Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til Stortingets forretningsorden §19 annet og tredje ledd, som lyder:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til §22 tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner."

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak (rammeområde 23) og rammetilskudd mv. til kommunesektoren (rammeområde 19) som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 13.oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) fra arbeidsordningskomiteen. Komiteen fremmer på grunnlag av dette vedtaket videre forslag til budsjettvedtak for statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. (rammeområde 24) og tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 20). Regjeringen har videre fremmet 7 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2004-2005). Disse ble av Stortinget sendt finanskomiteen, jf. referater inntatt som vedlegg til Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Komiteen viser til forslag til vedtak II i Budsjett-innst. S.I (2004-2005) vedrørende enkelte endringer i forhold til Stortingets vedtak 13.oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005).

Rammeområde 23 behandles i kapitlene 3 til 6 i innstillingen og omfatter inntektskapitlene knyttet til skatte-, avgifts- og tollvedtak samt folketrygdens inntekter. Rammeområde 19 behandles i kapittel 7 og omfatter i hovedsak rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Rammeområde 24 (utbytte mv.) behandles i kapittel 8 i innstillingen, mens rammeområde 20 vedrørende statsbudsjettets kapitler om tilfeldige utgifter og inntekter behandles i kapittel 9.

Rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og 22 (finansadministrasjon), kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond, kap. 5999 Statslånemidler og statsbudsjettets 90-99-poster (i hovedsak lånetransaksjoner) som behandles utenfor rammeområdene, og som også er fordelt til finanskomiteen, vil bli behandlet i finanskomiteens faginnstilling Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005). Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på matproduksjon og bevilgning på kap. 4115 behandles i næringskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005).

I denne innstillingen er sammendragene fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak hvis ikke annet er angitt. Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren 20.oktober 2004, 29.oktober 2004, 5.november 2004 og 11.november 2004, som er vedlagt innstillingen.

Regjeringens lovforslag, fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005), er behandlet i Innst. O. nr. 10(2004-2005) fra finanskomiteen sammen med lovforslag fremsatt under behandlingen av budsjettet.

2. Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2005

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet 2005 og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Oppfølging av skattereformen

Regjeringen fremmet i mars i år forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform. Endringene bygger i hovedsak på anbefalingene til Skaugeutvalget i NOU 2003:9. Stortingets behandling av forslaget til skattereform, jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004), gir grunnlag for å iverksette reformen etter hovedlinjene som ble skissert i meldingen.

De overordnede målene med Regjeringens reformforslag er et bedre og mer rettferdig skattesystem og redusert skatte- og avgiftsnivå. Dette skal bidra til økt verdiskaping og ivareta fordelingspolitiske mål. Reformforslaget vil gjøre skattesystemet mer robust overfor økt internasjonalisering. Reglene for beskatning av aksjeinntekten vil tilfredsstille EØS-avtalens krav om blant annet etableringsfrihet og fri bevegelse av kapital. Samlet sett innebærer Regjeringens reformforslag betydelige endringer i person-, bedrifts- og kapitalbeskatningen.

Reformforslaget bygger på hovedprinsippene fra skattereformen 1992. Et politisk hovedvalg bak reformen i 1992 var å rendyrke målene for de enkelte delene av skatte- og avgiftssystemet. Progressiv beskatning av personer skulle bidra til fordelingspolitiske mål. I bedrifts- og kapitalbeskatningen la en stor vekt på å bedre ressursutnyttelsen gjennom mer ensartet beskatning av næringsinntekt og lavere skattesatser. Miljøavgiftene skulle bidra til bedre ressursbruk gjennom en riktigere prising av miljøgodene.

Likebehandling, symmetri, kontinuitet, lave skattesatser og brede skattegrunnlag sto sentralt i skattereformen i 1992. Skaugeutvalget viser til at reformen bidro til økt samsvar mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, mer effektiv ressursbruk, økt kapitalavkastning, økt kapitalmobilitet og trolig økt sparing. På tross av de gode resultatene fra reformen i 1992, er det nå nødvendig å endre skattesystemet, blant annet av følgende grunner:

• – Delingsmodellen fungerer ikke lenger etter hensikten både fordi satsforskjellen mellom skatt på arbeid og kapital har økt vesentlig siden 1992, fra 28,1 prosentpoeng til 36,7 prosentpoeng, jf. figur 1.1, og fordi det er blitt enklere å få faktisk arbeidsinntekt skattlagt som kapitalinntekt. Det er dermed blitt svært lønnsomt og utbredt å få reelle arbeidsinntekter opptjent i egen virksomhet skattlagt som kapitalinntekter. Et allment akseptert skattesystem forutsetter at arbeidsinntekter likebehandles skattemessig, enten de er opptjent av en lønnstaker, en aktiv eier i eget aksjeselskap eller en personlig næringsdrivende.

• – EØS-avtalen setter begrensninger for skattesystemet. Hovedregelen for kapitalbeskatningen er at eiere eller aksjer fra EØS-land ikke må diskrimineres. Utbytte og gevinster fra utenlandske aksjer beskattes i dag hardere enn utbytte og gevinster fra aksjer i norske selskap. Det skyldes blant annet at godtgjørelsessystemet (som sikrer at utbytte får samme skattebelastning som andre kapitalinntekter) bare omfatter norske aksjer og norske skattytere. RISK-reglene (som skal hindre at inntekt som er skattlagt i selskapet, også skattlegges som gevinst ved omsetning) gjelder heller ikke utenlandske aksjer.

• – Norge står overfor store utfordringer i den økonomiske politikken som følge av økende framtidige pensjoner og aldersrelaterte utgifter knyttet til helse og omsorg. Finansieringen av pensjonene og bevilgningene til omsorg for eldre vil kreve en stadig større andel av verdiskapingen i årene fremover. Det er derfor et forsterket behov for en politikk som bygger opp under vekstmulighetene i økonomien. Det er ikke minst viktig å utnytte arbeidskraftressursene og styrke svake gruppers tilknytning til arbeidslivet. Skattereform, pensjonsreform samt ressursbruken i offentlig sektor må trekke i samme retning. Skattesystemet må i større grad bidra til å gjøre det lønnsomt å arbeide.

• – Det er fortsatt et behov for å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Særlig personbeskatningen kjennetegnes ved mange fradragsordninger og særregler som ikke alltid er godt begrunnet. Det snevrer inn skattegrunnlaget, gjør det vanskeligere å holde lave skattesatser og øker kompleksiteten og kostnadene ved beskatning. Et komplisert skattesystem vil også kunne favorisere de som har ressurser til å sette seg inn i regelverket. Dette er ikke alltid skattytere med størst behov. Brede grunnlag er dessuten viktig for at en progressiv satsstruktur skal ha den tilsiktede fordelingseffekten. Bare personer med skattepliktig inntekt kan dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet, og tendensen er at høyinntektsgrupper har de største fradragene.

• – Reformen fra 1992 omfattet ikke formues­beskatningen. Dagens formuesskatt gir svært ulik skattebelastning avhengig av hvilke objekter formuen plasseres i. Dette påvirker sparebeslutningene og gir urimelige utslag for enkeltpersoner. Samfunnets samlede avkastning av sparingen reduseres.

Hovedelementene i skattereformen og skatte- og avgiftsopplegget for 2005 kan oppsummeres slik:

• – Delingsmodellen fjernes, samtidig som det innføres en skatt på høy eieravkastning fra 2006 (aksjonærmodellen for personlige aksjonærer og en skjermingsmodell for personlig næringsdrivende). I aksjonærmodellen vil avkastning tilsvarende risikofri rente bli skjermet for skatt ved uttak. Avkastning (utbytte og gevinst) utover dette vil bli skattlagt på aksjonærens hånd med 28 pst. Når en tar hensyn til at bedriften har betalt skatt på overskudd, blir marginalskatten på utbytte 48,16 pst. Dette vil også bli skattesatsen for reelle arbeidsinntekter som tas ut som utbytte.

• – For å kunne fjerne delingsmodellen må innføring av aksjonærmodellen kombineres med betydelige reduksjoner i de høyeste marginalskattene på lønnsinntekt. Toppskattesatsene foreslås redusert med opptil 4 prosentpoeng i 2005. Skattereformen tilsier en ytterligere reduksjon i marginalskatten på høye arbeidsinntekter i 2006.

• – Reduserte marginalskatter på arbeidsinntekter er også avgjørende for å stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse. Regjeringen legger opp til redusert marginalskatt på lønn, også for grupper som ikke betaler toppskatt. I 2005 utvides derfor minstefradraget for lønnsinntekt. Samlet får vel 1,1 mill. skattytere lavere marginalskatt på lønn.

• – Det innføres skattefritak for utbytter og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden) fra 2004. Skattefritaket vil hindre kjedebeskatning mellom selskaper. Fritaksmetoden for selskaper, kombinert med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer, vil fjerne gjeldende usikkerhet knyttet til om den norske aksjeinntektsbeskatningen er i samsvar med EØS-avtalen, ved at RISK- og godtgjørelsesreglene oppheves.

• – Økning av skatten på høy eieravkastning må ses i sammenheng med at formuesskatten trappes ned med sikte på fjerning. Formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007 ifølge reformforslaget i skattemeldingen. Kapitalbeskatningen reduseres samlet sett. Allerede i 2005 foreslås enkelte lempninger i formuesskatten. Innslagspunktet i formuesskatten økes, og det innføres en felles verdsettelsessats på 65 pst. for alle aksjer, også børsnoterte aksjer, og andeler i verdipapirfond.

• – I likhet med Skaugeutvalget mener Regjeringen det er nødvendig med en gjennomgang av fradragsordningene i skattesystemet med sikte på forenkling. Regjeringen foreslår å rydde opp i en del fradragsordninger i 2005, som også vil bidra til å finansiere reformen og gi økt likebehandling.

Det legges opp til å øke alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, slik at den generelle merverdiavgiftssatsen øker fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer fra 12 til 13 pst. og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Netto skattelettelser kombineres dermed med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk.

Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter vil i hovedsak bevare progresjonen i skattesystemet. Forslaget vil dessuten legge grunnlag for større skattemessig likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og dermed gi et mer rettferdig skattesystem.

Kort om de sentrale elementene i skatte- og avgiftsopplegget for 2005

Innledning

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2005 innebærer samlede netto skattelettelser i 2005 på 1,65 mrd. kroner bokført. Nye netto skatte- og avgiftslettelser utgjør om lag 3,3 mrd. kroner påløpt og om lag 2,8 mrd. kroner bokført i 2005. Vedtak i 2004 som har budsjettvirkning også i 2005, innebærer en skjerpelse på om lag 1,15 mrd. kroner bokført.

Reduksjonen i toppskatten og utvidelsen av minstefradraget innebærer brutto skattelettelser på vel 7,7 mrd. kroner påløpt og knapt 6,2 mrd. kroner bokført. Endringene i merverdiavgiften øker provenyet med knapt 6,1 mrd. kroner påløpt og i underkant av 5,2 mrd. kroner bokført. Forenkling av fradragsordninger m.m. gir en innstramming på i overkant av 1,1 mrd. kroner påløpt og om lag 0,8 mrd. kroner bokført. Andre endringer, herunder fjerning av skatt på fordel av egen bolig, innebærer samlet netto lettelser på om lag 2,8 mrd. kroner påløpt og om lag 2,6 mrd. kroner bokført.

Oppfølging av skattereformen

Endringer i person- og næringsbeskatningen

Et hovedmål med skattereformen er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og økt yrkesdeltakelse. Regjeringen foreslår å redusere toppskattesatsene med 2,5 prosentpoeng i trinn 1 og med 4 prosentpoeng i trinn 2 i 2005. Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 4,1 mrd. kroner påløpt i 2005. Maksimal marginalskatt på lønn reduseres til 61,5 pst. inkl. arbeidsgiveravgift og 51,3 pst. uten arbeidsgiveravgift. Høyeste marginalskatt på lønn (inkl. arbeidsgiveravgift) var 56,1 pst. i 1992. Skaugeutvalget anbefalte å redusere marginalskatten til 54,3 pst. (inkl. arbeidsgiveravgift). For å komme ned på nivået på toppskattesatsene i skissen i skattemeldingen må toppskatten reduseres med henholdsvis 4 og 3,5 prosentpoeng i 2006.

Det foreslås å øke minstefradraget for lønnsinntekter ved at satsen økes fra 24 pst. til 27 pst. og øvre grense økes fra 47500 kroner til 56000 kroner. Lønnsfradraget holdes fast på 31800 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekter holdes reelt sett uendret. Økt minstefradrag anslås å gi en skattelettelse på om lag 3,6 mrd. kroner påløpt i 2005. Samlet sett betyr dette at det i 2005 er lagt betydelig vekt på at også skattytere med midlere og lave lønnsinntekter skal få redusert skatt.

Regjeringen foreslår noen endringer i trygdeavgiftene. Nedre grense i trygdeavgiften økes fra 23000 kroner til 29600 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen blir 30000 kroner. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 65 mill. kroner påløpt i 2005. Videre foreslås det at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende (utenom primærnæringene) blir 10,7 pst. uavhengig av inntekt, dvs. at den lavere satsen på 7,8 pst. for inntekt over 12G oppheves. Innstrammingen vil mer enn oppveies av reduksjonen i toppskattesatsene. Forslaget anslås å gi en provenyøkning på 145 mill. kroner påløpt i 2005.

Regjeringen foreslår skattefritak for utbytte og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden), med virkning for utbytte innvunnet fra og med inntektsåret 2004, og for gevinster og tap på aksjer som realiseres fra og med 26.mars 2004. Forslaget er anslått å gi et bokført provenytap i 2005 på om lag 500 mill. kroner.

På bakgrunn av merknad fra komiteflertallet i Innst. S. nr. 232 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform, har departementet nedsatt et utvalg for blant annet å utrede muligheten for uttaksbasert beskatning av personlig næringsdrivende i tillegg til den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd. Utvalget skal avgi innstilling innen 15.desember 2004.

Redusert formuesskatt

Formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007 ifølge reformforslaget i skattemeldingen. Det foreslås imidlertid enkelte endringer allerede i 2005. Det innføres en felles reduksjonsfaktor i verdsettelsen av alle aksjer og andeler i verdipapirfond. Alle børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond skal verdsettes til 65 pst. av hhv. kursverdien og andelsverdien pr. 1.januar i ligningsåret. Videre foreslås det å øke nedre grense i formuesskatten. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å gi et provenytap på om lag 555 mill. kroner påløpt i 2005.

Økte merverdiavgiftssatser

Regjeringen foreslår å øke alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, den generelle satsen fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer fra 12 til 13 pst. og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Dette vil innebære en viss forskyvning i skattebyrden fra arbeid til forbruk, og vil gi et økt proveny på knapt 6,1 mrd. kroner påløpt.

Forenkling og innstramming

Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, inkludert natural­ytelser, bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere kostnadene ved beskatning. Dette tilsier blant annet at det ikke er hensiktsmessig med fradrag som omfatter en stor del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold, er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.

For å forenkle skattesystemet og bidra til finansieringen av skattereformen foreslår Regjeringen enkelte innstramminger i 2005 som samlet beløper seg til i overkant av 1,1 mrd. kroner påløpt. Forenklingene omfatter bl.a. innstramming i fradraget for daglig arbeidsreise, fjerning av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, fjerning av fradraget for forsørgelse, samt fjerning av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og av hyretillegg for sjøfolk m.fl.

Andre skatteendringer

Regjeringen foreslår også andre skatteendringer, blant annet som oppfølging av Sem-erklæringen:

• – Fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidseiendom. Forslaget anslås å gi skattelettelse på knapt 1,9 mrd. kroner påløpt i 2005.

• – Øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra 6000 kroner til 12000 kroner. Som varslet i St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004, foreslår Regjeringen videre å utvide ordningen til å omfatte trossamfunn og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner som ikke har nasjonalt omfang og heller ikke er tilknyttet en sentralorganisasjon med nasjonalt omfang. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å redusere skatteinntektene med 100 mill. kroner påløpt i 2005.

• – Øke foreldrefradraget. Grensen for fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn under 12 år økes med inntil 5000 kroner for hvert barn utover det andre barnet. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 15 mill. kroner påløpt i 2005.

• – Legge om firmabilbeskatningen til en aldersgradert prosentligningsmodell f.o.m. 2005. Inntekten fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny under 235000 kroner og 20 pst. av overskytende verdi. En slik satsstruktur vil tilsvare om lag de gjennomsnittlige kostnadene ved bilholdet. Omleggingen vil bidra til et enklere og mer robust regelverk, bl.a. fordi man går bort fra å fastsette antall kjørte kilometer mellom hjem og arbeid. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 160 mill. kroner påløpt 2005.

• – Lettelser i det særskilte rederiskattesystemet som samlet gir et provenytap på 110 mill. kroner påløpt i 2005.

• – Overgangsordningen for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 10,2 pst., og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 9,5 pst., fra 2004 til 2005.

• – Innføre merverdiavgiftsplikt for infrastrukturtjenester for transport som gjelder jernbanenettet og flyplassene fra 1.januar 2005. Dette gjøres om lag provenynøytralt ved å redusere tilskuddet til Jernbaneverket og til Avinors regionale lufthavner.

• – Innføre merverdiavgiftsplikt på kino med en sats på 7 pst. Tilskudd til filmproduksjon blir redusert tilsvarende besparelsen i merverdiavgift.

• – Gi et avgiftsincentiv for svovelfritt drivstoff. Dette gir et provenytap på om lag 50 mill. kroner påløpt.

• – Fjerne fritaket for vektårsavgiften for busser i løyvedrift. Dette vil gi et økt proveny på om lag 45 mill. kroner påløpt.

• – Utvide miljødifferensieringen av vektårsavgiften for kjøretøy over 20 tonn til også å omfatte utslipps­krav fra EU som kommer i løpet av 2005 og 2008. Endringen anslås å gi et økt proveny på om lag 15 mill. kroner påløpt.

• – Hydrogenbiler uten miljøskadelige utslipp fritas fra engangsavgift og årsavgift.

• – Redusere enkelte tollsatser på klær som samlet vil gi et provenytap på om lag 50 mill. kroner påløpt.

• – Holde avgiftene på drikkevarer nominelt uendret. Dette gir et provenytap på om lag 120 mill. kroner påløpt.

• – Åpne for taxfree-salg ved ankomst til norske flyplasser.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget 2005

Et hovedmål med Regjeringens forslag til skattereform er å styrke grunnlaget for vekst og velferd. En konkurransedyktig og sterk økonomi som gir incentiver til å arbeide og utnytte øvrige ressurser mest mulig effektivt, er en forutsetning for å trygge og videreutvikle velferden. Offentlige tjenester og overføringsordninger, utdanningssystemet og arbeidsmarkedspolitikken m.m. vil i mange tilfeller bety langt mer for den enkeltes velferd enn de isolerte virkningene av endringer i skatter og avgifter på den disponible inntekten i ett enkelt år.

Reformen skal bidra til økt verdiskaping og ivareta fordelingspolitiske mål både mht. horisontal og vertikal fordeling, jf. boks 5.2 i proposisjonen. Det legges vekt på at reformen skal ha en balansert fordelingsprofil, og at lønnstakergrupper på ulike inntektsnivåer skal ta del i skattelettelsene. Et viktig element i reformen er videre at like inntekter skal skattlegges mer likt. I et system der den skattepliktige inntekten i større grad tilsvarer den faktiske inntekten, vil de progressive skattesatsene bidra mer effektivt til den tilsiktede omfordelingen. Det er av flere årsaker bedre med bredere skattegrunnlag kombinert med lavere satser, enn et system preget av høye formelle satser og mange unntak:

• – Økt likebehandling av skattytere med lik inntekt.

• – Lavere effektivitetstap ved beskatningen.

• – Enklere regler.

• – Vanskeligere å unngå skatt.

Regjeringen har foreslått å fase inn skattereformen over tre år. I 2005 tas et viktig steg i retning av redusert marginalskatt på lønn (toppskatt og minstefradrag). Videre foreslås det enkelte innstramminger som vil gi økt likebehandling og forenkling. Endringer i inntektsfordelingen etter skatt som følge av den samlede skattereformen vil en først kunne analysere når de andre elementene i skattereformen er på plass, herunder aksjonærmodellen, skjermingsmodellen og reduksjon i formuesskatten. Analysen av fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i 2005 må ses på denne bakgrunn.

Dagens skattesystem har klare fordelingspolitiske svakheter. Delingsmodellen gjør det lønnsomt og mulig å omklassifisere arbeidsinntekt til kapitalinntekt, som beskattes med 28 pst. Tilstrekkelige lettelser i toppskatten m.m. og økt skatt på høy eieravkastning (innføring av aksjonærmodellen fra 2006) vil rette opp denne urettferdigheten i skattesystemet. Likebehandling av faktiske arbeidsinntekter sikres dels gjennom ekstra skatt på høye aksjeinntekter og dels gjennom lavere toppskatt. Etter Regjeringens syn er det helt nødvendig at likebehandlingen delvis oppnås gjennom toppskattelettelser for dem som ikke har kunnet eller villet omgå delingsreglene.

For å styrke incentivene til å arbeide og bidra til at også lønnstakere som ikke betaler toppskatt får redusert skatt, foreslår Regjeringen en vesentlig utvidelse av minstefradraget for lønnsinntekter i 2005. Flere av innstrammingsforslagene, herunder i fradraget for daglige arbeidsreiser, avvikling av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen, og av hyretillegg til sjøfolk m.fl., har også relativt gode fordelingsvirkninger.

Netto skattelettelser kombineres med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk ved at alle merverdiavgiftssatser foreslås økt med 1 prosentpoeng. Som en generell forbruksavgift innebærer økt merverdiavgift at alle får omtrent den samme prosentvise reduksjonen i kjøpekraft. Regnet i kroner blir imidlertid innstrammingen størst for de med høy inntekt og høyt forbruk.

I kapittel 5 i proposisjonen er fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skatteregler for 2005 dels belyst gjennom beregninger på empirisk materiale og dels ved såkalte typehusholdsberegninger som viser skattevirkningene for noen utvalgte typer skattytere.

I avsnitt 5.1.2 i proposisjonen er det gjengitt beregninger av fordelingsvirkninger av det samlede skatte- og avgiftsopplegget der en ser på hele befolkningen under ett, og der det bl.a. er tatt hensyn til stordriftsfordelene ved å bo flere sammen i en husholdning. Departementet har også utført særskilte beregninger av forslaget til skatteendringer, jf. avsnitt 5.1.3 i proposisjonen. I avsnitt 5.2 i proposisjonen presenteres beregninger av forslaget til skatteendringer for sosioøkonomiske grupper som lønnstakere, personlig næringsdrivende og trygdede. For å få et inntrykk av den isolerte effekten av forslaget til endringer i satsstruktur (dvs. minstefradrag, toppskatt mv.) er det dessuten gjengitt beregnet skatt for utvalgte lønnstaker- og pensjonisteksempler.

I vedlegg 1 til proposisjonen er det redegjort nærmere for inntekter og fradrag for personlige skattytere og selskaper. Datagrunnlaget er selvangivelses- og skattestatistikk for 2002. Det vises til proposisjonens kapittel 5 for en nærmere redegjørelse.

Anslag på skatte- og avgiftsinntektene

Tabell 1.1 i proposisjonen, tilsvarende tabell 4.1 i meldingen viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2005.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser anslagene for bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2005, samt tall for de to foregående år.

Tabell 1.3 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2005, fordelt på kapitler og post.

Tabell 4.2 og 4.3 i meldingen gir en oversikt over viktige skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser for 2004 og forslag til regler for 2005. Tabellene viser også endringer i pst. fra 2004 til 2005.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.4 i proposisjonen, tilsvarende tabell 4.4 i meldingen, gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse.

Anslag for skatteutgifter og skattesanksjoner i 2004

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. Tap av skatte- og avgiftsinntekter som følge av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene og skattesanksjonene er dermed et uttrykk for at det er muligheter for større grad av likebehandling i skatte- og avgiftssystemet.

Hensikten med å presentere en oversikt over skatteutgifter og skattesanksjoner er ikke å gi noen vurdering av hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppfylle en gitt mål. Skatteutgifter kan, på tilsvarende måte som direkte overføringer og reguleringer, også være uttrykk for politiske prioriteringer. For eksempel kan skatteutgiftene knyttet til de særskilte skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med målet om spredt bosetning. Tilsvarende må flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.

I avsnitt 4.5.2 i meldingen er referansesystemet og beregningsmetoden beskrevet. I avsnitt 4.5.3 og 4.5.4 i meldingen gis det en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til hhv. skattereglene og avgiftsreglene. I avsnitt 4.5.5 i meldingen er skattetapet ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger omtalt.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 10 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver: Det skal skaffe inntekter til det offentlige for å finansiere velferdsgoder, omfordele og utjevne forskjeller i inntekt og formue, og bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen i budsjettforslaget for 2005 tar første skritt i å følge opp meldingen Om skattereform som Stortinget behandlet i vår. Disse medlemmer viser til at forbedring av skatte- og avgiftssystemet gjennom skattereformen er en sentral del av den økonomiske politikken til Regjeringen. De overordnede målsetninger er et bedre og mer rettferdig skattesystem og et redusert skatte- og avgiftsnivå som bidrar til økt verdiskapning og som ivaretar fordelingspolitiske hensyn. Det er viktig at de skattemessige rammebetingelser er mest mulig stabile og forutsigbare, særlig mht. næringslivsbeskatningen. Derfor er det viktig at skattereformen bygger videre på prinsippene om brede skattegrunnlag og lave skattesatser fra reformen i 1992, og at aksjonærmodellen som først trer i kraft i januar 2006 vedtas allerede høsten 2004.

Disse medlemmer mener det, som ved forrige skattereform, er nødvendig å kombinere forbedringer i skattesystemet med skattelettelser. De vedtatte skatte- og avgiftslettelsene under Regjeringens tre første år utgjør over 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener at delingsmodellen har store svakheter, og støtter derfor forslaget om å erstatte denne med en skatt på høy eieravkastning kombinert med en reduksjon av de høyeste marginalskattesatsene på arbeidsinntekt. For å kunne avvikle delingsmodellen, bør forskjellen i marginalskatten på høye arbeidsinntekter og aksjeinntekter reduseres vesentlig. Aksjonærmodellen skiller seg vesentlig fra et klassisk system med full dobbeltbeskatning av utbytte, ved at avkastning tilsvarende risikofri rente og investeringer investert i næring skjermes for skatt. Fritaksmodellen, med fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper, gjør at kjedebeskatning unngås og at kapitalmobiliteten øker. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 foreslår å fjerne delingsmodellen, innføre aksjonærmodellen og fritaksmodellen, samt å redusere marginalskatten på høye arbeidsinntekter gjennom lavere toppskatt. Innføring av aksjonærmodell må sees i sammenheng med nedtrapping, og på sikt avvikling, av formuesskatten slik at kapitalbeskatningen samlet sett reduseres.

Disse medlemmer vil understreke at en også for personlig næringsdrivende må finne en modell som bygger på tilsvarende prinsipper som aksjonærmodellen. Disse medlemmerviser til at Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe med dette for øye.

Disse medlemmer viser til at formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer skjevt ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landets verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiskaping. Disse medlemmer har merket seg med bekymring eksempler på at gründere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen, blir pålagt en høyere formuesbeskatning enn de har i inntekt.

Som et skritt på veien mot å fjerne formueskatten slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag om å oppjustere bunnfradragene i formueskatten samt å innføre en felles verdsettingssats for børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond på 65 pst. av markedsverdi. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens forslag om å gi en 35 pst. verdsettelsesrabatt på børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond, sikrer en likebehandling ved formueverdsetting av norske og utenlandske aksjer, og at Regjeringens forslag sikrer at skattesystemet er i tråd med EØS avtalen.

Disse medlemmer mener at forenkling av skattesystemet er et viktig mål både for skatteyter og skattemyndighetene. Forslaget til skattereform er en helhet som muliggjør flere viktige forenklinger. Å fjerne delingsmodellen innebærer i seg selv en forenkling i forhold til dagens system. Fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper medfører videre at RISK-reglene og godtgjørelsessystemet kan avvikles helt.

Disse medlemmer vil peke på at skattereformen sikrer at skattereglene er i samsvar med EØS-forpliktelsene. Den usikkerheten som råder rundt dagens system på dette punktet, vil derved bli borte. Dette er helt nødvendig. Ved gradvis å fjerne formuesskatten, innføre utbytteskatt og redusere skatten på arbeid, bringes Norge på linje med de fleste landene i Europa.

Disse medlemmer viser til at for å sikre grunnlaget for å videreutvikle den norske velferdsmodellen, er det nødvendig at skattesystemet stimulerer til økt og lengre yrkesdeltagelse. Derfor er det sentralt at marginalskattesatsen reduseres.

Disse medlemmer støtter avgifts- og skatteprofilen til Regjeringen og vil peke på at dette innebærer et skatteskifte fra skatt på inntekt til skatt på forbruk. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2005 innebærer samlede netto skattelettelser i 2005 på 1,65 mrd. kroner bokført og 3,3 mrd. påløpt. Økningen i minstefradraget og lettelsene i toppskatt utgjør til sammen 7,7 mrd. kroner påløpt og sikrer at alle inntektsgrupper får lavere skatt på arbeid. Samlet sett får 1,1 mill. skatteytere redusert marginalskatt med Regjeringens forslag. Dette er viktig for å stimulere til arbeid.

Opprydning og forenkling av skattesystemet er viktig også på personinntekt. Disse medlemmerviser til at det ofte er grupper med høy inntekter som har størst fordel av fradrag og særregler. Disse medlemmer mener at omfanget av særskilte inntektsfradrag bør være begrenset. Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser, bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere kostnadene ved beskatning. Dette tilsier bl.a. at det ikke er hensiktsmessig med særfradrag som omfatter en stor del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til innstramminger i enkelte særfradrag for å forenkle skattesystemet. Forenklingene omfatter bl.a. innstramming i fradraget for daglig arbeidsreise, fjerning av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, fjerning av fradraget for forsørgelse, samt fjerning av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og av hyretillegg for sjøfolk m.fl.

Disse medlemmer mener at i et land preget av selveiere er beregnet inntekt av egen bolig er et lite egnet skattegrunnlag. Fordelsskatten oppfattes som vilkårlig og uforståelig for mange. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig fra og med januar 2005.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtale av de enkelte skatteforslag under kapittel 3 og 4 og til Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og forslag til skatteopplegg for 2005, som innebærer om lag uendret skatte- og avgiftsnivået i forhold til 2004. Disse medlemmers skatte- og avgiftsopplegg har en mer rettferdig fordelingsprofil enn det forslaget Regjeringen har lagt fram. I stedet for nye skattelettelser, vil disse medlemmer prioritere mer midler til velferd.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til skatteopplegg i budsjettet for 2005 har en usosial profil. Store lettelser i skatten til de med de høyeste inntektene finansieres ved hjelp av en momsøkning som alle må betale, og ved fjerning av fradrag som særlig treffer enkelte grupper, som pendlerne. Disse medlemmer går derfor imot hovedinnholdet i Regjeringens skatteopplegg.

Disse medlemmer går inn for følgende endringer:

• – Økt minstefradrag

• – Økt bunnfradrag i formuesskatten

• – Økt frikortgrense

• – Økt toppskatt for dem med de høyeste inntektene

• – Innføring av en midlertidig utbytteskatt på 16 pst. i 2005 med bunnfradrag på 10000 kroner

• – Ingen aksjerabatt ved beregning av formuesskatten

• – Avvikling av ordningen med skattefradrag for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver

• – Fjerning av dagens skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

• – Økning av fagforeningsfradraget til 2200 kroner.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om:

• – Nye store lettelser i toppskatten

• – Innstramming i reglene for daglige arbeidsreiser

• – Fjerning av kostfradraget for pendlere

• – Innføring av skatt på fri kost for sokkelansatte og på hyretillegget

• – Innstramming i ordningen med fradrag for store sykdomsutgifter

• – Fjerning av fordelsskatten på egen bolig

• – Økning av merverdiavgiftssatsen (generell sats og reduserte satser)

• – Utvidelse av ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

• – Lavere formuesskatt for de som eier børsnoterte aksjer

• – Innstramming i reglene for landbruket.

Disse medlemmer viser til sin skatte- og avgiftspakke som består av følgende elementer:

Skatt på inntekt

Øvre grense i minstefradraget på lønnsinntekt økes med 9900 kroner, til 57400 kroner, samtidig som satsen øker fra 24 til 31 pst. Dette er et fradrag som kommer alle til gode, men som betyr relativt mest for dem med lave inntekter. Frikortgrensen, som er den nedre grensen for når det skal betales trygdeavgift, økes til 29600 kroner. Det innebærer at for eksempel studenter kan tjene noe mer enn i dag før det skal trekkes skatt.

Innslagspunktene for toppskatten justeres opp med forventet lønnsvekst til 368500 kroner for klasse 1 og 393700 kroner for klasse 2, i trinn 1. Innslagspunktet for trinn 2 settes ned fra 906900 kroner til 800000 kroner.

Skattesatsene på henholdsvis 13,5 og 19,5 pst. beholdes som i dag.

Disse medlemmer mener at det fortsatt skal være skattefradrag for utgifter knyttet til inntekts ervervelse, og går inn for å beholde fradraget for daglig arbeidsreise som i dag. Også kostfradraget for pendlere, skattefritak for fri kost på sokkelen og hyretillegget, som Regjeringen vil fjerne, foreslås videreført.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha et velorganisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad, og foreslår å øke fradraget for fagforeningskontingent fra 1800 til 2000 kroner.

Disse medlemmer går inn for å avvikle fradraget for gaver til lag og frivillige organisasjoner.

Dagens ordning med fradrag for store sykdomsutgifter beholdes, noe som innebærer fradrag på 9180 kroner for alle som kan dokumentere sykdomsutgifter over 6120 kroner. Ordningen for diabetikere beholdes som i dag.

Disse medlemmer foreslår å fjerne ordningen med skattefradrag for utgifter til behandling og helseforsikring betalt av arbeidsgiver. Dette er et fradrag disse medlemmer har vært mot siden det ble innført i 2003.

Disse medlemmer vil beholde de særskilte fradragene for landbruket, som Regjeringen foreslår å fjerne. De foreslåtte endringene er uheldige, fordi de vil kunne medføre at generasjonsskifter blir dyrere, og at næringen tappes for kapital.

Skatt på kapitalinntekt og næring

Disse medlemmer foreslår å innføre en utbytteskatt på 16 pst., med et bunnfradrag på 10000 kroner. Disse medlemmer har gitt sin tilslutning Regjeringens forslag om at aksjonærmodellen innføres i 2006. Denne modellen innebærer at det blir skatt på aksjeutbytte og gevinst. Grunnen til at utbytteskatten ikke innføres allerede i 2005, er at modellen forutsetter etableringen av et aksjonærregister, og dette er administrativt krevende. Det er imidlertid prinsipielt riktig å beskatte utbytte og aksjegevinst, og det foreslås derfor å innføre en midlertidig utbytteskatt allerede i 2005.

Disse medlemmer viser til at departementet foreslår at skjermingsrenten i aksjonærmodellen fastsettes årlig til etterskattverdien av årsgjennomsnittet av statsobligasjoner med fem års løpetid i inntektsåret. Disse medlemmer viser til at en enstemmig komité i innstillingen til Skattemeldingen (Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) ba om at Regjeringen særlig vurderte konsekvensene for grunnfondsbevisenes stilling av å innføre aksjonærmodellen, og om nødvendig foreslo tiltak som sikret at grunnfondsbevis fortsatt fremsto som et reelt alternativ som finansieringsform for sparebankene. Disse medlemmer viser videre til at departementet etter en vurdering har kommet til at grunnfondsbevis ikke trenger ekstra skjerming i aksjonærmodellen. Disse medlemmer er ikke enig i denne vurderingen. I motsetning til aksjer har grunnfondsbeviseierne ikke kontroll over de styrende organer, og heller ikke eierskap til hele kapitalen. For å kompensere for manglende eierskap til hele selskapsformuen har grunnfondsbevisbankene funnet det nødvendig å gi langt høyere utbytte enn aksjeselskapene. En utbytteskatt vil derfor ha en mer negativ effekt for grunnfondsbevis enn for aksjer. Et annet moment som vil endre grunnfondsbevisenes stilling i forhold til aksjer, er forslaget om at også børsnoterte aksjer skal verdsettes til 65 pst. ved beregning av formuesskatt. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å gi grunnfondsbevis enn noe høyere skjermingsrente enn aksjer, for å sikre at grunnfondsbevis fortsatt fremstår som et reelt alternativ som finansieringsform for sparebankene, og at et riktig påslag vil være 2 prosentpoeng.

Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utforme regler for skjerming innenfor aksjonærmodellen slik at grunnfondsbevis får en skjermingsrente som er 2prosentpoeng over skjermingsrenten til aksjer."

Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å fjerne takreglene for ikke-liberale yrker i delingsmodellen. Dette vil gjøre takreglene like for liberale og ikke-liberale yrker.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å innføre fritaksmetoden i 2005. Fritaksmetoden innebærer at det ikke skal betales skatt verken på utbytte som utbetales mellom selskaper, eller på gevinst som oppstår når et selskap selger aksjer i et annet selskap. På den annen side vil selskaper som selger aksjer med tap ikke få fradrag. Metoden er lang på vei lik dagens ordning med godtgjørelse og RISK for selskaper. I likhet med dagens system er formålet med fritaksmetoden å unngå kjedebeskatning i selskapssektoren, men den sikrer i tillegg at vi ikke får problemer i forhold til EØS-lovgivningen. Disse medlemmer mener at det er viktig av praktiseringen av fritaksmetoden følges nøye opp, og at eventuelle skattehull som oppdages tettes så raskt som mulig.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke har foreslått at 10-års begrensningen i retten til underskuddsfremføring ikke foreslås opphevet, men at den star sikte på å komme med forslag om dette senere.

Disse medlemmer har videre merket seg at heller ikke gjeldende regel om bortfall av underskudd ved opphør av næring foreslås opphevet, men at en også tar sikte på å komme med forslag om dette senere.

Disse medlemmer går inn for at ordningen med Skattfunn utvides til også å omfatte ulønnet arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å stimulere til forskning og utvikling i små, nye virksomheter.

Skatt på bolig og annen formue

Disse medlemmer mener at det er riktig å se skatt på formue, boligskatt (skatt på beregnet inntekt av å bo i egen bolig) og eiendomsskatt i sammenheng. I forbindelse med behandlingen av Skattemeldingen våren 2004 (St.meld. nr. 29 (2003-2004)) foreslo vi at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering, men dette forslaget fikk ikke flertall. I budsjettet for 2005 går Regjeringen inn for å fjerne boligskatten, samtidig som de starter en gradvis avvikling av formuesskatten. Dette er stikk i strid med anbefalingene fra Skauge-utvalget, og bidrar til å øke dagens sterke skattemessige favorisering av fast eiendom og forsterke incentivet til å plassere kapital i eiendom på bekostning av andre, samfunnsøkonomisk mer lønnsomme investeringer. Disse medlemmer mener det er galt å fjerne boligskatten uten samtidig å vurdere de andre skattene knyttet til bolig, og går derfor imot dette forslaget i denne omgang.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i St.meld. nr. 29 (2003-2004) om Skattereform skriver at eiendomsskattelovens avgrensning er svakt begrunnet, og at avgrensningen av eiendomsskatten i utgangspunktet ikke bør skje etter et skjønnsmessig kriterium, slik dagens regelverk delvis legger opp til. Departementet ser derfor at det kan være behov for å vurdere endringer av eiendomsskattelovens virkeområde med sikte på klare og forutsigelige vilkår for utskrivning av eiendomsskatt. Disse medlemmer er enig i at det er ønskelig med klarere vilkår for utskriving av eiendomsskatt, samtidig som den enkelte kommune skal ha handlefrihet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke kommer med forslag til endring av eiendomsskatteloven i budsjettet for 2005, og ber om at dette følges opp.

Disse medlemmer mener at alle aksjer og grunnfondsbevis bør verdsettes til 100 pst. ved beregning av formuesskatten. Selv med opphevelse av aksjerabatten, vil verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer være relativt lempelig, siden formuesverdien av disse aksjene bygger på skattemessig verdi av selskapets eiendeler i stedet for markedsverdi. Skattelette til aksjeeiere, slik Regjeringen foreslår, vil i stor grad komme dem med høy inntekt og/eller stor formue til gode. I stedet støtter vi forslaget om å øke bunnfradragene i formuesskatten, som vil bety at flere med relativt liten formue slipper å betale formuesskatt.

Avgifter

Disse medlemmer vil beholde dagens merverdiavgiftssatser. Regjeringen foreslår å øke momssatsen med ett prosentpoeng, slik at den generelle satsen blir 25 pst., og satsen på matvarer blir 13 pst. Denne endringen vil bety at alle varer og tjenester blir dyrere. Totalt vil statens inntekter øke med 6 mrd. kroner. Dette er en avgiftsskjerpelse som alle må være med å betale. Den vil ramme dem som har lav inntekt hardest, fordi disse bruker en større del av inntekten sin til forbruk, mens høyinntektsgruppene sparer og investerer mer.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om innføring av merverdiavgift for kino- og filmbransjen, samt at infrastrukturtjenester knyttet til bruk av lufthavner og jernbane blir merverdiavgiftspliktig fra 1.januar 2005.

Disse medlemmer innser at det blir stadig mer problematisk å beholde de særnorske alkoholavgiftene, når landene rundt oss senker sine avgifter, og støtter derfor Regjeringens forslag om å ikke prisjustere drikkevareavgiftene.

Regjeringen går inn for å fjerne fritaket fra vektårsavgift for busser, noe som vil bety en avgiftsskjerpelse for bussene. Disse medlemmer ønsker å satse på kollektivtransport, og går derfor imot av fritaket skal fjernes.

Disse medlemmer mener det er fornuftig å bruke miljøavgifter, og støtter Regjeringens forslag om å innføre miljødifferensiert vektårsavgift.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 10 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Disse medlemmer viser videre til sine merknader til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i pkt. 3.1.2.4 i Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens beskjedne skatte- og avgiftslette for 2005 medfører at Norge fortsatt er blant de landene i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.

Disse medlemmer er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået får for norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye lønnsoppgjør, noe som både påvirker prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte- og avgiftsreduksjon.

Disse medlemmer mener at det er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier begge at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Disse medlemmer mener i utgangspunktet at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål og hensikt er å bringe penger inn i statskassen.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Disse medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige. Hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene.

Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2005 er innføring av høyere personfradrag, noe som har størst effekt for lave inntekter. Forslaget innebærer at personfradraget blir økt fra 34200 til 40000 kroner i klasse 1 og fra 68400 til 80000 kroner i klasse 2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for de med lavest inntekt. Disse medlemmer foreslår videre at prosentsatsen for å beregne minstefradraget økes fra 27 pst. til 44 pst. Dette medfører at personer som tjener under kr127272 vil få skattelette. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 7.2.

Disse medlemmer synes at lønnsmottakere som har en inntekt under dette har et særskilt behov for skattelette og mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. Selv om innslagspunktet for toppskatten i klasse I etter Regjeringens forslag er øket til kr381000 i kl. I og kr393700 i kl II så rammer denne skatten svært mange helt vanlige arbeidstagere. Toppskatten rammer fortsatt alminnelige familier og industriarbeidere. Det er derfor vanskelig å få øye på toppskattens utjevnende begrunnelse. Disse medlemmer foreslår derfor å heve innslagspunktet i toppskatten til kr391000 i klasse I og kr403700 i klasse II. Siden innslagspunktet blir økt mener disse medlemmer at det dermed er mindre behov for å endre satsene for toppskatt. Disse medlemmer foreslår derfor at satsene for toppskatt blir holdt uendret i denne omgang.

Disse medlemmer ser positivt på at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte "frikortgrensen", økes fra kr23400 til kr30000. Disse medlemmer mener likevel at denne økningen ikke er stor nok og foreslår derfor at den økes ytterligere til kr40000. En økning av denne grensen vil gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter. jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 2.1.2.

Disse medlemmer viser til at forskning slår fast at det først og fremst er skattelettelser i lavere inntekter som øker arbeidstilbudet. Dette betyr at den skatteletteprofilen som disse medlemmer har foreslått og som vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide spesielt for lavere og midlere inntekter også vil bedre tilgangen på arbeidskraft, noe som igjen kan legge grunnlaget for økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Disse medlemmer er svært negative til forslaget om å skjerpe skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som går ut på at kravet til utgifter skal heves fra kr6120 til kr9180, er usosialt og vil ramme mange med dårlig økonomi. Totalt regner Regjeringen med at inntektene til Staten vil øke med 125 mill. på årsbasis dersom denne endringen blir vedtatt. Forslaget vil også medføre en større dokumentasjonsplikt enn det som er situasjonen i dag. Dette siste vil medføre ekstraarbeid for både skattyter og ligningskontor.

Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget.

Disse medlemmer går inn for at person- og minstefradraget også gjøres gjeldende for pensjonister. Dette medfører en skattelettelse på totalt 1210 mill. kroner. Samtidig vil dette trolig også bety en administrativ forenkling av skattereglene.

Disse medlemmer foreslår også at grensen på 2 G for inntekt til pensjonister blir opphevet. Med denne endringen kan pensjonister tjene ubegrenset uten at dette medfører avkortning av pensjonen. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.

Bortsett fra en økning fra kr17640 til kr18360 i Statsbudsjettet 2002, har ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget i Statsbudsjettet 2004, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget.Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å ta igjen noe av "det tapte" av flere års manglende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til kr20360.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at nedre grense for å kreve fradrag for daglig arbeidsreise heves fra kr9200 til kr12800. Dette medfører at bare heltidsansatte som reiser mer enn 19,9 km hver vei vil ha krav på fradrag (14,4 km nå). Regjeringen anslår at denne endringen vil gi 440 mill. kroner i skatteskjerpelse for pendlerne.

Disse medlemmer mener at dette forslaget kan gi som resultat at mobiliteten for lønnsmottakerne blir mindre. Disse medlemmer går derfor mot denne skatteskjerpelsen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å avvikle fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse for kost. Det anslås at dette vil øke inntektene til Staten med 180 mill. kroner på årsbasis.

Disse medlemmer konstaterer at enkelte lønnstakere som mottar godtgjørelse for kost med denne endringen kan få en skatteskjerpelse på opp mot flere titall tusen.

Disse medlemmer vil advare mot en slik innskjerping. Det kan se ut som om behovet for mobilitet blant arbeidstakerne er større nå enn før. En skatteøkning for denne gruppen kan resultere i at mobiliteten blant pendlerne blir redusert. I neste omgang kan dette medføre knapphet på arbeidskraft i enkelte prosjekter eller deler av landet. Dette kan igjen gi økt lønnspress og redusert verdiskapning.

På bakgrunn av dette går disse medlemmer mot skatteøkningen for pendlerne.

Disse medlemmer er uenig i forslaget fra Regjeringen om å oppheve skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen og hyretillegget. Det anslås at dette vil øke inntektene til Staten med 240 mill. kroner på årsbasis.

Disse medlemmer går imot denne endringen. Disse skattereglene må sees på som en del av lønnsvilkårene for sjøfolk og sokkelarbeidere. Ved å innføre skatteplikt på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis på sikt vil medføre økte lønnskrav. Disse medlemmer konstaterer at denne skatteskjerpelsen uansett vil gi et økonomisk tap for enten arbeidstaker eller arbeidsgiver.

Disse medlemmer ønsker et enklere skattesystem og foreslår i forbindelse med dette at fradragmulighetene for fagforeningskontingent fjernes. Disse medlemmer viser til at dette maksimalt utgjør en skatteskjerpelse på kr504 i forhold til dagens regler. Samtidig vil denne fjerningen bety en forenkling både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.

Disse medlemmer viser til forslaget fra Regjeringen om at privat bruk av firmabil skal beskattes etter en aldersgradert prosentligningsmodell.

Disse medlemmer er enig i at dette forslaget medfører en viss forenkling og reduksjon i beskatningen for mange av firmabilister og yrkesbilister og mener derfor at denne endringen tross alt er en forbedring i skattebelastningen for firma- og yrkesbilistene. Disse medlemmer er imidlertid i tvil om denne forbedringen er tilstrekkelig til at påslaget på inntekten er redusert til den fordelen den private bruken av firmabilen utgjør for skattyter. Disse medlemmer vil derfor følge utviklingen nøye fremover og vurdere om det er behov for flere skattelettelser for firmabilistene.

Disse medlemmer er svært opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet. Fordi Norge på flere områder har lavere avskrivningssatser enn våre naboland er forbedring av avskrivningssatsene et viktig virkemiddel for å bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer foreslår derfor at avskrivningssatsen for maskiner (saldogruppe d.) økes fra 20 pst. til 25 pst. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.

Disse medlemmer har lenge arbeidet for at norsk skipsfart skal ha internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. Forslagene om forenklinger og skattelettelser, som er fremmet i dette Statsbudsjett, går absolutt i riktig retning. Disse medlemmer er også positiv til at departementet setter ned et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene i Norge. Disse medlemmer vil imidlertid følge utviklingen nøye og fortløpende vurdere om det er behov for nye tiltak for å legge forholdene best mulig til rette for en konkurransedyktig norsk skipsfart drevet fra Norge.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å oppheve taket på 12 G for 10,7 pst. trygdeavgift for næringsdrivende. Forslaget innebærer at næringsdrivende som i dag betaler 7,8 pst. trygdeavgift for inntekter over 12 G isteden må betale 10,7 pst. Disse medlemmer synes ikke denne endringen er godt begrunnet og går derfor mot endringen.

Disse medlemmer er også uenig i Regjeringens forslag om å oppheve skattereglene for aksjonærbidrag. Dette medfører at aksjonærer ikke lenger kan få skattefradrag for kontantinnskudd for å dekke underskudd i aksjeselskap som driver ny virksomhet. Denne endringen betyr derfor at det kan bli vanskeligere for nyetablerte aksjeselskap å tiltrekke seg frisk kapital for å dekke underskudd.

Disse medlemmer går derfor mot denne endringen.

Disse medlemmer viser til at ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak har sin begrunnelse i samvirkeforetakenes særpreg. Disse medlemmer viser til at samvirkeforetak ikke kan hente inn egenkapital gjennom eksterne investorer som har som formål å få avkastning på kapitalinnsatsen. Samvirkeforetak er derfor avhengig av å bygge opp egenkapitalen gjennom driftsoverskudd. Fordi samvirkeforetakenes formål ikke er kapitalavkastning er egenkapitalen "gjerdet inn" i den forstand at medlemmene ikke kan ta med seg sine deler av opparbeidet egenkapital når de går ut av foretaket. Det sentrale blir dermed at en skatteskjerpelse på foretakets egenkapital, som er konsekvensen av Regjeringens forslag, vil motivere medlemmene til å ta ut en større del av årsoverskuddet som kjøpeutbytte fremfor å la overskuddet øke egenkapitalen.

Disse medlemmer viser også til at ønsket om likebehandling av samvirkeforetak og aksjeselskaper på ingen måte er komplett gjennomført dersom Regjeringens forslag til avvikling av ordningen med fradrag for avsetning til andelskapital gjennomføres. Det er fremdeles slik at samvirkeforetak forskjellsbehandles negativt i forhold til aksjeselskaper både når det gjelder formuesskatt og dokumentavgift.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervik utvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18 pst.-20 pst. av FoU-utgifter er selvsagt et skritt i riktig retning. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer viser også til at SkatteFUNN-ordningen kun gjelder dersom det blir tatt ut ordinær lønn. Mange enpersonsforetak og A/S"er blir drevet i oppstartsfasen uten at eier tar ut månedlig lønn. Etter dagens praktisering av gjeldende regelverk får ikke denne gruppen av virksomheter ta del i SkatteFUNN-ordningen. Disse medlemmer mener at nøysomme eiere som ønsker å bygge opp bedriften før månedlige lønnsutbetalinger belastes bedriften, ikke må utenfor SkatteFUNN-ordningen. En slik praktisering kan resultere i at utvikling av nye norske ideer og produkter kan gå tapt. Disse medlemmer ønsker derfor å innlemme enpersonsforetak og A/S der eierne ikke tar ut fast lønn, i SkatteFUNN-ordningen.

Disse medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som bør fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld. Disse medlemmer foreslår derfor i første omgang å redusere Statlig formuesskatt med 20 pst.

Disse medlemmer ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp av materialer til bygningen. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med Regjeringens forslag om å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidsbolig og ønsker derfor å støtte dette.

Bedriftsbeskatning

Disse medlemmer ønsker et skattesystem som er enklere. Samme inntekt bør ikke beskattes flere ganger, og det bør være færrest mulig smutthull. Disse medlemmer ønsker at næringsdrivende driver verdiskapende virksomhet, istedenfor å bruke tid på å tilpasse seg systemet.

Disse medlemmer viser til at det ikke er skatt på utbytte slik dagens system fungerer. Den foreslåtte aksjonærmodellen innebærer utbyttebeskatning, hvilket er beskatning av samme inntekt to ganger. Når utbytteskatt heller ikke kobles med umiddelbar fjerning av formuesskatten oppstår det uforutsigbarhet for næringslivet. Man kan risikere å ende opp med både utbytteskatt og formuesskatt.

Disse medlemmer mener skjermingsfradraget med utgangspunkt i risikofri rente i skattemeldingen var satt for lavt. Oppjusteringen til statsobligasjonsrente med fem års løpetid etter skatt er marginal og endrer ikke disse medlemmers oppfatning på dette området.

For den jevne investor blir skjermet utbytte lavt fordi skjermingsgrunnlaget er lite, og skjermingsrenten lav. Reformen innebærer for disse i realiteten utbyttebeskatning.

Disse medlemmer viser til at det i denne forbindelse oppstår det skjevheter. Med dagens satser utgjør skjermingen ca. 3,3 pst. av investert beløp. Oppretter man et aksjeselskap med aksjekapital på 100000 kroner, kan man skattefritt ta ut 3300 kroner hvert år. Dette er lite å leve av. Har man derimot investert 1 mrd. kroner, kan aksjonær nyte godt av 30 mill. kroner i året uten å betale en krone i skatt.

Disse medlemmer viser til at den lave skjermingsrenten begrunnes med symmetri i beskatningen i avkastning over og under skjermingen. Dersom avkastningen er lavere enn risikofri rente, kan skjermingsfradraget spares til senere år. At symmetriargumentasjonen for bruk av risikofri rente for beregning av skjermet beløp ikke er god nok, ser man av scenariet der bedriften går dårlig og ikke oppnår avkastningskravet, for så å avvikles. Da går skjermingsfradraget tapt. Vi får asymmetri. Likeledes oppstår det asymmetri ettersom ubrukt skjermingsfradrag er foreslått bortfalt når aksjen blir solgt. Følgelig brister begrunnelsen for å ikke gi et risikotillegg på skjermingsrenten.

Disse medlemmer mener videre det gir uheldige virkninger for investorer som investerer i flere bedrifter hvor bare et fåtall blir lønnsomme, at skjermingsfradrag ikke kan benyttes på andre aksjer. Dette gjelder typisk gründerbedrifter og innovativ virksomhet. Investering i bedrifter innebærer risiko, og skjermingsrenten burde inneholdt et risikotillegg dersom aksjonærmodellen innføres.

Et ytterligere problem er skjermingsgrunnlaget som etter disse medlemmers syn blir for lavt ettersom det er det historiske innskuddsbeløpet som utgjør skjermingsgrunnlaget. Verdistigning hensyntas ikke.

I skattemeldingen antydet man at det kun var renter over en markedsrente som skulle beskattes. Man hadde oversett at dette var en tappingsmulighet, og at dette ville medføre mange tynt kapitaliserte selskap. Disse medlemmer påpekte i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen at en lav skjermingsrente ville føre til at bedriftens eier heller ville yte lån til selskapet for så å ta ut utbytte i form av rente der man selvsagt ville operere med et risikotillegg. Departementet har svart på dette ved å også gjøre lånerente fra privatperson til selskap til gjenstand for beskatning. Rente over skjermingsrenten skal beskattes. Følgelig må det opprettes et eget register over slike lån. Dette innebærer selvsagt mer byråkrati og administrasjon, noe Skattedirektoratet gjennom høringsuttalelsene har understreket.

Skattereformforslaget medfører en innlåsningseffekt for investeringer i aksjeselskaper. Kapital blir tilbakeholdt i selskapet for å unngå skatt på utbytte. Eksempelvis fordi aksjonærene ikke ønsker å ta ut mer enn et beløp tilsvarende skjermingsfradraget, for senere å flytte ut, realisere gevinstene under et annet skatteregime, for så å returnere til Norge. På spørsmål om dette svarer finansministeren at reduksjon i formuesskatten vil motvirke denne effekten. Disse medlemmer vil ut fra dette presisere viktigheten av umiddelbar fjerning av formuesskatten.

Disse medlemmer vil fremheve at aksjonærmodellen kan bli tung å etterberegne for skatteyter. Særlig for småinvestorer vil dette være mye innsats for små beløp. I tillegg kommer som kjent det faktum at man må holde styr på lån til selskap.

Det kompliserte for skatteyter blir å holde orden på skjermingsgrunnlag og ubenyttede skjermingsbeløp for de årene hun ikke tar ut utbytte. Ligningsmyndighetene på sin side har en betydelig oppgave i å utvikle et system som kan mestre dette. Meningen er at aksjonærregisteret skal videreutvikles, men med de feilene som allerede ligger inne i dette registeret er det opplagt at dette vil kreve store ressurser.

Disse medlemmer vil anbefale en vurdering av bunnfradrag i inntekt fra aksjer.

Dersom aksjonærmodellen skulle innføres ville en forbedring i modellen kunne vært å la selskapets lønnskostnader gå inn i skjermingsgrunnlaget, slik som i Sverige. Da ville investering i kunnskap blitt reflektert.

For øvrig påpeker disse medlemmer til at forslaget om å innføre et kontinuitetsprinsipp ved arv og gave av aksjer får uklare konsekvenser og kan i verste fall medføre en betydelig innstramming ved generasjonsskifte i familieselskaper. Til sammenligning har den svenske regjeringen foreslått å avvikle hele arveavgiften fra 2005 nettopp for å lette generasjonsskifter.

Disse medlemmer gjør oppmerksom på at tilpasningsmuligheter oppstår der aksjonærmodellen og fritaksmodellen møter hverandre. Fritaksmodellen er beskatningsmodellen for utbytter og realisasjoner der aksjonæren er et selskap, og utbytte og realisasjonsgevinst på selskapers hånd er foreslått skattefritt. Disse medlemmer stiller seg positivt til hensikten som er å unngå kjedebeskatning. Disse medlemmer påpeker tilpasningsmuligheten for personlige aksjonærer gjennom å gjøre sine investeringer gjennom et holdingselskap. Så lenge man gjennom holdingselskapet reinvesterer gevinstene kan man akkumulere formue i holdingselskapet, og kun ta ut skattefritt utbytte. For småsparere er en slik tilpasning selvsagt en ressurskrevende løsning, og dette blir et fortrinn for de allerede bemidlede. På denne bakgrunn bør et minstefradrag for lavere aksjeinntekter vurderes.

Under behandlingen av skattemeldingen (Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) ba medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet Regjeringen om å vurdere en overgangsordning for personlige aksjonærer som ønsker å reinvestere sine aksjeinntekter. Selv om disse medlemmer i utgangspunktet er kritiske til skattereformen, ser disse medlemmer viktigheten av å utvise en profesjonell konstruktiv holdning til forbedringsforslag som gjør overgangen til et eventuelt nytt system så rettferdig som mulig for næringslivet og dets eiere. På denne bakgrunn går disse medlemmer sammen med regjeringspartiene om å fremme forslag om en slik overgangsordning.

Disse medlemmer påpeker at fritaksmodellen kan medføre at alt innmatsalg og alle større investeringskontrakter med aksjeselskap som selger kan skje som aksjesalg, eventuelt etter en fusjon. Da unngår man beskatning på selskapets hånd. Disse medlemmer registrerer også departementets avventende holdning til denne problematikken. Disse medlemmer mener det ville vært fordelaktig å være tilpasningene i forkant på dette området.

En dramatisk konsekvens av modellen er at alt urealisert tap fra 26.mars er avskåret. Disse medlemmer mener det er uheldig at en lov som ikke er vedtatt foreslås å få virkning fra en stortingsmelding legges frem. Dette gir lite forutsigbare rammer for de berørte. Disse medlemmer viser til at for noen bedrifter betyr dette en tapt eiendel på en halv milliard. Andre kan miste halve egenkapitalen om dette blir vedtatt, til tross for at regnskapene er revidert og funnet i orden.

Disse medlemmer viser til at skjermingsmodellen for enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskaper, m.m. fikk hard kritikk i skattemeldingen, og at det ble slått fast at utredningen var for slett. Disse medlemmer tar til etterretning at modellen skal utredes videre, og at uttalelse avgis 15.desember. Disse medlemmer mener skattereformforslaget bør ses i en helhet og at det er uheldig at man tar sikte på å vedta deler av en reform før alle utredninger foreligger.

Disse medlemmer mener reformen som forsøkes gjennomført i forbindelse med budsjettet er ufullstendig. Det vil være uansvarlig å gi sin tilslutning til noe som det i så stor grad er umulig å se konsekvenser og virkninger av.

Disse medlemmer mener at dagens delingsmodell er ikke et tilfredsstillende system, men den er etter mange år i kjent for de fleste. Disse medlemmer ønsker heller å utarbeide en godt gjennomtenkt skattemodell når en reform først skal gjennomføres, og ønsker å ta hensyn til at en reform er en betydelig belastning for de som berøres.

NOKUS-selskap og overgangsregler

Disse medlemmer mener det i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform i punkt 10.4 ble lagt opp til at fritaksmetoden skulle gjelde generelt for aksjegevinster, også for aksjer som selskapsaksjonærer realiserer i utenlandske selskap. I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) er vurderingen om at NOKUS-selskap skal omfattes av fritaksmetoden fulgt opp i punkt 6.5.4.1 og 6.5.4.2, men det er derimot foreslått at realisasjon av aksjer i NOKUS-selskap ikke skal omfattes av fritaksmetoden i forslag til ny lovtekst §2-38 tredje ledd i skatteloven. Det heter at alle inntekter fra eiendeler i selskap i lavskatteland skal unntas fra fritaksmetoden, herunder fra overgangsregel B. Disse medlemmer vi påpeke at inntekten fra slike selskap har blitt løpende beskattet hos eier i Norge og at inntekt ved realisasjon naturlig burde høre inn under fritaksmetoden. Signalene gitt i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform har således vært villledende, og ikke gitt forutsigbarhet for norske aksjeeiere som har realisert aksjer i NOKUS-selskap i perioden 26.mars 2004 til og med 5.oktober 2004.

Ny lovfestet gjennomskjæringsregel

Disse medlemmer mener det er behov for regler som motvirker skattemotiverte overføringer av aksjer i selskap med generelle skatteposisjoner. Disse medlemmer mener imidlertid Regjeringens forslag til ny §14-90 i skatteloven anviser uforholdsmessig tyngende sanksjon. Et selskap bør gis muligheten til å avregne underskuddet i de inntektene det selv opptjener i fremtiden. Disse medlemmer mener det heller bør legges begrensninger i retten til å yte konsernbidrag, slik NHO foreslår. Disse medlemmer mener videre skatteforpliktelser og skattefordeler eventuelt burde kunne motregnes og at residualen avskjæres.

Endringer i skattereglene for landbruk

Disse medlemmer viser til at det foreslås avvikling av en del av de særskilte skatteordningene for landbruket med virkning fra inntektsåret 2005.

Føderådsordningen, som er en form for pensjonsordning ved eierskifter innen landbruket, innebærer dobbelt fradrag. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at dette er prinsipielt uheldig.

Realisasjon av landbrukseiendom kan skje uten gevinstbeskatning når eieren har eid eiendommen i mer enn ti år. Realisasjon av andre eiendommer enn i landbruket vil være skattepliktig uavhengig av eiertiden. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag som innebærer likebehandling mellom ulike næringer, men innser samtidig at en sjablonmessig oppregulering kan slå skjevt ut. En sjablonjustering kan vanskelig ta hensyn til graden av vedlikehold og eventuelle påkostninger. Forutsetningen for en slik ordning må være at oppregulering av inngangsverdien kan skje til virkelig verdi ved takst pr. 31.desember 2004 dersom eieren ønsker det. Dersom en fremtidig salgsverdi på den annen side skulle ligge under sjablonmessig oppregulert verdi, bør differansen ikke gi fradragsrett. Disse medlemmer ser viktigheten av å lette generasjonsskifter innen landbruket og mener det kan være grunn til å unnta familieoverdragelser av landbrukseiendommer fra gevinstbeskatning slik at den nåværende 10-års regel videreføres i slike tilfeller. Disse medlemmer viser til forslag under kapittel 20.2.2 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Avvikling av gjennomsnittsligning i skogbruket er en tung administrativ ordning, og grunnlaget for ordningen er også delvis bortfalt. Disse medlemmer anser dette grepet som en fornuftig opprydning.

El-avgiften

Disse medlemmer ser el-avgift for husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt og som alle må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Ikke minst gjelder det de ca. 500000 husholdningene som ikke har annen oppvarming enn strøm i boligene sine.

Med utsikt til betydelig økning i, og varig høyere kraftpriser, mener Fremskrittspartiet at el-avgiften bør reduseres fra Regjeringens forslag på 9,88 øre til 8,88 øre.

Disse medlemmer foreslår å redusere el-avgiften for husholdningene med 1 øre pr. kWh. fra 1.januar 2005.

Fyringsoljeavgift

Avgiften på fyringsolje må sees i sammenheng med el-avgiften fordi e.l. og olje er alternativer til oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendring for den ene vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert på forskjeller i avgiftene. Disse medlemmer ønsker at avgiftene skal virke konkurransenøytralt og vil derfor foreslå å redusere fyringsoljeavgiften tilsvarende en 1 øres reduksjon av el-avgiften.

Engangsavgift

Disse medlemmer ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil, basert på den enkeltes behov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre og mer uhensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge.

Bilen er en selvfølgelig og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid.

I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene.

Det særnorske avgiftsnivået legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten til kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Det er et faktum at norske bilister av økonomiske nødvendighet, ofte har biler som ikke dekker transportbehovet, er gamle og trafikkfarlige, og har unødvendig høye utslipp.

Dette ønsker disse medlemmer å gjøre noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner.

Når Regjeringen skriver i proposisjonen at "Engangsavgiften er utformet bl.a. for å motivere til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpark", må det være et paradoks at den samme engangsavgiften har ført til at vi i Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa.

Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et viktig miljøtiltak på bilsiden. Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på 10,3 år, og den er stigende. Dette medfører at over flere hundre tusen biler fortsatt er uten katalysator for rensing av avgassene. I 2003 bruktimporteres ca. 35000 biler, og 15 pst. av disse har heller ikke katalysator. Dette er et problem, fordi vi ikke får en helt nødvendig fornyelse av bilparken, som for en stor del er både trafikkfarlig og miljøfarlig.

Nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Det har i de siste årene vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og det bør ikke være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.

Ved avgiftsomleggingen 1996 ble det lagt til grunn at vektkomponenten skulle stå for ca. 45 pst. av engangsavgiften på typiske familiebiler. Vekten på slike biler ble den gang anslått til ca. 1100 kilo. Etter den tid har vekten på slike biler økt med fra 50 til 100 kilo, vesentlig som følge av økt sikkerhet, både i selve konstruksjonen, og som følge av nytt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser osv. Dette var stort sett kostbart ekstrautstyr før avgiftsomleggingen. Vektøkingen har ført til at vektkomponenten for familiebiler nå står for rundt 60 pst. av engangsavgiften, slik at dagens satser fører til en betydelig og utilsiktet avgiftsbyrde på sikkerhetsutstyr.

I tillegg slår progresjonen i effekt- og motorvolumdelen i avgiftssystemet kraftig ut. Dette rammer i særlig grad barnefamilier som er avhengig av større biler som nødvendigvis også har en større motor. Dette fører til at mange barnefamilier tvinges til å velge små, gamle og vesentlig mer trafikkfarlige biler, som ikke på en tilfredsstillende måte dekker familiens transportbehov.

En arbeidsgruppe i regi av Finansdepartementet la 30.april 2003 frem en rapport om bilavgifter og en eventuell omlegging av systemet innen en provenynøytral ramme. Resultatet av Regjeringens vurderinger ble som ventet - ingen endring. Dette viser at det er tilnærmet umulig å gjøre noe fornuftig med norske bilavgifter uten å ta tak i det grunnleggende problemet, nemlig det høye avgiftsnivået, og den helt ekstreme progresjonen innen alle tre avgiftskomponentene som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Dette er svært beklagelig når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster, og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter så kan en på en enkel og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet er åpenbar.

Disse medlemmer ønsker å redusere progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften som styrer familienes bilvalg.

Disse medlemmer vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på ca. 8 pst. som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa.

Drivstoffavgifter

Drivstoffavgiftene skal, ved siden av å være en ren fiskal avgift, bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne. Dette er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut.

Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad utslipp, kjørelengde og kjøremønster, og med dagens avgiftssystem betaler dessuten distriktene høye avgifter på grunn av "køkostnadene" i de store byene.

Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikkant, men er også i betydelig grad med på å øke kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået, og er med på å svekke vår konkurranseevne.

Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2-avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer.

I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad.

Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha.

Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster. Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp en eldre biler, men fremdeles har ca. 30 pst. av bilparken ikke slikt renseutstyr, og det bruktimporteres årlig et betydelig antall biler uten katalysator.

Renere dieselmotorer fra 1992 ga kraftige reduksjoner blant annet i partikkelutslippene, og fra 2000 ble det innført nye krav både til kjøretøy og drivstoff.

Nye og skjerpede krav vil komme i 2005. Disse tekniske forbedringene har ført til betydelig reduserte utslipp, og Fremskrittspartiet har foreslått å ligge i forkant av utviklingen ved å innføre en redusert avgift på svovelfritt drivstoff. Dette drivstoffet er noe dyrere å produsere, og trenger derfor en noe lavere avgift for å kunne konkurrere prismessig. Regjeringen velger å foreslå en delt løsning hvor bilistene må bære en del av kostnadene. Dette undergraver miljøavgiftenes legitimitet når Regjeringen ikke er villig til å redusere avgiften tilsvarende kostnadsøkningen for å få et mer miljøvennlig alternativ. Tvert imot må bilistene betale mer for å forurense mindre, når Regjeringen velter halvparten av kostnadene for det mer miljøvennlige drivstoffet over på bilistene. Miljøavgifter må reduseres for de mer miljøvennlige alternativer dersom de skal være troverdige som miljøpolitiske virkemidler, og ikke bare fremstå som nye fiskale avgifter. Det nye drivstoffet vil gi betydelige miljøgevinster, som redusert utslipp av NO, redusert partikkelutslipp, redusert utslipp avflyktige organiske forbindelser (NMVOC), mindre CO2-utslipp og det vil redusere drivstofforbruket, spesielt for de nye bilene som kommer, men også for den eksisterende bilparken. En økt utskifting av bilparken ville føre til ytterligere reduksjoner. Det vil derfor være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

• – En betydelig økning av vrakpanten

• – Kreve montering av renseutstyr

• – Redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

• – Redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler.

• – Redusere avgiften på svovelfritt drivstoff tilsvarende prisøkningen.

Bensinavgiften

Til tross for at bensinavgiften ble noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land.

Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene.

Disse medlemmer ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid.

Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen i spredt bebygde områder.

Fremskrittspartiet foreslår derfor å senke særavgiftene for bensin med kr1 pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften.

Dieselavgift

Disse medlemmer mener at Norge med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten av Europa, bør benytte sine muligheter som stor oljeeksportør til å minimalisere de avstandsulempene norske produsenter har fra naturens hånd. Det er meningsløst at Norge som Europas største eksportør av energi ikke skal benytte seg av dette naturlige fortrinnet til å minimalisere de betydelige avstandsulempene Norge har i forhold til resten av Europa.

Avstanden til markedene er store, og påfører norske bedrifter store kostnader.

Jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert, jo større blir de konkurransemessige ulempene.

Disse medlemmer ønsker at bedriftene skal etablere seg der forholdene best ligger til rette for det, og mener det blir galt når staten, gjennom høye dieselavgifter øker bedriftenes avstandskostnader i stedet for å minke dem.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften på diesel reduseres med kr0,50 pr. liter.

Årsavgift

Årsavgiften for personbiler har økt kraftig de senere årene, og Regjeringen foreslår en økning også for neste år. Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Fremskrittspartiet foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 100 kroner, samt fjerne den for campingvogner.

Motorsykler

Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel, også for mange et middel til rekreasjon. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen i avgifter på motorsykler. Fremskrittspartiet fikk for to år siden til en betydelig reduksjon av årsavgiften for motorsykkel, og disse medlemmer vil i år foreslå en omlegging og forenkling av engangsavgiften på motorsykkel slik at stykkavgiften fjernes og effektavgiften halveres.

Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon.

Omregistreringsavgift

Omregistreringsavgiften ble i sin tid innført i stedet for et system med merverdiavgift.

Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt bort fra intensjonene, bl.a. ved at avgiftene i flere år er blitt økt langt utover pristigningen. I dag er omregistreringsavgiften for en et år gammel brukt personbil med vekt over 1600 kg. 19536 kroner, og for to år gamle biler i samme vektklasse er den over 15000 kroner. Regjeringen foreslår å øke disse avgiftene ytterligere med 2,2 pst. Dette er altså i Norge en ren fiskal avgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen.

Disse medlemmer mener avgiften er urimelig høy, og vil foreslå en reduksjon på 40 pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.

Grensehandel

Disse medlemmer ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.

Riktignok er det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Anslag fra HSH antyder at omfanget kan komme opp i 9 mill. kroner i 2004, hvilket betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til tusenvis av nedlagte arbeidsplasser i Norge.

Det er ingen tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned.

Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon i alle disse avgiftene.

Danmark reduserte sine allerede lave alkoholavgifter med 40 pst. 1.oktober 2003. Finland reduserte avgiftene på brennevin med 44 pst., avgiftene på øl med 33 pst. og avgiftene på vin med 10 pst. fra mars 2004, og i Sverige foreslår et regjeringsoppnevnt utvalg at Sverige reduserer brennevinsavgiften med 40 pst. Forslaget vil bli behandlet våren 2005. I tillegg innførte Sverige, Danmark og Finland EUs tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Hvis ikke Norge reagerer på alle disse endringene med å tilpasse sine alkoholavgifter vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover.

Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk. Flertallets alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.

Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling, hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt i 12-13 års alder. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu denne utviklingen.

Det høye avgiftsnivået har altså påført oss et betydelig samfunnsproblem.

Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå for under 50 pst. av brennevinsalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free handel, mens resten kommer fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har etter hvert fått et betydelig omfang, og tollvesenet beslaglegger hvert år stadig større kvanta.

Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa.

Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned til svensk nivå og å redusere tobakksavgiftene med 30 pst. i forhold til Regjeringens forslag.

Når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter så finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin med 46.5 pst. fra 1.januar 2000. Dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. 1.januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg av brennevin har økt slik at statens inntekter ikke har gått ned.

Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger på dette område ikke er i stand til å ta inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse.

I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1.juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene.

Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt smugling og hjemmebrenning.

Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk på linje med våre naboland, vil trolig både smuglingen og hjemmebrenningen bli sterkt redusert.

Ingen land i Europa som har brennevinspriser under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.

Fremskrittspartiets forslag til alkoholavgifter:

Fremskrittspartiets forslag for å redusere grensehandelen:

• – Alle alkoholavgifter ned til svensk nivå

• – 30 pst. reduksjon av tobakksavgiftene

• – 10 pst. reduksjon av sjokoladeavgiften

• – Fjerning av sukkervareavgiften.

Avgift på arv og gaver

Disse medlemmer ser på arv- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den. Arveavgiften gjør i realiteten Staten til medarving til verdier som allerede har vært beskattet flere ganger. Spesielt er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom som boliger og hytter hvor det ofte må taes opp betydelige lån for å betale statens andel.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere arveavgiften med 25 pst. gjennom reduserte satser, som første trinn i en avvikling av avgiften.

Dokumentavgift

Dokumentavgiften også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye boliglån, ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 10 pst., som ledd i en nedtrapping. Det vil si en reduksjon fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Moms

Regjeringen foreslår å øke den generelle momssatsen med 1 pst. til 25 pst., og de reduserte satsene til henholdsvis 13 pst. og 7 pst. Disse medlemmer mener at dette er et forslag som vil virke usosialt fordi den kompensasjonen for avgiftsøkningen som blir gitt gjennom lettelse i personbeskatningen og eiendomsskatten ikke kommer alle til gode, særlig ikke de med de laveste inntektene. Disse medlemmer vil derfor gå imot denne avgiftsøkningen.

Fremskrittspartiet har tidligere lagt frem forslag om å fjerne moms på advokattjenester fordi denne avgiften gjør det vanskeligere for vanlige mennesker å få rett når de faktisk har rett, og at dette er et rettsikkerhetsspørsmål. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere momsen på advokattjenester til 12 pst.

Fremskrittspartiet har tidligere foreslått å likestille dagspresse og ukepresse når det gjelder moms. Dagspressen har i dag en nullsats som gjør at de kan trekke fra all inngående moms uten å beregne utgående moms, mens ukepressen betaler full moms. Dette er en betydelig subsidiering av dagspressen som kommer i tillegg til pressestøtten.

Disse medlemmer mener at en slik forskjellsbehandling er urimelig i en tid hvor dagspresse og ukepresse nærmer seg hverandre i form og innhold, og på mange måter blir mer og mer like.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å innføre 6 pst. moms for alle trykte medier.

Grunnavgift

I tillegg de avgiftene som er nevnt ovenfor, vil disse medlemmer foreslå å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje fordi den ikke lenger kan ansees som en miljøavgift og fordi den virker konkurransevridende. Disse medlemmer vil også foreslå en avgiftsfri "kvote" på 3 millioner liter mineralvann pr. produsent. Dette vil være et virkemiddel som alle produsenter vil nyte godt av, men som vil ha særlig betydning for små lokale produsenter i distriktene, og deres mulighet til å overleve i konkurranse med de store internasjonale selskapene.

I Norge har vi et utall mer eller mindre godt begrunnede avgifter. Noen har historisk begrunnelse, noen blir begrunnet ut fra miljøhensyn, og endre er rent fiskale.

Disse medlemmer vil be Regjeringen foreta en gjennomgang av de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper økt byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest.

Tax-free salg

Regjeringen foreslår at det skal legges til rette for tax-free salg ved ankomst til Norge. Det er mange gode argumenter for et slikt forslag, og disse medlemmer vil slutte seg til forslaget, men vil samtidig be om ordningen blir slik at den ikke virker konkurransevridende mellom de ulike aktører som opererer på norske flyplasser. Charter selskapene har en del av sine inntekter fra tax-free salg om bord, og disse medlemmer ser det som rimelig at det legges til rette så disse får muligheten til å fortsette sin virksomhet, som vil være med å øke konkurransen til fordel for forbrukerne.

Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at hovedbegrunnelsen for skatter er å skaffe staten inntektene som er nødvendige for å finansiere det ønskede nivået på offentlige tjenester og overføringer til private. Skattesystemet må derfor sikre det offentlige stabile inntekter på en måte som virker rettferdig, har legitimitet i samfunnet, og som ikke unødig forstyrrer effektiviteten i økonomien. Et godt skattesystem bør innrettes slik at det stimulerer til både rettferdighet, miljøvern og verdiskaping.

Disse medlemmer ønsker et samfunn med sosial rettferdighet. Rapporten "Forskjells-Norge 2004" (rapporten ligger i sin helhet på SVs nettsider, www.sv.no/mener/rapporter) dokumenterer at sjøl om Norge i internasjonal sammenheng har relativt små forskjeller, finnes det store forskjeller her også. Under den sittende Regjeringen er det dessuten ført en politikk som øker disse forskjellene.

Skattesystemet er et velegnet virkemiddel for fordeling hvis det innrettes på en god måte. Ved progressive skatter øker andelen skatt med økende inntekt. Med et slikt skattesystem vil de med høye inntekter bidra relativt mer til fellesskapet enn de med lavere inntekter.

Disse medlemmer bygger sin politikk på et økologisk helhetssyn og arbeider for at verdiskapningen skal bli mer bærekraftig, og for at forbruk og produksjon ikke må overskride naturens tålegrenser. Et godt, grønt skattesystem stimulerer til utvikling av mer bærekraftige produksjonsmetoder og bedre bruk av ressursene. De viktigste eksemplene på skatter som på denne måten motvirker negativ adferd er miljøavgifter og helsemessig begrunnede avgifter. Disse medlemmers skattepolitikk må ses i sammenheng med øvrige næringsutviklingstiltak.

Det er viktig at skattene har legitimitet. At befolkningen stort sett oppfatter at skattene brukes fornuftig og at byrden ved å betale dem fordeles på en rimelig måte, er avgjørende både for omfanget av svart økonomi og for skattesystemets politiske bærekraft i et demokrati.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer et skatteopplegg med følgende hovedelementer:

• – Sterkere bruk av skattesystemet som fordelingspolitisk virkemiddel. I forhold til dagens skatteopplegg gir disse medlemmers skatteopplegg skattelettelser for alle med inntekt opp til 380000 kroner, økning stigende fra null til ca. 1000 kroner for inntekter på opp til 590000 kroner, og kraftig skatteøkning for dem med inntekt over dette. I forhold til Regjeringens forslag er skattelettelsene i bunn omtrent de samme, men økningen blir noe sterkere for inntektsnivå fra 381000 kroner og oppover. I disse tallene er det ikke tatt hensyn til at disse medlemmer går imot forslaget om å øke merverdiavgiften.

• – Disse medlemmer går inn for en grønn skatteveksling der økte skatter på forurensende virksomhet finansierer redusert skatt på arbeid. Totalt øker disse medlemmer miljøavgiftene med 2,3 mrd. kroner. Pengene brukes til å redusere arbeidsgiveravgiften og redusere avstandsulempene i distriktene.

• – Totalt øker disse medlemmer skattene neste år med 4,8 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, med en budsjettvirkning på 3,7 mrd. kroner. Fra dette må man trekke reduserte egenandeler på 1,2 mrd. kroner som er redusert skatt på sykdom, og prisjustering av barnetrygden på 320 mill. kroner. Nettoøkning av skattene i forhold til Regjeringens forslag er dermed 3,3 mrd. kroner, med en budsjettvirkning på 2,2 mrd. kroner. Det betyr omtrent uforandret skattenivå i forhold til skattenivået høsten 2004.

• – Skattenivået for næringslivet utenom rederne er redusert i forhold til Regjeringens forslag.

Rettferdig fordeling av skattebyrden

Der Regjeringen prioriterer skattelettelser for de høytlønte, setter disse medlemmer av penger til skattelettelser for de med lave og midlere inntekter, mens personer med høy arbeidsinntekt og kapitalinntekter må betale mer skatt. Dette framgår tydelig av tabellen ovenfor som viser hvordan skattelettelser og skatteøkninger fordeler seg. I tabellen nedenfor er det en oversikt over hva dette betyr for den enkelte skatteyter.

I denne oversikten er bare endringer i skatt på lønnsinntekt inkludert.

En person med inntekt på 200000 kroner vil få omtrent 500 kroner mindre i skatt med disse medlemmer enn med Regjeringens forslag, mens en person med inntekt på 500000 kroner vil få omtrent 3700 kroner mer i skatt med disse medlemmer. Men i tillegg går disse medlemmer mot økningen i merverdiavgiften. I gjennomsnitt betyr dette en skattelettelse på ca. 1700 kroner pr. person over 17 år. Folk flest får derfor skattelettelse med disse medlemmer, mens de med høye inntekter må betale mer skatt.

I tillegg gir tetting av smutthull og innføring av skatt på aksjeutbytte betydelig skatteskjerpelse for Norges rike. Hvordan dette slår ut i praksis går tydelig fram av to figurer som viser fordelingen av hhv. aksjeutbytte og formue i form av uregistrerte aksjer.

Figuren viser med all ønskelig tydelighet at aksjer i uregistrerte selskaper eies av Norges aller rikeste. I dag verdsettes disse i skattesammenheng til 65 pst. av den regnskapsmessige verdien, som ofte er lavere enn markedsverdien. Dette er en sentral brikke i skatteplanleggingen som medfører at virkelig rike mennesker betaler svært lite skatt i Norge. Disse medlemmer foreslår å gjøre dette smutthullet smalere ved at skatteverdien skal være lik ligningsverdien.

Aksjeutbytte er særdeles skjevt fordelt i befolkningen. I 2002 ble det delt ut 42,5 mrd. kroner i utbytte. Av dette gikk 40,8 mrd. kroner (96 pst.) til de 10 pst. rikeste. Dette året var det 233 nordmenn som hadde over 20 mill. kroner i bruttoinntekt. Disse 233 mottok i gjennomsnitt et aksjeutbytte 52 mill. kroner. Deres samlede aksjeutbytte utgjør nesten 30 pst. av alt aksjeutbytte i 2002. Opphevelse av utbytteskatten sparte denne gruppa alene for 1,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår i årets budsjett å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte med sats 17 pst.

Til sammen gir disse medlemmers skatteopplegg en kraftig omfordeling fra dem som har mest i det norske samfunnet, til dem som har minst.

Grønne skatter

Grønne skatter setter en pris på miljøødeleggelser. For eksempel vil en CO2-avgift være en kostnad for alle som bidrar til klimaproblemene. Dette vil stimulere til å velge løsninger som gir mindre klimagassutslipp, og redusere miljøproblemene. Grønn skattekommisjon anbefalte å ta i bruk slike skatter i større grad, og bruke inntektene til å redusere skatten på arbeid. Dette gir en dobbelt gevinst: I tillegg til mindre forurensing, blir det billigere å ansette folk - dermed er dette et bidrag til redusert arbeidsledighet.

Konkret går disse medlemmer inn for følgende grønne endringer i skatteopplegget:

• – El-avgiften økes med 1 øre pr. kWh. Dette skal stimulere til mer strømsparing, og gjøre nye fornybare energikilder mer attraktive. Disse medlemmer går også inn for å utvikle et pliktig grønt sertifikatmarked for fornybar energi.

• – Alle satser i CO2-avgiften økes med 20 øre. Dette vil øke mulighetene for at Norge overholder sine Kyoto-forpliktelser. Det innføres CO2-avgift for luftfarten, supply-flåten og sjøtransport innenlands.

• – Emballasjeavgiftene økes for å stimulere til mer gjenbruk av emballasje, samt stimulere produksjon med kortere reiseavstand. Grunnavgiften foreslås økt med 20 øre pr. enhet, mens miljøavgiften på glassemballasje økes med 1 krone pr. enhet.

• – Gjeninnføre kunstgjødselavgiften.

• – Fjerne kjøreveisavgiften på jernbane.

• – Gå inn for skatteendringer som fremmer økt utvinningsgrad i eksisterende brønner på norsk sokkel.

• – Inntektene benyttes til å redusere arbeidsgiveravgiften med 1,5 mrd. kroner, mens distriktene kompenseres for avstandsulemper med fjernet årsavgift for personbiler (arbeidsgiveravgiftssone 3-5) eller redusert årsavgift til 1700 kroner (sone 2). I sone 3-5 settes årsavgiften til 2700 kroner. Totalt er dette en provenynøytral skatteveksling på 2,3 mrd. kroner.

Disse medlemmers grønne skatteopplegg må ses i sammenheng med rekken av positive tiltak som skal stimulere til mer bærekraftig verdiskaping.

Skatt for næringslivet

Disse medlemmer reduserer det totale skattenivået for næringslivet, dersom man ser bort fra opphevelsen av særreglene for rederiene. Disse medlemmer bruker skattesystemet til å stimulere norske bedrifter til framtidsretta omstillinger. Økte miljøavgifter gjør det dyrere å bruke gammel, forurensende teknologi, mens kortere avskrivningstid gjør investeringer i ny teknologi rimeligere. Dermed legges det til rette for fortsatt høy produktivitetsutvikling, som på en bærekraftig måte vil skape grunnlag for fortsatt velstandsutvikling framover. Disse medlemmer øker skatten på overskudd med 0,5 prosentpoeng, til sammen 1440 mill. kroner. Detaljene framgår av tabellen nedenfor.

Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, som inneber at skatte- og avgiftsnivået i 2004 vert vidareført. Senterpartiet meiner dagens skatte- og avgiftsnivå samla sett er tilpassa den økonomiske situasjonen, men legg fram eit skatteopplegg som på kort og mellomlang sikt vil gje skatte- og avgiftslette for næringslivet. Denne medlemen meiner dette er tiltak som vil betre rammevilkåra for privat verdiskaping i Noreg.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet støttar opp om dei viktigaste framlegga til skattereform, slik regjeringa Bondevik II skisserte reformopplegget i St.meld. nr. 29 (2003-2004). Det er viktig at marginalskattesatsane på arbeid og kapital vert likare, på same tid som hovudprinsippa frå skattereforma i 1992 - breie skattegrunnlag kombinert med relativt låge satsar - vert ført vidare.

Denne medlemen meiner fleire element i Regjeringas skatteopplegg har ein usosial profil, og ynskjer ikkje å støtte framlegg som både gjev ei skeivare inntektsfordeling og/eller rammar ulike grupper på ein urettvis måte. Denne medlemen går såleis mot Regjeringas framlegg om:

• – Redusert toppskatt

• – Innstramming i reglane for daglege arbeidsreiser

• – Fjerning av kostfrådraget for pendlarar

• – Innføring av skatt på fri kost for sokkeltilsette og på hyretillegget

• – Innstramming i ordninga med frådrag for store sjukdomsutgifter

• – Fjerning av fordelsskatten på eigen bustad

• – Redusert formueskatt

• – Innstramming av reglane for landbruket

• – Endra skattlegging av samvirkeføretak og bustadbyggjelag

Denne medlemen meiner samstundes at Regjeringas framlegg til auka minstefrådrag og frikortgrense er endringar som både kan gje auka arbeidstilbod, og samstundes medfører ei jamnare fordeling. Senterpartiet går også inn for eit eige skattefrådrag for einslege. I tillegg til å støtte desse framlegga går Senterpartiet inn for å auke jordbruks- og fiskarfrådraget. Avgiftene til Brønnøysundregisteret vert fjerna for nyetablerarar/gründerar. Eit anna næringspolitisk tiltak er innføring av fritak for formueskatt på næringskapital etter svensk mønster, og fritak for arveavgift på næringskapital. Av helsepolitiske årsaker gjev denne medlemen også framlegg om å auke alle sukkerrelaterte avgifter med 15 pst., medan alkoholavgiftene vert prisjusterte.

Denne medlemen aksepterer Regjeringas framlegg om ein generell auke i meirverdiavgiftssatsen. Derimot gjer Senterpartiet framlegg om å fjerne meirverdiavgifta på mat f.o.m. 1.juli 2005. Irland, Storbritannia & Nord-Irland og 29 delstatar i USA har null matmoms på mat, og denne medlemen meiner ei tilsvarande ordning i Noreg både vil medføre lågare matprisar, mindre grensehandel og tryggare arbeidsplassar i næringsindustrien. Ein slik avgiftsreduksjon vil ha ein god sosial profil, og typisk betre dei økonomiske forholda for barnefamiliane.

Denne medlemen viser elles til omtale av dei einskilde skatteframlegga under kapittel 3 og 4 og til Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å innrette skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det skapes en grunntrygghet i samfunnet. Det oppnår man best ved at den enkelte kan klare seg på egen inntekt. Da blir det viktigst å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid.

Dette medlem konstaterer at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens beskjedne skatte- og avgiftslette for 2005 medfører at Norge fortsatt er blant de landene i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.

Dette medlem er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået får for norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye lønnsoppgjør, noe som både påvirker prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Dette medlem mener at det er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier begge at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Dette medlem mener i utgangspunktet at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål og hensikt er å bringe penger inn i statskassen.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Dette medlem vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige. Hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene.

Det viktigste med profilen i dette medlems opplegg for inntektsskatt i år 2005 er innføring av høyere personfradrag, noe som har størst effekt for lave inntekter. Forslaget innebærer at personfradraget blir økt fra 34200 til 40000 kroner i klasse 1 og fra 68400 til 80000 kroner i klasse 2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for de med lavest inntekt. Dette medlem foreslår videre at prosentsatsen for å beregne minstefradraget økes fra 27 pst. til 44 pst. Dette medfører at personer som tjener under kr127272 vil få skattelette. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 7.2.

Dette medlem ser positivt på at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte "frikortgrensen", økes fra kr23400 til kr40000. En økning av denne grensen vil gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter. jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 2.1.2.

Dette medlem viser til at forskning slår fast at det først og fremst er skattelettelser i lavere inntekter som øker arbeidstilbudet. Dette betyr at den skatteletteprofilen som dette medlem har foreslått og som vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide spesielt for lavere og midlere inntekter også vil bedre tilgangen på arbeidskraft, noe som igjen kan legge grunnlaget for økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Dette medlem er svært negativ til forslaget om å skjerpe skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som går ut på at kravet til utgifter skal heves fra kr6120 til kr9180, er usosialt og vil ramme mange med dårlig økonomi. Totalt regner Regjeringen med at inntektene til staten vil øke med 125 mill. kroner på årsbasis dersom denne endringen blir vedtatt. Forslaget vil også medføre en større dokumentasjonsplikt enn det som er situasjonen i dag. Dette siste vil medføre ekstraarbeid for både skattyter og ligningskontor. Dette medlem vil derfor gå imot forslaget.

Dette medlem går inn for at person- og minstefradraget også gjøres gjeldende for pensjonister. Dette medfører en skattelettelse på totalt 1210 mill. kroner. Samtidig vil dette trolig også bety en administrativ forenkling av skattereglene.

Bortsett fra en økning fra kr17640 til kr18360 i statsbudsjettet for 2002, har ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget i statsbudsjettet for 2004, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget.Dette medlem mener at eldre og uføre fortjener å ta igjen noe av "det tapte" av flere års manglende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til kr20360.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår at nedre grense for å kreve fradrag for daglig arbeidsreise heves fra kr9200 til kr12800. Dette medfører at bare heltidsansatte som reiser mer enn 19,9 km hver vei vil ha krav på fradrag (14,4 km nå). Regjeringen anslår at denne endringen vil gi 440 mill. kroner i skatteskjerpelse for pendlerne. Dette medlem mener at dette forslaget kan gi som resultat at mobiliteten for lønnsmottakerne blir mindre. Dette medlem går derfor mot denne skatteskjerpelsen.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å avvikle fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse for kost. Det anslås at dette vil øke inntektene til staten med 180 mill. kroner på årsbasis. Dette medlem konstaterer at enkelte lønnstakere som mottar godtgjørelse for kost med denne endringen kan få en skatteskjerpelse på opp mot flere titalls tusen. Dette medlem vil advare mot en slik innskjerping. Det kan se ut som om behovet for mobilitet blant arbeidstakerne er større nå enn før. En skatteøkning for denne gruppen kan resultere i at mobiliteten blant pendlerne blir redusert. I neste omgang kan dette medføre knapphet på arbeidskraft i enkelte prosjekter eller deler av landet. Dette kan igjen gi økt lønnspress og redusert verdiskapning. På bakgrunn av dette går dette medlem mot skatteøkningen for pendlerne.

Dette medlem er uenig i forslaget fra Regjeringen om å oppheve skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen og hyretillegget. Det anslås at dette vil øke inntektene til staten med 240 mill. kroner på årsbasis. Dette medlem går imot denne endringen. Disse skattereglene må sees på som en del av lønnsvilkårene for sjøfolk og sokkelarbeidere. Ved å innføre skatteplikt på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis på sikt vil medføre økte lønnskrav. Dette medlem konstaterer at denne skatteskjerpelsen uansett vil gi et økonomisk tap for enten arbeidstaker eller arbeids­giver.

Dette medlem viser til forslaget fra Regjeringen om at privat bruk av firmabil skal beskattes etter en aldersgradert prosentligningsmodell. Dette medlem er enig i at dette forslaget medfører en viss forenkling og reduksjon i beskatningen for mange av firmabilister og yrkesbilister og mener derfor at denne endringen tross alt er en forbedring i skattebelastningen for firma- og yrkesbilistene. Dette medlem er imidlertid i tvil om denne forbedringen er tilstrekkelig til at påslaget på inntekten er redusert til den fordelen den private bruken av firmabilen utgjør for skattyter. Dette medlem vil derfor følge utviklingen nøye fremover og vurdere om det er behov for flere skattelettelser for firmabilistene.

Dette medlem er svært opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet. Fordi Norge på flere områder har lavere avskrivningssatser enn våre naboland er forbedring av avskrivningssatsene et viktig virkemiddel for å bedre konkurranseevnen. Dette medlem foreslår derfor at avskrivningssatsen for fiskefartøy og maskiner (saldogruppe d.) økes fra 20 pst. til 25 pst. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.

Dette medlem har lenge arbeidet for at norsk skipsfart skal ha internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. Forslagene om forenklinger og skattelettelser, som er fremmet i dette statsbudsjettet, går absolutt i riktig retning. Dette medlem er også positiv til at departementet setter ned et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene i Norge. Dette medlem vil imidlertid følge utviklingen nøye og fortløpende vurdere om det er behov for nye tiltak for å legge forholdene best mulig til rette for en konkurransedyktig norsk skipsfart drevet fra Norge.

Dette medlem er også uenig i Regjeringens forslag om å oppheve skattereglene for aksjonærbidrag. Dette medfører at aksjonærer ikke lenger kan få skattefradrag for kontantinnskudd for å dekke underskudd i aksjeselskap som driver ny virksomhet. Denne endringen betyr derfor at det kan bli vanskeligere for nyetablerte aksjeselskap å tiltrekke seg frisk kapital for å dekke underskudd. Dette medlem går derfor mot denne endringen.

Dette medlem viser til at ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak har sin begrunnelse i samvirkeforetakenes særpreg. Dette medlem viser til at samvirkeforetak ikke kan hente inn egenkapital gjennom eksterne investorer som har som formål å få avkastning på kapitalinnsatsen. Samvirkeforetak er derfor avhengig av å bygge opp egenkapitalen gjennom driftsoverskudd. Fordi samvirkeforetakenes formål ikke er kapitalavkastning er egenkapitalen "gjerdet inn" i den forstand at medlemmene ikke kan ta med seg sine deler av opparbeidet egenkapital når de går ut av foretaket. Det sentrale blir dermed at en skatteskjerpelse på foretakets egenkapital, som er konsekvensen av Regjeringens forslag, vil motivere medlemmene til å ta ut en større del av årsoverskuddet som kjøpeutbytte fremfor å la overskuddet øke egenkapitalen. Dette medlem viser også til at ønsket om likebehandling av samvirkeforetak og aksjeselskaper på ingen måte er komplett gjennomført dersom Regjeringens forslag til avvikling av ordningen med fradrag for avsetning til andelskapital gjennomføres. Det er fremdeles slik at samvirkeforetak forskjellsbehandles negativt i forhold til aksjeselskaper både når det gjelder formuesskatt og dokumentavgift. Dette medlem går imot Regjeringens forslag.

Dette medlem ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge. Dette medlem ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positive til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervik-utvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SkatteFUNN-ordningen der bedriftene får trekke fra 18 pst.-20 pst. av FoU-utgifter er selvsagt et skritt i riktig retning. Dette medlem er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Dette medlem viser også til at SkatteFUNN-ordningen kun gjelder dersom det blir tatt ut ordinær lønn. Mange enpersonsforetak og A/S-er blir drevet i oppstartsfasen uten at eier tar ut månedlig lønn. Etter dagens praktisering av gjeldende regelverk får ikke denne gruppen av virksomheter ta del i SkatteFUNN-ordningen. Dette medlem mener at nøysomme eiere som ønsker å bygge opp bedriften før månedlige lønnsutbetalinger belastes bedriften, ikke må utenfor SkatteFUNN-ordningen. En slik praktisering kan resultere i at utvikling av nye norske ideer og produkter kan gå tapt. Dette medlem ønsker derfor å innlemme enpersonsforetak og A/S der eierne ikke tar ut fast lønn, i SkatteFUNN-ordningen. Dette medlem mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som bør fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld. Dette medlem foreslår derfor i første omgang å redusere statlig formuesskatt med 20 pst.

Dette medlem ønsker et skattesystem som er enklere. Samme inntekt bør ikke beskattes flere ganger, og det bør være færrest mulige smutthull. Dette medlem ønsker at næringsdrivende driver verdiskapende virksomhet, istedenfor å bruke tid på å tilpasse seg systemet. Dette medlem viser til at det ikke er skatt på utbytte slik dagens system fungerer. Den foreslåtte aksjonærmodellen innebærer utbyttebeskatning, hvilket er beskatning av samme inntekt to ganger. Når utbytteskatt heller ikke kobles med umiddelbar fjerning av formuesskatten oppstår det uforutsigbarhet for næringslivet. Man kan risikere å ende opp med både utbytteskatt og formuesskatt. Dette medlem mener skjermingsfradraget med utgangspunkt i risikofri rente i skattemeldingen var satt for lavt. Oppjusteringen til statsobligasjonsrente med fem års løpetid etter skatt er marginal og endrer ikke dette medlems oppfatning på dette området. For den jevne investor blir skjermet utbytte lavt fordi skjermingsgrunnlaget er lite, og skjermingsrenten lav. Reformen innebærer for disse i realiteten utbyttebeskatning. Dette medlem viser til at det i denne forbindelse oppstår skjevheter. Med dagens satser utgjør dette ca. 3,3 pst. av investert beløp. Oppretter du et aksjeselskap med aksjekapital på 100000 kroner kan du skattefritt ta ut 3300 kroner hvert år. Dette er lite å leve av. Har du derimot investert 1 mrd. kroner kan du boltre deg med 30 mill. kroner i året uten å betale en krone i skatt. Dette medlem viser til at den lave skjermingsrenten begrunnes med symmetri i beskatningen i avkastning over og under skjermingen. Dersom avkastningen er lavere enn risikofri rente, kan skjermingsfradraget spares til senere år. At symmetriargumentasjonen for bruk av risikofri rente for beregning av skjermet beløp ikke er god nok, ser man av scenariet der bedriften går dårlig og ikke oppnår avkastningskravet, for så å avvikles. Da går skjermingsfradraget tapt. Vi får asymmetri. Likeledes oppstår det asymmetri ettersom ubrukt skjermingsfradrag er foreslått bortfalt når aksjen blir solgt. Følgelig brister begrunnelsen for å ikke gi et risikotillegg på skjermingsrenten. Dette medlem mener videre det gir uheldige virkninger for investorer som investerer i flere bedrifter hvor bare et fåtall blir lønnsomme, at skjermingsfradrag ikke kan benyttes på andre aksjer. Dette gjelder typisk gründerbedrifter og innovativ virksomhet. Investering i bedrifter innebærer risiko, og skjermingsrenten burde inneholdt et risikotillegg dersom aksjonærmodellen innføres. Et ytterligere problem er skjermingsgrunnlaget som etter dette medlems syn blir for lavt ettersom det er det historiske innskuddsbeløpet som utgjør skjermingsgrunnlaget. Verdistigning hensyntas ikke. I skattemeldingen antydet man at det kun var renter over en markedsrente som skulle beskattes. Man hadde oversett at dette var en tappingsmulighet, og at dette ville medføre en bråte med tynt kapitaliserte selskap. Dette medlem påpekte i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen at en lav skjermingsrente ville føre til at bedriftens eier heller ville yte lån til selskapet for så å ta ut utbytte i form av rente der man selvsagt ville operere med et risikotillegg. Departementet har svart på dette ved å også gjøre lånerente fra privatperson til selskap til gjenstand for beskatning. Rente over skjermingsrenten skal beskattes. Følgelig må det opprettes et eget register over slike lån. Dette innebærer selvsagt mer byråkrati og administrasjon, noe Skattedirektoratet gjennom høringsuttalelsene har understreket. Skattereformforslaget medfører en innlåsningseffekt for investeringer i aksjeselskaper. Kapital blir tilbakeholdt i selskapet for å unngå skatt på utbytte. Eksempelvis fordi aksjonærene ikke ønsker å ta ut mer enn et beløp tilsvarende skjermingsfradraget, for senere å flytte ut, realisere gevinstene under et annet skatteregime, for så å returnere til Norge. På spørsmål om dette svarer finansministeren at reduksjon i formuesskatten vil motvirke denne effekten. Dette medlem vil ut fra dette presisere viktigheten av umiddelbar fjerning av formuesskatten. Dette medlem vil fremheve at aksjonærmodellen kan bli tung å etterberegne for skatteyter. Særlig for småinvestorer vil dette være mye innsats for små beløp. I tillegg kommer som kjent det faktum at man må holde styr på lån til selskap. Det kompliserte for skatteyter blir å holde orden på skjermingsgrunnlag og ubenyttede skjermingsbeløp for de årene hun ikke tar ut utbytte. Ligningsmyndighetene på sin side har en betydelig oppgave i å utvikle et system som kan mestre dette. Meningen er at Aksjonærregisteret skal videreutvikles, men med de feilene som allerede ligger inne i dette registeret er det opplagt at dette vil kreve store ressurser. Dette medlem vil anbefale en vurdering av bunnfradrag i inntekt fra aksjer. Dersom aksjonærmodellen skulle innføres ville en forbedring i modellen kunne vært å la selskapets lønnskostnader gå inn i skjermingsgrunnlaget, slik som i Sverige. Da ville investering i kunnskap blitt reflektert. For øvrig påpeker dette medlem til at forslaget om å innføre et kontinuitetsprinsipp ved arv og gave av aksjer får uklare konsekvenser og kan i verste fall medføre en betydelig innstramming ved generasjonsskifte i familieselskaper. Til sammenligning har den svenske regjeringen foreslått å avvikle hele arveavgiften fra 2005 nettopp for å lette generasjonsskifter. Dette medlem gjør oppmerksom på at tilpasningsmuligheter oppstår der aksjonærmodellen og fritaksmodellen møter hverandre. Fritaksmodellen er beskatningsmodellen for utbytter og realisasjoner der aksjonæren er et selskap, og utbytte og realisasjonsgevinst på selskapers hånd er foreslått skattefritt. Dette medlem stiller seg positivt til hensikten som er å unngå kjedebeskatning. Dette medlem påpeker tilpasningsmuligheten for personlige aksjonærer gjennom å gjøre sine investeringer gjennom et holdingselskap. Så lenge man gjennom holdingselskapet reinvesterer gevinstene kan man akkumulere formue i holdingselskapet, og kun ta ut skattefritt utbytte. For småsparere er en slik tilpasning selvsagt en ressurskrevende løsning, og dette blir et fortrinn for de allerede bemidlede. På denne bakgrunn bør et minstefradrag for lavere aksjeinntekter vurderes. Dette medlem påpeker at fritaksmodellen kan medføre at alt innmatsalg og alle større investeringskontrakter med aksjeselskap som selger kan skje som aksjesalg, eventuelt etter en fusjon. Da unngår man beskatning på selskapets hånd. Dette medlem registrerer også departementets avventende holdning til denne problematikken. Dette medlem mener det ville vært fordelaktig å være tilpasningene i forkant på dette området. En dramatisk konsekvens av modellen er at alt urealisert tap fra 26.mars … er avskåret. Dette medlem mener det er uheldig at en lov som ikke er vedtatt foreslås å få virkning fra en stortingsmelding legges frem. Dette gir lite forutsigbare rammer for de berørte. Dette medlem viser til at for noen bedrifter betyr dette en tapt eiendel på en halv milliard. Andre kan miste halve egenkapitalen om dette blir vedtatt, til tross for at regnskapene er revidert og funnet i orden. Dette medlem viser til at skjermingsmodellen for enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskaper, m.m. fikk hard kritikk i skattemeldingen, og at det ble slått fast at utredningen var for slett. Dette medlem tar til etterretning at modellen skal utredes videre, og at uttalelse avgis senere. Dette medlem mener skattereformforslaget bør ses i en helhet og at det er uheldig at man tar sikte på å vedta deler av en reform før alle utredninger foreligger. Dette medlem mener reformen som forsøkes gjennomført i forbindelse med budsjettet er ufullstendig. Det vil være uansvarlig å gi sin tilslutning til noe som det i så stor grad er umulig å se konsekvenser og virkninger av. Dette medlem mener at dagens delingsmodell ikke er et tilfredsstillende system, men den er etter mange år kjent for de fleste. Dette medlem ønsker heller å utarbeide en godt gjennomtenkt skattemodell når en reform først skal gjennomføres, og ønsker å ta hensyn til at en reform er en betydelig belastning for de som berøres. Dette medlem mener det i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform i punkt 10.4, ble lagt opp til at fritaksmetoden skulle gjelde generelt for aksjegevinster, også for aksjer som selskapsaksjonærer realiserer i utenlandske selskap. I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) er vurderingen om at NOKUS-selskap skal omfattes av fritaksmetoden fulgt opp i punkt 6.5.4.1 og 6.5.4.2, men det er derimot foreslått at realisasjon av aksjer i NOKUS-selskap ikke skal omfattes av fritaksmetoden i forslag til ny lovtekst §2-38 tredje ledd i skatteloven. Det heter at alle inntekter fra eiendeler i selskap i lavskatteland skal unntas fra fritaksmetoden, herunder fra overgangsregel B. Dette medlem vil påpeke at inntekten fra slike selskap har blitt løpende beskattet hos eier i Norge og at inntekt ved realisasjon naturlig burde høre inn under fritaksmetoden. Signalene gitt i forbindelse med St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform, har således vært villedende, og ikke gitt forutsigbarhet for norske aksjeeiere som har realisert aksjer i NOKUS-selskap i perioden 26.mars 2004 til og med 5.oktober 2004.

Dette medlem mener det er behov for regler som motvirker skattemotiverte overføringer av aksjer i selskap med generelle skatteposisjoner. Dette medlem mener imidlertid Regjeringens forslag til ny §14-90 i skatteloven anviser uforholdsmessig tyngende sanksjon. Et selskap bør gis muligheten til å avregne underskuddet i de inntektene det selv opptjener i fremtiden. Dette medlem mener det heller bør legges begrensninger i retten til å yte konsernbidrag, slik NHO foreslår. Dette medlem mener videre skatteforpliktelser og skattefordeler eventuelt burde kunne motregnes og at residualen avskjæres.

Dette medlem ser el-avgift for husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt og som alle må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Ikke minst gjelder det de ca. 500000 husholdningene som ikke har annen oppvarming enn strøm i boligene sine. Med utsikt til betydelig økning i, og varig høyere kraftpriser, mener Kystpartiet at el-avgiften bør reduseres fra Regjeringens forslag på 9,88 øre til 8,88 øre. Kystpartiet foreslår å redusere el-avgiften for husholdningene med 1 øre pr. kWh fra 1.januar 2005.

Avgiften på fyringsolje må sees i sammenheng med el-avgiften fordi e.l. og olje er alternativer til oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendring for den ene vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert på forskjeller i avgiftene. Dette medlem ønsker at avgiftene skal virke konkurransenøytralt og vil derfor foreslå å redusere fyringsoljeavgiften tilsvarende en 1 øres reduksjon av el-avgiften.

Dette medlem ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil, basert på den enkeltes behov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre og mer uhensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge. Bilen er en selvfølgelig og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene. Det særnorske avgiftsnivået legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten til kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Det er et faktum at norske bilister av økonomisk nødvendighet, ofte har biler som ikke dekker transportbehovet, er gamle og trafikkfarlige, og har unødvendig høye utslipp. Dette ønsker dette medlem å gjøre noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner. Når Regjeringen skriver i proposisjonen at "Engangsavgiften er utformet bl.a. for å motivere til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpark", må det være et paradoks at den samme engangsavgiften har ført til at vi i Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et viktig miljøtiltak på bilsiden. Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på 10,3 år, og den er stigende. Dette medfører at over flere hundre tusen biler fortsatt er uten katalysator for rensing av avgassene. I 2003 bruktimporteres ca. 35000 biler, og 15 pst. av disse har heller ikke katalysator. Dette er et problem, fordi vi ikke får en helt nødvendig fornyelse av bilparken, som for en stor del er både trafikkfarlig og miljøfarlig. Nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Det har i de siste årene vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og det bør ikke være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Ved avgiftsomleggingen 1996 ble det lagt til grunn at vektkomponenten skulle stå for ca. 45 pst. av engangsavgiften på typiske familiebiler. Vekten på slike biler ble den gang anslått til ca. 1100 kilo. Etter den tid har vekten på slike biler økt fra 50 kilo til 100 kilo, vesentlig som følge av økt sikkerhet, både i selve konstruksjonen, og som følge av nytt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser osv. Dette var stort sett kostbart ekstrautstyr før avgiftsomleggingen. Vektøkingen har ført til at vektkomponenten for familiebiler nå står for rundt 60 pst. av engangsavgiften, slik at dagens satser fører til en betydelig og utilsiktet avgiftsbyrde på sikkerhetsutstyr. I tillegg slår progresjonen i effekt- og motorvolumdelen i avgiftssystemet kraftig ut. Dette rammer i særlig grad barnefamilier som er avhengig av større biler som nødvendigvis også har en større motor. Dette fører til at mange barnefamilier tvinges til å velge små, gamle og vesentlig mer trafikkfarlige biler, som ikke på en tilfredsstillende måte dekker familiens transportbehov. En arbeidsgruppe i regi av Finansdepartementet la 30.april 2003 frem en rapport om bilavgifter og en eventuell omlegging av systemet innen en provenynøytral ramme. Resultatet av Regjeringens vurderinger ble som ventet - ingen endring. Dette viser at det er tilnærmet umulig å gjøre noe fornuftig med norske bilavgifter uten å ta tak i det grunnleggende problemet, nemlig det høye avgiftsnivået, og den helt ekstreme progresjonen innen alle tre avgiftskomponentene som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Dette er svært beklagelig når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster, og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter så kan en på en enkel og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet er åpenbar. Dette medlem ønsker å redusere progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften som styrer familienes bilvalg. Kystpartiet vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på ca. 8 pst. som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa.

Drivstoffavgiftene skal, ved siden av å være en ren fiskal avgift, bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne. Dette er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut. Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad utslipp, kjørelengde og kjøremønster, og med dagens avgiftssystem betaler dessuten distriktene høye avgifter på grunn av "køkostnadene" i de store byene. Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikkant, men er også i betydelig grad med på å øke kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået, og er med på å svekke vår konkurranseevne. Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2-avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer. I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad. Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha. Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster. Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp en eldre biler, men fremdeles har ca. 30 pst. av bilparken ikke slikt renseutstyr, og det bruktimporteres årlig et betydelig antall biler uten katalysator. Renere dieselmotorer fra 1992 ga kraftige reduksjoner blant annet i partikkelutslippene, og fra 2000 ble det innført nye krav både til kjøretøy og drivstoff.

Nye og skjerpede krav vil komme i 2005. Disse tekniske forbedringene har ført til betydelig reduserte utslipp, og Kystpartiet har foreslått å ligge i forkant av utviklingen ved å innføre en redusert avgift på svovelfritt drivstoff. Dette drivstoffet er noe dyrere å produsere, og trenger derfor en noe lavere avgift for å kunne konkurrere prismessig. Regjeringen velger å foreslå en delt løsning hvor bilistene må bære en del av kostnadene. Dette undergraver miljøavgiftenes legitimitet når Regjeringen ikke er villig til å redusere avgiften tilsvarende kostnadsøkningen for å få et mer miljøvennlig alternativ. Tvert imot må bilistene betale mer for å forurense mindre, når Regjeringen velter halvparten av kostnadene for det mer miljøvennlige drivstoffet over på bilistene. Miljøavgifter må reduseres for de mer miljøvennlige alternativer dersom de skal være troverdige som miljøpolitiske virkemidler, og ikke bare fremstå som nye fiskale avgifter. Det nye drivstoffet vil gi betydelige miljøgevinster, som redusert utslipp av NO, redusert partikkelutslipp, redusert utslipp avflyktige organiske forbindelser (NMVOC), mindre CO2-utslipp og det vil redusere drivstofforbruket, spesielt for de nye bilene som kommer, men også for den eksisterende bilparken. En økt utskifting av bilparken ville føre til ytterligere reduksjoner. Det vil derfor være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

• – En betydelig økning av vrakpanten

• – Kreve montering av renseutstyr

• – Redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

• – Redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler.

• – Redusere avgiften på svovelfritt drivstoff tilsvarende prisøkningen.

Til tross for at bensinavgiften ble noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter. Dette medlem ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene. Dette medlem ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid. Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen i spredt bebygde områder. Kystpartiet foreslår derfor å senke særavgiftene for bensin med kr1 pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften.

Dette medlem mener at Norge med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten av Europa, bør benytte sine muligheter som stor oljeeksportør til å minimalisere de avstandsulempene norske produsenter har fra naturens hånd. Det er meningsløst at Norge som Europas største eksportør av energi ikke skal benytte seg av dette naturlige fortrinnet til å minimalisere de betydelige avstandsulempene Norge har i forhold til resten av Europa. Avstanden til markedene er store, og påfører norske bedrifter store kostnader. Jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert, jo større blir de konkurransemessige ulempene. Dette medlem ønsker at bedriftene skal etablere seg der forholdene best ligger til rette for det, og mener det blir galt når staten, gjennom høye dieselavgifter øker bedriftenes avstandskostnader i stedet for å minke dem. Dette medlem foreslår derfor at avgiften på diesel reduseres med kr0,50 pr. liter.

Årsavgiften for personbiler har økt kraftig de senere årene, og Regjeringen foreslår en økning også for neste år. Dette medlem ønsker å gå motsatt vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Kystpartiet foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 100 kroner, samt fjerne den for campingvogner.

Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel, også for mange et middel til rekreasjon. Dette medlem ser ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen i avgifter på motorsykler. Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon.

Omregistreringsavgiften ble i sin tid innført i stedet for et system med merverdiavgift. Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt bort fra intensjonene, bl.a. ved at avgiftene i flere år er blitt økt langt utover pristig­ningen. I dag er omregistreringsavgiften for en ett år gammel brukt personbil med vekt over 1600 kg 19536 kroner, og for to år gamle biler i samme vektklasse er den over 15000 kroner. Regjeringen foreslår å øke disse avgiftene ytterligere med 2,2 pst. Dette er altså i Norge en ren fiskal avgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen. Dette medlem mener avgiften er urimelig høy, og vil foreslå en reduksjon på 40 pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.

Dette medlem ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker å fjerne den. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til verdier som allerede har vært beskattet flere ganger. Spesielt er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom som boliger og hytter hvor det ofte må taes opp betydelige lån for å betale statens andel.

Dokumentavgiften også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye bolig­lån, ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Dette medlem vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 10 pst., som ledd i en nedtrapping. Det vil si en reduksjon fra 2,5 pst. til 2,25 pst. Dette medlem foreslår også at personer under 30 år som kjøper ny bolig skal slippe å betale dokumentavgift.

Regjeringen foreslår å øke den generelle momssatsen med 1 pst. til 25 pst., og de reduserte satsene til henholdsvis 13 pst. og 7 pst. Dette medlem mener at dette er et forslag som vil virke usosialt, fordi den kompensasjonen for avgiftsøkningen som blir gitt gjennom lettelse i personbeskatningen ikke kommer alle til gode, særlig ikke de med de laveste inntektene. Dette medlem vil derfor gå imot denne avgiftsøkningen. Kystpartiet har tidligere lagt frem forslag om å fjerne merverdiavgift på mat. Dette medlem ville også skjerme advokattjenester fra merverdiavgift fordi denne avgiften gjør det vanskeligere for vanlige mennesker å få rett når de faktisk har rett, og at dette er et rettsikkerhetsspørsmål. Dette medlem vil derfor foreslå å redusere momsen på advokattjenester til 12 pst.

3. Rammeområde 23 - Direkte skatter og avgifter til folketrygden

3.1 Skatter på formue og inntekt, kap. 5501 post 70 og 72

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

Regjeringen foreslår en bevilgning på 19 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 107,3 mrd. kroner under post 72.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i punktene nedenfor og for øvrig til sine forslag til skattevedtak og bevilgningsvedtak under rammeområde 23.

3.2 Toppskatt

Sammendrag

Et sentralt mål med Regjeringens skattereform er å stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse. For å styrke tilliten til skattesystemet er det også viktig med økt likebehandling. Det bør bl.a. ikke lenger være lønnsomt og enkelt å tilpasse seg slik at faktisk arbeidsavkastning skattlegges som kapitalinntekt. Det krever at forskjellen i marginalskatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt reduseres. Regjeringen mener det både er nødvendig og rimelig at tilnærmingen skjer dels ved å redusere toppskatten, dels ved å innføre skatt på høy eieravkastning (aksjonærmodellen).

Skattemeldingen (St.meld. nr. 29 (2003-2004)) legger derfor opp til å erstatte delingsmodellen med aksjonærmodellen fra 2006. For å oppnå større likebehandling må også marginalskatten på arbeidsinntekter reduseres.

Samlet skatt på overskudd som tas ut som utbytte er 28 pst., det vil si uendret fra 1992. Høyeste skatt på lønn (inkl. arbeidsgiveravgift) har imidlertid økt fra 56,1 pst. til 64,7 pst. siden 1992. Forskjellen mellom marginalskatt på lønn og utbytte har følgelig økt med 8,6 prosentpoeng fra 1992, og utgjør i dag 36,7 prosentpoeng.

Regjeringen foreslår å redusere toppskattesatsene med 2,5 prosentpoeng fra 13,5 pst. til 11 pst. i trinn 1, og 4 prosentpoeng fra 19,5 pst. til 15,5 pst. i trinn 2 i 2005. For Nord-Troms og Finnmark gjelder en toppskattesats på 9,5 pst. i trinn 1. Denne foreslås uendret. Med de foreslåtte endringene i toppskattesatsene vil den høyeste marginalskattesatsen på lønnsinntekt bli 61,5 pst. med arbeidsgiveravgift (inkl. den særskilte arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekt over 16G) og 51,3 pst. uten arbeidsgiveravgift.

Skaugeutvalget anbefalte å redusere marginalskattesatsen på lønn inklusive arbeidsgiveravgift til 54,3 pst. For å komme ned på nivået på toppskattesatsene i skissen i skattemeldingen må toppskatten reduseres med henholdsvis 4 og 3,5 prosentpoeng i trinn 1 og 2 i 2006.

Regjeringen foreslår at innslagspunktet i trinn 1 for klasse 1 økes fra 354300 kroner til 381000 kroner, mens de øvrige innslagspunktene lønnsjusteres. Toppskatten bør ikke slå inn allerede for en gjennomsnittlig lønn for en heltidsansatt. Forslaget til økning i innslagspunktet for toppskatten vil sikre at en med gjennomsnittlig lønn ikke vil betale toppskatt. Gjennomsnittslønnen for en heltidsansatt anslås til om lag 358600 kroner i 2005. Om lag 695000 personer vil betale toppskatt med Regjeringens forslag. Dette er knapt 70000 færre enn om innslagspunktet i trinn 1 klasse 1 bare var blitt lønnsjustert.

Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 4,1 mrd. kroner påløpt og 3,3 mrd. kroner bokført i 2005.

Det vises til forslag til §3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at reduksjonen i toppskatten både gjennom økte innslagspunktet og reduserte satser, må sees i sammenheng med ønsket om økt skattemessig likebehandling av arbeidsinntekter og kapitalinntekter. En lavere toppskattesats er et sentralt virkemiddel for å redusere gapet i marginalskatten mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter, og lettelsene i toppskatten må sees i sammenheng med innføringen av skatt på høye eieravkastninger gjennom aksjonærmodellen.

Gjennomsnittslønnen for en heltidsarbeidende anslås for 2005 å være på 358600 kroner. Disse medlemmer mener at en ikke skal betale toppskatt på vanlige inntekter, og er tilfreds med at innslagspunktet på toppskatten for trinn en klasse 1 økes fra 354300 kroner til 381000 kroner. Disse medlemmer vil påpeke at Samarbeidsregjeringens skattepolitikk har medført at 235000 færre nordmenn vil betale toppskatt i 2005 i forhold til da Stoltenbergregjeringen forlot regjeringskvartalet i 2001.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) kapittel 3.1.2.3, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2005. På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§3-1 skal lyde:

§3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 15,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 15,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endring:

§3-1 skal lyde:

§3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i denne innstilling kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§3-1 skal lyde:

§3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 391000 kroner i klasse 0 og 1 og 403700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 391000 kroner i klasse 0 og 1 og 403700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget om å redusere toppskatten for de som tjener mest, og går derfor imot forslaget om reduserte satser i toppskatten. Disse medlemmer går inn for at innslagspunktet for toppskatten skal reguleres i tråd med folketrygdens grunnbeløp (G) og lønnsutviklingen. Innslagspunktet for toppskattens trinn 1 settes til 381000 kroner, og 10G (587780 kroner) for trinn 2.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 2.1, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for 2005 med følgende endring:

§3-1 skal lyde:

§3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v."

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot forslaget om å redusere toppskatten for de som tjener mest.

Dette medlem viser for øvrig til sine egne merknader under avsnitt 2.1, og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) der forslag om å beholde dagens satser for toppskatt framgår.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endring:

§3-1 skal lyde:

§3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2."

3.3 Standardfradrag

Sammendrag

Etter en nærmere vurdering foreslår Regjeringen en betydelig økning i minstefradraget for lønnsinntekter som et første steg i skattereformen. Minstefradraget for pensjonsinntekter holdes reelt sett uendret. Regjeringen foreslår videre å beholde én sats i minstefradraget for lønnsinntekter, og foreslår å øke den fra 24 pst. til 27 pst. av lønnsinntekten. Nedre grense foreslås satt til 4000 kroner, mens øvre grense økes fra 47500 kroner til 56000 kroner.

Regjeringen foreslår ikke å oppheve lønnsfradraget nå, men å holde det nominelt uendret fra 2004 til 2005 på 31800 kroner. Med Regjeringens forslag til minstefradrag for lønnsinntekter vil det normalt lønne seg for skattytere med under 117800 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget i lønnsinntekter. Disse vil isolert sett få en skatteøkning på 356 kroner målt i forhold til referansesystemet. Isolert sett anslås den nominelle videreføringen av lønnsfradraget å gi en innstramming på om lag 80 mill. kroner påløpt og 65 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet for 2005.

Regjeringens forslag til minstefradrag for lønnsinntekter og lønnsfradrag anslås å gi en netto skattelette på om lag 3,6 mrd. kroner påløpt og knapt 2,9 mrd. kroner bokført målt i forhold til referansesystemet. Endringen innebærer isolert sett en skattelette på opptil 1848 kroner for lønnsinntekter over 207400 kroner. Forslaget innebærer redusert marginalskatt på lønn for om lag 325000 personer som får beregnet minstefradraget etter sats, dvs. har en lønn mellom 117800 kroner og 207400 kroner.

Minstefradraget for pensjonsinntekter foreslås fastsatt til 24 pst. av pensjonsinntekten, med en nedre grense på 4000 kroner og en øvre grense på 49400 kroner. Økning i den øvre grensen tilsvarer lønnsjustering.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 56000 kroner. I tillegg til lønnsinntekter vil minstefradraget for lønnsinntekter gjelde for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger. Dette må ses i sammenheng med at disse inntektene etter gjeldende regler i hovedsak beskattes som lønnsinntekt.

Det vises til forslag til §7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Det gis personfradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres med om lag anslått lønnsvekst til 34200 kroner i klasse 1 og 68400 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til §7-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005.

Regjeringens forslag innebærer at marginalskatten reduseres til 28,2 pst. for lønn mellom 117800 og 207400 kroner, dvs. i det intervallet hvor minstefradraget for lønnsinntekter beregnes etter sats. For lønn i intervallet 66000-117800 kroner er marginalskatten 35,8 pst., noe som skyldes lønnsfradraget. Over 207400 kroner vil minstefradraget for lønnsinntekter tilsvare øvre grense, og marginalskatten blir da igjen 35,8 pst. Dette gjelder for lønn inntil grensen for toppskatt.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 7 hva angår lovforslaget vedrørende minstefradraget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak §7-4 om personfradrag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§7-2 skal lyde:

§7-2. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven §6-32 skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 57400 kroner for inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd bokstav a, c eller d eller annet ledd alene skal likevel ikke settes lavere enn 31800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger.

Fradrag beregnet etter §6-32 skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 49400 kroner for inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd b.

Minstefradraget kan ikke overstige 57400 kroner, og kan heller ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den gode fordelingsprofilen Samarbeidsregjeringens forslag til økt minstefradrag gir. En økt sats på minstefradraget gir reelle skattelettelser for lave og midlere lønnsinntekter, samtidig som lettelsene gis gjennom endringer i en enkel fradragsstruktur. Lavere marginalskatt til disse inntektsgrupper er viktige for å stimulere til økt arbeidsinnsats og å gjøre det lettere for lavinntektsgrupper å arbeide seg ut av et økonomisk uføre. Disse medlemmer finner det gledelig at 325000 personer med lave lønnsinntekter isolert sett får skattelette i 2005.

Videre vil disse medlemmer vise til at et økt fradrag i bunn er en viktig del av Regjeringens skattereform, omtalt i Budsjett-innst. S.I (2004-2005) under kapittel 2.2.2.

Disse medlemmer mener også at økte minstefradrag først og fremst skal være en dekning av utgifter til inntekts ervervelse og at dette gjør det naturlig med et skille mellom lønns- og pensjonsinntekter i forhold til fradragsadgangen. Videre vil et økt minstefradrag stimulere til mer arbeid.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt i Budsjett-innst. S.I (2004-2005) kapittel 3.1.2.3, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2005. Det er på denne bakgrunn disse medlemmer har fremmet forslaget ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at i den grad det skal gis skattelette, bør denne komme lavinntektsgruppene til gode. Disse medlemmer går derfor inn for å øke minstefradraget for lønnsinntekter, ved at øvre grense økes til fra 47500 til 57400 kroner samtidig som satsen økes fra 24 pst. til 31 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen i sitt budsjettalternativ har gitt de største skattelettelsene til de med høyest inntekt. For å rette opp denne skjevfordelingen foreslår disse medlemmer at større lettelser i bunn ved at ved at satsen for minstefradrag blir økt til 44 pst., jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 7.2.

Disse medlemmer foreslår også at personfradraget blir økt til kr40000 i klasse I og kr80000 i klasse II, disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§7-4 skal lyde:

§7-4 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven §15-4 er 40000 kroner i klasse 1 og 80000 kroner i klasse 2."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at Regjeringens budsjettforslag ikke i særlig grad gir skattelettelser for de som tjener minst. Disse medlemmer vil derfor øke satsen i minstefradraget fra 27 pst. til 29 pst., og øke øvre grense i minstefradraget fra 56000 kroner til 60000 kroner. I tillegg økes det særskilte fradraget i arbeidsinntekt fra 31800 kroner til 38000 kroner. Disse endringene gir skattelettelser for alle som tjener under 350000 kroner, og mest til dem med aller lavest inntekter. Dette framgår av fordelingstabell i disse medlemmers merknad til avsnitt 2.1. Skattelette til lavinntektsgruppene er viktig i forhold til fattigdomsbekjempelse. Undersøkelser viser at denne gruppa også er mest tilbøyelige til å øke arbeidstilbudet ved skattelettelser.

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 2.1 og forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§7-2 skal lyde:

§7-2. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven §6-32 skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 60000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet støttar Regjeringa sitt framlegg til auka minstefrådrag. Ein slik skattelette fører til auka arbeidstilbod og -innsats, delvis av di låginntektsgruppone empirisk sett reagerer sterkare på skattelette enn høgtlønna.

Denne medlemen meiner auka minstefrådrag også har ein utjamnande effekt på inntektsfordelinga mellom kvinnor og menn all den tid kvinnor er overrepresenterte i dei lågare inntektsklassane.

3.4 Særskilte regler for trygdede

Sammendrag

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for enslige pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 92100 kroner.

Gifte pensjonister og visse typer samboere har lavere grunnpensjon i folketrygden enn enslige pensjonister. I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2003, er det forutsatt en opptrapping av grunnpensjonen for ektepar og slike samboerpar fra 1,5G til 1,7G i perioden fram til 2005. Fra 1.mai 2004 er grunnpensjonen for disse parene 1,65G. I tråd med budsjettavtalen foreslår Regjeringen å øke grunnpensjonen for ektepar og samboere med lavere grunnpensjon fra 1,65G til 1,7G pr. par fra 1.mai 2005. Endringen i grunnpensjon er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Arbeids- og sosialdepartementet.

For å sikre at folketrygdens minstepensjon for ektepar fortsatt skal være skattefri, foreslås det å øke den skattefrie nettoinntekten for ektepar mv. i skattebegrensningsregelen til 151000 kroner i 2005. Provenytapet av å øke den skattefrie nettoinntekten utover forventet lønnsvekst anslås til 60 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner bokført.

En enslig pensjonist som ikke har andre inntekter, fradrag eller netto formue over 200000 kroner, vil med forslaget kunne ha en pensjonsinntekt på om lag 121200 kroner i 2005 uten å betale skatt. Tilsvarende grense i 2004 var om lag 116600 kroner. For ektepar øker grensen fra om lag 189200 kroner i 2004 til vel 198600 kroner i 2005.

Det vises til forslag §7-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005.

Særfradraget for alder og uførhet mv. på 18360 kroner holdes nominelt uendret fra 2004 til 2005. Dette anslås isolert å gi en provenyøkning på om lag 90 mill. kroner påløpt og 70 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet for 2005.

Figur 2.4 i proposisjonen viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister sammenliknet med skatt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak §7-5.

Komiteen har merket seg at en i 2005 vil oppfylle opptrappingsplanen av grunnpensjonen for ektepar mv. fra 1,5G til 1,7G. For å sikre at minstepensjonisters pensjon fortsatt skal være skattefri, oppjusteres den skattefrie nettoinntekten for ektepar mv. i skatteberegningsreglen i 2005 til 151000 kroner.

3.5 Beskatning av bolig og fritidseiendom

Sammendrag

Regjeringens mål i Sem-erklæringen om å fjerne inntektsbeskatningen av egen bolig og fritidseiendom er fulgt opp med skattereduksjoner på til sammen 650 mill. kroner i årene 2002 til og med 2004. I dette budsjettet foreslås det å fjerne den resterende fordelsbeskatningen av egen bolig. Provenytapet anslås til om lag 1890 mill. kroner påløpt og 1510 mill. kroner bokført i 2005. Det anslås at forslaget isolert sett gir en lettelse for om lag 1,3 millioner skattytere.

Det vises til nærmere omtale av forslagene til endringer i boligbeskatningen i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til at fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig anses å være et lite egnet skattegrunnlag i vårt land, i tillegg til at den oppfattes som vilkårlig i forhold til verdiansettelser, og dermed er uforståelig for mange. Flertallet er tilfreds med at fordelsbeskatningen av egen bolig nå fjernes.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 3.

Komiteens medlem fra Kystpartiet er spesielt opptatt av å fjerne skatter på bolig og avgifter på kjøp og arv av bolig. Det er bra at fordelsskatten på bolig fjernes. I det videre arbeid er det viktig å starte med å fjerne de skatter og avgifter som ikke tar hensyn til den enkeltes betalingsevne. Det er arveavgift, dokumentavgift og eiendomsskatt. Den kommunale eiendomsskatten regnes ut etter boligens verdi og vil derfor kunne ramme folk med lav inntekt hardt. Det er svært uheldig at stadig flere kommuner ser seg tvunget til å innføre eller øke eiendomsskatten for å sikre det offentlige tjenestetilbudet til lokalbefolkningen. Kommune­økonomien bør heller bedres ved at de statlige overføringene til kommunene økes. Kommunene bør også få en større del av inntektsskatten, og få tilbakeført bedriftsskatten.

Dette medlem viser for øvrig til sitt forslag om økning av bunnfradraget, jf. Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

3.6 Fradrag for daglig arbeidsreise

Sammendrag

Regjeringen foreslår at den nedre grensen for reisefradraget heves til 12800 kroner for inntektsåret 2005. Forslaget innebærer at en som arbeider fulltid, må ha daglig reiseavstand over 19,9 km én vei for å komme opp til fradragsgrensen. Reduksjonen i antall som da har krav på fradrag for reiseutgifter, anslås til vel 128000 personer eller 25 pst. av dem som i dag får fradraget. Dette innebærer en viss forenkling. Provenyet øker med om lag 440 mill. kroner påløpt og 350 mill. kroner bokført i 2005.

De som i dag har fradrag for reiseutgifter på 12800 kroner eller mer, får størst innstramming. Den maksimale innstrammingen blir om lag 1000 kroner. Innstrammingen i reisefradraget vil for de fleste mer enn oppveies av økningen i minstefradraget for lønnsinntekter.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å heve fradragsgrensen for daglige arbeidsreiser.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.4.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hevingen av fradragsgrensen må sees i sammenheng med økningen av minstefradraget, omtalt i denne innstilling under punkt 3.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslaget som følger av denne avtale.

3.7 Fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost

Sammendrag

I tråd med Skauge-utvalgets tilrådning (NOU 2003:9) foreslår Regjeringen å fjerne fradragsretten for merkostnader til kost for pendlere, uavhengig av hva slags type pendlerbolig som benyttes. Det foreslås ingen endring i reglene for beskatning av godtgjørelse i forbindelse med tjenestereiser.

Når fradraget for kost fjernes, tilsier skattemessig likebehandling at også skattefritaket fjernes i de tilfellene skattyter mottar en godtgjørelse fra arbeidsgiver til kost i forbindelse med pendling.

Fjerningen av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med i størrelsesorden 180 mill. kroner påløpt og 150 mill. kroner bokført i 2005. Både fjerning av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost har relativt gode fordelingsvirkninger. Innstrammingen er størst for dem med høyere inntekt.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 8.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fjerningen av fradaget må sees i sammenheng med Regjeringens skattereform, hvor en ønsker å redusere antallet særfradrag og erstatte dem med et større bunnfradrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslaget som følger av denne avtale.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser også til sine merknader i denne innstillingen under punkt 2.1.

3.8 Skattefritak for fri kost for arbeidstakere på sokkelen og hyretillegg for sjøfolk m.fl.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å oppheve det særskilte skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen. Regjeringen foreslår også at skattefritaket for hyretillegg for sjøfolk og ansatte på flytende innretninger fjernes.

Samlet sett anslås innstrammingen i beskatningen av fri kost for ansatte på sokkelen, samt fjerningen av skattefritaket for mottatt hyretillegg for sjøfolk og ansatte på flytende innretninger, å gi en provenyøkning på om lag 240 mill. kroner påløpt og 191 mill. kroner bokført i 2005.

Forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne skattefritaket for fri kost for arbeidstakere på sokkelen og hyretillegg for sjøfolk, og vil påpeke at inntekt i størst mulig grad bør samsvare med den faktiske avkastningen av arbeidet, inklusive verdien av naturalytelser. Fri kost og hyretillegg anses av flertallet som naturalytelser som dekker kostnader som ellers ville vært av privat karakter. Videre vil en fjerning av disse fradragene bidra til økt likebehandling da andre arbeidstakergrupper med lignende ordninger blir skattlagt for denne fordelen.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 9.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 9.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslag som følger av denne avtale.

3.9 Foreldrefradrag for dokumenterte kostnader til pass og stell av barn

Sammendrag

I tråd med Sem-erklæringens mål om å øke foreldrefradraget for flerbarnsfamilier foreslår Regjeringen å forhøye fradraget med inntil 5000 kroner for hvert barn utover det andre barnet. Det maksimale fradragsbeløpet for ett barn og to barn foreslås holdt uendret på henholdsvis 25000 kroner og 30000 kroner. Forslaget gir med andre ord økt fradrag for dem som har flere enn to barn under 12 år og som har dokumenterte kostnader til pass og stell av barn over 30000 kroner. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 15 mill. kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført i 2005. For en firebarnsfamilie med dokumenterte kostnader på minst 40000 kroner i året blir lettelsen isolert sett 2800 kroner. Det vises til forslag til §7-3 i Stortingets skattevedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke foreldrefradraget for flerbarnsfamilier, jf. forslag til skattevedtak §7-3.

3.10 Særfradrag for forsørgelse

Sammendrag

Regjeringen foreslår at fradraget fjernes. Dette gjennomføres ved at skatteloven §6-80 oppheves. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Provenyet er anslått å øke med om lag 45 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2005.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 10.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne særfradraget for forsørgelse. Fjerningen av dette fradraget må sees i sammenheng med de store kontrollproblemene i forhold til forsørgelse av personer bosatt i utlandet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til Regjeringens skattereform, hvor en ønsker å redusere antallet særfradrag og erstatte de med et større bunnfradrag.

3.11 Særfradrag for store sykdomsutgifter

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det gis særfradrag kun dersom de dokumenterte utgiftene er minst 9180 kroner. Det foreslås også å oppheve diabetikernes "automatiske" særfradrag på 9180 kroner. Maksimal innstramming for en skattyter som ikke kan dokumentere utgifter på 9180 kroner, blir 2570 kroner. Provenyet anslås å øke med 125 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2005.

Regjeringen foreslår at foreldre med funksjonshemmede barn ikke skal omfattes av minstebeløpet for dokumenterte kostnader på 9180 kroner dersom merutgiften skyldes tilsynskostnader. Det innebærer at det gis særfradrag fra første krone for dokumenterte merutgifter til tilsyn som skyldes funksjonshemmingen.

Provenytapet er skjønnsmessig anslått til 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2005.

Forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å kreve dokumentasjon for å få særfradrag for store sykdomsutgifter. Flertallet har merket seg at foreldre med funksjonshemmede barn ikke skal omfattes av minstebeløpet dersom merutgiften skyldes tilsynskostnader. Flertallet er tilfreds med at en slik endring vil innebære at det gis særfradrag fra første krone for dokumenterte merutgifter til tilsyn som skyldes funksjonshemmingen.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 11.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 11.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslaget som følger av denne avtale.

3.12 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Sammendrag

I tråd med Sem-erklæringen foreslår Regjeringen å øke den maksimale beløpsgrensen for fradrag for gaver fra 6000 kroner til 12000 kroner i 2005.

Regjeringen foreslår at trossamfunn og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner som ikke har nasjonalt omfang og er heller ikke tilknyttet en sentralorganisasjon med nasjonalt omfang skal omfattes av ordningen f.o.m. 2005. For å unngå at ligningsmyndighetene må forholde seg til mange og små organisasjoner, foreslår Regjeringen at disse selv må organisere seg i registreringsenheter for administreringen av gavefradragsordningen, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

På svært usikkert grunnlag anslås økningen i fradraget og utvidelsen av ordningen til å inkludere trossamfunn uten nasjonalt omfang å gi et provenytap på 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en historisk satsing på frivillig sektor, og slutter seg til Regjeringens forslag om å øke beløpsgrensen og omfanget av fradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, vil understreke at det frivillige arbeidet som gjennomføres her i landet hver eneste dag har stor betydning for samfunnet. Derfor har det vært en prioritert sak å doble fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra dagens 6000 kroner til 12000 kroner som lovet i Sem-erklæringen. I tillegg til å oppfylle Sem-erklæringens mål, foreslår Regjeringen å utvide ordningen til også å omfatte trossamfunn og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner som ikke har nasjonalt omfang og heller ikke er tilknyttet en sentralorganisasjon med nasjonalt omfang. Flertallet har merket seg at etter økningene i fradraget har gavene til frivillig arbeid vokst. Flere gir, og de gir mer enn før.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.3.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke viktigheten av en levende frivillig sektor. Det offentlige har etter disse medlemmers mening et ansvar for å legge til rette stimulanser som styrker frivilligheten. Skattefritak på økonomiske bidrag til frivillig arbeid er et godt og målretta tiltak for å styrke økonomien til lag og organisasjoner. Senterpartiet og Kystpartiet støtter derfor Regjeringas forslag om å utvide grensen for skattefradrag. Disse medlemmer vil signalisere at Senterpartiet og Kystpartiet på sikt vil arbeide for å øke fradragsgrensen og også sikre at flere typer organisasjoner både nasjonalt og lokalt blir godkjente som gavemottakere.

3.13 Beskatning av pensjonsordninger

Sammendrag

Departementet foreslår at kravet at utenlandske selskap som vil tilby skattefavoriserte kollektive pensjonsordninger, må være etablert i Norge oppheves for selskaper mv. hjemmehørende i EØS-området. Opphevelse av filialkravet for de utenlandske selskapene antas å ha ubetydelige provenymessige konsekvenser. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 24, der den slutter seg til Regjeringens forslag.

3.14 Skatt på formue

Sammendrag

Det foreslås at alle børsnoterte aksjer og verdipapirfondsandeler skal verdsettes til 65 pst. av hhv. kursverdien og andelsverdien med virkning fra og med inntektsåret 2005. En felles verdsettingssats fra 2005 for alle børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond, også utenlandske, til 65 pst. av kursverdi eller andelsverdi, anslås på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap på om lag 350 mill. kroner påløpt og 280 mill. kroner bokført i 2005.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Regjeringen foreslår å oppjustere bunnfradragene. Nedre grense foreslås økt til henholdsvis 151000 kroner i formuesskatten til kommunene (klasse 1 og 2) og 151000 kroner for klasse 1 og 181000 kroner for klasse 2 i formuesskatten til staten. Det er en økning på henholdsvis om lag 25 pst. og om lag 20 pst. sammenlignet med grensene for 2004. Forslaget anslås å gi et provenytap på 205 mill. kroner påløpt og 165 mill. kroner bokført i 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 kapittel 2 om formuesskatt til staten og kommunene, og viser samtidig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 23.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at Regjeringens forslag er et skritt i retning av å fjerne formuesskatten. Skattesystemet skal bidra til gode rammebetingelser for privat eierskap og stimulere til nyskaping og investeringer i Norge. Den særnorske formuesskatten har flere alvorlige svakheter som ikke er i samsvar med denne målsetting. Den svekker incentivene til å spare, og gjør det vanskeligere å beholde norsk virksomhet i Norge fordi den rammer bare norske eiere, i tillegg til at den kan forårsake skattemotivert flytting fra Norge.

Videre rammer formueskatten skjevt ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landet verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiskaping. Flertallet har merket seg med bekymring eksempler på at gründere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen blir pålagt en høyere formuessbeskatning enn de har i inntekt.

Flertallet mener at den norske formuesskatten rammer enkelte grupper hardt, særlig grupper som av ulike årsaker i mindre grad kan eller ønsker, å rette sin sparing mot formuesobjekter med verdsettingsrabatter og av den grunn betaler relativt mer formuesskatt enn andre. Dagens system har skjevheter både mellom ulike formuesobjekter, som mellom bolig og bankinnskudd, og innen samme formuesobjekt, som forskjellen mellom SMB-aksjer på børsen og andre børsnoterte aksjer. Å innføre en felles verdsettingssats for alle børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond, også utenlandske, bidrar til å bøte på forskjellsbehandlingen mellom aksjer i formueskatten. Flertallet viser også til at dette sikrer at verdsettingen ikke vil ha en usikker side mot EØS-avtalen.

Flertallet viser til Regjeringens forslag om en skatt på høy eieravkastning og mener at nedtrappingen av formuesskatten må sees i sammenheng med dette forslaget. Videre viser flertallet til at et skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil bringe Norge nærmere beskatningspraksis i andre land. Flere land har avviklet formuesskatten, og Norge vil isolert sett fremstå som et mindre attraktivt land å investere i dersom formuesskatten beholdes.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å oppjustere bunnfradragene i formueskatten samt å innføre en felles verdsettingssats for børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond på 65 pst. av markedsverdi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om å øke bunnfradraget i formuesskatten. Denne økningen vil føre til at flere med relativt liten formue slipper å betale formuesskatt.

Disse medlemmer er imidlertid ikke enig i Regjeringens forslag om at alle børsnoterte aksjer og verdipapirfondsandeler skal verdsettes til 65 pst. av hhv. kursverdien og andelsverdien. Tvert imot mener disse medlemmer at både alle aksjer, verdifondsandeler og grunnfondsbevis bør verdsettes til 100 pst. Det vises til forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endringer:

§2-1 skal lyde:

§2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 151000 kroner i klasse 0 og 1 og 180000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til avsnitt 2.1, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§2-1 skal lyde:

§2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 300000 kroner i klasse 0 og 1 og 300000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§2-3 skal lyde:

§2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven §15-4 skal ha et fradrag i formuen på 300000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven §6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 prosent og ikke lavere enn 0,4 prosent. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener det er viktigere å prioritere lettelser i formuesskatten til næringslivet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme forslag om fritak for formuesskatt og arveavgift på arbeidende kapital etter den svenske modellen."

Disse medlemmer viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 23.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot Regjeringens forslag til reduksjon i formuesskatten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120000 kroner i klasse 0 og 1 og 150000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven §15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven §6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Komiteens medlem i Kystpartiet er glad for at Regjeringen vil fjerne formuesskatten på sikt. I stigende grad opplever vi utflagging av norske bedrifter på grunn av denne avgiften. En slik trussel mot norske arbeidsplasser er en trussel mot alle berørte arbeidstakere og deres familier. Derfor vil dette medlem foreslå at formuesskatten på arbeidende kapital avvikles i tillegg til at dette medlem foreslår en generell reduksjon for annen formue.

3.15 Beskatning av underkurs på fastrentelån

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det innføres hjemmel for beskatning av underkurs ved innfrielse av fastrentelån utenfor næring.

Med den siste tids rentereduksjoner antas innfrielse av lån til underkurs å foregå i svært begrenset omfang, og innføring av skatteplikt vil derfor ha begrenset provenyeffekt. Over tid vil innføring av skatteplikt på dette punktet imidlertid kunne gi en viss provenyøkning.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 19, der den slutter seg til Regjeringens forslag.

3.16 Spørsmål om utvidelse av SkatteFUNN-ordningen til å omfatte ulønnet arbeidsinnsats

Sammendrag

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 570 av 18.juni 2004 bedt

"Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 komme med vurderinger av regelendringer som medfører at også ulønnet arbeid skal kunne tas med i fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN".

En eventuell utvidelse av SkatteFUNN i tråd med Stortingets anmodningsvedtak reiser en rekke spørsmål knyttet til praktisk gjennomføring og kontrollmuligheter.

For det første må det etableres regler eller retningslinjer for beregning av den ubetalte innsatsen på prosjektet (timebruk). I motsetning til for virksomhetens ordinære kostnader vil det ikke foreligge bilag mv. (typisk bilag for lønnsutbetaling, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift) som underbygger hvor mange timer som er brukt på FoU-prosjektet. Dette kan i prinsippet løses ved at skattyter fører timelister for den ulønnede arbeidsinnsats som går med på prosjektet. Men også dette reiser betydelige kontrollspørsmål.

For det andre må det etableres regler for fastsetting av verdien av hver arbeidstime. En nærliggende mulighet er å benytte differensierte sjabloner for timepriser avhengig av blant annet utdannelse, erfaring og bransje.

Forskningsrådet administrerer i dag tilskuddsordninger hvor ulønnet arbeidsinnsats etter nærmere regler kan gi rett til støtte. Departementet har vurdert muligheten for å benytte tilsvarende retningslinjer for ubetalt arbeidsinnsats i SkatteFUNN.

Økonomisk støtte etter tradisjonelle tilskuddsordninger administrert av Norges forskningsråd er begrenset til de midler som er avsatt til den aktuelle ordningen. Et mål med SkatteFUNN var å etablere en generell støtteordning for FoU-aktivitet, uten krav til at prosjektet skulle gi resultater eller oppfylle andre kvalitetskriterier enn en definisjon av FoU. SkatteFUNN er derfor utformet som en ordning som gir skattyter rett til skattefradrag (støtte). Fraværet av budsjettmessige begrensninger i SkatteFUNN innebærer at det vil være helt avgjørende med en effektiv kontroll av ordningen.

Regler som bygger på skattyters opplysninger om arbeidsinnsats ved bruk av timelister mv., vil være vanskelig å dokumentere og kontrollere i praksis. Det vil være ressurskrevende for revisor og ligningsmyndighetene å attestere eller kontrollere opplysningene fra skattyter, siden det normalt ikke foreligger annen dokumentasjon som underbygger timebruken. Ved kontroll vil en måtte legge til grunn opplysningene fra skattyter, med fare for misbruk eller uberettiget mistenkeliggjøring.

Det vil videre være vanskelig å finne gode sjabloner fordi det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom formelle kvalifikasjoner m.m. og evne til å gjennomføre FoU-prosjekter. En gründer kan for eksempel ha en god ide til et FoU-prosjekt, men mangle utdannelse og dokumentert erfaring som sjablonene vektlegger. Sjablonregler synes på denne bakgrunn lite egnet.

Skattedirektoratet opplyser at det er et problem allerede etter dagens ordning at revisor tar forbehold i sin attestasjon mht. lønnskostnader ved innrapportering til ligningsmyndighetene. Et vanlig forbehold gjelder oppføring av lønnskostnader på FoU-prosjekt for eieren eller ansatte som også har arbeidsoppgaver relatert til bedriftens øvrige virksomhet. Forbehold fra revisor er et kontrollproblem for ligningsmyndighetene i et system som bygger på revisors attestasjon. En utvidelse av SkatteFUNN til å omfatte ulønnet arbeidsinnsats vil trolig forsterke dette problemet. Dette vil i praksis gjelde aksjeselskaper mv., hvor lønnsuttak til eierne er teknisk mulig.

Videre er det etter departementets oppfatning problematisk å fravike samordningen mellom fradragsrett ved beregning av skattepliktig inntekt og fradrag i skatt etter SkatteFUNN. Dersom fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN skal inkludere ubetalt arbeidsinnsats, vil det bety et prinsipielt annet fradragsgrunnlag enn i inntektsbeskatningen, uten forankring i regnskapet og skatteoppgjøret for øvrig. I tillegg til å svekke kontrollmulighetene vil dette medføre merarbeid for ligningsmyndighetene. De må da forholde seg til et regelverk som ikke hviler på alminnelige skatterettslige prinsipper, og utøve en kontroll som skiller seg fra ligningsarbeidet for øvrig.

Ligningsmyndighetens mulighet til å korrigere feilaktig tildelt støtte følger av reglene i ligningsloven. Ligningsmyndighetene eller skattyter kan kreve endring av ligning, med en klageadgang i flere ledd. Videre kan spørsmålet bringes inn for domstolene til avgjørelse. Endringssaker og rettssaker er ressurskrevende for ligningsmyndighetene og skattyter. En utvidelse av SkatteFUNN til å omfatte ubetalt arbeidsinnsats vil kunne øke antall tvister mellom skattyter og ligningsmyndighetene.

På forespørsel fra Finansdepartementet i brev av 4.juli 2003 har Nærings- og handelsdepartementet vurdert hvorvidt en utvidelse av SkatteFUNN-ordningen til å omfatte ulønnet arbeidsinnsats kan antas å være i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen (statsstøttereglene). ESAs retningslinjer art. 14.6 definerer støtteberettigede kostnader knyttet til et FoU-prosjekt som:

"The costs set out below will be regarded as eligible for the purposes of calculating the intensity of R&D aid (...): personnel costs (researchers, technicians and other supporting staff employed solely on the research activity) (...)"

Etter Nærings- og handelsdepartementets foreløpige vurdering i svarbrev av 19.august 2003, er det uklart om ulønnet arbeidsinnsats på et FoU-prosjekt er å regne som en støtteberettiget kostnad etter ESAs retningslinjer for støtte til forskning og utvikling. En utvidelse av SkatteFUNN som nevnt vil kreve ny notifikasjon og godkjennelse fra ESA før den kan tre i kraft.

En utvidelse av SkatteFUNN vil etter departementets oppfatning ikke tilfredsstille de kontrollmessige og administrative krav som en rettighetsbasert skattefradragsordning stiller. Fraværet av budsjettmessige begrensninger for SkatteFUNN krever et kontrollerbart regelverk. Dette hensynet vil ikke kunne ivaretas dersom ulønnet arbeidsinnsats kan inntas i beregningsgrunnlaget for FoU-støtte. Videre viser departementet til at omfanget av den aktuelle problemstillingen heller ikke er kartlagt ennå. Det anses derfor under enhver omstendighet hensiktsmessig å avvente en eventuell utvidelse av SkatteFUNN til en er kommet lenger med å evaluere ordningen.

På denne bakgrunn vil departementet nå fraråde å utvide SkatteFUNN til å omfatte ulønnet arbeidsinnsats på et godkjent prosjekt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forsk­ningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.

Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) kapittel 3.1.2.3, om forslag til statsbudsjett for 2005.

Flertallet ber Regjeringen vurdere omfanget av og mulighetene for at ordningen gis tilbakevirkende kraft innenfor den foreslåtte ramme.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at ordningen med SkatteFUNN har vært en vellykket ordning. Men det har fra flere hold vært rettet kritikk mot ordningen fordi gründere og andre ikke har kunnet komme inn under ordningen. Disse medlemmer mener det er riktig å utvide ordningen og støtter derfor budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på dette punktet.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel 2 og foreslår at SkatteFUNN-ordningen blir utvidet til også å gjelde ulønnet arbeidsinnsats på godkjent prosjekt.

3.17 Andre grenser og fradrag mv.

Sammendrag

I tråd med praksis fra tidligere år, foreslås det at øvrige mer spesielle grenser og fradrag ikke justeres. Dette innebærer nominell videreføring av bl.a. fradraget for personlige skattytere i Finnmark og Nord-Troms, fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler), særfradrag for alder og uførhet, fradrag for fagforeningskontingent mv., sjømanns- og fiskerfradrag og jordbruksfradrag. Det foreslås også nominell videreføring av beløpsgrensen for formuestillegg i skattebegrensningsregelen og beløpsgrensen i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). Inkludert samspillseffekter anslås dette samlet sett å gi en innstramming på om lag 230 mill. kroner påløpt og vel 180 mill. kroner bokført.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener at bruk av skattefradrag er en hensiktmessig og treffsikker måte å bedre økonomien for de målgruppene en ønsker å nå.

Disse medlemmer viser til at bøndene har hatt en inntektsnedgang i fjor. Driftsgranskningene for 2003, gjennomført av Norsk institutt for landbruks­økonomisk forskning (NILF), viser at jordbruksinntektene gikk ned med 3 pst. i 2003 i forhold til året før. Tallene viser et klart bilde av et for lavt inntektsnivå, derfor mener disse medlemmer at det er riktig å bedre økonomien for jordbruket ved å heve jordbruksfradraget med 10000 kroner. Dette innebærer en skattelettelse overfor jordbruksnæringen på 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at sjømanns- og fiskerifradraget har stått relativt urørt de siste årene. Disse medlemmer mener det er riktig å heve fradraget til 100000 kroner, noe som innebærer en lettelse på 40 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 10 (2004-2005), der disse forslagene fremmes.

3.18 Beskatning av firmabil og yrkesbil

Sammendrag

En arbeidsgruppe etablert av Finansdepartementet og Skattedirektoratet som har vurdert nivået på gjeldende fordelsbeskatning av firmabil og yrkesbil og alternative modeller for slik beskatning anbefaler at det innføres en prosentligningsmodell, der fordelen av firmabil avhenger av bilens listepris som ny og bilens alder. Forslaget til aldersgradert prosentligningsmodell vil etter Regjeringens syn sikre en god balanse mellom hensynet til en treffsikker fastsettelse av fordelen ved privat bruk av firmabil og behovet for et administrativt praktikabelt regelverk. I tråd med hovedlinjene i arbeidsgruppens anbefaling foreslås det at firmabilbeskatningen legges om til en aldersgradert prosentligningsmodell f.o.m. inntektsåret 2005. Det foreslås at prosentinntekten fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny under 235000 kroner (250000 kroner i arbeidsgruppens forslag) og 20 pst. av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år er utgangspunktet 75 pst. av bilens listepris. Denne satsstrukturen tilsvarer om lag de anslåtte gjennomsnittlige kostnadene ved bilhold i de ulike firmabilprisklassene. Prosentligningsmodellen innebærer en forenkling, i hovedsak fordi det ikke lenger blir nødvendig å fastsette antall kjørte kilometer mellom hjem og arbeid. Siden prosentligningsmodellen bygger på listepris, vil fordelsfastsettelsen av nye firmabiler automatisk bli endret i takt med prisutviklingen på biler generelt. På denne måten blir beskatningen mer robust og forutsigbar.

Omleggingen anslås å gi en lettelse i firmabilbeskatningen på om lag 170 mill. kroner påløpt og 138 mill. kroner bokført. Forslaget til justering i beskatningen av yrkesbiler anslås å øke provenyet med om lag 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2005.

Når yrkesbilen brukes privat, skal kostnadene ved bilholdet i yrket reduseres med kostnadene knyttet til den private bruken. Dette skjer i utgangspunktet ved at det samlede fradraget for bilkostnadene i næringsoppgaven begrenses til faktiske kostnader som overstiger den beregnede private fordelen etter reglene for firmabilbeskatningen. Etter gjeldende regler blir imidlertid tilbakeføringen for privat bruk av yrkesbil i de fleste tilfeller begrenset til 75 pst. av de totale bilutgiftene i året. Avskrivningskostnadene som skal benyttes i forbindelse med 75-prosentregelen bør fastsettes slik at avskrivningsprofilen på bilen blir tilnærmet riktig. Dagens lineære avskrivningssats på 10 pst. erstattes med en saldosats på 17 pst. Det innebærer at fordelsbeskatningen av nyere yrkesbiler blir høyere enn etter gjeldende regelverk, mens fordelsbeskatningen av eldre biler blir lavere.

Departementets forslag til justeringer i beskatningen av yrkesbiler anslås isolert sett å gi en innstramming på om lag 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført.

Endringene i beskatningen av firmabil og yrkesbil er også omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til omlegging av fordelsbeskatningen av firma- og yrkesbil, og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 4.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Regjeringens forslag til prosentligningsmodell for firma- og yrkesbilbeskatning vil sikre en god balanse mellom hensynet til en treffsikker fastsettelse av fordelen ved privat bruk av firmabilen og behovet for et administrativt praktikabelt regelverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling under kapittel 2.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag, jf. Innst. O. nr. 10 (2004-2005), og viser til sine merknader i denne innstilling under kapittel 2.

3.19 Skattlegging av personlig næringsdrivende

Sammendrag

I punkt 7.2 i finanskomiteens innstilling til stortingsmeldingen om skattereform (Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) uttalte komiteflertallet følgende om oppfølgingen av skjermingsmodellen:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, ber Regjeringen utrede videre muligheten for å innføre en modell for uttaksbeskatning også for deltakerlignede selskaper og enkeltpersonforetak. Dersom det ikke er mulig å utforme en hensiktsmessig uttaksmodell for begge eller en av selskapsformene bes Regjeringen om å vurdere nærmere konsekvensene av å innføre skjermingsmodellen, særlig for nyskaping og grundervirksomhet, samt fremme evt. forslag til justering av skjermingsmodellen dersom det anses nødvendig etter en slik vurdering. Utredningen, både av muligheten for uttaksbeskatning og vurdering av evt. behov for justering av skjermingsmodellen bør foreligge i løpet av våren 2005, slik at eventuelt ny modell kan iverksettes samtidig med aksjonærmodellen 1.januar 2006."

På denne bakgrunn nedsatte Finansdepartementet i september 2004 et utvalg som skal vurdere muligheten for uttaksbeskatning av personlig næringsdrivende, i tillegg til den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd (alminnelig inntekt) på opptjeningsstadiet. Utvalget skal levere sin innstilling innen 15.desember 2004. Etter at utvalget har avsluttet sitt arbeid, vil departementet sende et forslag til beskatningsmodell for personlig næringsdrivende på høring.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

3.20 Fritak for utbytte- og gevinstbeskatning i selskapssektoren

Sammendrag

I St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform er det varslet endringer i beskatningen av aksjeinntekter som tilfaller selskapsaksjonærer. Disse skal i hovedregelen fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap faller bort (fritaksmetoden). For øvrig vil selskaper være løpende skattepliktige for sine inntekter som i dag. Personlige aksjonærer vil bli beskattet for aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning, når de tas ut av selskapssektoren. Fritaksmetoden vil ikke ha noen usikker side mot EØS-avtalen. I skattemeldingen er det foreslått at fritaksmetoden gis virkning for utbytte innvunnet fra og med inntektsåret 2004, og for aksjegevinster/-tap som realiseres fra og med 26.mars 2004 (dato for fremleggelse av skattemeldingen). Det anslås et provenytap som følge av fritaksmetoden på 500 mill. kroner påløpt i 2004. Fordi selskapene er etterskuddspliktige, får endringen først bokført effekt i 2005. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til sine respektive merknader og forslag om overgangsregler i fritaksmetoden i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 6.1.2 og 6.11.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til fritaksmetode. Med fritaksmetoden skal selskapsaksjonærer som hovedregel fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap bortfaller. Disse medlemmer vil understreke at det er kun ved reinvesteringer i egen eller andres virksomhet at fritaket fra skatt på aksjegevinst og utbytte kommer til anvendelse. Så lenge kapitalen beholdes i selskapssektoren, hvor kapitalen bl.a. vil bidra til å skape nye arbeidsplasser, skattlegges ikke aksjegevinster og utbytter, men på det tidspunktet kapital blir tatt ut av selskapssektoren til privat forbruk blir gevinster og utbytter beskattet gjennom aksjonærmodellen.

Disse medlemmer mener at denne fritaksmetode er i tråd med det uttaksprinsipp som ligger til grunn for aksjonærmodellen og som medfører at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning først beskattes når de tas ut av selskapssektoren. På denne måten unngås også at aksjeinntekter beskattes flere ganger i eierkjede med flere norske selskaper, og det betyr at beskatningen ikke medvirker til innelåsing av kapital, svekking av kapitalmobiliteten, eller endringer i organisasjonsstrukturene.

Disse medlemmer viser til at dagens RISK- og godtgjørelsesmetode innebærer en forskjellsbehandling av norske og utenlandske selskaper som innebærer usikkerhet i forhold til EØS-avtalen. I tillegg fremstår RISK-reglene som kompliserte for både skattyter og skatteetaten. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om fritaksmetoden som vil gjøre det mulig å oppheve RISK-reglene og som gir betydelige administrative besparelser. Forslaget gir dessuten en større grad av skattemessig likebehandling av investeringer i Norge og utlandet, og vil fjerne den gjeldende usikkerheten knyttet til om beskatningen av selskapers aksjeinntekter er i samsvar med EØS-avtalen. Disse medlemmerviser også til at flere land har innført skattefritak for aksjeinntekter innenfor selskapssektoren.

Disse medlemmer vil peke på at fritaksmetoden i utgangspunktet kan åpne for uønskede tilpasninger over landegrensene, og at det vil være nødvendig med tiltak for å motvirke slike tilpasninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om å innføre fritaksmetoden i 2005. Fritaksmetoden innebærer at det ikke skal betales skatt verken på utbytte som utbetales mellom selskaper, eller på gevinst som oppstår når et selskap selger aksjer i et annet selskap. På den annen side vil selskaper som selger aksjer med tap ikke få fradrag. I likhet med dagens system er formålet med fritaksmetoden å unngå kjedebeskatning i selskapssektoren, men den sikrer i tillegg at vi ikke får problemer i forhold til EØS-lovgivningen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at departementet løpende vurderer behovet for tiltak for å forhindre uønskede tilpasninger. Disse medlemmer viser til sine merknader i kapittel 6 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag til skattereform og viser til sine merknader vedrørende bedriftsbeskatning i kapittel 2, samt sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 6. Disse medlemmer ønsker for øvrig subsidiært å utvise en konstruktiv holdning til forbedringsforslag som gjør en eventuell overgang til et nytt skattesystem mindre smertefull for næringslivet.

3.21 Opprydding i særregler for landbruket

Sammendrag

Enkelte skattemessige særordninger innenfor landbruket foreslås fjernet f.o.m. 2005. Forslagene vil gi økt likebehandling og forenkle reglene. Regjeringen foreslår at den kapitaliserte verdien av føderådsytelsene ikke lenger skal kunne legges til den skattemessige verdien av gårdbrukets driftsmidler. Det foreslås også å oppheve de særskilte skattereglene ved realisasjon av gårds- og skogbruk. Regjeringen foreslår å oppheve reglene for gjennomsnittsligning for skogbruksinntekt. I tråd med forslaget om å fjerne fordelsskatten på bolig foreslår Regjeringen også å fjerne den særskilte regnskapsligningen av våningshus i landbruket. De foreslåtte endringene i landbruksbeskatningen anslås samlet sett å gi et provenytap på 30 mill. kroner påløpt og bokført i 2005.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at det kan være grunn til å unnta familieoverdragelser av landbrukseiendommer fra gevinstbeskatning slik at den nåværende 10-årsregel videreføres i slike tilfeller. Flertallet viser til at aktuelle avgrensninger kan være ut fra bare slektskap eller ut fra odelsrett eller åsetesrett. Flertallet mener at unntak fra gevinstbeskatning bare bør gjøres i forhold til de aktuelle, nevnte avgrensninger og at overdragelsen går inn under arveavgiftsloven, og at det finner sted en underprisoverføring i en personkrets som er angitt i arveloven kapittel 1 og 2. Flertallet viser til at et krav om rabatt som tilsvarer det normale åsetesavslag som etter arveavgiftsloven er fritatt for avgift bør være retningsgivende, og flertallet mener en slik form på et unntak vil stimulere ytterligere til rimelige generasjonsskifter på ikke-kommersielle vilkår.

Flertallet viser derfor til forslaget i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) punkt 20.2.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 20.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 om endringer i skattereglene for landbruk, samt merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 20, herunder forslag vedrørende generasjonsskifte.

3.22 Beskatning av samvirkeforetak

Sammendrag

Visse samvirkeforetak kan kreve fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital. Det foreslås å fjerne den særskilte fradragsordningen for samvirkeforetak. Dette vil gi større grad av likebehandling med virksomhet drevet i andre former, og innebærer en forenkling for ligningsmyndighetene.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi en provenyøkning på 30 mill. kroner påløpt i 2005. Samvirkeforetakene er etterskuddspliktige og endringen vil derfor ikke gi bokførte inntekter før i 2006. Det vises for øvrig til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne visse samvirkeforetaks mulighet til å kreve fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital. Flertallet vil påpeke at det er viktig med likebehandling av virksomheter, uavhengig av hvilken organisasjonsform den måtte velge. I tillegg innebærer dette en forenkling for ligningsmyndighetene.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 16.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 16.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslaget som følger av denne avtale.

3.23 Beskatning av boligbyggelag

Sammendrag

Det foreslås å oppheve særregelen om prosentligning av boligbyggelag, slik at lagene i stedet skattlegges for regnskapsmessig overskudd i likhet med andre foretak med begrenset ansvar. En overgang til ordinær beskatning av regnskapsmessig overskudd for boligbyggelag, anslås å øke provenyet med om lag 50 mill. kroner påløpt i 2005. I og med at boligbyggelag er etterskuddspliktige, vil denne endringen ikke gi bokførte inntekter før i 2006.

Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve særregelen om prosentligning av boligbyggelag. Flertallet vil påpeke at skattereglene for ulike selskapsformer bør harmoniseres, og at boligbyggelag bør skattlegges på linje med andre foretak med begrenset ansvar.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 17.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 17.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslaget som følger av denne avtale.

3.24 Oppheving av aksjonærbidrag

Sammendrag

Aksjonærer kan i dag yte fradragsberettigede kontanttilskudd for å dekke underskudd i aksjeselskap som driver ny virksomhet. Regjeringen foreslår å oppheve ordningen, da den benyttes i liten grad og har et omstendelig regelverk. Etter forslaget vil midler som aksjonæren skyter inn i selskapet, behandles på vanlig måte som innbetaling av kapital eller overkurs, med senere fradragsrett ved realisering av tap på slike innskudd. Provenyøkningen anslås til i størrelsesorden 15 mill. kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført i 2005.

Det vises for øvrig til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 25.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget må sees i sammenheng med Regjeringens skattereform, se merknad i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) under punkt 2.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og går imot opphevingen av aksjonærbidrag.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

3.25 Rederibeskatningen

Sammendrag

Regjeringen foreslår lettelser i det særskilte rederiskattesystemet. Lettelsene anslås på usikkert grunnlag å gi et samlet påløpt provenytap på om lag 110 mill. kroner i 2005. Endringene antas å gi bokført virkning først i 2006. Regjeringens forslag til endringer i rederiskattesystemet omfatter:

• – Satsene for tonnasjeskatten settes til gjennomsnittet av tonnasjeskattnivået i Storbritannia, Danmark og Nederland. Nivået på satsene vil da tilsvare satsene ved innføringen av rederiskattesystemet i 1996. Reduserte tonnasjeskattesatser anslås å redusere provenyet med 50 mill. kroner i 2005.

• – Selskaper innenfor ordningen gis anledning til å ha en egenkapitalandel opp til 70 pst. av totalkapitalen uten at selskapene blir skattlagt etter reglene i skatteloven §8-15 syvende ledd. Lempningen anslås på svært usikkert grunnlag å medføre et provenytap innenfor rederiskatteordningen på om lag 10 mill. kroner i 2005. Rederiskatteordningen gir incentiver til å ta opp lån på aksjonærens hånd utenfor ordningen hvor renteutgifter fullt ut kommer til fradrag, og skyte dette inn som egenkapital i rederiselskapet. En endring i egenkapitalkravet vil derfor også innebære et provenytap innenfor det ordinære skatteystemet som følge av at aksjonærer får fradrag for gjeldsrenter utenfor rederiskatteordningen. Dette provenytapet anslås på svært usikkert grunnlag til 50 mill. kroner i 2005.

• – En andel av valutagevinster og valutatap på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta tilsvarende forholdet mellom realkapital og totalkapital i den regnskapsmessige balanse, fritas fra løpende beskatning. Endringen antas å være provenynøytral gitt tilfredsstillende overgangsregler.

• – Reglene om fristberegning ved oppretting av vilkårsbrudd mykes opp. I tillegg forskriftsfastsettes metoden for fastsettelse av normrente som benyttes ved beregning av inntektstillegg ved for høy egenkapital. Dette antas å være provenynøytrale endringer.

Rederinæringen vil også bli påvirket av de endringene som foreslås i forbindelse med skattereformen, herunder forslaget om skattefritak for aksjeinntekter i selskapsektoren og redusert formuesskatt.

For en mer inngående omtale av forslagene vises det til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til tonnasjeskatt, jf. forslag til skattevedtak kapittel 5 og viser for øvrig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 15.1.2.

Flertallet viser til at endringene i rederibeskatningen er en oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og den maritime næring (skipsfartsmeldingen), hvor Regjeringen signaliserte et behov for større harmonisering av det norske rederibeskatningssystemet til EU-nivå.

Flertallet ser meget positivt på at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005 harmoniserer satsene på tonnasjeskatt med nivået i Storbritannia, Danmark og Nederland. Flertallet viser videre til at endringene i regelverket for beskatning av høy egenkapital og fastsettelse av normrente også bidrar til å gjøre det norske rederiskattesystemet mer konkurransedyktig. Flertallet ser også positivt på at reglene om beskatning av valutasvingninger og reglene om fristberegning ved oppretting av vilkårsbrudd forbedres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til at Regjeringen vil oppnevne et utvalg som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen. Flertallet er positive til at det gjennomføres et slikt arbeid, og understreker betydningen av å legge til rette for stabile og fremtidsrettede rammevilkår, samt å beholde hovedkontor og eierskap i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatningen er en oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003-2004). Disse medlemmer er enige i at det er nødvendig å harmonisere de norske skattereglene for rederinæringen med andre lands regler, slik at det norske systemet blir konkurransedyktig.

Disse medlemmer mener det også er nødvendig å gi andre fartøytyper i NOR tilsvarende konkurransebetingelse og foreslår derfor å utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsette skip i NOR, bl.a. fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergningsfartøy.

Samtidig mener disse medlemmer at det er viktig å arbeide internasjonalt for å hindre uheldig skattekonkurranse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og understreker viktigheten av at Norge må ha konkurransedyktige rammevilkår på alle områder for at norsk skipsfart skal kunne lykkes i konkurransen. Disse medlemmer vil derfor fortsette sitt arbeide for riktig innretning og internasjonalt konkurransedyktige norske rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det arbeid som gjøres innenfor OECD for å redusere uheldig skattekonkurranse, der de norske særordningene for rederibeskatningen plasserer Norge i selskap med land vi ikke liker å sammenligne oss med. Rederiene bør beskattes som øvrig næringsvirksomhet, og disse medlemmer vil derfor oppheve særordningene med virkning fra inneværende år, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven §8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2003, samt komme med forslag til egnede overgangsregler."

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til skattevedtak kapittel 5, og viser for øvrig til sine merknader til kapittel 2.1 i denne innstillingen og kapittel 15 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen i skipsfartsmeldingen ble bedt om å oppnevne et utvalg som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen. Disse medlemmer merker seg at det er gått et halvt år uten at noe er skjedd. Dette er uheldig med tanke på ønsket om å oppnå stabilitet knyttet til næringens rammevilkår og ønsket om å legge til rette for at hovedkontor og eierskap kan beholdes i Norge. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at dette utvalget blir nedsatt så snart som mulig og at saken etter en høringsrunde kan komme til Stortinget til behandling.

3.26 Grunnrenteskatt på kraftverk

Sammendrag

Innledning

I budsjettet for 2004 fremmet Regjeringen en rekke forslag til forbedringer i skattereglene for kraftforetak. Målet med endringene var å bedre investeringsincentivene samt å forenkle reglene. Stortingets flertall stilte seg i all hovedsak bak forslagene. Følgende endringer bidro til å forenkle skattereglene:

• – Innføring av sentral ligning for kraftforetak.

• – Presisering av skatteloven ift. hvem som er skattesubjekt for grunnrenteskatt og naturressursskatt.

• – Økt nedre grense for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt fra 1500 kVA til 5 500 kVA.

Spesielt to endringer var viktige for å bidra til samfunnsøkonomisk fornuftige omstruktureringer i kraftsektoren og bedre investeringsincentiver:

• – Oppheving av gevinstbeskatning på særskilte driftsmidler i kraftproduksjon, mot at driftsmidlenes skattemessige verdier overføres uendret fra selger til kjøper (skattemessig kontinuitet).

• – Oppheving av gjeldsbegrensningsregelen for offentlig eide kraftforetak.

Utover disse endringene, påpekte departementet også at nøytralitetsegenskapene i grunnrenteskatten på kraftverk burde bedres, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004), avsnitt 3.7:

"Etter departementets syn er det viktig å sikre nøytralitet i grunnrentebeskatningen ved at det innføres full symmetri og samordning av grunnrenteinntekt på foretaksnivå slik at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter kan realiseres. En slik omlegging forutsetter imidlertid at det er mulig å utforme en overgangsregel som ikke gir for stort provenytap for staten i en overgangsperiode. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering i budsjettet for 2005."

Etter departementets syn er grunnrente generelt sett et godt skatteobjekt, noe som det også ble lagt vekt på ved innføringen av grunnrenteskatten i kraftskattereformen i 1997. En grunnrenteskatt, gitt at den er utformet riktig, har ikke negative effekter på økonomiens virkemåte. Beskatning av grunnrente gjør at man er mindre avhengig av vridende skatter. Departementet mener derfor at nivået på grunnrenteskatten ikke bør reduseres.

Formålet med å bedre nøytralitetsegenskapene til grunnrenteskatten er å bedre incentivene for nye investeringer. Et tilsvarende hensyn gjelder ikke allerede gjennomførte investeringer. Departementet har ikke funnet en tilfredsstillende metode for å sikre full symmetri og samordning av (positiv og negativ) grunnrente for ulike verk innenfor et foretak uten at det også gis fradrag for negativ grunnrente for allerede gjennomførte investeringsprosjekter.

Etter en samlet vurdering av nøytralitetsegenskapene i grunnrenteskatten, samt provenymessige og administrative konsekvenser, vil Regjeringen ikke foreslå endringer i gjeldende regelverk nå, utover en justering av normrenten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt. Departementet vil imidlertid fortsatt vurdere forbedringer i skattereglene, herunder grunnrenteskatten for kraftverk.

Etter gjeldende regler fastsettes fremføringsrenten til en rente før skatt. Den rentekompensasjonen som opprettholder den reelle verdien av fremført grunnrenteinntekt er imidlertid en rente etter skatt. Det skyldes at rentekompensasjonen ikke skattelegges som inntekt i kraftforetaket. En før- skatt rente vil overkompensere selskaper når negativ grunnrenteinntekt fremføres. Regjeringen foreslår derfor at denne normrenten endres til en rente etter skatt, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Prinsipper for en nøytral grunnrenteskatt

Departementet redegjorde for prinsipper for en korrekt utformet grunnrenteskatt i budsjettet for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.7.2. Hvis grunnrenteskatten utformes som en overskuddskatt (og ikke som en kontantstrømskatt) vil den være nøytral dersom

• – skattegrunnlaget tilsvarer brutto inntekter fratrukket alle relevante kostnader (løpende driftskostnader og avskrivninger), men ikke finansielle kostnader.

• – det også gis fradrag for den finansielle alternativkostnaden ved den kapitalen som ikke er nedskrevet skattemessig. Det vil skjerme alternativavkastningen for grunnrenteskatt.

• – negativ grunnrenteinntekt kan fremføres med en rente, slik at fradragene ikke taper økonomisk verdi når de utsettes i tid.

Hvilke renter som skal brukes for henholdsvis å skjerme alternativ avkastning for skatt og for fremføring av negativ grunnrenteinntekt, vil avhenge av hvordan grunnrenteskatten er utformet. Hvis positiv og negativ grunnrenteinntekt behandles fullt ut symmetrisk og investor med full sikkerhet får fradrag for investeringen, skal det i prinsippet benyttes en risikofri rente for skjerming av risikofri avkastning (friinntekten) og fremføring av negativ grunnrenteinntekt.

Det er skjermingsrenten som skal sikre at alternativ avkastning ikke blir ilagt grunnrenteskatt. Med en fullt nøytral grunnrenteskatt er den relevante alternativkostnaden, som skal skjermes, den risikofrie avkastningen. Det gjelder selv om investeringen er usikker og uavhengig av nivået på risikoen i investeringen. Grunnen er at en symmetrisk grunnrenteskatt i seg selv gir investor fradrag for risiko fordi den sikrer skattedekning av tap i samme utstrekning som overskudd blir skattlagt. Da skal det ikke også gis et tillegg for risiko i skjermingsrenten.

På et kraftverk som realiserer det forventede risikojusterte avkastningskravet, vil det dermed utlignes grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten på denne marginale investeringen gir staten kompensasjon for å bære en andel av risikoen gjennom grunnrenteskatten. Skattebeløpet vil svare til statens andel av investeringens risikopremie (avkastningen utover risikofri avkastning).

Skjermingsrenten skal være en rente før skatt. Det sikrer at det ikke kreves grunnrenteskatt av den alminnelige skatten på risikofri avkastning.

Fremføringsrenten for negativ grunnrenteinntekt (underskudd) skal være en risikofri rente etter skatt. Det skal være en risikofri rente fordi foretaket er sikret fradrag med full økonomisk verdi. Renten skal være etter skatt fordi rentepåslaget ved fremføringen ikke regnes som skattepliktig inntekt. Etter gjeldende regler blir imidlertid denne fremføringsrenten fastsatt som en rente før skatt, jf. forskrift til skatteloven §18-8-4.

Hvis grunnrenteskatten skal sikre effektive fradrag med full sikkerhet, må følgende være oppfylt:

• – Staten må enten betale ut skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt, tillate salg av negativ grunnrenteinntekt eller åpne for fremføring av negativ grunnrenteinntekt med rente.

• – Ved fremføring med rente må selskapet i tillegg være sikker på å få utbetalt skatteverdien av ev. gjenstående negativ grunnrenteinntekt når virksomheten opphører, alternativt at det åpnes for at et foretak som har akkumulert negativ grunnrenteinntekt og avvikler virksomheten, kan selges (til foretak som er eller vil komme i grunnrenteskatteposisjon).

Dersom disse forutsetningene ikke er oppfylt, gir ikke skattesystemet full sikkerhet for skatteverdien av fradrag. I så fall kan et tillegg i risikofri rente kompensere for at foretaket ikke er sikret effektivt fradrag for tap (negativ grunnrenteinntekt). Dette risikotillegget må ses i sammenheng med risikoen for ikke å komme i grunnrenteskatteposisjon.

Et eventuelt kompenserende risikotillegg i renten vil imidlertid ikke føre til at grunnrenteskatten blir nøytral. Asymmetrisk behandling av positiv og negativ grunnrenteinntekt vil vri investeringer med marginal lønnsomhet, uavhengig av størrelsen på risikotillegget. Risikotillegget vil videre kunne gjøre det interessant for foretaket å gjennomføre relativt sikre, marginale investeringer i et eksisterende kraftverk som allerede gir positiv grunnrenteinntekt. Økt skjermingsfradrag fra en slik investering kan føres mot den positive grunnrenteinntekten fra de andre delene av verket. Samlet grunnrenteskatt fra verket vil derfor reduseres. Avkastningskravet for en usikker investering vil derfor kunne variere fra kraftverk til kraftverk, avhengig om det eksisterer muligheter for å gjennomføre slike relativt sikre, marginale investeringer. Departementet mener på denne bakgrunnen at et risikotillegg i renten må være relativt lavt.

Gjeldende regler

Etter gjeldende regler beregnes det 27 pst. ekstra skatt til staten på grunnrenten i vannkraftverk. Grunnrenteinntekten settes til normert markedsverdi av det enkelte kraftverks produksjon i inntektsåret fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift, samt eiendomsskatt og avskrivninger. I tillegg gis fradrag for en friinntekt som skal skjerme alternativ avkastning. Friinntekten fastsettes som gjennomsnittet av de skattemessig bokførte verdiene pr. 1.1 og 31.12 multiplisert med en normrente (før skatt) som skal avspeile risikofri avkastning. Produksjonen vurderes til spotmarkedspriser, med unntak av

• – konsesjonskraft, som skal verdsettes til konsesjonskraftprisen

• – langsiktige kontrakter, som skal verdsettes til faktisk kontraktspris

• – kraft som brukes i samme foretak/konsern som produserer den. Denne kraften skal verdsettes til prisen på Statkrafts 1976-kontrakter.

Bruk av spotmarkedspriser sikrer at grunnrenteskatten treffer den løpende avkastningen fra naturressursen, og at bruttoinntekten fastsettes etter produksjonens markedsverdi i den aktuelle perioden.

Kraftforetak kan ikke samordne negativ grunnrenteinntekt i et vannkraftverk mot positiv grunnrenteinntekt i andre vannkraftverk. Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan imidlertid fremføres med en normrente (før skatt), og trekkes fra mot eventuell fremtidig positiv grunnrenteinntekt i det samme vannkraftverket.

Normrenten for både skjerming og fremføring er etter gjeldende regler basert på en risikofri rente påplusset et risikotillegg. Den risikofrie renten tilsvarer gjennomsnittet av de siste tre års statsobligasjonsrente med tre års løpetid. Risikotillegget i normrenten er fastsatt til 4 prosentpoeng. Normrenten er fastsatt til 9,7 pst. i 2003.

Figur 2.5 i proposisjonen viser utlignet grunnrenteskatt fra kraftverk i perioden 1997-2002, anslag for 2004 og anslaget som ble lagt til grunn i forbindelse med kraftskattereformen i 1997, jf. Innst. O. nr. 62 (1995-1996). I forbindelse med kraftskattereformen ble det anslått at grunnrenteskatten på kraftverk ville gi et årlig proveny på om lag 1,1 mrd. kroner. Dette anslaget var blant annet basert på en gjennomsnittlig kraftpris i spotmarkedet på 16,5 øre/kWh. På grunn av lave kraftpriser i årene 1997-2000, ble imidlertid grunnrenteskatten lav i disse årene. Høyere kraftpriser etter 2000 har ført til at provenyet økte fram mot 2002, da det var om lag på nivået som ble anslått i forbindelse med kraftskattereformen. Anslaget for samlet grunnrenteskatt for 2004 er basert på informasjon fra et utvalg kraftforetak.

Gjeldende beskatning er ikke helt nøytral fordi kraftforetakene ikke er garantert å få fullt fradrag for all akkumulert negativ grunnrenteinntekt pr. kraftverk, mens eventuell positiv grunnrenteinntekt vil komme til beskatning. Denne asymmetrien må ses i sammenheng med at renten for skjerming av risikofri avkastning og fremføring av negativ grunnrenteinntekt har et risikotillegg på 4 prosentpoeng.

Metoder for å sikre fradrag for negativ grunnrenteinntekt bare for nye investeringer

Økt nøytralitet i grunnrenteskatten har betydning for å realisere nye samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på riktig tidspunkt. Det foreligger ingen tilsvarende samfunnsøkonomisk argumentasjon for å gjennomføre slike endringer for negativ grunnrenteinntekt for allerede gjennomførte investeringer. En omlegging til en nøytral grunnrentebeskatning (med eller uten samordning av grunnrenteinntekt på foretaksnivå) bør i prinsippet derfor kun gjelde for investeringer som blir besluttet gjennomført etter ikrafttredelsen av det nye systemet. Å inkludere negativ grunnrenteinntekt knyttet til tidligere (ulønnsomme) investeringer vil innebære en ren overføring fra staten til foretakene. Slike lettelser vil øke behovet for vridende beskatning på andre områder.

Etter departementets syn er det vanskelig å lage en tilfredsstillende regel på dette punktet. Departementet har vurdert to metoder for å avgrense mot tidligere investeringer:

• 1. Unnta åpenbart ulønnsomme kraftverk fra de nye reglene.

• 2. En forholdsmessig deling av negativ grunnrenteinntekt etter skattemessig verdi på investeringer før og etter ikrafttredelsesdatoen.

Det er store svakheter med den første metoden. På grunn av mangelfull informasjon er det svært vanskelig for myndighetene å ta stilling til hvilke kraftverk som har svært lav lønnsomhet. Lønnsomheten til kraftverkene er dessuten avhengig av fremtidige kraftpriser. Dersom prisene skulle stige mye, vil selv lite lønnsomme investeringer etter dagens priser kunne bli lønnsomme. Departementet har derfor kommet til at en slik modell ikke er hensiktsmessig.

Den andre skjermingsmetoden forutsetter at skattyter må gjøre to beregninger av friinntekt hvert år for det enkelte kraftverk, én for tidligere og én for nye investeringer, fordi det må være to forskjellige skjermingsrenter for de to investeringstypene. Denne løsningen forutsetter videre at det føres to separate konti for akkumulert negativ grunnrenteinntekt. Mange kraftverk har allerede store akkumulerte underskudd. Derfor vil det være nødvendig å føre to konti for negativ grunnrenteinntekt helt til foretaket har fått fradrag for allerede opparbeidede underskudd, eller eventuelt til kraftverksvirksomheten enten opphører eller selges. Gitt at mange av driftsmidlene i kraftverk har relativt lang avskrivningstid (opp mot 67 år), vil man måtte opprettholde et dobbelt sett av konti i mange år.

En må skille nye og gamle investeringer. Ved påkostning/investering i eksisterende driftsmidler må en ha to konti for å få til en fordeling mellom gamle og nye investeringer i samme driftsmiddel. En må i praksis innføre et særskilt "saldosystem" for grunnrenteskatten ved at en må føre to saldoer for samme driftsmidler, en for opprinnelig driftsmiddel og en for påkostningene på dette/disse driftsmidlene.

Ved avgjørelsen av hva som er en påkostning/investering og ikke vedlikehold, må man benytte reglene som gjelder for skillet vedlikehold/påkostning etter de alminnelige reglene for fradragsrett.

Denne modellen vil ikke fullt ut klare å skille negativ grunnrenteinntekt knyttet til gamle investeringer fra negativ grunnrenteinntekt knyttet til nye investeringer. Modellen fordeler brutto salgsinntekter likt på nye og gamle investeringer, noe som betyr at en legger til grunn at disse bidrar likt til inntektene i kraftverket. Den økonomiske realiteten er imidlertid at en ny investering kan bidra forholdsmessig mer eller mindre til salgsinntektene enn gamle investeringer. Et mer korrekt skille forutsetter at en anslår hvor stor del av brutto salgsinntekter som skal tilordnes gamle og nye investeringer, og tilsvarende fordeler de ulike fradragspostene i skatteloven §18-3 tredje ledd. En slik beregning vil bli svært skjønnsmessig og i tillegg administrativt krevende. Dette illustrerer også at det vil være vanskelig å finne en skjermingsregel som er tilstrekkelig treffsikker.

Modellen krever et mer detaljert regelverk enn dagens system, bl.a. ved at det må gjennomføres to beregninger for friinntekt for hvert kraftverk, i tillegg til at det må være to konti for akkumulert negativ grunnrenteinntekt og et eget "saldosystem" for å skille nye og gamle investeringer. Det vil kunne oppstå kontrollproblemer når en skal skille mellom nye og gamle investeringer samt påkostninger og vedlikehold. Det må videre legges til grunn at tvistepotensialet vil øke i forhold til dagens regler for fastsettelse av grunnrenteinntekt. Det må også legges til grunn at modellen vil være administrativt krevende for skattyter og ligningsmyndigheter. Departementet er derfor kommet til at heller ikke en slik modell er hensiktsmessig.

Departementet har også vurdert om man kan bruke en grovere sjablonregel som skiller mellom negativ grunnrenteinntekt oppstått før og etter iverksettelsesdato for eventuelle nye regler. En slik regel vil være enklere å håndtere, hovedsakelig fordi man slipper å skille mellom skattemessig verdi på nye og gamle investeringer. Denne regelen er imidlertid ikke treffsikker fordi kraftforetakene likevel vil få samordne bort deler av negativ grunnrenteinntekt fra gamle investeringer. Departementet vil på nåværende tidspunkt ikke foreslå en slik endring.

Nærmere om rentefastsettelse med en fullt ut nøytral grunnrenteskatt

En nøytral grunnrenteskatt krever at risikofri avkastning skal skjermes med en risikofri rente før skatt. Renten for framføring av negativ grunnrenteinntekt skal være en risikofri rente etter skatt.

Ny modell for rentefastsettelse der eventuelt nye regler for grunnrentebeskatning bare skal gjelde grunnrenteinntekt fra investeringer besluttet etter ikrafttredelsestidspunktet, krever at man gir to forskjellige sett av renter hvert år for hhv. skjermings- og fremføringsrenten. For fastsettelse og fremføring av eventuell negativ grunnrenteinntekt som stammer fra investeringer besluttet etter ikrafttredelsen av full symmetri, skal det tas utgangspunkt i en risikofri rente. Dette skyldes som nevnt at investorene allerede får fullt fradrag for risiko. Rentene som knyttes til grunnrenteinntekt som stammer fra investeringer besluttet før ikrafttredelsestidspunktet, bør kompenseres med et risikotillegg. Dette skyldes at staten ikke garanterer deling av risiko for tap for disse investeringene.

Det vil være nødvendig å fastsette to forskjellige renteforskrifter så lenge det finnes noen kraftforetak som har negativ grunnrenteinntekt til framføring opparbeidet før ikrafttredelse av det nye systemet. Enkelte kraftverk har opparbeidet seg svært store underskudd. Det er derfor vanskelig å anslå hvor lenge det vil være nødvendig å fastsette slike parallelle renter. Driftsmidlene i vannkraftverk har relativt lang skattemessig levetid, slik at man må regne med at dette må pågå over relativt mange år.

Samordning av grunnrenteinntekt på foretaksnivå

Grunnrenteskatten er i dag knyttet til det enkelte kraftverk, og det er ingen anledning for kraftforetakene til å føre negativ grunnrenteinntekt i ett kraftverk mot positiv grunnrenteinntekt i et annet.

Dersom grunnrenteskatten er helt symmetrisk, og det avgrenses mot tidligere investeringer, jf. over, vil nåverdien av grunnrenteskatten være upåvirket av om det er anledning til å samordne grunnrenteinntekten i ett kraftverk mot grunnrenteinntekten i andre kraftverk i foretaket.

Imidlertid vil en samordning av grunnrenteinntekten innenfor gjeldende regler, dvs. uten full symmetri, ikke føre til at grunnrenteskatten blir nøytral. Dette har sammenheng med at muligheten for at den negative grunnrenteinntekten til et kraftverk kan motregnes mot annen positiv grunnrenteinntekt for foretaket, vil avhenge av verksporteføljen til det aktuelle foretaket. Siden ulike kraftforetak har forskjellig verksportefølje vil innføring av samordning av grunnrenteinntekt føre til forskjellsbehandling.

Selv om det kun innføres adgang til å samordne negativ grunnrenteinntekt på foretaksnivå, vil også dette kreve et skille mellom gamle og nye investeringer. Mange av de administrative problemene som det er redegjort for over, vil derfor også gjelde i dette tilfellet. Det er videre behov for regler for hvordan en skal kunne samordne negativ og positiv grunnrenteinntekt på foretaksnivå. En grunn til dette er at grunnrenteinntekten som samordnes mellom verkene i foretaket, blant annet kan ha betydning for nivået på eiendomsskatten i ulike kommuner. Dersom det skal åpnes for samordning, bør en i så fall vurdere hvordan negativ og positiv grunnrenteinntekt skal kunne fordeles mellom de ulike verkene i foretaket.

En eventuell samordningsadgang vil redusere risikoen for ikke å få fullt fradrag for negativ grunnrenteinntekt. Risikotillegget i rentene bør i så fall reduseres.

Nærmere om provenyvirkninger ved nøytral grunnrenteskatt

Generelt vil en nøytral grunnrenteskatt øke provenyet fra grunnrenteskatten på sikt i forhold til gjeldende regler. Dette har særlig sammenheng med at en risikofri rente skal legges til grunn for skjerming av risikofri avkastning og framføring av negativ grunnrenteinntekt. ECON Senter for økonomisk analyse har gjort en beregning for et tilfelle med risikofri skjermings- og framføringsrente og samordning uten avgrensning mot tidligere investeringer. Nåverdien av grunnrenteskatten øker med om lag 10 mrd. kroner ifølge denne beregningen. Dette svarer til en årlig skatteøkning på om lag 0,5-1 mrd. kroner på lang sikt. Nåverdien av grunnrenteskatten vil øke utover dette dersom full symmetri avgrenses til investeringer besluttet etter iverksettelsen av nye regler. Det er imidlertid trolig at beregningen til ECON overvurderer en økning i nåverdien av grunnrenteskatten. Dette har sammenheng med at full symmetri innebærer at staten tar en større andel av risikoen ved investeringer i kraftverk. Diskonteringsrenten i nåverdiberegningen reflekterer ikke dette. I prinsippet bør diskonteringsrenten justeres opp for å ta hensyn til dette, noe som isolert sett vil redusere nåverdien av en fullt symmetrisk grunnrenteskatt. For øvrig er det knyttet betydelig usikkerhet til slike beregninger ettersom de bygger på en rekke forutsetninger om blant annet fremtidig kraftprisnivå og reinvesteringer.

Økt grunnrenteskatt vil slå ut ulikt for kraftforetakene avhengig av hvilke kraftverk de eier. De aller fleste kraftforetakene vil komme dårligere ut på lang sikt med full symmetri. Kraftforetak med nye og dyre verk, som aldri vil komme i grunnrenteposisjon etter gjeldende regler, vil imidlertid kunne komme gunstig ut på lang sikt.

På kort sikt vil provenyvirkningene avhenge av om det gis adgang til samordning, og i hvilken grad nye regler er begrenset til investeringer besluttet etter iverksettelsen. Dersom man klarer å avgrense de nye reglene til investeringer som er besluttet etter at nye regler er iverksatt, vil endringen ikke ha provenyvirkning før nye investeringer er gjennomført og satt i drift. Med en grov sjablonregel, hvor nye regler kun gjelder negativ grunnrenteinntekt oppstått etter iverksettelsesdatoen, anslås det at provenyet vil reduseres med i størrelsesorden 200 mill. kroner i iverksettelsesåret, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. En samordningsadgang uten noen begrensninger vil innebære at grunnrenteskatten reduseres fra om lag 1,2 mrd. kroner til om lag 400-500 mill. kroner i innføringsåret.

Uten avgrensningsregler som hindrer et kortsiktig provenytap for staten, vil de fleste kraftforetakene på kort sikt komme gunstig ut av en slik omlegging av grunnrenteskatten. Men det er også noen som taper. Foretakene som har mange verk i grunnrenteskatteposisjon i dag og har få verk i negativ grunnrenteskatteposisjon, kan komme ugunstig ut. De som på kort sikt har mye å tjene på en slik omlegging, er foretak som har mange verk i negativ grunnrenteskatteposisjon i porteføljen.

Konklusjoner

Formålet med eventuelle endringer i grunnrenteskatten er å bedre incentivene til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kraftverk. Etter departementets syn vil endringer for investeringer som allerede er gjennomført ikke stimulere til samfunns­økonomisk lønnsomme nyinvesteringer, men innebære en ren skattelette for kraftforetakene. Dette vil øke behovet for vridende skatter på andre områder.

Departementet har etter en nærmere vurdering kommet til at det ikke lar seg gjøre å innføre full symmetri og samordning på foretaksnivå bare for nye investeringer uten at grunnrenteskatten kompliseres. Etter departementets vurdering vil en gevinst i form av en mer investeringsnøytral grunnrenteskatt i noen grad kunne bli redusert som følge av økte administrative kostnader for både kraftforetakene og ligningsmyndighetene. Regjeringen vil derfor ikke nå foreslå endringer med sikte på en fullt ut nøytral grunnrenteskatt med fullt fradrag for akkumulert negativ grunnrenteinntekt, samordning på foretaksnivå og risikofrie renter for skjerming og fremføring.

Dette må ses i sammenheng med at grunnrenteskatten tross alt fungerer ganske nøytralt, selv om positiv og negativ grunnrenteinntekt behandles asymmetrisk. For eksempel fremføres negativ grunnrenteinntekt med en rente, i motsetning til i vanlig selskapsskatt. I tillegg er det grunn til å anta at risikotillegget i skjermingsrenten er relativt høyt, noe som er gunstig for investeringer i prosjekter med positiv grunnrente. Alt i alt kan kompensasjonen for at grunnrenteskatten ikke er nøytral heller vurderes å være for høy enn for lav. Det vises også til at Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2004 vedtok en rekke forbedringer i skattereglene for kraftforetak etter forslag fra Regjeringen. Blant annet vil fjerningen av gjeldsbegrensningsregelen og justeringer i eiendomsskatten bidra positivt til kraftforetakenes investeringsincentiver. Departementet vil imidlertid i forbindelse med det løpende arbeidet med skattesystemet fortsette å se på mulige endringer for å forbedre skattereglene for kraftforetak, herunder også i grunnrenteskatten.

Regjeringen foreslår imidlertid å endre fastsettelsen av renten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt, jf. forskrift til skatteloven §18-8-4, slik at den blir en rente etter skatt fra og med inntektsåret 2005. Som redegjort for ovenfor, er den riktige renten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt, en rente etter skatt. Dette har sammenheng med at dette er den relevante alternativavkastningen på ubenyttet fradrag for negativ grunnrenteinntekt. Forslaget innebærer også en endring i skatteloven §18-3.

Forslaget vil ha begrenset påløpt provenyvirkning i 2005 ettersom det kun vil ha virkning for de kraftverkene som i 2005 uansett går fra en negativ til en positiv grunnrenteskatteposisjon. Slike kraftverk vil i utgangspunktet dessuten ha relativt lite akkumulert negativ grunnrenteinntekt som renteendringen vil gi utslag på. Dette skyldes at akkumulert negativ grunnrenteinntekt må være mindre enn positiv grunnrenteinntekt i 2005 for at forslaget skal ha virkning dette året.

Det vises til omtale og forslag i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 18 med hensyn til forslaget om å endre fastsettelsen av renten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt.

3.27 Fordeling av eiendomsskattegrunnlaget på kraftverk

Sammendrag

Innledning

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) avsnitt 3.8 ga departementet en vurdering av gjeldende regler for kommunefordelingen av eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegg i eigedomsskattelova (eskl) §8 A i forhold til en fordeling etter reglene i skatteloven §18-7.

Departementet la vekt på at de elementer som inngår i fordelingen av formue etter skatteloven §18-7 rekker videre enn hva som er å anse som "verk og bruk" og dermed som objekt for eiendomsskatt etter eigedomsskattelova §3, jf. §4 annet ledd. Departementets syn var at dersom en benytter skatteloven §18-7 som fordelingsnøkkel vil dette utvide området for eiendomsskatt på kraftanlegg. Videre vil en fordeling av eiendomsskattegrunnlaget etter skatteloven §18-7 for de kraftanlegg som er kommunekryssende medføre en relativt stor omfordeling av eiendomsskattegrunnlaget mellom kommunene i forhold til fordelingen etter gjeldende regler.

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) fremsatte finanskomiteen under E. Andre vedtak II, forslag til følgende anmodningsvedtak, som ble vedtatt av Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram for Stortinget en sak om fordelingsordningen for skatteinntektene fra kraftproduksjon med sikte på å få til en bedre fordeling mellom kommuner der turbinene står og kommuner der vannressursene ligger."

Stortingets vedtak ble fattet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004), hvor departementet la fram en vurdering av gjeldende kommunefordelingsregler for eiendomsskattegrunnlag på kraftanlegg. Departementet legger derfor til grunn at det er fordelingen av disse skatteinntektene en ønsker en ny vurdering av.

I Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) kap. 16 ble ulike modeller for kommunefordelingsregler gitt en bred drøftelse. Det er fortsatt departementets syn at det ikke er behov for helt andre kommunefordelingsregler enn dem som da ble vurdert. Vurderingen av kommunefordelings­reglene for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg er derfor i det følgende avgrenset til omfordelingsvirkninger og administrative kostnader ved alternativt å fordele eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg etter fordelingsnøkkelen i skatteloven §18-7. Ved vurderingen er det lagt vekt på at reglene bør være treffsikre og praktikable for skattyterne, kommunene og ligningsmyndighetene, og at reglene i minst mulig grad skal gi rom for tvister om fordelingen. Fordelingen etter skatteloven §18-7 er sammenlignet med fordelingen før eigedomsskattelova §8 trådte i kraft for kraftanlegg (historisk fordeling) og fordelingen etter gjeldende regler i eigedomsskattelova §8 A. På grunnlag av dette har departementet vurdert om forutsetningene for og hensynene bak gjeldende kommunefordelingsregler er oppfylt eller om de kan oppnås bedre ved den alternative løsning.

Departementet finner ingen holdepunkter for at det ved vedtagelsen av verdsettelsesregelen i eigedomsskattelova §8 ble gitt føringer for utformingen av fordelingsregler. Hovedformålet med verdsettelsesregelen i eigedomsskattelova §8 var å harmonisere verdsettelsesgrunnlaget for lignings- og eiendomsskatteformål. Denne harmoniseringen er for verdsettelsen av kraftanleggs vedkommende oppnådd ved at verdsettelsen av kraftanlegg skal følge skatteloven §18-5 for alle skattarter.

Heller ikke i NOU 1992:34 Skatt på kraftforetak ble det gitt noen føringer i forhold til utforming av fordelingsregler for eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegg.

Departementet har tidligere lagt til grunn at kommunefordelingsreglene må bygge på hva som er å anse som eiendomsskatteobjekt som"verk og bruk"etter eigedomsskattelova §3, jf. §4. Basert på lengre tids rettsoppfatning har en antatt at vannfall og nedslagsfelt faller utenfor det som er å anse som eiendomsskatteobjekt etter eigedomsskattelova. Det vises til departementets vurderinger i Ot.prp. nr. 23 (1995-96) punkt 11.6 og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) punkt 16.3. Synspunktet er ved flere anledninger imøtegått av Hjelmeland kommune, og argumentene er gjentatt i kommunens høringsuttalelse til høringsnotatet av 24.mai 2004. Departementet kan ikke se at det anføres noe som gir grunnlag for å endre på departementets tidligere uttalte oppfatning.

Med bakgrunn i denne rettsoppfatningen er det departementets syn at reglene om kommunefordeling i skatteloven §18-7, ikke har den nødvendige forankring i en vurdering av hvilke verdier som er skatteobjekt etter eigedomsskattelova, dvs. "faste eiendommer" med "verk og bruk" for eiendomsskatten utenfor bystrøk. Departementet vil bemerke at som regel eier ikke kraftforetakene selve vannfallet, men de har en bruksrett i form av fallrettigheter til vannfallet. Fordelingsregler som inkluderer verdien av vannfallet vil derfor bryte med eiendomsskattelovas prinsipp om at det er eieren av fast eiendom som skal ilegges eiendomsskatt.

Departementet har gjennom Skattedirektoratet samlet materiale som gir opplysninger om kommunefordeling av eiendomsskattegrunnlaget etter praksis før ikrafttredelsen av eigedomsskattelova §8 (historisk fordeling), etter gjeldende fordelingsregler i eigedomsskattelova §8 A og etter de fastsatte fordelingsnøkler etter skatteloven §18-7.

En har foretatt en sammenligning ved å vurdere fordelte eiendomsskattegrunnlag for et utvalg kraftverk for eiendomsskatteåret 2001 etter eigedomsskattelova §8 A opp mot den fordeling som følger av fordelingsnøkkelen for naturressursskatten i skatteloven §18-7 femte ledd for inntektsåret 2001 og historisk fordeling (2000).

Tabell 2.4 i proposisjonen viser hvordan eiendomsskatten fordeler seg etter ulike grupper kraftkommuner ved de ulike fordelingsreglene. Tabellen viser at sett i forhold til historisk fordeling (hvor også fordeling etter interkommunale avtaler inngår), innebærer både gjeldende regler og fordeling etter skatteloven §18-7 i gjennomsnitt en omfordeling av skattegrunnlag fra kraftkommuner med relativt høye skatteinntekter til kommuner med relativt lave skatteinntekter. Tabellen viser også at en omlegging fra gjeldende regler til fordeling etter skatteloven §18-7, fører til at noen kommunegrupper får lavere og noen økte inntekter fra eiendomsskatt.

Tabell 2.4 i proposisjonen gir ikke noe entydig bilde av omfordelingsvirkningene samlet sett, men tallmaterialet som ligger til grunn for tabellen viser at en fordeling etter eigedomsskattelova §8 A er noe mer lik historisk fordeling (2000) enn en fordeling etter skatteloven §18-7. Tallmaterialet viser også at en slik omlegging (til fordeling etter §18-7) fører til at 25 nye kommuner får eiendomsskattegrunnlag fra kraftproduksjonsanlegg. I tillegg ville 105 kommuner få økt og 99 få redusert grunnlag, mens 66 kommuner ville få om lag uendret eiendomsskattegrunnlag.

Departementet legger til grunn at historisk kommunefordeling i stor utstrekning har bygget på en fordeling av totalverdien av selve kraftanleggets tekniske deler.

For kraftverkene i sørlandsregionen gir fordelingen etter eigedomsskattelova §8 A likevel til dels store omfordelingsvirkninger, sett i forhold til historisk fordeling. Særlig gjelder dette fordelingen av eiendomsskattegrunnlagene knyttet til kraftverkene i Sira-Kvina- og Ulla-Førre-vassdragene. Departementet antar at dette har sammenheng med at det er særlig i denne regionen at kommunene i forbindelse med utbyggingen av vassdragene har inngått fordelingsavtaler for eiendomsskattegrunnlaget. Kommunene i dette området har i stor grad benyttet seg av fordelingen i skatteloven §18-7 i de fordelingsavtalene som er inngått. Men også i denne regionen er det tilfeller der §18-7 vil gi større omfordelingsvirkninger i forhold til historisk fordeling enn eigedomsskattelova §8 A.

I 2001 ble det gitt en engangsbevilgning på 25 mill. kroner for å kompensere bortfalte eiendomsskatteinntekter for de kommunene hvor overgangen til verdsettelse av kraftanlegg etter skatteloven §18-5 ga størst utslag. Det ble forutsatt at dette var en engangskompensasjon pga. de svært lave kraftprisene i perioden 1997-2000. De fleste kommunene (heriblant en rekke kommuner i Agder- og Telemarksområdet) som henvendte seg til departementet fordi de var misfornøyde med verdsettelsen av kraftanlegg eller fordelingen av eiendomsskattegrunnlaget, er såkalte høyinntektskommuner i inntektsutjevningssystemet. Disse kommunene antas å ha bedre forutsetninger enn andre kommuner til å omstille seg i forhold til reduserte skatteinntekter. Departementet viser også til at det ved rettskraftig dom i Agder lagmannsrett er slått fast at fordelingsavtalene mellom kommunene for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanleggene i Sira-Kvina-vassdraget fremdeles er gyldig i forhold til skatteinntektene. Dette innebærer at de berørte kommunene fortsatt skal fordele eiendomsskatteinntektene etter de avtalte fordelingsprinsipper som gjaldt før iverksettelsen av eigedomsskattelova §8.

Verken fordelingen etter eigedomsskattelova §8 A eller etter skatteloven §18-7 peker seg ut som klart mer samsvarende med historisk fordeling, men som nevnt ovenfor viser tallmaterialet som ligger til grunn for tabellen at en fordeling etter eigedomsskattelova §8 A statistisk sett er noe mer lik historisk fordeling (2000) enn en fordeling etter skatteloven §18-7. Eigedomsskattelova §8 A harmonerer best med objektbegrepet i eigedomsskattelova. Et problem med fordelingen etter skatteloven §18-7 er at den fordeler en større del av skattegrunnlaget til fallkommunen. Seksti prosent av verdien etter skatteloven §18-5 fratrukket verdiene etter skatteloven §18-7 første ledd a til c, tilfaller vannfallkommunen, jf. skatteloven §18-7 tredje ledd. En slik fordeling av en større del av verdien til et objekt som ikke er skatteobjekt etter eigedomsskattelova (vannfallet), vil innebære et markert brudd med systemet i eigedomsskattelova. Videre vil magasinkommuner som ligger høyest oppe i vassdrag med mange nedenforliggende kraftverk få en svært stor andel av skattegrunnlaget, både sett i forhold til dagens regler og historisk fordeling.

En mulighet kan være å endre gjeldende fordelingsregler i eigedomsskattelova §8 A slik at vannfall og nedslagsfelt, herunder tilsigsfelt, inkluderes. Da måtte objektet for eiendomsskatt for kraftverk i eiendomsskattelova §3, jf. §4, utvides. En slik løsning forutsetter at vannfall, nedslagsfelt og tilsigsfelt må takseres/verdsettes for å komme inn som en del av fordelings­reglene. Dette vil innebære skjønnsmessige vurderinger mht. vannfallets andel av verdien i kraftanlegget.

Et av hovedhensynene bak de nye verdsettelses­reglene var å forhindre tvister om verdsettelsen av kraftanleggene.

Før kraftskattereformen var det en rekke tvister knyttet til fordelingsreglene i skatteloven §18-7 (tidligere skatteloven 1911 §19 tredje ledd). Dersom skatteloven §18-7 skal benyttes som fordelingsnøkkel vil tvistepotensialet som tidligere knyttet seg til selve verdsettelsen av kraftanlegget, overføres til fordelingen av eiendomsskattegrunnlaget. Eiendomsskattebegrepet må også utvides (til å gjelde vannfall) dersom en fordeler eiendomsskattegrunnlaget etter skatteloven §18-7. En slik fordeling krever ikke verdsettelse av vannfallet isolert sett. Imidlertid vil en overgang til fordeling etter skatteloven §18-7 første til fjerde ledd kreve vanskelige beregninger, jf. bestemmelsens første ledd bokstav a-c. Departementet viser til NVEs høringsuttalelse til nevnte høringsnotat av 3.juni 2003. Fordelingen etter §18-7 bygger på størrelser som må beregnes av NVE. I skatteloven §18-7 femte ledd er det gitt en overgangsregel som fastsetter at kommunefordelingen skal skje forholdsmessig etter den fordeling som ble fastsatt for inntektsåret 1996. NVE har ikke levert beregninger etter skatteloven §18-7 første til fjerde ledd siden 1994. NVE har derfor ikke et operativt system som kan produsere beregninger som er nødvendige hvis en skal bygge kommunefordelingen av eiendomsskatten på skatteloven §18-7 første til fjerde ledd. Reetablering av et slikt system og drift av dette vil kreve betydelige ressurser.

Etter den første uroen ved ikrafttredelsen av eigedomsskattelova §8 den 1.januar 2001, har departementet bare mottatt noen få henvendelser om dette. Inntrykket er at gjeldende kommunefordelingsregler fungerer godt for det store flertallet av kraftkommunene. Dette støttes av høringsuttalelser fra en rekke kommuner og LVK. Dersom en igjen skulle endre kommunefordelingsreglene ville det åpne for ny uro og usikkerhet for kommunene. Departementet mener at det vil være svært uheldig. Gjeldende kommunefordelingsregler er godt begrunnet i hensynet til omfordelingsvirkninger, eigedomsskattelova sitt virkeområde og objektbegrep, hensynet til treffsikre og praktikable regler både for kommunene og ligningsmyndighetene og hensynet til å unngå tvister om fordelingen. Departementet mener således at dagens fordelingsregler i eigedomsskattelova §8 A bør beholdes uendret.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

3.28 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2005

Sammendrag

De kommunale og fylkeskommunale skattørene blir fastlagt som del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren, jf. avsnitt 3.3 i Nasjonalbudsjettet 2005.

Regjeringen legger opp til at en andel av selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunene fra 2005, med et beløp på om lag 5,5 mrd. kroner. Fylkeskommunene berøres ikke av omleggingen.

Tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene tilsier isolert sett at den kommunale skattøren for personlige skattytere reduseres. Andre forhold, blant annet en opptrapping av skattenes andel av kommunenes samlede inntekter til 50 prosent, bidrar likevel til at de kommunale skattørene for personlig skattytere foreslås holdt på samme nivå i 2005 som i 2004, dvs. på 13,2 pst. Den fylkeskommunale maksimalskattøren for personlige skattytere foreslås økt fra 2,6 pst. i 2004 til 3,0 pst. i 2005, dvs. med 0,4 prosentpoeng. Satsen for fellesskatt til staten for personlig skattytere foreslås redusert med 0,4 prosentpoeng til 11,8 pst., slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst. I Finnmark og Nord-Troms der skattesatsen på alminnelig inntekt for personlige skattytere er 24,5 pst., foreslås fellesskatten redusert med 0,4 prosentpoeng til 8,3 pst.

Fra 2007 skal kommunene tilføres en andel av selskapsskatten via skattefondsmodellen, som krever endringer i skattelovgivningen og skattevedtak fra og med inntektsåret 2005. Det foreslås å opprette en ny felles kommunal skattekreditor - det felleskommunale skattefondet. Kommunene blir først tilført skatteinntekter fra denne skattekreditoren i 2007, basert på innbetalte etterskuddsskatter for inntektsåret 2005.

Det foreslås at satsen for det felleskommunale skattefondet settes til 4,25 pst. for inntektsåret 2005. Satsen for fellesskatt til staten fra selskaper reduseres med 4,25 prosentpoeng til 23,75 pst.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser samtidig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 21.

Flertallet viser til at tilbakeføringen av selskapsskatten til kommunene er en oppfølging av St.meld. nr. 5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene og omlegging av inntektsutjevningen. Målet med tilbakeføringen er å gi kommunene sterkere incentiver til næringsutvikling og å sikre likeverdig fordeling av inntekter og dermed av tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere ble omgjort til en statlig skatt i 1999, og at disse medlemmer støttet denne omleggingen. Disse medlemmer vil gå imot å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene, og viser til sin merknad i Budsjett-innst. S.I (2004-2005) kapittel 2.3.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til fordelingen av skatteinntektene mellom staten, kommunene og fylkeskommunene. Når disse medlemmer går imot å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene, må derfor skattøret for kommunene økes med 1 prosentpoeng fra 13,2 pst. til 14,2 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§3-2 skal lyde:

§3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,3 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,8 pst.

§ 3-3 skal lyde:

§3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-9 skal lyde:

§3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 14,2 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kapittel 2.1 i denne innstillingen, under kapittel 2.3.2 i Budsjett-innst. S.I. (2004-2005), samt i kapittel 21 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,2 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,7 pst.

§ 3-3 skal lyde:

§ 3-3 Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatte­loven."

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endringer:

§3-2 skal lyde:

§3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,8pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,3pst.

§3-3 skal lyde:

§3-3. Skatt til staten for selskap og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28pst.

§3-9 skal lyde:

§3-9 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimalt 2,9pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimalt 13,8pst.

Maksimumssatsen gjelder med mindre fylkestinget eller kommunestyret har vedtatt lavere satser."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), og sine skatteforslag i denne innstillingen og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005). Dette medlem ønsker ikke at forslagene til skattelettelser for privatpersoner og selskaper skal redusere kommunesektorens inntekter. Dette medlem vil derfor komme tilbake med forslag om økning av det kommunale skattøret i forbindelse med Revidert budsjett for 2005.

3.29 Avgift på arv og gaver (kap. 5506 post 70)

Sammendrag

Regjeringen foreslår å videreføre avgiftssatser og innslagspunkter og foreslår likelydende vedtak for 2005 som for 2004. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2005. I forbindelse med at det foreslås innført skattemessig kontinuitet ved arv og gave av aksjer og andeler som omfattes av aksjonærmodellen, foreslår Regjeringen at det skal gjøres et sjablonfradrag i arveavgiftsverdien tilsvarende 20 pst. av latent gevinst på overdratte aksjer eller andeler og et tilsvarende tillegg for overtatt latent tap. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteen viser mht. sjablonfradrag i arveavgiftsverdien til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 5.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2005, samt Regjeringens forslag om bevilgning på 1876 mill. kroner på kap. 5506 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at dette må sees i sammenheng med Regjeringens skattereform omtalt i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) under punkt 2.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i kapittel 2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2005 med følgende endring:

§1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19.juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1.januar 2005 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§2

Fradrag etter arveavgiftsloven §15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven §17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50000 kroner pr. år.

§3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1000.

§4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§5

Av arv og gaver som ikke går inn under §4, svares:

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) foreslår avvikling av rabatten på ligningsverdien til unoterte aksjer, aksjer notert på børsens SMB-liste og grunnfondsbevis. Dette får konsekvenser også for utligning av arveavgift. En grundigere gjennomgang av arveavgiftssystemet vil disse medlemmer vente med til Regjeringen legger fram en sak på basis av Zimmer-utvalgets anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil foreslå å fjerne arveavgift på næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, og viser i den forbindelse til merknad under kapittel 2.1.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker sterke familier som klarer seg selv og som har mulighet til å gi barna en trygg oppvekst. Det enkelte familiemedlems eiendom bør forvaltes på en slik måte at den kan overleveres til neste generasjon i bedre stand enn da vedkommende selv overtok den. Det gjelder både bolig, feriebolig og næringseiendom. Dette er kjernen i det norske selveierdemokratiet.

For å motivere den enkelte til å bygge opp verdier, er det viktig å legge til rette for at disse verdiene kommer egen familie til gode, og ikke forsvinner til staten ved arvefall.

Samfunnet bør sørge for at familier med lav inntekt ikke blir tvunget til å selge verdifulle eiendommer ved arvefall. I dag er reglene for arveavgift utformet på en slik måte at de virkelig rike i stor grad kan unngå å betale. I Norge bør det være slik at folk flest og ikke bare de rike skal ha mulighet til å beholde verdier som er bygget opp gjennom generasjoner og som det ofte er knyttet sterke følelser til.

Selvsagt skal familien prioriteres i forbindelse med arv. Men den enkelte skal også ha rett til å gi gaver f.eks. til frivillige organisasjoner uten at dette skal utløse arveavgift. Dette gir den enkelte en bedre mulighet til å hjelpe andre og påvirke samfunnsutviklingen uten innblanding fra det offentlige.

Skatteutvalget ønsket en vesentlig opptrapping av arveavgiften. Det mest oppsiktsvekkende var forslaget om å øke provenyet fra arveavgiften som ledd i finansieringen av en avvikling av formuesskatten. Men forslaget om å legge full markedsverdi til grunn for verdsetting av avgiftsgrunnlagene er ikke stort bedre.

Heldigvis har Regjeringen gått imot Skatteutvalgets forslag. Dette medlem mener at avgiften bør avvik­les nå, mens den fremdeles er ubetydelig for staten.

Dette medlem viser til sine merknader i kapittel 2, og fremmer på denne bakgrunn forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) om at arveavgiften avvikles.

3.30 Trygdeavgifter og andre avgifter til folketrygden (kap. 5700 post 71 og 72)

Sammendrag

Innledning

Regjeringen foreslår å bevilge 65,7 mrd. kroner under kap. 5700 post 71 Trygdeavgift og 92,8 mrd. kroner under kap. 5700 post 72 Arbeidsgiveravgift. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005 og forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2005.

Trygdeavgift

Hensynet til skattemessig likebehandling tilsier at næringsdrivende bør betale samme trygdeavgift uavhengig av inntekten. Regjeringen foreslår derfor å oppheve taket på 12G slik at trygdeavgiften på 10,7 pst. gjelder uavhengig av størrelsen på næringsinntekten. Innstrammingen må også ses i sammenheng med at næringsdrivende med beregnet personinntekt på det aktuelle nivået vil få del i reduksjonene i toppskatten, slik at de kommer ut med en nettolettelse. Forslaget anslås å gi en provenyøkning på 145 mill. kroner påløpt og bokført i 2005.

Regjeringen foreslår å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift fra 23000 kroner til 29600 kroner. Dette innebærer at "frikortgrensen" økes fra 23400 kroner til 30000 kroner. Økningen i den nedre grensen for trygdeavgift vil isolert sett redusere skatteinntektene med om lag 65 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner bokført i 2005.

Produktavgift

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke betaler trygdeavgift etter høy sats. Etter forslaget for 2005 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Fiskeridepartementet tilrår i brev av 7.september 2004 at avgiftssatsen blir fastsatt til 3,8 pst. i 2005.

Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,8 pst. i 2005.

Omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften

Provenyvirkning av kompenserende tiltak i 2005

Det nye regelverket for den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften, som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2004, innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgift i Finnmark og Nord-Troms ble opprettholdt, og at satsene som gjaldt i 2003 ble videreført for de deler av fiskeri- og landbrukssektoren som faller utenfor EØS-avtalen. For det øvrige næringslivet, med unntak av transportsektoren, ble satsene som gjaldt i 2003 videreført innenfor den EØS-hjemlede fribeløpsgrensen. I avgiftssonene 3 og 4 ble det innført overgangssatser for foretak som ikke fullt ut skjermes av fribeløpsordningen. De enkelte tiltakene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Overgangsordningen, som er godkjent av ESA for lønnskostnader som ikke er skjermet av fribeløpsordningen, innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 10,2 pst., og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 9,5 pst., fra 2004 til 2005. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene som følger av opptrappingen, i sin helhet blir tilbakeført til distriktene gjennom bevilgninger til kompensasjonstiltak over statsbudsjettets utgiftsside. Den isolerte avgiftsøkningen for privat sektor som følge av opptrappingen av avgiftssatsen i sonene 3 og 4 anslås til om lag 400 mill. kroner påløpt i 2005. I tillegg foreslår Regjeringen at det gis en tilsagnsfullmakt, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet.

Tabell 2.5 i proposisjonen gir en samlet fremstilling av provenyvirkningen av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften for budsjettet for 2005. Tabellen viser at de økte avgiftsinntektene som følge av omleggingen av ordningen i sin helhet blir tilbakeført til de berørte områdene.

Transportsektoren og bagatellmessig støtte

I mars 2004 foreslo EU-kommisjonen at også transportsektoren skal omfattes av regelverket for bagatellmessig støtte. Forslaget er ikke endelig vedtatt. Hjemmelen for bagatellmessig støtte er gitt i en kommisjonsforordning. Innlemmelse av en eventuell endring i kommisjonsforordningen i EØS-avtalen skjer ved vedtak i EØS-komiteen etter at Kommisjonens vedtak er fattet.

Det er ønskelig at norske transportbedrifter likebehandles med andre næringer innenfor systemet med differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen legger derfor opp til å fremme et forslag til Stortinget når EUs vedtak foreligger, om å innlemme transportsektoren blant de foretak som har rett til nedsatt arbeidsgiveravgift innenfor fribeløpet.

Videreføring av gradert arbeidsgiveravgift for ikke-konkurranseutsatt sektor

I forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor ble Regjeringen bedt om å utforme et forslag til regelverk som så langt som mulig viderefører ordningen med gradert arbeidsgiveravgift for bransjer, eller vesentlige deler av bransjer, som ikke er i konkurranse med virksomhet i andre EØS-land.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak sendte Regjeringen 23.april 2004 notifikasjon til ESA av en ordning med nedsatte regionale avgiftssatser for ikke-konkurranseutsatte bransjer. Notifikasjonen ble lagt fram i sin helhet for Stortingets EØS-utvalg før den ble sendt til ESA. Notifikasjonen er basert på en rapport om konkurranseflater utarbeidet av ECON Analyse i samarbeid med advokatfirmaet Schjødt. Regjeringen har valgt å legge rapportens vurderinger og konklusjoner til grunn i sin helhet, slik at alle muligheter skal være utprøvd.

I brev av 23.juni 2004 ba ESA om ytterligere informasjon. ESA ønsket en presisering av hvorvidt enkelte bransjer omhandlet i ECONs rapport skal anses omfattet av notifikasjonen eller ikke. Spørsmålene ble besvart i brev av 5.august 2004 til ESA.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak legger Regjeringen opp til å fremme eventuelle forslag til endringer i regelverket og bevilgningsvedtaket så snart eventuell godkjenning fra ESA foreligger. ESA uttrykker i sitt brev av 23.juni 2004 at det er tvilsomt om det notifiserte systemet kan anses for ikke å innebære statsstøtte. ESA viser i denne sammenheng til den vide tolkning av samhandelskriteriet og etablert rettspraksis.

EUs retningslinjer for regional støtte

ESA behandlet saken om det generelle systemet med differensiert arbeidsgiveravgift etter de gjeldende retningslinjer for regional statsstøtte i EØS. Differensiert arbeidsgiveravgift regnes som driftsstøtte, og gjeldende retningslinjer tillater bare regional driftsstøtte til å dekke ekstra transportkostnader i områder med lav befolkningstetthet.

Kommisjonen har nå startet arbeidet med nye retningslinjer for regionalstøtte i EU som skal gjelde fra 2007. Norske myndigheter deltar aktivt i dette arbeidet bl.a. med sikte på å oppnå større rom i retningslinjene for en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. I et første høringsdokument fra Kommisjonen våren 2004 forslår Kommisjonen bl.a. at det i såkalte arktiske områder med kontinuerlig befolkningsnedgang skal kunne tillates andre former for driftsstøtte enn transportstøtte. Norge har bl.a. spilt inn et forslag til definisjon av arktiske området som er på linje med det Sverige og Finland har lagt til grunn i sine høringskommentarer, og som vil kunne omfatte de fire nordligste fylkene i Norge.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at frikortgrensen er viktig for mange, blant annet studenter og ungdom, som har sommerjobb eller deltidsjobb. Flertallet mener det er viktig å stimulere til arbeid og vil påpeke at å heve frikortgrensen har en god sosial profil, da det innebærer skattelette på de laveste inntektene. For øvrig innebærer en økning av frikortgrensen en forenkling både for skatteyter og ligningsmyndighetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2005. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge kr65700000000 på kap. 5700 post 71, som er samme beløp som følger av Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å bevilge kr92800000000 på kap. 5700 post 72, som er kr40000000 mindre enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 65,7 mrd. kroner under kap. 5700 post 71 Trygdeavgift og 92,8 mrd. kroner under kap. 5700 post 72 Arbeidsgiveravgift samt forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005 og forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar Regjeringens redegjørelse for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften til orientering, og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 5 (2004-2005) fra kommunalkomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 2.1. om heving av frikortgrensen til kr40000.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett som innebærer et økt inntektsanslag på kap. 5700 post 72 som følge av endret sykefravær i henhold til beregninger fra NHO, og foreslår primært en bevilgning under posten på 92,925 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet foreslår en samlet lettelse i arbeidsgiveravgiften på 2 mrd. kroner, noe som gir en bokført effekt på 1,6 mrd. kroner. Dette er en presis måte å gjøre kostnadene knytta til å ansette folk lavere, og er derfor et viktig grep for å møte tendensene til økt arbeidsledighet. Disse medlemmer viser til innstilling fra Grønn skattekommisjon om endringer i avgiftssystemet i miljøvennlig retning. Utvalgets hovedanbefaling var en økning av miljøavgifter og en reduksjon i beskatning av arbeid. I tråd med anbefalingene fra utvalget legger disse medlemmer opp til økte miljøavgifter, samtidig som vi foreslår reduksjon i skatt på lavere og midlere inntekter, og i arbeidsgiveravgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005 med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§1. Arbeidsgiveravgift

• a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 9,30 pst. Denne sonen omfatter:

• • – Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,

  • – Nordland fylke,

  • – kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

  • – kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 5,1 pst.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i sone III, er satsen 9,99 pst. Denne sonen omfatter:

• • – kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,

  • – kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

  • – kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 6,4 pst.

• e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i sone II, er satsen 13,80 pst. Denne sonen omfatter:

• • – kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke.

  • – Sogn og Fjordane fylke,

  • – kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,

  • – kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,

  • – kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

  • – kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

  • – kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,

  • – kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

  • – kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

  • – kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 10,6 pst.

• f) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 13,80 pst. Dette området kalles sone I.

• g) Denne bokstav gjelder foretak som

• • 1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

  • 2. utvinner råolje eller naturgass,

  • 3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:

• • – prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

  • – servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

  • – bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

• • 4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,

  • 5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,

  • 6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

• • – fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

  • – fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

  • – slepebåt på minst 365 kW,

  • – fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

  • – flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.

• • 7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven §1-4 eller verdipapirhandelloven §7-1, jf. §1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etab­lert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.

  • 8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,

  • 9. produserer telekommunikasjonstjenester.

  • Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 13,80 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.

  • Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

• • – en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

  • – en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

  • – en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

  • – en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsene likevel i:

sone V: 0 pst.

sone IV: 5,1 pst.

sone III: 6,4 pst.

sone II: 10,6 pst.

Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy

• • – og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller

  • – reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium.

  • Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.

  • h) Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2004 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven §8.

For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i

sone V: 0 pst.

sone IV: 9,3 pst.

sone III: 9,99 pst.

sone II: 13,80 pst.

• i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270000 kroner i 2005, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning 88/2002.

• j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor næringsgrupperingene:

• 01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

• 01.2 Husdyrhold

• 01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

• 01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg

• 01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

• 02.01 Skogbruk

• 02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

• 05.01 Fiske og fangst

• 05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier

• 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

• 15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

• 15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

• 15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

• 15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

• 15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter

• 15.7 Produksjon av fôr

• 51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

• 51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker

• 51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

• 51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

• 51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

• 61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

• 63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,

• hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

• Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i

• sone IV: 5,1 pst.

• sone III: 6,4 pst.

• sone II: 10,6 pst.

• Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

• k) Satsen på 13,80 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i §4 nedenfor.

• l) Satsen på 13,80 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.

• m) Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i

• sone IV: 5,5 pst.

• sone III: 6,2 pst.

• sone II: 10,1 pst.

• sone I: 10,1 pst.

• Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

• • – en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

  • – en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

  • – en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

• overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel:

• sone IV: 1,1 pst.

• sone III: 2,4 pst.

• sone II: 6,6 pst.

• For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

• • – en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

  • – en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

  • – en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

  • – en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

• overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel:

• sone V: 0 pst.

• sone IV: 1,1 pst.

• sone III: 2,4 pst.

• sone II: 6,6 pst.

• For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i

• sone V: 0

• sone IV: 3,3 pst.

• sone III: 4,3 pst.

• sone II: 10,1 pst.

• sone I: 10,1 pst.

• For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

• sone IV: 1,1 pst.

• sone III: 2,4 pst.

• sone II: 6,6 pst.

• sone I: 10,1 pst

• for arbeidstakere som har fylt 62 år.

• Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

• n) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2005, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. av det overskytende."

Disse medlemmer fremmer forslag om å øke frikortgrensen til 35000 kroner. Frikortgrensen har i mange år stått omtrent stille, og Regjeringens forslag om økning til 30000 kroner går ikke langt nok. Dette er særlig viktig for ungdom med bijobb ved siden av skoler og studier. Disse medlemmer viser til forslag i kapittel 2.1 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

3.31 Oversikt over forslag til skattesatser mv.

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til skattesatser mv. for 2005. For en oversikt over tilsvarende bevilgningsforslag vises til kapittel 6 nedenfor.

Tabell 3.1 Forslag til skattesatser for 2005

4. Rammeområde 23 - Indirekte skatter

4.1 Ankomstsalg av taxfree-varer på flyplass

Sammendrag

Regjeringen vil foreslå endringer i toll- og avgiftsregelverket som åpner for salg av taxfree-varer til passasjer som ankommer Norge med luftfartøy forutsatt tilfredsstillende kontrollordning og nødvendig lovmessig avklaring. Det vises til nærmere omtale av saken ne­denfor under kapittelet om toll.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine merknader nedenfor under kapittel 5.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag som åpner for tax-free salg ved ankomst til norske flyplasser, men forutsetter at ordningen ivaretar interessene til alle aktørene, inkludert charter-selskapene som i dag driver salg om bord.

4.2 Samlet vurdering av særavgiftene

Sammendrag

I innstillingen til Skattemeldingen ba finanskomiteen Regjeringen vurdere om det kan være hensiktsmessig å sette ned et utvalg for å foreta en samlet gjennomgang av særavgiftene, jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004). Departementet viser til at det allerede er gjennomført en del oppryddingsarbeid på dette området i de årlige budsjettene, bl.a. knyttet til oppfølging av Sem-erklæringens mål om opprydding og forenkling. Investeringsavgiften og flypassasjeravgiften ble avviklet i 2002, og om lag 1330 tollsatser er fjernet siden 2002. Som beskrevet i St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform (Skattemeldingen), tar en sikte på å fortsette dette opprydningsarbeidet innenfor de årlige budsjettene.

De siste årene har flere utredninger bidratt til å styrke beslutningsgrunnlaget for avgiftspolitikken. For eksempel ble bruken av miljøavgiftene grundig utredet flere ganger på 1990-tallet. Skauge-utvalget hadde en bred gjennomgang av hele skatte- og avgiftssystemets rolle og innretning i den økonomiske politikken, og foreslo også konkrete endringer i avgiftssystemet. I 2003 vurderte en arbeidsgruppe bilavgiftene og et utvalg vurderte avgiftene på grensehandelsutsatte varer. På denne bakgrunn mener departementet at det foreligger tilstrekkelig faglig grunnlag til å kunne trekke opp retningslinjer for avgiftspolitikken framover og foreslå konkrete endringer, bl.a. i de årlige budsjettene.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser at en samlet komité i Innst. S. nr. 232 (2003-2004), kapittel 11, ba Regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av en samlet gjennomgang av særavgiftene. Disse medlemmer mener en slik samlet gjennomgang vil være hensiktsmessig og viser til at det er et sterkt ønske om dette fra de berørte bransjeorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Fremskrittspartiet og Kystpartiet flere ganger har foreslått en samlet gjennomgang av de ulike særavgiftene fordi vi i Norge har et utall mer eller mindre godt begrunnede avgifter. Noen kalles miljøavgifter, andre er rent fiskale. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen foretar en gjennomgang av alle avgiftene med sikte på å fjerne de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper økt byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest.

4.3 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, (kap. 5507 post 71, 72, 73 og 74)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, ekskl. CO2-avgift, er anslått til 123,4 mrd. kroner i 2005, fordelt på 46,4 mrd. kroner under post 71, 76,3 mrd. kroner under post 72, 200 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter) fastsettes i Stortingets skattevedtak kap. 4. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til dette med unntak av §4-1 tredje ledd første punktum og til forslaget om bevilgning på 76,3 mrd. kroner under post 72.

Komiteen viser videre til at inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 200 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak §4-1 tredje ledd første punktum.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til en bevilgning på 46,4 mrd. kroner under kap. 5507 post 71.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i kapittel 2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om skattevedtak med følgende endring:

§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:

Av inntekt svares skatt med 28,5 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket §3-3."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at anslagene over oljepris og dollarkurs er sterkt "underbudsjettert" i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Dette medlem mener også man skal være forsiktig med å overbudsjettere inntekter, men mener det helt klart vil være rom for et større anslag over inntektene i kap. 5507 post 71. Dette medlem foreslår derfor at kap. 5507 post 71 økes med 3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

4.4 Merverdiavgift mv. (kap. 5521 post 70)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul Bok og St.prp. nr. 1 (2004-2005) skatte-, avgift- og tollvedtak

Merverdiavgift

Merverdiavgift er anslått til å utgjøre 150,45 mrd. kroner i 2004. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2005.

Merverdiavgiftssatsene

Regjeringen fremmer forslag om å øke merverdiavgiftssatsene med ett prosentpoeng. Det innebærer at den generelle satsen økes fra 24 til 25 pst., at satsen for matvarer økes fra 12 til 13 pst. og at den lave satsen for persontransport og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet økes fra 6 til 7 pst. Isolert sett vil økte satser ha en uheldig virkning på ressursbruken i samfunnet, bl.a. ved at en vrir konsumet fra avgiftsbelagte til avgiftsfrie varer og tjenester. Omfanget av merverdiavgiftsunndragelser kan også øke. De uheldige virkningene av økte merverdiavgiftssatser motvirkes ved at merinntektene benyttes til å redusere andre skattesatser. Sammen med forslag til reformer av inntektsbeskatningen innebærer dette en vridning i beskatningen fra skatt på arbeid til skatt på forbruk.

Brutto merproveny fra de økte merverdiavgiftssatsene kan anslås til om lag 6,5 mrd. kroner påløpt og om lag 5,4 mrd. bokført. Økte satser gir automatisk økninger i utgiftene til regelstyrte ordninger innenfor Folketrygden og økt merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren. Utgiftene til disse ordningene kan øke med til sammen om lag 0,5 mrd. kroner påløpt. Netto merproveny fra økningen av satsene kan dermed samlet anslås til knapt 6,1 mrd. kroner påløpt og drøyt 5,0 mrd. kroner bokført.

Merverdiavgiftskompensasjon for helseforetak

I Revidert nasjonalbudsjett 2004 varslet Regjeringen innføring av en ordning med merverdiavgiftskompensasjon for helseforetak med sikte på iverksettelse fra 2005. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett sluttet finanskomiteens flertall seg til Regjeringens foreløpige vurderinger. Finansdepartementet har sammen med Helsedepartementet arbeidet med et forslag til en ordning som skulle presenteres i 2005-budsjettet.

Arbeidet har kommet langt, men det er avdekket flere problemer ved å innføre en kompensasjonsordning allerede fra 2005.

Etter departementenes vurdering er det ikke forsvarlig å innføre kompensasjonsordningen allerede fra 1.januar 2005. Det er heller ikke tilrådelig å innføre en slik ordning midt i året, for eksempel fra 1.juli 2005. Dette ville bl.a. innebære at enhetsprisen for ISF (innsatsstyrt finansiering) måtte reduseres midt i et budsjettår. Det legges derfor opp til å utarbeide en helhetlig ordning som kan fremmes som forslag i budsjettet for 2006. Dermed sikres også en forsvarlig saksbehandling med høring av utkast til regelverk mv. Merverdiavgiftskompensasjon for helseforetakene vil dermed foreslås samtidig med en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for statsforvaltningen, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Statsbudsjettet medregnet folketrygden (Gul bok) kapittel 10.

Helsedepartementet vil i sine styringsdokumenter for 2005 informere helseinstitusjoner mv. om at kompensasjonsordningen skal innføres 1.januar 2006. På denne måten håper en å unngå at helseforetakene gjør ytterligere tilpasninger i retning av økt egenproduksjon.

Merverdiavgift på kultursektoren

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 25 (2003-2004) Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om innføring av 6 pst. merverdiavgift for kino- og filmbransjen og nødvendige lovendringer med innføring fra 1.januar 2005."

"Stortinget ber Regjeringen evaluere ordningen med 6 pst. merverdiavgift for kino og filmbransjen etter maksimum 3 år og komme tilbake til Stortinget i egnet form."

Selv om en ideelt sett burde vurdere merverdiavgiftsregelverket for hele kultursektoren under ett, vil innføring av merverdiavgift for kino- og filmbransjen bidra til administrative forenklinger. Regjeringen fremmer derfor forslag om avgiftsplikt med den laveste satsen på kinovirksomhet i budsjettet for 2005 i tråd med Stortingets vedtak. Siden den laveste satsen foreslås økt fra 6 til 7 pst. er det foreslått merverdiavgiftsplikt for kinoframvisning med en sats på 7 pst. For filmproduksjon og distribusjon vil merverdiavgiften i all hovedsak komme til fradrag i neste ledd. Det foreslås derfor avgiftsplikt med ordinær sats på 25 pst. for produsenter og distributører. Den nærmere omtalen av og begrunnelsen for dette forslaget er gitt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Innføring av merverdiavgiftsplikt for produsenter, distributører og kinovirksomhet vil samlet gi reduserte merverdiavgiftsinntekter på om lag 10 mill. kroner påløpt og om lag 8 mill. kroner bokført.

Det er anslått at filmprodusentene samlet kan oppnå en avgiftslettelse på vel 15 mill. kroner ved at de blir avgiftspliktige. Denne lettelsen må ses i sammenheng med forslag om reduksjon i filmstøtten på vel 15 mill. kroner slik at statens samlede støtte til filmproduksjon blir om lag uendret. Det vises til nærmere omtale av filmstøtten i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet.

Regjeringen vil komme tilbake med en mer helhetlig vurdering av merverdiavgiftsplikten i kultursektoren.

Merverdiavgift på infrastrukturtjenester for transport

Finansdepartementet foreslår å innlemme infrastrukturtjenester for transport som gjelder jernbanenettet og flyplassene i merverdiavgiftssystemet. Dette vil redusere statens merverdiavgiftsinntekter med om lag 850 mill. kroner påløpt. Provenytapet knyttet til jernbanenettet (om lag 600 mill. kroner påløpt) motvirkes gjennom en tilsvarende reduksjon i det statlige tilskuddet til Jernbaneverket. For å motvirke provenytapet knyttet til flyplassene (om lag 250 mill. kroner påløpt) reduseres statens tilskudd til Avinors regionale lufthavner tilsvarende. Det vises til nærmere omtale av reduksjonene i bevilgningene til Jernbaneverket og Avinor i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet.

Det er behov for å vurdere merverdiavgift på infrastruktur knyttet til vei nærmere. Å gjøre havnevirksomhet avgiftspliktig kan eventuelt vurderes senere sammen med en vurdering av merverdiavgift på vei.

Finansdepartementet mener at det er systemmessig viktig å få infrastruktur for luftfart og jernbane inn i merverdiavgiftssystemet fra 2005 og fremmer forslag om dette, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer. Dette innebærer at infrastruktur for luftfart og jernbane kan fradragsføre merverdiavgift på anskaffelser foretatt etter 1.januar 2005. Fra samme tidspunkt skal vederlaget for disse tjenestene ilegges utgående merverdiavgift på 25 pst.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen har blitt enige om at merverdiavgiften på mat skal reduseres til 11 pst.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endringer:

§2 skal lyde

§2

Fra 1.januar 2005 skal det betales 11 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endring:

§1 skal lyde:

• 1. Fra 1.januar 2005 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

• 2. Fra 1.januar 2005 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov §41.

§2 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer.

§3 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven §6-4,

• b) tjenester som gjelder persontransport,

• c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,

• d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

• e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en moderat skifting av beskatning fra arbeid til forbruk har positive effekter. Lavere beskatning av arbeid stimulerer til økt verdiskaping og høyere beskatning av forbruk stimulerer til bedre ressursallokering. Disse medlemmer er derfor positive til at Regjeringen innenfor en ramme med netto skatteletter foreslår et skatteskifte ved å øke merverdiavgiften med ett prosentpoeng og redusere skatt på arbeid. Regjeringens forslag medfører at merverdiavgiften blir på samme nivå som i Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at skatteskiftet Regjeringen foreslår styrker norske arbeidsplasser og stimulerer norsk verdiskaping. Den norske økonomien er åpen og en stor andel av forbruket dekkes av importvarer. Når skattebyrden skiftes fra arbeid til forbruk har det som konsekvens at innenlands arbeid og verdiskaping stimuleres.

Disse medlemmer viser til at momsøkningen i snitt medfører at prisene stiger med 0,5 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en mer helhetlig vurdering av merverdiavgiftsplikten i kultursektoren. Disse medlemmer ber om at Regjeringen i den forbindelse foreslår å likestille dansetilstelninger med konsertarrangementer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om en økning på 1 pst. i de ulike momssatsene. En slik generell økning vil etter disse medlemmers oppfatning ha en usosial virkning fordi den vil ramme alle, også de med de laveste inntektene. Momsøkningen vil for de fleste bli oppveid av de foreslåtte skattelettelsene, men for de med de laveste inntektene som betaler lite eller ingen skatt, og følgelig heller ikke nyter godt av skattelettelsene, vil en økning av momsen bli en skjerpelse. Disse medlemmer viser til at de i Revidert nasjonalbudsjett 2004 tok forbehold om at Regjeringen la frem et forslag til momskompensasjonsordning for helseforetakene som ikke medførte konkurransevridninger i disfavør av private produsenter av helsetjenester, både de med offentlige tilskudd, og de som opererer uten offentlig tilskudd. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har greid å komme frem til en ordning som kan iverksettes fra 1.januar 2005.

Disse medlemmer mener det også bør innføres merverdiavgiftsplikt på infrastrukturtjenester knyttet til offentlige havner fra 1.januar 2005 fordi drift, vedlikehold og investeringer i trafikkhavnene hovedsakelig finansieres ved brukerbetaling. Havnene er et viktig knutepunkt i transportkjeden, og transport av varer er for øvrig avgiftspliktig virksomhet. Havnevesenets virksomhet utgjør det eneste ledd i transportkjeden som ikke fullt ut er avgiftspliktig, og får således ikke fradrag for inngående avgift. Konsekvensen er at det oppstår kumulasjon av merverdiavgift og at merverdiavgiften blir en ekstra omkostning for de varer som passerer havnene. Disse medlemmer mener at norsk næringsliv vil bli mer konkurransedyktig vil bli mer konkurransedyktig på eksportmarkedene ved å ta havneavgiftene inn under avgiftsområdet fordi kostnadene reduseres. Videre blir tilbøyeligheten til å benytte sjøtransport, som er mer miljøvennlig, større. Disse medlemmer påpeker videre at offentlige havner forskjellsbehandles i forhold til private kaier.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslag som følger av denne avtale.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet aksepterer den generelle økning i merverdiavgift, men vil fjerne all merverdiavgift på mat fra 1.juli 2005. Dette vil gi et priskutt på knapt 10 pst. i dagligvarer.

Disse medlemmer vil vise til at Storbritannia, Irland og 29 delstater i USA ikke har merverdiavgift på mat i dag. Spania og Italia har 4 pst. og Nederland har 6 pst. merverdiavgift på mat.

Disse medlemmer vil peke på at forslaget vil gi en mer rettferdig fordelingsprofil der barnefamilier, minstepensjonister og folk med lave inntekter får prosentvis størst nytte av reduksjonen. Forslaget vil også virke positivt i forhold til grensehandelen og sikre norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil vise til beregninger som viser at personer med bruttoinntekt under 150000 kroner i året vil tjene 1500 kroner på forslaget.

Disse medlemmer støtter forslaget om å innlemme infrastrukturtjenester for transport som gjelder jernbanenett og flyplassene i avgiftssystemet.

Når det gjelder momskompensasjon for kommuner viser disse medlemmer til at KS mener det er foretatt en mrd. kroner for mye i uttrekk. Disse medlemmer viser videre til at det også er stor usikkerhet når det gjelder momskompensasjon for helseforetak og frivillige organisasjoner, og om omleggingen vil virke etter sin hensikt. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å komme tilbake til dette når endelige tall foreligger. Disse medlemmer vil vise til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005).

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for merverdiavgift med følgende endring:

Fra 1.juli 2005 skal §2 lyde:

Fra 1.juli2005 skal det betales 0 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om økning av de ulike merverdiavgiftsatsene med ett prosentpoeng, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Dette medlem slutter seg ikke til forslagene, og viser for øvrig til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. I (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005). Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift med følgende endring:

§1 skal lyde:

• 1. Fra 1.januar 2005 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

• 2. Fra 1.januar 2005 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov §41.

§2 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 til og med 30.juni 2005 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer.

§3 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven §6-4,

• b) tjenester som gjelder persontransport,

• c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,

• d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband, tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger."

4.5 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

Sammendrag

Utvalget som vurderte provenyberegninger for særavgiftene på grensehandelsutsatte varer foreslo at det bør tas hensyn til bl.a. priser på alkoholholdige drikkevarer i våre naboland ved beregning av innenlands omsetning og avgiftsinntekter til staten, jf. nærmere omtale i NOU 2003:17 Særavgifter og grensehandel. Utvalget foreslo at en i provenyberegninger burde ta hensyn til såkalte kryssprisvirkninger mellom ulike typer alkoholholdige drikkevarer og mellom kjøp i Norge og grensehandel mv. Disse virkningene innebærer at dersom prisen på for eksempel brennevin går ned vil noe av den økte etterspørselen etter brennevin motsvares av en lavere innenlands etterspørsel etter vin og øl og redusert grensehandel mv. En endring i brennevinsavgiften får altså også betydning for provenyet fra øl og vin. På oppdrag fra Finansdepartementet har Statistisk sentralbyrå utarbeidet en modell som tar hensyn til disse effektene. Modellen skal videreutvikles, bl.a. ved å hente inn oppdaterte tall for grensehandel.

For å unngå å komplisere rapporteringen av provenyberegninger har departementet valgt å slå sammen post 71 produktavgift på brennevin og vin mv. og post 72 produktavgift på øl m.m. Den nye posten blir post 70 produktavgift på alkoholholdige drikkevarer.

Avgiftene på drikkevarer er høye i Norge i forhold til våre naboland. I en svensk utredning (SOU (2004:86) Var går gränsen?), er det foreslått å senke brennevinsavgiften med 40 pst. fra 1.januar 2005. Begrunnelsen for forslaget er å redusere grensehandelen, og å styrke den svenske alkoholpolitikkens legitimitet. Den svenske regjeringen la 20.september fram sitt forslag til statsbudsjett for 2005. Det ble der ikke foreslått endringer i alkoholavgiftene.

For å begrense økningen i avgiftsforskjeller mellom Norge og våre naboland foreslås det å holde drikkevareavgiftene nominelt uendret fra 2004 til 2005. For alkoholholdige drikkevarer innebærer dette en lettelse på om lag 92 mill. kroner bokført i 2005. Det foreslås ingen øvrige endringer i avgifter på alkoholholdige drikkevarer, men det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer kapittel 29 hvor det er lagt fram forslag til modernisering av regelverket for teknisk sprit.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol og en bevilgning på 9,653 mrd. kroner under kap. 5526 post 70 og viser samtidig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 29 vedrørende forslag til modernisering av regelverket for teknisk sprit.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 samt i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) punkt 29.9, og fremmer følgende to forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

§1 første ledd punkt A og B skal lyde:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol

• kr4,61 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• 1. med alkoholstyrke over 4,75 til og med 22 volumprosent alkohol: kr1,98 pr. volumprosent og liter.

• 2. Med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftbelegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr1,35 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr3,27 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr5,75 pr. liter."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av monopolordningen vedrørende teknisk sprit fra og med 1.januar 2005."

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det fra den sittende Regjering har vært tatt et initiativ til en felles nordisk front for å kunne beholde en restriktiv alkoholpolitikk, herunder unngå kutt i alkoholavgiftene. Senterpartiet støtter dette initiativet. Det er derfor med en viss undring dette medlem registrerer at Regjeringen på tross av dette foreslår en reduksjon av alkoholavgiftene på i alt 100 mill. kroner, ved å holde avgiftene nominelt uendret. Dette medlem mener det er riktig å justere alkoholavgiftene i takt med prisstigningen og fremmer derfor et forslag om prisjustering av avgiftene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol: kr5,66 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• 1. med alkoholstyrke over 4,75 til og med 22 volumprosent alkohol: kr3,69 pr. volumprosent og liter.

• 2. med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr2,52 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr9,56 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr16,54 pr. liter."

4.6 Vinmonopolavgiften m.m. (kap. 5527 post 72 og 73)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Arbeids- og sosialdepartementet

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2003, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2005 og vil utgjøre 18,4 mill. kroner.

Komiteens merknad

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til en bevilgning på 300000 kroner under kap. 5527 post 72 og 18,4 mill. kroner under kap. 5527 post 73.

4.7 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

Sammendrag

Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer prisjusteres fra 2004 til 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer og en bevilgning på 7,509 mrd. kroner under kap. 5531 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2005 om Avgift på tobakksvarer med følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra første januar 2005 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr1,27 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr1,27 pr. stk.

• Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 med mer, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 med mer, men maks 180 med mer, osv.

• Filter og munnstykke tas ikke med ved beregning av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr1,27 pr. gram pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr0,40 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr0,40 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr0,019 pr. stk. av innholdet i pakningen.

• Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til eget bruk utover avgiftsfri kvote."

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til Regjeringens forslag.

4.8 Motorvognavgiftene (kap. 5536 post 71, 72, 73, 75, 76)

4.8.1 Avgiftsmessig behandling av hydrogenbiler

Sammendrag

I en merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) ba finanskomiteen Regjeringen om å vurdere å gi hydrogenbiler med forbrenningsmotor de samme lettelsene i avgiftssystemet som el-biler. I NOU 2004:11 Hydrogen som fremtidens energibærer anbefaler det regjeringsoppnevnte Hydrogenutvalget at hydrogenkjøretøy uten miljøskadelige utslipp gis avgiftsfritak. I tillegg foreslår utvalget at en vurderer å gi hydrogenbiler med forbrenningsmotor avgiftsfritak i en introduksjonsfase. Ifølge utvalget bør det forutsettes at slike kjøretøy representerer ny teknologi, og ikke er ombygde eldre kjøretøy med forbrenningsmotor.

El-biler er i dag fritatt for engangsavgift og årsavgift. Dette er kjøretøy som ikke har lokale utslipp. Dersom formålet er å likestille såkalte nullutslippsbiler må det i denne sammenheng skilles mellom hydrogenbiler med forbrenningsmotor og hydrogenbiler basert på brenselscelleteknologi. Bare sistnevnte er nullutslippsbiler, siden hydrogenbiler med forbrenningsmotor har utslipp av NOX.

Hydrogenbiler med forbrenningsmotor har eksistert i lang tid. Teknologien har imidlertid i liten grad blitt kommersialisert. Hittil har forbrenningsbaserte hydrogenbiler stort sett vært basert på ombygde kjøretøy med ordinær forbrenningsmotor. Teknisk sett er det en overkommelig oppgave å gjennomføre slike ombygginger, samt å reversere ombyggingen. En eventuell særbehandling av hydrogenbiler med forbrenningsmotor i avgiftssystemet kan dermed innebære stor fare for omgåelser. Noen hydrogenbiler er også hybrider, dvs. biler som både kan benytte hydrogen og ordinært drivstoff.

Regjeringen foreslår å likebehandle nullutslipps­kjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff med el-biler i avgiftssystemet. Dette gjøres ved at brenselscellebiler gis fritak fra engangsavgift og årsavgift. Forslaget antas ikke å ha provenykonsekvenser på kort sikt. Det vises til forslag til vedtak under de enkelte avgiftene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering her og viser til sine merknader vedrørende den enkelte motorvognavgift like nedenfor under de enkelte punkter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets vedtak av 7.november 2000 hvor det ble bedt om at en omlegging av engangsavgiften tilpasset ny teknologi utredes slik at optimale miljø- og sikkerhetsforbedringer oppnås.

Disse medlemmerviser videre til behandlingen av departementets svar på dette i budsjettet for 2004. Departementet fremmet i denne sammenheng ingen forslag til endring, men skulle arbeide videre med enkelte saker, spesielt bruksfradraget og årsavgiften. I tilknytning til årsavgiften viste departementet da til at "de fordelingsmessige og avgiftstekniske sidene ved å innføre en miljøkomponent i årsavgiften må imidlertid vurderes nærmere, og i sammenheng med den generelle utforming av et fremtidig avgiftsystem".

Disse medlemmer konstaterer at departementet ikke følger opp dette i budsjettforlaget for 2005.

Disse medlemmer mener at det nå er påkrevd å gjennomføre endringer i bilavgiftene slik at disse stimulerer til en bilpark som gir lavere miljøbelastninger og økt trafikksikkerhet og ber departementet sette forgang i dette arbeidet.

4.8.2 Engangsavgift på motorvogner mv. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet (kap. 5536 post 71)

Sammendrag

Ambulanser, herunder leilighetsambulanser (ordinære kjøretøy som tidvis benyttes som ambulanse) er fritatt for engangsavgift. Vegdirektoratet har foreslått at forskrift 14.februar 1970 om ambulansebil skal oppheves fra 1.januar 2005 og at nye bestemmelser tas inn i kjøretøyforskriften. I de nye bestemmelsene er definisjonen på en ambulanse hentet fra EUs typegodkjenningsdirektiv for biler.

De nye reglene for ambulanse vil være mindre detaljerte og begrepet leilighetsambulanse benyttes ikke lenger. Det stilles kun opp krav som skal sikre en forsvarlig transport av pasient på båre og øvrige ledsagere i bårerommet. Departementet foreslår at begrepet leilighetsambulanse tas ut av vedtaket. Tidligere brukere av leilighetsambulanser kan da måtte velge biltyper som er noe bedre utstyrt for å få fullt fritak som ambulanse. Rene ambulanser berøres ikke av forslaget.

Departementet foreslår at avgiftsfritaket endres slik at det samsvarer med den nye kjøretøytekniske definisjonen av ambulanse. Forslaget antas ikke å ha pro­venykonsekvenser.

Det vises for øvrig til omtalen av den avgiftsmessige behandlingen av hydrogenbiler ovenfor.

Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften. Avgiften er på 1300 kroner, og ble siste gang økt i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2005.

Samferdselsdepartementet har hatt et forslag om å liberalisere drosjenæringen på høring. Forslaget går ut på at dagens tak på antall løyver i den enkelte fylkeskommune oppheves. Etter det nye systemet vil alle med god vandel, tilfredsstillende økonomisk evne og tilstrekkelig fagkompetanse fritt kunne etablere seg og drive drosjevirksomhet. Dagens kjøreplikt vil også bli opphevet, slik at man kan drive drosjevirksomhet på deltid.

I dagens regelverk har drosjer en lettelse i engangsavgiften og fritak for årsavgiften. Hvis reglene ikke endres, vil en eventuell liberalisering kunne føre til at alle som oppfyller kravet til løyve, kan få disse lettelsene. For å unngå omgåelser og et betydelig provenytap for staten må systemet endres, slik at det ikke gis lettelser til kjøretøy som ikke skal brukes til drosjevirksomhet. Forslaget om eventuell liberalisering skal først behandles av Stortinget og etter planen tre i kraft fra 1.oktober 2005. Finansdepartementet vil derfor komme tilbake til de avgiftsmessige konsekvensene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. og en bevilgning på 15,61 mrd. kroner under kap. 5536 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

§2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1. Personbiler,

2. varebiler klasse 1 og

3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

Dessuten:

Dessuten:

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med totalvekt inntil 6000 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr3038 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Avgiftspliktige motorvogner med inntil 17 sitteplasser hvorav minst 10 er plassert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

4.8.3 Årsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 72)

Sammendrag

Det foreslås å prisjustere satsene for årsavgiften for 2005.

Under behandlingen av budsjettet for 2004 vedtok Stortinget at den tidligere trafikkskadeavgiften etter folketrygdloven skulle avvikles og innlemmes i henholdsvis årsavgiften og vektårsavgiften, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kap. 3.1.2.2. Med virkning fra 1.januar 2004 ble derfor årsavgiften og vektårsavgiften økt med 350 kroner. Dette tilsvarer det beløp trafikkskadeavgiften ville utgjort i 2004. En del kjøretøy som tidligere betalte trafikkskadeavgift var ikke omfattet av årsavgiften eller vektårsavgiften. For disse kjøretøyene ble det derfor innført årsavgift med lav sats på 350 eller 175 kroner, avhengig av hvilken sats som tidligere gjaldt for det aktuelle kjøretøyet etter trafikkskadeavgiften. Endringen ble gjennomført ved at Finansdepartementet ble gitt fullmakt til å pålegge disse kjøretøyene årsavgift med henholdsvis 350 eller 175 kroner, og selve avgiftsplikten er i dag fastsatt i årsavgiftsforskriften.

Ut fra strukturen i årsavgiftsregelverket bør avgiftsplikten for disse kjøretøyene fremgå direkte av avgiftsvedtaket på lik linje med de øvrige kjøretøygruppene. Dette vil også gjøre regelverket enklere og lettere tilgjengelig. På denne bakgrunn foreslås det at de aktuelle kjøretøygruppene tas direkte inn i avgiftsvedtaket, jf. forslag til vedtak. For å skape bedre sammenheng i regelverket foreslås også at gjeldende §2 bokstav h, som fritar kjøretøy som leveres til vraking innen avgiftens forfall, flyttes til vedtaket §3. Det vises i denne sammenheng til at vrakingsbestemmelsen skiller seg fra de andre fritakene i §2 ved at disse kjøretøyene i utgangspunktet er avgiftspliktige, men at avgiftsplikten opphører som følge av en etterfølgende handling fra den avgiftspliktige. Forslagene innebærer ingen materielle endringer. Endringene i avgiftsvedtaket nødvendiggjør mindre endringer i årsavgiftsforskriften.

Etter Stortingets vedtak om årsavgift §3 skal det betales full årsavgift for kjøretøy som er registrert pr. 1.januar, eller som registreres i løpet av årets første 6 måneder. For kjøretøy som registreres i løpet av annet halvår betales halv avgift. Årsavgiftsforskriften §3 første ledd siste punktum likestiller situasjonen hvor et kjøretøy går over fra å være avgiftsfritt til å bli avgiftspliktig med tilfellene hvor kjøretøy registreres i løpet av året. Dette har blant annet betydd at det må betales avgift dersom avgiftsfrie drosjer gjøres om til personbiler. Innføringen av årsavgift med lav sats for kjøretøy som tidligere bare svarte trafikkskadeavgift, har imidlertid medført at årsavgiftsforskriften §3 første ledd siste punktum ikke lenger omfatter disse kjøretøyene. Dette var en utilsiktet konsekvens, og departementet vil derfor endre årsavgiftsforskriften med sikte på å videreføre situasjonen slik den var før sammenslåingen av årsavgiften og trafikkskadeavgiften.

Det vises for øvrig til omtalen av den avgiftsmessige behandlingen av hydrogenbiler ovenfor.

I Innst. S. nr. 175 (2002-2003) ba Stortinget, i forbindelse med et forslag om årsavgift ved tyveri, Regjeringen "i budsjettet for 2004 legge fram forslag om endringer i årsavgiften for biler, slik at den blir fleksibel og knyttet opp mot den tid eieren faktisk disponerer kjøretøyet". I påvente av en større gjennomgang av årsavgiften, ble det innført en refusjonsordning for stjålne kjøretøy i 2004. Det ble også varslet at Finans­-departementet skulle vurdere om årsavgiften for biler kunne gjøres mer fleksibel.

I samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet har Finansdepartementet vurdert mulighetene for en mer fleksibel årsavgift. På grunn av datatekniske begrensninger er det ikke mulig å få på plass en fullgod løsning nå. Fra 2005 kunne en imidlertid innført en midlertidig ordning med etterskuddsvis refusjon av avgift, etter mal av det som i dag gjelder ved tyveri. De som avskilter bilen sin i løpet av avgiftsåret, ville i så fall fått refundert en forholdsmessig del av avgiften i begynnelsen av det påfølgende året. En slik ordning er ikke fullt ut tilfredsstillende for avgiftsbetalerne og vil gi et betydelig provenytap når den er fullt innfaset. Ordningen vil i tillegg medføre store administrative kostnader for avgifts- og veimyndighetene.

Selv om Stortinget i sin anmodning også ba om et forslag hvor avgiften ble knyttet opp mot den tid eieren faktisk disponerer kjøretøyet, foreslås det ikke å gå inn på løsningen som er skissert ovenfor. I stedet anbefaler departementet å vente til de systemtekniske forhold ligger til rette for en mer helhetlig omlegging av årsavgiften.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift og en bevilgning på 7,201 mrd. kroner under kap. 5536 post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner med følgende endringer:

§1 skal lyde:

For 2005 betales i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr2655 av:

• • a. personbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg,

  • b. varebiler,

  • c. campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg,

  • d. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e. kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 7500 kg,

  • f. årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr0 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr1327 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr1685 av:

• • a. følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3500 kg inntil 12000 kg:

• • – lastebiler

  • – trekkbiler,

• • b. kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 7500 kg inntil 12000 kg,

  • c. busser med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d."

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økning av CO2-avgiften. For å kompensere for økte brukskostnader vil disse medlemmer gjøre det billigere å eie bil i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Disse medlemmer fremmer forslag om differensiert årsavgift etter arbeidsgiveravgiftssoner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner med følgende endringer fra 1.juli 2005:

For 2005 betales i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

For personbil betales avgift med:

• – kr2700 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 §1 om arbeidsgiveravgift,

• – kr1700 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II, og

• – kr0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1.januar 2005 legges til grunn for avgiftsplikten."

4.8.4 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

Sammendrag

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift.

Vektgradert årsavgift

Satsene foreslås prisjustert i 2005.

Miljødifferensiert årsavgift

Den miljødifferensierte årsavgiften graderes ut fra vekt og hvilke utslippskrav som oppfylles. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering, som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler pr. kWh. EURO IV-kravene innføres for typegodkjenning og førstegangsregistrering fra henholdsvis 2005 og 2006, og EURO V-kravene fra 2008 og 2009. Dagens satsstruktur medfører at kjøretøy som oppfyller EUs miljøklassifisering EURO III slipper denne avgiften.

Alle nye kjøretøy oppfyller i dag EURO III, og i løpet av de nærmeste årene vil som nevnt EURO IV- og EURO V-kravene bli gjort gjeldende. Det foreslås derfor å innføre miljødifferensiert årsavgift for kjøretøy som oppfyller EURO III, EURO IV og EURO V. Det innføres i tillegg en egen klasse for nullutslippskjøretøy. Samtidig foreslås det å prisjustere de avgiftene som eksisterer i dag. Avgiftssatsene er basert på de relative forholdet mellom utslippskostnadene til kjøretøy som oppfyller de ulike EURO-kravene. De reelle utslippskostnadene er imidlertid høyere enn avgiften. Avgiften for nullutslippskjøretøy settes lik null uavhengig av vekt. Forslaget vil gi et merproveny på om lag 15 mill. kroner påløpt og bokført i 2005.

Vektårsavgift for busser

Busser i løyvedrift betaler i dag autodieselavgift, men har fritak for vektårsavgiften. Busstransporten bør også betale sin del av kostnadene ved veislitasje og utslipp til luft. Det foreslås derfor at fritaket fra vektårsavgiften for busser i løyvedrift blir fjernet. Forslaget innebærer at avgiftsvedtaket §5 første ledd bokstav d utgår. Gjeldende bokstav e-g blir nye d-f.

Dette anslås å gi et proveny på om lag 45 mill. kroner påløpt og bokført.

Noen busselskaper har eldre busser som ikke er i daglig bruk, men som blir satt inn ved spesielle anledninger, som f.eks. ulykker eller strømstans. Det er ønskelig at busselskapene har en slik beredskap. Mange av disse bussene vil få en høy miljødifferensiert årsavgift, noe som kan føre til at antallet slike beredskapsbusser kan gå ned. Etter avgiftsvedtaket §6 kan avgift i visse tilfeller baseres på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp. For å unngå en kraftig nedgang i antallet beredskapsbusser tar departementet sikte på å gi bestemmelser om dagsats for eldre reservebusser i løyvedrift. De nærmere vilkår vil bli fastsatt i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift og en bevilgning på 367 mill. kroner under kap. 5536 post 73.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift med følgende endring:

§5 første ledd skal lyde:

Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§4 eller 6 i lov 21.juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i same konsern. Fritaket gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varlighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5000 kg.

• e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

• f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

• g) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift med følgende endringer:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

B. Kombinasjon av kjøretøy (vogntog)

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til Regjeringens forslag.

4.8.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

Sammendrag

Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert fra 2004 til 2005.

Det skal betales omregistreringsavgift for elektrisk drevne motorkjøretøyer. For personbiler er avgiften knyttet til egenvekt og registreringsår, jf. avgiftsvedtaket §1 bokstav b. For motorsykler er avgiften, i tillegg til registreringsår, knyttet til slagvolum, jf. §1 bokstav a. Elektrisk drevne motorsykler har imidlertid ikke slagvolum. Det foreslås en tilføyelse i avgiftsvedtaket §1 bokstav a nr. 2 slik at elektrisk drevne motorsykler uttrykkelig omfattes. Endringen har ikke provenykonsekvenser.

Det betales ikke omregistreringsavgift ved import av brukte biler fra utlandet. En arbeidsgruppe som i 2003 vurderte bilavgiftene argumenterte for at dette gir en avgiftsmessig ulik behandling av bruktimporterte biler og biler tidligere registrert i Norge. Gruppen vurderte derfor muligheten for å pålegge bruktimporterte kjøretøy omregistreringsavgift, eventuelt ta hensyn til omregistreringsavgiften ved beregning av bruksfradragene. ESA har imidlertid vært svært kritisk til dette. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det derfor uttalt at "for å sikre avgiftsmessig likebehandling av importerte og norske bruktbiler, samtidig som man sikrer at systemet er i tråd med EØS-avtalen, kan det være grunn til å se på omregistreringsavgiften i en større sammenheng. En mulighet vil kunne være å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på omsetning av brukte kjøretøy etter avansemetoden, slik systemet er innen EU."

På denne bakgrunn har departementet vurdert å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avanse. Dette vil i stor grad sikre avgiftsmessig likebehandling av importerte og norske bruktbiler, samtidig som Norge får det samme systemet som i de fleste andre land. Dette vil også gi de samme reglene som gjelder for andre brukte varer i dag.

Omregistreringsavgiften er i dag i de fleste tilfeller høyere enn merverdiavgift på avanse ville vært. En overgang til merverdiavgift vil også føre til at kun omsetning som skjer fra en merverdiavgiftspliktig selger vil bli ilagt slik merverdiavgift på avansen. Ved omsetning mellom private betales ikke merverdiavgift. I de tilfellene der kjøper er merverdiavgiftspliktig, vil han kunne trekke fra den inngående merverdiavgiften. På denne måten blir avgiftsgrunnlaget mye mindre enn det er for omregistreringsavgiften i dag, og foreløpige beregninger viser at provenytapet kan bli på flere hu­ndre millioner kroner. Et alternativ for å begrense provenytapet ville vært å beholde en omregistreringsavgift/eieskifteavgift av en viss størrelse. Departementet vil komme tilbake med en nærmere vurdering av de systemmessige fordeler og ulemper ved en slik omlegging.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgift og en bevilgning på 1,943 mrd. kroner under kap. 5536 post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgift, med følgende endringer:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

4.8.6 Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

Sammendrag

Dagens bensinavgift har to satser, en for blyfri og en for blyholdig bensin. Etter Miljøverndepartementets forskrift 22.mars 2000 nr. 287 om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner, er det nå kun tillatt å benytte blyfri bensin (dvs. bensin med maksimalt blyinnhold på 0,005 g/l) til alminnelig bruk i Norge. I praksis har all bensin som omsettes på det norske markedet blyinnhold på maksimalt 0,005 g/l. Departementet foreslår derfor at avgiftssatsen for blyholdig bensin utgår.

Ifølge et nytt EU-direktiv (2003/17/EF av 3.mars 2003) skal det være et "geografisk balansert" tilbud av såkalt svovelfritt drivstoff fra 2005, og full overgang til svovelfritt drivstoff innen 2009. Dette er drivstoff med maksimalt svovelinnhold på 10 ppm (0,001 pst.). Svovelfritt drivstoff er noe dyrere å produsere enn dagens kvalitet. Miljøvernmyndighetene har derfor utredet ulike måter å gjennomføre direktivet på. Ett av alternativene er å gi et avgiftsincentiv, noe som vil sikre full overgang til svovelfritt drivstoff. Det ble også skissert tre ulike reguleringsalternativer, der to av alternativene var at det stilles krav til at noen typer drivstoff skal være svovelfrie i geografisk avgrensede områder. Et annet alternativ var å sette krav til at alt drivstoff skal være svovelfritt i hele landet. Dette vil også sikre full overgang til svovelfritt drivstoff. Det ble gitt en omtale av saken i Revidert nasjonalbudsjett 2004, der det framgikk at det etter en konkurransemessig og rettslig vurdering kan bli vanskelig å gjennomføre direktivet på andre måter enn ved å innføre avgiftsincentiv.

Ifølge Norsk Petroleumsinstitutt vil et avgiftsincentiv på 4 øre/liter for bensin og 5-7 øre/liter for autodiesel være tilstrekkelig til å dekke de økte produksjonskostnadene. Hvis et slik incentiv gis, ventes svovelfritt drivstoff å være tilgjengelig i hele landet i løpet av første kvartal 2005.

Det foreslås at et avgiftsincentiv for svovelfri bensin gis ved at dagens sats for blyfri bensin økes med 2 øre/liter i forhold til en prisjustert sats for 2005. Samtidig endres betegnelsen til "lavsvovlet bensin". Satsen for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) settes 4 øre/liter lavere enn satsen for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel). Når svovelfri bensin er fullt innført, vil dette gi et provenytap på om lag 35 mill. kroner på årsbasis. Provenytapet i 2005 vil bli på om lag 30 mill. kroner bokført. Det vises til forslag til §1 i vedtaket om bensinavgiften.

Komiteens merknader

Komiteens flertall� alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin og en bevilgning på 9,341 mrd. kroner under kap. 5536 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin med følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr3,03,

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr3,07,

• c) for annen bensin: kr3,07."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

4.8.7 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

Sammendrag

For å oppfylle EU-direktivet (2003/17/EF av 3.mars 2003) om svovelfritt drivstoff, foreslås et avgiftsincentiv for svovelfri autodiesel (under 10 ppm svovel). Det foreslås at avgiftsincentivet gis ved at dagens sats for lavsvovlet autodiesel (under 50 ppm svovel) økes med 3 øre/liter i forhold til en prisjustert sats for 2005. Satsen for svovelfri autodiesel settes 5 øre/liter lavere enn satsen for lavsvovlet autodiesel. Satsen for høysvovlet autodiesel utgår. Når svovelfri autodiesel er fullt innfaset, vil dette gi et provenytap på om lag 30 mill. kroner på årsbasis. Provenytapet i 2005 vil bli på om lag 15 mill. kroner bokført. Det vises til forslag til §1 i vedtaket om autodieselavgiften første ledd.

Diplomater mv. har etter gjeldende stortingsvedtak om autodieselavgift rett til avgiftsfritak. Fritaket er forutsatt gjennomført ved bruk av merket olje, jf. §3 nr. 1 bokstav d. I praksis har imidlertid diplomater fylt vanlig blank diesel og fått avgiften refundert. Det foreslås at praksisen hjemles i stortingsvedtaket i §4 første ledd bokstav c. Nåværende §3 bokstav d utgår som unødvendig.

Innblandet biodiesel er i dag fritatt for avgift etter stortingsvedtakene om CO2-avgift på mineralske produkter §4 første ledd, svovelavgift §4 første ledd og grunnavgift på fyringsolje mv. §4 første ledd. Finansdepartementet har også gitt dispensasjon fra å betale autodieselavgift på innblandet biodiesel. Dette foreslås nå innarbeidet i stortingsvedtaket om autodieselavgift, jf. §4 første ledd ny bokstav b.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) og en bevilgning på 4,99 mrd. kroner under kap. 5536 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr2,42,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr2,47,

• c) for annen mineralolje: kr2,47."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

4.9 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

Sammendrag

Avgiften foreslås prisjustert for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på båtmotorer og en bevilgning på 226 mill. kroner under kap. 5537 post 71.

4.10 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

Sammendrag

El-avgiften for næringsvirksomhet ble lagt om i tråd med ESAs retningslinjer for miljøstøtte fra 1.juli 2004, jf. omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2004 og St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004.

Industrienilegges el-avgift med redusert sats på 0,45 øre pr. kWh, som tilsvarer minimumssatsen etter Rådets direktiv 2003/96/EF av 27.oktober 2003 om omstrukturering av EF-bestemmelsene for beskatning av energiprodukter og elektrisitet (EUs energiskattedirektiv). Den reduserte satsen kan ikke settes lavere enn 0,5 euro/MWh fastsatt i nasjonal valuta pr. første virkedag i oktober i året før budsjettåret.

På samme måte som i direktivet er imidlertid el-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser ikke omfattet av avgiften. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser (definert som næringsgruppe 26 andre ikke-metallholdige mineralprodukter). I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri ikke omfattes av avgiftsplikten.

I utgangspunktet unntar ikke Energiskattedirektivet treforedlingsindustri fra minstesatsene på 0,45 øre pr. kWh. Miljøstøtteretningslinjene åpner imidlertid for fritak fra minstesatsen for energiintensive bedrifter dersom disse gjennomfører miljøtiltak tilsvarende effekten av avgiftsfritaket, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram. I regi av Olje- og energidepartementet utarbeides det derfor et program for energieffektivisering. Programmet må godkjennes av ESA og vil bygge på et tilsvarende opplegg i Sverige. Programmet vil om kort tid notifiseres ESA og iverksettes deretter så snart som mulig.

Næringsvirksomhet i tiltakssonen, Nord-Troms og Finnmark, er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre pr. kWh, men betaler i praksis ikke el-avgift. Dette skyldes at statsstøttereglene for bagatellmessig støtte (100000 euro over en treårsperiode) utnyttes fullt ut i dette området, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004). Elektrisk kraft til husholdningsbruk og offentlig forvaltning i tiltakssonen har fullt fritak fra el-avgiften.

Etter avgiftsvedtaket slik det lød fram til 1.januar 2004, var det avgiftsfritak på kraft som leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft, jf. tidligere §2 bokstav a. Fritaket bortfalt ved omleggingen av avgiften fra 1.juli 2004 som unødvendig etter at ansvaret for avgiftsoppkrevingen ble overført fra kraftprodusent til nettselskap fra og med 1.januar 2004. Ordlyden i gjeldende avgiftsvedtak kan imidlertid forstås slik at kraftprodusentene er avgiftspliktige for uttak av kraft som leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft, jf. §1 tredje ledd. Dette er ikke tilsiktet, og det er dispensert fra avgiftsplikten, jf. brev av 28.juni 2004. Det tidligere fritaket foreslås på denne bakgrunn inntatt på nytt i avgiftsvedtaket §2 bokstav m.

Krav om etterbetaling av ulovlig støtte

EFTAs overvåkningsorgan ESA fattet 30.juni 2004 vedtak om at industriens fritak for el-avgift og næringslivets fritak i tiltakssonen var å anse som ulovlig statsstøtte i henhold til ESA nye retningslinjer for miljøstøtte. Det vises til nærmere omtale av prosessen i forhold til ESA i St.prp. nr. 63 (2003-2004).

I henhold til vedtaket skal industrien etterbetale et beløp tilsvarende minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv (0,45 øre pr. kWh). Dersom etterbetalingskravet omfatter avgift på kraft brukt i prosesser som er fritatt i henhold til EUs energiskattedirektiv, anslås kravet til opp mot 140 mill. kroner (ekskl. renter). Uten disse prosessene antas kravet å utgjøre i størrelsesorden 25 mill. kroner (ekskl. renter). Regjeringen vurderer nå om disse prosessene kan anses omfattet av ESAs vedtak.

Regjeringen har brakt ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen ved stevning av 1.september 2004. Regjeringen anser at saken er prinsipielt viktig. Dette skyldes bl.a. at saken omfatter ESAs forståelse av hvilke virkninger som følger av at Norge aksepterer å følge opp nye retningslinjer mht. eksisterende støtteordninger. I tillegg har industrien gitt uttrykk for at vedtaket bør prøves rettslig.

Parallelt med behandlingen for EFTA-domstolen må Regjeringen følge opp ESAs vedtak, da det ikke er bedt om oppsettende virkning. Vedtaket vil bli håndtert i samsvar med lov om offentlig støtte.

Differensiert avgift på elektrisitet

Stortinget har i anmodningsvedtak bedt Regjeringen opprette et utvalg som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt nasjonalt utvalg bestående av representanter for strømleverandører, distributører, nettselskaper, samt representanter for forbruker- og miljøorganisasjoner som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet. Utvalget skal legge fram en innstilling så snart det lar seg gjøre, men innen utgangen av 2003."

I tråd med dette ble det satt ned et utvalg 26.september 2003, som besto av representanter for bl.a. energiforsyning, forbruker- og miljøinteresser. I mandatet ble det presisert at de ulike modellene for differensiert el-avgift skulle utredes innenfor en provenynøytral ramme. Dermed lå det utenfor utvalgets mandat å utrede og vurdere nivået på el-avgiften for husholdningene, selv om flere av høringsinstansene har kommentert dette. Utvalget mener fordelen ved å vurdere differensiert el-avgift innenfor en provenynøytral ramme, er at man isolerer fordelingsvirkningene av en slik løsning.

Differensiering av el-avgiften for husholdningene kan begrunnes på ulike måter, og avhenger av formålet med differensieringen. Utvalget har sett på formål som har til hensikt å begrense elektrisitetsforbruket, forbrukstopper og forbruk i særskilte anvendelser. I tillegg har utvalget sett på hvordan en differensiert el-avgift kan motvirke uheldige fordelingsvirkninger av en proporsjonal avgiftsøkning eller økt kraftpris.

Utvalget avga sin rapport 30.mars 2004, og konkluderte med at differensiering av el-avgiften ikke kan forsvares ut i fra noen av kriteriene nevnt ovenfor. Utvalget fraråder derfor å innføre en differensiert el-avgift.

Uttalelsene fra høringsinstansene støtter utvalgets konklusjoner.

Departementet vil på bakgrunn av bl.a. den grundige utredningen som nå foreligger og synspunkter i høringsrunden, anse differensiert el-avgift som et uegnet virkemiddel både på kort og på lang sikt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft og en bevilgning på 6,55 mrd. kroner under kap. 5541 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 8,88 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren varme og nye fornybare energikjelder. Noreg har alle føresetnader til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for straumsparing, men det føreset at styresmaktene prioriterer dette systematisk, og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje opp.

Desse medlemene vil fremje følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,88 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."

4.11 Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

Sammendrag

For 2005 foreslås det at avgiften og refusjonssatsen blir prisjustert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. C. Avgift på smørolje mv. og en bevilgning på 86 mill. kroner under kap. 5542 post 71.

4.12 Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)

Sammendrag

Grunnavgiften gjelder mineralolje som ikke omfattes av autodieselavgiften. De anvendelsene som før 1.januar 1999 var fritatt for mineraloljeavgiften eller hadde halv sats, er unntatt fra grunnavgiften på fyringsolje. Dette gjelder blant annet flydrivstoff, mineralolje til bruk i anlegg på kontinentalsokkelen, fiskeflåten, innenriks godstransport, sildemel-, fiskemel- og tre­foredlingsindustrien. Videre er mineralolje til passasjertransport unntatt for grunnavgift på fyringsolje. All merket mineralolje til andre bruksformål enn det som er beskrevet ovenfor er omfattet av denne grunn­avgiften.

Fritaket for treforedlingsindustrien er isolert sett ikke vurdert av ESA under statstøtteregelverket, og det er dermed ikke avklart om dette fritaket innebærer offentlig støtte. For å unngå usikkerhet knyttet til dette spørsmålet ble ESA anmodet om å vurdere dette fritaket sammen med den reduserte satsen for CO2-avgift. ESA aksepterte dette og fant at selv om den reduserte satsen ble vurdert sammen med fritaket for grunnavgiften, betaler denne industrien likevel en betydelig andel av avgiftene samlet sett. Det vises til omtalen under avsnittet like nedenfor om behovet for ny notifikasjon.

Det foreslås at avgiften prisjusteres fra 2004 til 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. og en bevilgning på 682 mill. kroner under kap. 5542 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer foreslår å redusere el-avgiften, og for å skape prisnøytralitet mellom el og fyringsolje vil disse medlemmer foreslå å redusere grunnavgiften på fyringsolje med 12 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift for fyringsolje mv. med følgende endringer:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det iht. lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr0,363 pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag til kapittel 4.10 i denne innstillinga. For å skape prisnøytralitet mellom elektrisitet og fyringsolje, fremjar desse medlemene følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgjande endringar:

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 2005 skal det i henhold til lov 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr48,85 øre pr. liter."

4.13 CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70)