8.1 Bakgrunn
Det følger av mandatet at utvalget skal vurdere spørsmålet om
konsultasjoner i tidskritiske situasjoner.
I saker som gjelder utenriks- og forsvarspolitiske forhold, kan
det oppstå situasjoner som krever at regjeringen treffer viktige
beslutninger på til dels svært kort tid. Også i slike tilfeller
er hovedregelen at regjeringen konsulterer Stortinget eller Stortingets
organer før viktige beslutninger fattes. Behovet for å kunne treffe
viktige beslutninger i tidskritiske situasjoner, og hensynet til
at slike beslutninger er forhåndsdrøftet og har støtte i Stortinget,
tilsier at konsultasjoner må kunne gjennomføres på kort varsel.
Stortingets forretningsorden har få formkrav til hvordan den
utvidete utenriks- og forsvarskomité møtes, herunder hvor mange
medlemmer som må være til stede for at konsultasjoner gjennomføres.
Hvordan konsultasjonene gjennomføres, har imidlertid betydning for
legitimiteten til de drøftelsene som har funnet sted.
Behovet for at den utvidete utenriks- og forsvarskomité skal
kunne møtes på kort varsel påvirkes av den sikkerhetspolitiske situasjonen,
og de siste årene har denne problemstillingen blitt stadig mer aktuell.
Etter at problemstillingen hadde vært diskutert både i utenriks-
og forsvarskomiteen og den utvidete utenriks- og forsvarskomité,
ble det, som det er nærmere redegjort for nedenfor, sommeren 2023
etablert en midlertidig løsning basert på organisering og beredskap
blant partigruppene for å sikre at regjeringen skulle ha mulighet
til å konsultere komiteen på kort varsel.
Utfordringene knyttet til å møtes på kort varsel er flere. Det
ene er organets størrelse. Den utvidete utenriks- og forsvarskomité
har gjerne over tjue medlemmer, og det kan være vanskelig å samle
et så stort antall personer i løpet av kort tid.
Vel så viktig som antallet er representantenes fysiske oppholdssted.
Representantene er valgt inn til Stortinget fra hele landet, og
de vil når Stortinget ikke har møter, gjerne befinne seg på sitt
hjemsted. Med unntak av innspurtperioder før jul og sommer, hvor
det også berammes ordinære stortingsmøter mandager og/eller fredager,
er hovedregelen at slike møter finner sted tirsdag, onsdag og torsdag.
Det er normalt rundt 100 møtedager i året. I tillegg
kommer det at representantene driver utstrakt reisevirksomhet, for
eksempel i form av komitéreiser og delegasjonsreiser. Problemstillingen knyttet
til møter i tidskritiske situasjoner er særlig aktuell i perioder
hvor Stortinget ikke er samlet, spesielt i perioden fra Stortinget
avbryter sine forhandlinger senest tredje fredag i juni måned og
til forhandlingene gjenopptas i slutten av september (først i oktober
i valgår), men er ikke begrenset til dette. Behovet for konsultasjoner
vil også kunne oppstå i helger og på helligdager, der representantene
normalt er i sine hjemfylker. Det må ellers legges til grunn at
Stortinget i de mest alvorlige krisene trolig vil velge å gjenoppta
forhandlingene i perioder uten plenumsmøter, noe som vil få betydning
for muligheten til å sammenkalle den utvidete utenriks- og forsvarskomité
til møter raskt.
Utfordringer knyttet til å kunne møtes fysisk kan også oppstå
i situasjoner som ikke er tidskritiske, men hvor det likevel er
et behov for å gjennomføre konsultasjoner, for eksempel i situasjoner
med alvorlig smittespredning (jf. utfordringer under koronapandemien)
eller der hvor andre hendelser (ekstremvær, atomulykker mv.) gjør
at det ikke er mulig eller tilrådelig å forflytte seg.
Utvalget vil understreke at gjennomføringen av konsultasjoner
ikke kan vurderes uavhengig av hastemomentet. Grunnloven §§ 25 og
26 gir ikke bare regjeringen formell beslutningsmyndighet på utenriks-
og forsvarsområdet, men også ansvaret for slike beslutninger, herunder
at beslutninger treffes på kritiske tidspunkter. I en alvorlig og
tidskritisk situasjon vil regjeringen kunne ha et politisk ansvar
for å treffe beslutninger også hvor det ikke lar seg gjøre å konsultere
Stortinget eller dets organer i forkant. I Dokument nr. 1 (1922)
fra Stortingets presidentskap på s. 8 er det vist til at det for den
svenske konsultasjonsordningen, som i stor grad inspirerte den norske
modellen, var lagt til grunn at konsultasjoner ikke kan forventes
i en «tvangssituasjon, som gjør en øyeblikkelig beslutning nødvendig».
Utvalget legger til grunn at tilsvarende må gjelde for den den norske
ordningen. I tillegg kommer at regjeringen i medhold av konstitusjonell
nødrett i de mest alvorlige situasjonene også kan treffe beslutninger
som ellers tilligger Stortinget, jf. beredskapsloven § 1 hvor dette
er kommet til uttrykk for så vidt gjelder krig.
Nedenfor drøfter utvalget ulike alternative løsninger for å kunne
gjøre det enklere for den utvidete utenriks- og forsvarskomité å
bli konsultert i tidskritiske situasjoner.