 9,5
pst. i trinn 1. Denne foreslås uendret. Med de foreslåtte
endringene i toppskattesatsene vil den høyeste marginalskattesatsen
på lønnsinntekt bli 61,5 pst. med arbeidsgiveravgift
(inkl. den særskilte arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekt
over 16G) og 51,3 pst. uten arbeidsgiveravgift.
Skaugeutvalget anbefalte å redusere
marginalskattesatsen på lønn inklusive arbeidsgiveravgift
til 54,3 pst. For å komme ned på nivået
på toppskattesatsene i skissen i skattemeldingen må toppskatten
reduseres med henholdsvis 4 og 3,5 prosentpoeng i trinn 1 og 2 i
2006.
Regjeringen foreslår at innslagspunktet
i trinn 1 for klasse 1 økes fra 354300 kroner til 381000
kroner, mens de øvrige innslagspunktene lønnsjusteres.
Toppskatten bør ikke slå inn allerede for en gjennomsnittlig lønn
for en heltidsansatt. Forslaget til økning i innslagspunktet
for toppskatten vil sikre at en med gjennomsnittlig lønn
ikke vil betale toppskatt. Gjennomsnittslønnen for en heltidsansatt
anslås til om lag 358600 kroner i 2005. Om lag 695000 personer
vil betale toppskatt med Regjeringens forslag. Dette er knapt 70000
færre enn om innslagspunktet i trinn 1 klasse 1 bare var
blitt lønnsjustert.
Samlet toppskattelettelse anslås til
om lag 4,1 mrd. kroner påløpt og 3,3 mrd. kroner
bokført i 2005.
Det vises til forslag til §3-1 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at reduksjonen
i toppskatten både gjennom økte innslagspunktet
og reduserte satser, må sees i sammenheng med ønsket
om økt skattemessig likebehandling av arbeidsinntekter
og kapitalinntekter. En lavere toppskattesats er et sentralt virkemiddel
for å redusere gapet i marginalskatten mellom arbeidsinntekter
og kapitalinntekter, og lettelsene i toppskatten må sees
i sammenheng med innføringen av skatt på høye
eieravkastninger gjennom aksjonærmodellen.
Gjennomsnittslønnen for en heltidsarbeidende
anslås for 2005 å være på 358600
kroner. Disse medlemmer mener at en ikke skal betale
toppskatt på vanlige inntekter, og er tilfreds med at innslagspunktet på toppskatten
for trinn en klasse 1 økes fra 354300 kroner til 381000
kroner. Disse medlemmer vil påpeke at Samarbeidsregjeringens
skattepolitikk har medført at 235000 færre nordmenn
vil betale toppskatt i 2005 i forhold til da Stoltenbergregjeringen
forlot regjeringskvartalet i 2001.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med Fremskrittspartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2004-2005)
kapittel 3.1.2.3, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag
til statsbudsjett for 2005. På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende
endringer:
§3-1 skal lyde:
§3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse
0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 15,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 381000 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i
klasse 2, og med 15,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende
endring:
§3-1 skal lyde:
§3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse
0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i
klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader i denne innstilling
kapittel 2 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005
med følgende endringer:
§3-1 skal lyde:
§3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 391000 kroner i klasse
0 og 1 og 403700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 391000 kroner i klasse 0 og 1 og 403700 kroner i
klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
imot forslaget om å redusere toppskatten for de som tjener
mest, og går derfor imot forslaget om reduserte satser
i toppskatten. Disse medlemmer går inn for
at innslagspunktet for toppskatten skal reguleres i tråd
med folketrygdens grunnbeløp (G) og lønnsutviklingen.
Innslagspunktet for toppskattens trinn 1 settes til 381000 kroner,
og 10G (587780 kroner) for trinn 2.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under avsnitt 2.1, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for 2005 med følgende endring:
§3-1 skal lyde:
§3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse
0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret
i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 381000 kroner i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst.
for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet
ved utgangen av inntektsåret i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v."
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot
forslaget om å redusere toppskatten for de som tjener mest.
Dette medlem viser for øvrig
til sine egne merknader under avsnitt 2.1, og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) der
forslag om å beholde dagens satser for toppskatt framgår.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende
endring:
§3-1 skal lyde:
§3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse
0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i
klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
943200 kroner i klasse 0, 1 og 2."
Etter en nærmere vurdering foreslår
Regjeringen en betydelig økning i minstefradraget for lønnsinntekter som
et første steg i skattereformen. Minstefradraget for pensjonsinntekter
holdes reelt sett uendret. Regjeringen foreslår videre å beholde én
sats i minstefradraget for lønnsinntekter, og foreslår å øke
den fra 24 pst. til 27 pst. av lønnsinntekten. Nedre grense
foreslås satt til 4000 kroner, mens øvre grense økes
fra 47500 kroner til 56000 kroner.
Regjeringen foreslår ikke å oppheve
lønnsfradraget nå, men å holde det nominelt
uendret fra 2004 til 2005 på 31800 kroner. Med Regjeringens
forslag til minstefradrag for lønnsinntekter vil det normalt
lønne seg for skattytere med under 117800 kroner i lønnsinntekt å benytte
lønnsfradraget i stedet for minstefradraget i lønnsinntekter.
Disse vil isolert sett få en skatteøkning på 356
kroner målt i forhold til referansesystemet. Isolert sett
anslås den nominelle videreføringen av lønnsfradraget å gi
en innstramming på om lag 80 mill. kroner påløpt
og 65 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet
for 2005.
Regjeringens forslag til minstefradrag for lønnsinntekter
og lønnsfradrag anslås å gi en netto
skattelette på om lag 3,6 mrd. kroner påløpt
og knapt 2,9 mrd. kroner bokført målt i forhold
til referansesystemet. Endringen innebærer isolert sett
en skattelette på opptil 1848 kroner for lønnsinntekter
over 207400 kroner. Forslaget innebærer redusert marginalskatt
på lønn for om lag 325000 personer som får
beregnet minstefradraget etter sats, dvs. har en lønn mellom
117800 kroner og 207400 kroner.
Minstefradraget for pensjonsinntekter foreslås
fastsatt til 24 pst. av pensjonsinntekten, med en nedre grense på 4000
kroner og en øvre grense på 49400 kroner. Økning
i den øvre grensen tilsvarer lønnsjustering.
Minstefradraget for lønnsinntekter
og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere
som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik
at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for
lønnsinntekter, dvs. 56000 kroner. I tillegg til lønnsinntekter
vil minstefradraget for lønnsinntekter gjelde for tidsbegrenset
uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger.
Dette må ses i sammenheng med at disse inntektene etter
gjeldende regler i hovedsak beskattes som lønnsinntekt.
Det vises til forslag til §7-2 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2005 og forslag til lovendring
i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Det gis personfradrag ved beregning av skatt
på alminnelig inntekt for personlige skattytere. Det foreslås
at personfradragene oppjusteres med om lag anslått lønnsvekst
til 34200 kroner i klasse 1 og 68400 kroner i klasse 2.
Det vises til forslag til §7-4 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2005.
Regjeringens forslag innebærer at marginalskatten reduseres
til 28,2 pst. for lønn mellom 117800 og 207400 kroner,
dvs. i det intervallet hvor minstefradraget for lønnsinntekter
beregnes etter sats. For lønn i intervallet 66000-117800
kroner er marginalskatten 35,8 pst., noe som skyldes lønnsfradraget.
Over 207400 kroner vil minstefradraget for lønnsinntekter tilsvare øvre
grense, og marginalskatten blir da igjen 35,8 pst. Dette gjelder
for lønn inntil grensen for toppskatt.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 7 hva
angår lovforslaget vedrørende minstefradraget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til skattevedtak §7-4 om personfradrag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende
endringer:
§7-2 skal lyde:
§7-2. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven §6-32
skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere
enn 57400 kroner for inntekt som omfattes av skatteloven §6-31
første ledd a, c eller d eller annet ledd. Fradrag som
beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første
ledd bokstav a, c eller d eller annet ledd alene skal likevel ikke
settes lavere enn 31800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset
uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger.
Fradrag beregnet etter §6-32 skal ikke
settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 49400
kroner for inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd
b.
Minstefradraget kan ikke overstige 57400 kroner, og
kan heller ikke overstige den inntekten som det beregnes av."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den gode fordelingsprofilen
Samarbeidsregjeringens forslag til økt minstefradrag gir.
En økt sats på minstefradraget gir reelle skattelettelser
for lave og midlere lønnsinntekter, samtidig som lettelsene
gis gjennom endringer i en enkel fradragsstruktur. Lavere marginalskatt
til disse inntektsgrupper er viktige for å stimulere til økt arbeidsinnsats
og å gjøre det lettere for lavinntektsgrupper å arbeide
seg ut av et økonomisk uføre. Disse medlemmer finner
det gledelig at 325000 personer med lave lønnsinntekter
isolert sett får skattelette i 2005.
Videre vil disse medlemmer vise
til at et økt fradrag i bunn er en viktig del av Regjeringens
skattereform, omtalt i Budsjett-innst. S.I (2004-2005) under kapittel
2.2.2.
Disse medlemmer mener også at økte
minstefradrag først og fremst skal være en dekning
av utgifter til inntekts ervervelse og at dette gjør det
naturlig med et skille mellom lønns- og pensjonsinntekter
i forhold til fradragsadgangen. Videre vil et økt minstefradrag stimulere
til mer arbeid.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med Fremskrittspartiet, omtalt i Budsjett-innst. S.I (2004-2005)
kapittel 3.1.2.3, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag
til statsbudsjett for 2005. Det er på denne bakgrunn disse
medlemmer har fremmet forslaget ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at i den grad det skal gis skattelette, bør denne komme
lavinntektsgruppene til gode. Disse medlemmer går
derfor inn for å øke minstefradraget for lønnsinntekter,
ved at øvre grense økes til fra 47500 til 57400
kroner samtidig som satsen økes fra 24 pst. til 31 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at Regjeringen i sitt budsjettalternativ
har gitt de største skattelettelsene til de med høyest
inntekt. For å rette opp denne skjevfordelingen foreslår disse
medlemmer at større lettelser i bunn ved at ved
at satsen for minstefradrag blir økt til 44 pst., jf. lovendringsforslag
i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 7.2.
Disse medlemmer foreslår
også at personfradraget blir økt til kr40000 i
klasse I og kr80000 i klasse II, disse medlemmer viser
ellers til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005
med følgende endringer:
§7-4 skal lyde:
§7-4 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven §15-4 er
40000 kroner i klasse 1 og 80000 kroner i klasse 2."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at Regjeringens budsjettforslag ikke i særlig grad gir
skattelettelser for de som tjener minst. Disse medlemmer vil
derfor øke satsen i minstefradraget fra 27 pst. til 29
pst., og øke øvre grense i minstefradraget fra
56000 kroner til 60000 kroner. I tillegg økes det særskilte
fradraget i arbeidsinntekt fra 31800 kroner til 38000 kroner. Disse
endringene gir skattelettelser for alle som tjener under 350000
kroner, og mest til dem med aller lavest inntekter. Dette framgår
av fordelingstabell i disse medlemmers merknad til
avsnitt 2.1. Skattelette til lavinntektsgruppene er viktig i forhold
til fattigdomsbekjempelse. Undersøkelser viser at denne
gruppa også er mest tilbøyelige til å øke
arbeidstilbudet ved skattelettelser.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under avsnitt 2.1 og forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005),
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005
med følgende endringer:
§7-2 skal lyde:
§7-2. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven §6-32
skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere
enn 60000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av
skatteloven §6-31 første ledd a, c, d eller e
eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38000 kroner.
Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet støttar
Regjeringa sitt framlegg til auka minstefrådrag. Ein slik
skattelette fører til auka arbeidstilbod og -innsats, delvis
av di låginntektsgruppone empirisk sett reagerer sterkare
på skattelette enn høgtlønna.
Denne medlemen meiner auka minstefrådrag også har
ein utjamnande effekt på inntektsfordelinga mellom kvinnor
og menn all den tid kvinnor er overrepresenterte i dei lågare
inntektsklassane.
Regjeringen foreslår at den skattefrie
nettoinntekten for enslige pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen,
justeres med anslått lønnsvekst til 92100 kroner.
Gifte pensjonister og visse typer samboere har
lavere grunnpensjon i folketrygden enn enslige pensjonister. I budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2003, er det
forutsatt en opptrapping av grunnpensjonen for ektepar og slike
samboerpar fra 1,5G til 1,7G i perioden fram til 2005. Fra 1.mai 2004
er grunnpensjonen for disse parene 1,65G. I tråd med budsjettavtalen
foreslår Regjeringen å øke grunnpensjonen
for ektepar og samboere med lavere grunnpensjon fra 1,65G til 1,7G
pr. par fra 1.mai 2005. Endringen i grunnpensjon er nærmere
omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Arbeids- og sosialdepartementet.
For å sikre at folketrygdens minstepensjon
for ektepar fortsatt skal være skattefri, foreslås
det å øke den skattefrie nettoinntekten for ektepar
mv. i skattebegrensningsregelen til 151000 kroner i 2005. Provenytapet
av å øke den skattefrie nettoinntekten utover
forventet lønnsvekst anslås til 60 mill. kroner
påløpt og 50 mill. kroner bokført.
En enslig pensjonist som ikke har andre inntekter, fradrag
eller netto formue over 200000 kroner, vil med forslaget kunne ha
en pensjonsinntekt på om lag 121200 kroner i 2005 uten å betale
skatt. Tilsvarende grense i 2004 var om lag 116600 kroner. For ektepar øker
grensen fra om lag 189200 kroner i 2004 til vel 198600 kroner i
2005.
Det vises til forslag §7-5 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2005.
Særfradraget for alder og uførhet
mv. på 18360 kroner holdes nominelt uendret fra 2004 til
2005. Dette anslås isolert å gi en provenyøkning
på om lag 90 mill. kroner påløpt og 70
mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet for
2005.
Figur 2.4 i proposisjonen viser beregnet skatt
på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister sammenliknet
med skatt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag
til skatteregler for 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til skattevedtak §7-5.
Komiteen har merket seg at en
i 2005 vil oppfylle opptrappingsplanen av grunnpensjonen for ektepar
mv. fra 1,5G til 1,7G. For å sikre at minstepensjonisters pensjon
fortsatt skal være skattefri, oppjusteres den skattefrie
nettoinntekten for ektepar mv. i skatteberegningsreglen i 2005 til
151000 kroner.
Regjeringens mål i Sem-erklæringen
om å fjerne inntektsbeskatningen av egen bolig og fritidseiendom
er fulgt opp med skattereduksjoner på til sammen 650 mill.
kroner i årene 2002 til og med 2004. I dette budsjettet
foreslås det å fjerne den resterende fordelsbeskatningen
av egen bolig. Provenytapet anslås til om lag 1890 mill.
kroner påløpt og 1510 mill. kroner bokført
i 2005. Det anslås at forslaget isolert sett gir en lettelse
for om lag 1,3 millioner skattytere.
Det vises til nærmere omtale av forslagene
til endringer i boligbeskatningen i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-
og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser
til at fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig anses å være et
lite egnet skattegrunnlag i vårt land, i tillegg til at
den oppfattes som vilkårlig i forhold til verdiansettelser,
og dermed er uforståelig for mange. Flertallet er
tilfreds med at fordelsbeskatningen av egen bolig nå fjernes.
Flertallet viser også til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går
imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling
under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel
3.
Komiteens medlem fra Kystpartiet er
spesielt opptatt av å fjerne skatter på bolig
og avgifter på kjøp og arv av bolig. Det er bra
at fordelsskatten på bolig fjernes. I det videre arbeid
er det viktig å starte med å fjerne de skatter
og avgifter som ikke tar hensyn til den enkeltes betalingsevne.
Det er arveavgift, dokumentavgift og eiendomsskatt. Den kommunale
eiendomsskatten regnes ut etter boligens verdi og vil derfor kunne
ramme folk med lav inntekt hardt. Det er svært uheldig
at stadig flere kommuner ser seg tvunget til å innføre
eller øke eiendomsskatten for å sikre det offentlige
tjenestetilbudet til lokalbefolkningen. Kommuneøkonomien
bør heller bedres ved at de statlige overføringene
til kommunene økes. Kommunene bør også få en
større del av inntektsskatten, og få tilbakeført bedriftsskatten.
Dette medlem viser for øvrig
til sitt forslag om økning av bunnfradraget, jf. Innst.
O. nr. 10 (2004-2005).
Regjeringen foreslår at den nedre grensen
for reisefradraget heves til 12800 kroner for inntektsåret
2005. Forslaget innebærer at en som arbeider fulltid, må ha daglig
reiseavstand over 19,9 km én vei for å komme opp
til fradragsgrensen. Reduksjonen i antall som da har krav på fradrag
for reiseutgifter, anslås til vel 128000 personer eller
25 pst. av dem som i dag får fradraget. Dette innebærer
en viss forenkling. Provenyet øker med om lag 440 mill.
kroner påløpt og 350 mill. kroner bokført
i 2005.
De som i dag har fradrag for reiseutgifter på 12800 kroner
eller mer, får størst innstramming. Den maksimale
innstrammingen blir om lag 1000 kroner. Innstrammingen i reisefradraget
vil for de fleste mer enn oppveies av økningen i minstefradraget
for lønnsinntekter.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag om å heve fradragsgrensen for
daglige arbeidsreiser.
Flertallet viser også til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.4.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hevingen av
fradragsgrensen må sees i sammenheng med økningen
av minstefradraget, omtalt i denne innstilling under punkt 3.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens
forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt
2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått
imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse
medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte
seg til forslaget som følger av denne avtale.
I tråd med Skauge-utvalgets tilrådning
(NOU 2003:9) foreslår Regjeringen å fjerne fradragsretten
for merkostnader til kost for pendlere, uavhengig av hva slags type
pendlerbolig som benyttes. Det foreslås ingen endring i
reglene for beskatning av godtgjørelse i forbindelse med
tjenestereiser.
Når fradraget for kost fjernes, tilsier
skattemessig likebehandling at også skattefritaket fjernes
i de tilfellene skattyter mottar en godtgjørelse fra arbeidsgiver til
kost i forbindelse med pendling.
Fjerningen av fradraget for kost og skattefritaket
for godtgjørelse til kost anslås på usikkert
grunnlag å øke provenyet med i størrelsesorden
180 mill. kroner påløpt og 150 mill. kroner bokført
i 2005. Både fjerning av fradraget for kost og skattefritaket
for godtgjørelse til kost har relativt gode fordelingsvirkninger. Innstrammingen
er størst for dem med høyere inntekt.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne fradraget
for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost.
Flertallet viser også til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 8.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fjerningen
av fradaget må sees i sammenheng med Regjeringens skattereform,
hvor en ønsker å redusere antallet særfradrag
og erstatte dem med et større bunnfradrag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens
forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt
2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått
imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse
medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte
seg til forslaget som følger av denne avtale.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
også til sine merknader i denne innstillingen under punkt
2.1.
Regjeringen foreslår å oppheve
det særskilte skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen.
Regjeringen foreslår også at skattefritaket for
hyretillegg for sjøfolk og ansatte på flytende
innretninger fjernes.
Samlet sett anslås innstrammingen i
beskatningen av fri kost for ansatte
på sokkelen, samt fjerningen av skattefritaket for mottatt hyretillegg for sjøfolk og ansatte
på flytende innretninger, å gi en provenyøkning på om
lag 240 mill. kroner påløpt og 191 mill. kroner bokført
i 2005.
Forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
om å fjerne skattefritaket for fri kost for arbeidstakere
på sokkelen og hyretillegg for sjøfolk, og vil påpeke
at inntekt i størst mulig grad bør samsvare med den
faktiske avkastningen av arbeidet, inklusive verdien av naturalytelser.
Fri kost og hyretillegg anses av flertallet som naturalytelser
som dekker kostnader som ellers ville vært av privat karakter.
Videre vil en fjerning av disse fradragene bidra til økt
likebehandling da andre arbeidstakergrupper med lignende ordninger
blir skattlagt for denne fordelen.
Flertallet viser også til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 9.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går
imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under
punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått
imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse
medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet og vil på bakgrunn av dette slutte
seg til forslag som følger av denne avtale.
I tråd med Sem-erklæringens
mål om å øke foreldrefradraget for flerbarnsfamilier
foreslår Regjeringen å forhøye fradraget
med inntil 5000 kroner for hvert barn utover det andre barnet. Det
maksimale fradragsbeløpet for ett barn og to barn foreslås
holdt uendret på henholdsvis 25000 kroner og 30000 kroner.
Forslaget gir med andre ord økt fradrag for dem som har
flere enn to barn under 12 år og som har dokumenterte kostnader
til pass og stell av barn over 30000 kroner. Forslaget anslås å gi
et provenytap på om lag 15 mill. kroner påløpt
og 12 mill. kroner bokført i 2005. For en firebarnsfamilie
med dokumenterte kostnader på minst 40000 kroner i året
blir lettelsen isolert sett 2800 kroner. Det vises til forslag til §7-3
i Stortingets skattevedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke foreldrefradraget
for flerbarnsfamilier, jf. forslag til skattevedtak §7-3.
Regjeringen foreslår at fradraget fjernes.
Dette gjennomføres ved at skatteloven §6-80 oppheves.
Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-
og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Provenyet er anslått å øke
med om lag 45 mill. kroner påløpt og 35 mill.
kroner bokført i 2005.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 10.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å fjerne særfradraget for forsørgelse.
Fjerningen av dette fradraget må sees i sammenheng med
de store kontrollproblemene i forhold til forsørgelse av
personer bosatt i utlandet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, viser til Regjeringens skattereform, hvor en ønsker å redusere
antallet særfradrag og erstatte de med et større
bunnfradrag.
Regjeringen foreslår at det gis særfradrag
kun dersom de dokumenterte utgiftene er minst 9180 kroner. Det foreslås
også å oppheve diabetikernes "automatiske" særfradrag
på 9180 kroner. Maksimal innstramming for en skattyter
som ikke kan dokumentere utgifter på 9180 kroner, blir
2570 kroner. Provenyet anslås å øke med
125 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført
i 2005.
Regjeringen foreslår at foreldre med
funksjonshemmede barn ikke skal omfattes av minstebeløpet
for dokumenterte kostnader på 9180 kroner dersom merutgiften
skyldes tilsynskostnader. Det innebærer at det gis særfradrag fra første krone for dokumenterte
merutgifter til tilsyn som skyldes funksjonshemmingen.
Provenytapet er skjønnsmessig anslått
til 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført
i 2005.
Forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
om å kreve dokumentasjon for å få særfradrag
for store sykdomsutgifter. Flertallet har merket
seg at foreldre med funksjonshemmede barn ikke skal omfattes av
minstebeløpet dersom merutgiften skyldes tilsynskostnader. Flertallet er
tilfreds med at en slik endring vil innebære at det gis
særfradrag fra første krone for dokumenterte merutgifter
til tilsyn som skyldes funksjonshemmingen.
Flertallet viser også til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 11.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går
imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under
punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 11.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått
imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse
medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte
seg til forslaget som følger av denne avtale.
I tråd med Sem-erklæringen
foreslår Regjeringen å øke den maksimale
beløpsgrensen for fradrag for gaver fra 6000 kroner til
12000 kroner i 2005.
Regjeringen foreslår at trossamfunn
og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner som ikke har nasjonalt omfang
og er heller ikke tilknyttet en sentralorganisasjon med nasjonalt
omfang skal omfattes av ordningen f.o.m. 2005. For å unngå at
ligningsmyndighetene må forholde seg til mange og små organisasjoner,
foreslår Regjeringen at disse selv må organisere
seg i registreringsenheter for administreringen av gavefradragsordningen,
jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 -
lovendringer.
På svært usikkert grunnlag
anslås økningen i fradraget og utvidelsen av ordningen
til å inkludere trossamfunn uten nasjonalt omfang å gi
et provenytap på 100 mill. kroner påløpt
og 80 mill. kroner bokført i 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner er
en historisk satsing på frivillig sektor, og slutter seg til
Regjeringens forslag om å øke beløpsgrensen
og omfanget av fradraget for gaver til frivillige organisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, vil understreke at det frivillige arbeidet
som gjennomføres her i landet hver eneste dag har stor
betydning for samfunnet. Derfor har det vært en prioritert
sak å doble fradraget for gaver til frivillige organisasjoner
fra dagens 6000 kroner til 12000 kroner som lovet i Sem-erklæringen.
I tillegg til å oppfylle Sem-erklæringens mål,
foreslår Regjeringen å utvide ordningen til også å omfatte
trossamfunn og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner som
ikke har nasjonalt omfang og heller ikke er tilknyttet en sentralorganisasjon
med nasjonalt omfang. Flertallet har merket seg at
etter økningene i fradraget har gavene til frivillig arbeid
vokst. Flere gir, og de gir mer enn før.
Flertallet viser også til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens
forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt
2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.3.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet vil understreke viktigheten av en levende frivillig
sektor. Det offentlige har etter disse medlemmers mening
et ansvar for å legge til rette stimulanser som styrker
frivilligheten. Skattefritak på økonomiske bidrag
til frivillig arbeid er et godt og målretta tiltak for å styrke økonomien
til lag og organisasjoner. Senterpartiet og Kystpartiet støtter
derfor Regjeringas forslag om å utvide grensen for skattefradrag. Disse
medlemmer vil signalisere at Senterpartiet og Kystpartiet
på sikt vil arbeide for å øke fradragsgrensen
og også sikre at flere typer organisasjoner både
nasjonalt og lokalt blir godkjente som gavemottakere.
Departementet foreslår at kravet at
utenlandske selskap som vil tilby skattefavoriserte kollektive pensjonsordninger,
må være etablert i Norge oppheves for selskaper
mv. hjemmehørende i EØS-området. Opphevelse
av filialkravet for de utenlandske selskapene antas å ha
ubetydelige provenymessige konsekvenser. Forslaget er nærmere
omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005
- lovendringer.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 24,
der den slutter seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås at alle børsnoterte
aksjer og verdipapirfondsandeler skal verdsettes til 65 pst. av
hhv. kursverdien og andelsverdien med virkning fra og med inntektsåret
2005. En felles verdsettingssats fra 2005 for alle børsnoterte
aksjer og andeler i verdipapirfond, også utenlandske, til
65 pst. av kursverdi eller andelsverdi, anslås på svært
usikkert grunnlag å gi et provenytap på om lag
350 mill. kroner påløpt og 280 mill. kroner bokført
i 2005.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Regjeringen foreslår å oppjustere
bunnfradragene. Nedre grense foreslås økt til
henholdsvis 151000 kroner i formuesskatten til kommunene (klasse
1 og 2) og 151000 kroner for klasse 1 og 181000 kroner for klasse
2 i formuesskatten til staten. Det er en økning på henholdsvis
om lag 25 pst. og om lag 20 pst. sammenlignet med grensene for 2004.
Forslaget anslås å gi et provenytap på 205
mill. kroner påløpt og 165 mill. kroner bokført
i 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 kapittel
2 om formuesskatt til staten og kommunene, og viser samtidig til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 23.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil påpeke at Regjeringens forslag er
et skritt i retning av å fjerne formuesskatten. Skattesystemet
skal bidra til gode rammebetingelser for privat eierskap og stimulere
til nyskaping og investeringer i Norge. Den særnorske formuesskatten
har flere alvorlige svakheter som ikke er i samsvar med denne målsetting.
Den svekker incentivene til å spare, og gjør det
vanskeligere å beholde norsk virksomhet i Norge fordi den
rammer bare norske eiere, i tillegg til at den kan forårsake
skattemotivert flytting fra Norge.
Videre rammer formueskatten skjevt ved at forskjellige
formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar bl.a. til at pensjonister
betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen
ikke besitter en tilsvarende andel av landet verdier. Formuesskatten
virker også negativt ved at den reduserer incentivet til
gründervirksomhet og verdiskaping. Flertallet har
merket seg med bekymring eksempler på at gründere
som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen blir pålagt
en høyere formuessbeskatning enn de har i inntekt.
Flertallet mener at den norske
formuesskatten rammer enkelte grupper hardt, særlig grupper
som av ulike årsaker i mindre grad kan eller ønsker, å rette
sin sparing mot formuesobjekter med verdsettingsrabatter og av den
grunn betaler relativt mer formuesskatt enn andre. Dagens system
har skjevheter både mellom ulike formuesobjekter, som mellom
bolig og bankinnskudd, og innen samme formuesobjekt, som forskjellen mellom
SMB-aksjer på børsen og andre børsnoterte aksjer. Å innføre
en felles verdsettingssats for alle børsnoterte aksjer
og andeler i verdipapirfond, også utenlandske, bidrar til å bøte
på forskjellsbehandlingen mellom aksjer i formueskatten. Flertallet viser
også til at dette sikrer at verdsettingen ikke vil ha en
usikker side mot EØS-avtalen.
Flertallet viser til Regjeringens
forslag om en skatt på høy eieravkastning og mener
at nedtrappingen av formuesskatten må sees i sammenheng
med dette forslaget. Videre viser flertallet til
at et skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til
inntekt vil bringe Norge nærmere beskatningspraksis i andre land.
Flere land har avviklet formuesskatten, og Norge vil isolert sett
fremstå som et mindre attraktivt land å investere
i dersom formuesskatten beholdes.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag om å oppjustere bunnfradragene i formueskatten
samt å innføre en felles verdsettingssats for
børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond på 65
pst. av markedsverdi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
Regjeringens forslag om å øke bunnfradraget i
formuesskatten. Denne økningen vil føre til at flere
med relativt liten formue slipper å betale formuesskatt.
Disse medlemmer er imidlertid
ikke enig i Regjeringens forslag om at alle børsnoterte
aksjer og verdipapirfondsandeler skal verdsettes til 65 pst. av hhv.
kursverdien og andelsverdien. Tvert imot mener disse medlemmer at
både alle aksjer, verdifondsandeler og grunnfondsbevis
bør verdsettes til 100 pst. Det vises til forslag i Innst.
O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling under
kapittel 2 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004
med følgende endringer:
§2-1 skal lyde:
§2-1. Formuesskatt
til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 151000 kroner i klasse 0 og 1 og 180000 kroner
i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag
i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83,
henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt.
Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter
skatteloven §2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0,16 pst. av de første | 540 000 | 580 000 |
0,32 pst.
av det overskytende beløp" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til avsnitt 2.1, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende
endringer:
§2-1 skal lyde:
§2-1. Formuesskatt
til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 300000 kroner i
klasse 0 og 1 og 300000 kroner i klasse
2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig
inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83 henføres
til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder
ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0,2 pst. av de første | 420 000 | 430 000 |
0,4 pst. av
det overskytende beløp |
§2-3 skal lyde:
§2-3. Formuesskatt
til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven §15-4
skal ha et fradrag i formuen på 300000 kroner.
Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder
reglene i skatteloven §6-90 første og tredje ledd
tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene
må ikke være høyere enn 0,7 prosent og
ikke lavere enn 0,4 prosent. Høyeste sats gjelder når
ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet mener det er viktigere å prioritere lettelser
i formuesskatten til næringslivet. På denne bakgrunn
vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede
og fremme forslag om fritak for formuesskatt og arveavgift på arbeidende
kapital etter den svenske modellen."
Disse medlemmer viser også til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 23.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot
Regjeringens forslag til reduksjon i formuesskatten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende
endringer:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Formuesskatt
til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 120000 kroner i klasse 0 og 1 og 150000 kroner
i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag
i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83,
henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt.
Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter
skatteloven §2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0,2 pst. av de første | 540 000 | 580 000 |
0,4 pst. av
det overskytende beløp |
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Formuesskatt
til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap.
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven §15-4
skal ha et fradrag i formuen på 120000 kroner. Når
skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i
skatteloven §6-90 første og tredje ledd tilsvarende
for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder
når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."
Komiteens medlem i Kystpartiet er
glad for at Regjeringen vil fjerne formuesskatten på sikt.
I stigende grad opplever vi utflagging av norske bedrifter på grunn
av denne avgiften. En slik trussel mot norske arbeidsplasser er
en trussel mot alle berørte arbeidstakere og deres familier.
Derfor vil dette medlem foreslå at formuesskatten
på arbeidende kapital avvikles i tillegg til at dette
medlem foreslår en generell reduksjon for annen
formue.
Regjeringen foreslår at det innføres
hjemmel for beskatning av underkurs ved innfrielse av fastrentelån utenfor
næring.
Med den siste tids rentereduksjoner antas innfrielse av
lån til underkurs å foregå i svært
begrenset omfang, og innføring av skatteplikt vil derfor
ha begrenset provenyeffekt. Over tid vil innføring av skatteplikt
på dette punktet imidlertid kunne gi en viss provenyøkning.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 19,
der den slutter seg til Regjeringens forslag.
Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 570 av 18.juni
2004 bedt
"Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005
komme med vurderinger av regelendringer som medfører at
også ulønnet arbeid skal kunne tas med i fradragsgrunnlaget
i SkatteFUNN".
En eventuell utvidelse av SkatteFUNN i tråd
med Stortingets anmodningsvedtak reiser en rekke spørsmål
knyttet til praktisk gjennomføring og kontrollmuligheter.
For det første må det etableres
regler eller retningslinjer for beregning av den ubetalte innsatsen
på prosjektet (timebruk). I motsetning til for virksomhetens ordinære
kostnader vil det ikke foreligge bilag mv. (typisk bilag for lønnsutbetaling,
forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift) som underbygger hvor mange timer
som er brukt på FoU-prosjektet. Dette kan i prinsippet
løses ved at skattyter fører timelister for den ulønnede
arbeidsinnsats som går med på prosjektet. Men
også dette reiser betydelige kontrollspørsmål.
For det andre må det etableres regler
for fastsetting av verdien av hver arbeidstime. En nærliggende
mulighet er å benytte differensierte sjabloner for timepriser avhengig
av blant annet utdannelse, erfaring og bransje.
Forskningsrådet administrerer i dag
tilskuddsordninger hvor ulønnet arbeidsinnsats etter nærmere
regler kan gi rett til støtte. Departementet har vurdert
muligheten for å benytte tilsvarende retningslinjer for
ubetalt arbeidsinnsats i SkatteFUNN.
Økonomisk støtte etter tradisjonelle
tilskuddsordninger administrert av Norges forskningsråd
er begrenset til de midler som er avsatt til den aktuelle ordningen.
Et mål med SkatteFUNN var å etablere en generell
støtteordning for FoU-aktivitet, uten krav til at prosjektet skulle
gi resultater eller oppfylle andre kvalitetskriterier enn en definisjon
av FoU. SkatteFUNN er derfor utformet som en ordning som gir skattyter
rett til skattefradrag (støtte). Fraværet av budsjettmessige begrensninger
i SkatteFUNN innebærer at det vil være helt avgjørende
med en effektiv kontroll av ordningen.
Regler som bygger på skattyters opplysninger
om arbeidsinnsats ved bruk av timelister mv., vil være
vanskelig å dokumentere og kontrollere i praksis. Det vil være
ressurskrevende for revisor og ligningsmyndighetene å attestere
eller kontrollere opplysningene fra skattyter, siden det normalt
ikke foreligger annen dokumentasjon som underbygger timebruken.
Ved kontroll vil en måtte legge til grunn opplysningene
fra skattyter, med fare for misbruk eller uberettiget mistenkeliggjøring.
Det vil videre være vanskelig å finne
gode sjabloner fordi det ikke nødvendigvis er sammenheng
mellom formelle kvalifikasjoner m.m. og evne til å gjennomføre
FoU-prosjekter. En gründer kan for eksempel ha en god ide
til et FoU-prosjekt, men mangle utdannelse og dokumentert erfaring
som sjablonene vektlegger. Sjablonregler synes på denne
bakgrunn lite egnet.
Skattedirektoratet opplyser at det er et problem
allerede etter dagens ordning at revisor tar forbehold i sin attestasjon
mht. lønnskostnader ved innrapportering til ligningsmyndighetene.
Et vanlig forbehold gjelder oppføring av lønnskostnader
på FoU-prosjekt for eieren eller ansatte som også har
arbeidsoppgaver relatert til bedriftens øvrige virksomhet.
Forbehold fra revisor er et kontrollproblem for ligningsmyndighetene i
et system som bygger på revisors attestasjon. En utvidelse
av SkatteFUNN til å omfatte ulønnet arbeidsinnsats
vil trolig forsterke dette problemet. Dette vil i praksis gjelde
aksjeselskaper mv., hvor lønnsuttak til eierne er teknisk
mulig.
Videre er det etter departementets oppfatning
problematisk å fravike samordningen mellom fradragsrett ved
beregning av skattepliktig inntekt og fradrag i skatt etter SkatteFUNN.
Dersom fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN skal inkludere ubetalt arbeidsinnsats,
vil det bety et prinsipielt annet fradragsgrunnlag enn i inntektsbeskatningen,
uten forankring i regnskapet og skatteoppgjøret for øvrig.
I tillegg til å svekke kontrollmulighetene vil dette medføre
merarbeid for ligningsmyndighetene. De må da forholde seg
til et regelverk som ikke hviler på alminnelige skatterettslige
prinsipper, og utøve en kontroll som skiller seg fra ligningsarbeidet
for øvrig.
Ligningsmyndighetens mulighet til å korrigere
feilaktig tildelt støtte følger av reglene i ligningsloven. Ligningsmyndighetene
eller skattyter kan kreve endring av ligning, med en klageadgang
i flere ledd. Videre kan spørsmålet bringes inn
for domstolene til avgjørelse. Endringssaker og rettssaker
er ressurskrevende for ligningsmyndighetene og skattyter. En utvidelse
av SkatteFUNN til å omfatte ubetalt arbeidsinnsats vil kunne øke
antall tvister mellom skattyter og ligningsmyndighetene.
På forespørsel fra Finansdepartementet
i brev av 4.juli 2003 har Nærings- og handelsdepartementet vurdert
hvorvidt en utvidelse av SkatteFUNN-ordningen til å omfatte
ulønnet arbeidsinnsats kan antas å være
i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen (statsstøttereglene).
ESAs retningslinjer art. 14.6 definerer støtteberettigede
kostnader knyttet til et FoU-prosjekt som:
"The costs set out below will be regarded as eligible for
the purposes of calculating the intensity of R&D aid (...):
personnel costs (researchers, technicians and other supporting staff
employed solely on the research activity) (...)"
Etter Nærings- og handelsdepartementets
foreløpige vurdering i svarbrev av 19.august 2003, er det
uklart om ulønnet arbeidsinnsats på et FoU-prosjekt
er å regne som en støtteberettiget kostnad etter ESAs retningslinjer for
støtte til forskning og utvikling. En utvidelse av SkatteFUNN
som nevnt vil kreve ny notifikasjon og godkjennelse fra ESA før
den kan tre i kraft.
En utvidelse av SkatteFUNN vil etter departementets oppfatning
ikke tilfredsstille de kontrollmessige og administrative krav som
en rettighetsbasert skattefradragsordning stiller. Fraværet
av budsjettmessige begrensninger for SkatteFUNN krever et kontrollerbart regelverk.
Dette hensynet vil ikke kunne ivaretas dersom ulønnet arbeidsinnsats
kan inntas i beregningsgrunnlaget for FoU-støtte. Videre
viser departementet til at omfanget av den aktuelle problemstillingen
heller ikke er kartlagt ennå. Det anses derfor under enhver omstendighet
hensiktsmessig å avvente en eventuell utvidelse av SkatteFUNN
til en er kommet lenger med å evaluere ordningen.
På denne bakgrunn vil departementet
nå fraråde å utvide SkatteFUNN til å omfatte
ulønnet arbeidsinnsats på et godkjent prosjekt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet
forskningsinnsats i næringsforetak, enten som
en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som
en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik
forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell
særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet
med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.
Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet
på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, viser til budsjettavtalen mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, omtalt i Budsjett-innst.
S. I (2004-2005) kapittel 3.1.2.3, om forslag til statsbudsjett
for 2005.
Flertallet ber Regjeringen vurdere
omfanget av og mulighetene for at ordningen gis tilbakevirkende kraft
innenfor den foreslåtte ramme.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti tar
dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til at ordningen med SkatteFUNN har vært
en vellykket ordning. Men det har fra flere hold vært rettet
kritikk mot ordningen fordi gründere og andre ikke har
kunnet komme inn under ordningen. Disse medlemmer mener
det er riktig å utvide ordningen og støtter derfor
budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
på dette punktet.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
merknader i denne innstilling kapittel 2 og foreslår at
SkatteFUNN-ordningen blir utvidet til også å gjelde ulønnet
arbeidsinnsats på godkjent prosjekt.
I tråd med praksis fra tidligere år,
foreslås det at øvrige mer spesielle
grenser og fradrag ikke justeres. Dette innebærer
nominell videreføring av bl.a. fradraget for personlige
skattytere i Finnmark og Nord-Troms, fradrag for premie innbetalt
til IPA (individuelle pensjonsavtaler), særfradrag for
alder og uførhet, fradrag for fagforeningskontingent mv.,
sjømanns- og fiskerfradrag og jordbruksfradrag. Det foreslås
også nominell videreføring av beløpsgrensen
for formuestillegg i skattebegrensningsregelen og beløpsgrensen
i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). Inkludert samspillseffekter
anslås dette samlet sett å gi en innstramming
på om lag 230 mill. kroner påløpt og
vel 180 mill. kroner bokført.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet mener at bruk av skattefradrag er en hensiktmessig
og treffsikker måte å bedre økonomien
for de målgruppene en ønsker å nå.
Disse medlemmer viser til at
bøndene har hatt en inntektsnedgang i fjor. Driftsgranskningene
for 2003, gjennomført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning (NILF), viser at jordbruksinntektene gikk ned med 3 pst.
i 2003 i forhold til året før. Tallene viser et
klart bilde av et for lavt inntektsnivå, derfor mener disse
medlemmer at det er riktig å bedre økonomien
for jordbruket ved å heve jordbruksfradraget med 10000
kroner. Dette innebærer en skattelettelse overfor jordbruksnæringen
på 50 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
at sjømanns- og fiskerifradraget har stått relativt
urørt de siste årene. Disse medlemmer mener
det er riktig å heve fradraget til 100000 kroner, noe som
innebærer en lettelse på 40 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Innst.
O. nr. 10 (2004-2005), der disse forslagene fremmes.
En arbeidsgruppe etablert av Finansdepartementet
og Skattedirektoratet som har vurdert nivået på gjeldende fordelsbeskatning
av firmabil og yrkesbil og alternative modeller for slik beskatning
anbefaler at det innføres en prosentligningsmodell, der
fordelen av firmabil avhenger av bilens listepris som ny og bilens
alder. Forslaget til aldersgradert prosentligningsmodell vil etter
Regjeringens syn sikre en god balanse mellom hensynet til en treffsikker
fastsettelse av fordelen ved privat bruk av firmabil og behovet
for et administrativt praktikabelt regelverk. I tråd med
hovedlinjene i arbeidsgruppens anbefaling foreslås det
at firmabilbeskatningen legges om til en aldersgradert prosentligningsmodell
f.o.m. inntektsåret 2005. Det foreslås at prosentinntekten
fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny under 235000 kroner
(250000 kroner i arbeidsgruppens forslag) og 20 pst. av overskytende listepris.
For biler eldre enn 3 år er utgangspunktet 75 pst. av bilens
listepris. Denne satsstrukturen tilsvarer om lag de anslåtte
gjennomsnittlige kostnadene ved bilhold i de ulike firmabilprisklassene.
Prosentligningsmodellen innebærer en forenkling, i hovedsak fordi
det ikke lenger blir nødvendig å fastsette antall kjørte
kilometer mellom hjem og arbeid. Siden prosentligningsmodellen bygger
på listepris, vil fordelsfastsettelsen av nye firmabiler
automatisk bli endret i takt med prisutviklingen på biler
generelt. På denne måten blir beskatningen mer
robust og forutsigbar.
Omleggingen anslås å gi en
lettelse i firmabilbeskatningen på om lag 170 mill. kroner
påløpt og 138 mill. kroner bokført. Forslaget
til justering i beskatningen av yrkesbiler anslås å øke
provenyet med om lag 10 mill. kroner påløpt og
8 mill. kroner bokført i 2005.
Når yrkesbilen brukes privat, skal
kostnadene ved bilholdet i yrket reduseres med kostnadene knyttet
til den private bruken. Dette skjer i utgangspunktet ved at det
samlede fradraget for bilkostnadene i næringsoppgaven begrenses
til faktiske kostnader som overstiger den beregnede private fordelen
etter reglene for firmabilbeskatningen. Etter gjeldende regler blir
imidlertid tilbakeføringen for privat bruk av yrkesbil
i de fleste tilfeller begrenset til 75 pst. av de totale bilutgiftene
i året. Avskrivningskostnadene som skal benyttes i forbindelse
med 75-prosentregelen bør fastsettes slik at avskrivningsprofilen
på bilen blir tilnærmet riktig. Dagens lineære
avskrivningssats på 10 pst. erstattes med en saldosats
på 17 pst. Det innebærer at fordelsbeskatningen
av nyere yrkesbiler blir høyere enn etter gjeldende regelverk,
mens fordelsbeskatningen av eldre biler blir lavere.
Departementets forslag til justeringer i beskatningen av
yrkesbiler anslås isolert sett å gi en innstramming
på om lag 10 mill. kroner påløpt og 8
mill. kroner bokført.
Endringene i beskatningen av firmabil og yrkesbil
er også omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-
og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag til omlegging av fordelsbeskatningen av firma-
og yrkesbil, og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005)
under kapittel 4.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Regjeringens
forslag til prosentligningsmodell for firma- og yrkesbilbeskatning
vil sikre en god balanse mellom hensynet til en treffsikker fastsettelse
av fordelen ved privat bruk av firmabilen og behovet for et administrativt
praktikabelt regelverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling under
kapittel 2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
imot Regjeringens forslag, jf. Innst. O. nr. 10 (2004-2005), og
viser til sine merknader i denne innstilling under kapittel 2.
I punkt 7.2 i finanskomiteens innstilling til
stortingsmeldingen om skattereform (Innst. S. nr. 232 (2003-2004))
uttalte komiteflertallet følgende om oppfølgingen
av skjermingsmodellen:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet, ber Regjeringen utrede videre muligheten for å innføre
en modell for uttaksbeskatning også for deltakerlignede
selskaper og enkeltpersonforetak. Dersom det ikke er mulig å utforme
en hensiktsmessig uttaksmodell for begge eller en av selskapsformene
bes Regjeringen om å vurdere nærmere konsekvensene
av å innføre skjermingsmodellen, særlig
for nyskaping og grundervirksomhet, samt fremme evt. forslag til
justering av skjermingsmodellen dersom det anses nødvendig
etter en slik vurdering. Utredningen, både av muligheten
for uttaksbeskatning og vurdering av evt. behov for justering av skjermingsmodellen
bør foreligge i løpet av våren 2005,
slik at eventuelt ny modell kan iverksettes samtidig med aksjonærmodellen
1.januar 2006."
På denne bakgrunn nedsatte Finansdepartementet
i september 2004 et utvalg som skal vurdere muligheten for uttaksbeskatning
av personlig næringsdrivende, i tillegg til den ordinære
skattleggingen av eiernes overskudd (alminnelig inntekt) på opptjeningsstadiet. Utvalget
skal levere sin innstilling innen 15.desember 2004. Etter at utvalget
har avsluttet sitt arbeid, vil departementet sende et forslag til
beskatningsmodell for personlig næringsdrivende på høring.
Komiteen tar dette
til orientering.
I St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform
er det varslet endringer i beskatningen av aksjeinntekter som tilfaller
selskapsaksjonærer. Disse skal i hovedregelen fritas for
beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, samtidig som
fradragsretten for tilsvarende aksjetap faller bort (fritaksmetoden).
For øvrig vil selskaper være løpende
skattepliktige for sine inntekter som i dag. Personlige aksjonærer
vil bli beskattet for aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning,
når de tas ut av selskapssektoren. Fritaksmetoden vil ikke
ha noen usikker side mot EØS-avtalen. I skattemeldingen er
det foreslått at fritaksmetoden gis virkning for utbytte
innvunnet fra og med inntektsåret 2004, og for aksjegevinster/-tap
som realiseres fra og med 26.mars 2004 (dato for fremleggelse av
skattemeldingen). Det anslås et provenytap som følge
av fritaksmetoden på 500 mill. kroner påløpt
i 2004. Fordi selskapene er etterskuddspliktige, får endringen
først bokført effekt i 2005. Det vises til nærmere
omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005
- lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser
til sine respektive merknader og forslag om overgangsregler i fritaksmetoden
i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 6.1.2 og 6.11.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag til fritaksmetode. Med fritaksmetoden skal selskapsaksjonærer
som hovedregel fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer,
samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap bortfaller. Disse
medlemmer vil understreke at det er kun ved reinvesteringer
i egen eller andres virksomhet at fritaket fra skatt på aksjegevinst
og utbytte kommer til anvendelse. Så lenge kapitalen beholdes
i selskapssektoren, hvor kapitalen bl.a. vil bidra til å skape
nye arbeidsplasser, skattlegges ikke aksjegevinster og utbytter,
men på det tidspunktet kapital blir tatt ut av selskapssektoren
til privat forbruk blir gevinster og utbytter beskattet gjennom
aksjonærmodellen.
Disse medlemmer mener at denne
fritaksmetode er i tråd med det uttaksprinsipp som ligger
til grunn for aksjonærmodellen og som medfører
at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning først beskattes
når de tas ut av selskapssektoren. På denne måten
unngås også at aksjeinntekter beskattes flere ganger
i eierkjede med flere norske selskaper, og det betyr at beskatningen
ikke medvirker til innelåsing av kapital, svekking av kapitalmobiliteten,
eller endringer i organisasjonsstrukturene.
Disse medlemmer viser til at
dagens RISK- og godtgjørelsesmetode innebærer
en forskjellsbehandling av norske og utenlandske selskaper som innebærer usikkerhet
i forhold til EØS-avtalen. I tillegg fremstår RISK-reglene
som kompliserte for både skattyter og skatteetaten. Disse
medlemmer støtter derfor forslaget om fritaksmetoden
som vil gjøre det mulig å oppheve RISK-reglene
og som gir betydelige administrative besparelser. Forslaget gir
dessuten en større grad av skattemessig likebehandling
av investeringer i Norge og utlandet, og vil fjerne den gjeldende
usikkerheten knyttet til om beskatningen av selskapers aksjeinntekter
er i samsvar med EØS-avtalen. Disse medlemmerviser også til at flere land
har innført skattefritak for aksjeinntekter innenfor selskapssektoren.
Disse medlemmer vil peke på at
fritaksmetoden i utgangspunktet kan åpne for uønskede
tilpasninger over landegrensene, og at det vil være nødvendig
med tiltak for å motvirke slike tilpasninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om å innføre
fritaksmetoden i 2005. Fritaksmetoden innebærer at det
ikke skal betales skatt verken på utbytte som utbetales
mellom selskaper, eller på gevinst som oppstår
når et selskap selger aksjer i et annet selskap. På den
annen side vil selskaper som selger aksjer med tap ikke få fradrag.
I likhet med dagens system er formålet med fritaksmetoden å unngå kjedebeskatning
i selskapssektoren, men den sikrer i tillegg at vi ikke får
problemer i forhold til EØS-lovgivningen. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at departementet
løpende vurderer behovet for tiltak for å forhindre
uønskede tilpasninger. Disse medlemmer viser
til sine merknader i kapittel 6 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag til
skattereform og viser til sine merknader vedrørende bedriftsbeskatning
i kapittel 2, samt sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005)
under kapittel 6. Disse medlemmer ønsker
for øvrig subsidiært å utvise en konstruktiv
holdning til forbedringsforslag som gjør en eventuell overgang
til et nytt skattesystem mindre smertefull for næringslivet.
Enkelte skattemessige særordninger
innenfor landbruket foreslås fjernet f.o.m. 2005. Forslagene
vil gi økt likebehandling og forenkle reglene. Regjeringen foreslår
at den kapitaliserte verdien av føderådsytelsene
ikke lenger skal kunne legges til den skattemessige verdien av gårdbrukets
driftsmidler. Det foreslås også å oppheve
de særskilte skattereglene ved realisasjon av gårds-
og skogbruk. Regjeringen foreslår å oppheve reglene
for gjennomsnittsligning for skogbruksinntekt. I tråd med
forslaget om å fjerne fordelsskatten på bolig
foreslår Regjeringen også å fjerne den særskilte
regnskapsligningen av våningshus i landbruket. De foreslåtte
endringene i landbruksbeskatningen anslås samlet sett å gi
et provenytap på 30 mill. kroner påløpt
og bokført i 2005.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at det kan være
grunn til å unnta familieoverdragelser av landbrukseiendommer fra
gevinstbeskatning slik at den nåværende 10-årsregel
videreføres i slike tilfeller. Flertallet viser
til at aktuelle avgrensninger kan være ut fra bare slektskap eller
ut fra odelsrett eller åsetesrett. Flertallet mener at
unntak fra gevinstbeskatning bare bør gjøres i
forhold til de aktuelle, nevnte avgrensninger og at overdragelsen
går inn under arveavgiftsloven, og at det finner sted en
underprisoverføring i en personkrets som er angitt i arveloven
kapittel 1 og 2. Flertallet viser til at et krav
om rabatt som tilsvarer det normale åsetesavslag som etter
arveavgiftsloven er fritatt for avgift bør være
retningsgivende, og flertallet mener en slik form
på et unntak vil stimulere ytterligere til rimelige generasjonsskifter
på ikke-kommersielle vilkår.
Flertallet viser derfor til forslaget
i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) punkt 20.2.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går
imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under
punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 20.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2 om endringer i skattereglene
for landbruk, samt merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under
kapittel 20, herunder forslag vedrørende generasjonsskifte.
Visse samvirkeforetak kan kreve fradrag for
avsetninger til felleseid andelskapital. Det foreslås å fjerne den
særskilte fradragsordningen for samvirkeforetak. Dette
vil gi større grad av likebehandling med virksomhet drevet
i andre former, og innebærer en forenkling for ligningsmyndighetene.
Forslaget anslås på svært
usikkert grunnlag å gi en provenyøkning på 30
mill. kroner påløpt i 2005. Samvirkeforetakene
er etterskuddspliktige og endringen vil derfor ikke gi bokførte
inntekter før i 2006. Det vises for øvrig til
omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-
og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
om å fjerne visse samvirkeforetaks mulighet til å kreve
fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital. Flertallet vil
påpeke at det er viktig med likebehandling av virksomheter,
uavhengig av hvilken organisasjonsform den måtte velge.
I tillegg innebærer dette en forenkling for ligningsmyndighetene.
Flertallet viser også til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 16.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går
imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under
punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 16.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått
imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse
medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte
seg til forslaget som følger av denne avtale.
Det foreslås å oppheve særregelen
om prosentligning av boligbyggelag, slik at lagene i stedet skattlegges
for regnskapsmessig overskudd i likhet med andre foretak med begrenset
ansvar. En overgang til ordinær beskatning av regnskapsmessig
overskudd for boligbyggelag, anslås å øke
provenyet med om lag 50 mill. kroner påløpt i
2005. I og med at boligbyggelag er etterskuddspliktige, vil denne
endringen ikke gi bokførte inntekter før i 2006.
Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-
og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
om å oppheve særregelen om prosentligning av boligbyggelag. Flertallet vil
påpeke at skattereglene for ulike selskapsformer bør
harmoniseres, og at boligbyggelag bør skattlegges på linje
med andre foretak med begrenset ansvar.
Flertallet viser også til
sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 17.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går
imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under
punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 17.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått
imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse
medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte
seg til forslaget som følger av denne avtale.
Aksjonærer kan i dag yte fradragsberettigede
kontanttilskudd for å dekke underskudd i aksjeselskap som driver
ny virksomhet. Regjeringen foreslår å oppheve ordningen,
da den benyttes i liten grad og har et omstendelig regelverk. Etter
forslaget vil midler som aksjonæren skyter inn i selskapet,
behandles på vanlig måte som innbetaling av kapital
eller overkurs, med senere fradragsrett ved realisering av tap på slike
innskudd. Provenyøkningen anslås til i størrelsesorden
15 mill. kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført
i 2005.
Det vises for øvrig til omtale og forslag
til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005
- lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i Innst.
O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 25.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget må sees
i sammenheng med Regjeringens skattereform, se merknad i Budsjett-innst.
S. I (2004-2005) under punkt 2.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og går
imot opphevingen av aksjonærbidrag.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som
følger av avtalen.
Regjeringen foreslår lettelser i det
særskilte rederiskattesystemet. Lettelsene anslås
på usikkert grunnlag å gi et samlet påløpt
provenytap på om lag 110 mill. kroner i 2005. Endringene
antas å gi bokført virkning først i 2006.
Regjeringens forslag til endringer i rederiskattesystemet omfatter:
– Satsene
for tonnasjeskatten settes til gjennomsnittet av tonnasjeskattnivået
i Storbritannia, Danmark og Nederland. Nivået på satsene
vil da tilsvare satsene ved innføringen av rederiskattesystemet
i 1996. Reduserte tonnasjeskattesatser anslås å redusere
provenyet med 50 mill. kroner i 2005.
– Selskaper innenfor ordningen
gis anledning til å ha en egenkapitalandel opp til 70 pst.
av totalkapitalen uten at selskapene blir skattlagt etter reglene
i skatteloven §8-15 syvende ledd. Lempningen anslås på svært
usikkert grunnlag å medføre et provenytap innenfor rederiskatteordningen på om
lag 10 mill. kroner i 2005. Rederiskatteordningen gir incentiver
til å ta opp lån på aksjonærens
hånd utenfor ordningen hvor renteutgifter fullt ut kommer
til fradrag, og skyte dette inn som egenkapital i rederiselskapet.
En endring i egenkapitalkravet vil derfor også innebære
et provenytap innenfor det ordinære skatteystemet som følge
av at aksjonærer får fradrag for gjeldsrenter
utenfor rederiskatteordningen. Dette provenytapet anslås
på svært usikkert grunnlag til 50 mill. kroner
i 2005.
– En andel av valutagevinster
og valutatap på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta
tilsvarende forholdet mellom realkapital og totalkapital i den regnskapsmessige
balanse, fritas fra løpende beskatning. Endringen antas å være
provenynøytral gitt tilfredsstillende overgangsregler.
– Reglene om fristberegning ved
oppretting av vilkårsbrudd mykes opp. I tillegg forskriftsfastsettes metoden
for fastsettelse av normrente som benyttes ved beregning av inntektstillegg
ved for høy egenkapital. Dette antas å være
provenynøytrale endringer.
Rederinæringen vil også bli
påvirket av de endringene som foreslås i forbindelse
med skattereformen, herunder forslaget om skattefritak for aksjeinntekter
i selskapsektoren og redusert formuesskatt.
For en mer inngående omtale av forslagene
vises det til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget
2005 - lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag til tonnasjeskatt, jf. forslag til skattevedtak kapittel
5 og viser for øvrig til sine merknader i Innst. O. nr.
10 (2004-2005) under punkt 15.1.2.
Flertallet viser til at endringene
i rederibeskatningen er en oppfølging av St.meld. nr. 31
(2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og den maritime næring
(skipsfartsmeldingen), hvor Regjeringen signaliserte et behov for
større harmonisering av det norske rederibeskatningssystemet
til EU-nivå.
Flertallet ser meget positivt
på at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005
harmoniserer satsene på tonnasjeskatt med nivået
i Storbritannia, Danmark og Nederland. Flertallet viser
videre til at endringene i regelverket for beskatning av høy
egenkapital og fastsettelse av normrente også bidrar til å gjøre
det norske rederiskattesystemet mer konkurransedyktig. Flertallet ser
også positivt på at reglene om beskatning av valutasvingninger
og reglene om fristberegning ved oppretting av vilkårsbrudd
forbedres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser for øvrig til at Regjeringen vil
oppnevne et utvalg som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen. Flertallet er
positive til at det gjennomføres et slikt arbeid, og understreker
betydningen av å legge til rette for stabile og fremtidsrettede
rammevilkår, samt å beholde hovedkontor og eierskap
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Regjeringens forslag til endringer
i rederibeskatningen er en oppfølging av St.meld. nr. 31
(2003-2004). Disse medlemmer er enige i at det er
nødvendig å harmonisere de norske skattereglene
for rederinæringen med andre lands regler, slik at det
norske systemet blir konkurransedyktig.
Disse medlemmer mener det også er
nødvendig å gi andre fartøytyper i NOR
tilsvarende konkurransebetingelse og foreslår derfor å utvide
nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk
om bord på konkurranseutsette skip i NOR, bl.a. fraktefartøy,
lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe-
og bergningsfartøy.
Samtidig mener disse medlemmer at
det er viktig å arbeide internasjonalt for å hindre
uheldig skattekonkurranse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling under
kapittel 2 og understreker viktigheten av at Norge må ha
konkurransedyktige rammevilkår på alle områder
for at norsk skipsfart skal kunne lykkes i konkurransen. Disse
medlemmer vil derfor fortsette sitt arbeide for riktig innretning
og internasjonalt konkurransedyktige norske rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det arbeid som gjøres innenfor OECD for å redusere
uheldig skattekonkurranse, der de norske særordningene
for rederibeskatningen plasserer Norge i selskap med land vi ikke
liker å sammenligne oss med. Rederiene bør beskattes
som øvrig næringsvirksomhet, og disse medlemmer vil
derfor oppheve særordningene med virkning fra inneværende år,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for
rederiselskaper i skatteloven §8-10 flg. med virkning fra
og med inntektsåret 2003, samt komme med forslag til egnede overgangsregler."
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag til skattevedtak kapittel 5, og viser
for øvrig til sine merknader til kapittel 2.1 i denne innstillingen
og kapittel 15 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til at Regjeringen i skipsfartsmeldingen
ble bedt om å oppnevne et utvalg som skal gjennomgå den
norske rederiskatteordningen. Disse medlemmer merker
seg at det er gått et halvt år uten at noe er
skjedd. Dette er uheldig med tanke på ønsket om å oppnå stabilitet
knyttet til næringens rammevilkår og ønsket
om å legge til rette for at hovedkontor og eierskap kan
beholdes i Norge. Disse medlemmer mener derfor det
er viktig at dette utvalget blir nedsatt så snart som mulig
og at saken etter en høringsrunde kan komme til Stortinget
til behandling.
I budsjettet for 2004 fremmet Regjeringen en
rekke forslag til forbedringer i skattereglene for kraftforetak. Målet
med endringene var å bedre investeringsincentivene samt å forenkle
reglene. Stortingets flertall stilte seg i all hovedsak bak forslagene.
Følgende endringer bidro til å forenkle skattereglene:
– Innføring
av sentral ligning for kraftforetak.
– Presisering av skatteloven ift.
hvem som er skattesubjekt for grunnrenteskatt og naturressursskatt.
– Økt nedre grense for
fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt fra 1500
kVA til 5 500 kVA.
Spesielt to endringer var viktige for å bidra
til samfunnsøkonomisk fornuftige omstruktureringer i kraftsektoren
og bedre investeringsincentiver:
– Oppheving
av gevinstbeskatning på særskilte driftsmidler
i kraftproduksjon, mot at driftsmidlenes skattemessige verdier overføres
uendret fra selger til kjøper (skattemessig kontinuitet).
– Oppheving av gjeldsbegrensningsregelen
for offentlig eide kraftforetak.
Utover disse endringene, påpekte departementet også at
nøytralitetsegenskapene i grunnrenteskatten på kraftverk
burde bedres, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004), avsnitt 3.7:
"Etter departementets syn er det viktig å sikre
nøytralitet i grunnrentebeskatningen ved at det innføres
full symmetri og samordning av grunnrenteinntekt på foretaksnivå slik
at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter
kan realiseres. En slik omlegging forutsetter imidlertid at det
er mulig å utforme en overgangsregel som ikke gir for stort
provenytap for staten i en overgangsperiode. Departementet tar sikte
på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere
vurdering i budsjettet for 2005."
Etter departementets syn er grunnrente generelt
sett et godt skatteobjekt, noe som det også ble lagt vekt
på ved innføringen av grunnrenteskatten i kraftskattereformen
i 1997. En grunnrenteskatt, gitt at den er utformet riktig, har
ikke negative effekter på økonomiens virkemåte.
Beskatning av grunnrente gjør at man er mindre avhengig
av vridende skatter. Departementet mener derfor at nivået
på grunnrenteskatten ikke bør reduseres.
Formålet med å bedre nøytralitetsegenskapene
til grunnrenteskatten er å bedre incentivene for nye investeringer.
Et tilsvarende hensyn gjelder ikke allerede gjennomførte
investeringer. Departementet har ikke funnet en tilfredsstillende
metode for å sikre full symmetri og samordning av (positiv
og negativ) grunnrente for ulike verk innenfor et foretak uten at
det også gis fradrag for negativ grunnrente for allerede
gjennomførte investeringsprosjekter.
Etter en samlet vurdering av nøytralitetsegenskapene i
grunnrenteskatten, samt provenymessige og administrative konsekvenser,
vil Regjeringen ikke foreslå endringer i gjeldende regelverk
nå, utover en justering av normrenten for fremføring
av negativ grunnrenteinntekt. Departementet vil imidlertid fortsatt
vurdere forbedringer i skattereglene, herunder grunnrenteskatten for
kraftverk.
Etter gjeldende regler fastsettes fremføringsrenten
til en rente før skatt. Den rentekompensasjonen som opprettholder
den reelle verdien av fremført grunnrenteinntekt er imidlertid
en rente etter skatt. Det skyldes at rentekompensasjonen ikke skattelegges
som inntekt i kraftforetaket. En før- skatt rente vil overkompensere selskaper
når negativ grunnrenteinntekt fremføres. Regjeringen
foreslår derfor at denne normrenten endres til en rente
etter skatt, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget
2005 - lovendringer.
Departementet redegjorde for prinsipper for
en korrekt utformet grunnrenteskatt i budsjettet for 2004, jf. St.prp.
nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.7.2.
Hvis grunnrenteskatten utformes som en overskuddskatt (og ikke som
en kontantstrømskatt) vil den være nøytral
dersom
– skattegrunnlaget
tilsvarer brutto inntekter fratrukket alle relevante kostnader (løpende
driftskostnader og avskrivninger), men ikke finansielle kostnader.
– det også gis fradrag
for den finansielle alternativkostnaden ved den kapitalen som ikke
er nedskrevet skattemessig. Det vil skjerme alternativavkastningen
for grunnrenteskatt.
– negativ grunnrenteinntekt kan
fremføres med en rente, slik at fradragene ikke taper økonomisk verdi
når de utsettes i tid.
Hvilke renter som skal brukes for henholdsvis å skjerme
alternativ avkastning for skatt og for fremføring av negativ
grunnrenteinntekt, vil avhenge av hvordan grunnrenteskatten er utformet.
Hvis positiv og negativ grunnrenteinntekt behandles fullt ut symmetrisk
og investor med full sikkerhet får fradrag for investeringen,
skal det i prinsippet benyttes en risikofri rente for skjerming
av risikofri avkastning (friinntekten) og fremføring av
negativ grunnrenteinntekt.
Det er skjermingsrenten som skal sikre at alternativ avkastning
ikke blir ilagt grunnrenteskatt. Med en fullt nøytral grunnrenteskatt
er den relevante alternativkostnaden, som skal skjermes, den risikofrie
avkastningen. Det gjelder selv om investeringen er usikker og uavhengig
av nivået på risikoen i investeringen. Grunnen er
at en symmetrisk grunnrenteskatt i seg selv gir investor fradrag
for risiko fordi den sikrer skattedekning av tap i samme utstrekning
som overskudd blir skattlagt. Da skal det ikke også gis
et tillegg for risiko i skjermingsrenten.
På et kraftverk som realiserer det
forventede risikojusterte avkastningskravet, vil det dermed utlignes grunnrenteskatt.
Grunnrenteskatten på denne marginale investeringen gir
staten kompensasjon for å bære en andel av risikoen
gjennom grunnrenteskatten. Skattebeløpet vil svare til
statens andel av investeringens risikopremie (avkastningen utover
risikofri avkastning).
Skjermingsrenten skal være en rente
før skatt. Det sikrer at det ikke kreves grunnrenteskatt
av den alminnelige skatten på risikofri avkastning.
Fremføringsrenten for negativ grunnrenteinntekt (underskudd)
skal være en risikofri rente etter skatt. Det skal være
en risikofri rente fordi foretaket er sikret fradrag med full økonomisk
verdi. Renten skal være etter skatt fordi rentepåslaget
ved fremføringen ikke regnes som skattepliktig inntekt.
Etter gjeldende regler blir imidlertid denne fremføringsrenten
fastsatt som en rente før skatt, jf. forskrift til skatteloven §18-8-4.
Hvis grunnrenteskatten skal sikre effektive
fradrag med full sikkerhet, må følgende være
oppfylt:
– Staten
må enten betale ut skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt,
tillate salg av negativ grunnrenteinntekt eller åpne for
fremføring av negativ grunnrenteinntekt med rente.
– Ved fremføring med
rente må selskapet i tillegg være sikker på å få utbetalt
skatteverdien av ev. gjenstående negativ grunnrenteinntekt
når virksomheten opphører, alternativt at det åpnes
for at et foretak som har akkumulert negativ grunnrenteinntekt og
avvikler virksomheten, kan selges (til foretak som er eller vil
komme i grunnrenteskatteposisjon).
Dersom disse forutsetningene ikke er oppfylt,
gir ikke skattesystemet full sikkerhet for skatteverdien av fradrag.
I så fall kan et tillegg i risikofri rente kompensere for
at foretaket ikke er sikret effektivt fradrag for tap (negativ grunnrenteinntekt).
Dette risikotillegget må ses i sammenheng med risikoen
for ikke å komme i grunnrenteskatteposisjon.
Et eventuelt kompenserende risikotillegg i renten
vil imidlertid ikke føre til at grunnrenteskatten blir
nøytral. Asymmetrisk behandling av positiv og negativ grunnrenteinntekt
vil vri investeringer med marginal lønnsomhet, uavhengig
av størrelsen på risikotillegget. Risikotillegget
vil videre kunne gjøre det interessant for foretaket å gjennomføre
relativt sikre, marginale investeringer i et eksisterende kraftverk
som allerede gir positiv grunnrenteinntekt. Økt skjermingsfradrag fra
en slik investering kan føres mot den positive grunnrenteinntekten
fra de andre delene av verket. Samlet grunnrenteskatt fra verket
vil derfor reduseres. Avkastningskravet for en usikker investering
vil derfor kunne variere fra kraftverk til kraftverk, avhengig om det
eksisterer muligheter for å gjennomføre slike
relativt sikre, marginale investeringer. Departementet mener på denne
bakgrunnen at et risikotillegg i renten må være
relativt lavt.
Etter gjeldende regler beregnes det 27 pst.
ekstra skatt til staten på grunnrenten i vannkraftverk.
Grunnrenteinntekten settes til normert markedsverdi av det enkelte
kraftverks produksjon i inntektsåret fratrukket driftsutgifter,
konsesjonsavgift, samt eiendomsskatt og avskrivninger. I tillegg
gis fradrag for en friinntekt som skal skjerme alternativ avkastning.
Friinntekten fastsettes som gjennomsnittet av de skattemessig bokførte verdiene
pr. 1.1 og 31.12 multiplisert med en normrente (før skatt)
som skal avspeile risikofri avkastning. Produksjonen vurderes til
spotmarkedspriser, med unntak av
– konsesjonskraft,
som skal verdsettes til konsesjonskraftprisen
– langsiktige kontrakter, som
skal verdsettes til faktisk kontraktspris
– kraft som brukes i samme foretak/konsern
som produserer den. Denne kraften skal verdsettes til prisen på Statkrafts
1976-kontrakter.
Bruk av spotmarkedspriser sikrer at grunnrenteskatten
treffer den løpende avkastningen fra naturressursen, og
at bruttoinntekten fastsettes etter produksjonens markedsverdi i
den aktuelle perioden.
Kraftforetak kan ikke samordne negativ grunnrenteinntekt
i et vannkraftverk mot positiv grunnrenteinntekt i andre vannkraftverk.
Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan imidlertid fremføres
med en normrente (før skatt), og trekkes fra mot eventuell
fremtidig positiv grunnrenteinntekt i det samme vannkraftverket.
Normrenten for både skjerming og fremføring
er etter gjeldende regler basert på en risikofri rente påplusset
et risikotillegg. Den risikofrie renten tilsvarer gjennomsnittet
av de siste tre års statsobligasjonsrente med tre års
løpetid. Risikotillegget i normrenten er fastsatt til 4
prosentpoeng. Normrenten er fastsatt til 9,7 pst. i 2003.
Figur 2.5 i proposisjonen viser utlignet grunnrenteskatt
fra kraftverk i perioden 1997-2002, anslag for 2004 og anslaget
som ble lagt til grunn i forbindelse med kraftskattereformen i 1997,
jf. Innst. O. nr. 62 (1995-1996). I forbindelse med kraftskattereformen ble
det anslått at grunnrenteskatten på kraftverk
ville gi et årlig proveny på om lag 1,1 mrd. kroner.
Dette anslaget var blant annet basert på en gjennomsnittlig
kraftpris i spotmarkedet på 16,5 øre/kWh.
På grunn av lave kraftpriser i årene 1997-2000,
ble imidlertid grunnrenteskatten lav i disse årene. Høyere
kraftpriser etter 2000 har ført til at provenyet økte
fram mot 2002, da det var om lag på nivået som
ble anslått i forbindelse med kraftskattereformen. Anslaget
for samlet grunnrenteskatt for 2004 er basert på informasjon
fra et utvalg kraftforetak.
Gjeldende beskatning er ikke helt nøytral
fordi kraftforetakene ikke er garantert å få fullt
fradrag for all akkumulert negativ grunnrenteinntekt pr. kraftverk, mens
eventuell positiv grunnrenteinntekt vil komme til beskatning. Denne
asymmetrien må ses i sammenheng med at renten for skjerming
av risikofri avkastning og fremføring av negativ grunnrenteinntekt
har et risikotillegg på 4 prosentpoeng.
Økt nøytralitet i grunnrenteskatten
har betydning for å realisere nye samfunnsøkonomisk
lønnsomme investeringer på riktig tidspunkt. Det
foreligger ingen tilsvarende samfunnsøkonomisk argumentasjon
for å gjennomføre slike endringer for negativ
grunnrenteinntekt for allerede gjennomførte investeringer.
En omlegging til en nøytral grunnrentebeskatning (med eller
uten samordning av grunnrenteinntekt på foretaksnivå)
bør i prinsippet derfor kun gjelde for investeringer som
blir besluttet gjennomført etter ikrafttredelsen av det
nye systemet. Å inkludere negativ grunnrenteinntekt knyttet
til tidligere (ulønnsomme) investeringer vil innebære
en ren overføring fra staten til foretakene. Slike lettelser
vil øke behovet for vridende beskatning på andre
områder.
Etter departementets syn er det vanskelig å lage
en tilfredsstillende regel på dette punktet. Departementet har
vurdert to metoder for å avgrense mot tidligere investeringer:
Det er store svakheter med den første
metoden. På grunn av mangelfull informasjon er det svært
vanskelig for myndighetene å ta stilling til hvilke kraftverk
som har svært lav lønnsomhet. Lønnsomheten
til kraftverkene er dessuten avhengig av fremtidige kraftpriser. Dersom
prisene skulle stige mye, vil selv lite lønnsomme investeringer
etter dagens priser kunne bli lønnsomme. Departementet
har derfor kommet til at en slik modell ikke er hensiktsmessig.
Den andre skjermingsmetoden forutsetter at skattyter må gjøre
to beregninger av friinntekt hvert år for det enkelte kraftverk, én
for tidligere og én for nye investeringer, fordi det må være
to forskjellige skjermingsrenter for de to investeringstypene. Denne
løsningen forutsetter videre at det føres to separate
konti for akkumulert negativ grunnrenteinntekt. Mange kraftverk
har allerede store akkumulerte underskudd. Derfor vil det være
nødvendig å føre to konti for negativ
grunnrenteinntekt helt til foretaket har fått fradrag for
allerede opparbeidede underskudd, eller eventuelt til kraftverksvirksomheten
enten opphører eller selges. Gitt at mange av driftsmidlene
i kraftverk har relativt lang avskrivningstid (opp mot 67 år),
vil man måtte opprettholde et dobbelt sett av konti i mange år.
En må skille nye og gamle investeringer.
Ved påkostning/investering i eksisterende driftsmidler
må en ha to konti for å få til en fordeling
mellom gamle og nye investeringer i samme driftsmiddel. En må i
praksis innføre et særskilt "saldosystem" for
grunnrenteskatten ved at en må føre to saldoer
for samme driftsmidler, en for opprinnelig driftsmiddel og en for
påkostningene på dette/disse driftsmidlene.
Ved avgjørelsen av hva som er en påkostning/investering
og ikke vedlikehold, må man benytte reglene som gjelder
for skillet vedlikehold/påkostning etter de alminnelige
reglene for fradragsrett.
Denne modellen vil ikke fullt ut klare å skille
negativ grunnrenteinntekt knyttet til gamle investeringer fra negativ
grunnrenteinntekt knyttet til nye investeringer. Modellen fordeler
brutto salgsinntekter likt på nye og gamle investeringer,
noe som betyr at en legger til grunn at disse bidrar likt til inntektene
i kraftverket. Den økonomiske realiteten er imidlertid
at en ny investering kan bidra forholdsmessig mer eller mindre til salgsinntektene
enn gamle investeringer. Et mer korrekt skille forutsetter at en
anslår hvor stor del av brutto salgsinntekter som skal
tilordnes gamle og nye investeringer, og tilsvarende fordeler de
ulike fradragspostene i skatteloven §18-3 tredje ledd.
En slik beregning vil bli svært skjønnsmessig
og i tillegg administrativt krevende. Dette illustrerer også at
det vil være vanskelig å finne en skjermingsregel
som er tilstrekkelig treffsikker.
Modellen krever et mer detaljert regelverk enn dagens
system, bl.a. ved at det må gjennomføres to beregninger
for friinntekt for hvert kraftverk, i tillegg til at det må være
to konti for akkumulert negativ grunnrenteinntekt og et eget "saldosystem"
for å skille nye og gamle investeringer. Det vil kunne
oppstå kontrollproblemer når en skal skille mellom
nye og gamle investeringer samt påkostninger og vedlikehold.
Det må videre legges til grunn at tvistepotensialet vil øke
i forhold til dagens regler for fastsettelse av grunnrenteinntekt.
Det må også legges til grunn at modellen vil være
administrativt krevende for skattyter og ligningsmyndigheter. Departementet
er derfor kommet til at heller ikke en slik modell er hensiktsmessig.
Departementet har også vurdert om man
kan bruke en grovere sjablonregel som skiller mellom negativ grunnrenteinntekt
oppstått før og etter iverksettelsesdato for eventuelle
nye regler. En slik regel vil være enklere å håndtere,
hovedsakelig fordi man slipper å skille mellom skattemessig
verdi på nye og gamle investeringer. Denne regelen er imidlertid
ikke treffsikker fordi kraftforetakene likevel vil få samordne
bort deler av negativ grunnrenteinntekt fra gamle investeringer.
Departementet vil på nåværende tidspunkt
ikke foreslå en slik endring.
En nøytral grunnrenteskatt krever at
risikofri avkastning skal skjermes med en risikofri rente før
skatt. Renten for framføring av negativ grunnrenteinntekt
skal være en risikofri rente etter skatt.
Ny modell for rentefastsettelse der eventuelt
nye regler for grunnrentebeskatning bare skal gjelde grunnrenteinntekt
fra investeringer besluttet etter ikrafttredelsestidspunktet, krever
at man gir to forskjellige sett av renter hvert år for
hhv. skjermings- og fremføringsrenten. For fastsettelse
og fremføring av eventuell negativ grunnrenteinntekt som
stammer fra investeringer besluttet etter ikrafttredelsen av full
symmetri, skal det tas utgangspunkt i en risikofri rente. Dette
skyldes som nevnt at investorene allerede får fullt fradrag
for risiko. Rentene som knyttes til grunnrenteinntekt som stammer
fra investeringer besluttet før ikrafttredelsestidspunktet,
bør kompenseres med et risikotillegg. Dette skyldes at
staten ikke garanterer deling av risiko for tap for disse investeringene.
Det vil være nødvendig å fastsette
to forskjellige renteforskrifter så lenge det finnes noen
kraftforetak som har negativ grunnrenteinntekt til framføring
opparbeidet før ikrafttredelse av det nye systemet. Enkelte kraftverk
har opparbeidet seg svært store underskudd. Det er derfor
vanskelig å anslå hvor lenge det vil være nødvendig å fastsette
slike parallelle renter. Driftsmidlene i vannkraftverk har relativt
lang skattemessig levetid, slik at man må regne med at
dette må pågå over relativt mange år.
Grunnrenteskatten er i dag knyttet til det enkelte kraftverk,
og det er ingen anledning for kraftforetakene til å føre
negativ grunnrenteinntekt i ett kraftverk mot positiv grunnrenteinntekt
i et annet.
Dersom grunnrenteskatten er helt symmetrisk,
og det avgrenses mot tidligere investeringer, jf. over, vil nåverdien
av grunnrenteskatten være upåvirket av om det
er anledning til å samordne grunnrenteinntekten i ett kraftverk
mot grunnrenteinntekten i andre kraftverk i foretaket.
Imidlertid vil en samordning av grunnrenteinntekten innenfor
gjeldende regler, dvs. uten full symmetri, ikke føre til
at grunnrenteskatten blir nøytral. Dette har sammenheng
med at muligheten for at den negative grunnrenteinntekten til et
kraftverk kan motregnes mot annen positiv grunnrenteinntekt for
foretaket, vil avhenge av verksporteføljen til det aktuelle
foretaket. Siden ulike kraftforetak har forskjellig verksportefølje vil
innføring av samordning av grunnrenteinntekt føre til
forskjellsbehandling.
Selv om det kun innføres adgang til å samordne negativ
grunnrenteinntekt på foretaksnivå, vil også dette
kreve et skille mellom gamle og nye investeringer. Mange av de administrative
problemene som det er redegjort for over, vil derfor også gjelde
i dette tilfellet. Det er videre behov for regler for hvordan en
skal kunne samordne negativ og positiv grunnrenteinntekt på foretaksnivå.
En grunn til dette er at grunnrenteinntekten som samordnes mellom
verkene i foretaket, blant annet kan ha betydning for nivået
på eiendomsskatten i ulike kommuner. Dersom det skal åpnes
for samordning, bør en i så fall vurdere hvordan
negativ og positiv grunnrenteinntekt skal kunne fordeles mellom de
ulike verkene i foretaket.
En eventuell samordningsadgang vil redusere
risikoen for ikke å få fullt fradrag for negativ
grunnrenteinntekt. Risikotillegget i rentene bør i så fall
reduseres.
Generelt vil en nøytral grunnrenteskatt øke
provenyet fra grunnrenteskatten på sikt i forhold til gjeldende
regler. Dette har særlig sammenheng med at en risikofri
rente skal legges til grunn for skjerming av risikofri avkastning
og framføring av negativ grunnrenteinntekt. ECON Senter
for økonomisk analyse har gjort en beregning for et tilfelle
med risikofri skjermings- og framføringsrente og samordning
uten avgrensning mot tidligere investeringer. Nåverdien
av grunnrenteskatten øker med om lag 10 mrd. kroner ifølge
denne beregningen. Dette svarer til en årlig skatteøkning
på om lag 0,5-1 mrd. kroner på lang sikt. Nåverdien
av grunnrenteskatten vil øke utover dette dersom full symmetri
avgrenses til investeringer besluttet etter iverksettelsen av nye
regler. Det er imidlertid trolig at beregningen til ECON overvurderer
en økning i nåverdien av grunnrenteskatten. Dette
har sammenheng med at full symmetri innebærer at staten tar
en større andel av risikoen ved investeringer i kraftverk.
Diskonteringsrenten i nåverdiberegningen reflekterer ikke
dette. I prinsippet bør diskonteringsrenten justeres opp
for å ta hensyn til dette, noe som isolert sett vil redusere
nåverdien av en fullt symmetrisk grunnrenteskatt. For øvrig
er det knyttet betydelig usikkerhet til slike beregninger ettersom
de bygger på en rekke forutsetninger om blant annet fremtidig
kraftprisnivå og reinvesteringer.
Økt grunnrenteskatt vil slå ut
ulikt for kraftforetakene avhengig av hvilke kraftverk de eier.
De aller fleste kraftforetakene vil komme dårligere ut
på lang sikt med full symmetri. Kraftforetak med nye og
dyre verk, som aldri vil komme i grunnrenteposisjon etter gjeldende
regler, vil imidlertid kunne komme gunstig ut på lang sikt.
På kort sikt vil provenyvirkningene
avhenge av om det gis adgang til samordning, og i hvilken grad nye regler
er begrenset til investeringer besluttet etter iverksettelsen. Dersom
man klarer å avgrense de nye reglene til investeringer
som er besluttet etter at nye regler er iverksatt, vil endringen
ikke ha provenyvirkning før nye investeringer er gjennomført
og satt i drift. Med en grov sjablonregel, hvor nye regler kun gjelder
negativ grunnrenteinntekt oppstått etter iverksettelsesdatoen,
anslås det at provenyet vil reduseres med
i størrelsesorden 200 mill. kroner i iverksettelsesåret,
jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
En samordningsadgang uten noen begrensninger vil innebære
at grunnrenteskatten reduseres fra om lag 1,2 mrd. kroner til om
lag 400-500 mill. kroner i innføringsåret.
Uten avgrensningsregler som hindrer et kortsiktig provenytap
for staten, vil de fleste kraftforetakene på kort sikt
komme gunstig ut av en slik omlegging av grunnrenteskatten. Men
det er også noen som taper. Foretakene som har mange verk
i grunnrenteskatteposisjon i dag og har få verk i negativ
grunnrenteskatteposisjon, kan komme ugunstig ut. De som på kort
sikt har mye å tjene på en slik omlegging, er
foretak som har mange verk i negativ grunnrenteskatteposisjon i porteføljen.
Formålet med eventuelle endringer i
grunnrenteskatten er å bedre incentivene til å gjennomføre
samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kraftverk.
Etter departementets syn vil endringer for investeringer som allerede
er gjennomført ikke stimulere til samfunnsøkonomisk
lønnsomme nyinvesteringer, men innebære en ren
skattelette for kraftforetakene. Dette vil øke behovet
for vridende skatter på andre områder.
Departementet har etter en nærmere
vurdering kommet til at det ikke lar seg gjøre å innføre
full symmetri og samordning på foretaksnivå bare
for nye investeringer uten at grunnrenteskatten kompliseres. Etter
departementets vurdering vil en gevinst i form av en mer investeringsnøytral
grunnrenteskatt i noen grad kunne bli redusert som følge
av økte administrative kostnader for både kraftforetakene
og ligningsmyndighetene. Regjeringen vil derfor ikke nå foreslå endringer
med sikte på en fullt ut nøytral grunnrenteskatt
med fullt fradrag for akkumulert negativ grunnrenteinntekt, samordning
på foretaksnivå og risikofrie renter for skjerming
og fremføring.
Dette må ses i sammenheng med at grunnrenteskatten
tross alt fungerer ganske nøytralt, selv om positiv og
negativ grunnrenteinntekt behandles asymmetrisk. For eksempel fremføres
negativ grunnrenteinntekt med en rente, i motsetning til i vanlig
selskapsskatt. I tillegg er det grunn til å anta at risikotillegget
i skjermingsrenten er relativt høyt, noe som er gunstig
for investeringer i prosjekter med positiv grunnrente. Alt i alt
kan kompensasjonen for at grunnrenteskatten ikke er nøytral heller
vurderes å være for høy enn for lav.
Det vises også til at Stortinget i forbindelse med budsjettet
for 2004 vedtok en rekke forbedringer i skattereglene for kraftforetak
etter forslag fra Regjeringen. Blant annet vil fjerningen av gjeldsbegrensningsregelen
og justeringer i eiendomsskatten bidra positivt til kraftforetakenes
investeringsincentiver. Departementet vil imidlertid i forbindelse
med det løpende arbeidet med skattesystemet fortsette å se
på mulige endringer for å forbedre skattereglene
for kraftforetak, herunder også i grunnrenteskatten.
Regjeringen foreslår imidlertid å endre
fastsettelsen av renten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt, jf.
forskrift til skatteloven §18-8-4, slik at den blir en rente
etter skatt fra og med inntektsåret 2005. Som redegjort
for ovenfor, er den riktige renten for fremføring av negativ
grunnrenteinntekt, en rente etter skatt. Dette har sammenheng med
at dette er den relevante alternativavkastningen på ubenyttet
fradrag for negativ grunnrenteinntekt. Forslaget innebærer
også en endring i skatteloven §18-3.
Forslaget vil ha begrenset påløpt
provenyvirkning i 2005 ettersom det kun vil ha virkning for de kraftverkene
som i 2005 uansett går fra en negativ til en positiv grunnrenteskatteposisjon.
Slike kraftverk vil i utgangspunktet dessuten ha relativt lite akkumulert
negativ grunnrenteinntekt som renteendringen vil gi utslag på. Dette
skyldes at akkumulert negativ grunnrenteinntekt må være
mindre enn positiv grunnrenteinntekt i 2005 for at forslaget skal
ha virkning dette året.
Det vises til omtale og forslag i Ot.prp. nr.
1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
Komiteen tar dette
til orientering og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005)
under kapittel 18 med hensyn til forslaget om å endre fastsettelsen
av renten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) avsnitt 3.8 ga departementet
en vurdering av gjeldende regler for kommunefordelingen av eiendomsskattegrunnlaget
på kraftanlegg i eigedomsskattelova (eskl) §8
A i forhold til en fordeling etter reglene i skatteloven §18-7.
Departementet la vekt på at de elementer
som inngår i fordelingen av formue etter skatteloven §18-7
rekker videre enn hva som er å anse som "verk og bruk"
og dermed som objekt for eiendomsskatt etter eigedomsskattelova §3,
jf. §4 annet ledd. Departementets syn var at dersom en
benytter skatteloven §18-7 som fordelingsnøkkel
vil dette utvide området for eiendomsskatt på kraftanlegg.
Videre vil en fordeling av eiendomsskattegrunnlaget etter skatteloven §18-7
for de kraftanlegg som er kommunekryssende medføre en relativt
stor omfordeling av eiendomsskattegrunnlaget mellom kommunene i
forhold til fordelingen etter gjeldende regler.
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) fremsatte finanskomiteen
under E. Andre vedtak II, forslag til følgende anmodningsvedtak,
som ble vedtatt av Stortinget:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram
for Stortinget en sak om fordelingsordningen for skatteinntektene
fra kraftproduksjon med sikte på å få til
en bedre fordeling mellom kommuner der turbinene står og
kommuner der vannressursene ligger."
Stortingets vedtak ble fattet i forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004), hvor departementet
la fram en vurdering av gjeldende kommunefordelingsregler for eiendomsskattegrunnlag
på kraftanlegg. Departementet legger derfor til grunn at
det er fordelingen av disse skatteinntektene en ønsker
en ny vurdering av.
I Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) kap. 16 ble ulike
modeller for kommunefordelingsregler gitt en bred drøftelse. Det
er fortsatt departementets syn at det ikke er behov for helt andre
kommunefordelingsregler enn dem som da ble vurdert. Vurderingen
av kommunefordelingsreglene for eiendomsskattegrunnlaget
for kraftanlegg er derfor i det følgende avgrenset til
omfordelingsvirkninger og administrative kostnader ved alternativt å fordele
eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg etter fordelingsnøkkelen
i skatteloven §18-7. Ved vurderingen er det lagt vekt på at
reglene bør være treffsikre og praktikable for
skattyterne, kommunene og ligningsmyndighetene, og at reglene i
minst mulig grad skal gi rom for tvister om fordelingen. Fordelingen etter
skatteloven §18-7 er sammenlignet med fordelingen før
eigedomsskattelova §8 trådte i kraft for kraftanlegg
(historisk fordeling) og fordelingen etter gjeldende regler i eigedomsskattelova §8
A. På grunnlag av dette har departementet vurdert om forutsetningene
for og hensynene bak gjeldende kommunefordelingsregler er oppfylt
eller om de kan oppnås bedre ved den alternative løsning.
Departementet finner ingen holdepunkter for
at det ved vedtagelsen av verdsettelsesregelen i eigedomsskattelova §8
ble gitt føringer for utformingen av fordelingsregler.
Hovedformålet med verdsettelsesregelen i eigedomsskattelova §8
var å harmonisere verdsettelsesgrunnlaget for
lignings- og eiendomsskatteformål. Denne harmoniseringen
er for verdsettelsen av kraftanleggs vedkommende oppnådd
ved at verdsettelsen av kraftanlegg skal følge skatteloven §18-5
for alle skattarter.
Heller ikke i NOU 1992:34 Skatt på kraftforetak
ble det gitt noen føringer i forhold til utforming av fordelingsregler
for eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegg.
Departementet har tidligere lagt til grunn at
kommunefordelingsreglene må bygge på hva som er å anse som
eiendomsskatteobjekt som"verk og bruk"etter eigedomsskattelova §3,
jf. §4. Basert på lengre tids rettsoppfatning
har en antatt at vannfall og nedslagsfelt faller utenfor det som
er å anse som eiendomsskatteobjekt etter eigedomsskattelova.
Det vises til departementets vurderinger i Ot.prp. nr. 23 (1995-96)
punkt 11.6 og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) punkt 16.3. Synspunktet
er ved flere anledninger imøtegått av Hjelmeland
kommune, og argumentene er gjentatt i kommunens høringsuttalelse
til høringsnotatet av 24.mai 2004. Departementet kan ikke
se at det anføres noe som gir grunnlag for å endre
på departementets tidligere uttalte oppfatning.
Med bakgrunn i denne rettsoppfatningen er det departementets
syn at reglene om kommunefordeling i skatteloven §18-7,
ikke har den nødvendige forankring i en vurdering av hvilke
verdier som er skatteobjekt etter eigedomsskattelova, dvs. "faste
eiendommer" med "verk og bruk" for eiendomsskatten utenfor bystrøk.
Departementet vil bemerke at som regel eier ikke kraftforetakene
selve vannfallet, men de har en bruksrett i form av fallrettigheter
til vannfallet. Fordelingsregler som inkluderer verdien av vannfallet
vil derfor bryte med eiendomsskattelovas prinsipp om at det er eieren
av fast eiendom som skal ilegges eiendomsskatt.
Departementet har gjennom Skattedirektoratet
samlet materiale som gir opplysninger om kommunefordeling av eiendomsskattegrunnlaget
etter praksis før ikrafttredelsen av eigedomsskattelova §8
(historisk fordeling), etter gjeldende fordelingsregler i eigedomsskattelova §8
A og etter de fastsatte fordelingsnøkler etter skatteloven §18-7.
En har foretatt en sammenligning ved å vurdere
fordelte eiendomsskattegrunnlag for et utvalg kraftverk for eiendomsskatteåret
2001 etter eigedomsskattelova §8 A opp mot den fordeling
som følger av fordelingsnøkkelen for naturressursskatten
i skatteloven §18-7 femte ledd for inntektsåret
2001 og historisk fordeling (2000).
Tabell 2.4 i proposisjonen viser hvordan eiendomsskatten
fordeler seg etter ulike grupper kraftkommuner ved de ulike fordelingsreglene.
Tabellen viser at sett i forhold til historisk fordeling (hvor også fordeling
etter interkommunale avtaler inngår), innebærer
både gjeldende regler og fordeling etter skatteloven §18-7
i gjennomsnitt en omfordeling av skattegrunnlag fra kraftkommuner
med relativt høye skatteinntekter til kommuner med relativt
lave skatteinntekter. Tabellen viser også at en omlegging
fra gjeldende regler til fordeling etter skatteloven §18-7,
fører til at noen kommunegrupper får lavere og
noen økte inntekter fra eiendomsskatt.
Tabell 2.4 i proposisjonen gir ikke noe entydig
bilde av omfordelingsvirkningene samlet sett, men tallmaterialet
som ligger til grunn for tabellen viser at en fordeling etter eigedomsskattelova §8
A er noe mer lik historisk fordeling (2000) enn en fordeling etter skatteloven §18-7.
Tallmaterialet viser også at en slik omlegging (til fordeling
etter §18-7) fører til at 25 nye kommuner får
eiendomsskattegrunnlag fra kraftproduksjonsanlegg. I tillegg ville
105 kommuner få økt og 99 få redusert
grunnlag, mens 66 kommuner ville få om lag uendret eiendomsskattegrunnlag.
Departementet legger til grunn at historisk
kommunefordeling i stor utstrekning har bygget på en fordeling
av totalverdien av selve kraftanleggets tekniske deler.
For kraftverkene i sørlandsregionen
gir fordelingen etter eigedomsskattelova §8 A likevel til
dels store omfordelingsvirkninger, sett i forhold til historisk
fordeling. Særlig gjelder dette fordelingen av eiendomsskattegrunnlagene
knyttet til kraftverkene i Sira-Kvina- og Ulla-Førre-vassdragene.
Departementet antar at dette har sammenheng med at det er særlig
i denne regionen at kommunene i forbindelse med utbyggingen av vassdragene
har inngått fordelingsavtaler for eiendomsskattegrunnlaget.
Kommunene i dette området har i stor grad benyttet seg
av fordelingen i skatteloven §18-7 i de fordelingsavtalene
som er inngått. Men også i denne regionen er det
tilfeller der §18-7 vil gi større omfordelingsvirkninger
i forhold til historisk fordeling enn eigedomsskattelova §8
A.
I 2001 ble det gitt en engangsbevilgning på 25
mill. kroner for å kompensere bortfalte eiendomsskatteinntekter
for de kommunene hvor overgangen til verdsettelse av kraftanlegg
etter skatteloven §18-5 ga størst utslag. Det
ble forutsatt at dette var en engangskompensasjon pga. de svært
lave kraftprisene i perioden 1997-2000. De fleste kommunene (heriblant
en rekke kommuner i Agder- og Telemarksområdet) som henvendte
seg til departementet fordi de var misfornøyde med verdsettelsen
av kraftanlegg eller fordelingen av eiendomsskattegrunnlaget, er
såkalte høyinntektskommuner i inntektsutjevningssystemet.
Disse kommunene antas å ha bedre forutsetninger enn andre
kommuner til å omstille seg i forhold til reduserte skatteinntekter.
Departementet viser også til at det ved rettskraftig dom
i Agder lagmannsrett er slått fast at fordelingsavtalene
mellom kommunene for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanleggene
i Sira-Kvina-vassdraget fremdeles er gyldig i forhold til skatteinntektene.
Dette innebærer at de berørte kommunene fortsatt skal
fordele eiendomsskatteinntektene etter de avtalte fordelingsprinsipper
som gjaldt før iverksettelsen av eigedomsskattelova §8.
Verken fordelingen etter eigedomsskattelova §8
A eller etter skatteloven §18-7 peker seg ut som klart mer
samsvarende med historisk fordeling, men som nevnt ovenfor viser
tallmaterialet som ligger til grunn for tabellen at en fordeling
etter eigedomsskattelova §8 A statistisk sett er noe mer
lik historisk fordeling (2000) enn en fordeling etter skatteloven §18-7.
Eigedomsskattelova §8 A harmonerer best med objektbegrepet
i eigedomsskattelova. Et problem med fordelingen etter skatteloven §18-7
er at den fordeler en større del av skattegrunnlaget til
fallkommunen. Seksti prosent av verdien etter skatteloven §18-5
fratrukket verdiene etter skatteloven §18-7 første
ledd a til c, tilfaller vannfallkommunen, jf. skatteloven §18-7
tredje ledd. En slik fordeling av en større del av verdien
til et objekt som ikke er skatteobjekt etter eigedomsskattelova
(vannfallet), vil innebære et markert brudd med systemet
i eigedomsskattelova. Videre vil magasinkommuner som ligger høyest
oppe i vassdrag med mange nedenforliggende kraftverk få en
svært stor andel av skattegrunnlaget, både sett
i forhold til dagens regler og historisk fordeling.
En mulighet kan være å endre
gjeldende fordelingsregler i eigedomsskattelova §8 A slik
at vannfall og nedslagsfelt, herunder tilsigsfelt, inkluderes. Da
måtte objektet for eiendomsskatt for kraftverk i eiendomsskattelova §3,
jf. §4, utvides. En slik løsning forutsetter at
vannfall, nedslagsfelt og tilsigsfelt må takseres/verdsettes
for å komme inn som en del av fordelingsreglene.
Dette vil innebære skjønnsmessige vurderinger
mht. vannfallets andel av verdien i kraftanlegget.
Et av hovedhensynene bak de nye verdsettelsesreglene
var å forhindre tvister om verdsettelsen av kraftanleggene.
Før kraftskattereformen var det en
rekke tvister knyttet til fordelingsreglene i skatteloven §18-7
(tidligere skatteloven 1911 §19 tredje ledd). Dersom skatteloven §18-7
skal benyttes som fordelingsnøkkel vil tvistepotensialet
som tidligere knyttet seg til selve verdsettelsen av kraftanlegget,
overføres til fordelingen av eiendomsskattegrunnlaget.
Eiendomsskattebegrepet må også utvides (til å gjelde
vannfall) dersom en fordeler eiendomsskattegrunnlaget etter skatteloven §18-7.
En slik fordeling krever ikke verdsettelse av vannfallet isolert
sett. Imidlertid vil en overgang til fordeling etter skatteloven §18-7
første til fjerde ledd kreve vanskelige beregninger, jf.
bestemmelsens første ledd bokstav a-c. Departementet viser
til NVEs høringsuttalelse til nevnte høringsnotat
av 3.juni 2003. Fordelingen etter §18-7 bygger på størrelser som
må beregnes av NVE. I skatteloven §18-7 femte ledd
er det gitt en overgangsregel som fastsetter at kommunefordelingen
skal skje forholdsmessig etter den fordeling som ble fastsatt for
inntektsåret 1996. NVE har ikke levert beregninger etter
skatteloven §18-7 første til fjerde ledd siden
1994. NVE har derfor ikke et operativt system som kan produsere
beregninger som er nødvendige hvis en skal bygge kommunefordelingen
av eiendomsskatten på skatteloven §18-7 første
til fjerde ledd. Reetablering av et slikt system og drift av dette
vil kreve betydelige ressurser.
Etter den første uroen ved ikrafttredelsen
av eigedomsskattelova §8 den 1.januar 2001, har departementet
bare mottatt noen få henvendelser om dette. Inntrykket
er at gjeldende kommunefordelingsregler fungerer godt for det store
flertallet av kraftkommunene. Dette støttes av høringsuttalelser
fra en rekke kommuner og LVK. Dersom en igjen skulle endre kommunefordelingsreglene
ville det åpne for ny uro og usikkerhet for kommunene.
Departementet mener at det vil være svært uheldig.
Gjeldende kommunefordelingsregler er godt begrunnet i hensynet til
omfordelingsvirkninger, eigedomsskattelova sitt virkeområde og
objektbegrep, hensynet til treffsikre og praktikable regler både
for kommunene og ligningsmyndighetene og hensynet til å unngå tvister
om fordelingen. Departementet mener således at dagens fordelingsregler
i eigedomsskattelova §8 A bør beholdes uendret.
Komiteen tar dette
til orientering.
De kommunale og fylkeskommunale skattørene
blir fastlagt som del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren,
jf. avsnitt 3.3 i Nasjonalbudsjettet 2005.
Regjeringen legger opp til at en andel av selskapsskatten
skal tilbakeføres til kommunene fra 2005, med et beløp
på om lag 5,5 mrd. kroner. Fylkeskommunene berøres
ikke av omleggingen.
Tilbakeføring av en andel av selskapsskatten
til kommunene tilsier isolert sett at den kommunale skattøren for
personlige skattytere reduseres. Andre forhold, blant annet en opptrapping
av skattenes andel av kommunenes samlede inntekter til 50 prosent,
bidrar likevel til at de kommunale skattørene for personlig
skattytere foreslås holdt på samme nivå i
2005 som i 2004, dvs. på 13,2 pst. Den fylkeskommunale
maksimalskattøren for personlige skattytere foreslås økt
fra 2,6 pst. i 2004 til 3,0 pst. i 2005, dvs. med 0,4 prosentpoeng.
Satsen for fellesskatt til staten for personlig skattytere foreslås
redusert med 0,4 prosentpoeng til 11,8 pst., slik at samlet skatt
på alminnelig inntekt utgjør 28 pst. I Finnmark
og Nord-Troms der skattesatsen på alminnelig inntekt for
personlige skattytere er 24,5 pst., foreslås fellesskatten
redusert med 0,4 prosentpoeng til 8,3 pst.
Fra 2007 skal kommunene tilføres en
andel av selskapsskatten via skattefondsmodellen,
som krever endringer i skattelovgivningen og skattevedtak fra og
med inntektsåret 2005. Det foreslås å opprette
en ny felles kommunal skattekreditor - det felleskommunale skattefondet.
Kommunene blir først tilført skatteinntekter fra
denne skattekreditoren i 2007, basert på innbetalte etterskuddsskatter
for inntektsåret 2005.
Det foreslås at satsen for det felleskommunale
skattefondet settes til 4,25 pst. for inntektsåret 2005.
Satsen for fellesskatt til staten fra selskaper reduseres med 4,25
prosentpoeng til 23,75 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
og viser samtidig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005)
under kapittel 21.
Flertallet viser til at tilbakeføringen
av selskapsskatten til kommunene er en oppfølging av St.meld.
nr. 5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene
og omlegging av inntektsutjevningen. Målet med tilbakeføringen
er å gi kommunene sterkere incentiver til næringsutvikling
og å sikre likeverdig fordeling av inntekter og dermed
av tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere
ble omgjort til en statlig skatt i 1999, og at disse medlemmer støttet
denne omleggingen. Disse medlemmer vil gå imot å tilbakeføre
deler av selskapsskatten til kommunene, og viser til sin merknad
i Budsjett-innst. S.I (2004-2005) kapittel 2.3.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
Regjeringens forslag til fordelingen av skatteinntektene mellom
staten, kommunene og fylkeskommunene. Når disse
medlemmer går imot å tilbakeføre
selskapsskatten til kommunene, må derfor skattøret
for kommunene økes med 1 prosentpoeng fra 13,2 pst. til
14,2 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende
endringer:
§3-2 skal lyde:
§3-2.
Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 7,3 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 10,8 pst.
§ 3-3 skal lyde:
§3-3. Skatt til
staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. fastsatt etter reglene
i skatteloven.
§ 3-9 skal lyde:
§3-9. Inntektsskatt
til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsboer skal være
maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsboer skal være maksimum 14,2
pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under kapittel 2.1 i denne innstillingen, under
kapittel 2.3.2 i Budsjett-innst. S.I. (2004-2005), samt i kapittel
21 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005), og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende
endringer:
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 9,2 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 12,7 pst.
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3 Skatt til
staten for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten,
fastsatt etter reglene i skatteloven."
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004
med følgende endringer:
§3-2 skal lyde:
§3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 7,8pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 11,3pst.
§3-3 skal lyde:
§3-3. Skatt til
staten for selskap og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 28pst.
§3-9 skal lyde:
§3-9 Inntektsskatt
til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsbo skal være
maksimalt 2,9pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimalt 13,8pst.
Maksimumssatsen gjelder med mindre fylkestinget eller
kommunestyret har vedtatt lavere satser."
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), og sine skatteforslag
i denne innstillingen og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005). Dette
medlem ønsker ikke at forslagene til skattelettelser
for privatpersoner og selskaper skal redusere kommunesektorens inntekter. Dette medlem vil
derfor komme tilbake med forslag om økning av det kommunale
skattøret i forbindelse med Revidert budsjett for 2005.
Regjeringen foreslår å videreføre
avgiftssatser og innslagspunkter og foreslår likelydende
vedtak for 2005 som for 2004. Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen
2005. I forbindelse med at det foreslås innført
skattemessig kontinuitet ved arv og gave av aksjer og andeler som
omfattes av aksjonærmodellen, foreslår Regjeringen
at det skal gjøres et sjablonfradrag i arveavgiftsverdien
tilsvarende 20 pst. av latent gevinst på overdratte aksjer
eller andeler og et tilsvarende tillegg for overtatt latent tap.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget
2005 - lovendringer.
Komiteen viser mht.
sjablonfradrag i arveavgiftsverdien til sine merknader i Innst.
O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 5.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv
og gaver for budsjetterminen 2005, samt Regjeringens forslag om
bevilgning på 1876 mill. kroner på kap. 5506 post
70.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at
dette må sees i sammenheng med Regjeringens skattereform omtalt
i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) under punkt 2.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i kapittel 2 og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og
gaver for budsjetterminen 2005 med følgende endring:
§1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter
lov 19.juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal
det fra 1.januar 2005 svares avgift til statskassen etter reglene
i dette vedtaket.
§2
Fradrag etter arveavgiftsloven §15
annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter
til gravsted settes til 35000 kroner, hvis ikke høyere
utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt
til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven §17
for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50000
kroner pr. år.
§3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1000.
§4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første 250
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner
| 6 pst. |
Av overskytende beløp
| 17,5 pst. |
§5
Av arv og gaver som ikke går inn under §4,
svares:
Av de første 250
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner
| 8 pst. |
Av overskytende beløp
| 22,5 pst." |
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som
følger av avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at disse medlemmer i Innst. O. nr. 10 (2004-2005)
foreslår avvikling av rabatten på ligningsverdien
til unoterte aksjer, aksjer notert på børsens
SMB-liste og grunnfondsbevis. Dette får konsekvenser også for
utligning av arveavgift. En grundigere gjennomgang av arveavgiftssystemet
vil disse medlemmer vente med til Regjeringen legger
fram en sak på basis av Zimmer-utvalgets anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet vil foreslå å fjerne arveavgift
på næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter,
og viser i den forbindelse til merknad under kapittel 2.1.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker sterke
familier som klarer seg selv og som har mulighet til å gi
barna en trygg oppvekst. Det enkelte familiemedlems eiendom bør
forvaltes på en slik måte at den kan overleveres
til neste generasjon i bedre stand enn da vedkommende selv overtok
den. Det gjelder både bolig, feriebolig og næringseiendom.
Dette er kjernen i det norske selveierdemokratiet.
For å motivere den enkelte til å bygge
opp verdier, er det viktig å legge til rette for at disse
verdiene kommer egen familie til gode, og ikke forsvinner til staten
ved arvefall.
Samfunnet bør sørge for at
familier med lav inntekt ikke blir tvunget til å selge
verdifulle eiendommer ved arvefall. I dag er reglene for arveavgift
utformet på en slik måte at de virkelig rike i
stor grad kan unngå å betale. I Norge bør
det være slik at folk flest og ikke bare de rike skal ha
mulighet til å beholde verdier som er bygget opp gjennom
generasjoner og som det ofte er knyttet sterke følelser
til.
Selvsagt skal familien prioriteres i forbindelse
med arv. Men den enkelte skal også ha rett til å gi
gaver f.eks. til frivillige organisasjoner uten at dette skal utløse
arveavgift. Dette gir den enkelte en bedre mulighet til å hjelpe
andre og påvirke samfunnsutviklingen uten innblanding fra
det offentlige.
Skatteutvalget ønsket en vesentlig
opptrapping av arveavgiften. Det mest oppsiktsvekkende var forslaget om å øke
provenyet fra arveavgiften som ledd i finansieringen av en avvikling
av formuesskatten. Men forslaget om å legge full markedsverdi
til grunn for verdsetting av avgiftsgrunnlagene er ikke stort bedre.
Heldigvis har Regjeringen gått imot
Skatteutvalgets forslag. Dette medlem mener at avgiften
bør avvikles nå, mens den fremdeles
er ubetydelig for staten.
Dette medlem viser til sine merknader
i kapittel 2, og fremmer på denne bakgrunn forslag i Innst.
O. nr. 10 (2004-2005) om at arveavgiften avvikles.
Regjeringen foreslår å bevilge
65,7 mrd. kroner under kap. 5700 post 71 Trygdeavgift og 92,8 mrd.
kroner under kap. 5700 post 72 Arbeidsgiveravgift. Det vises til
forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til
folketrygden for 2005 og forslag til Stortingets vedtak om produktavgift
til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen
for 2005.
Hensynet til skattemessig likebehandling tilsier
at næringsdrivende bør betale samme trygdeavgift
uavhengig av inntekten. Regjeringen foreslår derfor å oppheve
taket på 12G slik at trygdeavgiften på 10,7 pst. gjelder
uavhengig av størrelsen på næringsinntekten. Innstrammingen
må også ses i sammenheng med at næringsdrivende
med beregnet personinntekt på det aktuelle nivået
vil få del i reduksjonene i toppskatten, slik at de kommer
ut med en nettolettelse. Forslaget anslås å gi
en provenyøkning på 145 mill. kroner påløpt og
bokført i 2005.
Regjeringen foreslår å øke
den nedre grensen for å betale trygdeavgift fra 23000 kroner
til 29600 kroner. Dette innebærer at "frikortgrensen" økes
fra 23400 kroner til 30000 kroner. Økningen i den nedre grensen
for trygdeavgift vil isolert sett redusere skatteinntektene med
om lag 65 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner
bokført i 2005.
Produktavgiften i fiskerinæringen skal
dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften,
ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning
til næringsdrivende utenfor primærnæringene,
ikke betaler trygdeavgift etter høy sats. Etter forslaget
for 2005 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9
prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift
på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd
(0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har
i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter
i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.
Fiskeridepartementet tilrår i brev
av 7.september 2004 at avgiftssatsen blir fastsatt til 3,8 pst.
i 2005.
Finansdepartementet slutter seg til dette, og
legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt
til 3,8 pst. i 2005.
Det nye regelverket for den regionale differensieringen
av arbeidsgiveravgiften, som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet
for 2004, innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgift
i Finnmark og Nord-Troms ble opprettholdt, og at satsene som gjaldt
i 2003 ble videreført for de deler av fiskeri- og landbrukssektoren
som faller utenfor EØS-avtalen. For det øvrige
næringslivet, med unntak av transportsektoren, ble satsene
som gjaldt i 2003 videreført innenfor den EØS-hjemlede fribeløpsgrensen.
I avgiftssonene 3 og 4 ble det innført overgangssatser
for foretak som ikke fullt ut skjermes av fribeløpsordningen.
De enkelte tiltakene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1
(2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Overgangsordningen, som er godkjent av ESA for lønnskostnader
som ikke er skjermet av fribeløpsordningen, innebærer
at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til
10,2 pst., og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 9,5 pst., fra 2004
til 2005. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene
som følger av opptrappingen, i sin helhet blir tilbakeført
til distriktene gjennom bevilgninger til kompensasjonstiltak over statsbudsjettets
utgiftsside. Den isolerte avgiftsøkningen for privat sektor
som følge av opptrappingen av avgiftssatsen i sonene 3
og 4 anslås til om lag 400 mill. kroner påløpt
i 2005. I tillegg foreslår Regjeringen at det gis en tilsagnsfullmakt,
jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet.
Tabell 2.5 i proposisjonen gir en samlet fremstilling av
provenyvirkningen av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften
for budsjettet for 2005. Tabellen viser at de økte avgiftsinntektene
som følge av omleggingen av ordningen i sin helhet blir
tilbakeført til de berørte områdene.
I mars 2004 foreslo EU-kommisjonen at også transportsektoren
skal omfattes av regelverket for bagatellmessig støtte.
Forslaget er ikke endelig vedtatt. Hjemmelen for bagatellmessig
støtte er gitt i en kommisjonsforordning. Innlemmelse av
en eventuell endring i kommisjonsforordningen i EØS-avtalen
skjer ved vedtak i EØS-komiteen etter at Kommisjonens vedtak
er fattet.
Det er ønskelig at norske transportbedrifter
likebehandles med andre næringer innenfor systemet med differensiert
arbeidsgiveravgift. Regjeringen legger derfor opp til å fremme
et forslag til Stortinget når EUs vedtak foreligger, om å innlemme
transportsektoren blant de foretak som har rett til nedsatt arbeidsgiveravgift
innenfor fribeløpet.
I forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor
ble Regjeringen bedt om å utforme et forslag til regelverk som
så langt som mulig viderefører ordningen med gradert
arbeidsgiveravgift for bransjer, eller vesentlige deler av bransjer,
som ikke er i konkurranse med virksomhet i andre EØS-land.
I tråd med Stortingets anmodningsvedtak
sendte Regjeringen 23.april 2004 notifikasjon til ESA av en ordning
med nedsatte regionale avgiftssatser for ikke-konkurranseutsatte
bransjer. Notifikasjonen ble lagt fram i sin helhet for Stortingets
EØS-utvalg før den ble sendt til ESA. Notifikasjonen
er basert på en rapport om konkurranseflater utarbeidet
av ECON Analyse i samarbeid med advokatfirmaet Schjødt.
Regjeringen har valgt å legge rapportens vurderinger og
konklusjoner til grunn i sin helhet, slik at alle muligheter skal være
utprøvd.
I brev av 23.juni 2004 ba ESA om ytterligere
informasjon. ESA ønsket en presisering av hvorvidt enkelte bransjer
omhandlet i ECONs rapport skal anses omfattet av notifikasjonen
eller ikke. Spørsmålene ble besvart i brev av
5.august 2004 til ESA.
I tråd med Stortingets anmodningsvedtak
legger Regjeringen opp til å fremme eventuelle forslag
til endringer i regelverket og bevilgningsvedtaket så snart eventuell
godkjenning fra ESA foreligger. ESA uttrykker i sitt brev av 23.juni
2004 at det er tvilsomt om det notifiserte systemet kan anses for
ikke å innebære statsstøtte. ESA viser
i denne sammenheng til den vide tolkning av samhandelskriteriet
og etablert rettspraksis.
ESA behandlet saken om det generelle systemet
med differensiert arbeidsgiveravgift etter de gjeldende retningslinjer
for regional statsstøtte i EØS. Differensiert arbeidsgiveravgift
regnes som driftsstøtte, og gjeldende retningslinjer tillater
bare regional driftsstøtte til å dekke ekstra
transportkostnader i områder med lav befolkningstetthet.
Kommisjonen har nå startet arbeidet
med nye retningslinjer for regionalstøtte i EU som skal
gjelde fra 2007. Norske myndigheter deltar aktivt i dette arbeidet bl.a.
med sikte på å oppnå større
rom i retningslinjene for en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift.
I et første høringsdokument fra Kommisjonen våren
2004 forslår Kommisjonen bl.a. at det i såkalte
arktiske områder med kontinuerlig befolkningsnedgang skal kunne
tillates andre former for driftsstøtte enn transportstøtte.
Norge har bl.a. spilt inn et forslag til definisjon av arktiske
området som er på linje med det Sverige og Finland
har lagt til grunn i sine høringskommentarer, og som vil
kunne omfatte de fire nordligste fylkene i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, viser til at frikortgrensen er viktig for mange,
blant annet studenter og ungdom, som har sommerjobb eller deltidsjobb. Flertallet mener
det er viktig å stimulere til arbeid og vil påpeke
at å heve frikortgrensen har en god sosial profil, da det
innebærer skattelette på de laveste inntektene.
For øvrig innebærer en økning av frikortgrensen
en forenkling både for skatteyter og ligningsmyndighetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
mellom Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2005. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge
kr65700000000 på kap. 5700 post 71, som er samme beløp
som følger av Regjeringens forslag. Videre foreslår disse
medlemmer å bevilge kr92800000000 på kap.
5700 post 72, som er kr40000000 mindre enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge
65,7 mrd. kroner under kap. 5700 post 71 Trygdeavgift og 92,8 mrd.
kroner under kap. 5700 post 72 Arbeidsgiveravgift samt forslag til
Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2005 og forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til
folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for
2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar
Regjeringens redegjørelse for omleggingen av den differensierte
arbeidsgiveravgiften til orientering, og viser til sine merknader
i Innst. S. nr. 5 (2004-2005) fra kommunalkomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og i Innst. O.
nr. 10 (2004-2005) kapittel 2.1. om heving av frikortgrensen til
kr40000.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som
følger av avtalen.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett som innebærer et økt
inntektsanslag på kap. 5700 post 72 som følge
av endret sykefravær i henhold til beregninger fra NHO,
og foreslår primært en bevilgning under posten
på 92,925 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet foreslår en samlet lettelse i arbeidsgiveravgiften
på 2 mrd. kroner, noe som gir en bokført effekt
på 1,6 mrd. kroner. Dette er en presis måte å gjøre
kostnadene knytta til å ansette folk lavere, og er derfor
et viktig grep for å møte tendensene til økt
arbeidsledighet. Disse medlemmer viser til innstilling
fra Grønn skattekommisjon om endringer i avgiftssystemet
i miljøvennlig retning. Utvalgets hovedanbefaling var en økning
av miljøavgifter og en reduksjon i beskatning av arbeid.
I tråd med anbefalingene fra utvalget legger disse
medlemmer opp til økte miljøavgifter,
samtidig som vi foreslår reduksjon i skatt på lavere
og midlere inntekter, og i arbeidsgiveravgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2005 med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§1. Arbeidsgiveravgift
a) For arbeidsgiveravgift
av inntekt som blir skattlagt etter lov 29.november 1996 nr. 68
om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4
til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy,
Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,
Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0
pst.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4
til en kommune i sone IV, er satsen 9,30 pst. Denne sonen omfatter:
– Troms fylke, med unntak av de kommuner
som er nevnt i bokstav b,
– Nordland fylke,
– kommunene Namsos, Namdalseid,
Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla,
Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag
fylke,
– kommunene Hitra, Frøya, Åfjord,
Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,
– kommunen Smøla i Møre
og Romsdal fylke.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger
270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 5,1 pst.
– kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag
fylke,
– kommunene Hemne, Snillfjord,
Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag
fylke,
– kommunene Surnadal, Rindal,
Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,
– kommunene Dovre, Lesja, Skjåk,
Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal,
Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland
fylke,
– kommunene Stor-Elvdal, Rendalen,
Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger
270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 6,4 pst.
– kommunene Meråker, Frosta,
Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,
– kommunene Ørland, Agdenes,
Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag
fylke,
– kommunene Vanylven, Sande, Herøy,
Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy,
Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og
Romsdal fylke.
– Sogn og Fjordane fylke,
– kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad,
Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen,
Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,
– kommunene Hjelmeland, Suldal,
Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen
i Rogaland fylke,
– kommunene Åseral, Audnedal,
Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,
– kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli,
Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,
– kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal,
Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark
fylke,
– kommunene Flå, Nes,
Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i
Buskerud fylke,
– kommunene Nord-Fron, Sør-Fron,
Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,
– kommunene Nord-Odal, Eidskog,
Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark
fylke.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger
270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 10,6 pst.
f) Når
arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter
skatteloven §3-1 eller §3-4 til en annen kommune
enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 13,80 pst. Dette
området kalles sone I.
g) Denne bokstav gjelder foretak som
1. produserer elektrisitet
skapt ved vannkraft,
2. utvinner råolje eller naturgass,
3. yter en eller flere av følgende
tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
– prøve-
eller produksjonsboring på kontrakt,
– servicevirksomhet i forbindelse
med olje- og gassutvinning,
– bore- eller brønnservice
på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting
tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i
den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
4. bryter metallholdig malm, med unntak av
jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller
olivin,
6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt
fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
– fartøy
på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
– fartøy på minst
100 BRT til særlige formål,
– slepebåt på minst
365 kW,
– fiskefartøy på minst
100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
– flytende og flyttbart uferdig
skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak
som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor,
dersom fartøyet er over 1000 BRT.
7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven §1-4 eller
verdipapirhandelloven §7-1, jf. §1-2 første
ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet
eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende
virksomhet, i andre stater innen EØS-området.
8. produserer stål omfattet av
den tidligere EKSF-traktaten,
9. produserer telekommunikasjonstjenester.
Slike foretak skal beregne avgift etter
satsen på 13,80 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren
er skattepliktig.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av satsen på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av
– en
sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav b,
– en sats på 5,1 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav c,
– en sats på 6,4 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav d,
– en sats på 10,6 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav e
overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005,
er satsene likevel i:
sone V: 0 pst.
sone IV: 5,1 pst.
sone III: 6,4 pst.
sone II: 10,6 pst.
Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse
på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy
– og reparasjonene gjøres
på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller
Finnmark eller
– reparasjonene gjøres
på fartøy som utelukkende drives på norsk
sjøterritorium.
Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift
etter bokstavene b til f.
h) Foretak som utfører godstransport
på vei og som i 2004 hadde mer enn 50 årsverk
skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken
kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes
ikke egentransport etter samferdselsloven §8.
For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes
etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig
etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune
i
sone V: 0 pst.
sone IV: 9,3 pst.
sone III: 9,99 pst.
sone II: 13,80 pst.
i) Når
et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e,
bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og
eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige
270000 kroner i 2005, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om
bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved
EØS-komitéens beslutning 88/2002.
j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor
næringsgrupperingene:
01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster
01.2 Husdyrhold
01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og
husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og
vedlikehold av hager og parkanlegg
01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet
jakt og viltstell
02.01 Skogbruk
02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med
unntak av tømmermåling
05.01 Fiske og fangst
05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier
15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering
av kjøtt og kjøttvarer
15.2 Bearbeiding og konservering av fisk
og fiskevarer
15.3 Bearbeiding og konservering av frukt
og grønnsaker
15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer
og fettstoffer
15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem
15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse
og stivelsesprodukter
15.7 Produksjon av fôr
51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer
og levende dyr
51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker
51.32 Engroshandel med kjøtt
og kjøttvarer
51.33 Engroshandel med meierivarer, egg,
matolje og -fett
51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr
61.103 Innenriks sjøtransport,
men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
63.12 Lagring, men bare for så vidt
gjelder drift av kornsiloer,
hvor virksomheten er begrenset til å omfatte
produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens
artikkel 8.
Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift
etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter
skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i
sone IV: 5,1 pst.
sone III: 6,4 pst.
sone II: 10,6 pst.
Dersom foretakets virksomhet også omfatter
aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd,
og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel
beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.
k) Satsen på 13,80 pst. skal legges
til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med
hjemmel i §4 nedenfor.
l) Satsen på 13,80 pst. skal legges
til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen
som omfattes av reglene i folketrygdloven §24-5 tredje
ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett
hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren
skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel
være 0 pst.
m) Det skal betales arbeidsgiveravgift
etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse
for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver
plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år
og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4
til en kommune i
sone IV: 5,5 pst.
sone III: 6,2 pst.
sone II: 10,1 pst.
sone I: 10,1 pst.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift
som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den
arbeidsgiveravgift som ville følge av
– en
sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav c,
– en sats på 2,4 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav d,
– en sats på 6,6
pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune
som nevnt i bokstav e
overstiger 270000 kroner
for foretaket i 2005, er satsen likevel:
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
For foretak som nevnt i bokstav g skal
satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge
av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville
følge av
– en sats på 0 pst. når
arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav
b,
– en sats på 1,1 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav c,
– en sats på 2,4 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav d,
– en sats på 6,6 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav e
overstiger 270000 kroner
for foretaket i 2005, er satsen likevel:
sone V: 0 pst.
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
For foretak som nevnt i bokstav h første
ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være
10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak
som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift
etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år
og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4
til en kommune i
sone V: 0
sone IV: 3,3 pst.
sone III: 4,3 pst.
sone II: 10,1 pst.
sone I: 10,1 pst.
For foretak som nevnt i bokstav j skal
satsen være i
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
sone I: 10,1 pst
for arbeidstakere som har fylt 62 år.
Beregning av arbeidsgiveravgift etter
denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin
etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.
n) Når
arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer
enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden
i 2005, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift
etter en sats på 12,5 pst. av det overskytende."
Disse medlemmer fremmer forslag
om å øke frikortgrensen til 35000 kroner. Frikortgrensen
har i mange år stått omtrent stille, og Regjeringens
forslag om økning til 30000 kroner går ikke langt
nok. Dette er særlig viktig for ungdom med bijobb ved siden
av skoler og studier. Disse medlemmer viser til forslag
i kapittel 2.1 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag
til skattesatser mv. for 2005. For en oversikt over tilsvarende
bevilgningsforslag vises til kapittel 6 nedenfor.
Tabell 3.1 Forslag til
skattesatser for 2005
| St.prp.nr. 1 | H, KrF og V | A | FrP | SV | Sp | Kp |
Trygdeavgift | | | | | | | |
Lønnsinntekt | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Næringsinntekt
i jordbruk, skogbruk og fiske | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Annen næringsinntekt | | | | | | | |
Under 12 G | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. |
Over 12 G | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 7,8 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. |
Pensjonsinntekt mv. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. |
Nedre grense for å betale trygdeavgift | 29 600 kr | 29 600 | 29 600 kr | 40 000 | 34 600 | 29 600 | 34 600 kr |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. |
Toppskatt | | | | | | | |
Trinn
1 | | | | | | | |
Sats | 11,0 pst. | 12,0 pst. | 13,5 pst. | 13,5 pst. | 13,5 pst. | 13,5 pst. | 13,5 pst. |
Innslagspunkt, klasse 1 | 381 000 kr | 381 000 | 368 500 | 391 000 kr | 381 000 kr | 368 500 | 391 000 kr |
Innslagspunkt, klasse 2 | 393 700 kr | 393 700 | 393 700 | 403 700 kr | 381 000 | 393 700 | 403 700 kr |
Trinn
2 | | | | | | | |
Sats | 15,5 pst. | 15,5 pst. | 19,5 pst. | 19,5 pst. | 19,5 | 19,5 pst. | 19,5 pst. |
Innslagspunkt, klasse 1 | 943 200 kr | 800 000 | 800 000 | 943 200 | 587 780 | 943 200 | 943 200 kr |
Innslagspunkt, klasse 2 | 943 200 kr | 800 000 | 800 000 | 943 200 | 587 780 | 943 200 | 943 200 kr |
Skatt
på alminnelig inntekt | | | | | | | |
Personer | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,5 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Personer i Finnmark og Nord-Troms | 24,5 pst. | 24,5 pst. | 24,5 pst. | 24,5 pst. | 25,0 pst. | 24,5 pst. | 24,5 pst. |
Etterskuddspliktige (bedrifter) | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,5 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Maksimale
marginale skattesatser | | | | | | | |
På alminnelig
inntekt | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,5 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
På lønn
og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske | 51,3 pst. | 51,3 pst. | 51,3 pst. | 54,8 pst. | 55,8 pst. | 51,3 pst. | 51,3 pst. |
På annen næringsinntekt | 54,2 pst. | 54,2 pst. | 54,2 pst. | 54,8 pst. | 54,7 pst. | 54,2 pst. | 54,8 pst. |
Personfradrag | | | | | | | |
Klasse 1 | 34 200 kr | 34 200 kr | 34 200 kr | 40 000 kr | 34 200 kr | 34 200 kr | 40 000 kr |
Klasse 2 | 68 400 kr | 68 400 kr | 68 400 kr | 80 000 kr | 68 400 kr | 68 400 kr | 80 000 kr |
Minstefradrag
for lønnsinntekt | | | | | | | |
Sats | 27,0 pst. | 31,0 pst. | 31,0 pst. | 44,0 pst. | 29,0 pst. | 27,0 pst. | 29,0 pst. |
Øvre grense | 56 000 kr | 57 400 kr | 57 400 | 56 000 | 60 000 | 56 000 kr | 60 000 kr |
Nedre grense | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 | 4 000 kr | 4 000 kr |
Minstefradrag
for
pensjonsinntekt | | | | | | | |
Sats | 24,0 pst. | 24,0 pst. | 24,0 pst. | 44,0 pst. | 24,0 pst. | 24,0 pst. | 44,0 pst. |
Øvre grense | 49 400 kr | 49 400 kr | 49 400 kr | 56 000 kr | 49 400 kr | 49 400 kr | 56 400 kr |
Nedre grense | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr |
Særskilt
fradrag i arbeidsinntekt (lønnsfradrag) | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 | 38 000 | 31 800 kr | 38 000 kr |
Særfradrag
for alder og uførhet mv. | 18 360 kr | 18 360 kr | 18 360 kr | 20 360 | 18 360 kr | 18 360 kr | 20 360 kr |
Skattebegrensningsregelen
for pensjonister mv. | | | | | | | |
Avtrappingssats | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. |
Skattefri
nettoinntekt | | | | | | | |
Enslig | 92 100 kr | 92 100 kr | 92 100 kr | 92 100 kr | 92 100 kr | 92 100 kr | 92 100 kr |
Ektepar | 151 000 kr | 151 000 | 151 000 kr | 151 000 kr | 151 000 | 151 000 | 151 000 kr |
Formuestillegget | | | | | | | |
Sats | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. |
Grense | 200 000 kr | 200 000 | 200 000 | 200 000 kr | 200 000 | 200 000 | 200 000 kr |
Særskilt
fradrag i Finnmark og Nord-Troms | | | | | | | |
Klasse 1 | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr |
Klasse 2 | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr |
Fisker-
og sjømannsfradraget | | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. |
Øvre grense | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 100 000 | 100 000 kr |
Særskilt
fradrag i næringsinntekt for
landbruk mv. | | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | 36 000 kr | 36 000 kr | 36 000 kr | 36 000 kr | 36 000 kr | 46 000 kr | 46 000 kr |
Sats utover inntektsuavhengig
fradrag | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. |
Maksimalt samlet fradrag | 61 500 kr | 61 500 kr | 61 500 kr | 61 500 kr | 61 500 kr | 61 500 kr | 61 500 kr |
Maksimalt
fradrag for premie betalt til individuelle pensjonsavtaler (IPA) | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 46 000 kr |
Maksimalt
fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. | 1 800 kr | 1 800 kr | 2 200 | 0 | 1 800 kr | 1 800 kr | 2 200 kr |
Fradrag
for reiser mellom hjem og arbeid | | | | | | | |
Sats, kroner pr. km | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr |
Nedre grense
for fradraget | 12 800 kr | 12 800 kr | 9 200 | 12 800 kr | 12 800 kr | 9 200 kr | 12 800 kr |
Maksimalt
fradrag for gaver til frivillige
organisasjoner | 12 000 kr | 12 000 kr | 0 | 9 200 kr | 0 kr | 12 000 kr | 12 000 kr |
Særfradrag
for store
sykdomsutgifter | | | | | | | |
Nedre grense | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr |
Øvre grense | ubegrenset | ubegrenset | ubegrenset | ubegrenset | ubegrenset | ubegrenset | ubegrenset |
Særfradrag
for faktisk
forsørgelse (pr. person) | oppheves | oppheves | oppheves | oppheves | oppheves | oppheves | oppheves |
Foreldrefradrag
for legitimerte kostnader til pass
og stell av barn | | | | | | | |
Øvre grense | | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr |
To barn | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr |
Tre barn | 35 000 kr | 35 000 kr | 30 000 | 35 000 kr | 35 000 kr | 35 000 kr | 35 000 kr |
Fire barn | 40 000 kr | 40 000 kr | 30 000 | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr |
Osv. | | | | | | | |
Boligsparing
for ungdom under 34 år (BSU) | | | | | | | |
Sats for skattefradrag | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. |
Maksimalt årlig
sparebeløp | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr |
Maksimalt samlet
sparebeløp i ordningen | 100 000 kr | 100 000 | 100 000 | 100 000 kr | 100 000 | 100 000 | 100 000 kr |
Kapitalavkastningsrate
i delingsmodellen | 7 pst. | 7 pst. | 7 pst. | 7 pst. | 7 pst. | 7 pst. | 7 pst. |
Beregnet
inntekt av egen bolig og fritidshus | | | | | | | |
Grense for ligningsverdi, 1.
trinn | oppheves | oppheves | 90 000 | oppheves | 90 000 | 90 000 | oppheves |
Sats, 1. trinn | oppheves | oppheves | 2,5 pst. | oppheves | 2,5 pst. | 2,5 pst. | oppheves |
Grense for ligningsverdi, 2.
trinn | oppheves | oppheves | 451 000 | oppheves | 451 000 | 451 000 | oppheves |
Sats, 2. trinn | oppheves | oppheves | 5,0 pst. | oppheves | 5,0 pst. | 5,0 pst. | oppheves |
Formuesskatten | | | | | | | |
Forslag til 2005-regler | | | | | | | |
| | | | | | | |
Kommune,
klasse 1 og 2 | | | | | | | |
0 - 151000 kr | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0-300000 0
pst. | 0-120000 0
pst. | 0,0 pst. |
151 000 kr og oppover | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 300000 og oppover 0,7 pst. | 120000 og oppover 0,7 pst. | 0,7 pst. |
| | | | | | | |
Stat | | | | | | | |
Klasse 1 | | | | | | | |
0 - 151000 kr | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0-300" 0 pst | 0-120" 0 pst | 0,0 pst. |
151 000 kr - 540000 kr | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,16 pst. | 300"-540": 0,2 pst. | 120"-540": 0,2 pst. | 0,16 pst. |
540000 kr og oppover | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,32 pst. | 540"-: 0,4 pst. | 540"-: 0,4 pst. | 0,32 pst. |
Klasse 2 | | | | | | | |
0 - 181000 kr | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0-300" 0 pst | 0-150": 0,0 pst. | 0,0 pst. |
181 000 kr - 580000 kr | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,16 pst. | 300"-540": 0,2 pst. | 150"-580": 0,2 pst. | 0,16 pst. |
580 000 kr og oppover | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,32 pst. | 540"-: 0,4 pst. | 580-: 0,4
pst. | 0,32 pst. |
Regjeringen vil foreslå endringer i
toll- og avgiftsregelverket som åpner for salg av taxfree-varer
til passasjer som ankommer Norge med luftfartøy forutsatt
tilfredsstillende kontrollordning og nødvendig lovmessig avklaring.
Det vises til nærmere omtale av saken nedenfor
under kapittelet om toll.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine merknader
nedenfor under kapittel 5.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til Regjeringens forslag som åpner for tax-free salg
ved ankomst til norske flyplasser, men forutsetter at ordningen
ivaretar interessene til alle aktørene, inkludert charter-selskapene
som i dag driver salg om bord.
I innstillingen til Skattemeldingen ba finanskomiteen Regjeringen
vurdere om det kan være hensiktsmessig å sette
ned et utvalg for å foreta en samlet gjennomgang av særavgiftene,
jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004). Departementet viser til at det
allerede er gjennomført en del oppryddingsarbeid på dette
området i de årlige budsjettene, bl.a. knyttet
til oppfølging av Sem-erklæringens mål
om opprydding og forenkling. Investeringsavgiften og flypassasjeravgiften
ble avviklet i 2002, og om lag 1330 tollsatser er fjernet siden
2002. Som beskrevet i St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform
(Skattemeldingen), tar en sikte på å fortsette dette
opprydningsarbeidet innenfor de årlige budsjettene.
De siste årene har flere utredninger
bidratt til å styrke beslutningsgrunnlaget for avgiftspolitikken.
For eksempel ble bruken av miljøavgiftene grundig utredet flere
ganger på 1990-tallet. Skauge-utvalget hadde en bred gjennomgang
av hele skatte- og avgiftssystemets rolle og innretning i den økonomiske
politikken, og foreslo også konkrete endringer i avgiftssystemet.
I 2003 vurderte en arbeidsgruppe bilavgiftene og et utvalg vurderte
avgiftene på grensehandelsutsatte varer. På denne
bakgrunn mener departementet at det foreligger tilstrekkelig faglig
grunnlag til å kunne trekke opp retningslinjer for avgiftspolitikken
framover og foreslå konkrete endringer, bl.a. i de årlige
budsjettene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser at en samlet
komité i Innst. S. nr. 232 (2003-2004), kapittel 11, ba
Regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av en samlet gjennomgang
av særavgiftene. Disse medlemmer mener en
slik samlet gjennomgang vil være hensiktsmessig og viser
til at det er et sterkt ønske om dette fra de berørte
bransjeorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at Fremskrittspartiet og Kystpartiet
flere ganger har foreslått en samlet gjennomgang av de
ulike særavgiftene fordi vi i Norge har et utall mer eller
mindre godt begrunnede avgifter. Noen kalles miljøavgifter,
andre er rent fiskale. Disse medlemmer ønsker
at Regjeringen foretar en gjennomgang av alle avgiftene med sikte
på å fjerne de som er dårlig begrunnet,
har liten økonomisk betydning, skaper økt byråkrati
og stort sett bare er til irritasjon for folk flest.
Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten,
ekskl. CO2-avgift, er anslått
til 123,4 mrd. kroner i 2005, fordelt på 46,4 mrd. kroner
under post 71, 76,3 mrd. kroner under post 72, 200 mill. kroner
under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.
Komiteen viser til
at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue
og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter)
fastsettes i Stortingets skattevedtak kap. 4. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til dette med unntak av §4-1
tredje ledd første punktum og til forslaget om bevilgning
på 76,3 mrd. kroner under post 72.
Komiteen viser videre til at
inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74
(arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene
fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til bevilgninger på 200 mill. kroner under post
73 og 500 mill. kroner under post 74.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag til skattevedtak §4-1 tredje ledd
første punktum.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til en bevilgning på 46,4
mrd. kroner under kap. 5507 post 71.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i kapittel 2 i denne innstillingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om skattevedtak med følgende endring:
§ 4 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Av inntekt svares skatt med 28,5 pst., med mindre
det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket §3-3."
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
at anslagene over oljepris og dollarkurs er sterkt "underbudsjettert"
i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Dette medlem mener også man
skal være forsiktig med å overbudsjettere inntekter,
men mener det helt klart vil være rom for et større
anslag over inntektene i kap. 5507 post 71. Dette medlem foreslår
derfor at kap. 5507 post 71 økes med 3 mrd. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Merverdiavgift er anslått til å utgjøre
150,45 mrd. kroner i 2004. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift
for budsjetterminen 2005.
Regjeringen fremmer forslag om å øke
merverdiavgiftssatsene med ett prosentpoeng. Det innebærer
at den generelle satsen økes fra 24 til 25 pst., at satsen
for matvarer økes fra 12 til 13 pst. og at den lave satsen
for persontransport og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet økes
fra 6 til 7 pst. Isolert sett vil økte satser ha en uheldig
virkning på ressursbruken i samfunnet, bl.a. ved at en
vrir konsumet fra avgiftsbelagte til avgiftsfrie varer og tjenester.
Omfanget av merverdiavgiftsunndragelser kan også øke.
De uheldige virkningene av økte merverdiavgiftssatser motvirkes
ved at merinntektene benyttes til å redusere andre skattesatser. Sammen
med forslag til reformer av inntektsbeskatningen innebærer
dette en vridning i beskatningen fra skatt på arbeid til
skatt på forbruk.
Brutto merproveny fra de økte merverdiavgiftssatsene
kan anslås til om lag 6,5 mrd. kroner påløpt
og om lag 5,4 mrd. bokført. Økte satser gir automatisk økninger
i utgiftene til regelstyrte ordninger innenfor Folketrygden og økt
merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren. Utgiftene til disse
ordningene kan øke med til sammen om lag 0,5 mrd. kroner
påløpt. Netto merproveny fra økningen
av satsene kan dermed samlet anslås til knapt 6,1 mrd.
kroner påløpt og drøyt 5,0 mrd. kroner
bokført.
I Revidert nasjonalbudsjett 2004 varslet Regjeringen innføring
av en ordning med merverdiavgiftskompensasjon for helseforetak med
sikte på iverksettelse fra 2005. I forbindelse med behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett sluttet finanskomiteens flertall seg
til Regjeringens foreløpige vurderinger. Finansdepartementet
har sammen med Helsedepartementet arbeidet med et forslag til en
ordning som skulle presenteres i 2005-budsjettet.
Arbeidet har kommet langt, men det er avdekket
flere problemer ved å innføre en kompensasjonsordning allerede
fra 2005.
Etter departementenes vurdering er det ikke
forsvarlig å innføre kompensasjonsordningen allerede
fra 1.januar 2005. Det er heller ikke tilrådelig å innføre en
slik ordning midt i året, for eksempel fra 1.juli 2005.
Dette ville bl.a. innebære at enhetsprisen for ISF (innsatsstyrt
finansiering) måtte reduseres midt i et budsjettår.
Det legges derfor opp til å utarbeide en helhetlig ordning
som kan fremmes som forslag i budsjettet for 2006. Dermed sikres
også en forsvarlig saksbehandling med høring av
utkast til regelverk mv. Merverdiavgiftskompensasjon for helseforetakene
vil dermed foreslås samtidig med en ordning som nøytraliserer
merverdiavgiften for statsforvaltningen, jf. omtale i St.prp. nr.
1 (2004-2005) Statsbudsjettet medregnet folketrygden (Gul bok) kapittel
10.
Helsedepartementet vil i sine styringsdokumenter
for 2005 informere helseinstitusjoner mv. om at kompensasjonsordningen
skal innføres 1.januar 2006. På denne måten
håper en å unngå at helseforetakene gjør ytterligere
tilpasninger i retning av økt egenproduksjon.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
25 (2003-2004) Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon
fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram sak om innføring av 6 pst. merverdiavgift for kino-
og filmbransjen og nødvendige lovendringer med innføring
fra 1.januar 2005."
"Stortinget ber Regjeringen evaluere
ordningen med 6 pst. merverdiavgift for kino og filmbransjen etter maksimum
3 år og komme tilbake til Stortinget i egnet form."
Selv om en ideelt sett burde vurdere merverdiavgiftsregelverket
for hele kultursektoren under ett, vil innføring av merverdiavgift
for kino- og filmbransjen bidra til administrative forenklinger.
Regjeringen fremmer derfor forslag om avgiftsplikt med den laveste
satsen på kinovirksomhet i budsjettet for 2005 i tråd
med Stortingets vedtak. Siden den laveste satsen foreslås økt
fra 6 til 7 pst. er det foreslått merverdiavgiftsplikt
for kinoframvisning med en sats på 7 pst. For filmproduksjon og
distribusjon vil merverdiavgiften i all hovedsak komme til fradrag
i neste ledd. Det foreslås derfor avgiftsplikt med ordinær
sats på 25 pst. for produsenter og distributører.
Den nærmere omtalen av og begrunnelsen for dette forslaget
er gitt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget
2005 - lovendringer.
Innføring av merverdiavgiftsplikt for
produsenter, distributører og kinovirksomhet vil samlet
gi reduserte merverdiavgiftsinntekter på om lag 10 mill.
kroner påløpt og om lag 8 mill. kroner bokført.
Det er anslått at filmprodusentene
samlet kan oppnå en avgiftslettelse på vel 15
mill. kroner ved at de blir avgiftspliktige. Denne lettelsen må ses
i sammenheng med forslag om reduksjon i filmstøtten på vel
15 mill. kroner slik at statens samlede støtte til filmproduksjon blir
om lag uendret. Det vises til nærmere omtale av filmstøtten
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet.
Regjeringen vil komme tilbake med en mer helhetlig vurdering
av merverdiavgiftsplikten i kultursektoren.
Finansdepartementet foreslår å innlemme
infrastrukturtjenester for transport som gjelder jernbanenettet
og flyplassene i merverdiavgiftssystemet. Dette vil redusere statens
merverdiavgiftsinntekter med om lag 850 mill. kroner påløpt.
Provenytapet knyttet til jernbanenettet (om lag 600 mill. kroner
påløpt) motvirkes gjennom en tilsvarende reduksjon
i det statlige tilskuddet til Jernbaneverket. For å motvirke
provenytapet knyttet til flyplassene (om lag 250 mill. kroner påløpt)
reduseres statens tilskudd til Avinors regionale lufthavner tilsvarende.
Det vises til nærmere omtale av reduksjonene i bevilgningene
til Jernbaneverket og Avinor i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet.
Det er behov for å vurdere merverdiavgift
på infrastruktur knyttet til vei nærmere. Å gjøre
havnevirksomhet avgiftspliktig kan eventuelt vurderes senere sammen
med en vurdering av merverdiavgift på vei.
Finansdepartementet mener at det er systemmessig viktig å få infrastruktur
for luftfart og jernbane inn i merverdiavgiftssystemet fra 2005
og fremmer forslag om dette, jf. nærmere omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer. Dette
innebærer at infrastruktur for luftfart og jernbane kan
fradragsføre merverdiavgift på anskaffelser foretatt
etter 1.januar 2005. Fra samme tidspunkt skal vederlaget for disse
tjenestene ilegges utgående merverdiavgift på 25
pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
i budsjettavtalen har blitt enige om at merverdiavgiften på mat
skal reduseres til 11 pst.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endringer:
§2 skal lyde
§2
Fra 1.januar 2005 skal det betales 11 pst. avgift
etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver
mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres
av mennesker, unntatt:
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i
denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endring:
§1 skal lyde:
1. Fra 1.januar 2005
skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift.
2. Fra 1.januar 2005 skal det betales 11,11
pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19.juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift §39 og godtgjørelse som nevnt i
samme lov §41.
§2 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det betales 12 pst. avgift
etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver
mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres
av mennesker, unntatt:
§3 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det betales 6 pst. avgift
etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for:
a) kringkastingsselskap
under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert
av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven §6-4,
b) tjenester som gjelder persontransport,
c) formidling av tjenester som nevnt i
bokstav b,
d) transport av kjøretøy
på ferge eller annet fartøy på innenlands
veisamband,
e) tjenester i form av rett til å overvære
kinoforestillinger."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en moderat
skifting av beskatning fra arbeid til forbruk har positive effekter.
Lavere beskatning av arbeid stimulerer til økt verdiskaping
og høyere beskatning av forbruk stimulerer til bedre ressursallokering. Disse medlemmer er
derfor positive til at Regjeringen innenfor en ramme med netto skatteletter
foreslår et skatteskifte ved å øke merverdiavgiften
med ett prosentpoeng og redusere skatt på arbeid. Regjeringens forslag
medfører at merverdiavgiften blir på samme nivå som
i Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at
skatteskiftet Regjeringen foreslår styrker norske arbeidsplasser
og stimulerer norsk verdiskaping. Den norske økonomien
er åpen og en stor andel av forbruket dekkes av importvarer.
Når skattebyrden skiftes fra arbeid til forbruk har det
som konsekvens at innenlands arbeid og verdiskaping stimuleres.
Disse medlemmer viser til at
momsøkningen i snitt medfører at prisene stiger
med 0,5 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en mer helhetlig
vurdering av merverdiavgiftsplikten i kultursektoren. Disse
medlemmer ber om at Regjeringen i den forbindelse foreslår å likestille
dansetilstelninger med konsertarrangementer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke Regjeringens forslag om en økning på 1 pst.
i de ulike momssatsene. En slik generell økning vil etter disse
medlemmers oppfatning ha en usosial virkning fordi den vil
ramme alle, også de med de laveste inntektene. Momsøkningen
vil for de fleste bli oppveid av de foreslåtte skattelettelsene,
men for de med de laveste inntektene som betaler lite eller ingen
skatt, og følgelig heller ikke nyter godt av skattelettelsene,
vil en økning av momsen bli en skjerpelse. Disse
medlemmer viser til at de i Revidert nasjonalbudsjett 2004
tok forbehold om at Regjeringen la frem et forslag til momskompensasjonsordning
for helseforetakene som ikke medførte konkurransevridninger
i disfavør av private produsenter av helsetjenester, både
de med offentlige tilskudd, og de som opererer uten offentlig tilskudd. Disse
medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har greid å komme
frem til en ordning som kan iverksettes fra 1.januar 2005.
Disse medlemmer mener det også bør
innføres merverdiavgiftsplikt på infrastrukturtjenester
knyttet til offentlige havner fra 1.januar 2005 fordi drift, vedlikehold
og investeringer i trafikkhavnene hovedsakelig finansieres ved brukerbetaling.
Havnene er et viktig knutepunkt i transportkjeden, og transport
av varer er for øvrig avgiftspliktig virksomhet. Havnevesenets virksomhet
utgjør det eneste ledd i transportkjeden som ikke fullt
ut er avgiftspliktig, og får således ikke fradrag
for inngående avgift. Konsekvensen er at det oppstår
kumulasjon av merverdiavgift og at merverdiavgiften blir en ekstra
omkostning for de varer som passerer havnene. Disse medlemmer mener
at norsk næringsliv vil bli mer konkurransedyktig vil bli mer
konkurransedyktig på eksportmarkedene ved å ta havneavgiftene
inn under avgiftsområdet fordi kostnadene reduseres. Videre
blir tilbøyeligheten til å benytte sjøtransport,
som er mer miljøvennlig, større. Disse medlemmer påpeker
videre at offentlige havner forskjellsbehandles i forhold til private
kaier.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått
imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse
medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet og vil på bakgrunn av dette slutte
seg til forslag som følger av denne avtale.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet aksepterer den generelle økning i merverdiavgift,
men vil fjerne all merverdiavgift på mat fra 1.juli 2005.
Dette vil gi et priskutt på knapt 10 pst. i dagligvarer.
Disse medlemmer vil vise til
at Storbritannia, Irland og 29 delstater i USA ikke har merverdiavgift
på mat i dag. Spania og Italia har 4 pst. og Nederland
har 6 pst. merverdiavgift på mat.
Disse medlemmer vil peke på at
forslaget vil gi en mer rettferdig fordelingsprofil der barnefamilier, minstepensjonister
og folk med lave inntekter får prosentvis størst
nytte av reduksjonen. Forslaget vil også virke positivt
i forhold til grensehandelen og sikre norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer vil vise til
beregninger som viser at personer med bruttoinntekt under 150000
kroner i året vil tjene 1500 kroner på forslaget.
Disse medlemmer støtter
forslaget om å innlemme infrastrukturtjenester for transport
som gjelder jernbanenett og flyplassene i avgiftssystemet.
Når det gjelder momskompensasjon for
kommuner viser disse medlemmer til at KS mener det
er foretatt en mrd. kroner for mye i uttrekk. Disse medlemmer viser
videre til at det også er stor usikkerhet når
det gjelder momskompensasjon for helseforetak og frivillige organisasjoner,
og om omleggingen vil virke etter sin hensikt. Disse medlemmer mener
det derfor er viktig å komme tilbake til dette når
endelige tall foreligger. Disse medlemmer vil vise
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005).
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak for merverdiavgift med følgende endring:
Fra 1.juli 2005 skal §2 lyde:
Fra 1.juli2005 skal det betales 0 pst. avgift
etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver
mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres
av mennesker, unntatt:
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
Regjeringens forslag om økning av de ulike merverdiavgiftsatsene
med ett prosentpoeng, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Dette
medlem slutter seg ikke til forslagene, og viser for øvrig
til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. I (2004-2005)
og Innst. O. nr. 10 (2004-2005). Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endring:
§1 skal lyde:
1. Fra 1.januar 2005
skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift.
2. Fra 1.januar 2005 skal det betales 11,11
pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19.juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift §39 og godtgjørelse som nevnt i
samme lov §41.
§2 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 til og med 30.juni 2005 skal
det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969
nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler
anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt
til å konsumeres av mennesker, unntatt:
§3 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det betales 6 pst. avgift
etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for:
a) kringkastingsselskap
under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert
av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven §6-4,
b) tjenester som gjelder persontransport,
c) formidling av tjenester som nevnt i
bokstav b,
d) transport av kjøretøy
på ferge eller annet fartøy på innenlands
veisamband, tjenester i form av rett til å overvære
kinoforestillinger."
Utvalget som vurderte provenyberegninger for
særavgiftene på grensehandelsutsatte varer foreslo
at det bør tas hensyn til bl.a. priser på alkoholholdige
drikkevarer i våre naboland ved beregning av innenlands omsetning
og avgiftsinntekter til staten, jf. nærmere omtale i NOU
2003:17 Særavgifter og grensehandel. Utvalget foreslo at
en i provenyberegninger burde ta hensyn til såkalte kryssprisvirkninger
mellom ulike typer alkoholholdige drikkevarer og mellom kjøp
i Norge og grensehandel mv. Disse virkningene innebærer
at dersom prisen på for eksempel brennevin går
ned vil noe av den økte etterspørselen etter brennevin
motsvares av en lavere innenlands etterspørsel etter vin
og øl og redusert grensehandel mv. En endring i brennevinsavgiften
får altså også betydning for provenyet
fra øl og vin. På oppdrag fra Finansdepartementet
har Statistisk sentralbyrå utarbeidet en modell som tar
hensyn til disse effektene. Modellen skal videreutvikles, bl.a. ved å hente
inn oppdaterte tall for grensehandel.
For å unngå å komplisere
rapporteringen av provenyberegninger har departementet valgt å slå sammen
post 71 produktavgift på brennevin og vin mv. og post 72 produktavgift
på øl m.m. Den nye posten blir post 70 produktavgift
på alkoholholdige drikkevarer.
Avgiftene på drikkevarer er høye
i Norge i forhold til våre naboland. I en svensk utredning
(SOU (2004:86) Var går gränsen?), er det foreslått å senke
brennevinsavgiften med 40 pst. fra 1.januar 2005. Begrunnelsen for
forslaget er å redusere grensehandelen, og å styrke den
svenske alkoholpolitikkens legitimitet. Den svenske regjeringen
la 20.september fram sitt forslag til statsbudsjett for 2005. Det
ble der ikke foreslått endringer i alkoholavgiftene.
For å begrense økningen i
avgiftsforskjeller mellom Norge og våre naboland foreslås
det å holde drikkevareavgiftene nominelt uendret fra 2004
til 2005. For alkoholholdige drikkevarer innebærer dette
en lettelse på om lag 92 mill. kroner bokført
i 2005. Det foreslås ingen øvrige endringer i
avgifter på alkoholholdige drikkevarer, men det vises til
Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer
kapittel 29 hvor det er lagt fram forslag til modernisering av regelverket
for teknisk sprit.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol
og en bevilgning på 9,653 mrd. kroner under kap. 5526 post
70 og viser samtidig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005)
under kapittel 29 vedrørende forslag til modernisering
av regelverket for teknisk sprit.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2 samt i Innst. O. nr. 10 (2004-2005)
punkt 29.9, og fremmer følgende to forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende
endringer:
§1 første ledd punkt A og
B skal lyde:
A) Brennevinsbasert
drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol
kr4,61 pr. volumprosent og liter.
B) Annen alkoholholdig drikk:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om avvikling av monopolordningen vedrørende teknisk sprit
fra og med 1.januar 2005."
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som
følger av avtalen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det fra den sittende Regjering har vært tatt et initiativ
til en felles nordisk front for å kunne beholde en restriktiv
alkoholpolitikk, herunder unngå kutt i alkoholavgiftene.
Senterpartiet støtter dette initiativet. Det er derfor
med en viss undring dette medlem registrerer at Regjeringen
på tross av dette foreslår en reduksjon av alkoholavgiftene
på i alt 100 mill. kroner, ved å holde avgiftene
nominelt uendret. Dette medlem mener det er riktig å justere
alkoholavgiftene i takt med prisstigningen og fremmer derfor et
forslag om prisjustering av avgiftene.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende
endringer:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol,
brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende
beløp:
A) Brennevinsbasert
drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol: kr5,66 pr.
volumprosent og liter.
B) Annen alkoholholdig drikk:
Kontroll med utøvelsen av statlige
bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog,
fly og skip m.m. etter alkoholloven §§5-2 og 5-3
annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller
staten. Det foreslås bevilget 300000 kroner.
Vinmonopolavgiften utgjør i praksis
det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt
på bakgrunn av regnskapsåret 2003, og beregnes
som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales
til staten i januar 2005 og vil utgjøre 18,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til en bevilgning på 300000 kroner
under kap. 5527 post 72 og 18,4 mill. kroner under kap. 5527 post
73.
Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer
prisjusteres fra 2004 til 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer
og en bevilgning på 7,509 mrd. kroner under kap. 5531 post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel
2 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2005
om Avgift på tobakksvarer med følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra første januar 2005 skal det i henhold
til lov av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen etter følgende satser av:
a) Sigarer:
kr1,27 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke
skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning
av avgiften.
b) Sigaretter: kr1,27 pr. stk.
Med en sigarett menes en sigarett som
har en lengde til og med 90 med mer, som to regnes sigaretten dersom
den har en lengde på over 90 med mer, men maks 180 med
mer, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregning av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr1,27 pr. gram pakningens
nettovekt.
d) Skråtobakk: kr0,40 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr0,40 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr0,019
pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en
forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører
til eget bruk utover avgiftsfri kvote."
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til Regjeringens forslag.
I en merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004)
ba finanskomiteen Regjeringen om å vurdere å gi
hydrogenbiler med forbrenningsmotor de samme lettelsene i avgiftssystemet
som el-biler. I NOU 2004:11 Hydrogen som fremtidens energibærer
anbefaler det regjeringsoppnevnte Hydrogenutvalget at hydrogenkjøretøy uten
miljøskadelige utslipp gis avgiftsfritak. I tillegg foreslår
utvalget at en vurderer å gi hydrogenbiler med forbrenningsmotor
avgiftsfritak i en introduksjonsfase. Ifølge utvalget bør
det forutsettes at slike kjøretøy representerer
ny teknologi, og ikke er ombygde eldre kjøretøy
med forbrenningsmotor.
El-biler er i dag fritatt for engangsavgift
og årsavgift. Dette er kjøretøy som ikke
har lokale utslipp. Dersom formålet er å likestille
såkalte nullutslippsbiler må det i denne sammenheng
skilles mellom hydrogenbiler med forbrenningsmotor og hydrogenbiler
basert på brenselscelleteknologi. Bare sistnevnte er nullutslippsbiler, siden
hydrogenbiler med forbrenningsmotor har utslipp av NOX.
Hydrogenbiler med forbrenningsmotor har eksistert
i lang tid. Teknologien har imidlertid i liten grad blitt kommersialisert.
Hittil har forbrenningsbaserte hydrogenbiler stort sett vært
basert på ombygde kjøretøy med ordinær
forbrenningsmotor. Teknisk sett er det en overkommelig oppgave å gjennomføre
slike ombygginger, samt å reversere ombyggingen. En eventuell særbehandling
av hydrogenbiler med forbrenningsmotor i avgiftssystemet kan dermed
innebære stor fare for omgåelser. Noen hydrogenbiler
er også hybrider, dvs. biler som både kan benytte
hydrogen og ordinært drivstoff.
Regjeringen foreslår å likebehandle
nullutslippskjøretøy som bruker hydrogen
som drivstoff med el-biler i avgiftssystemet. Dette gjøres
ved at brenselscellebiler gis fritak fra engangsavgift og årsavgift.
Forslaget antas ikke å ha provenykonsekvenser på kort
sikt. Det vises til forslag til vedtak under de enkelte avgiftene.
Komiteen tar dette
til orientering her og viser til sine merknader vedrørende
den enkelte motorvognavgift like nedenfor under de enkelte punkter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Stortingets vedtak av 7.november 2000 hvor det ble bedt om at
en omlegging av engangsavgiften tilpasset ny teknologi utredes slik
at optimale miljø- og sikkerhetsforbedringer oppnås.
Disse medlemmerviser
videre til behandlingen av departementets svar på dette
i budsjettet for 2004. Departementet fremmet i denne sammenheng
ingen forslag til endring, men skulle arbeide videre med enkelte
saker, spesielt bruksfradraget og årsavgiften. I tilknytning
til årsavgiften viste departementet da til at "de fordelingsmessige
og avgiftstekniske sidene ved å innføre en miljøkomponent
i årsavgiften må imidlertid vurderes nærmere,
og i sammenheng med den generelle utforming av et fremtidig avgiftsystem".
Disse medlemmer konstaterer at
departementet ikke følger opp dette i budsjettforlaget
for 2005.
Disse medlemmer mener at det
nå er påkrevd å gjennomføre
endringer i bilavgiftene slik at disse stimulerer til en bilpark
som gir lavere miljøbelastninger og økt trafikksikkerhet
og ber departementet sette forgang i dette arbeidet.
Ambulanser, herunder leilighetsambulanser (ordinære
kjøretøy som tidvis benyttes som ambulanse) er fritatt
for engangsavgift. Vegdirektoratet har foreslått at forskrift
14.februar 1970 om ambulansebil skal oppheves fra 1.januar 2005
og at nye bestemmelser tas inn i kjøretøyforskriften.
I de nye bestemmelsene er definisjonen på en ambulanse
hentet fra EUs typegodkjenningsdirektiv for biler.
De nye reglene for ambulanse vil være
mindre detaljerte og begrepet leilighetsambulanse benyttes ikke lenger.
Det stilles kun opp krav som skal sikre en forsvarlig transport
av pasient på båre og øvrige ledsagere i
bårerommet. Departementet foreslår at begrepet
leilighetsambulanse tas ut av vedtaket. Tidligere brukere av leilighetsambulanser
kan da måtte velge biltyper som er noe bedre utstyrt for å få fullt
fritak som ambulanse. Rene ambulanser berøres ikke av forslaget.
Departementet foreslår at avgiftsfritaket
endres slik at det samsvarer med den nye kjøretøytekniske
definisjonen av ambulanse. Forslaget antas ikke å ha provenykonsekvenser.
Det vises for øvrig til omtalen av
den avgiftsmessige behandlingen av hydrogenbiler ovenfor.
Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften.
Avgiften er på 1300 kroner, og ble siste gang økt
i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften
for 2005.
Samferdselsdepartementet har hatt et forslag
om å liberalisere drosjenæringen på høring.
Forslaget går ut på at dagens tak på antall
løyver i den enkelte fylkeskommune oppheves. Etter det
nye systemet vil alle med god vandel, tilfredsstillende økonomisk
evne og tilstrekkelig fagkompetanse fritt kunne etablere seg og drive
drosjevirksomhet. Dagens kjøreplikt vil også bli opphevet,
slik at man kan drive drosjevirksomhet på deltid.
I dagens regelverk har drosjer en lettelse i
engangsavgiften og fritak for årsavgiften. Hvis reglene
ikke endres, vil en eventuell liberalisering kunne føre
til at alle som oppfyller kravet til løyve, kan få disse
lettelsene. For å unngå omgåelser og
et betydelig provenytap for staten må systemet endres,
slik at det ikke gis lettelser til kjøretøy som
ikke skal brukes til drosjevirksomhet. Forslaget om eventuell liberalisering
skal først behandles av Stortinget og etter planen tre
i kraft fra 1.oktober 2005. Finansdepartementet vil derfor komme
tilbake til de avgiftsmessige konsekvensene i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner
mv. og en bevilgning på 15,61 mrd. kroner under kap. 5536
post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv.
med følgende endringer:
§2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper
og satser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:
kr | 33,01 pr. kg | av de første 1150
kg av
egenvekten, |
kr | 66,02 pr. kg | av de neste 250 kg av egenvekten, |
kr | 95,00 pr. kg | av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr | 95,00 pr. kg | av resten (vektavgift). |
Dessuten:
kr | 9,75 pr. cm3 | av de første 1200
cm3 av
slagvolumet, |
kr | 25,52 pr. cm3 | av de neste 600 cm3 av
slagvolumet, |
kr | 52,00 pr. cm3 | av de neste 400 cm3 av
slagvolumet, |
kr | 52,00 pr. cm3 | av resten (slagvolumavgift). |
Dessuten:
kr | 127,51 pr. kW | av de første 65
kW av
motoreffekten, |
kr | 465,06 pr. kW | av de neste 25 kW av
motoreffekten, |
kr | 850,00 pr. kW | av de neste 40 kW av
motoreffekten, |
kr | 850,00 pr. kW | av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6000 kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr | 0 pr. stk | (stykkavgift). |
Dessuten: | |
kr | 0 pr. cm3 | av de første
525 cm3 av
slagvolumet, |
kr | 31,70 pr. cm3 | av de neste 375 cm3 av
slagvolumet, |
kr | 69,50 pr. cm3 | av resten (slagvolumavgift). |
Dessuten: | |
kr | 0 pr. kW | av de første 11
kW av
motoreffekten, |
kr | 205 pr. kW | av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr | 13,01 pr. kg | av de første 100
kg av egenvekten, |
kr | 26,01 pr. kg | av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr | 52,01 pr. kg | av resten (vektavgift). |
Dessuten: | |
kr | 2,72 pr. cm3 | av de første 200
cm3 av
slagvolumet, |
kr | 5,42 pr. cm3 | v de neste 200 cm3 av
slagvolumet, |
kr | 10,83 pr. cm3 | av resten (slagvolumavgift). |
Dessuten | |
kr | 17,34 pr. kW | av de første 20
kW av
motoreffekten, |
kr | 34,67 pr. kW | av de neste 20kW av
motoreffekten, |
kr | 69,35 pr. kW | av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede.
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre:
kr3038 pr. stk.
Avgiftsgruppe j:
Avgiftspliktige motorvogner med inntil 17 sitteplasser
hvorav minst 10 er plassert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Det foreslås å prisjustere
satsene for årsavgiften for 2005.
Under behandlingen av budsjettet for 2004 vedtok Stortinget
at den tidligere trafikkskadeavgiften etter folketrygdloven skulle
avvikles og innlemmes i henholdsvis årsavgiften og vektårsavgiften,
jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kap. 3.1.2.2. Med virkning
fra 1.januar 2004 ble derfor årsavgiften og vektårsavgiften økt
med 350 kroner. Dette tilsvarer det beløp trafikkskadeavgiften
ville utgjort i 2004. En del kjøretøy som tidligere
betalte trafikkskadeavgift var ikke omfattet av årsavgiften
eller vektårsavgiften. For disse kjøretøyene
ble det derfor innført årsavgift med lav sats
på 350 eller 175 kroner, avhengig av hvilken sats som tidligere
gjaldt for det aktuelle kjøretøyet etter trafikkskadeavgiften.
Endringen ble gjennomført ved at Finansdepartementet ble
gitt fullmakt til å pålegge disse kjøretøyene årsavgift
med henholdsvis 350 eller 175 kroner, og selve avgiftsplikten er
i dag fastsatt i årsavgiftsforskriften.
Ut fra strukturen i årsavgiftsregelverket
bør avgiftsplikten for disse kjøretøyene
fremgå direkte av avgiftsvedtaket på lik linje
med de øvrige kjøretøygruppene. Dette
vil også gjøre regelverket enklere og lettere
tilgjengelig. På denne bakgrunn foreslås det at
de aktuelle kjøretøygruppene tas direkte inn i
avgiftsvedtaket, jf. forslag til vedtak. For å skape bedre
sammenheng i regelverket foreslås også at gjeldende §2
bokstav h, som fritar kjøretøy som leveres til
vraking innen avgiftens forfall, flyttes til vedtaket §3.
Det vises i denne sammenheng til at vrakingsbestemmelsen skiller
seg fra de andre fritakene i §2 ved at disse kjøretøyene
i utgangspunktet er avgiftspliktige, men at avgiftsplikten opphører
som følge av en etterfølgende handling fra den
avgiftspliktige. Forslagene innebærer ingen materielle
endringer. Endringene i avgiftsvedtaket nødvendiggjør
mindre endringer i årsavgiftsforskriften.
Etter Stortingets vedtak om årsavgift §3
skal det betales full årsavgift for kjøretøy
som er registrert pr. 1.januar, eller som registreres i løpet
av årets første 6 måneder. For kjøretøy
som registreres i løpet av annet halvår betales
halv avgift. Årsavgiftsforskriften §3 første
ledd siste punktum likestiller situasjonen hvor et kjøretøy
går over fra å være avgiftsfritt til å bli
avgiftspliktig med tilfellene hvor kjøretøy registreres
i løpet av året. Dette har blant annet betydd
at det må betales avgift dersom avgiftsfrie drosjer gjøres
om til personbiler. Innføringen av årsavgift med
lav sats for kjøretøy som tidligere bare svarte
trafikkskadeavgift, har imidlertid medført at årsavgiftsforskriften §3
første ledd siste punktum ikke lenger omfatter disse kjøretøyene. Dette
var en utilsiktet konsekvens, og departementet vil derfor endre årsavgiftsforskriften
med sikte på å videreføre situasjonen
slik den var før sammenslåingen av årsavgiften
og trafikkskadeavgiften.
Det vises for øvrig til omtalen av
den avgiftsmessige behandlingen av hydrogenbiler ovenfor.
I Innst. S. nr. 175 (2002-2003) ba Stortinget,
i forbindelse med et forslag om årsavgift ved tyveri, Regjeringen
"i budsjettet for 2004 legge fram forslag om endringer i årsavgiften
for biler, slik at den blir fleksibel og knyttet opp mot den tid
eieren faktisk disponerer kjøretøyet". I påvente
av en større gjennomgang av årsavgiften, ble det
innført en refusjonsordning for stjålne kjøretøy
i 2004. Det ble også varslet at Finans-departementet
skulle vurdere om årsavgiften for biler kunne gjøres
mer fleksibel.
I samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet
har Finansdepartementet vurdert mulighetene for en mer fleksibel årsavgift.
På grunn av datatekniske begrensninger er det ikke mulig å få på plass
en fullgod løsning nå. Fra 2005 kunne en imidlertid
innført en midlertidig ordning med etterskuddsvis refusjon
av avgift, etter mal av det som i dag gjelder ved tyveri. De som
avskilter bilen sin i løpet av avgiftsåret, ville
i så fall fått refundert en forholdsmessig del
av avgiften i begynnelsen av det påfølgende året.
En slik ordning er ikke fullt ut tilfredsstillende for avgiftsbetalerne
og vil gi et betydelig provenytap når den er fullt innfaset.
Ordningen vil i tillegg medføre store administrative kostnader
for avgifts- og veimyndighetene.
Selv om Stortinget i sin anmodning også ba
om et forslag hvor avgiften ble knyttet opp mot den tid eieren faktisk
disponerer kjøretøyet, foreslås det ikke å gå inn på løsningen
som er skissert ovenfor. I stedet anbefaler departementet å vente
til de systemtekniske forhold ligger til rette for en mer helhetlig
omlegging av årsavgiften.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift og
en bevilgning på 7,201 mrd. kroner under kap. 5536 post
72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner
med følgende endringer:
§1 skal lyde:
For 2005 betales i henhold til lov 19.juni 1959
nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
1. kr2655 av:
a. personbiler
med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg,
b. varebiler,
c. campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn 12000 kg,
d. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
e. kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 7500 kg,
f. årsprøvekjennemerker
for kjøretøy.
2. kr0 av campingtilhengere med egenvekt
over 350 kg.
3. kr1327 av motorsykler; trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge.
4. kr1685 av:
– lastebiler
– trekkbiler,
b. kombinerte biler med tillatt totalvekt fra
7500 kg inntil 12000 kg,
c. busser med tillatt totalvekt mindre
enn 12000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d."
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag om økning av CO2-avgiften.
For å kompensere for økte brukskostnader vil disse
medlemmer gjøre det billigere å eie bil
i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige
transportalternativ. Disse medlemmer fremmer forslag
om differensiert årsavgift etter arbeidsgiveravgiftssoner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner
med følgende endringer fra 1.juli 2005:
For 2005 betales i henhold til lov 19.juni 1959
nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
For personbil betales avgift med:
– kr2700
når kjøretøyets eier er bosatt i sone
I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2004 §1 om arbeidsgiveravgift,
– kr1700 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone II, og
– kr0 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone III, IV og V.
Registrert bosted pr. 1.januar 2005 legges til
grunn for avgiftsplikten."
Vektårsavgiften består av
en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift.
Satsene foreslås prisjustert i 2005.
Den miljødifferensierte årsavgiften
graderes ut fra vekt og hvilke utslippskrav som oppfylles. Utslippskravene
følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering,
som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider
og partikler pr. kWh. EURO IV-kravene innføres for typegodkjenning
og førstegangsregistrering fra henholdsvis 2005 og 2006,
og EURO V-kravene fra 2008 og 2009. Dagens satsstruktur medfører
at kjøretøy som oppfyller EUs miljøklassifisering
EURO III slipper denne avgiften.
Alle nye kjøretøy oppfyller
i dag EURO III, og i løpet av de nærmeste årene
vil som nevnt EURO IV- og EURO V-kravene bli gjort gjeldende. Det
foreslås derfor å innføre miljødifferensiert årsavgift
for kjøretøy som oppfyller EURO III, EURO IV og
EURO V. Det innføres i tillegg en egen klasse for nullutslippskjøretøy.
Samtidig foreslås det å prisjustere de avgiftene som
eksisterer i dag. Avgiftssatsene er basert på de relative
forholdet mellom utslippskostnadene til kjøretøy
som oppfyller de ulike EURO-kravene. De reelle utslippskostnadene
er imidlertid høyere enn avgiften. Avgiften for nullutslippskjøretøy
settes lik null uavhengig av vekt. Forslaget vil gi et merproveny
på om lag 15 mill. kroner påløpt og bokført
i 2005.
Busser i løyvedrift betaler i dag autodieselavgift, men
har fritak for vektårsavgiften. Busstransporten bør også betale
sin del av kostnadene ved veislitasje og utslipp til luft. Det foreslås
derfor at fritaket fra vektårsavgiften for busser i løyvedrift
blir fjernet. Forslaget innebærer at avgiftsvedtaket §5
første ledd bokstav d utgår. Gjeldende bokstav
e-g blir nye d-f.
Dette anslås å gi et proveny
på om lag 45 mill. kroner påløpt og bokført.
Noen busselskaper har eldre busser som ikke
er i daglig bruk, men som blir satt inn ved spesielle anledninger,
som f.eks. ulykker eller strømstans. Det er ønskelig
at busselskapene har en slik beredskap. Mange av disse bussene vil
få en høy miljødifferensiert årsavgift,
noe som kan føre til at antallet slike beredskapsbusser
kan gå ned. Etter avgiftsvedtaket §6 kan avgift
i visse tilfeller baseres på en dagsats på 2 pst.
av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.
For å unngå en kraftig nedgang i antallet beredskapsbusser tar
departementet sikte på å gi bestemmelser om dagsats
for eldre reservebusser i løyvedrift. De nærmere vilkår
vil bli fastsatt i forskrift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift
og en bevilgning på 367 mill. kroner under kap. 5536 post
73.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om vektårsavgift med følgende
endring:
§5 første ledd skal lyde:
Følgende kjøretøy
er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er registrert
på innehaver av løyve etter §§4
eller 6 i lov 21.juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn
eller fartøy, eller som er utleiet på kontrakt
med varighet på ett år eller mer mellom innehaver
av slikt løyve og selskap i same konsern. Fritaket gjelder
også motorvogn som utfører rutetransport basert
på kontrakt med varlighet på ett år eller
mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt
ruteløyve. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med
over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt
totalvekt over 5000 kg.
e) kjøretøy som er 30 år
eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
f) kjøretøy som i forbindelse
med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
g) kjøretøy som er registrert
på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell
i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler
Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om vektårsavgift med følgende
endringer:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst 12000 kg etter følgende satser
(kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe | Luft-
fjæring | Annet
fjæringssystem |
2
aksler | | |
12000 - 12999 kg | 250 | 527 |
13000 - 13999 kg | 527 | 1019 |
14000 - 14999 kg | 1019 | 1331 |
15000 og over | 1331 | 2699 |
| | |
3
aksler | | |
12000 - 14999 kg | 250 | 250 |
15000 - 16999 kg | 527 | 733 |
17000 - 18999 kg | 733 | 1242 |
19000 - 20999 kg | 1242 | 1537 |
21000 - 22999 kg | 1537 | 2233 |
23000 og over
| 2233 | 3333 |
Minst
4 aksler | | |
12000 - 24999 kg | 1537 | 1555 |
25000 - 26999 kg | 1555 | 2288 |
27000 - 28999 kg | 2288 | 3484 |
29000 og over | 3484 | 5048 |
B. Kombinasjon av kjøretøy
(vogntog)
Avgiftsgruppe | Luft-
fjæring | Annet
fjæringssystem |
2 + 1
aksler | | |
12000 - 13999 kg | 250 | 250 |
14000 - 15999 kg | 250 | 250 |
16000 - 17999 kg | 250 | 375 |
18000 - 19999 kg | 375 | 535 |
20000 - 21999 kg | 535 | 920 |
22000 - 22999 kg | 920 | 1116 |
23000 - 24999 kg | 1116 | 1814 |
25000 - 27999 kg | 1814 | 2992 |
28000 kg og over | 2992 | 5062 |
| | |
2 + 2
aksler | | |
16000 - 24999 kg | 518 | 874 |
25000 - 25999 kg | 874 | 1277 |
26000 - 27999 kg | 1277 | 1761 |
28000 - 28999 kg | 1761 | 2073 |
29000 - 30999 kg | 2073 | 3244 |
31000 - 32999 kg | 3244 | 4405 |
33000 kg og over | 4405 | 6559 |
| | |
2 + minst
3 aksler | | |
16000 - 37999 kg | 3556 | 4852 |
38000 - 40000 kg | 4852 | 6706 |
Over 40000 kg | 6506 | 8748 |
| | |
Minst
3 + 1 aksler | | |
16000 - 24999 kg | 518 | 874 |
25000 - 25999 kg | 874 | 1277 |
26000 - 27999 kg | 1277 | 1761 |
28000 - 28999 kg | 1761 | 2073 |
29000 - 30999 kg | 2073 | 3244 |
31000 - 32999 kg | 3244 | 4405 |
33000 og over | 4405 | 6559 |
| | |
Minst
3 + 2 aksler | | |
16000 - 37999 kg | 3172 | 4308 |
38.000 - 40.000 kg | 4308 | 5862 |
Over 40000 kg | 5862 | 8552 |
| | |
Minst
3 + minst 3 aksler | | |
16000 - 37999 kg | 1912 | 2262 |
38000 - 40000 kg | 2262 | 3252 |
Over 40000 kg | 3252 | 5032 " |
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
Vektklasser | Avgasskravnivå |
| Ikke EURO | EURO I | EURO II | EURO III | EURO IV | EURO V | 0-utslipp |
12000-19999 kg | 5914 | 3242 | 2238 | 1325 | 652 | 367 | 0 |
20000 kg og over | 10593 | 6026 | 4244 | 2512 | 1279 | 756 | 0" |
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til Regjeringens forslag.
Satsene for omregistreringsavgiften foreslås
prisjustert fra 2004 til 2005.
Det skal betales omregistreringsavgift for elektrisk drevne
motorkjøretøyer. For personbiler er avgiften knyttet
til egenvekt og registreringsår, jf. avgiftsvedtaket §1
bokstav b. For motorsykler er avgiften, i tillegg til registreringsår,
knyttet til slagvolum, jf. §1 bokstav a. Elektrisk drevne
motorsykler har imidlertid ikke slagvolum. Det foreslås
en tilføyelse i avgiftsvedtaket §1 bokstav a nr.
2 slik at elektrisk drevne motorsykler uttrykkelig omfattes. Endringen
har ikke provenykonsekvenser.
Det betales ikke omregistreringsavgift ved import
av brukte biler fra utlandet. En arbeidsgruppe som i 2003 vurderte
bilavgiftene argumenterte for at dette gir en avgiftsmessig ulik
behandling av bruktimporterte biler og biler tidligere registrert
i Norge. Gruppen vurderte derfor muligheten for å pålegge
bruktimporterte kjøretøy omregistreringsavgift,
eventuelt ta hensyn til omregistreringsavgiften ved beregning av
bruksfradragene. ESA har imidlertid vært svært
kritisk til dette. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak ble det derfor uttalt at "for å sikre avgiftsmessig
likebehandling av importerte og norske bruktbiler, samtidig som man
sikrer at systemet er i tråd med EØS-avtalen,
kan det være grunn til å se på omregistreringsavgiften
i en større sammenheng. En mulighet vil kunne være å erstatte
omregistreringsavgiften med merverdiavgift på omsetning
av brukte kjøretøy etter avansemetoden, slik systemet
er innen EU."
På denne bakgrunn har departementet
vurdert å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avanse.
Dette vil i stor grad sikre avgiftsmessig likebehandling av importerte
og norske bruktbiler, samtidig som Norge får det samme
systemet som i de fleste andre land. Dette vil også gi
de samme reglene som gjelder for andre brukte varer i dag.
Omregistreringsavgiften er i dag i de fleste
tilfeller høyere enn merverdiavgift på avanse
ville vært. En overgang til merverdiavgift vil også føre
til at kun omsetning som skjer fra en merverdiavgiftspliktig selger
vil bli ilagt slik merverdiavgift på avansen. Ved omsetning
mellom private betales ikke merverdiavgift. I de tilfellene der
kjøper er merverdiavgiftspliktig, vil han kunne trekke
fra den inngående merverdiavgiften. På denne måten
blir avgiftsgrunnlaget mye mindre enn det er for omregistreringsavgiften
i dag, og foreløpige beregninger viser at provenytapet
kan bli på flere hundre millioner kroner. Et
alternativ for å begrense provenytapet ville vært å beholde
en omregistreringsavgift/eieskifteavgift av en viss størrelse.
Departementet vil komme tilbake med en nærmere vurdering
av de systemmessige fordeler og ulemper ved en slik omlegging.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgift
og en bevilgning på 1,943 mrd. kroner under kap. 5536 post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader under kapittel 2
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om omregistreringsavgift, med følgende
endringer:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av
nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og
tilhengere med følgende beløp:
| Registreringsår |
| | 2005 til
2002 | 2001 til
1994 | 1993
og eldre |
| | kr | kr | kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler | | | |
| 1. Mopeder | 290 | 290 | 290 |
| 2. Motorsykler
og beltemotorsykler med motor til og med
250 cm3 slagvolum | 580 | 580 | 580 |
| 3. Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over
250 cm3 slagvolum | 580 | 580 | 580 |
| | | | |
b. | Personbiler.
Busser | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | |
| 1. t.o.m. 800 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 2. over 800 kg. t.o.m.
1 200 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 3. over 1 200 kg. t.o.m.
1 600 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 4. over 1 600 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| | | | |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler
Campingbiler. Beltebiler. | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | |
| 1. t.o.m. 1 000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 6. over 5 000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| | | | |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere,
med egenvekt over 350 kg | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | |
| 1. over 350 kg t.o.m. 1
000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283 |
| 6. over 5 000 kg | 4 259 | 2 949 | 1 283" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Dagens bensinavgift har to satser, en for blyfri
og en for blyholdig bensin. Etter Miljøverndepartementets forskrift
22.mars 2000 nr. 287 om kvaliteten på bensin og autodiesel
til bruk i motorvogner, er det nå kun tillatt å benytte
blyfri bensin (dvs. bensin med maksimalt blyinnhold på 0,005
g/l) til alminnelig bruk i Norge. I praksis har all bensin
som omsettes på det norske markedet blyinnhold på maksimalt
0,005 g/l. Departementet foreslår derfor at avgiftssatsen
for blyholdig bensin utgår.
Ifølge et nytt EU-direktiv (2003/17/EF
av 3.mars 2003) skal det være et "geografisk balansert"
tilbud av såkalt svovelfritt drivstoff fra 2005, og full
overgang til svovelfritt drivstoff innen 2009. Dette er drivstoff
med maksimalt svovelinnhold på 10 ppm (0,001 pst.). Svovelfritt
drivstoff er noe dyrere å produsere enn dagens kvalitet.
Miljøvernmyndighetene har derfor utredet ulike måter å gjennomføre
direktivet på. Ett av alternativene er å gi et
avgiftsincentiv, noe som vil sikre full overgang til svovelfritt
drivstoff. Det ble også skissert tre ulike reguleringsalternativer,
der to av alternativene var at det stilles krav til at noen typer
drivstoff skal være svovelfrie i geografisk avgrensede
områder. Et annet alternativ var å sette krav
til at alt drivstoff skal være svovelfritt i hele landet.
Dette vil også sikre full overgang til svovelfritt drivstoff.
Det ble gitt en omtale av saken i Revidert nasjonalbudsjett 2004,
der det framgikk at det etter en konkurransemessig og rettslig vurdering
kan bli vanskelig å gjennomføre direktivet på andre
måter enn ved å innføre avgiftsincentiv.
Ifølge Norsk Petroleumsinstitutt vil
et avgiftsincentiv på 4 øre/liter for
bensin og 5-7 øre/liter for autodiesel være
tilstrekkelig til å dekke de økte produksjonskostnadene.
Hvis et slik incentiv gis, ventes svovelfritt drivstoff å være
tilgjengelig i hele landet i løpet av første kvartal
2005.
Det foreslås at et avgiftsincentiv
for svovelfri bensin gis ved at dagens sats for blyfri bensin økes
med 2 øre/liter i forhold til en prisjustert sats
for 2005. Samtidig endres betegnelsen til "lavsvovlet bensin". Satsen
for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) settes 4 øre/liter
lavere enn satsen for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel). Når
svovelfri bensin er fullt innført, vil dette gi et provenytap
på om lag 35 mill. kroner på årsbasis.
Provenytapet i 2005 vil bli på om lag 30 mill. kroner bokført.
Det vises til forslag til §1 i vedtaket om bensinavgiften.
Komiteens flertall�
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin
og en bevilgning på 9,341 mrd. kroner under kap. 5536 post
76.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader i kapittel 2 og
fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på bensin med følgende
endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri
bensin (under 10 ppm svovel): kr3,03,
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm
svovel): kr3,07,
c) for annen bensin: kr3,07."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
For å oppfylle EU-direktivet (2003/17/EF
av 3.mars 2003) om svovelfritt drivstoff, foreslås et avgiftsincentiv
for svovelfri autodiesel (under 10 ppm svovel). Det foreslås
at avgiftsincentivet gis ved at dagens sats for lavsvovlet autodiesel
(under 50 ppm svovel) økes med 3 øre/liter
i forhold til en prisjustert sats for 2005. Satsen for svovelfri
autodiesel settes 5 øre/liter lavere enn satsen
for lavsvovlet autodiesel. Satsen for høysvovlet autodiesel
utgår. Når svovelfri autodiesel er fullt innfaset,
vil dette gi et provenytap på om lag 30 mill. kroner på årsbasis.
Provenytapet i 2005 vil bli på om lag 15 mill. kroner bokført.
Det vises til forslag til §1 i vedtaket om autodieselavgiften
første ledd.
Diplomater mv. har etter gjeldende stortingsvedtak om
autodieselavgift rett til avgiftsfritak. Fritaket er forutsatt gjennomført
ved bruk av merket olje, jf. §3 nr. 1 bokstav d. I praksis
har imidlertid diplomater fylt vanlig blank diesel og fått
avgiften refundert. Det foreslås at praksisen hjemles i
stortingsvedtaket i §4 første ledd bokstav c.
Nåværende §3 bokstav d utgår
som unødvendig.
Innblandet biodiesel er i dag fritatt for avgift
etter stortingsvedtakene om CO2-avgift
på mineralske produkter §4 første ledd,
svovelavgift §4 første ledd og grunnavgift på fyringsolje
mv. §4 første ledd. Finansdepartementet har også gitt
dispensasjon fra å betale autodieselavgift på innblandet
biodiesel. Dette foreslås nå innarbeidet i stortingsvedtaket
om autodieselavgift, jf. §4 første ledd ny bokstav
b.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje
til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) og en bevilgning på 4,99
mrd. kroner under kap. 5536 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader i kapittel 2 og
fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift
av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933
nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende
beløp pr. liter:
a) for svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr2,42,
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50
ppm svovel): kr2,47,
c) for annen mineralolje: kr2,47."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Avgiften foreslås prisjustert for 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på båtmotorer
og en bevilgning på 226 mill. kroner under kap. 5537 post
71.
El-avgiften for næringsvirksomhet ble
lagt om i tråd med ESAs retningslinjer for miljøstøtte
fra 1.juli 2004, jf. omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2004 og St.prp.
nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2004.
Industrienilegges
el-avgift med redusert sats på 0,45 øre pr. kWh,
som tilsvarer minimumssatsen etter Rådets direktiv 2003/96/EF
av 27.oktober 2003 om omstrukturering av EF-bestemmelsene for beskatning av
energiprodukter og elektrisitet (EUs energiskattedirektiv). Den
reduserte satsen kan ikke settes lavere enn 0,5 euro/MWh
fastsatt i nasjonal valuta pr. første virkedag i oktober
i året før budsjettåret.
På samme måte som i direktivet
er imidlertid el-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser
ikke omfattet av avgiften. Disse prosessene er kjemisk reduksjon,
elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser (definert
som næringsgruppe 26 andre ikke-metallholdige mineralprodukter).
I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien
og deler av kjemisk råvareindustri ikke omfattes av avgiftsplikten.
I utgangspunktet unntar ikke Energiskattedirektivet treforedlingsindustri
fra minstesatsene på 0,45 øre pr. kWh. Miljøstøtteretningslinjene åpner
imidlertid for fritak fra minstesatsen for energiintensive bedrifter dersom
disse gjennomfører miljøtiltak tilsvarende effekten
av avgiftsfritaket, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram.
I regi av Olje- og energidepartementet utarbeides det derfor et
program for energieffektivisering. Programmet må godkjennes
av ESA og vil bygge på et tilsvarende opplegg i Sverige.
Programmet vil om kort tid notifiseres ESA og iverksettes deretter
så snart som mulig.
Næringsvirksomhet i tiltakssonen, Nord-Troms og Finnmark,
er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre pr. kWh,
men betaler i praksis ikke el-avgift. Dette skyldes at statsstøttereglene
for bagatellmessig støtte (100000 euro over en treårsperiode)
utnyttes fullt ut i dette området, jf. nærmere
omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004). Elektrisk kraft til husholdningsbruk
og offentlig forvaltning i tiltakssonen har fullt fritak fra el-avgiften.
Etter avgiftsvedtaket slik det lød
fram til 1.januar 2004, var det avgiftsfritak på kraft
som leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,
jf. tidligere §2 bokstav a. Fritaket bortfalt ved omleggingen av
avgiften fra 1.juli 2004 som unødvendig etter at ansvaret
for avgiftsoppkrevingen ble overført fra kraftprodusent
til nettselskap fra og med 1.januar 2004. Ordlyden i gjeldende avgiftsvedtak
kan imidlertid forstås slik at kraftprodusentene er avgiftspliktige
for uttak av kraft som leveres i direkte sammenheng med produksjonen
av elektrisk kraft, jf. §1 tredje ledd. Dette er ikke tilsiktet,
og det er dispensert fra avgiftsplikten, jf. brev av 28.juni 2004.
Det tidligere fritaket foreslås på denne bakgrunn
inntatt på nytt i avgiftsvedtaket §2 bokstav m.
EFTAs overvåkningsorgan ESA fattet
30.juni 2004 vedtak om at industriens fritak for el-avgift og næringslivets
fritak i tiltakssonen var å anse som ulovlig statsstøtte
i henhold til ESA nye retningslinjer for miljøstøtte.
Det vises til nærmere omtale av prosessen i forhold til
ESA i St.prp. nr. 63 (2003-2004).
I henhold til vedtaket skal industrien etterbetale
et beløp tilsvarende minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv
(0,45 øre pr. kWh). Dersom etterbetalingskravet omfatter
avgift på kraft brukt i prosesser som er fritatt i henhold
til EUs energiskattedirektiv, anslås kravet til opp mot
140 mill. kroner (ekskl. renter). Uten disse prosessene antas kravet å utgjøre
i størrelsesorden 25 mill. kroner (ekskl. renter). Regjeringen
vurderer nå om disse prosessene kan anses omfattet av ESAs
vedtak.
Regjeringen har brakt ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen
ved stevning av 1.september 2004. Regjeringen anser at saken er
prinsipielt viktig. Dette skyldes bl.a. at saken omfatter ESAs forståelse
av hvilke virkninger som følger av at Norge aksepterer å følge
opp nye retningslinjer mht. eksisterende støtteordninger.
I tillegg har industrien gitt uttrykk for at vedtaket bør prøves
rettslig.
Parallelt med behandlingen for EFTA-domstolen
må Regjeringen følge opp ESAs vedtak, da det ikke
er bedt om oppsettende virkning. Vedtaket vil bli håndtert
i samsvar med lov om offentlig støtte.
Stortinget har i anmodningsvedtak bedt Regjeringen opprette
et utvalg som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter
på elektrisitet, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt
nasjonalt utvalg bestående av representanter for strømleverandører,
distributører, nettselskaper, samt representanter for forbruker-
og miljøorganisasjoner som skal utrede ulike modeller for
differensierte avgifter på elektrisitet. Utvalget skal
legge fram en innstilling så snart det lar seg gjøre,
men innen utgangen av 2003."
I tråd med dette ble det satt ned et
utvalg 26.september 2003, som besto av representanter for bl.a.
energiforsyning, forbruker- og miljøinteresser. I mandatet
ble det presisert at de ulike modellene for differensiert el-avgift
skulle utredes innenfor en provenynøytral ramme. Dermed
lå det utenfor utvalgets mandat å utrede og vurdere
nivået på el-avgiften for husholdningene, selv
om flere av høringsinstansene har kommentert dette. Utvalget
mener fordelen ved å vurdere differensiert el-avgift innenfor
en provenynøytral ramme, er at man isolerer fordelingsvirkningene
av en slik løsning.
Differensiering av el-avgiften for husholdningene kan
begrunnes på ulike måter, og avhenger av formålet med
differensieringen. Utvalget har sett på formål
som har til hensikt å begrense elektrisitetsforbruket,
forbrukstopper og forbruk i særskilte anvendelser. I tillegg har
utvalget sett på hvordan en differensiert el-avgift kan
motvirke uheldige fordelingsvirkninger av en proporsjonal avgiftsøkning
eller økt kraftpris.
Utvalget avga sin rapport 30.mars 2004, og konkluderte
med at differensiering av el-avgiften ikke kan forsvares ut i fra
noen av kriteriene nevnt ovenfor. Utvalget fraråder derfor å innføre
en differensiert el-avgift.
Uttalelsene fra høringsinstansene støtter
utvalgets konklusjoner.
Departementet vil på bakgrunn av bl.a.
den grundige utredningen som nå foreligger og synspunkter
i høringsrunden, anse differensiert el-avgift som et uegnet
virkemiddel både på kort og på lang sikt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak
om forbruksavgift på elektrisk kraft og en bevilgning på 6,55
mrd. kroner under kap. 5541 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader under kapittel 2
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft
med følgende endring:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
8,88 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres
her i landet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda
til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til
dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil
understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og
fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis
vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste
elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein
kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år
ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren
varme og nye fornybare energikjelder. Noreg har alle føresetnader
til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for straumsparing,
men det føreset at styresmaktene prioriterer dette systematisk,
og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje
opp.
Desse medlemene vil fremje følgjande
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft
med følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
10,88 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her
i landet."
For 2005 foreslås det at avgiften og
refusjonssatsen blir prisjustert.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv. C. Avgift på smørolje mv. og en
bevilgning på 86 mill. kroner under kap. 5542 post 71.
Grunnavgiften gjelder mineralolje som ikke omfattes av
autodieselavgiften. De anvendelsene som før 1.januar 1999
var fritatt for mineraloljeavgiften eller hadde halv sats, er unntatt
fra grunnavgiften på fyringsolje. Dette gjelder blant annet
flydrivstoff, mineralolje til bruk i anlegg på kontinentalsokkelen,
fiskeflåten, innenriks godstransport, sildemel-, fiskemel-
og treforedlingsindustrien. Videre er mineralolje til
passasjertransport unntatt for grunnavgift på fyringsolje.
All merket mineralolje til andre bruksformål enn det som er
beskrevet ovenfor er omfattet av denne grunnavgiften.
Fritaket for treforedlingsindustrien er isolert
sett ikke vurdert av ESA under statstøtteregelverket, og
det er dermed ikke avklart om dette fritaket innebærer
offentlig støtte. For å unngå usikkerhet
knyttet til dette spørsmålet ble ESA anmodet om å vurdere
dette fritaket sammen med den reduserte satsen for CO2-avgift. ESA aksepterte dette og fant
at selv om den reduserte satsen ble vurdert sammen med fritaket
for grunnavgiften, betaler denne industrien likevel en betydelig
andel av avgiftene samlet sett. Det vises til omtalen under avsnittet
like nedenfor om behovet for ny notifikasjon.
Det foreslås at avgiften prisjusteres
fra 2004 til 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak
om grunnavgift på fyringsolje mv. og en bevilgning på 682
mill. kroner under kap. 5542 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer foreslår å redusere
el-avgiften, og for å skape prisnøytralitet mellom
el og fyringsolje vil disse medlemmer foreslå å redusere
grunnavgiften på fyringsolje med 12 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om grunnavgift for fyringsolje mv. med følgende endringer:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933
nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
med kr0,363 pr. liter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad og forslag til kapittel 4.10 i denne innstillinga. For å skape
prisnøytralitet mellom elektrisitet og fyringsolje, fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med
følgjande endringar:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr48,85 øre pr. liter."
CO2-avgiften på mineralolje
har omfattende fritaksordninger. De viktigste fritakene gjelder
for bruk i skip i utenriks sjøfart og fartøyer
som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Sildemel-, fiskemel-
og treforedlingsindustrien har halv CO2-avgift.
Den reduserte satsen for treforedling blir ansett
som offentlig støtte under EØS-avtalen. I vedtak
av 30.juni 2004 godkjente ESA denne satsen under miljøstøtteretningslinjene.
Den reduserte satsen ble vurdert sammen med fritaket som den samme
industrien har fra grunnavgiften, jf. omtalen i avsnittet ovenfor.
ESA godkjente, i tråd med Norges anmodning,
den reduserte satsen og fritaket fram til 31.desember 2004. En forlengelse
av denne ordningen utover dette krever derfor ny godkjennelse av
ESA. Den reduserte satsen og fritaket for grunnavgift er under notifisering til
ESA. Det bes om en forlengelse til 1.juli 2014 som er datoen da
godkjennelsen av den reduserte el-avgiftsatsen løper ut.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom ESAs behandling
av notifikasjonen krever det. Det foreslås at satsene for
CO2-avgiften på mineralolje
prisjusteres fra 2004 til 2005.
Siden 1.januar 1991 har det vært en
egen CO2-avgift på bensin. Bensin
er ilagt den høyeste CO2-avgiftsatsen.
Det foreslås at satsen prisjusteres fra 2004 til 2005.
CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten
foreslås også prisjustert fra 2004 til 2005. Stortinget
har vedtatt at en del sektorer skal ilegges en avgift med lav sats
tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2.
Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten
og anlegg på kontinentalsokkelen. Det foreslås
at den reduserte satsen for CO2-avgiften
prisjusteres fra 2004 til 2005. Miljøverndepartementet
har utarbeidet et lovforslag om handel med utslippskvoter av CO2 i perioden 2005-2007. Forslaget har
vært på høring, jf. utkast til kvotelov
av 28.juni 2004. Lovforslaget bygger i stor grad på EUs
kvotedirektiv som i hovedsak regulerer CO2-utslipp
fra energiproduserende næringer. I høringsnotatet
ble det lagt opp til at kvotesystemet skal omfatte CO2-utslipp fra oljeraffinerier, jern- og
stålprodusenter, produsenter av sement, kalk, glass og
keramiske produkter og energianlegg som ikke betaler CO2-avgift med unntak av konvensjonelle
gasskraftverk. I høringsnotatet legges det opp til kvotehandel
med EU.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter
mv. A. CO2-avgift på mineralske
produkter og en bevilgning på 4,047 mrd. kroner under kap.
5543 post 70 samt Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
for budsjetterminen 2005 og en bevilgning på 3,6 mrd. kroner
under kap. 5508 post 70.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens
adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt
skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse
av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta
hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal
produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til
jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og
alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet,
bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol
og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter
gir en vinn-vinn-situasjon, og bør benyttes slik at andre
skatter og avgifter kan reduseres.
Disse medlemmer påpeker
at CO2-avgiften er det viktigste virkemiddelet
for å begrense norske utslipp av klimagasser, og viser
i denne sammenheng til behandlingen av klimameldingen, Innst. S.
nr. 240 (2001-2002). Norske klimagassutslipp øker, og disse medlemmer går
derfor inn for å øke CO2-avgiften med
20 øre i alle anvendelser.
Disse medlemmer understreker
at luftfarten er den mest forurensende formen for transport. Det
er derfor uheldig at denne næringen i stor grad er unntatt CO2-avgift. Disse medlemmer foreslår å pålegge luftfarten
CO2-avgift på lik linje med
andre sektorer. Disse medlemmer vil også påpeke
at redusert sats for supply-flåten og godstransporten i
innenriks sjøfart ikke kan begrunnes ut fra miljømessige
kriterier, og vil derfor pålegge disse full sats.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2005 med følgende endringer:
Vedtaket skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 21.desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter med følgende endringer:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje:
kr0,72 pr. liter.
b) Bensin: kr0,98 pr. liter.
For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien
er satsen kr0,46 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§2 utgår.
§§3-9 blir nye §§2-8.
§5 skal lyde:
Departementet kan ved overtredelse av §2
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid."
Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje
prisjusteres i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv. B. Svovelavgift og en bevilgning på 91 mill.
kroner under kap. 5543 post 71.
Omsetningstallene så langt viser at
det nye avgiftssystemet har god effekt og en har fått en
overgang til plantevernmiddel i lavere avgiftsklasser, dvs. middel med
lavere miljø- og helserisiko. Omsetningen av plantevernmiddel
har vært større enn forventet og en legger derfor
opp til en økning basert på avgiftsnivået
i 2004 på 20 mill. kroner. I tillegg legger en opp til
en økning i avgiften på omlag 25 pst. for 2005.
For 2005 legger en med dette opp til en inntekt på posten
på 75 mill. kroner.
Komiteen flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag en bevilgning
på 75 mill. kroner under kap. 5545 post 71.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at i en strategi for økologisering av landbruket må bruken
av kunstgjødsel dempes. Disse medlemmer foreslår
at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, med et anslått
proveny på 50 mill. kroner, for å oppnå dette.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet mener at det er galt å øke
miljøavgiftene på plantevernmiddel. Departementets
forslag til en økning av avgiften på så mye
som 20 pst. savner rett og slett en faglig begrunnelse. Det har
nettopp vært gjennomført en evaluering av en handlingsplan
for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel. Hovedkonklusjonen
i denne evalueringen var at økte avgifter ikke gir resultater.
Det gjør derimot faglig arbeid over tid. På mange
måter viser departementet lite respekt for det faglige
arbeidet som skjer i næringen, når det foreslår å øke
avgiftene med så mye som 35 mill. kroner. Derimot føyer
denne avgiftsøkningen seg inn i et bilde, der denne Regjeringen
er i ferd med å bli en Regjering for økte avgifter,
for næringslivet.
Disse medlemmer går
derfor imot forslaget.
Avgiften på forbrenning av avfall ble
lagt om fra 1.juli 2004 fra en avgift basert på mengden
innlevert avfall til en avgift på utslippene. Sammenliknet
med den tidligere avgiften, vil en avgift på de faktiske utslippene
også gi økonomisk motiv til rensing og utsortering
av utslippsintensive avfallsfraksjoner. Avgiftssatsene på utslipp
av de enkelte stoffene er fastsatt ut fra beregnet miljøskade.
Det vises til vedtaket §3. Avgiftssatsene for 2005 foreslås
prisjustert.
Fra 1.juli 2003 ble det innført en
differensiering av avgiften på avfall til deponier avhengig
av deponiets miljøstandard. Avgiftssatsen for 2004 er på 400
kroner pr. tonn avfall for deponier med høy miljøstandard
og 522 kroner pr. tonn avfall for deponier med lav miljøstandard.
For 2005 foreslås avgiftssatsene prisjustert.
Særskilt sluttbehandling av farlig
avfall og restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien
er fritatt fra avgiften. Det blir heller ikke beregnet avgift for
energianlegg i industrien som benytter avfallsbaserte brensler i
produksjonen.
Saken er også omtalt i St.prp. nr.
1 (2004-2005) Miljøverndepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sluttbehandling
av avfall og en bevilgning på 720 mill. kroner under kap.
5546 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at avgiften på sluttbehandling ble innført
som en miljøavgift som skulle stimulere til material og
energigjenvinning av avfall, samt være en miljøskatt
på utslipp av farlige gasser.
Avgiften har nå utviklet seg til å bli
en ren fiskal avgift.
Disse medlemmer vil uttrykke
en bekymring over avgiftsnivået. Dersom gapet mellom norske "miljøavgifter"
og avgiftsnivået hos våre handelspartnere blir
for stort, svekkes Norges konkurranseevne fordi næringslivet
må betale mer enn våre konkurrenter for å håndtere
avfall. I tillegg vil ressursene avfallet inneholder i større
grad bli transportert til våre naboland for å bli
utnyttet der.
Det foreslås å prisjustere
avgiften i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER) og en bevilgning på 9 mill.
kroner under kap. 5547 post 70 samt 2 mill. koner under kap. 5547
post 71.
Miljøverndepartementet har fra 1.juli
2004 etablert en refusjonsordning i tilknytning til destruksjon
av HFK og PFK. En kombinasjon av avgift og refusjon ventes å bidra
til å redusere utslippene av HFK og PFK. I tillegg forventes
ordningen å styrke arbeidet med å forhindre lekkasjer
og stimulere til innsamling og forsvarlig behandling av brukt gass.
Refusjonssatsen vil svare til avgiftssatsen for HFK og PFK.
I siste halvdel av 2002 før avgiften
ble innført var importen av HFK-gasser unormalt høy.
Det forventes derfor at både import og inntekter fra avgiften
vil øke noe framover. Inntektene i 2005 anslås
derfor til om lag 140 mill. kroner påløpt, dvs.
en økning på nesten 80 mill. kroner fra 2003.
Det foreslås å prisjustere
avgiften i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og prefluorkarboner (PFK) og en bevilgning på 141
mill. kroner under kap. 5548 post 70.
Avgiften er i 2004 på 15,45 kroner
pr. kilo. Avgiften foreslås prisjustert for 2005.
Ifølge vedtaket for 2004 om avgift
på sjokolade- og sukkervarer har Finansdepartementet fullmakt
til å gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer
som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
Bestemmelsen har mistet sin aktualitet ved at den avgiftsfrie innførsel
av sjokolade og sukkervarer ikke lenger er mengdebegrenset, men
følger verdigrensen som er hhv. 3000 og 6000 kroner for
opphold i utlandet under og over 24 timer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og
sukkervarer mv. og en bevilgning på 945 mill. kroner under
kap. 5555 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de flere ganger har foreslått å avvikle
denne avgiften. Avgiften har etter disse medlemmers syn
ikke annet enn en fiskal begrunnelse, og har flere uheldige virkninger.
Den fører til ufornuftig produktutforming
og den fører til konkurransevridning mellom beslektede
produkter som dels rammes og ikke rammes av avgiften.
Dessuten forsterker den grensehandelsproblematikken
idet Sverige har fjernet denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer
med følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov av 19.mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sjokolade- og sukkervarer mv. kr14,20 pr. kg av varens
avgiftspliktige vekt. Det skal også betales av slike varer
uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet
kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade-
og sukkervarer."
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som
følger av avtalen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at mange barn og ungdommer får i seg skremmende mye
sukker, særlig gjennom brus og godterier. Det høye
sukkerinntaket har en rekke uheldige konsekvenser for de unges helse,
blant annet er forekomsten av diabetes og overvekt økende.
Mye sukker kan dessuten føre til svekket konsentrasjon
og læreevne. Dette medlem vil motvirke en
slik utvikling gjennom høyere avgifter på varer
med sukker i sammen med informasjon og produktmerking om helserisiko.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på sjokolade og sukkervarer
med følgende endring:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer mv. med kr18,16 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt."
Særavgiften på alkoholfrie
drikkevarer er generell, men det er gitt viktige unntak, bl.a. annet
for melk og juice. Departementet vil vurdere om det er hensiktsmessig å knytte
avgrensningen nærmere opp mot sukkerinnholdet i drikkevarene.
Regjeringen vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett
2005.
For å hindre at avgiften medfører
at forbruket vris bort fra ervervsmessig framstilt mineralvann til
egenproduksjon, blir det lagt en avgift på sirup brukt
til ervervsmessig framstilling av mineralvann i dispensere, fontener
o.l. og en avgift på kullsyre brukt i hjemmeproduksjon
av mineralvann, hvor varen ikke er ment for salg.
Det foreslås at avgiften på alkoholfrie
drikkevarer holdes nominelt uendret fra 2004 til 2005. Dette innebærer
en lettelse på om lag 18 mill. kroner bokført.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie
drikkevarer og en bevilgning på 1,028 mrd. kroner under
kap. 5556 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at produktavgiften på alkoholfrie drikker sammen med
emballasjeavgiftene forårsaker betydelig prisforskjell
på alkoholfrie drikker i Norge og Sverige, noe som har
resultert i omfattende grensehandel. Avgiften skaper betydelig problemer
spesielt for de mindre, familieeide distriktsbedriftene. Som et alternativ
til å fjerne hele avgiften, vil man kunne hjelpe bransjen
generelt og de små bedriftene spesielt ved å innføre
en terskel for produktavgiften på alkoholfrie drikker,
slik at de første tre millioner literne pr. produsent ikke
er avgiftspliktige.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer
med følgende endring:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933 nr.11
om særavgifter betales avgift statskassen på:
a) alkoholfrie
drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr1,58. Det betales ikke avgift
av de første 3 mill. liter pr. produsent.
b) Sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter
salgsvare: kr9,64.
c) Kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges,
pr. kg. kullsyre: kr64,00.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette
regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent
alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol §1
B nr. 2 bokstava."
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som
følger av avtalen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sin merknad under kap. 4.19 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer
med følgende endring:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
a) alkoholfrie
drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr1,82,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende pr.
liter salgsvare: kr11,09,
c) kullsyre som blir solgt eller innført
tiltilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges,
pr. kg kullsyre: kr73,60."
Drikkevareemballasje som ikke kan brukes om
igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje), blir ilagt en
grunnavgift. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer
ble innført 1.januar 1994. I 2004 er avgiften på 0,89
kroner pr. enhet.
Grunnavgiften på engangsemballasje
er ingen miljøbegrunnet avgift. Samtidig er den konkurransevridende
fordi den favoriserer produsenter som tapper på ombruksemballasje
framfor andre produsenter som opererer i de samme markedene.
På denne bakgrunn foreslo Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett 2004 å avvikle denne avgiften
fra 1.juli 2004. I budsjettavtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet
ble dette forslaget frafalt. I forbindelse med stortingsbehandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett gjorde imidlertid Stortinget følgende
vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Statsbudsjettet for 2005 fremme forslag om å avvikle
grunnavgiften for engangsemballasje fra 1.januar 2005."
I forbindelse med stortingsbehandlingen av saken
i Revidert nasjonalbudsjett 2004 kom det signaler om at bransjen ønsket
mer tid til omstilling. På bakgrunn av dette omstillingsbehovet
vil Regjeringen ikke foreslå å avvikle grunnavgiften
på engangsemballasje for drikkevarer nå, men vil
komme tilbake med et forslag om dette på et senere tidspunkt.
Avgiften foreslås prisjustert for 2005.
For 2005 foreslås det å prisjustere
miljøavgiftssatsene for drikkevareemballasje.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på drikkevareemballasje
og en bevilgning på 474 mill. kroner under kap. 5559 post
70, 20 mill. kroner under kap. 5559 post 71, 53 mill. kroner under
kap. 5559 post 72, 59 mill. kroner under kap. 5559 post 73 og 43
mill. kroner under kap. 5559 post 74.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bruk av gjenbruksflasker favoriseres gjennom en grunnavgift
og en miljøavgift på engangsemballasje. Miljøaspektet
er en viktig begrunnelse for disse avgiftene, og det vises ofte
til at Norge i over 40 år har hatt et velfungerende pantesystem,
hvor mer enn 95 pst. av flaskene i systemet kommer i retur. Flere
instanser hevder at grunnavgiftens miljøaspekt ikke lenger
er til stede, og peker i stedet på konkurransevridende
momenter ved avgiften. Konkurransetilsynet har vurdert grunnavgiften,
og mener avgiftens konkurranseregulerende effekter er betydelige
ved at man favoriserer produsenter som tapper på ombruksemballasje.
Grunnavgiften får i tillegg stadig flere unntak avhengig
av produktet som bruker gjenvinningsemballasjen (engangsemballasje).
Disse medlemmer viser til at
bruken av gjenvinningsemballasje er utbredt i Europa, og at f.eks.
Sverige likestiller gjenvinnings- og gjenbruksemballasje. I Norge
brukes gjenvinningsflasker hovedsakelig i dyrere produkter, hvor
grunnavgiftens andel av varens pris blir relativt liten. Mange aktører ønsker å øke
bruken av gjenvinningsflasker, og viser til at om det skal bli en
reell valgmulighet hos den enkelte produsent, må man gi
like rammebetingelser for begge typer flasker. De ønsker
at grunnavgiften må fjernes for all engangsemballasje.
Samtidig ønskes det at miljøavgiften for flasker
beholdes slik at resirkuleringssystemet fortsatt kan fungere. På den
bakgrunn vil disse medlemmer fjerne grunnavgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2005
om avgifter på drikkevareemballasje med følgende
endringer:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og
grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje
og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
| a) | Glass og metall | kr 4,46 |
| b) | Plast | kr 2,69 |
| c) | Kartong/papp | kr 1,11 |
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem."
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som
følger av avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at grunnavgiften på engangsemballasje i første
omgang økes med 20 øre pr. emballasjeenhet. Begrunnelsen
for forslaget er de stadig økene mengdene med engangsemballasje
som introduseres i det norske markedet, og at det åpenbart
er behov for sterkere incitamenter for å få bryggerinæringa
til å i stedet satse på ombruksemballasje. Disse
medlemmer understreker at dette er god miljøpolitikk, både
ved at det stimulerer til mindre bruk av engangsemballasje og økt
satsing på retursystemer, men også ved at dette
gir økt stimulering til desentralisert produksjon og dermed
mindre transport av ferdige produkter og returemballasje.
Videre vil disse medlemmer foreslå å øke
den graderte avgiften på glassemballasje med 1 krone pr. emballasjeenhet.
I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig
peke på den lave resirkuleringsgraden for engangsemballasje
som brukes for rusbrus. Dette er et nytt produkt i det norske markedet
som medfører stadig økende mengder med avfall,
og hvor bransjen så langt ikke i tilstrekkelig grad har
vist vilje til å slutte seg til de eksisterende returordningene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag om Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje
med følgende endringer:
§1 første ledd nr. 1 skal
lyde:
| a) | Glass | kr 5,46 |
| b) | Metall | kr 4,46 |
| c) | Plast | kr 2,69 |
| d) | Kartong/papp | kr 1,11 |
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
§ 1 første ledd nr. 2 skal lyde:
Engangsemballasje | kr 1,11" |
Avgiftssatsen foreslås prisjustert
for 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sukker
mv. og en bevilgning på 212 mill. kroner under kap. 5557 post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sukkeravgiften uheldige virkning i forhold til konkurransevridning
og grensehandel og går imot Regjeringens forslag til avgift
på sukker i sin helhet.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som
følger av avtalen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sin merknad under kapittel 4.19 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på sukker mv. med følgende
endring:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker
mv. med kr7,04 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."
Avgiftsplikt inntrer ved tinglysing av dokument
som overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften er på 2,5 pst.
av salgsverdien. Hensikten med særavgiften er å skaffe
staten inntekter, og den har f.eks. ikke som begrunnelse å dekke
kostnadene ved tinglysingen. Ved overføring av hjemmel
til selveierleilighet/eierseksjoner ved oppløsning
av borettslag og boligaksjeselskap betales en fast avgift på 1000
kroner. Det foreslås ingen satsendringer i avgiften for
2005.
Stortinget fattet 12.juni 2002 vedtak om å be
Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens
kartverks hovedkontor på Hønefoss. Vedtaket var
i tråd med Justiskomiteens tilrådning inntatt
i Innst. S. nr. 221 (2001-2002). I perioden 1.januar 2004 til 1.august
2007 vil tinglysingsmyndigheten gradvis bli overført fra
tingrettene til Statens kartverk. Overføringen medfører
behov for å etablere en ny betalingsløsning for
dokumentavgiften.
Finansdepartementet har derfor i Ot.prp. nr.
1 (2004-2005) fremmet forslag om lovendringer som tilrettelegger
for en overgang fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling av
dokumentavgiften ved tinglysing sentralt hos Statens kartverk. Det
foreslås at Statens innkrevingssentral gis særnamsmannskompetanse
til bruk ved innfordring av misligholdte krav. Det vises til Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005), St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet
og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Justis- og politidepartementet, for
nærmere omtale av saken.
Omleggingen fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling
vil medføre et bokført provenytap for staten i omleggingsfasen.
Det bokførte tapet vil for 2005 være i størrelsesorden
40 mill. kroner.
Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon
og lignende til offentlig godkjente stiftelser er i dag fritatt
for dokumentavgift. Departementet foreslår at vedtaket
utformes slik at begrepsbruken i vedtaket blir i samsvar med begrepsbruken
i stiftelseslovgivningen. Det foreslås derfor at det oppstilles
et krav om at stiftelsen skal ha et allmennyttig formål
for at fritak skal gis, og at et slikt krav inntas i vedtaket slik
det er gjort for foreninger. Dette sikrer at fritak gis for den gruppen
stiftelser som ifølge forarbeidene er berettiget til fritak
og er i samsvar med gjeldende praktisering av fritaket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak
om dokumentavgift og en bevilgning på 5,72 mrd. kroner
under kap. 5565 post 70 og viser til sine merknader i Innst. O.
nr. 10 (2004-2005) under kapittel 28 mht. forslaget om lovendringer
som tilrettelegger for en overgang fra forskuddsvis til etterskuddsvis
betaling av dokumentavgiften ved tinglysing sentralt hos Statens
kartverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader under kapittel 2
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. til lov 12.desember 1975
nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til staten ved tinglysning
av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget,
dog minst kr250."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i kapittel 3 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) der
Regjeringen foreslår å oppheve boligskatten. I
stedet for å oppheve en skatt som utelukkende rammer dem
som eier sin egen bolig, vil disse medlemmer redusere
skattebelastningen for dem som skal inn på boligmarkedet. Disse
medlemmer foreslår derfor fritak for dokumentavgift
for ungdom under 30 år. Dette er omfordeling i praksis
- fra dem som eier sin egen bolig til dem som skal kjøpe sin
egen bolig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§2 første ledd bokstav j skal
lyde:
Overføring av hjemmel til fast eiendom
når erverver av eiendommen er under 30 år og skal
benytte eiendommen til egen bolig."
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil gjøre
det lettere for folk flest å bli eier av egen bolig. Eierskap
til eget hjem gir trygghet i familien og nyttig erfaring med forvaltning
av materielle verdier. Dokumentavgiften beregnes ut fra kjøpesummen
og belastes den som kjøper en bolig. Avgiften tar derfor
ikke hensyn til kjøperens betalingsevne. Den kan derfor
være vanskelig å betale for unge i etableringsfasen
og mange som er nødt til å flytte. Avgiften fører
til kunstig høye boligpriser. Dokumentavgiften står
ikke i noe rimelig forhold til det arbeid det offentlige har med å registrere kjøp
og salg av bolig. Dette begrensede arbeidet bør heller
dekkes av et tinglysningsgebyr. På denne bakgrunn vil dette
medlem på sikt avvikle dokumentavgiften. For kommende år
foreslår dette medlem at personer under
30 år fritas for avgiften og at den for andre grupper reduseres
med 10 pst., fra 2,5 pst. til 2,25 pst.
Dette medlem viser for øvrig
til sine forslag om endringer av bestemmelsene vedrørende
dokumentavgiften som er nevnt over i dette kapitlet.
Under posten føres inntekter fra avgift
på totalisatorspill. For 2005 foreslås en bevilgning
under posten på 89 mill. kroner. I forslaget er det lagt
til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen,
og uendret omsetning i forhold til 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til en bevilgning på 89 mill.
kroner under kap. 5571 post 70.
For 2005 foreslår Regjeringen en avgiftsinngang
på 145,652 mill. kroner gjennom å legge en avgift
på 1,3 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris
på legemidler.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på legemiddelomsetning
og en bevilgning på 145,652 mill. kroner under kap. 5567 post
70.
Regjeringen foreslår at det bevilges
67,62 mill. kroner under post 70 Registreringsavgift, 49,665 mill.
kroner under post 71 Kontrollavgift og 2,068 mill. kroner under
post 72 Refusjonsavgift.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om bevilgninger på 67,62 mill.
kroner under post 70 Registreringsavgift, 49,665 mill.
kroner under post 71 Kontrollavgift og 2,068 mill. kroner under
post 72 Refusjonsavgift.
For disponering av frekvenser i 900 og 1800
MHz-båndene, bestemmes frekvensavgiften av tildelt frekvensmengde.
I konsesjonene er det stilt vilkår om at konsesjonærene
skal betale årlig frekvensavgift på 200000 kroner
pr. dupleks-kanal (2 x 200 kHz) pr. år for den initielle
tildelingen. Det foreslås at denne satsen videreføres
i 2005.
Det foreslås at avgiften for disponering
av frekvenser for 3G på 20 mill. kroner pr. konsesjon,
videreføres i 2005.
Telenors konsesjon til etablering og drift av
mobilkommunikasjonssystemet NMT 450 løper ut 31.desember
2004. Frekvensene som i dag benyttes til drift av dette mobilsystemet
ble derfor fordelt ved auksjon 8.juni 2004. Ny innehaver av tillatelse
til bruk av frekvensene i 450 MHz-båndet f.o.m. 1.januar
2005 er selskapet Nordisk Mobiltelefon AS. I selskapets frekvenstillatelse
er det stilt vilkår om betaling av årlig frekvensavgift
med 4,5 mill. kroner. Avgiften forfaller til betaling første
gang i 2005.
For 2004 utgjør årlige frekvensavgifter
107 mill. kroner i alt, herav 47 mill. kroner for disponering av frekvenser
i 900 og 1800 MHz-båndene og 60 mill. kroner for frekvensavgift
for 3G.
I 2005 anslås årlige frekvensavgifter
til 111 mill. kroner i alt.
En sluttbruker som har fått tildelt
et 5-sifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten
til å inneha og bruke nummeret. De 5-sifrede numrene er
delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift pr. nummer varierer fra
25000 til 100000 kroner pr. år. Provenyet fra nummeravgifter
anslås til 11 mill. kroner i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på frekvenser
og en bevilgning på 122 mill. kroner under kap. 5583 post
70.
Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag
til særavgiftssatser for 2005. For en oversikt over de
tilhørende bevilgningsforslagene vises til kapittel 6 nedenfor.
Tabell 4.1 Forslag til
avgiftssatser for 2005
| St.prp.
nr. 1 | H, KrF
og V | A | FrP | SV | Sp | Kp |
| | | | | | | |
Merverdiavgift,
pst. av omsetningsverdien | | | | | | | |
Generell sats | 25 | 25 | 24 | 24 | 24 | 25 | 25 |
Redusert/halv
sats | 13 | 11
(mat) | 12 | 12 | 12 | 0 (mat) (f.o.m. 01.07.05) | 0 (mat) (f.o.m. 01.07.05) |
Lav sats | 7 | 7 | 6 | 6 | 6 | 7 | 7 |
Alkoholholdige
drikkevarer | | | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer
over
0,7 vol pst. | | | | | | | |
Kr/vol pst. og
liter | 5,54 | 5,54 | 5,54 | 4,61 | 5,54 | 5,66 | 5,54 |
Annen alkoholholdig drikk
fra 4,75
til og med 22 vol pst. | | | | | | | |
Kr/vol pst. og
liter | 3,61 | 3,61 | 3,61 | 1,98 | 3,61 | 3,69 | 3,61 |
Annen alkoholholdig drikk
til og
med 4,75 vol pst., kr/liter | | | | | | | |
a) 0,00-0,70 vol pst. | 1,58 | 1,58 | 1,58 | 1,35 | 1,58 | 1,82 | 1,58 |
b) 0,70-2,75 vol pst. | 2,47 | 2,47 | 2,47 | 1,35 | 2,47 | 2,52 | 2,47 |
c) 2,75-3,75 vol pst. | 9,35 | 9,35 | 9,35 | 3,27 | 9,35 | 9,56 | 9,35 |
d) 3,75-4,75 vol pst. | 16,18 | 16,18 | 16,18 | 5,75 | 16,18 | 16,54 | 16,18 |
Tobakkvarer | | | | | | | |
Sigarer, kr/100
gram | 181 | 181 | 181 | 127 | 181 | 181 | 181 |
Sigaretter, kr/100
stk. | 181 | 181 | 181 | 127 | 181 | 181 | 181 |
Røyketobakk, kr/100
gram | 181 | 181 | 181 | 127 | 181 | 181 | 181 |
Snus, kr/100 gram | 58 | 58 | 58 | 40 | 58 | 58 | 58 |
Skrå, kr/100
gram | 58 | 58 | 58 | 40 | 58 | 58 | 58 |
Sigarettpapir, kr/100
stk. | 2,76 | 2,76 | 2,76 | 1,90 | 2,76 | 2,76 | 2,76 |
Engangsavgift | | | | | | | |
Kjøretøygruppe
a | | | | | | | |
Vektavgift, kr/kg | | | | | | | |
første 1150 kg | 34,75 | 34,75 | 34,75 | 33,01 | 34,75 | 34,75 | 33,01 |
neste 250 kg | 69,50 | 69,50 | 69,50 | 66,02 | 69,50 | 69,50 | 66,02 |
neste 100 kg | 139,00 | 139,00 | 139,00 | 95 | 139,00 | 139,00 | 132,04 |
resten | 161,66 | 161,66 | 161,66 | 95 | 161,66 | 161,66 | 153,58 |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | | | |
første 1200 cm3 | 10,26 | 10,26 | 10,26 | 9,75 | 10,26 | 10,26 | 9,75 |
neste 600 cm3 | 26,86 | 26,86 | 26,86 | 25,52 | 26,86 | 26,86 | 25,52 |
neste 400 cm3 | 63,18 | 63,18 | 63,18 | 52 | 63,18 | 63,18 | 60,02 |
resten | 78,93 | 78,93 | 78,93 | 52 | 78,93 | 78,93 | 70,01 |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | | |
første 65 kW | 134,22 | 134,22 | 134,22 | 127,51 | 134,22 | 134,22 | 127,51 |
neste 25 kW | 489,54 | 489,54 | 489,54 | 465,06 | 489,54 | 489,54 | 465,06 |
neste 40 kW | 979,38 | 979,38 | 979,38 | 850 | 979,38 | 979,38 | 939,05 |
resten | 1 657,36 | 1 657,36 | 1 657,36 | 850 | 1 657,36 | 1 657,36 | 1085,00 |
Kjøretøy
gruppe b, pst. av personbilavgift | 20 | 20 | 20 | 20 | 20 | 20 | 20 |
Kjøretøy
gruppe c, pst. av personbilavgift | 13 | 13 | 13 | 13 | 13 | 13 | 13 |
Kjøretøy
gruppe d, pst.
av personbilavgift | 55 | 55 | 55 | 55 | 55 | 55 | 55 |
Kjøretøy
gruppe e, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 |
Kjøretøy
gruppe f, stykkavgift | 9 228 | 9 228 | 9 228 | 0 | 9 228 | 9 228 | 0 |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | | | |
første 125 cm3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
neste 775 cm3 | 31,70 | 31,70 | 31,70 | 31,70 | 31,70 | 31,70 | 31,70 |
resten | 69,50 | 69,50 | 69,50 | 69,50 | 69,50 | 69,50 | 69,50 |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | | |
første 11 kW | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
resten | 410,65 | 410,65 | 410,65 | 205 | 410,65 | 410,65 | 205 |
Kjøretøygruppe
g | | | | | | | |
Vektavgift, kr pr. kg | | | | | | | |
første 100 kg | 13,01 | 13,01 | 13,01 | 13,01 | 13,01 | 13,01 | 13,01 |
neste 100 kg | 26,01 | 26,01 | 26,01 | 26,01 | 26,01 | 26,01 | 26,01 |
resten | 52,01 | 52,01 | 52,01 | 52,01 | 52,01 | 52,01 | 52,01 |
Slagvolum, kr pr. cm3 | | | | | | | |
første 200 cm3 | 2,72 | 2,72 | 2,72 | 2,72 | 2,72 | 2,72 | 2,72 |
neste 200 cm3 | 5,42 | 5,42 | 5,42 | 5,42 | 5,42 | 5,42 | 5,42 |
resten | 10,83 | 10,83 | 10,83 | 10,83 | 10,83 | 10,83 | 10,83 |
Motoreffekt, kr pr. kW | | | | | | | |
første 20 kW | 34,68 | 34,68 | 34,68 | 34,68 | 34,68 | 34,68 | 17,34 |
neste 20 kW | 69,34 | 69,34 | 69,34 | 60,34 | 69,34 | 69,34 | 34,67 |
resten | 138,69 | 138,69 | 138,69 | 138,69 | 138,69 | 138,69 | 69,35 |
Kjøretøygruppe
h, pst. av
personbilavgift | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 |
Kjøretøygruppe
i, kroner | 3 038 | 3 038 | 3 038 | 3 038 | 3 038 | 3 038 | 3 038 |
Kjøretøygruppe
j, pst. av personbilavgift | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 |
Årsavgift, kr/år | | | | | | | |
Alminnelig sats | 2 815 | 2 815 | 3 815 | 2 655 | varierer | 2 815 | 2 815 |
Motorsykler | 1 585 | 1 585 | 1 585 | 1 327 | 1 585 | 1 585 | 1 585 |
Campingtilhengere | 940 | 940 | 940 | 0 | 940 | 940 | 940 |
Kjøretøy
med totalvekt over 3,5 tonn | 1 785 | 1 785 | 1 785 | 1 685 | 1 785 | 1 785 | 1 785 |
Traktorer, mopeder mv. | 360/180 | 360/180 | 360/180 | 360/180 | 360/180 | 360/180 | 360/180 |
Vektårsavgift, kr/år | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
Omregistreringsavgift | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
Bensin, kr/liter | | | | | | | |
Blyholdig | - | - | - | - | - | - | - |
Blyfri | - | - | - | - | - | - | - |
Svovelfri | 4,03 | 4,03 | 4,03 | 3,03 | 4,03 | 4,03 | 3,03 |
Lavsvovlet | 4,07 | 4,07 | 4,07 | 3,07 | 4,07 | 4,07 | 3,07 |
Autodiesel, kr/liter | | | | | | | |
Lavsvovlet | - | - | - | - | - | - | - |
Høysvovlet | - | - | - | - | - | - | - |
Svovelfri | 2,92 | 2,92 | 2,92 | 2,42 | 2,92 | 2,92 | 2,42 |
Lavsvovlet | 2,97 | 2,97 | 2,97 | 2,47 | 2,97 | 2,97 | 2,47 |
Båtmotorer, kr/HK | 135,00 | 135,00 | 135,00 | 135,00 | 135,00 | 135,00 | 135,00 |
Elektrisk
kraft, øre/kWh | | | | | | | |
Generell sats | 9,88 | 9,88 | 9,88 | 8,88 | 10,88 | 9,88 | 8,88 |
Redusert sats | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 |
Smøreolje, kr/liter | 1,62 | 1,62 | 1,62 | 1,62 | 1,62 | 1,62 | 1,62 |
Avgift
på mineralske produkter | | | | | | | |
Grunnavgift på fyringsolje
mv., kr/liter | 0,414 | 0,414 | 0,414 | 0,363 | 0,4885 | 0,414 | 0,363 |
CO2-avgift,
generell sats | | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter
e.l. Sm3 | 0,78 | 0,78 | 0,78 | 0,78 | 0,98 | 0,78 | 0,78 |
Mineralolje, kr/liter | 0,52 | 0,52 | 0,52 | 0,52 | 0,72 | 0,52 | 0,52 |
Bensin, kr/liter | 0,78 | 0,78 | 0,78 | 0,78 | 0,98 | 0,78 | 0,78 |
CO2-avgift,
redusert sats | | | | | oppheves | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,31 | 0,31 | 0,31 | 0,31 | - | 0,31 | 0,31 |
Bensin, kr/liter | 0,28 | 0,28 | 0,28 | 0,28 | - | 0,28 | 0,28 |
Svovelavgift, generell
sats, kr/liter | 0,07 | 0,07 | 0,07 | 0,07 | 0,07 | 0,07 | 0,07 |
Svovelavgift, redusert
sats, kr/liter | 0,030 | 0,030 | 0,030 | 0,030 | 0,030 | 0,030 | 0,030 |
Avgift
på sluttbehandling av avfall | | | | | | | |
Opplagsplasser for avfall,
kr/tonn | | | | | | | |
Opplagsplasser med høy
miljøstandard | 409 | 409 | 409 | 409 | 409 | 409 | 409 |
Opplagsplasser med lav
miljøstandard | 533 | 533 | 533 | 533 | 533 | 533 | 533 |
Anlegg for forbrenning
av avfall,
kr/utslippsenhet | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
CO2-avgift
på avfall til forbrenning,
kr/tonn | 40,57 | 40,57 | 40,57 | 40,57 | 40,57 | 40,57 | 49,57 |
Avgift
på helse- og miljøskadelige
kjemikalier | | | | | | | |
Trikloreten, kr/kg | 55,71 | 55,71 | 55,71 | 55,71 | 55,71 | 55,71 | 55,71 |
Tetrakloreten, kr/kg | 55,71 | 55,71 | 55,71 | 55,71 | 55,71 | 55,71 | 55,71 |
Miljøavgift
på klimagassene HFK
og PFK | | | | | | | |
Kr/tonn CO2-ekvivalenter | 187,27 | 187,27 | 187,27 | 187,27 | 187,27 | 187,27 | 187,27 |
Sjokolade
mv, kr/kg | 15,79 | 15,79 | 15,79 | 15,79 | 15,79 | 18,16 | 15,76 |
Alkoholfrie
drikkevarer | | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 1,58 | 1,58 | 1,58 | 1,58 | 1,58 | 1,82 | 1,58 |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 9,64 | 9,64 | 9,64 | 9,64 | 9,64 | 11,09 | 9,64 |
Kullsyre, kr/kg | 64,00 | 64,00 | 64,00 | 64,00 | 64,00 | 73,60 | 64,00 |
Avgift
på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | | | |
Miljøavgift | | | | | | | |
Glass og metall | 4,46 | 4,46 | 4,46 | 5,46 | Glass 5,46 metall 4,46 | 4,46 | 4,46 |
Plast | 2,69 | 2,69 | 2,69 | 2,69 | 2,69 | 2,69 | 2,69 |
Kartong/papp | 1,11 | 1,11 | 1,11 | 1,11 | 1,11 | 1,11 | 1,11 |
Grunnavgift, engangsemballasje,
kr/stk. | 0,91 | 0,91 | 0,91 | 0 | 1,11 | 0,91 | 0,91 |
Sukker, kr/kg | 6,12 | 6,12 | 6,12 | 0 | 6,12 | 7,04 | 6,12 |
Dokumentavgift, pst.
av salgsverdi | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,25 | 2,5 Fritak
for
kjøpere under 30år | 2,5 | 2,5 Fritak
for
kjøpere under 30år |
Tollinntekter er anslått til å utgjøre
1,338 mrd. kroner i 2005.
Komiteen viser til
merknader nedenfor knyttet til toll og til forslag til vedtak om
tollavgifter for budsjetterminen 2005 samt bevilgningsforslag under
kap. 5511 post 70 og 71.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
sine forslag om en økning av bevilgningene til tolletaten
på 110 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S.I (2004-2005),
og at dette vil medføre bedre kontrollrutiner som igjen
vil føre til høyere tollinntekter. Dette medlem mener
også man skal være forsiktig med å overbudsjettere
inntekter, men mener det helt klart vil være rom for et
større anslag over inntektene i kap. 5511 post 70. Dette
medlem foreslår derfor at kap. 5511 post 70 økes
med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
For 2005 foreslår Regjeringen å redusere
de høyeste tollsatsene på klær, slik
at forskjellen i tollbelastningen for klær av trikotasje
og klær av vevde stoffer fjernes. Dette innebærer
at de høyeste tollsatsene reduseres fra ulike nivåer
mellom 13,7 pst. og 12,0 pst. til 10,7 pst. Reduksjonen bidrar til
en forenkling i tollavgiftsstrukturen og sikrer at tilnærmet
ensartede produkter i større grad behandles likt. Provenytapet
av å harmonisere de høyeste satsene kan anslås
til 35 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner
bokført i 2005. Det vises til vedtak I bokstav B.
For å unngå forskjellsbehandling
mellom tollbehandling av herreklær og dameklær
foreslår Regjeringen i tillegg at flere typer herreklær
blir omfattet av tollpreferanseordningen overfor utviklingsland
(GSP). Tiltaket anslås å innebære en
provenyeffekt på 15 mill. kroner påløpt
og 14 mill. kroner bokført. Det vises til vedtak I bokstav
C.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Norge deltar aktivt i den pågående
forhandlingsrunden ("Doha Development Agenda"). Regjeringen legger
vekt på at hensynet til utviklingslandene, spesielt de
minst utviklede landene, ivaretas i forhandlingene.
I juli 2004 ble det oppnådd enighet
om et rammeverk med retningslinjer for de videre forhandlingene,
om landbruk og markedsadgang for industrivarer. Resultatet vil gjøre
det mulig å ivareta de norske hovedprioriteringene i sluttfasen
av forhandlingene. For landbruk skal man bl.a. forhandle videre
om nedbygging av handelsvridende støtte til innenlandsk
produksjon, avvikling av eksportstøtte og nedbygging av
tollsatser. Også for industrivarer skal det arbeides videre
med tollreduksjoner. Vedtaket innebærer også at
det skal igangsettes forhandlinger om handelsforenkling, mens de øvrige
tre Singapore-temaene ikke vil inngå i denne runden. Den
neste ministerkonferansen vil bli avholdt i Hong Kong, Kina, i desember
2005.
Et område som er viktig for Norge er
antidumping og lignende handelstiltak. Regjeringen vil i forhandlingene
arbeide for at antidumpingregelverket klargjøres, slik
at det i fremtiden blir mindre skjønnsbasert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til omtalen av de multilaterale
forhandlingene i WTO, og av oppfølgingen av ministerkonferansen
i Cancun i september i 2003. Disse medlemmer stiller
seg svært kritisk til hvordan forhandlingsprosessen ble
satt i gang igjen i Genève i juli i år. Disse
medlemmer viser til at grunnlagsdokumentet for de videre
forhandlinger i hovedsak ble utformet i lukkede møter mellom
fem store land. Disse medlemmer stiller seg uforstående
til at Regjeringen ikke har protestert tydelig på denne
framgangsmåten, som satte både Norge og de fleste
u-land fullstendig på sidelinjen. Prosessen i Genève
avdekker den svært alvorlige mangel på demokrati
og åpenhet som preger den nåværende forhandlingsrunden
i WTO. Disse medlemmer mener Regjeringen har inntatt en
defensiv og passiv rolle i WTO-forhandlingene. Regjeringen synes å mangle
både en helhetlig strategi, effektiv alliansebygging og
mot til å stå opp mot stormaktsinteresser i forhandlingene. Disse
medlemmer er kritiske til de steg som nå blir tatt
mot frihandel på landbruksvarer, en utvikling som både
småbønder i fattige land og norsk landbruk vil
tape på. Disse medlemmer er imidlertid tilfreds
med at tre av de såkalte Singapore-temaene ikke skal være
tema i denne forhandlingsrunden. Disse medlemmer mener Singapore-temaene
bør strykes fra WTOs agenda.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har kommet til syne bred politisk og
folkelig motstand mot WTO. Fattige land har vært kritiske
til utviklingen internt i WTO, og ofte har WTO-møter blitt
møtt av store demonstrasjoner og protester. Hovedinnvendingen
mot WTO har vært at hensynet til fri handel settes foran
hensynet til utvikling og miljø. Disse medlemmer mener
norske myndigheter i WTO-sammenheng må finne andre alliansepartnere
enn USA, EU og de mektigste kapitalkreftene. Norge bør
søke å være en alliansepartner for den
gryende alliansen av u-land i WTO. Norske næringsinteresser
kan heller ikke være eneste faktor som avgjør
hvordan Norge skal stille seg til utviklingen i WTO. Disse
medlemmer vil også understreke betydningen av å arbeide
for økt åpenhet rundt prosessene i Verdens Handelsorganisasjon. Disse
medlemmerpeker i den forbindelse
på det omfattende hemmeligholdet rundt de pågående
GATS-forhandlingene, og de norske forhandlingsforslagene overfor
andre land i forbindelse med disse.
Disse medlemmer vil videre understreke
at spørsmål knyttet til miljø, arbeidsliv
og menneskerettigheter må bli tatt hensyn til i forhandlingsrundene
i langt sterkere grad enn i dag, og da på en måte
som ikke fører til økt proteksjonisme mot fattige
land. Handelsavtaler må legge til grunn at stater og virksomheter
må kunne stille krav om akseptable forhold på disse
områdene. Handelsavtaler må også underordnes
internasjonale konvensjoner under FN om de samme tema.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet mener det er svært uheldig at Norge hadde
stilt seg i en slik situasjon at vi måtte undertegne WTO-avtalen
i Genève i juli 2004. Det er en avtale som har store konsekvenser
for norsk landbruk, og Senterpartiet og Kystpartiet har flere ganger
kritisert Regjeringen for ikke å ha gjort et bedre forarbeid
før Genève-møtet. I prosessen fram mot
dette møtet kunne man fra norsk side håndtert
ting annerledes, slik at det flere alternativ hadde ligget på bordet.
I de videre forhandlingene om en ny internasjonal handelspolitikk
for landbruket må Regjeringen utnytte det handlingsrommet
Regjeringen mener ligger i WTO-avtalen fra Genève og legge
følgende prinsipp til grunn:
– Alle land
må ha rett til egen matproduksjon og
foredling
– Internstøtte til produksjon
for eget forbruk må unntas reduksjonsforpliktelser
– Tollsatser fastsettes slik at
ethvert land har reell mulighet til egen matproduksjon
– Tak på tollsatser kan
ikke aksepteres på strategiske varer som land sjøl
produserer
– Tvungen minimumsimport må ikke økes,
tvert i mot bør reglene om tvungen import fjernes
– Spesiell sikkerhetsmekanisme
for å unngå import som ødelegger nasjonale
markeder, må videreføres og utvides til også å gjelde
utviklingsland.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke de norske prosessene rundt forhandlingene
i WTO og viser til disse medlemmers forslag om å opprette
et rådgivende organ tilknyttet Statsministerens kontor.
Dette organet bør ha representanter fra de politiske partiene,
fagorganisasjonene og interesseorganisasjonene for å sikre
tilgang på informasjon, korreksjon og muligheten til å skape
debatt rundt WTO-spørsmålet.
En interdepartemental arbeidsgruppe under Utenriksdepartementet
vil gjennomgå nåværende norske ordninger,
og fremme forslag til ytterligere forenklinger og forbedringer.
Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med pågående
forhandlinger i WTO.
Komiteen tar dette
til orientering.
Som følge av EUs utvidelse fra 1.mai
2004 bortfalt åtte av EFTAs frihandelsavtaler. Teksten
i tolltariffens innledende bestemmelser §2 nr. 3 foreslås
justert i forhold til dette, se forslag til vedtak I, bokstav A.
I tilfelle iverksettingstidspunktet for en fremforhandlet
frihandelsavtale faller innenfor budsjettperioden, anmoder departementet
om Stortingets fullmakt til å iverksette de tollmessige
sider av en slik avtale. Det vises til forslag til vedtak II.
Det vises til proposisjonens punkt 4.5 for en
nærmere omtale av EØS-avtalen og de øvrige
frihandelsavtalene.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og tar omtalen i proposisjonen av EØS-avtalen
og de øvrige frihandelsavtalene, i punkt 4.5, til etterretning.
I punkt 4.6 i proposisjonen omtales administrative tollnedsettelser,
fastsettelse av tollsatser for bearbeidede landbruksprodukter, fordeling
av tollkvoter, tollvernet for korn og statens inntekter fra landbrukstollen.
Komiteen tar det som
står i proposisjonen til orientering.
Toll- og avgiftsdirektoratet har 27.april 2004
fastsatt forskrift om tollvesenets adgang til å gi bindende forhåndsuttalelser
om klassifisering av varer i henhold til gjeldende tolltariff. Forskriften
trådte i kraft 1.juni 2004 og innebærer en modernisering
og klar forbedring av det tidligere regelverket på området.
Forskriften gir næringslivet mer forutsigbarhet i forhold
til forvaltningen, spesielt med hensyn til beregning av toll og avgifter
ved import og eksport av varer. I tillegg gir forskriften mer forutsigbarhet
i visse tilfeller ved innenlands produksjon når varens
plassering i tolltariffen er av betydning. Det kan for eksempel
være spørsmål om varen er berettiget
til et lavere beregningsgrunnlag for merverdiavgift (kunst mv.)
eller om varen er særavgiftspliktig. En klassifiseringsuttalelse
gitt i medhold av forskriften er bindende for innehaver og for toll-
og avgiftsetaten, og har en generell gyldighetstid på 6 år.
Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under
tolltariffens innledende bestemmelser (tib) §17 nr. 2 bokstav
b (utenlands bearbeiding) er under vurdering, jf. omtale i St.prp.
nr. 1 (2001-2002). Et eventuelt forslag vil bli sendt på høring.
Arbeidet vil fortsette i 2005.
Regler om toll finnes i dag dels i tolloven,
dels i Stortingets årlige plenarvedtak om toll og dels
i en rekke forskrifter med hjemmel i tolloven eller i plenarvedtaket.
Det har lenge vært et behov for å se nærmere
på strukturen i dette regelverket, og særlig på plasseringen av
de materielle reglene om toll i Stortingets budsjettvedtak om toll.
En prosjektgruppe har hatt som oppgave å utarbeide forslag
til en revidert struktur i tollregelverket. Det har vært
lagt til grunn at lovrevisjonen hovedsakelig skal ha teknisk karakter.
Prosjektgruppen har utarbeidet et begrunnet
utkast til lov om toll og vareførsel (til erstatning for
tolloven av 1966), samt et utkast til plenarvedtak om toll som nå er til
vurdering i departementet. Lovutkastet er planlagt sendt på alminnelig
høring i løpet av 2004.
Stortinget ba i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) Regjeringen
komme tilbake med en vurdering av og eventuelt forslag til endring
av regelverket for taxfree-salg, som kan åpne for ankomstsalg
på flyplass. I innstillingen er det vist til at formålet
vil være å øke salget ved flyplasser
i Norge på bekostning av utenlandske flyplasser, og således
styrke de norske flyplassenes økonomi.
I Revidert nasjonalbudsjett 2004 uttaler Regjeringen at
man vil komme tilbake til saken etter å ha konsultert avtalepartene
om forståelsen av Overenskomst 26.mars 1980 om beskatning
av reisegods i reisendetrafikken mellom Norge, Sverige, Finland
og Danmark, samt om avgiftsfritt salg på flyplass i disse
land.
Finanskomiteens flertall tok vurderingen til
etterretning, jf. Budsjett-innst. S. II (2003-2004), og ba samtidig
Regjeringen også vurdere lovendringer som åpner for
at det kan opprettes oppbevaringsrom på Oslo Lufthavn Gardermoen,
slik at varer kjøpt ved avreise derfra kan oppbevares på flyplassen
og hentes ved tilbakekomst.
Spørsmålet om å tillate
taxfree-salg ved ankomst er forelagt danske, finske og svenske skattemyndigheter ved
brev av 11.juni 2004. Fra norsk side ble det gitt uttrykk for at
overenskomsten ikke anses å være til hinder for
ankomstsalg, og det ble bedt om eventuelle merknader innen 15.august
2004.
Det svenske Finansdepartementet viser i brev
av 19.august 2004 til at Riksdagen flere ganger de senere år
har vurdert å åpne for taxfree-salg ved ankomst. Riksdagen
har imidlertid konkludert med at taxfree-salg ved ankomst ville
stride mot grunnleggende beskatningsprinsipper, og det ble heller
ikke ansett ønskelig å fravike disse prinsippene
til gunst for flypassasjerer. Det svenske Finansdepartementet slutter
seg imidlertid til at den nordiske overenskomsten ikke i seg selv
er til hinder for å tillate taxfree-salg ved ankomst.
Det danske Skatteministeriet uttaler i brev
av 10.september 2004 at overenskomsten etter dansk syn bygger på en
forutsetning om at de reisende utfører de avgiftsfrie varene
som reisegods. Skatteministeriet viser videre til at innføring
av avgiftsfritt ankomstsalg ved reise inn til EU vil være
i strid med EU-retten og at det avgiftsfrie salget ved reiser internt
i EU ble avskaffet i 1999. Dette tatt i betraktning, og sett i sammenheng
med pågående drøftelser mellom de nordiske
landene om felles initiativer vedrørende alkohol–beskatningen,
mener Skatteministeriet at det avgiftsfrie salget i forbindelse
med alminnelig reiseaktivitet bør begrenses mest mulig.
Det er ikke mottatt merknader fra finske myndig–heter.
Som nevnt i Revidert nasjonalbudsjett 2004,
kan forslaget om ankomstsalg av taxfree-varer bidra til en noe økt
innførsel av avgiftsfrie kvoter. Dette kan medføre noe
lavere avgiftsbelagt innenlandsk omsetning av blant annet alkohol
og tobakk. Denne virkningen er trolig liten, slik at de samlede
provenyvirkningene av forslaget er små.
Regjeringen vil på denne bakgrunn foreslå endringer i
toll- og avgiftsregelverket som åpner for salg av taxfree-varer
til passasjer som ankommer Norge med luftfartøy forutsatt
tilfredsstillende kontrollordninger og nødvendig lovmessig
avklaring.
Regjeringen har også vurdert om en
skal åpne for å ta i bruk oppbevaringsrom for
taxfree-varer. Dette kan bidra til økt konkurranse om taxfree-salget
på flyplassene, bl.a. ved at andre aktører enn
de som driver taxfree-salg på flyplassene kan omsette avgiftsfrie
varer. En har imidlertid ikke fullt ut klarlagt hvilke aktører som
i så fall kan komme inn på markedet. Det foreslås ikke
regelendringer som åpner for å ta i bruk oppbevaringsrom
på flyplassene nå.
Forslaget forutsetter endring av tolltariffens
innledende bestemmelser §24 nr. 1 bokstav d og mval. §16
første ledd nr. 15, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005). Regelendringene
foreslås å tre i kraft først fra den
tid Kongen bestemmer. Nødvendige forskriftsendringer vil
bli vurdert nærmere.
Toll- og avgiftsdirektoratet vil informere berørte aktører
om hvordan en ordning tenkes gjennomført før ordningen
med taxfree-salg ved ankomst iverksettes. Kostnader knyttet til
nødvendig ombygging av lokaler tilrettelagt for tollkontroll,
vil måtte bæres av flyplassenes eiere (Avinor
m.fl.). Endringene vil for så vidt ikke medføre
utgifter for staten.
Det vises til forslag til vedtak I A.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser samtidig til sine merknader i
Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 30 hva angår
lovforslaget vedrørende ankomstsalg av taxfree-varer på flyplass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at ordningen med taxfree-salg ved ankomst til norske flyplasser
ivaretar interessene til alle aktørene, inkludert charter-selskapene
som i dag driver salg om bord.
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for
budsjettåret 2004 er Finansdepartementet gitt fullmakt
til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen.
Også for budsjetterminen 2005 kan det være behov
for endringer blant annet som følge av at det oppdages
feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør
endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og
entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles
for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig
grad, vil innvirke på varens tollbelastning. For å imøtekomme
det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle
saksbehandlingen, ber departementet også i år
om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer.
Det vises til forslag til vedtak punkt III.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at det nedenfor er gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag
til bevilgninger under rammeområde 23.
Tabellen viser bevilgningsforslagene til de
ulike fraksjonene under rammeområde 23. Avvikene er angitt
i parentes i forhold til forslaget fra Regjeringen.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1-7 | H,
KrF, V | A | FrP | SV | Sp | Kp |
| | | | | | | | | |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
5501 | | Skatter
på formue og
inntekt | 126 300 000 | 126 904 000 (+604 000) | 126 948 793 (+648 793) | 118 569 000 (-7 731 000) | 135 727 000 (+9 427 000) | 132 530 000 (+6 230 000) | 120
631 000 (-5 669 000) |
| 70 | Toppskatt mv. | 19 000 000 | 20 044 000 (+1 044 000) | 22 770 000 (+3 770 000) | 20 210 000 (+1 210 000) | 22 920 000 (+3 920 000) | 23 140 000 (+4 140 000) | 20 210 000 (+1 210 000) |
| 72 | Fellesskatt | 107 300 000 | 106 860 000 (-440 000) | 104 178 793 (-3 121 207) | 98 359 000 (-8 941 000) | 112 807 000 (+5 507 000) | 109 390 000 (+2 090 000) | 100 421 000 (-6 879 000) |
5506 | | Avgift
av arv og gaver | 1 876
000 | 1 876
000 (0) | 1 876
000 (0) | 1 876
000 (0) | 1 876
000 (0) | 1 876
000 (0) | 1 796
000 (-80 000) |
| 70 | Avgift | 1 876 000 | 1 876 000 (0) | 1 876 000 (0) | 1 876 000 (0) | 1 876 000 (0) | 1 876 000 (0) | 1 796 000 (-80 000) |
5507 | | Skatt
og avgift på utvinning av petroleum | 123 400 000 | 123 400 000 (0) | 123 400 000 (0) | 123 400 000 (0) | 123 790 000 (+390 000) | 123 400 000 (0) | 126
400 000 (+3 000 000) |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 46 400 000 | 46 400 000 (0) | 46 400 000 (0) | 46 400 000 (0) | 46 790 000 (+390 000) | 46 400 000 (0) | 46 400 000 (0) |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 76 300 000 | 76 300 000 (0) | 76 300 000 (0) | 76 300 000 (0) | 76 300 000 (0) | 76 300 000 (0) | 79 300 000 (+3 000 000) |
| 73 | Produksjonsavgift | 200 000 | 200 000 (0) | 200 000 (0) | 200 000 (0) | 200 000 (0) | 200 000 (0) | 200 000 (0) |
| 74 | Arealavgift mv. | 500 000 | 500 000 (0) | 500 000 (0) | 500 000 (0) | 500 000 (0) | 500 000 (0) | 500 000 (0) |
5508 | | Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 600
000 | 3 600
000 (0) | 3 600
000 (0) | 3 600
000 (0) | 3 600
000 (0) | 3 600
000 (0) | 3 600
000 (0) |
| 70 | Avgift | 3 600 000 | 3 600 000 (0) | 3 600 000 (0) | 3 600 000 (0) | 3 600 000 (0) | 3 600 000 (0) | 3 600 000 (0) |
5511 | | Tollinntekter | 1 338
000 | 1 338
000 (0) | 1 338
000 (0) | 1 338
000 (0) | 1 338
000 (0) | 1 338
000 (0) | 1 838
000 (+500 000) |
| 70 | Toll | 1 298 000 | 1 298 000 (0) | 1 298 000 (0) | 1 298 000 (0) | 1 298 000 (0) | 1 298 000 (0) | 1 798 000 (+500 000) |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
5521 | | Merverdiavgift
mv. | 150 450 000 | 149 450 000 (-1 000 000) | 145 405 000 (-5 045 000) | 145 200 000 (-5 250 000) | 145 261 000 (-5 189 000) | 146 650 000 (-3 800 000) | 144
890 000 (-5 560 000) |
| 70 | Avgift | 150 450 000 | 149 450 000 (-1 000 000) | 145 405 000 (-5 045 000) | 145 200 000 (-5 250 000) | 145 261 000 (-5 189 000) | 146 650 000 (-3 800 000) | 144 890 000 (-5 560 000) |
5526 | | Avgift
på alkohol | 9 653
000 | 9 653
000 (0) | 9 653
000 (0) | 7 573
000 (-2 080 000) | 9 653
000 (0) | 9 773
000 (+120 000) | 9 653
000 (0) |
| 70 | Produktavgift på alkoholholdige
drikkevarer | 9 653 000 | 9 653 000 (0) | 9 653 000 (0) | 7 573 000 (-2 080 000) | 9 653 000 (0) | 9 773 000 (+120 000) | 9 653 000 (0) |
5527 | | Vinmonopolavgiften
m.m. | 18 700 | 18 700 (0) | 18 700 (0) | 18 700 (0) | 18 700 (0) | 18 700 (0) | 18 700 (0) |
| 72 | Gebyr på statlige skjenkebevillinger | 300 | 300 (0) | 300 (0) | 300 (0) | 300 (0) | 300 (0) | 300 (0) |
| 73 | Vinmonopolavgiften | 18 400 | 18 400 (0) | 18 400 (0) | 18 400 (0) | 18 400 (0) | 18 400 (0) | 18 400 (0) |
5531 | | Avgift
på tobakkvarer | 7 509
000 | 7 509
000 (0) | 7 509
000 (0) | 5 859
000 (-1 650 000) | 7 509
000 (0) | 7 509
000 (0) | 7 509
000 (0) |
| 70 | Avgift | 7 509 000 | 7 509 000 (0) | 7 509 000 (0) | 5 859 000 (-1 650 000) | 7 509 000 (0) | 7 509 000 (0) | 7 509 000 (0) |
5536 | | Avgift
på motorvogner m.m. | 39 452 000 | 39 452 000 (0) | 39 407 000 (-45 000) | 34 628 000 (-4 824 000) | 38 777 000 (-675 000) | 39 452 000 (0) | 34 520 000 (-4 932 000) |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | 15 610 000 | 15 610 000 (0) | 15 610 000 (0) | 14 548 000 (-1 062 000) | 15 610 000 (0) | 15 610 000 (0) | 14 548 000 (-1 062 000) |
| 72 | Årsavgift | 7 201 000 | 7 201 000 (0) | 7 201 000 (0) | 6 694 000 (-507 000) | 6 526 000 (-675 000) | 7 201 000 (0) | 6 526 000 (-675 000) |
| 73 | Vektårsavgift | 367 000 | 367 000 (0) | 322 000 (-45
000) | 307 000 (-60
000) | 367 000 (0) | 367 000 (0) | 367 000 (0) |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 943 000 | 1 943 000 (0) | 1 943 000 (0) | 1 253 000 (-690 000) | 1 943 000 (0) | 1 943 000 (0) | 1 253 000 (-690 000) |
| 76 | Avgift på bensin | 9 341 000 | 9 341 000 (0) | 9 341 000 (0) | 7 556 000 (-1 785 000) | 9 341 000 (0) | 9 341 000 (0) | 7 556 000 (-1 785 000) |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 4 990 000 | 4 990 000 (0) | 4 990 000 (0) | 4 270 000 (-720 000) | 4 990 000 (0) | 4 990 000 (0) | 4 270 000 (-720 000) |
5537 | | Avgifter
på båter mv. | 226 000 | 226 000 (0) | 226 000 (0) | 226 000 (0) | 226 000 (0) | 226 000 (0) | 226
000 (0) |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 226 000 | 226 000 (0) | 226 000 (0) | 226 000 (0) | 226 000 (0) | 226 000 (0) | 226 000 (0) |
5541 | | Avgift
på elektrisk kraft | 6 550
000 | 6 550
000 (0) | 6 550
000 (0) | 6 077
000 (-473 000) | 7 020
000 (+470 000) | 6 550
000 (0) | 6 077
000 (-473 000) |
| 70 | Forbruksavgift | 6 550 000 | 6 550 000 (0) | 6 550 000 (0) | 6 077 000 (-473 000) | 7 020 000 (+470 000) | 6 550 000 (0) | 6 077 000 (-473 000) |
5542 | | Avgift
på mineralolje mv. | 768 000 | 768 000 (0) | 768 000 (0) | 666 000 (-102 000) | 768 000 (0) | 768 000 (0) | 666
000 (-102 000) |
| 70 | Avgift på mineralolje | 682 000 | 682 000 (0) | 682 000 (0) | 580 000 (-102
000) | 682 000 (0) | 682 000 (0) | 580 000 (-102
000) |
| 71 | Avgift på smøreolje | 86 000 | 86 000 (0) | 86 000 (0) | 86 000 (0) | 86 000 (0) | 86 000 (0) | 86 000 (0) |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | 4 138
000 | 4 138
000 (0) | 4 138
000 (0) | 4 138
000 (0) | 5 478
000 (+1 340 000) | 4 138
000 (0) | 4 138
000 (0) |
| 70 | CO2-avgift | 4 047 000 | 4 047 000 (0) | 4 047 000 (0) | 4 047 000 (0) | 5 387 000 (+1 340 000) | 4 047 000 (0) | 4 047 000 (0) |
| 71 | Svovelavgift | 91 000 | 91 000 (0) | 91 000 (0) | 91 000 (0) | 91 000 (0) | 91 000 (0) | 91 000 (0) |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | 75 000 | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 125 000 (+50 000) | 40 000 (-35 000) | 40 000 (-35 000) |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler | 75 000 | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 40 000 (-35
000) | 40 000 (-35
000) |
| 72 | Kunstgjødselavgift | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50
000) | 0 (0) | 0 (0) |
5546 | | Avgift
på sluttbehandling av avfall | 720 000 | 720 000 (0) | 720 000 (0) | 720 000 (0) | 720 000 (0) | 720 000 (0) | 720
000 (0) |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 720 000 | 720 000 (0) | 720 000 (0) | 720 000 (0) | 720 000 (0) | 720 000 (0) | 720 000 (0) |
5547 | | Avgift
på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 11 000 | 11 000 (0) | 11 000 (0) | 11 000 (0) | 11 000 (0) | 11 000 (0) | 11 000 (0) |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 9 000 | 9 000 (0) | 9 000 (0) | 9 000 (0) | 9 000 (0) | 9 000 (0) | 9 000 (0) |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
5548 | | Miljøavgift
på klimagasser | 141 000 | 141 000 (0) | 141 000 (0) | 141 000 (0) | 141 000 (0) | 141 000 (0) | 141
000 (0) |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK)
og Perfluorkarbon (PFK) | 141 000 | 141 000 (0) | 141 000 (0) | 141 000 (0) | 141 000 (0) | 141 000 (0) | 141 000 (0) |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | 945 000 | 945 000 (0) | 945 000 (0) | 850 000 (-95 000) | 945 000 (0) | 1 068
000 (+123 000) | 945
000 (0) |
| 70 | Avgift | 945 000 | 945 000 (0) | 945 000 (0) | 850 000 (-95
000) | 945 000 (0) | 1 068 000 (+123 000) | 945 000 (0) |
5556 | | Avgift
på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | 1 028
000 | 1 028
000 (0) | 1 028
000 (0) | 968 000 (-60 000) | 1 028
000 (0) | 1 172
000 (+144 000) | 1 028
000 (0) |
| 70 | Avgift | 1 028 000 | 1 028 000 (0) | 1 028 000 (0) | 968 000 (-60
000) | 1 028 000 (0) | 1 172 000 (+144 000) | 1 028 000 (0) |
5557 | | Avgift
på sukker | 212 000 | 212 000 (0) | 212 000 (0) | 0 (-212 000) | 212 000 (0) | 235 000 (+23 000) | 212
000 (0) |
| 70 | Avgift | 212 000 | 212 000 (0) | 212 000 (0) | 0 (-212
000) | 212 000 (0) | 235 000 (+23
000) | 212 000 (0) |
5559 | | Avgift
på drikkevareemballasje | 649 000 | 649 000 (0) | 649 000 (0) | 175 000 (-474 000) | 781 000 (+132 000) | 649 000 (0) | 649
000 (0) |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 474 000 | 474 000 (0) | 474 000 (0) | 0 (-474
000) | 574 000 (+100 000) | 474 000 (0) | 474 000 (0) |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
| 72 | Miljøavgift på plast | 53 000 | 53 000 (0) | 53 000 (0) | 53 000 (0) | 53 000 (0) | 53 000 (0) | 53 000 (0) |
| 73 | Miljøavgift på metall | 59 000 | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) |
| 74 | Miljøavgift på glass | 43 000 | 43 000 (0) | 43 000 (0) | 43 000 (0) | 75 000 (+32
000) | 43 000 (0) | 43 000 (0) |
5565 | | Dokumentavgift | 5 720
000 | 5 720
000 (0) | 5 720
000 (0) | 5 298
000 (-422 000) | 5 000
000 (-720 000) | 5 720
000 (0) | 4 952
000 (-768 000) |
| 70 | Avgift | 5 720 000 | 5 720 000 (0) | 5 720 000 (0) | 5 298 000 (-422 000) | 5 000 000 (-720 000) | 5 720 000 (0) | 4 952 000 (-768 000) |
5571 | | Totalisatoravgift | 89 000 | 89 000 (0) | 89 000 (0) | 89 000 (0) | 89 000 (0) | 89 000 (0) | 89 000 (0) |
| 70 | Avgift | 89 000 | 89 000 (0) | 89 000 (0) | 89 000 (0) | 89 000 (0) | 89 000 (0) | 89 000 (0) |
5577 | | Avgift
til staten av apotekenes omsetning
(jf. kap. 751) | 145 652 | 145 652 (0) | 145 652 (0) | 145 652 (0) | 145 652 (0) | 145 652 (0) | 145
652 (0) |
| 70 | Avgift | 145 652 | 145 652 (0) | 145 652 (0) | 145 652 (0) | 145 652 (0) | 145 652 (0) | 145 652 (0) |
5578 | | Avgift
på farmasøytiske spesialpreparater
(jf. kap. 750) | 119 353 | 119 353 (0) | 119 353 (0) | 119 353 (0) | 119 353 (0) | 119 353 (0) | 119
353 (0) |
| 70 | Registreringsavgift | 67 620 | 67 620 (0) | 67 620 (0) | 67 620 (0) | 67 620 (0) | 67 620 (0) | 67 620 (0) |
| 71 | Kontrollavgift | 49 665 | 49 665 (0) | 49 665 (0) | 49 665 (0) | 49 665 (0) | 49 665 (0) | 49 665 (0) |
| 72 | Refusjonsavgift | 2 068 | 2 068 (0) | 2 068 (0) | 2 068 (0) | 2 068 (0) | 2 068 (0) | 2 068 (0) |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | 122 000 | 122 000 (0) | 122 000 (0) | 122 000 (0) | 122 000 (0) | 122 000 (0) | 122
000 (0) |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | 122 000 | 122 000 (0) | 122 000 (0) | 122 000 (0) | 122 000 (0) | 122 000 (0) | 122 000 (0) |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | 158 500 000 | 158 460 000 (-40 000) | 158 500 000 (0) | 158 625 000 (+125 000) | 156 850 000 (-1 650 000) | 158 500 000 (0) | 156
900 000 (-1 600 000) |
| 71 | Trygdeavgift | 65 700 000 | 65 700 000 (0) | 65 700 000 (0) | 65 700 000 (0) | 65 650 000 (-50 000) | 65 700 000 (0) | 65 700 000 (0) |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 92 800 000 | 92 760 000 (-40 000) | 92 800 000 (0) | 92 925 000 (+125 000) | 91 200 000 (-1 600 000) | 92 800 000 (0) | 91 200 000 (-1 600 000) |
| | Sum
utgifter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum
inntekter | 643
755 705 | 643
319 705 (-436 000) | 639
314 498 (-4 441 207) | 620
507 705 (-23 248 000) | 647
330 705 (+3 575 000) | 646
560 705 (+2 805 000) | 628
036 705 (-15 719 000) |
| | Sum netto | -643
755 705 | -643
319 705 (+436 000) | -639
314 498 (+4 441 207) | -620
507 705 (+23 248 000) | -647
330 705 (-3 575 000) | -646
560 705 (-2 805 000) | -628
036 705 (+15 719 000) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden §19 femte ledd, jf. Innst.
S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den
rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2004-2005),
tas opp til votering ved behandling av nærværende
budsjettinnstilling.
Komiteen viser til at medlemmene
fra Fremskrittspartiet subsidiært slutter seg til forslaget
fra medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette
forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens tilråding.
De øvrige forslagene er ført opp under kapittel
12.
I tabellen nedenfor fremgår Regjeringens
forslag til bevilgninger på kapittel og post under rammeområde 19
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet)
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1
(2004-2005) | | St.prp. nr. 1
(2004-2005) med Tillegg nr. 1-7 |
Utgifter
i hele kroner: |
Kommunal- og regionaldepartementet |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner (jf. kap. 3571) | 34 979
969 000 | | 34 979
969 000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet | 6 894 000 | | 6 894 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 25 005 892 000 | | 25 005 892 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 1 147 015 000 | | 1 147 015 000 |
| 63 | Regionaltilskudd | 561 526 000 | | 561 526 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 2 772 285 000 | | 2 772 285 000 |
| 69 | Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 | 5 486 357 000 | | 5 486 357 000 |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | 11 674
357 000 | | 11 674
357 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 9 554 112 000 | | 9 554 112 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 433 117 000 | | 433 117 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 1 246 198 000 | | 1 246 198 000 |
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
| 440 930 000 | | 440 930 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 19 | 46
654 326 000 | | 46
654 326 000 |
| | Netto
rammeområde 19 | 46 654
326 000 | | 46 654
326 000 |
Regjeringen legger opp til en reell vekst i
kommunesektorens samlede inntekter i 2005 på nærmere
23/4 mrd. kroner i 2005, tilsvarende en vekst på vel
11/4 pst. Veksten er regnet fra det nivået på kommunesektorens
inntekter i 2004 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett
2004. Veksten i de samlede inntektene i 2005 blir knapt 31/2
mrd. kroner dersom den regnes fra anslag på regnskap for
2004. Det er da tatt hensyn til at inntektsanslaget for 2004 er
nedjustert etter at Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble lagt fram.
Av den samlede inntektsveksten er 1 mrd. kroner reell økning
i frie inntekter. Timetallet for 1.-4. klasse i grunnskolen økes
med 4 uketimer fra skoleåret 2005-2006. Rammetilskuddet
til kommunene blir økt med om lag 135 mill. kroner som
følge av timetallsøkningen. Dette holdes utenfor
ved beregningen av veksten i de frie inntektene.
Realveksten i øremerkede tilskudd er
om lag 11/2 mrd. kroner, hvorav de største økningene
knytter seg til barnehagesektoren, handlingsplanen for psykisk helse og
ressurskrevende brukere. Budsjettforslaget innebærer at
veksten i kommunesektorens samlede inntekter er høyere
enn lagt opp til i Kommuneproposisjonen, mens veksten i de frie
inntektene ligger innenfor det intervallet som ble signalisert.
Rammetilskudd til kommunesektoren blir bevilget over
programkategori 13.70. For 2005 foreslås om lag 46,7 mrd.
kroner i rammetilskudd til kommunesektoren, fordelt med knapt 35
mrd. kroner til kommunene og om lag 11,7 mrd. kroner til fylkeskommunene.
Når det gjelder omtale av det økonomiske
opplegget for kommunesektoren i 2005 og de enkelte poster under
kap. 571 og 572 vises det til omtale under programkategori 13.70
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen viser til
sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) punkt 3.2.19.2
og oversikt over bevilgningsforslag i punkt 7.2 nedenfor. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til omdisponeringsfullmakt i forbindelse
med forsøk med oppgavedifferensiering, jf. forslag til
vedtak under rammeområde 19.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 6 (2003-2004) (finanskomiteens faginnstilling) for behandlingen
av kap. 3571 post 90 og forslaget i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet
om forskudd på rammetilskudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Fremskrittspartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005) kapittel
3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2005.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å bevilge kr26137892000 på kap.
571 post 60, som er kr1132000000 høyere enn det beløpet
som følger av Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å bevilge
kr9826112000 på kap. 572 post 60, som er kr272000000 høyere
enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) under kapittel
2.3.2 og kapittel 3.2.19.2.2.
Disse medlemmer vil øke
kommunesektorens frie inntekter med 3,5 mrd. kroner som fordeles
mellom kommuner og fylkeskommuner etter den ordinære fordelingsnøkkelen.
Det gir kommunene en økning i de frie inntektene på 2839
mill. kroner og fylkeskommunene en økning på 661
mill. kroner.
For kommunene kommer 1838 mill. kroner av veksten
i de frie inntektene fra økte skatteinntekter, som er en
følge av det forslaget disse medlemmer har
til skatteopplegg for 2005. 152 mill. kroner kommer gjennom reduserte
utgifter til sykelønn, som skyldes at disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag til endringer i sykelønnsordningen.
Den resterende økningen kommer gjennom en økning
i rammetilskuddet til kommunene på 849 mill. kroner. I
tillegg vil disse medlemmer øke rammetilskuddet
med 286 mill. kroner, som skyldes at endringen i skatteøret ikke
kompenserer fullt ut for bortfallet av selskapsskatten.
For fylkeskommunene kommer 293 mill. kroner
av veksten i de frie inntektene fra økte skatteinntekter,
38 mill. kroner kommer gjennom reduserte utgifter til sykelønn
og 330 mill. kroner gjennom en økning i rammetilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) under kapittel
2.3.2.
Disse medlemmer vil øke
primærkommunenes frie inntekter med kr750000000 og de øremerkede tilskuddene
med kr450000000.
Disse medlemmerviser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i kapittel 2.3.2 i Budsjett-innst. S. I (2004-2005).
Disse medlemmer foreslår å øke
kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner, som fordeles med 4 mrd.
kroner til kommunene og 1 mrd. kroner til fylkene. I tillegg foreslår disse
medlemmer å øke øremerkede tilskudd
til kommunene med 1,5 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at rammeområde 19 bevilges med kr50154326000. Dette er
3,5 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag og 2,7 mrd. kroner
mer enn budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet i sitt alternative budsjett legger opp til en satsing
på kommunesektoren på 4,25 mrd. kroner utover
Regjeringens budsjettforslag. Av dette øker kommunesektorens
frie inntekter med 3,5 mrd. kroner. Økningen må videre sees
i sammenheng med at Senterpartiet fremmer forslag i saldert budsjett
for 2004 med om lag 2,5 mrd. kroner. Dette gir en total satsing
på kommunal sektor og lokal velferd på 6,25 mrd.
kroner. Dette medlem vil påpeke at en økning
av denne størrelsesorden er nødvendig for å bringe
kommunenes økonomi i bedre balanse, og sikre et godt velferdstilbud
til innbyggerne. Dette handler om en god og gratis skole og om en
mer verdig omsorg. Veksten i frie inntekter fordeler seg med 2835
mill. kroner til kommunene og 665 mill. kroner til fylkeskommunene.
Dette medlem vil videre vise
til at det trengs en flerårig opptrapping av kommuneøkonomien
for å komme i fornuftig balanse. Dette medlem mener konsultasjonsordningen
bør utvikles slik at staten og kommunesektoren på sikt
kan komme til enighet om hvilke oppgaver som skal løses
og hvordan finansieringen av disse skal være. En slik løsning
vil gi mulighet til langsiktig styring og avklare rammebetingelser
for den lokale velferden.
Dette medlem vil videre vise
til at kommunal sektor er av stor viktighet for sysselsettingssituasjonen i
landet. Senterpartiets alternative budsjett gir grunnlag for at
det i kommunesektoren kan ansettes 9300 flere lærere, helse-
og omsorgsarbeidere. Det kan settes i gang nødvendige reparasjoner
av skoler og andre bygg. Dermed forebygges forfall, arbeidsmiljø og
inneklima forbedres, og mange lokale håndverkere får
nye oppdrag.
Dette medlem viser til store
vedlikeholdsbehov i kommunalt eid eiendomsmasse. En utredning Kommunenes
Sentralforbund har fått utført antyder et akkumulert
vedlikeholdsbehov på 40 mrd. kroner. NOU 2004:11, om eiendomsforvaltningen
i kommunesektoren anbefaler et ekstraordinært tilskudd
på 5 mrd. kroner fordelt over fem år for å håndtere
deler av vedlikeholdsutgiftene.
Dette medlem vil understreke
at dersom ikke den økonomiske balansen i kommunesektoren
gjenopprettes vil store samfunnsverdier stå i fare for å gå tapt.
Dette medlem vil påpeke
at kommunene er ryggraden i velferdssamfunnet vårt. Barnehage,
skole, kultur, eldreomsorg, vann, vei og kloakk - alt er avhengig
av en velfungerende kommune. Kommunesektoren har vært Regjeringens
salderingspost gjennom tre statsbudsjetter. Senterpartiet sier et
klart nei til et videre svarteperspill, der taperne er utpekt på forhånd.
En god skole og en mer verdig omsorg avhenger
av at kommunene settes økonomisk i stand til å løse
de oppgavene de er pålagt. Vi mener alle vi skal ha verdens
beste skole, mens skolebygg forfaller og lærere sies opp.
Vi rystes alle når det avdekkes omsorgssvikt på sykehjem
og i hjemmetjenesten, selv om vi vil det beste for våre
gamle og syke. Da må vi gjøre noe med problemet.
Dette medlem viser til Regjeringens
forslag om endringer i fordelingen av skatteinntektene mellom stat og
kommuner. Regjeringen legger opp til å inndra 5,5 mrd.
kroner av kommunenes skatteinntekter på personskatt,
og tilbakeføre tilsvarende beløp fra selskapsskatten.
Dette medlem mener prinsipielt
at kommunene skal ha større kontroll enn i dag over egne
skatteinntekter. Dette medlem viser til at Senterpartiet
likevel ikke kan gå inn for et opplegg som utelukkende
er en omfordeling fra de 350 kommunene som taper på ordninga,
til de om lag 80 kommunene som tjener på forslaget.
Dette medlem konstaterer at Regjeringens
opplegg innebærer at kommunene samlet sett ikke øker sine
inntekter og at de økonomiske forskjellene kommunene imellom øker.
Dette medlem mener det opplegget
Regjeringen foreslår er lite egnet til å styrke
næringsutviklingen i kommunene. Dette medlem vil
på denne bakgrunn varsle at Senterpartiet går
imot Regjeringen sitt forslag om tilbakeføring av en del
av selskapsskatten til kommunene og omleggingen av inntektsutjamningssystemet
til symmetrisk inntektsutjamning slik Regjeringen foreslår
i St.meld. nr. 5 (2004-2005).
Dette medlem viser til nærmere
omtale av Senterpartiets opplegg for kommuner og fylkeskommuner i
Innst. S. nr. 255 (2003-2004), Budsjett-innst. S. I (2004-2005)
kapittel 3.2.19.2 og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005).
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
sine merknader i Budsjett-innst. S.I (2004-2005).
Komiteen viser til
at det nedenfor er gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag
til bevilgninger under kap. 571 og 572.
Tabellen viser bevilgningsforslagene til Regjeringen og
de ulike fraksjonene under rammeområde 19. Avvikene fra
Regjeringens forslag er angitt i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tl. nr.
1-7 | H, KrF, V | A | FrP | SV | Sp | Kp |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner (jf. kap. 3571) | 34 979 969 | 36 111
969 (+1 132 000) | 30 628 712 (-4 351 257) | 35 729 969 (+750 000) | 38 827 969 (+3 848 000) | 37 814 969 (+2 835 000) | 41 199 969 (+6 220 000) |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | 6 894 | 6 894 (0) | 6 894 (0) | 6 894 (0) | 6 894 (0) | 6 894 (0) | 6 894 (0) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 25 005 892 | 26 137 892 (+1 132 000) | 26 140 992 (+1 135 100) | 26 955 892 (+1 950 000) | 34 340 249 (+9 334 357) | 30 505 892 (+5 500 000) | 31 005 892 (+6 000 000) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 1 147 015 | 1 147 015 (0) | 1 147 015 (0) | 847 015 (-300
000) | 1 147 015 (0) | 1 147 015 (0) | 1 197 015 (+50 000) |
| 63 | Regionaltilskudd | 561 526 | 561 526 (0) | 561 526 (0) | 411 526 (-150
000) | 561 526 (0) | 561 526 (0) | 581 526 (+20
000) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 2 772 285 | 2 772 285 (0) | 2 772 285 (0) | 2 022 285 (-750 000) | 2 772 285 (0) | 2 772 285 (0) | 2 922 285 (+150 000) |
| 69 | Kommunal selskapsskatt | 5 486 357 | 5 486 357 (0) | 0 (-5
486 357) | 5 486 357 (0) | 0 (-5
486 357) | 2 821 357 (-2 665 000) | 5 486 357 (0) |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | 11 674 357 | 11 946 357 (+272 000) | 12 004 457 (+330 100) | 11 674 357 (0) | 12 636 357 (+962 000) | 12 339 357 (+665 000) | 12 094 357 (+420 000) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 9 554 112 | 9 826 112 (+272 000) | 9 884 212 (+330 100) | 9 904 112 (+350 000) | 10 516 112 (+962 000) | 10 219 112 (+665 000) | 9 954 112 (+400 000) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 433 117 | 433 117 (0) | 433 117 (0) | 283 117 (-150
000) | 433 117 (0) | 433 117 (0) | 453 117 (+20
000) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 1 246 198 | 1 246 198 (0) | 1 246 198 (0) | 1 046 198 (-200 000) | 1 246 198 (0) | 1 246 198 (0) | 1 246 198 (0) |
| 65 | Tilskudd til
barnevern/hovedstadstilskudd | 440 930 | 440 930 (0) | 440 930 (0) | 440 930 (0) | 440 930 (0) | 440 930 (0) | 440 930 (0) |
| | Sum
utgifter | 46
654 326 | 48
058 326 (+1 404 000) | 42
633 169 (-4 021 157) | 47
404 326 (+750 000) | 51
464 326 (+4 810 000) | 50
154 326 (+3 500 000) | 53
294 326 (+6 640 000) |
| | Sum
inntekter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum netto | 46 654
326 | 48 058
326 (+1 404 000) | 42 633
169 (-4 021 157) | 47 404
326 (+750 000) | 51 464
326 (+4 810 000) | 50 154
326 (+3 500 000) | 53 294
326 (+6 640 000) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden §19 femte ledd, jf. Innst.
S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den
rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2004-2005),
tas opp til votering ved behandling av nærværende
budsjettinnstilling.
Komiteen viser til at medlemmene
fra Fremskrittspartiet subsidiært slutter seg til forslaget
fra medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette
forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens tilråding.
De øvrige forslagene er ført opp under kapittel
10.
Statens samlede inntekter fra utbytte er budsjettert
til 13,0935 mrd. kroner for 2005. Dette er en reduksjon i forhold
til anslag på regnskap i 2004 på 758 mill. kroner.
Reduksjonen knytter seg i hovedsak til Statoil
ASA og selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning.
For de børsnoterte selskapene er utbetalt utbytte i 2004
videreført i 2005 justert for eventuelle endringer i statens
eierandeler. Det vises for øvrig til nærmere omtale
i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.
Komiteen viser til
merknader i punktene nedenfor når det gjelder de enkelte
kapitler og poster.
Oversikt over budsjettkapitler og -poster i
rammeområde 24 (budsjettets 90-poster behandles av finanskomiteen
utenfor rammeområdene)
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1
(2004-2005) | | St.prp.
nr. 1
(2004-2005) med
Tillegg nr. 1-7 |
| | | | | |
Inntekter
i hele kroner: |
Inntekter under departementene |
5316 | | Kommunalbanken
AS | 10 500
000 | | 10 500
000 |
| 70 | Garantiprovisjon | 10 500 000 | | 10 500 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5616 | | Aksjeutbytte
i Kommunalbanken AS | 17 200
000 | | 17 200
000 |
| 81 | Aksjeutbytte | 17 200 000 | | 17 200 000 |
5618 | | Aksjer
i Posten Norge AS | 466 400
000 | | 466 400
000 |
| 80 | Utbytte | 466 400 000 | | 466 400 000 |
5620 | | Aksjer
i Mesta AS | 71 000
000 | | 71 000
000 |
| 80 | Utbytte | 71 000 000 | | 71 000 000 |
5622 | | Aksjer
i Avinor AS | 50 000
000 | | 50 000
000 |
| 80 | Utbytte | 50 000 000 | | 50 000 000 |
5625 | | Renter
og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325) | 575 000
000 | | 575 000
000 |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | 450 000 000 | | 450 000 000 |
| 81 | Rentemargin, risikolåneordningen
| 2 000 000 | | 2 000 000 |
| 83 | Tilbakeføring
av renter fra såkornkapitalfond | 123 000 000 | | 123 000 000 |
5630 | | Aksjer
i Norsk Eiendomsinformasjon as | 6 800
000 | | 6 800
000 |
| 80 | Utbytte | 6 800 000 | | 6 800 000 |
5631 | | Aksjer
i A/S Vinmonopolet | 24 802
000 | | 24 802
000 |
| 80 | Statens overskuddsandel
| 24 800 000 | | 24 800 000 |
| 81 | Utbytte | 2 000 | | 2 000 |
5651 | | Aksjer
i selskaper under Landbruks- og
matdepartementet | 750 000 | | 750 000 |
| 80 | Utbytte | 750 000 | | 750 000 |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | 8 500
000 | | 8 500
000 |
| 80 | Utbytte | 8 500 000 | | 8 500 000 |
5656 | | Aksjer
i selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 950 og 3950) | 7 147
000 000 | | 7 147
000 000 |
| 80 | Utbytte | 7 147 000 000 | | 7 147 000 000 |
5680 | | Utbytte
fra statsforetak under Olje- og
energidepartementet | 360 000
000 | | 360 000
000 |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | 360 000 000 | | 360 000 000 |
5685 | | Aksjer
i Statoil ASA | 4 877
000 000 | | 4 877
000 000 |
| 80 | Utbytte | 4 877 000 000 | | 4 877 000 000 |
5692 | | Utbytte
av statens kapital i Den nordiske
investeringsbank | 64 000
000 | | 64 000
000 |
| 80 | Utbytte | 64 000 000 | | 64 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 24 | 13
678 952 000 | | 13
678 952 000 |
| | Netto
rammeområde 24 | -13 678
952 000 | | -13 678
952 000 |
Det foreslås en sats på garantiprovisjonen
på 0,1 pst., jf. utkast til romertallsvedtak VIII i Gul
bok under Kommunal- og regionaldepartementet. Provisjonsinntekten
er anslått til 10,5 mill. kroner i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens
forslag om en bevilgning på 10,5 mill. kroner under kap.
5316 post 70.
Det budsjetteres med aksjeutbytte på 17,2
mill. kroner i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 17,2 mill.
kroner under kap. 5616 post 80.
I henhold til gjeldende utbyttepolitikk for
Posten Norge AS skal det utbetales et utbytte på 30 pst.
av selskapets overskudd etter skatt, under forutsetning av at aksjelovens
kriterier for utbetaling av utbytte for øvrig er oppfylt.
Basert på prolongering av halvårsresultatet, ligger
det an til et årsresultat for selskapet etter skatt på om
lag 630 mill. kroner. Av finanspolitiske årsaker foreslås
det et utbytte på 466,4 mill. kroner, tilsvarende om lag
74 pst. av prolongert halvårsresultat. Endelig utbytte
fra Posten Norge vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 466,4
mill. kroner under kap. 5618 post 80 Utbytte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet viser til at Stortinget i forbindelse med
behandlingen av St.meld. nr. 11 (2003-2004) om virksomheten til
Posten Norge AS, fastsatte et utbyttekrav på 30 pst. Det
utbytte Regjeringen foreslår innebærer et utbytte
på 74 pst. av antatt overskudd i 2004.
Disse medlemmer viser til at
Posten fortsatt er inne i omfattende omstillings- og effektiviseringsprosess.
Et så høyt utbytte, svekker selskapets investeringsevne
og øker kravene til effektivisering, samtidig som mulighetene
for en forsvarlig omstillingsprosess svekkes.
Disse medlemmer vil bevilge 340,4
mill. kroner under kap. 5618 post 80 Utbytte, som er 126 mill. kroner
mindre enn Regjeringens forslag.
Det foreslås budsjettert med 71 mill.
kroner i utbytte.
2003 var første driftsår for
Mesta AS. Regnskap for 2003 og balanse pr. 31.desember 2003 ble
fastsatt i ordinær generalforsamling 8.juni 2004. Driftsresultatet
for Mesta for 2003 var på 211 mill. kroner. Selskapets årsresultat
etter skatt for 2003 viste et overskudd på 204 mill. kroner.
Resultatet var bedre enn anslag utarbeidet i forbindelse med etableringen
av selskapet, men i tråd med anslag gjengitt i St.prp.
nr. 1 (2003-2004).
Mesta forventer et positivt årsresultat
i 2004. I tråd med den foreslåtte utbyttepolitikken,
jf. omtale under Andre saker, legges det til grunn et utbytte i
2005 på 71 mill. kroner. Endelig utbytte fra Mesta AS fastsettes
av selskapets generalforsamling.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 71 mill. kroner
under kap. 5620 post 80 Utbytte.
I St.meld. nr. 36, jf. Innst. S. nr. 262 (2003-2004)
Om virksomheten til Avinor AS, trekkes Regjeringens utbyttepolitikk
opp. Utgangspunktet er at utbytte fra Avinor beregnes som statens
innlånsrente multiplisert med egenkapitalen, begrenset
oppad til 40 pst. av overskuddet etter skatt. Avinor opplyser at
en prognose for morselskapets overskudd etter skatt for 2004 er
forbundet med stor usikkerhet, men at dette forsiktig kan anslås
til om lag 120 mill. kroner. Et utbytte basert på innlånsrenten
multiplisert med selskapets egenkapital, innebærer et utbytte
på i størrelsesorden 250 mill. kroner. På bakgrunn
av forannevnte utbyttepolitikks regel om at utbytte skal begrenses
oppad til 40 pst. av overskuddet etter skatt, foreslår
imidlertid Regjeringen et utbytte på 50 mill. kr Endelig
utbytte i Avinor AS fastsettes av selskapets generalforsamling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om en bevilgning på 50 mill. kroner
under kap. 5622 post 80 Utbytte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag, og viser for øvrig til Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2004-2005).
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som
følger av avtalen.
Det er lagt opp til at Innovasjon Norge skal
kunne foreta innlån fra statskassen til valgfri løpetid
og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med
tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån.
Rentene er knyttet til lavrisikolåneordningen, risikolåneordningen og
distriktsrettet låneordning. Til sammen foreslås
en bevilgning på 450 mill. kroner.
Renten på innlån fra statskassen
for å finansiere Innovasjon Norges utlån
under risikolåneordningen følger renten på statspapirer
med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader
dekkes innenfor rentemarginen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2004
foreslås budsjettert med 2 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2005.
Det forventes ikke at lavrisikolåneordningen
vil gi et økonomisk resultat for 2004 som gir grunnlag
for utbetaling av utbytte i 2005. Det foreslås derfor at
det ikke budsjetteres med utbytte fra ordningen i 2005.
Lån til såkornkapitalfond
vil frem til utgangen av 2004 stå på rentebærende
konto i Norges Bank. Lånene foreslås overført
til ikke-rentebærende konto i 2005. Som følge
av at såkornfondene i relativt liten grad har trukket på lånemidlene
etter at de første bevilgningene ble gitt i 1997, vil det
være en netto akkumulert rentesaldo på ca. 123
mill. kroner ved utgangen av 2004, etter at administrasjon av ordningen
på totalt 11,1 mill. kroner for årene 1997-2004
er trukket fra. Disse nettomidlene foreslås overført
statskassen i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 450 mill.
kroner under kap. 5625 post 80, 2 mill. kroner under kap. 5625 post
81, at det ikke gjøres bevilgning under kap. 5625 post
82 og til bevilgning på 123 mill. kroner under kap. 5625
post 83.
Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet
hvor utbyttet fastsettes til 80 pst. av årsoverskuddet.
Endelig vedtak om utbytte for 2004 blir truffet på ordinær
generalforsamling i 2005. Basert på forventet utvikling
i forbindelse med regnskapstallene for Norsk Eiendomsinformasjon
as for 2004 og departementets utbyttepolitikk foreslås
statens utbytte i 2005 til 6,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning på 6,8 mill. kroner
under kap. 5630 post 80.
Det foreslås at statens andel av overskuddet
som tas som inntekt under denne posten i 2005 ved eget vedtak fastsettes
til 40 pst. av resultatet i 2004, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgift, jf. utkast til romertallsvedtak
V i Gul bok under Arbeids- og sosialdepartementet. Statens andel
av overskuddet i AS Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert
resultat i 2004 og en andel av overskuddet på 40 pst.,
anslått til 24,8 mill. kroner.
Forslaget til statens andel i overskuddet for
2004 bygger på vurderinger av selskapets framtidige kapitalbehov,
bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, og ønsket
kapitalstruktur.
AS Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50000 kroner
ved utgangen av 2003. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til
5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner. Regjeringen
foreslår en bevilgning på 2000 kroner under kap.
5631 post 81.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 2000 kroner
under kap. 5631 post 81.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2004-2005)
kapittel 3.1.2.2, hvor det er enighet om at utbytteprosenten for
statens aksjer i A/S Vinmonopolet øker fra 40
pst. til 60 pst.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om overskuddsandel i AS Vinmonopolet, med følgende
endringer:
Stortinget samtykker i at statens
andel i 2005 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes
til 60 pst. av resultatet i 2004, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgiften."
Flertallet foreslår
en bevilgning på 37,2 mill. kroner under kap. 5631 post
80.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag til overskuddsandel jf. forslag til
vedtak om statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet. Disse
medlemmer slutter seg videre til Regjeringens forslag om
en bevilgning på 24,8 mill. kroner under kap. 5631 post
80.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått
imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse
medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet og vil på bakgrunn av dette slutte
seg til forslag som følger av denne avtale.
Det er ikke budsjettert med utbytte fra Graminor
AS (tidligere Norsk Kornforedling AS) eller Staur Gård AS.
Det foreslås utbytte på 750000 kroner fra Veterinærmedisinsk
Oppdragssenter AS (VESO) for 2005, forutsatt statlig eierandel på 51
pst.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 750000 kroner
under kap. 5651 post 80.
Det foreslås utbytte på 8,5
mill. kroner fra selskapet i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8,5 mill.
kroner under kap. 5652 post 80.
Det budsjetteres med 7147 mill. kroner i utbytte
i 2005 fra statens aksjer i selskaper under NHDs forvaltning. Beløpet
omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2004
fra selskapene Statkraft SF, Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA, Telenor
ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Yara International ASA, Argentum Fondsinvesteringer
AS, Entra Eiendom AS, Eksportfinans ASA, Nammo AS, Store Norske Spitsbergen
Kulkompani A/S og GIEK Kredittforsikring AS. Regjeringen
har ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2005 for børsnoterte
selskaper, men har teknisk videreført samme beløp
som utbetalte utbytter i 2004.
For Argentum Fondsinvesteringer AS og Entra
Eiendom AS er det budsjettert med utbytte på henholdsvis 25
og 120 mill. kroner, som er vesentlig lavere enn for 2004. Store
Norske Spitsbergen Kulkompani A/S har vesentlig forbedret
sine resultater og utbyttekapasitet de siste årene, og
det er derfor lagt til grunn et utbytte på 107 mill. kroner.
For Statkraft SF er det lagt til grunn et utbytte
på 78 pst. av konsernets årsresultat etter skatt.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at Stortingets
vedtak nr. 465 for 2003-2004 om å legge aksjelovens normalregler
til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra Statkraft SF oppheves.
Videre foreslår regjeringen at Stortingets vedtak nr. 461
for 2003-2004 om at ilagt dokumentavgift ved omorganiseringen av
Statkraft blir kompensert med at tilsvarende beløp oppheves.
For øvrig vises til statsforetaksloven §17 som
fastslår at det er foretaksmøtet som fastsetter
utbytte i statsforetak uten å begrenses av styrets forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til vedtak om opphevelse av vedtak om kompensasjon
for dokumentavgift og vedtak om aksjelovens normalregler ved fastsettelse
av utbytte.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag om en bevilgning på 7147 mill. kroner under kap.
5656 post 80.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere
utbyttet fra Statskraft SF med 1400 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag, og viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr.
8 (2004-2005).
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg
på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som
følger av avtalen.
For regnskapsåret 2004 foreslår
Regjeringen også et utbytte på 90 pst. av Statsnett
SF sitt resultat etter skatt. Det utgjør 360 mill. kroner
basert på siste resultatanslag. Endelig vedtak
om utbytte fastsettes i foretaksmøte våren 2005
basert på faktisk resultat for 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 360
mill. kroner under kap. 5680 post 80.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet viser til at Regjeringen foreslår
en utbytteandel på 90 pst. av overskuddet i Statnett SF.
Dette er i strid med vedtatt utbyttepolitikk. Disse medlemmer understreker
behovet for at det offentlige er en profesjonell og forutsigbar
eier for sine selskaper, og nøyer seg derfor med å ta
ut 50 pst. av anslått overskudd.
Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på 200 mill. kroner under kap. 5680 post
80.
I budsjettet for 2005 legges det foreløpig
til grunn hva som ble utbetalt i utbytte i 2004 for regnskapsåret 2003,
men justert for ny statlig eierandel på 76,3 pst. av aksjene.
Det legges til grunn et utbytte på 4887 mill. kroner. Vedtak
om eventuelt utbytte fattes i ordinær generalforsamling
våren 2005. Statens andel av styrets eventuelle forslag
til utbytte vil bli presentert i Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4887 mill.
kroner under kap. 5685 post 80.
Den nordiske investeringsbanken utbetaler utbytte
i forhold til innskutt kapital. Utbyttets størrelse vedtas av
bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater
av virksomheten foregående år. Basert på NIBs
regnskap for 2003 ble det vedtatt et utbytte til den norske stat
på 7,7 mill. euro i 2004. Basert på valutakurser
primo august 2004 foreslås det bevilget 64 mill. kroner
i 2005.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 64 mill. kroner
under kap. 5692 post 80.
Tabellen viser bevilgningsforslagene til Regjeringen og
de ulike fraksjonene under rammeområde 24. Avvikene er
angitt i parentes i forhold til Regjeringens forslag.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl.
nr. 1-7 | H,
KrF, V | A | FrP | SV | Sp | Kp |
| | | | | | | | | |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
5316 | | Kommunalbanken AS | 10 500 | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) |
| 70 | Garantiprovisjon | 10 500 | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) |
5616 | | Aksjeutbytte
i Kommunalbanken AS | 17 200 | 17 200 (0) | 17 200 (0) | 17 200 (0) | 17 200 (0) | 17 200 (0) | 17 200 (0) |
| 81 | Aksjeutbytte | 17 200 | 17 200 (0) | 17 200 (0) | 17 200 (0) | 17 200 (0) | 17 200 (0) | 17 200 (0) |
5618 | | Aksjer
i Posten Norge AS | 466 400 | 466 400 (0) | 340 400 (-126 000) | 466 400 (0) | 466 400 (0) | 466 400 (0) | 340
400 (-126 000) |
| 80 | Utbytte | 466 400 | 466 400 (0) | 340 400 (-126
000) | 466 400 (0) | 466 400 (0) | 466 400 (0) | 340 400 (-126
000) |
5620 | | Aksjer
i Mesta AS | 71 000 | 71 000 (0) | 71 000 (0) | 71 000 (0) | 71 000 (0) | 71 000 (0) | 71 000 (0) |
| 80 | Utbytte | 71 000 | 71 000 (0) | 71 000 (0) | 71 000 (0) | 71 000 (0) | 71 000 (0) | 71 000 (0) |
5622 | | Aksjer
i Avinor AS | 50 000 | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 0 (-50 000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| 80 | Utbytte | 50 000 | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 0 (-50
000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
5625 | | Renter
og utbytte fra Innovasjon Norge
(jf. kap. 2421 og 5325) | 575 000 | 575 000 (0) | 575 000 (0) | 575 000 (0) | 575 000 (0) | 575 000 (0) | 575
000 (0) |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | 450 000 | 450 000 (0) | 450 000 (0) | 450 000 (0) | 450 000 (0) | 450 000 (0) | 450 000 (0) |
| 81 | Rentemargin, risikolåneordningen | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 83 | Tilbakeføring
av renter fra såkornkapitalfond | 123 000 | 123 000 (0) | 123 000 (0) | 123 000 (0) | 123 000 (0) | 123 000 (0) | 123 000 (0) |
5630 | | Aksjer
i Norsk Eiendomsinformasjon as | 6 800 | 6 800 (0) | 6 800 (0) | 6 800 (0) | 6 800 (0) | 6 800 (0) | 6 800 (0) |
| 80 | Utbytte | 6 800 | 6 800 (0) | 6 800 (0) | 6 800 (0) | 6 800 (0) | 6 800 (0) | 6 800 (0) |
5631 | | Aksjer
i A/S Vinmonopolet | 24 802 | 37 202 (+12 400) | 24 802 (0) | 24 802 (0) | 24 802 (0) | 24 802 (0) | 24 802 (0) |
| 80 | Statens overskuddsandel | 24 800 | 37 200 (+12
400) | 24 800 (0) | 24 800 (0) | 24 800 (0) | 24 800 (0) | 24 800 (0) |
| 81 | Utbytte | 2 | 2 (0) | 2 (0) | 2 (0) | 2 (0) | 2 (0) | 2 (0) |
5651 | | Aksjer
i selskaper under Landbruks- og matdepartementet | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
| 80 | Utbytte | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | 8 500 | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) |
| 80 | Utbytte | 8 500 | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) |
5656 | | Aksjer
i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) | 7 147
000 | 7 147
000 (0) | 7 147
000 (0) | 5 747
000 (-1 400 000) | 7 147
000 (0) | 7 147
000 (0) | 7 147
000 (0) |
| 80 | Utbytte | 7 147 000 | 7 147 000 (0) | 7 147 000 (0) | 5 747 000 (-1 400 000) | 7 147 000 (0) | 7 147 000 (0) | 7 147 000 (0) |
5680 | | Utbytte
fra statsforetak under Olje- og energidepartementet | 360 000 | 360 000 (0) | 360 000 (0) | 360 000 (0) | 200 000 (-160 000) | 360 000 (0) | 200
000 (-160 000) |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | 360 000 | 360 000 (0) | 360 000 (0) | 360 000 (0) | 200 000 (-160
000) | 360 000 (0) | 200 000 (-160
000) |
5685 | | Aksjer
i Statoil ASA | 4 877
000 | 4 877
000 (0) | 4 877
000 (0) | 4 877
000 (0) | 4 877
000 (0) | 4 877
000 (0) | 4 877
000 (0) |
| 80 | Utbytte | 4 877 000 | 4 877 000 (0) | 4 877 000 (0) | 4 877 000 (0) | 4 877 000 (0) | 4 877 000 (0) | 4 877 000 (0) |
5692 | | Utbytte
av statens
kapital i Den nordiske investeringsbank | 64 000 | 64 000 (0) | 64 000 (0) | 64 000 (0) | 64 000 (0) | 64 000 (0) | 64 000 (0) |
| 80 | Utbytte | 64 000 | 64 000 (0) | 64 000 (0) | 64 000 (0) | 64 000 (0) | 64 000 (0) | 64 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum
inntekter | 13
678 952 | 13
691 352 (+12 400) | 13
552 952 (-126 000) | 12
228 952 (-1 450 000) | 13
518 952 (-160 000) | 13
678 952 (0) | 13
392 952 (-286 000) |
| | Sum netto | -13 678 952 | -13 691 352 (-12 400) | -13 552 952 (+126 000) | -12 228 952 (+1 450 000) | -13 518 952 (+160 000) | -13 678 952 (0) | -13
392 952 (+286 000) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden §19 femte ledd, jf. Innst.
S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den
rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2004-2005),
tas opp til votering ved behandling av nærværende
budsjettinnstilling.
Komiteen viser til at medlemmene
fra Fremskrittspartiet subsidiært slutter seg til forslaget
fra medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette
forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens tilråding.
De øvrige forslagene er ført opp under kapittel
13.
Oversikt over budsjettkapitler og -poster i
rammeområde 20 (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammeområdene)
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1
(2004-2005) | | St.prp.
nr. 1
(2004-2005) med
Tillegg nr. 1-7 |
| | | | | |
Utgifter
i hele kroner: |
Ymse utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | 9 431
641 000 | | 9 396
191 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 431 641
000 | | 9 396 191
000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 20 | 9
431 641 000 | | 9
396 191 000 |
| | | | | |
Inntekter
i hele kroner: |
Inntekter under departementene |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | 650 127
000 | | 650 127
000 |
| 29 | Ymse | 650 127 000 | | 650 127 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 20 | 650
127 000 | | 650
127 000 |
| | Netto
rammeområde 20 | 8 781
514 000 | | 8 746
064 000 |
Under programområde Ymse utgifter foreslås
det bevilget 9431,6 mill. kroner, som i sin helhet er ført under
kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost
til tilleggsbevilgninger og overskridelser, blant annet til lønnsoppgjør
for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger
for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer samt
uforutsette utgifter.
Samla sett gir forslaga i tilleggsproposisjonane
ei auke i det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet på i
alt 35,5 mill. kroner, sett bort frå forslag om endra løyving
under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter.
I Gul bok 2005 var kap. 2309 Tilfeldige utgifter
foreslått løyva med 9431,6 mill. kroner. Regjeringa
gjer framlegg om at løyvinga under kap. 2309 Tilfeldige utgifter
blir redusert slik at budsjettet gjerast opp med det same oljekorrigerte
budsjettunderskotet som framlegget i Gul bok 2005. Løyvinga
blir derfor foreslått redusert med 35,5 mill. kroner. Samla
løyving under kap. 2309 Tilfeldige utgifter blir etter
dette 9396,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Fremskrittspartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005) kapittel
3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2005. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2005 bes utrede og legge frem en rammestyrt støtteordning
for ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak,
og at de 70 mill. kroner som settes av til dette formålet
midlertidig posteres på kap. 2309 post 1 Ymse. På bakgrunn
av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse
medlemmer å bevilge kr8338391000 på kap.
2309 post 1, som er kr1057800000 lavere enn det beløpet
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares
inn 112,8 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter
(postene 1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte
virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den
endelige fordelingen av beløpet. Innsparinger spesifiseres
på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen
i samleproposisjonen som legges fram i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter med 112,8 mill.
kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler
og poster, tilbakeføres 112,8 mill. kroner til kap. 2309."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartietgår imot å endre
sykelønnsordningen, slik Regjeringen foreslår.
Det betyr reduserte utgifter til sykelønn i offentlig sektor
på til sammen 340 mill. kroner, herunder 190 mill. kroner kommunal
sektor. Disse medlemmer foreslår å redusere
sykelønnsutgiftene i statlig sektor med til sammen 150
mill. kroner, og ber Regjeringen å fordele denne reduksjonen.
Disse medlemmer viser til at
en økning i merverdiavgiften på 1 pst., vil øke
prisene med vel en 0,6 pst. Det vil føre til økte
utgifter til kjøp av varer og tjenester i offentlig sektor.
Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for i overkant
av 200 mrd. kroner i året, og en prisøkning på 0,6
pst. utgjør derfor en utgiftsøkning på om
lag 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer går imot å øke
merverdiavgiften og da slipper offentlig sektor denne utgiftsøkningen. Disse
medlemmer vil derfor redusere offentlig sektors innkjøpsbudsjett med
1209 mill. kroner, og ber Regjeringen fordele denne reduksjonen.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 250 (2003-2004) der Regjeringen ble bedt om å vurdere regelendringer
som medfører at også ulønnet arbeid skal
kunne tas med i fradragsgrunnlaget for SkatteFUNN. Disse
medlemmer vil bevilge 70 mill. kroner til å støtte
ulønnet forskningsinnsats i foretak, enten som en utvidelse
av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN eller som en tilskuddsordning. Disse
medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med
et forslag til ordning.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet har
funnet rom for å redusere ymse utgifter med til sammen
1 mrd. kroner, og vil gjøre det samme.
Til sammen vildisse
medlemmer redusere kap. 2309 post 1 med til sammen 2289
mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Fullmakt
Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1
på 150 mill. kroner i reduserte sykelønnsutgifter
i statlig sektor og en reduksjon på 1209 mill. kroner på innkjøpsbudsjettene
i offentlig sektor."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen. Disse medlemmer viser
for øvrig til sitt primære budsjettforslag, som
gir støtte til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at offentlig sektors kjøp av varer og tjenester blir
anslått til å bli 0,6 pst. dyrere som følge
av økt merverdiavgift. Disse medlemmer går
imot den foreslåtte økningen i merverdiavgift,
noe som gir en tilsvarende innsparing.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1
på 735 mill. kroner på statlig sektor og en reduksjon
på 475 mill. kroner på kommunal sektor, etter
de ulike enheters innsparing som følge av redusert merverdiavgift
i forhold til Regjeringens forslag."
Disse medlemmer mener Norges
bruk av eksportsubsidier bør opphøre. Hoveddelen
av norske eksportsubsidier reguleres gjennom omsetningsavgiften
i landbruksavtalen. Omfanget anslås til 335 mill. kroner,
og disse medlemmer reduserer kap. 2309 post 1 tilsvarende.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forhandlinger
om landbruksavtalen sørge for at bruk av eksportsubsidier
opphører."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at regjeringspartiene i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet
har funnet rom for å redusere ymse utgifter med til sammen
1 mrd. kroner. Senterpartiet vil ikke redusere ymseposten like mye,
men benytter noe av dette økte handlingsrommet, bl.a. til økte
bevilgninger til politiet, opprettholdelse av fradrag for kost hos sjøfolk
og folk på sokkelen, utvide såkornordningen og opprettholde
dagens grense for særfradrag på sykdom. Dette
innebærer at dette medlem reduserer ymseposten
med ca. 370 mill. kroner mindre enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1
på 631 mill. kroner på statlig sektor."
På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås
det bevilget 650,127 mill. kroner.
Regjeringen la opp til at Vestbanetomten skulle
selges i 2004, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det viser
seg imidlertid nå at salget av Vestbanetomten ikke lar
seg gjennomføre i år. Regjeringen legger derfor
opp til at denne tomten selges i 2005.
Utover inntektene fra eiendomssalg, som anslås
til 600 mill. kroner, foreslås det i likhet med tidligere år
at det inntektsføres under kap. 5309 enkelte mindre, uforutsette
inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler
i statsbudsjettet. For 2005 anslås slike tilfeldige inntekter å utgjøre
50 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, og foreslår å bevilge kr850127000
på kap. 5309 post 29, som er kr200000000 høyere
enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til
Regjeringens forslag om en bevilgning på 650,127 mill.
kroner under kap. 5309 post 29.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
For 2004 er det tildelt en tillatelse for mobiltelefoni for
frekvensene i 450 MHz-båndet. Regjeringen vil komme tilbake
med omtale og nytt bevilgningsforslag for dette kapittelet i nysalderingsproposisjonen
for 2004.
For 2005 har en i dag ikke planer om tildeling
av konsesjoner mot betaling og det er derfor ikke budsjettert med
inntekter på dette kapittelet. For frekvenstillatelser
brukt til radioaksess kan det likevel oppstå situasjoner
der det er hensiktsmessig å tildele konsesjoner mot betaling.
Det foreslår derfor at vedtaket om inntekter ved tildeling
av konsesjoner for frekvenstillatelser videreføres for
2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at kap. 5309 post 29 blir oppjustert til
kr850127000 som følge av salgsinntekter av frekvensavgifter,
avtalt ved budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
jf. Budsjett-innst. S.I (2004-2005) kapittel 3.1.2.2.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner, med
følgende endinger:
§1 skal lyde:
For 2005 kan departementet innhente inntekter
ved tildeling av konsesjoner for frekvenser."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til
Regjeringens forslag til vedtaket om inntekter ved tildeling av
konsesjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært
til forslag som følger av avtalen.
Tallene viser bevilgningsforslagene til Regjeringen og
de ulike fraksjonene under rammeområde 20. Avvikene er
angitt i parentes i forhold til Regjeringens forslag.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1-7 | H,
KrF, V | A | FrP | SV | Sp | Kp |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | 9 396
191 | 8 338
391 (-1 057 800) | 7 107
191 (-2 289 000) | 9 381
191 (-15 000) | 7 851
191 (-1 545 000) | 8 765
191 (-631 000) | 7 107
191 (-2 289 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 9 396 191 | 8 338 391 (-1 057 800) | 7 107 191 (-2 289 000) | 9 381 191 (-15 000) | 7 851 191 (-1 545 000) | 8 765 191 (-631 000) | 7 107 191 (-2 289 000) |
| | Sum utgifter | 9 396
191 | 8 338
391 (-1 057 800) | 7 107
191 (-2 289 000) | 9 381
191 (-15 000) | 7 851
191 (-1 545 000) | 8 765
191 (-631 000) | 7 107
191 (-2 289 000) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | 650 127 | 850 127 (+200 000) | 850 127 (+200 000) | 650 127 (0) | 650 127 (0) | 650 127 (0) | 850
127 (+200 000) |
| 29 | Ymse | 650 127 | 850 127 (+200 000) | 850 127 (+200 000) | 650 127 (0) | 650 127 (0) | 650 127 (0) | 850 127 (+200 000) |
| | Sum
inntekter | 650
127 | 850
127 (+200 000) | 850
127 (+200 000) | 650
127 (0) | 650
127 (0) | 650
127 (0) | 850
127 (+200 000) |
| | Sum netto | 8 746
064 | 7 488
264 (-1 257 800) | 6 257
064 (-2 489 000) | 8 731
064 (-15 000) | 7 201
064 (-1 545 000) | 8 115
064 (-631 000) | 6 257
064 (-2 489 000) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden §19 femte ledd, jf. Innst.
S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den
rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2004-2005),
tas opp til votering ved behandling av nærværende
budsjettinnstilling.
Komiteen viser til at medlemmene
fra Fremskrittspartiet subsidiært slutter seg til forslaget
fra medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette
forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens tilråding.
De øvrige forslagene er ført opp under kapittel
11.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet |
|
6 894 000 |
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
26 140 992 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
1 147 015 000 |
|
|
|
63 |
Regionaltilskudd |
|
561 526 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 |
|
2 772 285 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) |
|
|
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
9 884 212 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
433 117 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 |
|
1 246 198 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd |
|
40 930 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
42 633 169 000 |
II
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:
1. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
2. kap. 630 Aetat, post 1 Driftsutgifter.
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet |
|
6 894 000 |
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
26 955 892 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
847 015 000 |
|
|
|
63 |
Regionaltilskudd |
|
411 526 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 |
|
2 022 285 000 |
|
|
|
69 |
Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 |
|
5 486 357 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) |
|
|
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
9 904 112 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
283 117 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 |
|
1 046 198 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd |
|
440 930 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
47 404 326 000 |
II
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:
(1) kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
(2) kap. 630 Aetat, post 1 Driftsutgifter.
(3) kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet |
|
6 894 000 |
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
34 340 249 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
1 147 015 000 |
|
|
|
63 |
Regionaltilskudd |
|
561 526 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 |
|
2 772 285 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) |
|
|
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
10 516 112 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
433 117 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 |
|
1 246 198 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd |
|
440 930 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
51 464 326 000 |
II
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:
(1) kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
(2) kap. 630 Aetat, post 1 Driftsutgifter.
(3) kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 4
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet |
|
6 894 000 |
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
30 505 892 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
1 147 015 000 |
|
|
|
63 |
Regionaltilskudd |
|
561 526 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 |
|
2 772 285 000 |
|
|
|
69 |
Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 |
|
2 821 357 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) |
|
|
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
10 219 112 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
433 117 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 |
|
1 246 198 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd |
|
440 930 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
50 154 326 000 |
II
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:
(1) kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
(2) kap. 630 Aetat, post 1 Driftsutgifter.
(3) kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 5
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet |
|
6 894 000 |
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
31 005 892 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
1 197 015 000 |
|
|
|
63 |
Regionaltilskudd |
|
581 526 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 |
|
2 922 285 000 |
|
|
|
69 |
Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 |
|
5 486 357 000 |
|
|
572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) |
|
|
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
9 954 112 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
453 117 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 |
|
1 246 198 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd |
|
440 930 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
53 294 326 000 |
II
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:
(1) kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
(2) kap. 630 Aetat, post 1 Driftsutgifter.
(3) kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 6
Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2309 |
|
Tilfeldige utgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
7 107 191 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
7 107 191 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5309 |
|
Tilfeldige inntekter |
|
|
|
|
|
29 |
Ymse |
|
850 127 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
850 127 000 |
II
Fullmakt
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1 på 150 mill. kroner i reduserte sykelønnsutgifter i statlig sektor og en reduksjon på 1209 mill. kroner på innkjøpsbudsjettene i offentlig sektor.
III
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner, med følgende endring:
§1 skal lyde:
For 2005 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.
IV
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.
Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 7
Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2309 |
|
Tilfeldige utgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
9 381 191 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
9 381 191 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5309 |
|
Tilfeldige inntekter |
|
|
|
|
|
29 |
Ymse |
|
650 127 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
650 127 000 |
II
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.
Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 8
Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2309 |
|
Tilfeldige utgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
7 851 191 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
7 851 191 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5309 |
|
Tilfeldige inntekter |
|
|
|
|
|
29 |
Ymse |
|
650 127 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
650 127 000 |
II
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1 på 735 mill. kroner på statlig sektor og en reduksjon på 475 mill. kroner på kommunal sektor, etter de ulike enheters innsparing som følge av redusert merverdiavgift i forhold til Regjeringens forslag.
III
Stortinget ber Regjeringen i forhandlinger om landbruksavtalen sørge for at bruk av eksportsubsidier opphører.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 9
Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2309 |
|
Tilfeldige utgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
8 765 191 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
8 765 191 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5309 |
|
Tilfeldige inntekter |
|
|
|
|
|
29 |
Ymse |
|
650 127 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
650 127 000 |
II
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1 på 631 mill. kroner på statlig sektor.
III
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.
Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter.
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 10
Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2309 |
|
Tilfeldige utgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
7 107 191 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
7 107 191 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5309 |
|
Tilfeldige inntekter |
|
|
|
|
|
29 |
Ymse |
|
850 127 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
850 127 000 |
II
Fullmakt
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1 på 150 mill. kroner i reduserte sykelønnsutgifter i statlig sektor og en reduksjon på 1209 mill. kroner på innkjøpsbudsjettene i offentlig sektor.
III
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner, med følgende endring:
§1 skal lyde:
For 2005 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.
IV
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.
Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 11
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5501 |
|
Skatter på formue og inntekt |
|
|
|
|
|
70 |
Toppskatt mv. |
|
22 770 000 000 |
|
|
|
72 |
Fellesskatt |
|
104 178 793 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5506 |
|
Avgift av arv og gaver |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 876 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum |
|
|
|
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt |
|
46 400 000 000 |
|
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter |
|
76 300 000 000 |
|
|
|
73 |
Produksjonsavgift |
|
200 000 000 |
|
|
|
74 |
Arealavgift mv. |
|
500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
3 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5511 |
|
Tollinntekter |
|
|
|
|
|
70 |
Toll |
|
1 298 000 000 |
|
|
|
71 |
Auksjonsinntekter fra tollkvoter |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5521 |
|
Merverdiavgift mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
145 405 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5526 |
|
Avgift på alkohol |
|
|
|
|
|
70 |
Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer |
|
9 653 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5527 |
|
Vinmonopolavgiften m.m. |
|
|
|
|
|
72 |
Gebyr på statlige skjenkebevillinger |
|
300 000 |
|
|
|
73 |
Vinmonopolavgiften |
|
18 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
7 509 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m. |
|
|
|
|
|
71 |
Engangsavgift på motorvogner m.m. |
|
15 610 000 000 |
|
|
|
72 |
Årsavgift |
|
7 201 000 000 |
|
|
|
73 |
Vektårsavgift |
|
322 000 000 |
|
|
|
75 |
Omregistreringsavgift |
|
1 943 000 000 |
|
|
|
76 |
Avgift på bensin |
|
9 341 000 000 |
|
|
|
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) |
|
4 990 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5537 |
|
Avgifter på båter mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Avgift på båtmotorer |
|
226 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
|
|
|
70 |
Forbruksavgift |
|
6 550 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på mineralolje |
|
682 000 000 |
|
|
|
71 |
Avgift på smøreolje |
|
86 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv. |
|
|
|
|
|
70 |
CO2-avgift |
|
4 047 000 000 |
|
|
|
71 |
Svovelavgift |
|
91 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5545 |
|
Miljøavgifter i landbruket |
|
|
|
|
|
71 |
Miljøavgift, plantevernmidler |
|
75 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5546 |
|
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
720 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5547 |
|
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier |
|
|
|
|
|
70 |
Trikloreten (TRI) |
|
9 000 000 |
|
|
|
71 |
Tetrakloreten (PER) |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5548 |
|
Miljøavgift på klimagasser |
|
|
|
|
|
70 |
Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) |
|
141 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5555 |
|
Sjokolade- og sukkervareavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
945 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5556 |
|
Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 028 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5557 |
|
Avgift på sukker |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
212 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnavgift på engangsemballasje |
|
474 000 000 |
|
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong |
|
20 000 000 |
|
|
|
72 |
Miljøavgift på plast |
|
53 000 000 |
|
|
|
73 |
Miljøavgift på metall |
|
59 000 000 |
|
|
|
74 |
Miljøavgift på glass |
|
43 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5565 |
|
Dokumentavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
5 720 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5571 |
|
Totalisatoravgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
89 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5577 |
|
Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
145 652 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5578 |
|
Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
70 |
Registreringsavgift |
|
67 620 000 |
|
|
|
71 |
Kontrollavgift |
|
49 665 000 |
|
|
|
72 |
Refusjonsavgift |
|
2 068 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser |
|
|
|
|
|
70 |
Inntekter fra telesektoren |
|
122 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter |
|
|
|
|
|
71 |
Trygdeavgift |
|
65 700 000 000 |
|
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift |
|
92 800 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
639 314 498 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2005 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.
III
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endring:
§1 skal lyde:
-
1. Fra 1.januar 2005 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
-
2. Fra 1.januar 2005 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov §41.
§2 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
§3 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven §6-4,
b) tjenester som gjelder persontransport,
c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,
d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,
e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger.
IV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:
§3-2 skal lyde:
§3-2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,3 pst.
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,8 pst.
§ 3-3 skal lyde:
§3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. fastsatt etter reglene i skatteloven.
§ 3-9 skal lyde:
§3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 14,2 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.
V
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endring:
§3-1 skal lyde:
§3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
VI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift med følgende endring:
§5 første ledd skal lyde:
Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:
-
a) traktorer,
-
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
-
c) motorredskaper,
-
d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§4 eller 6 i lov 21.juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i same konsern. Fritaket gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varlighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5000 kg,
-
e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
-
f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
-
g) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
-
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
VII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:
§7-2 skal lyde:
§7-2. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven §6-32 skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 57400 kroner for inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd bokstav a, c eller d eller annet ledd alene skal likevel ikke settes lavere enn 31800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger.
Fradrag beregnet etter §6-32 skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 49400 kroner for inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd b.
Minstefradraget kan ikke overstige 57400 kroner, og kan heller ikke overstige den inntekten som det beregnes av.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 12
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5501 |
|
Skatter på formue og inntekt |
|
|
|
|
|
70 |
Toppskatt mv. |
|
20 210 000 000 |
|
|
|
72 |
Fellesskatt |
|
98 359 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5506 |
|
Avgift av arv og gaver |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 876 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum |
|
|
|
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt |
|
46 400 000 000 |
|
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter |
|
76 300 000 000 |
|
|
|
73 |
Produksjonsavgift |
|
200 000 000 |
|
|
|
74 |
Arealavgift mv. |
|
500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
3 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5511 |
|
Tollinntekter |
|
|
|
|
|
70 |
Toll |
|
1 298 000 000 |
|
|
|
71 |
Auksjonsinntekter fra tollkvoter |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5521 |
|
Merverdiavgift mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
145 200 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5526 |
|
Avgift på alkohol |
|
|
|
|
|
70 |
Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer |
|
7 573 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5527 |
|
Vinmonopolavgiften m.m. |
|
|
|
|
|
72 |
Gebyr på statlige skjenkebevillinger |
|
300 000 |
|
|
|
73 |
Vinmonopolavgiften |
|
18 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
5 859 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m. |
|
|
|
|
|
71 |
Engangsavgift på motorvogner m.m. |
|
14 548 000 000 |
|
|
|
72 |
Årsavgift |
|
6 694 000 000 |
|
|
|
73 |
Vektårsavgift |
|
307 000 000 |
|
|
|
75 |
Omregistreringsavgift |
|
1 253 000 000 |
|
|
|
76 |
Avgift på bensin |
|
7 556 000 000 |
|
|
|
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) |
|
4 270 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5537 |
|
Avgifter på båter mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Avgift på båtmotorer |
|
226 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
|
|
|
70 |
Forbruksavgift |
|
6 077 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på mineralolje |
|
580 000 000 |
|
|
|
71 |
Avgift på smøreolje |
|
86 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv. |
|
|
|
|
|
70 |
CO2-avgift |
|
4 047 000 000 |
|
|
|
71 |
Svovelavgift |
|
91 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5545 |
|
Miljøavgifter i landbruket |
|
|
|
|
|
71 |
Miljøavgift, plantevernmidler |
|
75 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5546 |
|
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
720 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5547 |
|
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier |
|
|
|
|
|
70 |
Trikloreten (TRI) |
|
9 000 000 |
|
|
|
71 |
Tetrakloreten (PER) |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5548 |
|
Miljøavgift på klimagasser |
|
|
|
|
|
70 |
Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) |
|
141 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5555 |
|
Sjokolade- og sukkervareavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
850 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5556 |
|
Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
968 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje |
|
|
|
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong |
|
20 000 000 |
|
|
|
72 |
Miljøavgift på plast |
|
53 000 000 |
|
|
|
73 |
Miljøavgift på metall |
|
59 000 000 |
|
|
|
74 |
Miljøavgift på glass |
|
43 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5565 |
|
Dokumentavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
5 298 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5571 |
|
Totalisatoravgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
89 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5577 |
|
Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
145 652 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5578 |
|
Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
70 |
Registreringsavgift |
|
67 620 000 |
|
|
|
71 |
Kontrollavgift |
|
49 665 000 |
|
|
|
72 |
Refusjonsavgift |
|
2 068 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser |
|
|
|
|
|
70 |
Inntekter fra telesektoren |
|
122 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter |
|
|
|
|
|
71 |
Trygdeavgift |
|
65 700 000 000 |
|
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift |
|
92 925 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
620 507 705 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2005 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.
III
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:
§3-1 skal lyde:
§3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 391000 kroner i klasse 0 og 1 og 403700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 391000 kroner i klasse 0 og 1 og 403700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
IV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:
§7-4 skal lyde:
§7-4 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven §15-4 er 40000 kroner i klasse 1 og 80000 kroner i klasse 2.
V
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endringer:
§2-1 skal lyde:
§2-1. Formuesskatt til staten - personlig skatteyter og døsdsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 151000 kroner i klasse 0 og 1 og 180000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
|
Klasse 0 og 1 |
Klasse 2 |
0,16 pst. av de første |
540 000 |
580 000 |
0,32 pst. av det overskytende beløp |
VI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:
§2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:
kr |
33,01 pr. kg |
av de første 1150 kg av egenvekten, |
kr |
66,02 pr. kg |
av de neste 250 kg av egenvekten, |
kr |
95,00 pr. kg |
av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr |
95,00 pr. kg |
av resten (vektavgift). |
Dessuten:
kr |
9,75 pr. cm3 |
av de første 1200 cm3 av slagvolumet, |
kr |
25,52 pr. cm3 |
av de neste 600 cm3 av slagvolumet, |
kr |
52,00 pr. cm3 |
av de neste 400 cm3 av slagvolumet, |
kr |
52,00 pr. cm3 |
av resten (slagvolumavgift). |
Dessuten:
kr |
127,51 pr. kW |
av de første 65 kW av motoreffekten, |
kr |
465,06 pr. kW |
av de neste 25 kW av motoreffekten, |
kr |
850,00 pr. kW |
av de neste 40 kW av motoreffekten, |
kr |
850,00 pr. kW |
av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6000 kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr |
0 pr. stk |
(stykkavgift). |
Dessuten: |
kr |
0 pr. cm3 |
av de første 525 cm3 av slagvolumet, |
kr |
31,70 pr. cm3 |
av de neste 375 cm3 av slagvolumet, |
kr |
69,50 pr. cm3 |
av resten (slagvolumavgift). |
Dessuten: |
kr |
0 pr. kW |
av de første 11 kW av motoreffekten, |
kr |
205 pr. kW |
av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr |
13,01 pr. kg |
av de første 100 kg av egenvekten, |
kr |
26,01 pr. kg |
av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr |
52,01 pr. kg |
av resten (vektavgift). |
Dessuten: |
kr |
2,72 pr. cm3 |
av de første 200 cm3 av slagvolumet, |
kr |
5,42 pr. cm3 |
v de neste 200 cm3 av slagvolumet, |
kr |
10,83 pr. cm3 |
av resten (slagvolumavgift). |
Dessuten |
kr |
17,34 pr. kW |
av de første 20 kW av motoreffekten, |
kr |
34,67 pr. kW |
av de neste 20kW av motoreffekten, |
kr |
69,35 pr. kW |
av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:
kr 3038 pr. stk.
Avgiftsgruppe j:
Avgiftspliktige motorvogner med inntil 17 sitteplasser hvorav minst 10 er plassert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
VII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgift, med følgende endringer:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:
|
Registreringsår |
|
|
2005 til 2002 |
2001 til
1994 |
1993 og eldre |
|
|
kr |
kr |
kr |
a. |
Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler |
|
|
|
|
1. Mopeder |
290 |
290 |
290 |
|
2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum |
580 |
580 |
580 |
|
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum |
580 |
580 |
580 |
|
|
|
|
|
b. |
Personbiler. Busser |
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
1. t.o.m. 800 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
4. over 1 600 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
|
|
|
|
c. |
Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler |
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
1. t.o.m. 1 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
6. over 5 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
|
|
|
|
d. |
Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg |
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
6. over 5 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
VIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin med følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
-
a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr3,03,
-
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr3,07,
-
c) for annen bensin: kr3,07.
IX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
-
a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr2,42,
-
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr2,47,
-
c) for annen mineralolje: kr2,47.
X
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 8,88 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
XI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift for fyringsolje mv. med følgende endring:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr0,363 pr. liter.
XII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2005 om avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
|
a) |
Glass og metall |
kr 4,46 |
|
b) |
Plast |
kr 2,69 |
|
c) |
Kartong/papp |
kr 1,11 |
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.
XIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. til lov 12.desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til staten ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr250.
XIV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2005 med følgende endringer:
§1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19.juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1.januar 2005 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.
§2
Fradrag etter arveavgiftsloven §15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven §17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50000 kroner pr. år.
§3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1000.
§4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første 250 000 kroner |
intet |
Av de neste 300 000 kroner |
6 pst. |
Av overskytende beløp |
17,5 pst. |
§5
Av arv og gaver som ikke går inn under §4, svares:
Av de første 250 000 kroner |
intet |
Av de neste 300 000 kroner |
8 pst. |
Av overskytende beløp |
22,5 pst. |
XV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:
§1 første ledd punkt A og B skal lyde:
-
A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol kr4,61 pr. volumprosent og liter.
-
B) Annen alkoholholdig drikk:
XVI
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av monopolordningen vedrørende teknisk sprit fra og med 1.januar 2005.
XVII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer med følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra første januar 2005 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:
-
a) Sigarer: kr1,27 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
-
b) Sigaretter: kr1,27 pr. stk.
-
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
-
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregning av lengden.
-
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr1,27 pr. gram av pakningens nettovekt.
-
d) Skråtobakk: kr0,40 pr. gram av pakningens nettovekt.
-
e) Snus: kr0,40 pr. gram av pakningens nettovekt.
-
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr0,019 pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til eget bruk utover avgiftsfri kvote.
XVIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner med følgende endringer:
§1 skal lyde:
For 2005 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:
-
1. kr2655 av:
-
-
a) personbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg,
-
b) varebiler,
-
c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg,
-
d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
-
e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 7500 kg,
-
f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.
-
2. kr0 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
-
3. kr1327 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.
-
4. kr1685 av:
-
-
a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3500 kg inntil 12000 kg:
-
– lastebiler
-
– trekkbiler,
-
b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 7500 kg inntil 12000 kg,
-
c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.
XIX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift med følgende endringer:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12000 kg etter følgende satser (kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe |
Luftfjæring |
Annet fjæringssystem |
2 aksler |
|
|
12000 - 12999 kg |
250 |
527 |
13000 - 13999 kg |
527 |
1019 |
14000 - 14999 kg |
1019 |
1331 |
15000 og over |
1331 |
2699 |
|
|
|
3 aksler |
|
|
12000 - 14999 kg |
250 |
250 |
15000 - 16999 kg |
527 |
733 |
17000 - 18999 kg |
733 |
1242 |
19000 - 20999 kg |
1242 |
1537 |
21000 - 22999 kg |
1537 |
2233 |
23000 og over |
2233 |
3333 |
|
|
|
Minst 4 aksler |
|
|
12000 - 24999 kg |
1537 |
1555 |
25000 - 26999 kg |
1555 |
2288 |
27000 - 28999 kg |
2288 |
3484 |
29000 og over |
3484 |
5048 |
B. Kombinasjon av kjøretøy (vogntog)
Avgiftsgruppe |
Luftfjæring |
Annet fjæringssystem |
2 + 1 aksler |
|
|
12000 - 13999 kg |
250 |
250 |
14000 - 15999 kg |
250 |
250 |
16000 - 17999 kg |
250 |
375 |
18000 - 19999 kg |
375 |
535 |
20000 - 21999 kg |
535 |
920 |
22000 - 22999 kg |
920 |
1116 |
23000 - 24999 kg |
1116 |
1814 |
|
|
|
25000 - 27999 kg |
1814 |
2992 |
28000 kg og over |
2992 |
5062 |
|
|
|
2 + 2 aksler |
|
|
16000 - 24999 kg |
518 |
874 |
25000 - 25999 kg |
874 |
1277 |
26000 - 27999 kg |
1277 |
1761 |
28000 - 28999 kg |
1761 |
2073 |
29000 - 30999 kg |
2073 |
3244 |
31000 - 32999 kg |
3244 |
4405 |
33000 kg og over |
4405 |
6559 |
|
|
|
2 + minst 3 aksler |
|
|
16000 - 37999 kg |
3556 |
4852 |
38000 - 40000 kg |
4852 |
6706 |
Over 40000 kg |
6506 |
8748 |
|
|
|
Minst 3 + 1 aksler |
|
|
16000 - 24999 kg |
518 |
874 |
25000 - 25999 kg |
874 |
1277 |
26000 - 27999 kg |
1277 |
1761 |
28000 - 28999 kg |
1761 |
2073 |
29000 - 30999 kg |
2073 |
3244 |
31000 - 32999 kg |
3244 |
4405 |
33000 og over |
4405 |
6559 |
|
|
|
Minst 3 + 2 aksler |
|
|
16000 - 37999 kg |
3172 |
4308 |
38 000 - 40 000 kg |
4308 |
5862 |
Over 40000 kg |
5862 |
8552 |
|
|
|
Minst 3 + minst 3 aksler |
|
|
16000 - 37999 kg |
1912 |
2262 |
38000 - 40000 kg |
2262 |
3252 |
Over 40000 kg |
3252 |
5032 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
Vektklasser |
Avgasskravnivå |
|
Ikke EURO |
EURO I |
EURO II |
EURO III |
EURO IV |
EURO V |
0-utslipp |
12000-19999 kg |
5914 |
3242 |
2238 |
1325 |
652 |
367 |
0 |
20000 kg og over |
10593 |
6026 |
4244 |
2512 |
1279 |
756 |
0 |
XX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endring:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. kr14,20 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.
XXI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer med følgende endring:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift statskassen på:
-
a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr1,58. Det betales ikke avgift av de første 3 mill. liter pr. produsent.
-
b) Sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr9,64.
-
c) Kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg. kullsyre: kr64,00.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol §1 B nr. 2 bokstava.
XXII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endringer:
§2 skal lyde
§2
Fra 1.januar 2005 skal det betales 11 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 13
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5501 |
|
Skatter på formue og inntekt |
|
|
|
|
|
70 |
Toppskatt mv. |
|
22 920 000 000 |
|
|
|
72 |
Fellesskatt |
|
112 807 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5506 |
|
Avgift av arv og gaver |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 876 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum |
|
|
|
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt |
|
46 790 000 000 |
|
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter |
|
76 300 000 000 |
|
|
|
73 |
Produksjonsavgift |
|
200 000 000 |
|
|
|
74 |
Arealavgift mv. |
|
500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
3 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5511 |
|
Tollinntekter |
|
|
|
|
|
70 |
Toll |
|
1 298 000 000 |
|
|
|
71 |
Auksjonsinntekter fra tollkvoter |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5521 |
|
Merverdiavgift mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
145 261 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5526 |
|
Avgift på alkohol |
|
|
|
|
|
70 |
Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer |
|
9 653 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5527 |
|
Vinmonopolavgiften m.m. |
|
|
|
|
|
72 |
Gebyr på statlige skjenkebevillinger |
|
300 000 |
|
|
|
73 |
Vinmonopolavgiften |
|
18 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
7 509 000 000 |
|
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m. |
|
|
|
|
|
71 |
Engangsavgift på motorvogner m.m. |
|
15 610 000 000 |
|
|
|
72 |
Årsavgift |
|
6 526 000 000 |
|
|
|
73 |
Vektårsavgift |
|
367 000 000 |
|
|
|
75 |
Omregistreringsavgift |
|
1 943 000 000 |
|
|
|
76 |
Avgift på bensin |
|
9 341 000 000 |
|
|
|
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) |
|
4 990 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5537 |
|
Avgifter på båter mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Avgift på båtmotorer |
|
226 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
|
|
|
70 |
Forbruksavgift |
|
7 020 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på mineralolje |
|
682 000 000 |
|
|
|
71 |
Avgift på smøreolje |
|
86 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv. |
|
|
|
|
|
70 |
CO2-avgift |
|
5 387 000 000 |
|
|
|
71 |
Svovelavgift |
|
91 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5545 |
|
Miljøavgifter i landbruket |
|
|
|
|
|
71 |
Miljøavgift, plantevernmidler |
|
75 000 000 |
|
|
|
72 |
Kunstgjødselavgift |
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5546 |
|
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
720 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5547 |
|
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier |
|
|
|
|
|
70 |
Trikloreten (TRI) |
|
9 000 000 |
|
|
|
71 |
Tetrakloreten (PER) |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5548 |
|
Miljøavgift på klimagasser |
|
|
|
|
|
70 |
Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) |
|
141 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5555 |
|
Sjokolade- og sukkervareavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
945 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5556 |
|
Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 028 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5557 |
|
Avgift på sukker |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
212 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnavgift på engangsemballasje |
|
574 000 000 |
|
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong |
|
20 000 000 |
|
|
|
72 |
Miljøavgift på plast |
|
53 000 000 |
|
|
|
73 |
Miljøavgift på metall |
|
59 000 000 |
|
|
|
74 |
Miljøavgift på glass |
|
75 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5565 |
|
Dokumentavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
5 000 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5571 |
|
Totalisatoravgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
89 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5577 |
|
Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
145 652 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5578 |
|
Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
70 |
Registreringsavgift |
|
67 620 000 |
|
|
|
71 |
Kontrollavgift |
|
49 665 000 |
|
|
|
72 |
Refusjonsavgift |
|
2 068 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser |
|
|
|
|
|
70 |
Inntekter fra telesektoren |
|
122 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter |
|
|
|
|
|
71 |
Trygdeavgift |
|
65 650 000 000 |
|
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift |
|
91 200 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
647 330 705 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2005 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.
III
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endringer:
§1 skal lyde:
-
1. Fra 1.januar 2005 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
-
2. Fra 1.januar 2005 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov §41.
§2 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
§3 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven §6-4,
b) tjenester som gjelder persontransport,
c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,
d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,
e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger.
IV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005 med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§1. Arbeidsgiveravgift
-
a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.
-
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.
-
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 9,30 pst. Denne sonen omfatter:
-
-
– Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,
-
– Nordland fylke,
-
– kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,
-
– kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 5,1 pst.
-
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i sone III, er satsen 9,99 pst. Denne sonen omfatter:
-
-
– kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,
-
– kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,
-
– kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 6,4 pst.
-
e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i sone II, er satsen 13,80 pst. Denne sonen omfatter:
-
-
– kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke.
-
– Sogn og Fjordane fylke,
-
– kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,
-
– kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,
-
– kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,
-
– kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,
-
– kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,
-
– kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
-
– kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,
-
– kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 10,6 pst.
-
f) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 13,80 pst. Dette området kalles sone I.
-
g) Denne bokstav gjelder foretak som
-
-
1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
-
2. utvinner råolje eller naturgass,
-
3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
-
-
– prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,
-
– servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,
-
– bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
-
-
4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
-
5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,
-
6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
-
-
– fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
-
– fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,
-
– slepebåt på minst 365 kW,
-
– fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
-
– flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.
-
-
7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven §1-4 eller verdipapirhandelloven §7-1, jf. §1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.
-
8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,
-
9. produserer telekommunikasjonstjenester.
-
Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 13,80 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
-
-
– en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,
-
– en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
-
– en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
-
– en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
-
overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsene likevel i:
-
sone V: 0 pst.
-
sone IV: 5,1 pst.
-
sone III: 6,4 pst.
-
sone II: 10,6 pst.
-
Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy
-
– og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller
-
– reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium.
-
Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.
-
h) Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2004 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven §8.
-
For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i
-
sone V: 0 pst.
-
sone IV: 9,3 pst.
-
sone III: 9,99 pst.
-
sone II: 13,80 pst.
-
i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270000 kroner i 2005, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 88/2002.
-
j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor næringsgrupperingene:
-
01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster
-
01.2 Husdyrhold
-
01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
-
01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg
-
01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
-
02.01 Skogbruk
-
02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling
-
05.01 Fiske og fangst
-
05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier
-
15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer
-
15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
-
15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
-
15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
-
15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem
-
15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter
-
15.7 Produksjon av fôr
-
51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
-
51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker
-
51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
-
51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
-
51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr
-
61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
-
63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,
-
hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.
-
Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i
-
sone IV: 5,1 pst.
-
sone III: 6,4 pst.
-
sone II: 10,6 pst.
-
Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.
-
k) Satsen på 13,80 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i §4 nedenfor.
-
l) Satsen på 13,80 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.
-
m) Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i
-
sone IV: 5,5 pst.
-
sone III: 6,2 pst.
-
sone II: 10,1 pst.
-
sone I: 10,1 pst.
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
-
-
– en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
-
– en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
-
– en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
-
overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel:
-
sone IV: 1,1 pst.
-
sone III: 2,4 pst.
-
sone II: 6,6 pst.
-
For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
-
-
– en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,
-
– en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
-
– en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
-
– en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
-
overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel:
-
sone V: 0 pst.
-
sone IV: 1,1 pst.
-
sone III: 2,4 pst.
-
sone II: 6,6 pst.
-
For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i
-
sone V: 0
-
sone IV: 3,3 pst.
-
sone III: 4,3 pst.
-
sone II: 10,1 pst.
-
sone I: 10,1 pst.
-
For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i
-
sone IV: 1,1 pst.
-
sone III: 2,4 pst.
-
sone II: 6,6 pst.
-
sone I: 10,1 pst
-
for arbeidstakere som har fylt 62 år.
-
Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.
-
n) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2005, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. av det overskytende.
V
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§2 første ledd bokstav j skal lyde:
Overføring av hjemmel til fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år og skal benytte eiendommen til egen bolig.
VI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:
§2-1 skal lyde:
§2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 300000 kroner i klasse 0 og 1 og 300000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
|
Klasse 0 og 1 |
Klasse 2 |
0,2 pst. av de første |
420 000 |
430 000 |
0,4 pst. av det overskytende beløp |
§2-3 skal lyde:
§2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven §15-4 skal ha et fradrag i formuen på 300000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven §6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 prosent og ikke lavere enn 0,4 prosent. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.
VII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for 2005 med følgende endring:
§3-1 skal lyde:
§3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst.for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
VIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endring:
§7-2 skal lyde:
§7-2. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven §6-32 skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 60000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.
IX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,2 pst.
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,7 pst.
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3 Skatt til staten for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.
X
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om skattevedtak med følgende endring:
§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:
Av inntekt svares skatt med 28,5 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket §3-3.
XI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner med følgende endringer fra 1.juli 2005:
For 2005 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:
For personbil betales avgift med:
-
– kr 2700 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 §1 om arbeidsgiveravgift,
-
– kr 1700 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II, og
-
– kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.
-
– Registrert bosted pr. 1. januar 2005 legges til grunn for avgiftsplikten.
XII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,88 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
XIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgjande endring:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr48,85 øre pr. liter.
XIV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2005 med følgende endring:
Vedtaket skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:
XV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:
-
1. Generell sats
-
-
a) Mineralolje: kr0,72 pr. liter.
-
b) Bensin: kr0,98 pr. liter.
For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr0,46 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§2 utgår.
§§3-9 blir nye §§2-8.
§5 skal lyde:
Departementet kan ved overtredelse av §2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
XVI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:
§1 første ledd nr. 1 skal lyde:
a) |
Glass |
kr 5,46 |
b) |
Metall |
kr 4,46 |
c) |
Plast |
kr 2,69 |
d) |
Kartong/papp |
kr 1,11 |
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.
§1 første ledd nr. 2 skal lyde:
Engangsemballasje |
kr 1,11 |
XVII
Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven §8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2003, samt komme med forslag til egnede overgangsregler.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 14
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5501 |
|
Skatter på formue og inntekt |
|
|
|
|
|
70 |
Toppskatt mv. |
|
23 140 000 000 |
|
|
|
72 |
Fellesskatt |
|
109 390 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5506 |
|
Avgift av arv og gaver |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 876 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum |
|
|
|
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt |
|
46 400 000 000 |
|
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter |
|
76 300 000 000 |
|
|
|
73 |
Produksjonsavgift |
|
200 000 000 |
|
|
|
74 |
Arealavgift mv. |
|
500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
3 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5511 |
|
Tollinntekter |
|
|
|
|
|
70 |
Toll |
|
1 298 000 000 |
|
|
|
71 |
Auksjonsinntekter fra tollkvoter |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5521 |
|
Merverdiavgift mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
146 650 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5526 |
|
Avgift på alkohol |
|
|
|
|
|
70 |
Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer |
|
9 773 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5527 |
|
Vinmonopolavgiften m.m. |
|
|
|
|
|
72 |
Gebyr på statlige skjenkebevillinger |
|
300 000 |
|
|
|
73 |
Vinmonopolavgiften |
|
18 400 000 |
|
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
7 509 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m. |
|
|
|
|
|
71 |
Engangsavgift på motorvogner m.m. |
|
15 610 000 000 |
|
|
|
72 |
Årsavgift |
|
7 201 000 000 |
|
|
|
73 |
Vektårsavgift |
|
367 000 000 |
|
|
|
75 |
Omregistreringsavgift |
|
1 943 000 000 |
|
|
|
76 |
Avgift på bensin |
|
9 341 000 000 |
|
|
|
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) |
|
4 990 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5537 |
|
Avgifter på båter mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Avgift på båtmotorer |
|
226 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
|
|
|
70 |
Forbruksavgift |
|
6 550 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på mineralolje |
|
682 000 000 |
|
|
|
71 |
Avgift på smøreolje |
|
86 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv. |
|
|
|
|
|
70 |
CO2-avgift |
|
4 047 000 000 |
|
|
|
71 |
Svovelavgift |
|
91 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5545 |
|
Miljøavgifter i landbruket |
|
|
|
|
|
71 |
Miljøavgift, plantevernmidler |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5546 |
|
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
720 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5547 |
|
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier |
|
|
|
|
|
70 |
Trikloreten (TRI) |
|
9 000 000 |
|
|
|
71 |
Tetrakloreten (PER) |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5548 |
|
Miljøavgift på klimagasser |
|
|
|
|
|
70 |
Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) |
|
141 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5555 |
|
Sjokolade- og sukkervareavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 068 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5556 |
|
Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 172 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5557 |
|
Avgift på sukker |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
235 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnavgift på engangsemballasje |
|
474 000 000 |
|
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong |
|
20 000 000 |
|
|
|
72 |
Miljøavgift på plast |
|
53 000 000 |
|
|
|
73 |
Miljøavgift på metall |
|
59 000 000 |
|
|
|
74 |
Miljøavgift på glass |
|
43 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5565 |
|
Dokumentavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
5 720 000 000 |
|
|
5571 |
|
Totalisatoravgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
89 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5577 |
|
Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
145 652 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5578 |
|
Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
70 |
Registreringsavgift |
|
67 620 000 |
|
|
|
71 |
Kontrollavgift |
|
49 665 000 |
|
|
|
72 |
Refusjonsavgift |
|
2 068 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser |
|
|
|
|
|
70 |
Inntekter fra telesektoren |
|
122 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter |
|
|
|
|
|
71 |
Trygdeavgift |
|
65 700 000 000 |
|
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift |
|
92 800 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
646 560 705 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2005 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.
III
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for merverdiavgift med følgende endring:
Fra 1.juli 2005 skal §2 lyde:
Fra 1. juli2005 skal det betales 0 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
IV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endring:
§3-1 skal lyde:
§3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.
V
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endring:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120000 kroner i klasse 0 og 1 og 150000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
|
Klasse 0 og 1 |
Klasse 2 |
0,2 pst. av de første |
540 000 |
580 000 |
0,4 pst. av det overskytende beløp |
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven §15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven §6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.
VI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:
-
A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol: kr5,66 pr. volumprosent og liter.
-
B) Annen alkoholholdig drikk:
VII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade og sukkervarer med følgende endring:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr18,16 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
VIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer med følgende endring:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
-
a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr1,82,
-
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende pr. liter salgsvare: kr11,09,
-
c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr73,60.
IX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sukker mv. med følgende endring:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr7,04 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
X
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endringer:
§3-2 skal lyde:
§3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,8pst.
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,3pst.
§3-3 skal lyde:
§3-3 Skatt til staten for selskap og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28pst.
§3-9 skal lyde:
§3-9 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimalt 2,9pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimalt 13,8pst.
Maksimumssatsen gjelder med mindre fylkestinget eller kommunestyret har vedtatt lavere satser.
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 15
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5501 |
|
Skatter på formue og inntekt |
|
|
|
|
|
70 |
Toppskatt mv. |
|
20 210 000 000 |
|
|
|
72 |
Fellesskatt |
|
100 421 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5506 |
|
Avgift av arv og gaver |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 796 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum |
|
|
|
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt |
|
46 400 000 000 |
|
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter |
|
79 300 000 000 |
|
|
|
73 |
Produksjonsavgift |
|
200 000 000 |
|
|
|
74 |
Arealavgift mv. |
|
500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
3 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5511 |
|
Tollinntekter |
|
|
|
|
|
70 |
Toll |
|
1 798 000 000 |
|
|
|
71 |
Auksjonsinntekter fra tollkvoter |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5521 |
|
Merverdiavgift mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
144 890 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5526 |
|
Avgift på alkohol |
|
|
|
|
|
70 |
Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer |
|
9 653 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5527 |
|
Vinmonopolavgiften m.m. |
|
|
|
|
|
72 |
Gebyr på statlige skjenkebevillinger |
|
300 000 |
|
|
|
73 |
Vinmonopolavgiften |
|
18 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
7 509 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m. |
|
|
|
|
|
71 |
Engangsavgift på motorvogner m.m. |
|
14 548 000 000 |
|
|
|
72 |
Årsavgift |
|
6 526 000 000 |
|
|
|
73 |
Vektårsavgift |
|
367 000 000 |
|
|
|
75 |
Omregistreringsavgift |
|
1 253 000 000 |
|
|
|
76 |
Avgift på bensin |
|
7 556 000 000 |
|
|
|
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) |
|
4 270 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5537 |
|
Avgifter på båter mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Avgift på båtmotorer |
|
226 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
|
|
|
70 |
Forbruksavgift |
|
6 077 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på mineralolje |
|
580 000 000 |
|
|
|
71 |
Avgift på smøreolje |
|
86 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv. |
|
|
|
|
|
70 |
CO2-avgift |
|
4 047 000 000 |
|
|
|
71 |
Svovelavgift |
|
91 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5545 |
|
Miljøavgifter i landbruket |
|
|
|
|
|
71 |
Miljøavgift, plantevernmidler |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5546 |
|
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
720 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5547 |
|
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier |
|
|
|
|
|
70 |
Trikloreten (TRI) |
|
9 000 000 |
|
|
|
71 |
Tetrakloreten (PER) |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5548 |
|
Miljøavgift på klimagasser |
|
|
|
|
|
70 |
Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) |
|
141 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5555 |
|
Sjokolade- og sukkervareavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
945 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5556 |
|
Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 028 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5557 |
|
Avgift på sukker |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
212 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnavgift på engangsemballasje |
|
474 000 000 |
|
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong |
|
20 000 000 |
|
|
|
72 |
Miljøavgift på plast |
|
53 000 000 |
|
|
|
73 |
Miljøavgift på metall |
|
59 000 000 |
|
|
|
74 |
Miljøavgift på glass |
|
43 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5565 |
|
Dokumentavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
4 952 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5571 |
|
Totalisatoravgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
89 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5577 |
|
Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
145 652 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5578 |
|
Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
70 |
Registreringsavgift |
|
67 620 000 |
|
|
|
71 |
Kontrollavgift |
|
49 665 000 |
|
|
|
72 |
Refusjonsavgift |
|
2 068 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser |
|
|
|
|
|
70 |
Inntekter fra telesektoren |
|
122 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter |
|
|
|
|
|
71 |
Trygdeavgift |
|
65 700 000 000 |
|
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift |
|
91 200 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
628 036 705 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2005 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.
III
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:
§3-2 skal lyde:
§3 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,3 pst.
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,8 pst.
§ 3-3 skal lyde:
§3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. fastsatt etter reglene i skatteloven.
§ 3-9 skal lyde:
§3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 14,2 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.
IV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endring:
§3-1 skal lyde:
§3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 391000 kroner i klasse 0 og 1 og 403700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 391000 kroner i klasse 0 og 1 og 403700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
V
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endring:
§7-4 skal lyde:
§7-4 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven §15-4 er 40000 kroner i klasse 1 og 80000 kroner i klasse 2.
VI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:
§2-1 skal lyde:
§2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og døsdsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 151000 kroner i klasse 0 og 1 og 180000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
|
Klasse 0 og 1 |
Klasse 2 |
0,16 pst. av de første |
540 000 |
580 000 |
0,32 pst. av det overskytende beløp |
VII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:
§2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. Varebiler klasse 1 og
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:
kr |
33,01 pr. kg |
av de første 1150 kg av egenvekten, |
kr |
66,02 pr. kg |
av de neste 250 kg av egenvekten, |
kr |
95,00 pr. kg |
av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr |
95,00 pr. kg |
av resten (vektavgift). |
Dessuten:
kr |
9,75 pr. cm3 |
av de første 1200 cm3 av slagvolumet, |
kr |
25,52 pr. cm3 |
av de neste 600 cm3 av slagvolumet, |
kr |
52,00 pr. cm3 |
av de neste 400 cm3 av slagvolumet, |
kr |
52,00 pr. cm3 |
av resten (slagvolumavgift). |
Dessuten:
kr |
127,51 pr. kW |
av de første 65 kW av motoreffekten, |
kr |
465,06 pr. kW |
av de neste 25 kW av motoreffekten, |
kr |
850,00 pr. kW |
av de neste 40 kW av motoreffekten, |
kr |
850,00 pr. kW |
av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6000 kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr |
0 pr. stk |
(stykkavgift). |
Dessuten: |
kr |
0 pr. cm3 |
av de første 525 cm3 av slagvolumet, |
kr |
31,70 pr. cm3 |
av de neste 375 cm3 av slagvolumet, |
kr |
69,50 pr. cm3 |
av resten (slagvolumavgift). |
Dessuten: |
kr |
0 pr. kW |
av de første 11 kW av motoreffekten, |
kr |
205 pr. kW |
av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr |
13,01 pr. kg |
av de første 100 kg av egenvekten, |
kr |
26,01 pr. kg |
av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr |
52,01 pr. kg |
av resten (vektavgift). |
Dessuten: |
kr |
2,72 pr. cm3 |
av de første 200 cm3 av slagvolumet, |
kr |
5,42 pr. cm3 |
av de neste 200 cm3 av slagvolumet, |
kr |
10,83 pr. cm3 |
av resten (slagvolumavgift). |
Dessuten |
kr |
17,34 pr. kW |
av de første 20 kW av motoreffekten, |
kr |
34,67 pr. kW |
av de neste 20kW av motoreffekten, |
kr |
69,35 pr. kW |
av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:
kr 3038 pr. stk.
Avgiftsgruppe j:
Avgiftspliktige motorvogner med inntil 17 sitteplasser hvorav minst 10 er plassert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
VIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgift, med følgende endringer:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:
|
Registreringsår |
|
|
2005 til 2002 |
2001 til 1994 |
1939 og eldre |
|
|
kr |
kr |
kr |
a. |
Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler |
|
|
|
|
1. Mopeder |
290 |
290 |
290 |
|
2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum |
580 |
580 |
580 |
|
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum |
580 |
580 |
580 |
|
|
|
|
|
b. |
Personbiler. Busser |
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
1. t.o.m. 800 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
2. over 800 kg. t.o.m. 1 200 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
3. over 1 200 kg. t.o.m. 1 600 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
4. over 1 600 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
|
|
|
|
c. |
Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler |
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
1. t.o.m. 1 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
6. over 5 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
|
|
|
|
d. |
Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg |
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
|
6. over 5 000 kg |
4 259 |
2 949 |
1 283 |
IX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin med følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
-
a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr3,03,
-
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr3,07,
-
c) for annen bensin: kr3,07.
X
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
-
a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr2,42,
-
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr2,47,
-
c) for annen mineralolje: kr2,47.
XI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 8,88 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
XII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift for fyringsolje mv. med følgende endring:
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr0,363 pr. liter.
XIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det iht. til lov 12.desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til staten ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr250.
XIV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005 med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§1. Arbeidsgiveravgift
-
a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.
-
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.
-
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 9,30 pst. Denne sonen omfatter:
-
-
– Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,
-
– Nordland fylke,
-
– kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,
-
– kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
-
-
– kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,
-
– kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,
-
– kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.
-
-
– kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke.
-
– Sogn og Fjordane fylke,
-
– kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,
-
– kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,
-
– kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,
-
– kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,
-
– kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,
-
– kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
-
– kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,
-
– kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.
-
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 10,6 pst.
-
f) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 13,80 pst. Dette området kalles sone I.
-
g) Denne bokstav gjelder foretak som
-
-
1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
-
2. utvinner råolje eller naturgass,
-
3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
-
-
– prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,
-
– servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,
-
– bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
-
-
4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
-
5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,
-
6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
-
-
– fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
-
– fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,
-
– slepebåt på minst 365 kW,
-
– fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
-
– flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.
-
-
7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven §1-4 eller verdipapirhandelloven §7-1, jf. §1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.
-
8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,
-
9. produserer telekommunikasjonstjenester.
-
Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 13,80 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.
-
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
-
– en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,
-
– en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
-
– en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
-
– en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
-
overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsene likevel i:
-
sone V: 0 pst.
-
sone IV: 5,1 pst.
-
sone III: 6,4 pst.
-
sone II: 10,6 pst.
-
Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy
-
-
– og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller
-
– reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium.
-
Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.
-
h) Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2004 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven §8.
-
For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i
-
sone V: 0 pst.
-
sone IV: 9,3 pst.
-
sone III: 9,99 pst.
-
sone II: 13,80 pst.
-
i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270000 kroner i 2005, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning 88/2002.
-
j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor næringsgrupperingene:
-
01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster
-
01.2 Husdyrhold
-
01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
-
01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg
-
01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
-
02.01 Skogbruk
-
02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling
-
05.01 Fiske og fangst
-
05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier
-
15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer
-
15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
-
15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
-
15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
-
15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem
-
15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter
-
15.7 Produksjon av fôr
-
51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
-
51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker
-
51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
-
51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
-
51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr
-
61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
-
63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,
-
hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.
-
Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i
-
sone IV: 5,1 pst.
-
sone III: 6,4 pst.
-
sone II: 10,6 pst.
-
Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.
-
k) Satsen på 13,80 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i §4 nedenfor.
-
l) Satsen på 13,80 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.
-
m) Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i
-
sone IV: 5,5 pst.
-
sone III: 6,2 pst.
-
sone II: 10,1 pst.
-
sone I: 10,1 pst.
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
-
-
– en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
-
– en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
-
– en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
-
overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel:
-
sone IV: 1,1 pst.
-
sone III: 2,4 pst.
-
sone II: 6,6 pst.
-
For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
-
-
– en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,
-
– en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
-
– en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
-
– en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
-
overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel:
-
sone V: 0 pst.
-
sone IV: 1,1 pst.
-
sone III: 2,4 pst.
-
sone II: 6,6 pst.
-
For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i
-
sone V: 0
-
sone IV: 3,3 pst.
-
sone III: 4,3 pst.
-
sone II: 10,1 pst.
-
sone I: 10,1 pst.
-
For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i
-
sone IV: 1,1 pst.
-
sone III: 2,4 pst.
-
sone II: 6,6 pst.
-
sone I: 10,1 pst
-
for arbeidstakere som har fylt 62 år.
-
Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.
-
n) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2005, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. av det overskytende.
XV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§2 første ledd bokstav j skal lyde:
Overføring av hjemmel til fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år og skal benytte eiendommen til egen bolig.
XVI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for merverdiavgift med følgende endring:
Fra 1.juli 2005 skal §2 lyde:
Fra 1. juli2005 skal det betales 0 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
XVII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endring:
§1 skal lyde:
-
1. Fra 1.januar 2005 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
-
2. Fra 1.januar 2005 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov §41.
§2 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 til og med 30.juni 2005 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
§3 skal lyde:
Fra 1.januar 2005 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
-
a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven §6-4,
-
b) tjenester som gjelder persontransport,
-
c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,
-
d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband, tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 16
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5316 |
|
Kommunalbanken AS |
|
|
|
|
|
70 |
Garantiprovisjon |
|
10 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5616 |
|
Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS |
|
|
|
|
|
81 |
Aksjeutbytte |
|
17 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5618 |
|
Aksjer i Posten Norge AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
340 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5620 |
|
Aksjer i Mesta AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
71 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5622 |
|
Aksjer i Avinor AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5625 |
|
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter på lån fra statskassen |
|
450 000 000 |
|
|
|
81 |
Rentemargin, risikolåneordningen |
|
2 000 000 |
|
|
|
83 |
Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond |
|
123 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5630 |
|
Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
6 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5631 |
|
Aksjer i A/S Vinmonopolet |
|
|
|
|
|
80 |
Statens overskuddsandel |
|
24 800 000 |
|
|
|
81 |
Utbytte |
|
2 000 |
|
|
5651 |
|
Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5652 |
|
Innskuddskapital i Statskog SF |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
8 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5656 |
|
Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
7 147 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5680 |
|
Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte, Statnett SF |
|
360 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5685 |
|
Aksjer i Statoil ASA |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
4 877 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5692 |
|
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
64 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
13 552 952 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2005 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 prosent av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
III
Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2005 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2004, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
IV
Aksjelovens normalregler ved fastsettelse av utbytte
Stortingets vedtak nr.465 for 2003-2004 om å legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra StatkraftSF oppheves.
V
Kompensasjon for dokumentavgift
Stortingets vedtak nr. 461 for 2003-2004 om å kompensere dokumentavgift ved omorganiseringen av Statkraft SF med et tilsvarende beløp oppheves.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 17
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5316 |
|
Kommunalbanken AS |
|
|
|
|
|
70 |
Garantiprovisjon |
|
10 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5616 |
|
Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS |
|
|
|
|
|
81 |
Aksjeutbytte |
|
17 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5618 |
|
Aksjer i Posten Norge AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
466 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5620 |
|
Aksjer i Mesta AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
71 000 000 |
|
|
5625 |
|
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter på lån fra statskassen |
|
450 000 000 |
|
|
|
81 |
Rentemargin, risikolåneordningen |
|
2 000 000 |
|
|
|
83 |
Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond |
|
123 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5630 |
|
Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
6 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5631 |
|
Aksjer i A/S Vinmonopolet |
|
|
|
|
|
80 |
Statens overskuddsandel |
|
24 800 000 |
|
|
|
81 |
Utbytte |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5651 |
|
Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5652 |
|
Innskuddskapital i Statskog SF |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
8 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5656 |
|
Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
5 747 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5680 |
|
Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte, Statnett SF |
|
360 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5685 |
|
Aksjer i Statoil ASA |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
4 877 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5692 |
|
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
64 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
12 228 952 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2005 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 prosent av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
III
Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2005 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 60 pst. av resultatet i 2004, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 18
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5316 |
|
Kommunalbanken AS |
|
|
|
|
|
70 |
Garantiprovisjon |
|
10 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5616 |
|
Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS |
|
|
|
|
|
81 |
Aksjeutbytte |
|
17 200 000 |
|
|
5618 |
|
Aksjer i Posten Norge AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
466 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5620 |
|
Aksjer i Mesta AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
71 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5622 |
|
Aksjer i Avinor AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5625 |
|
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter på lån fra statskassen |
|
450 000 000 |
|
|
|
81 |
Rentemargin, risikolåneordningen |
|
2 000 000 |
|
|
|
83 |
Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond |
|
123 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5630 |
|
Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
6 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5631 |
|
Aksjer i A/S Vinmonopolet |
|
|
|
|
|
80 |
Statens overskuddsandel |
|
24 800 000 |
|
|
|
81 |
Utbytte |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5651 |
|
Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5652 |
|
Innskuddskapital i Statskog SF |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
8 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5656 |
|
Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
7 147 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5680 |
|
Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte, Statnett SF |
|
200 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5685 |
|
Aksjer i Statoil ASA |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
4 877 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5692 |
|
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
64 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
13 518 952 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2005 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 prosent av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
III
Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2005 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2004, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
IV
Aksjelovens normalregler ved fastsettelse av utbytte
Stortingets vedtak nr.465 for 2003-2004 om å legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra StatkraftSF oppheves.
V
Kompensasjon for dokumentavgift
Stortingets vedtak nr. 461 for 2003-2004 om å kompensere dokumentavgift ved omorganiseringen av Statkraft SF med et tilsvarende beløp oppheves.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 19
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Inntekter |
5316 |
|
Kommunalbanken AS |
|
|
|
|
|
70 |
Garantiprovisjon |
|
10 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5616 |
|
Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS |
|
|
|
|
|
81 |
Aksjeutbytte |
|
17 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5618 |
|
Aksjer i Posten Norge AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
466 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5620 |
|
Aksjer i Mesta AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
71 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5622 |
|
Aksjer i Avinor AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5625 |
|
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter på lån fra statskassen |
|
450 000 000 |
|
|
|
81 |
Rentemargin, risikolåneordningen |
|
2 000 000 |
|
|
|
83 |
Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond |
|
123 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5630 |
|
Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
6 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5631 |
|
Aksjer i A/S Vinmonopolet |
|
|
|
|
|
80 |
Statens overskuddsandel |
|
24 800 000 |
|
|
|
81 |
Utbytte |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5651 |
|
Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5652 |
|
Innskuddskapital i Statskog SF |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
8 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5656 |
|
Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
7 147 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5680 |
|
Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte, Statnett SF |
|
360 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5685 |
|
Aksjer i Statoil ASA |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
4 877 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5692 |
|
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
64 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
13 678 952 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2005 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 prosent av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
III
Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2005 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2004, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
IV
Aksjelovens normalregler ved fastsettelse av utbytte
Stortingets vedtak nr.465 for 2003-2004 om å legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra StatkraftSF oppheves.
V
Kompensasjon for dokumentavgift
Stortingets vedtak nr. 461 for 2003-2004 om å kompensere dokumentavgift ved omorganiseringen av Statkraft SF med et tilsvarende beløp oppheves.
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 20
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5316 |
|
Kommunalbanken AS |
|
|
|
|
|
70 |
Garantiprovisjon |
|
10 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5616 |
|
Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS |
|
|
|
|
|
81 |
Aksjeutbytte |
|
17 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5618 |
|
Aksjer i Posten Norge AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
340 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5620 |
|
Aksjer i Mesta AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
71 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5622 |
|
Aksjer i Avinor AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5625 |
|
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter på lån fra statskassen |
|
450 000 000 |
|
|
|
81 |
Rentemargin, risikolåneordningen |
|
2 000 000 |
|
|
|
83 |
Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond |
|
123 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5630 |
|
Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
6 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5631 |
|
Aksjer i A/S Vinmonopolet |
|
|
|
|
|
80 |
Statens overskuddsandel |
|
24 800 000 |
|
|
|
81 |
Utbytte |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5651 |
|
Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5652 |
|
Innskuddskapital i Statskog SF |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
8 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5656 |
|
Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
7 147 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5680 |
|
Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte, Statnett SF |
|
200 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5685 |
|
Aksjer i Statoil ASA |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
4 877 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5692 |
|
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
64 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
13 392 952 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2005 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 prosent av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
III
Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2005 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2004, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
IV
Aksjelovens normalregler ved fastsettelse av utbytte
Stortingets vedtak nr.465 for 2003-2004 om å legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra StatkraftSF oppheves.
V
Kompensasjon for dokumentavgift
Stortingets vedtak nr. 461 for 2003-2004 om å kompensere dokumentavgift ved omorganiseringen av Statkraft SF med et tilsvarende beløp oppheves.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen om å utforme regler for skjerming innenfor aksjonærmodellen slik at grunnfondsbevis får en skjermingsrente som er 2prosentpoeng over skjermingsrenten til aksjer.
Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme forslag om fritak for formuesskatt og arveavgift på arbeidende kapital etter den svenske modellen.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 1 (2004-2005), St.prp. nr. 1 (2004-2005), St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 til 7 (2004-2005) og til det som står foran,
og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A. Rammeområde 19
Rammetilskudd mv. til kommunesektoren
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner
(jf. kap. 3571) | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | | 6 894 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 26 137 892
000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | 1 147 015
000 | | |
| 63 | Regionaltilskudd | | 561 526 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | 2 772 285
000 | | |
| 69 | Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 | | 5 486 357
000 | | |
| | | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner
(jf. kap. 3572) | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 9 826 112
000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | 433 117 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | 1 246 198
000 | | |
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
| | 440 930 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 48 058 326 000 |
II
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2005 i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse
med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen,
Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får
adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap.
571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen
under:
1. kap. 572 Rammetilskudd
til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
2. kap. 630 Aetat, post 1 Driftsutgifter.
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
B. Rammeområde 20
Tilfeldige utgifter og inntekter
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 8 338 391
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 8 338 391
000 |
| | | | | | |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | 850 127 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 850 127 000 |
| | | | | | |
II
Inntekter ved tildeling av
konsesjoner (kap. 5309)
§1
For 2005 kan departementet innhente inntekter
ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.
§2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet
skal innbetales til statskassen.
§3
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling
og oppkreving av beløpet.
III
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem
forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt
støtteordning for ulønnet forskningsinnsats
i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget
i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning
som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen.
En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle
samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.
Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet
på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter.
IV
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 112,8
mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter
(postene 1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte
virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den
endelige fordelingen av beløpet. Innsparinger spesifiseres
på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen
i samleproposisjonen som legges fram i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter med 112,8 mill.
kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler
og poster, tilbakeføres 112,8 mill. kroner til kap. 2309.
C. Rammeområde 23
Skatter og avgifter
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | 20 044 000
000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | 106 860 000
000 | | |
| | | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | 1 876 000
000 | | |
| | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | | 46 400 000
000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| | 76 300 000
000 | | |
| 73 | Produksjonsavgift | | 200 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | 500 000 000 | | |
| | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Avgift | | 3 600 000
000 | | |
| | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | 1 298 000
000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter
| | 40 000 000 | | |
| | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift mv. | | | | |
| 70 | Avgift | | 149 450 000
000 | | |
| | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 70 | Produktavgift på alkoholholdige
drikkevarer | | 9 653 000
000 | | |
| | | | | | |
| | | | | | |
5527 | | Vinmonopolavgiften m.m. | | | | |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | | 300 000 | | |
| 73 | Vinmonopolavgiften | | 18 400 000 | | |
| | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | | |
| 70 | Avgift | | 7 509 000
000 | | |
| | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | | 15 610 000
000 | | |
| 72 | Årsavgift | | 7 201 000
000 | | |
| 73 | Vektårsavgift
| | 367 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | 1 943 000
000 | | |
| 76 | Avgift på bensin
| | 9 341 000
000 | | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) | | 4 990 000 000 | | |
| | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| | 226 000 000 | | |
| | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | | 6 550 000
000 | | |
| | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje
| | 682 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje
| | 86 000 000 | | |
| | | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift | | 4 047 000
000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | 91 000 000 | | |
| | | | | | |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | | | |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler
| | 75 000 000 | | |
| | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | 720 000 000 | | |
| | | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | 9 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på klimagasser | | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK)
og Perfluorkarbon (PFK) | | 141 000 000 | | |
| | | | | | |
5555 | | Sjokolade- og sukkervareavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | 945 000 000 | | |
| | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Avgift | | 1 028 000
000 | | |
| | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | | |
| 70 | Avgift | | 212 000 000 | | |
| | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje
| | 474 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong
| | 20 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast
| | 53 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall
| | 59 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass
| | 43 000 000 | | |
| | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | 5 720 000
000 | | |
| | | | | | |
5571 | | Totalisatoravgift | | | | |
| 70 | Avgift | | 89 000 000 | | |
| | | | | | |
5577 | | Avgift til staten av apotekenes
omsetning (jf. kap. 751) | | | | |
| 70 | Avgift | | 145 652 000 | | |
| | | | | | |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | | | | |
| 70 | Registreringsavgift | | 67 620 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift | | 49 665 000 | | |
| 72 | Refusjonsavgift | | 2 068 000 | | |
| | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren
| | 122 000 000 | | |
| | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | 65 700 000
000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | 92 760 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 643 319 705 000 |
II
Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2005
Kapittel 1 - Generelt
§1-1. Vedtakets
anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og
endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.
Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene
og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger
av dette vedtak.
§1-2. Forholdet
til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer
noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt
til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
§1-3. Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven §15-4 gjelder
tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.
Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal
settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet
på grunn av tjeneste i den norske stat, følger
samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.
§1-4. Forskuddsutskriving
Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven §1,
jf. §2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til
staten for inntektsåret 2005. Ved beregningen og innbetalingen
gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.
Det samme gjelder når skatteplikten
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt
etter samme lov §7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt
omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som
mottar lønn av den norske stat.
Kapittel 2 - Formuesskatt
til staten og kommunene
§2-1. Formuesskatt
til staten - personlig
skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 151000 kroner i klasse 0 og 1 og 181000 kroner
i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag
i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-81 til §6-83,
henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt.
Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter
skatteloven §2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0,2 pst. av de første | 389 000 | 399 000 |
0,4 pst. av
det overskytende beløp |
§2-2. Formuesskatt
til staten - upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36
annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter
skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst.
Formue under 10000 kroner er skattefri.
§2-3. Formuesskatt
til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap.
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven §15-4
skal ha et fradrag i formuen på 151000 kroner. Når
skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i
skatteloven §6-90 første og tredje ledd tilsvarende
for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder
når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.
Kapittel 3 - Inntektsskatt
til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og
fylkeskommunene
§3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse
0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 15,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 381000 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i
klasse 2, og med 15,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv.
§3-2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 8,3 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 11,8 pst.
§3-3. Skatt til
staten og det felleskommunale
skattefondet for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 23,75 pst. og til det felleskommunale
skattefondet med 4,25 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene
i skatteloven.
§3-4. Skatt på grunnrenteinntekt
i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven §18-3 svares grunnrenteskatt til staten
med 27 pst.
§3-5. Skatt til
staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven §2-3
første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare
skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til
staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning
av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn
av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til
staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i
dette vedtaket §3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt
som nevnt i §3-1 første ledd. Bestemmelsene i
skatteloven §16-20 til §16-28 gjelder tilsvarende
for skattytere som nevnt i dette ledd.
Person som ikke har bopel i riket og som er
aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter
skatteloven §2-2 første ledd eller §2-3
første ledd, og som innen riket eller på områder
nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. §1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare
toppskatt som nevnt i dette vedtaket §3-1 første ledd
av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven
kap. 12.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær
som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten
med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med
fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis
som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
§3-6. Skatt til
staten på honorar til utenlandske
artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar
til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst.
av inntekten.
§3-7. Skattesats
for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven §5-40 sjette ledd, skal være 45
pst.
§3-8. Skattefri
inntekt
Inntekt under 1000 kroner er skattefri ved beregning
av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver)
i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap
ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige
aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.
§3-9. Inntektsskatt
til kommunene og
fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsboer skal være
maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsboer skal være maksimum 13,2
pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 - Skatt etter lov
om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§4-1. Ordinære
skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt
vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. §2
annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som
følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter
reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten
utelukkende følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere
enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder
for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre
det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket §3-3.
Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov
om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til
kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.
§4-2. Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv. §5,
skal det svares særskatt med 50 pst.
§4-3. Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2005 skrives
ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. §7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene
ovenfor.
§4-4. Utbytte
utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte
som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap
som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. §5, til selskap hjemmehørende
i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap.
Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har
inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. §5, svares skatt til staten etter
de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte
fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt
på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for
henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 - Tonnasjeskatt
§5-1.Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt
i skatteloven §8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §8-16,
etter følgende satser:
– 0 kroner
for de første 1000 nettotonn, deretter
– 18 kroner pr. dag pr. 1000 nettotonn
opp til 10000 nettotonn, deretter
– 12 kroner pr. dag pr. 1000 nettotonn
opp til 25000 nettotonn, deretter
– 6 kroner pr. dag pr. 1000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres
etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf.
skatteloven §8-16 første ledd.
Kapittel 6 - Skattested
§6-1. Skattested
for forskuddsutskrivingen
Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune
hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven §3-1. Her
medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt
som nevnt i skatteloven §3-3. For boer gjelder bestemmelsene
i skatteloven §3-1 fjerde ledd.
For person som ikke er bosatt i riket, skal
den kommunen som er angitt i skatteloven §3-4 første,
fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. §6 nr. 2, utskrive skatten.
Første og annet ledd gjelder i den
utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven §8 nr.
4 og §18 nr. 4.
Utskriving av forskudd som omhandlet i dette
vedtaket §1-4 tredje ledd foretas i Oslo.
§6-2. Skattested
for ligningen
Statsskatteligningen for personer og dødsbo
foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene
i skatteloven §3-1 og §3-4 blir å iligne
kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges
etter bestemmelsene i skatteloven §3-3 og §18-7.
Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som
nevnt i skatteloven §2-36 annet ledd, foregår
i kontorkommunen, jf. skatteloven §3-2.
Ved utligning av skatt for skattepliktig etter
lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
gjelder §6 i denne loven.
I utlandet hjemmehørende mottaker av
godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap
eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven §3-4
tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor
(hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap
eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød
eller øl.
Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket §3-5
annet ledd foretas i Oslo.
Kapittel 7 - Særlige
bestemmelser om
skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§7-1. Kapitalavkastningsraten
for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven §12-13
tredje ledd, skal være maksimalt 7,0 pst.
§7-2. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven §6-32
skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere
enn 57400 kroner for inntekt som omfattes av skatteloven §6-31
første ledd a, c eller d eller annet ledd. Fradrag som
beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første
ledd bokstav a, c eller d eller annet ledd alene skal likevel ikke
settes lavere enn 31800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset
uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger.
Fradrag beregnet etter §6-32 skal ikke
settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 49400
kroner for inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd
b.
Minstefradraget kan ikke overstige 57400 kroner, og
kan heller ikke overstige den inntekten som det beregnes av.
§7-3. Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven §6-48
skal ikke settes høyere enn 25000 kroner for ett barn.
Fradragsgrensen økes med inntil 5000 kroner for hvert ytterligere
barn.
§7-4. Personfradrag
Fradrag etter skatteloven §15-4 er
34200 kroner i klasse 1 og 68400 kroner i klasse 2.
§7-5. Skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven §17-1
første ledd skal være 92100 kroner for enslige
og 151000 kroner for ektepar og samboere som går inn under
skatteloven §2-16.
Kapittel 8 - Forskriftskompetanse
mv.
§8-1. Avrundingsregler
og utfyllende regler
Departementet kan gi nærmere forskrift
om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette
vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter,
samt fradragsposter.
§8-2. Adgang til å fravike
reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår
som nevnt i skattebetalingsloven §56 nr. 5.
III
Fastsetting av avgifter mv.
til folketrygden for 2005
For året 2005 svares folketrygdavgifter
etter følgende satser:
§1. Arbeidsgiveravgift
a) For arbeidsgiveravgift
av inntekt som blir skattlagt etter lov 29.november 1996 nr. 68
om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4
til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy,
Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,
Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0
pst.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4
til en kommune i sone IV, er satsen 9,5 pst. Denne sonen omfatter:
– Troms fylke, med unntak av de kommuner
som er nevnt i bokstav b,
– Nordland fylke,
– kommunene Namsos, Namdalseid,
Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla,
Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag
fylke,
– kommunene Hitra, Frøya, Åfjord,
Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,
– kommunen Smøla i Møre
og Romsdal fylke.
Inntil
differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge
av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville
følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270000
kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 5,1 pst.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4
til en kommune i sone III, er satsen 10,2 pst. Denne sonen omfatter:
– kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag
fylke,
– kommunene Hemne, Snillfjord,
Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag
fylke,
– kommunene Surnadal, Rindal,
Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,
– kommunene Dovre, Lesja, Skjåk,
Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal,
Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland
fylke,
– kommunene Stor-Elvdal, Rendalen,
Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.
Inntil
differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge
av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville
følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270000
kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 6,4 pst.
e) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4
til en kommune i sone II, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:
– kommunene Meråker, Frosta,
Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,
– kommunene Ørland, Agdenes,
Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag
fylke,
– kommunene Vanylven, Sande, Herøy,
Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy,
Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og
Romsdal fylke.
– Sogn og Fjordane fylke,
– kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad,
Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen,
Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,
– kommunene Hjelmeland, Suldal,
Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen
i Rogaland fylke,
– kommunene Åseral, Audnedal,
Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,
– kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli,
Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,
– kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal,
Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark
fylke,
– kommunene Flå, Nes,
Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i
Buskerud fylke,
– kommunene Nord-Fron, Sør-Fron,
Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,
– kommunene Nord-Odal, Eidskog,
Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark
fylke.
Inntil differansen
mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats
på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge
av en sats på 10,6 pst. overstiger 270000 kroner for foretaket
i 2005, er satsen likevel 10,6 pst.
f) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4
til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er
satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I.
g) Denne bokstav gjelder foretak som
1. produserer elektrisitet
skapt ved vannkraft,
2. utvinner råolje eller naturgass,
3. yter en eller flere av følgende
tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
– prøve- eller produksjonsboring
på kontrakt,
– servicevirksomhet i forbindelse
med olje- og gassutvinning,
– bore- eller brønnservice
på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting
tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i
den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
4. bryter metallholdig malm, med unntak av
jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller
olivin,
6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt
fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
– fartøy på minst
100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
– fartøy på minst
100 BRT til særlige formål,
– slepebåt på minst
365 kW,
– fiskefartøy på minst
100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
– flytende og flyttbart uferdig
skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak
som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor,
dersom fartøyet er over 1000 BRT.
7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven §1-4 eller
verdipapirhandelloven §7-1, jf. §1-2 første
ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet
eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet,
i andre stater innen EØS-området.
8. produserer stål omfattet av
den tidligere EKSF-traktaten,
9. produserer telekommunikasjonstjenester.
Slike foretak skal beregne avgift etter
satsen på 14,1 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren
er skattepliktig.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift
som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den
arbeidsgiveravgift som ville følge av
– en
sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav b,
– en sats på 5,1 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav c,
– en sats på 6,4 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav d,
– en sats på 10,6 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav e
sone II: 10,6 pst.
Bestemmelsen
i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende
driver reparasjon av fartøy
– og reparasjonene
gjøres på verft hjemmehørende i Nordland,
Troms eller Finnmark eller
– reparasjonene gjøres
på fartøy som utelukkende drives på norsk
sjøterritorium.
Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift
etter bokstavene b til f.
h) Foretak som utfører godstransport
på vei og som i 2004 hadde mer enn 50 årsverk
skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken
kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes
ikke egentransport etter samferdselsloven §8.
For øvrige transportforetak skal
arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når
arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven §3-1
eller §3-4 til en kommune i
sone V: 0 pst.
sone IV: 9,5 pst.
sone III: 10,2 pst.
sone II: 14,1 pst.
i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift
etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet
fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig
støtte til foretaket overstige 270000 kroner i 2005, jf.
forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte
inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning
88/2002.
j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor
næringsgrupperingene:
01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster
01.2 Husdyrhold
01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og
husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og
vedlikehold av hager og parkanlegg
01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet
jakt og viltstell
02.01 Skogbruk
02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med
unntak av tømmermåling
05.01 Fiske og fangst
05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier
15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering
av kjøtt og kjøttvarer
15.2 Bearbeiding og konservering av fisk
og fiskevarer
15.3 Bearbeiding og konservering av frukt
og grønnsaker
15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer
og fettstoffer
15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem
15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse
og stivelsesprodukter
15.7 Produksjon av fôr
51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer
og levende dyr
51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker
51.32 Engroshandel med kjøtt
og kjøttvarer
51.33 Engroshandel med meierivarer, egg,
matolje og -fett
51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr
61.103 Innenriks sjøtransport,
men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
63.12 Lagring, men bare for så vidt
gjelder drift av kornsiloer,
hvor virksomheten er begrenset til å omfatte
produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens
artikkel 8.
Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift
etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter
skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i
sone IV: 5,1 pst.
sone III: 6,4 pst.
sone II: 10,6 pst.
Dersom foretakets virksomhet også omfatter
aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd,
og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel
beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.
k) Satsen på 14,1 pst. skal legges
til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon
med hjemmel i §4 nedenfor.
l) Satsen på 14,1 pst. skal legges
til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som
omfattes av reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd
og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett
hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren
skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel
være 0 pst.
m) Det skal betales arbeidsgiveravgift
etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse
for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver
plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år
og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4
til en kommune i
sone IV: 5,5 pst.
sone III: 6,2 pst.
sone II: 10,1 pst.
sone I: 10,1 pst.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av
– en
sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav c,
– en sats på 2,4 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav d,
– en sats på 6,6 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav e
overstiger 270000 kroner for foretaket
i 2005, er satsen likevel:
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
For foretak som nevnt i bokstav g skal
satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge
av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville
følge av
– en
sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav b,
– en sats på 1,1 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav c,
– en sats på 2,4 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav d,
– en sats på 6,6 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav e
overstiger 270000 kroner for foretaket
i 2005, er satsen likevel:
sone V: 0 pst.
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
For foretak som nevnt i bokstav h første
ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være
10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak
som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift
etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år
og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4
til en kommune i
sone V: 0 pst.
sone IV: 5,5 pst.
sone III: 6,2 pst.
sone II: 10,1 pst.
sone I: 10,1 pst.
For foretak som nevnt i bokstav j skal
satsen være i
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
sone I: 10,1 pst
for arbeidstakere som har fylt 62 år.
Beregning av arbeidsgiveravgift etter
denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin
etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.
n) Når arbeidstaker fra samme
arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 16 ganger gjennomsnittet
av grunnbeløpet i folketrygden i 2005, skal det i tillegg
til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter
en sats på 12,5 pst. av det overskytende.
§2. Trygdeavgift
a) Av pensjon,
føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i
arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter
skatteloven §6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og
personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år,
som nevnt i folketrygdloven §23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt
som nevnt i folketrygdloven §23-3 annet ledd nr. 2: 7,8
pst.
c) Av næringsinntekt og annen
personinntekt som nevnt i folketrygdloven §23-3 annet ledd
nr. 3: 10,7 pst.
d) Avgift av næringsinntekt (annen
ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten,
skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.
Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt
i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering
av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer
og skogbruk.
§3. Tilskudd fra
kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven §23-9
annet ledd
§4. Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgifter og tilskudd etter folketrygdloven §23-4 for visse grupper
av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i §1.
IV
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på
kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2005
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 21.desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
For mineralske produkter som omfattes av bokstav b),
og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter,
skal satsen være 47 øre pr. liter.
V
Produktavgift til folketrygden
for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2005
Med hjemmel i folketrygdloven §23-5
annet ledd fastsettes:
I
I 2005 skal følgende avgifter til folketrygden
dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval
og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet
egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over
7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst
i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre
til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd
for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden
har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval-
og selfangere.
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden
har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for
sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 3,8 pst.
for 2005.
Avgift på omsetning av råfisk,
råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente
salgslag, jf. lov 14.desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk §3.
Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår
utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal
den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
VI
Avgift til statskassen på arv
og gaver
for budsjetterminen 2005
§1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter
lov 19.juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal
det fra 1.januar 2005 svares avgift til statskassen etter reglene
i dette vedtaket.
§2
Fradrag etter arveavgiftsloven §15
annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter
til gravsted settes til 35000 kroner, hvis ikke høyere
utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt
til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven §17
for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50000
kroner pr. år.
§3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1000.
§4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første 250
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner
| 8 pst. |
Av overskytende beløp
| 20 pst. |
§5
Av arv og gaver som ikke går inn under §4,
svares:
Av de første 250
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner
| 10 pst. |
Av overskytende beløp
| 30 pst. |
VII
Merverdiavgift for budsjetterminen
2005
(kap. 5521 post 70)
§1
1. Fra 1.januar 2005
skal det betales 25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift.
2. Fra 1.januar 2005 skal det betales 11,11
pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19.juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift §39 og godtgjørelse som nevnt i
samme lov §41.
§2
Fra 1.januar 2005 skal det betales 11 pst. avgift
etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver
mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres
av mennesker, unntatt:
§3
Fra 1.januar 2005 skal det betales 7 pst. avgift
etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for:
a) kringkastingsselskap
under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert
av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven §6-4,
b) tjenester som gjelder persontransport,
c) formidling av tjenester som nevnt i
bokstav b,
d) transport av kjøretøy
på ferge eller annet fartøy på innenlands
veisamband,
e) tjenester i form av rett til å overvære
kinoforestillinger.
§4
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om avgrensing av avgiftsplikten.
VIII
Særavgifter til statskassen
for
budsjetterminen 2005
Avgift på alkohol
(kap. 5526 post 70)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol,
brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende
beløp:
A) Brennevinsbasert
drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol: kr5,54 pr.
volumprosent og liter.
B) Annen alkoholholdig drikk:
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige
alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges
etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol,
jf. §2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal
betales avgift på alkoholen også i andre varer
til fortæring mv. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke
gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
§2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a) selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet,
c) fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking
og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
4. kommer i retur,
d) brukes ved framstilling av essenser
i tilfelle som nevnt i punkt c,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli
brukt til drikk,
f) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
g) brukes som råstoff eller hjelpemiddel
ved fremstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun
avgift på alkohol i essenser mv. som innføres,
h) selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
i) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket
gjelder kun drikk etter §1B som er til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på tobakkvarer
(kap. 5531 post 70)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter
følgende satser av:
a) Sigarer:
kr1,81 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med
i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr1,81 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett
som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom
den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr1,81 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr0,58 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr0,58 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr0,0276
pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
§2
Varer som er ment, eller som departementet finner
er tjenlig, som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt
etter nærmere bestemmelse av departementet. Når
slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med
beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter §1
for tilsvarende tobakkvare.
§3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
c) Fra/til tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking
og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
4. kommer i retur.
d) Kvalitetsprøves og forbrukes
i fabrikker eller på lager.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
f) Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning
og utfylling av bestemmelsene i §§1 og 2.
§8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på motorvogner
mv. (kap. 5536)
I. Engangsavgift på motorvogner
mv.
(kap. 5536 post 71)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen:
1. ved første
gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
2. når betingelsene for avgiftsfrihet
eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering
ikke lenger er oppfylt,
3. når en motorvogn som ikke tidligere
er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
4. når oppbygget motorvogn tas
i bruk før ny registrering.
§2
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper
og satser:
Avgiftsgruppe a:
kr 34,75 | pr. kg av de første
1 150 kg av egenvekten, |
kr 69,50 | pr. kg av de neste 250
kg av egenvekten, |
kr 139,00 | pr. kg av de neste 100
kg av egenvekten, |
kr 161,66 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 10,26 | pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av
slagvolumet, |
kr 26,86 | pr. cm3 av de neste 600
cm3 av
slagvolumet, |
kr 63,18 | pr. cm3 av de neste 400
cm3 av
slagvolumet, |
kr 78,93 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 134,22 | pr. kW av de første
65 kW av
motoreffekten, |
kr 489,54 | pr. kW av de neste 25 kW
av
motoreffekten, |
kr 979,38 | pr. kW av de neste 40 kW
av
motoreffekten, |
kr 1 657,36 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil
7500 kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr9228 pr. stk. (stykkavgift),
dessuten:
kr 0 | pr. cm3 av de første
125 cm3 av
slagvolumet, |
kr 31,70 | pr. cm3 av de neste 775
cm3 av
slagvolumet, |
kr 69,50 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. kW av de første
11 kW av
motoreffekten, |
kr 410,65 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 13,01 | pr. kg av de første
100 kg av egenvekten, |
kr 26,01 | pr. kg av de neste 100
kg av egenvekten, |
kr 52,01 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 2,72 | pr. cm3 av de første
200 cm3 av
slagvolumet, |
kr 5,42 | pr. cm3 av de neste 200
cm3 av
slagvolumet, |
kr 10,83 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 34,68 | pr. kW av de første
20 kW av
motoreffekten, |
kr 69,34 | pr. kW av neste 20 kW av
motoreffekten, |
kr 138,69 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre:
kr3038 pr. stk.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§3
Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g -
j skal det i tillegg til avgiften under §2 svares en vrakpantavgift på kr
1300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrifter om refusjon
av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.
§4
Ved beregning av avgift basert på egenvekt,
slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes
i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller
skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning
prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak
for følgende grupper:
1. Motorvogner som har
vært registrert i utlandet før registrering her
i landet.
2. Motorvogner som benytter stempeldrevet
forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler)
til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten
knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor
og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse
av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende.
§5
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.
Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken
avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres
dette av departementet med bindende virkning.
§6
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på:
1. Motorvogner som registreres
på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn.
2. Motorvogner registrert på Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
3. Motorvogner som registreres på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
4. Lett pansrete motorvogner til offentlig
bruk.
5. Motorvogner til bruk utelukkende som
banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til
bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
6. Ambulanser.
7. Begravelseskjøretøy.
8. Beltemotorsykler som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær
institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselsceller.
10. Busser som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på:
a) innehaver
av løyve etter §§6 eller 9 i lov 21.juni 2002
nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller
som er utleid på kontrakt med varighet på ett år
eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i
samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører
rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år
eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar
slikt ruteløyve.
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr
transport av funksjonshemmede mv.
11. Motorvogner som innføres som
arvegods.
12. Beltevogner til Forsvaret.
13. Spesialutrustede kjøretøy
til bruk for brannvesenet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§7
Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av
tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og
merverdiavgift hvor det:
1. innen 3 år
regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil
som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. §2
avgiftsgruppe h,
2. innen 1 år regnet fra registreringen
skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter §6
nr. 10.
§8
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til
en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som
skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har
betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som
skal anses som en slik endring.
§9
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§11
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig
virkning.
§12
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Årsavgift (kap.
5536 post 72)
§1
For 2005 betales i henhold til lov 19.juni 1959
nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
1. kr2815 av:
a) personbiler
med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg,
b) varebiler,
c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn 12000 kg,
d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
e) kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 7500 kg,
f) årsprøvekjennemerker
for kjøretøy.
2. kr940 av campingtilhengere med egenvekt
over 350 kg.
3. kr1585 av motorsykler; trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge.
4. kr1785 av:
a) følgende
kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3500 kg inntil
12000 kg:
– lastebiler,
– trekkbiler,
b) kombinerte biler med tillatt totalvekt
fra 7500 kg inntil 12000 kg,
c) busser med tillatt totalvekt mindre
enn 12000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.
5. kr360 av:
a) motorvogn
som er registrert på innehaver av løyve etter §9
i lov 21.juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller
fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede,
b) motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter §6 i lov 21.juni 2002 nr. 45 om
yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid
på kontrakt med varighet på ett år eller
mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme
konsern. Fritaket gjelder også motorvogn som utfører
rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år
eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar
slikt ruteløyve,
c) motorvogn som er godkjent og registrert
som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy
på begravelsesbyrå og lignende,
d) kjøretøy som er registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
e) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselceller,
f) motorredskap,
g) beltekjøretøy,
h) trekkbiler som ikke faller inn under
nr. 4 bokstav a.
6. kr180 av:
§2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) Kjøretøy
som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn.
b) Motorvogn som er registrert på Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
c) Motorvogn som er registrert på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
d) Kjøretøy registrert
til bruk på Svalbard.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§3
For kjøretøy som er registrert
pr. 1.januar eller som blir registrert i 1. halvår, og
for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1.januar
eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full
avgift.
Det skal ikke svares avgift for kjøretøy
som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent
oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
På vilkår departementet kan
fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy
som:
1. dokumenteres levert
til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i første halvår,
men etter avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker
i annet halvår.
§4
Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes
med kr250. For kjøretøy som nevnt i §1
nr. 5 og 6, forhøyes avgiften med kr50. Departementet kan
gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§8
Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift
kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles
i løpet av avgiftsåret.
III. Vektårsavgift
(kap. 5536 post 73)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst 12000 kg etter følgende satser
(kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet
fjæringssystem |
2
aksler | | |
12 000 - 12 999 kg | 358 | 641 |
13 000 - 13 999 kg | 641 | 1 144 |
14 000 - 14 999 kg | 1 144 | 1 462 |
15 000 - og over | 1 462 | 2 861 |
| | |
3
aksler | | |
12 000 - 14 999 kg | 358 | 358 |
15 000 - 16 999 kg | 641 | 851 |
17 000 - 18 999 kg | 851 | 1 372 |
19 000 - 20 999 kg | 1 372 | 1 673 |
21 000 - 22 999 kg | 1 673 | 2 384 |
23 000 - og over | 2 384 | 3 509 |
| | |
Minst
4 aksler | | |
12 000 - 24 999 kg | 1 673 | 1 691 |
25 000 - 26 999 kg | 1 691 | 2 441 |
27 000 - 28 999 kg | 2 441 | 3 663 |
29 000 - og over | 3 663 | 5 261 |
B. Kombinasjoner av kjøretøy
(vogntog)
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet
fjæringssystem |
2 + 1
aksler | | |
12 000 - 13 999 kg | 358 | 358 |
14 000 - 15 999 kg | 358 | 358 |
16 000 - 17 999 kg | 358 | 485 |
18 000 - 19 999 kg | 485 | 649 |
20 000 - 21 999 kg | 649 | 1 042 |
22 000 - 22
999 kg | 1 042 | 1 243 |
23 000 - 24 999 kg | 1 243 | 1 956 |
25 000 - 27 999 kg | 1 956 | 3 160 |
28 000 kg og over | 3 160 | 5 276 |
| | |
2 + 2
aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 632 | 995 |
25 000 - 25 999 kg | 995 | 1 407 |
26 000 - 27 999 kg | 1 407 | 1 902 |
28 000 - 28 999 kg | 1 902 | 2 221 |
29 000 - 30 999 kg | 2 221 | 3 418 |
31 000 - 32 999 kg | 3 418 | 4 604 |
33 000 kg og over | 4 604 | 6 805 |
| | |
2 + minst
3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3 736 | 5 061 |
38 000 - 40 000 kg | 5 061 | 6 751 |
Over 40 000 kg | 6 751 | 9 043 |
| | |
Minst
3+ 1 aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 632 | 995 |
25 000 - 25 999 kg | 995 | 1 407 |
26 000 - 27 999 kg | 1 407 | 1 902 |
28 000 - 28 999 kg | 1 902 | 2 221 |
29 000 - 30 999 kg | 2 221 | 3 418 |
31 000 - 32 999 kg | 3 418 | 4 604 |
33 000 - og over | 4 604 | 6 805 |
| | |
Minst
3 + 2 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3 344 | 4 505 |
38 000 - 40 000 kg | 4 505 | 6 093 |
Over 40 000 kg | 6 093 | 8 842 |
| | |
Minst 3 + minst
3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 2 056 | 2 414 |
38 000 - 40 000 kg | 2 414 | 3 426 |
Over 40 000 kg | 3 426 | 5 245 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
Vektklasser | Avgasskravnivå |
Ikke EURO | EURO I | EURO II | EURO III | EURO IV | EURO V | 0-utslipp |
12 000 - 19 999 kg | 6 014 | 3 342 | 2 338 | 1 425 | 752 | 467 | 0 |
20 000 kg og over | 10 693 | 6 126 | 4 344 | 2 612 | 1 379 | 856 | 0 |
§2
Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer
som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse
av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for
registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi forskrifter
om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy
ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn
for beregning av avgiften.
§3
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter
antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift),
herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy
som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter
av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy,
samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse
av døgnavgiften.
§4
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som
tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del
av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet
kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn
kjøretøyets tillatte totalvekt.
Hvis kjøretøyets totalvekt
ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten
til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt
(registrert) lasteevne.
§5
Følgende kjøretøy
er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år
eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse
med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert
på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell
i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler
Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§6
Departementet kan gi forskrifter om utskriving
av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av
avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full
vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.
§7
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§8
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§9
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§10
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift
(kap. 5536 post 75)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av
nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner
og tilhengere med følgende beløp:
| | Registreringsår |
| | 2005 og 2004 kr | 2003 kr | 2002 kr | 2001 til 1994 kr | 1993 og eldre kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler | | | | | |
| 1. | Mopeder | 562 | 562 | 562 | 562 | 562 |
| 2. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler
| 1 604 | 1 604 | 1 604 | 1 604 | 1 397 |
| 3. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over
250 cm3 slagvolum | 2 673 | 2 673 | 2 673 | 2 673 | 1 397 |
| | | | | | |
b. | Personbiler.
Busser | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. | t.o.m. 800 kg | 7 852 | 5 948 | 4 484 | 2 997 | 1 397 |
| 2. | over 800 kg t.o.m. 1 200
kg | 10 721 | 8 337 | 6 171 | 4 278 | 1 397 |
| 3. | over 1 200 kg t.o.m. 1
600 kg | 15 416 | 11 974 | 8 754 | 5 948 | 1 397 |
| 4. | over 1 600 kg | 19 966 | 15 416 | 11 272 | 7 694 | 1 397 |
| | | | | | | |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler Campingbiler. Beltebiler. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. | t.o.m. 1 000 kg | 6 376 | 4 907 | 3 849 | 2 451 | 1 397 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 9 735 | 7 908 | 5 887 | 4 064 | 1 397 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 12 823 | 10 256 | 7 614 | 5 208 | 1 397 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 17 652 | 14 115 | 10 586 | 7 110 | 7 110 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 22 696 | 18 106 | 13 611 | 9 075 | 9 075 |
| 6. | over 5 000 kg | 27 400 | 21 965 | 16 417 | 11 041 | 11 041 |
| | | | | | |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt
over 350 kg | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. | over 350 kg t.o.m. 1 000
kg | 6 371 | 4 906 | 3 849 | 2 451 | 2 451 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 7 356 | 5 887 | 4 484 | 2 874 | 2 874 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 8 911 | 7 171 | 5 378 | 3 587 | 3 587 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 11 851 | 9 411 | 7 244 | 4 709 | 4 709 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 16 703 | 13 446 | 10 087 | 6 670 | 6 670 |
| 6. | over 5 000 kg | 22 050 | 17 314 | 12 948 | 8 630 | 8 630 |
§2
Det gis fritak eller refusjon av avgift ved
omregistrering av kjøretøy:
1. ved ren navneendring
(bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra landene
som deltar i Partnerskap for Fred,
8. som registreres på Den nordiske
investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
9. som har vært registrert på samme
eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
10. som tas tilbake av selger som følge
av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
12. ved omdannelse av virksomheter når
tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,
13. ved sletting av registrert eier eller
medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§4
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
V. Avgift på bensin
(kap. 5536 post 76)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri
bensin (under 10 ppm svovel): kr4,03,
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm
svovel): kr4,07,
c) for annen bensin: kr 4,07.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om
at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses
anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva
som er anvendelig som motordrivstoff.
§2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:
a) Utførsel.
b) Fly, unntatt Forsvarets fly.
c) Diplomater m.m.
d) Nødvendig bruk i Den nordiske
investeringsbankens offisielle virksomhet.
e) Teknisk og medisinsk formål.
f) Som har tilknytning til utnyttelse av
naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.
g) Båter og snøscootere
i veiløse strøk.
h) Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
i) Reisegods og reiseutstyr.
j) Motorsager og andre arbeidsredskaper
med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse-
og miljømessige egenskaper.
k) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra landene
som deltar i Partnerskap for Fred.
m) Kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§3
I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak
eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
VI. Avgift på mineralolje
til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap.
5536 post 77)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
til fremdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende
beløp pr. liter:
a) for svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr2,92,
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50
ppm svovel): kr2,97,
c) for annen mineralolje: kr2,97.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-
og svovelavgift på mineralske produkter.
§2
Når oljer er merket i samsvar med forskrift
fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter §1 første
ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående
tilfeller bestemme at:
a) fritak
for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk
av merket olje, eller
b) avgift skal betales ved bruk av merket
olje.
§3
På vilkår fastsatt av departementet
kan det benyttes merket olje:
§4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på autodiesel:
a) som bringes
med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
b) for andel av biodiesel i mineraloljen,
c) til motorvogner tilhørende
fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er
offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til fremdrift
av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul
i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel
i vedkommende fremmede land.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Om avgift på båtmotorer
(kap. 5537 post 71)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer)
med kr135,00 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker
til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst
9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen.
§2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på båtmotorer som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Er nødvendig for Den nordiske
investeringsbankens offisielle virksomhet.
c) Fra tilvirkers, importørs eller
forhandlers lager
1. utføres
til utlandet,
2. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
3. leveres til bruk i fartøy registrert
i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
4. leveres til bruk i fartøy mv.
registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter,
5. kommer i retur.
d) Innføres tollfritt i medhold
av tolltariffens innledende bestemmelser §11 pkt. 10, 12,
13 eller 14 e.
e) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
f) Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i
den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår
også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Forbruksavgift på elektrisk
kraft
(kap. 5541 post 70)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
9,88 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres
her i landet.
En redusert sats på 0,45 øre
pr. kWh benyttes for levering av kraft:
a) til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter
elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner
i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Avgift skal også betales ved uttak
av elektrisk kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing
av avgiftsplikten.
§2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på kraft som:
a) er produsert
ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator
som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat
i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra landene
som deltar i Partnerskap for Fred,
e) leveres til Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet,
f) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser,
g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrianlegg
som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder
kraft etter §1 annet ledd bokstav a,
h) leveres veksthusnæringen,
i) leveres til bruk i driften av verneverdige
fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle
kulturminner på museumssektoren,
j) er produsert i mottrykksanlegg,
k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning
i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord,
l) leveres til andre enn husholdninger
og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner
i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, såfremt
fordelen av fritaket sammen med bagatellmessig støtte gitt
i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005
ikke overstiger 270 000 kroner i 2005,
m) leveres i direkte sammenheng med produksjon
av elektrisk kraft.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Grunnavgift på fyringsolje
mv.
(kap. 5542 post 70)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
med kr0,414 pr. liter.
§2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift
av motorvogn (autodieselavgift).
§3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:
1. Utførsel.
2. Skip i utenriks fart.
3. Gods- og passasjertransport i innenriks
sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir
i det ferdige produkt.
9. Innføres som reisegods eller
reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
12. Treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien.
13. Nødvendig bruk i Den nordiske
investeringsbankens offisielle virksomhet.
14. Kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Miljøavgifter på mineralske
produkter mv.
A. CO2-avgift på mineralske
produkter
(kap. 5543 post 70)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje:
kr0,52 pr. liter.
b) Bensin: kr0,78 pr. liter.
2. Redusert sats, jf. §2
a) Mineralolje:
kr0,31 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien
er satsen kr0,26 pr. liter.
b) Bensin: kr0,28 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
§2
Der det skal betales redusert sats, gis refusjon
eller tilskudd etter §1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:
§3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
§4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritaket.
§5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§6
Departementet kan ved overtredelse av §§2
eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
§7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§8
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
B. Svovelavgift (kap. 5543
post 71)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift
til statskassen på følgende mineralske produkter
etter følgende satser:
1. Generell sats
7 øre pr. liter mineralolje for
hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel.
2. Redusert sats, jf. §2
3 øre pr. liter mineralolje for
hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift
skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel
eller mindre.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
§2
Der det skal betales redusert sats, gis refusjon
eller tilskudd etter §1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:
a. Fly som
flyr mellom norske flyplasser.
b. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
§3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
§4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§6
Departementet kan ved overtredelse av §§2
eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
§7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§8
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
C. Avgift på smøreolje
mv. (kap. 5542 post 71)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje
mv. med kr1,62 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på smøreolje mv. til følgende
anvendelsesområder:
a. Utførsel.
b. Utenriks fart.
c. Fiske og fangst i fjerne farvann.
d. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
e. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
f. Er påfylt kjøretøy,
maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.
g. Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
h. Råstoff i industriell virksomhet
som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
i. Omsettes i detaljforpakninger med innhold
mindre enn 0,15 liter.
j. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
k. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
l. Kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§4
Departementet kan i tilfelle overtredelse av §2 nekte
fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på sluttbehandling
av avfall
(kap. 5546 post 70)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for
sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av §§2
og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling
av reglene i disse bestemmelsene.
§2
Ved innlevering av avfall til deponi skal det
betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:
§3
Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift
ved utslipp av følgende stoffer etter følgende
satser:
støv | HF | HCl | NOx | SO2 | Hg | Cd |
kr 0,600
pr. gram | kr 21,23
pr. gram | kr 0,106
pr. gram | kr 0,0153
pr. gram | kr 0,0174
pr. gram | kr 28,72
pr. gram | kr 55,25
pr. gram |
Pb | Cr | Cu | Mn | As | Ni | dioksiner |
kr 65,96
pr. gram | kr 594,07
pr. gram | kr 0,317
pr. gram | kr 98,84
pr. gram | kr 10,10
pr. gram | kr 9,68
pr. gram | kr 2 445 000 pr. gram |
For utslipp av CO2 skal
det betales avgift med kr40,57 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg
som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke
betale avgift for utslipp av CO2.
§4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på avfall som:
a. Innleveres
til særskilt behandling etter forskrift 20.desember 2002
nr. 1817 om farlig avfall.
b. Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning
eller sortering for gjenvinning.
c. Består av uorganisk materiale
og som legges på særskilt opplagsplass.
d. Er restavfall fra utnyttelse av returfiber
i treforedlingsindustrien.
e. Består av forurensede jord-
og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§6
Oppstår det tvil om avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
Avgift etter første ledd omfatter også TRI
og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales
bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale
vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale
vekt.
Avgift svares av produktet etter følgende
intervaller og satser:
| Innhold TRI/PER | kr
pr. kg |
|
Pst. | TRI | PER |
1. | Over 0,1 - t.o.m. 1 | | 0,54 |
2. | Over 1 - t.o.m. 5 | 2,82 | 2,82 |
3. | Over 5 - t.o.m. 10 | 5,64 | 5,64 |
4. | Over 10 - t.o.m. 30 | 16,70 | 16,70 |
5. | Over 30 - t.o.m. 60 | 33,40 | 33,40 |
6. | Over 60 - t.o.m. 100 | 55,71 | 55,71 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a. Utføres.
b. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
c. Gjenvinnes til eget bruk.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
f. Kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på hydrofluorkarboner
(HFK)
og perfluorkarboner (PFK)
(kap. 5548 post 70)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.
Avgiftsplikten etter første ledd omfatter
også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre
varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgifter på HFK
og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes
på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike
tilfeller skal betales etter sjablonsatser.
§2
Avgiften beregnes etter følgende satser:
Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats (kr/kg) |
HFK: | | |
HFK-23 | CHF3 | 2191 |
HFK-32 | CH2F2 | 122 |
HFK-41 | CH3F | 28 |
HFK-43-10mee | C5H2F10 | 243 |
HFK-125 | C2HF5 | 524 |
HFK-134 | C2H2F4 | 187 |
HFK-134a | CH2FCF3 | 243 |
HFK-152a | C2H4F2 | 26 |
HFK-143 | C2H3F3 | 56 |
HFK-143a | C2H3F3 | 711 |
HFK-227ea | C3HF7 | 543 |
HFK-236fa | C3H2F6 | 1 179 |
HFK-245ca | C3H3F5 | 105 |
PFK: | | |
Perfluormetan | CF4 | 1 217 |
Perfluoretan | C2F6 | 1 723 |
Perfluorpropan | C3F8 | 1 311 |
Perfluorbutan | C4F10 | 1 311 |
Perfluorcyklobutan | c-C4F8 | 1 629 |
Perfluorpentan | C5F,2 | 1 404 |
Perfluorheksan | C6F,4 | 1 386 |
Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats
av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes
avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet
ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats
for hele vekten.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen.
§3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a. Utføres.
b. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
c. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
d. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
e. Selges til eller innføres av
utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som
nyter personlig tollfrihet.
f. Selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
g. Gjenvinnes.
h. Kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Om avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv.
(kap. 5555 post 70)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer mv. med kr15,79 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten
tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet
kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade-
og sukkervarer.
§2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a. Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
virksomhet.
c. Fra/til tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
4. kommer i retur.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e. Brukes som råstoff mv. ved
fremstilling av varer.
f. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv.
(kap. 5556 post 70)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
a. alkoholfrie
drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr1,58,
b. sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter
salgsvare: kr9,64,
c. kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges,
pr. kg kullsyre: kr64,00.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles
i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og
med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol §1
B nr. 2 bokstav a.
§2
Unntatt fra avgiftsplikten er følgende
kullsyrefrie drikkevarer:
a. råsaft,
saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker,
vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær
samt konsentrat av disse,
b. melk, melkeprodukter,
c. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
d. varer i pulverform,
e. korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
f. morsmelkerstatning.
§3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a. Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
c. Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking
og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
4. kommer i retur.
d. Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av annet enn drikkevarer.
e. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
f. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§1 og 2.
§8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70-74)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift
og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje
og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
| a) | Glass og metall | kr 4,46 |
| b) | Plast | kr 2,69 |
| c) | Kartong/papp | kr 1,11 |
§2
Unntatt fra miljøavgiften er emballasje
som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:
a) råsaft,
saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker,
saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
b) melk, melkeprodukter,
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
d) varer i pulverform,
e) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
f) morsmelkerstatning.
For grunnavgiften gjelder bokstavene b
- f tilsvarende.
§3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:
a) med rominnhold
på minst 4 liter,
b) som selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som
nyter personlig tollfrihet,
c) som selges til eller innføres
til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig
for bankens offisielle virksomhet,
d) som fra registrert virksomhets eller
importørs lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking
og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
4. kommer i retur,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
f) selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§8
Departementet kan vurdere overgangsordninger
ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt
vurdering.
Avgift på sukker
mv. (kap. 5557 post 70)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov
19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker
mv. med kr6,12 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
§2
Avgiftsplikten omfatter:
§3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på sukker som:
a. Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
c. Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking
og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
4. kommer i retur.
d. Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av varer.
e. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
f. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
g. Nyttes til biavl.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§4
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under §3 bokstav
d.
§5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§8
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§1 og 2.
§9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Dokumentavgift (kap. 5565
post 70)
§1
Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 12.desember
1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved
tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom,
herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog
minst kr250.
Ved tinglysing av første gangs overføring
av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales
avgift med kr 1 000 pr. hjem-melsoverføring.
§2
Fritatt for avgift er:
a. Gaveandel
i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller
til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller
til foreninger med allmennyttige formål som har styresete
her i landet.
b. Dokument som overfører rettigheter
til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
c. Overføring av hjemmel til fast
eiendom til Den nordiske investeringsbanken som er nødvendig
for bankens offisielle virksomhet.
d. Egen sameieandel ved overtagelse av
fast eiendom ved oppløsning av sameie.
e. Overføring av hjemmel til fast
eiendom mellom ektefeller.
f. Ideell arveandel etter loven i den enkelte
eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller
fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel
og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens
arveandel.
g. Overføring av hjemmel til fast
eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med
salg etter reglene om tvangssalg.
h. Overføring av hjemmel til fast
eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
i. Overføring av hjemmel til fast
eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak,
jf. lov 19.juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver §1
femte ledd.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§3
Ved førstegangsoverføring
av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som
ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid
betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst
hjemmelsoverføring til denne.
§4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på frekvenser
(kap. 5583 post 70)
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2005 kan:
1. fastsette en avgift
knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredje generasjons
system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
2. fastsette en avgift knyttet til disponering
av frekvenser til drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem,
3. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,
4. fastsette nærmere bestemmelser
om beregning og oppkreving av avgiften.
IX
Tollavgifter for budsjetterminen
2005 (kap. 5511)
I.
Tolltariffen slik den gjelder 31.desember 2004,
herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde
fra 1.januar 2005 med følgende endringer:
A.
I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres
følgende endringer:
§2 nr. 3 første, annet og
tredje ledd skal lyde:
3. Varer som er omfattet
av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og fremmed
stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler
innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig
justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning
av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er
oppfylt.
Følgende frihandelsavtaler er virksomme
pr. 1.januar 2005:
– Avtalen
om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde,
EØS-avtalen
– Konvensjonen om opprettelse
av Det Europeiske Frihandelsforbund
– Handelsavtalen EF - Norge
– Frihandelsavtalen EFTA - Tyrkia
– Frihandelsavtalen EFTA - Israel
– Frihandelsavtalen EFTA - Romania
– Frihandelsavtalen EFTA - Bulgaria
– Frihandelsavtalen Norge - Færøyene
– Interim frihandelsavtale EFTA
- PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet
– Frihandelsavtalen EFTA - Marokko
– Frihandelsavtalen EFTA - Mexico
– Frihandelsavtalen EFTA - Makedonia
– Frihandelsavtalen EFTA - Jordan
– Frihandelsavtalen EFTA - Kroatia
– Frihandelsavtalen EFTA - Singapore
Tollpreferanser gis under samme forutsetninger
også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer
inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.
§24 nr. 1 bokstav d nytt annet punktum
skal lyde:
Det samme gjelder salg
til passasjerer som ankommer Norge med luftfartøy og som
oppfyller vilkårene for toll- og avgiftsfrihet, jf. §11
nr. 10.
B.
Tollsatsene settes til 10,7 pst. på de
varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3 til St.prp.
nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
C.
GSP-ordningen endres ved at varenumrene som
er nevnt i vedlegg 4 til St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak, skal omfattes.
II.
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette
de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som inngås
i 2005 mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Chile, Egypt,
Libanon, Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho, Swaziland
og Tunisia.
Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt
til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått
under de nevnte frihandelsavtaler.
III.
Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske
endringer i tolltariffen.
X
Avgift på legemiddelomsetning
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig
omsetning for legemiddelgrossister i 2005 skal betales avgift tilsvarende
1,3 pst.
D. Rammeområde 24
Utbytte mv.
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken AS | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | 10 500 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i Kommunalbanken
AS | | | | |
| 81 | Aksjeutbytte | | 17 200 000 | | |
| | | | | | |
| | | | | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | | | | |
| 80 | Utbytte | | 466 400 000 | | |
| | | | | | |
5620 | | Aksjer i Mesta AS | | | | |
| 80 | Utbytte | | 71 000 000 | | |
| | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | |
| 80 | Utbytte | | 50 000 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421
og 5325) | | | | |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | | 450 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, risikolåneordningen
| | 2 000 000 | | |
| 83 | Tilbakeføring
av renter fra såkornkapitalfond | | 123 000 000 | | |
| | | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | | | | |
| 80 | Utbytte | | 6 800 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i A/S Vinmonopolet | | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | 37 200 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under
Landbruks-
og matdepartementet | | | | |
| 80 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog
SF | | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning
(jf. kap. 950 og 3950) | | | | |
| 80 | Utbytte | | 7 147 000
000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Utbytte fra statsforetak
under Olje-
og energidepartementet | | | | |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | | 360 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 877 000
000 | | |
| | | | | | |
5692 | | Utbytte av statens kapital
i Den nordiske investeringsbank | | | | |
| 80 | Utbytte | | 64 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 13 691 352 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2005 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
prosent av bankens lån opptatt før 1.november
1999.
III
Statens overskuddsandel i
A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2005
av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til
60 pst. av resultatet i 2004, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgiften.
IV
Aksjelovens normalregler ved
fastsettelse
av utbytte
Stortingets vedtak nr.465 for 2003-2004 om å legge aksjelovens
normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra StatkraftSF
oppheves.
V
Kompensasjon for dokumentavgift
Stortingets vedtak nr. 461 for 2003-2004 om å kompensere
dokumentavgift ved omorganiseringen av Statkraft SF med et tilsvarende
beløp oppheves.
Korrigering av trykkfeil i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
St.prp. nr. 1 (2004-2005) inneholder dessverre noen uklarheter og feil.
Tabell 2.1
Det er oppdaget noen feil knyttet til fotnotene i tabell 2.1 Skattesatser og beløpsgrenser mv. for 2004 og forslag for 2005. Under regelbeskrivelsen av Særfradraget for store sykdomsutgifter henvises det til fotnote 5. Den riktige henvisningen skal være til fotnote nr. 4. Under regelbeskrivelsen av Beregnet inntekt av egen bolig og fritidshus henvises det til fotnote 6. Denne fotnoten står i forbindelse med riktig fotnote under tabellen, men dette skulle vært fotnote 5.
Side 65
I 1. avsnitt, 3. setning skal være: "Avgiften på brennevin ble redusert med 16,6 pst. reelt og avgiften på vin med 6,8 pst. reelt fra 2001 til 2002". Samme side, under "Avgift på øl m.m.", 2. avsnitt, nest siste setning på siden skal være: "I 2002 ble avgiften satt ned med 6,8 pst. reelt."
Side 96
Avsnitt 5.1.2 i, 2. spalte, siste avsnitt: "Av totalt 3,3 mrd. kroner i nye skatte- og avgiftslettelser omfatter beregningene knapt 9,4 mrd. kroner i lettelse (…)" skal endres til "Av totalt 3,3 mrd. kroner i nye skatte- og avgiftslettelser omfatter beregningene vel 9,3 mrd. kroner i lettelse (…).
Side 131
I forslag til vedtak om sluttbehandlingsavgift i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det enkelte trykkfeil i tabellen over avgiftssatser for forbrenning, jf. §3 i vedtaket. Forslag til vedtak §3 skal være som følger (avgiftssatsene i kursiv er rettet i forhold til St.prp. nr. 1):
"§3
Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:
Støv |
HF |
HCl |
NOx |
SO2 |
Hg |
Cd |
kr 0,600 pr. gram |
kr 21,23 pr. gram |
kr 0,106 pr. gram |
kr 0,0153 pr. gram |
kr 0,0174 pr. gram |
kr 28,72 pr. gram |
kr 55,25 pr. gram |
Pb |
Cr |
Cu |
Mn |
As |
Ni |
Dioksiner |
kr 65,96 pr. gram |
kr 594,07 pr. gram |
kr 0,317 pr. gram |
kr 98,84 pr. gram |
kr 10,10 pr. gram |
kr 9,68 pr. gram |
kr 2 445000 pr. gram |
For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr40,57 per tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO2."
Side 132
I forslag til vedtak om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) er det en trykkfeil i tabellen over avgiftssatser. Avgiftssatsen i kursiv er rettet i forhold til St.prp. nr. 1. Forslag til vedtak § 1 skal være som følger (avgiftssatsene i kursiv er rettet i forhold til St.prp. nr. 1):
"§1
Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:
|
Innhold TRI/PER |
kr pr. kg |
|
Pst. |
TRI |
PER |
1. |
Over 0,1 - t.o.m. 1 |
|
0,54 |
2. |
Over 1 - t.o.m. 5 |
2,82 |
2,82 |
3. |
Over 5 - t.o.m. 10 |
5,64 |
5,64 |
4. |
Over 10 - t.o.m. 30 |
16,70 |
16,70 |
5. |
Over 30 - t.o.m. 60 |
33,40 |
33,40 |
6. |
Over 60 - t.o.m. 100 |
55,71 |
55,71 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen."
Side 133
I forslag til vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548, post 70) skal §2 rettes slik at følgende formler endres:
Nasjonalbudsjettet 2005. Trykkfeil
Det opplyses om følgende trykkfeil i St. meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet 2005:
Kap. 2, side 16
I figur 2.3 skal benevningen være tusen personer.
Kap. 2, side 21
I første avsnitt i kapittel 2.2.1 står det at "Konsumet har imidlertid avtatt de siste månedene". Her skulle det stått at konsumveksten har avtatt de siste månedene.
Kap. 3, side 61
I andre avsnitt i kapittel 3.2.5 står det at "Gjennom de siste 30 - 40 årene har aktiviteten i fastlandsøkonomien trendmessig økt med rundt 2G pst. pr. år." Her skulle det ha stått " Gjennom de siste 30 - 40 årene har aktiviteten i fastlandsøkonomien trendmessig økt med knapt 2H pst. pr. år."
Kap. 3, side 63
Det er kommet inn enkelte mindre feil i tallene i figuren. En korrigert versjon av figuren er vedlagt dette brevet.
Kap. 4, side 88
I avsnittet "Økte merverdiavgifter" side 88, nest siste linje, skal det stå "Dette vil innebære en viss forskyvning i skattebyrden fra arbeid til forbruk, og vil gi et økt proveny på knapt 6,1 mrd. kroner påløpt."
Kap. 4, side 111
I tabell 5.3 står det at skatteutgiften av fritak for og redusert SO2-avgift er beregnet til henholdsvis 223 og 225 mill. kroner for 2003 og 2004. Dette blir imidlertid feil da vi ikke inkluderer utenriks sjøfart i dette tallet i år. Det riktige tallet er 5 mill. kroner for 2003 og 2004.
Kap. 5, side 110, tabell 5.2
Fotnote 5 og 6 er falt ut. Fotnotene er unødvendige og skulle vært strøket i tabellen.
Kap. 5, side 116 figur 5.1
Enheten i denne figuren skal være mrd. 1990-kroner og ikke millioner 1990-kroner slik det står i budsjettet.
I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005)
Skatte- og avgiftsopplegget 2004 – lovendringer er det
oppdaget enkelte feil:
Kapittel 3, side 15, om
avvikling av fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidsbolig
Jeg viser til forslaget om skattefritak for
visse leieinntekter fra egen bolig og fritidsbolig i forbindelse med
avvikling av fordelsbeskatningen, jf. forslag til skatteloven §7-2.
I forslaget til skatteloven §7-2 mangler
annet ledd. Tredje, fjerde og femte ledd bør derfor endres
til annet, tredje og fjerde ledd. Det
som da blir §7-2 tredje ledd henviser til første
til tredje ledd, og dette bør endres til første og annet ledd.
Videre vil det være en språklig
forbedring at betegnelsen "rene utleiehytter" i forslaget til skatteloven §7-2
femte ledd annet punktum endres til "utleiehytter". Dette innebærer
i realiteten ingen endring utover det språklige. Teksten
kan da bli da slik:
Forrige punktum gjelder ikke for
utleiehytter.
Kapittel 5 side 38 om aksjonærmodellen
I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) avnitt 5.6.2.1 Skjermingsgrunnlaget
uttales det:
"For børsnoterte
aksjer som kunne vært avhendet skattefritt før
1992, foreslås det at skjermingsgrunnlaget settes til oppregulert
verdi fra 1992, eventuelt aksjens opprinnelige kostpris dersom denne
kan dokumenteres, tillagt eventuelle RISK-beløp."
I overgangsregelen om aksjens skjermingsgrunnlag (overgangsregel
til endringene i skatteloven §10-10 første ledd
første punktum, §10-12, §10-30, §10-31 første
og tredje ledd og §10-32 annet ledd) har imidlertid overgangsregelen
for børsnoterte aksjer falt ut ved en feiltagelse.
Overgangsregelen om aksjens skjermingsgrunnlag fjerde
ledd bør lyde:
(4)
For børsnoterte aksjer hvor inngangsverdien er oppregulert
med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven 20.juli 1991 nr
65§ 10-2 nr. 2 eller 3, settes aksjens skjermingsgrunnlag
til aksjens oppregulerte verdi tillagt eventuelle RISK-beløp
knyttet til aksjen, eller til aksjens opprinnelige kostpris tillagt
eventuelle RISK-beløp knyttet til aksjen.
Nåværende fjerde ledd blir
da nytt femte ledd.
Kapittel 18 punkt 18.4
I punkt 18.4 er det feilaktig vist til forslag
om endring i skatteloven §18-4. Det korrekte er forslag
til endring i skatteloven § 18-3 fjerde ledd annet punktum,
slik det fremkommer i punkt 18.3 og i det aktuelle forslag til lovtekst.
Her er det altså ikke behov for justering i selve lovforslaget.
Kapittel 20 om endringer
skattereglene for landbruket
I avsnitt 20.3.2 har departementet foreslått
at det alminnelige gevinstfritaket i skatteloven §9-3 sjette ledd
for jord- og skogbrukseiendom eiet i mer enn 10 år oppheves
fra og med inntektsåret 2005. Som en del av dette forslaget
er det lagt opp til at det skal kunne kreves sjablonmessig oppregulering
av inngangsverdien per 31.desember 2004 i samsvar med den generelle
prisutvikling for landbrukseiendommer. Denne adgangen er etter forslaget
nærmere regulert i forslag til en overgangsregel til skatteloven §9-3
sjette ledd. Det er i nest siste avsnitt under avsnitt 20.3.2 i
proposisjonen lagt til grunn at våningshus og avskrivbare driftsbygninger
ikke skal kunne oppskrives. I utkastet til nevnte overgangsbestemmelse
er dette regulert i annet punktum.
Første punktum i utkastet til overgangsregel
til skatteloven §9-3 sjette ledd sier at skattyters inngangsverdi
skal fastsettes med utgangspunkt i historisk kostpris med tillegg
av senere aktiverte kostnader. Dette blir riktig for eiendeler som
ikke kan avskrives, typisk for jord- og skogarealer som oppreguleringsordningen er
myntet på. For eiendeler som kan avskrives, kan utkastet,
slik det er formulert, oppfattes i retning av at foretatte avskrivninger
ikke skal komme til fradrag ved beregning av inngangsverdi. Det
blir sterkt misvisende. For driftsmidler som kan avskrives skal
inngangsverdien alltid være skattemessig
nedskrevet verdi, evt. med tillegg av senere aktiverte kostnader.
På denne bakgrunn henstiller departementet
til komiteen om å overveie en justering av ordlyden i utkastet til
første punktum i overgangsbestemmelse til skatteloven §9-3
sjette ledd. Med justering kan overgangsbestemmelsen lyde slik:
"Ved realisasjon i 2005 eller senere av alminnelig gårdsbruk
eller skogbruk fastsettes skattyters inngangsverdi med utgangspunkt
i historisk kostpris med tillegg av senere aktiverte kostnader og fradrag for foretatte avskrivninger. Den
del av kostpris og tillegg som etter fordeling ikke faller på avskrivbare
driftsmidler eller våningshus, oppreguleres etter prisstigningen
i eiertiden etter regler og satser som fastsettes av departementet."
Kapittel 26 side 166
I høyre spalte annet avsnitt står
det 1 million kroner, det korrekte er 10 millioner kroner.
Forslag til lover, side
231, ny§ 14-90 i skatteloven om bortfall eller oppgjør
av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner
Jeg viser til forslaget i avsnitt 6.5.7 om tiltak
for å motvirke skattemotiverte overføringer av
selskaper med generelle skatteposisjoner, samt tilhørende
forslag til endring i lov 26.mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) romertall XIV, side 231.
I proposisjonen på side 231 har departementet
foreslått ny §14-90 i skatteloven med følgende
ordlyd:
"Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning
som nevnt i §2-2 første ledd a-e og som har skatteposisjon
uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost, når slikt
selskap mv. er part i fusjon eller fisjon eller får endret
eierforhold som følge av fusjon, fisjon eller annen transaksjon,
og det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen
er det overveiende motiv for transaksjonen, skal posisjonen
a.
falle bort dersom den representerer en skattefordel, eller
b.
inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd dersom
den representerer en skatteforpliktelse."
Dessverre har det her blitt et komma i lovforslaget
i stedet for et punktum. Forslaget skulle derfor hatt følgende
ordlyd:
"Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning
som nevnt i §2-2 første ledd a-e og som har skatteposisjon
uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost. Når
slikt selskap mv. er part i fusjon eller fisjon eller får endret
eierforhold som følge av fusjon, fisjon eller annen transaksjon,
og det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen
er det overveiende motiv for transaksjonen, skal posisjonen
a.
falle bort dersom den representerer en skattefordel, eller
b. inntektsføres
uten rett til avregning mot underskudd dersom den representerer
en skatteforpliktelse."
Jeg henstiller til komiteen om å overveie
en slik oppretting i sin innstilling.
II
St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak - feil
som ikke ble tatt med i det egne rettebrevet som ble sendt tidligere
om St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak:
I St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak er det etter avsendelse av eget rettebrev av 20.oktober
2004 oppdaget en redigeringsfeil i §2-1 i forslaget til
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005, jf. side
106. I forslaget til bestemmelse er det tatt inn en henvisning til
skatteloven §6-80, men denne bestemmelsen er foreslått
opphevet fra og med inntektsåret 2005. Forslaget til vedtak §2-1
første ledd annet punktum skulle hatt følgende
ordlyd:
"Skattyter i klasse 1 som får særfradrag
i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-81 til 6-83,
henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt."
Jeg henstiller til komiteen om også å overveie
denne opprettingen i sin innstilling
Korrigering av trykkfeil i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
Det er oppdaget enkelte feil i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det bes om at følgende rettes:
Side 124
I forslag til vedtak om avgift på bensin i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (kap. 5536, post 76) skal § 1 første ledd ny bokstav c lyde:
c) For annen bensin: kr4,07.
Side 125
I forslag til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (kap. 5536, post 77) skal § 1 første ledd ny bokstav c lyde:
c) for annen mineralolje: kr2,97.
Oslo, i finanskomiteen, den 19. november 2004
|
Siv Jensen
leder |
|
|
|
|
Steinar Bastesen
ordfører for kap. 5555 og 5557 |
Øystein Djupedal
ordfører for kap. 5542, 5543, 5546 og 5547 |
Svein Flåtten
ordfører for kap. 5316, 5616, 5618, 5620, 5622, 5625, 5630, 5631, 5651, 5652, 5656, 5680, 5685 og 5692 samt vedtak II, III, IV og V under rammeområde 24 |
|
|
|
Svein Roald Hansen
ordfører for kap. 5506, 5507, 5527 og 5548 |
Torbjørn Hansen
ordfører for kap. 5537, 5541, 5545, 5556, 5559 og 5571 |
Morten Lund
ordfører for kap. 5521 |
|
|
|
Per Erik Monsen
ordfører for kap. 571, 572, 5508 og 5536 samt vedtak II under rammeområde 19 |
Tore Nordtun
ordfører for kap. 5501, 5577, 5578 og 5700 samt vedtak X under rammeområde 23 |
Heidi Grande Røys
ordfører for kap. 5511 |
|
|
|
Ingebrigt S. Sørfonn
ordfører for kap. 2309 og 5309 |
Bjørg Tørresdal
ordfører for kap. 5526, 5531 og 5583 |
May Britt Vihovde
ordfører for kap. 5565 |