Stortinget - Møte tirsdag den 7. mai 2019 *

Dato: 07.05.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 6 [12:58:46]

Interpellasjon fra representanten Ingalill Olsen til kommunal- og moderniseringsministeren: «Troms og Finnmark fylkeskommuner slås sammen fra 1. januar 2020. Motstanden i Finnmark har vært enormt stor, noe som tydelig framkom i folkeavstemningen Finnmark fylkeskommune avholdt i mai 2018. I regjeringspartienes enighetsdokument av 24. september 2018 står det: «Partene oppfordrer fylkeskommunene i Troms og Finnmark til å ta vesentlig mer hensyn til Finnmark og Vadsø i fordeling av arbeidsplasser i den nye fylkeskommunen, særlig med henblikk på fordeling av fylkesadministrasjonen.» Hva vil statsråden bidra med overfor Troms og Finnmark fylkeskommuner for at det blir tatt vesentlig mer hensyn til Finnmark og Vadsø i fordeling av arbeidsplasser ut over at flertallet oppfordrer til dette, og er dette et forpliktende punkt for regjeringen, og hvordan vil det konkret fylles med innhold?»

Talarar

Ingalill Olsen (A) []: Troms og Finnmark fylker slås sammen fra 1. januar 2020. Vi har hatt mange diskusjoner om dette i Stortinget, mange omkamper for å forsøke å endre det knappe flertallets standpunkt, men til ingen nytte. Denne interpellasjonen er ikke et forsøk på omkamp, men jeg har fremmet den i håp om å få vite konkret hva regjeringen vil gjøre for å styrke det nordligste fylket i landet, og Øst-Finnmark og Vadsø spesielt.

Motstanden i Finnmark mot denne sammenslåingen har vært enormt stor, noe som tydelig framkom under folkeavstemningen i mai 2018, hvor 87 pst. stemte nei til sammenslåing. Bakgrunnen for motstanden er sammensatt: Finnmark er Norges største fylke, med et areal på 48 631 kvadratkilometer. Som om ikke det er nok, er det Norges minst befolkede fylke, med ca. 75 000 innbyggere.

Stort areal og få mennesker er en stor utfordring – det vet vi som bor der. Vi finnmarkinger kan avstander. Når vi blir sammenslått med Troms, vil arealet bli 74 494 kvadratkilometer og et fylke med grense til både Finland, Sverige og Russland. Jeg tillater meg også å si at det er en sikkerhetsdimensjon i hvordan Finnmark håndteres.

Vi er reelt redde for at arbeidsmarkedet, og spesielt kompetansearbeidsplasser i Finnmark, vil bli utarmet. Det er ikke en frykt uten grunn. Vi har sett over de siste seks årene at det er store endringer på gang i det offentlige arbeidsmarkedet i Finnmark. Det har vært et krav om effektivisering i statlige etater gjennom bl.a. ABE-reformen – avbyråkratiseringsreformen. For å si det slik det ser ut fra Finnmarks side: Det er enklest å effektivisere lengst unna sentrale strøk.

Jeg kan nevne i fleng etater som har «omstrukturert», noe som alltid har ført til færre stillinger i Finnmark: Statens vegvesen, Skatt nord, Fiskeridirektoratet, politiet og Mattilsynet – og det fins flere eksempler. Er det f.eks. mening i at fiskerikontor, som ligger under Fiskeridirektoratet, skal legges ned i fiskevær hvor det er stor aktivitet og landes en masse fisk? Her kan jeg nevne kontorene i Vardø, Berlevåg og Havøysund, som er nedlagt. Skattekontorene i Båtsfjord, et av Norges største fiskevær, og Lakselv er lagt ned. Men skatten vår, den vil storsamfunnet ha.

Når statlig infrastruktur plukkes bort, gir det et tydelig og entydig signal til befolkningen som bor der: Ditt hjemsted er ikke like viktig som andre steder i Norge, uansett hvor mye dere bringer på land av fisk, uansett om dere er positive bidragsytere til landets BNP. Hva det gjør med en befolkning, trenger man ikke å ha stor fantasi for å forstå. Avstanden øker mellom hovedstad og distrikt, mellom regjering og deler av folket.

Vadsø er vår fylkeshovedstad, der Fylkesmannen og fylkeskommunen er lokalisert. En sammenslåing av de to fylkeskommunene betyr selvfølgelig færre arbeidsplassertotalt. Det er stor frykt i Vadsø for at denne sammenslåingen kan føre til at svært mange kompetansearbeidsplasser forsvinner fra Vadsø by. Fylkeskommunalt ansatte har uttalt sin bekymring og uro for framtiden. Sammenslåingen av fylkesmannsembetene i de to fylkene går heller ikke helt smertefritt. Vadsø skal være lokaliseringssted for Fylkesmannen, men allikevel er det en utbredt frykt for kompetanseflukt blant de ansatte knyttet til faren for at den reelle ledelsen vil sitte i Tromsø og ikke i Vadsø, ut fra det faktum at kompetanse samles der lederne er lokalisert. Vi vet ikke om det blir slik, men det som er helt klart, er at både fylkeskommunalt ansatte og ansatte i fylkesmannsembetet føler usikkerhet for framtiden.

Bekymringen for at Finnmark og Vadsø skulle komme dårlig ut, er også registrert her i Stortinget. Jeg henviser til dokumentet «Enighet mellom regjeringspartiene og KrF om oppgaveoverføring og regionreform», datert 24. september 2018, hvor det står:

«Partene oppfordrer fylkeskommunene i Troms og Finnmark til å ta vesentlig mer hensyn til Finnmark og Vadsø i fordeling av arbeidsplasser i den nye fylkeskommunen, særlig med henblikk på fordeling av fylkesadministrasjonen.»

Fellesnemnda er nå i gang med arbeidet Stortinget har pålagt den.

Slik jeg har oppfattet det, har Vadsø fått lovnad om at det skal opprettes et nordområdesekretariat lokalisert i Vadsø. Det har vært en del oppslag i media om at sekretariatet per nå kun er planlagt for én person. Det ville være fint å få en avklaring av hvordan planene er, og av hvordan omfanget av nordområdesekretariatet vil bli.

Regionreformen var jo argumentert som en reform som ville føre til utflytting av mange arbeidsplasser i hele Norge. Også på dette området ville det vært fint å få et anslag over hva denne utflyttingen vil bety for Finnmark. Spørsmålet mitt til kommunalministeren er rettet spesifikt mot Finnmark og Vadsøs situasjon, all den tid også regjeringspartiene har ment at det måtte tas spesielt hensyn til dette området: Hva vil kommunalministeren og regjeringen bidra med overfor Troms og Finnmark fylkeskommuner for at det skal bli tatt vesentlig mer hensyn til Finnmark og Vadsø i fordeling av arbeidsplasser, utover at flertallet som har vedtatt dette, oppfordrer til å vise hensyn? Er dette et forpliktende punkt for regjeringen og kommunalministeren, og hvordan vil ministeren konkret fylle dette løftet med innhold? Jeg ser fram til svaret fra ministeren.

Statsråd Monica Mæland []: Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn i hele landet. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling.

Regjeringen styrker fylkeskommunene som regionale samfunnsutviklere ved at de får flere virkemidler til å utvikle fylkene i riktig retning. Fylkeskommuner som legger til rette for at flere kommer i jobb, at bedrifter får tak i den arbeidskraften de trenger, og at flere jobber skapes, skaper attraktive regioner og styrket vekstkraft.

Nye Troms og Finnmark fylkeskommune har et stort potensial for økt sysselsetting, redusert arbeidsledighet og økt kompetanse i regionen.

Arbeidsledigheten i Finnmark har i lang tid ligget over landsgjennomsnittet. Samtidig er andelen sysselsatte i offentlig sektor, altså kommuner, fylkeskommune og statlig forvaltning, relativt høy. Framtidig vekst og verdiskaping i fylket må derfor i betydelig grad komme som vekst og nye arbeidsplasser i privat sektor med høy verdiskapings- og lønnsevne.

Å redusere frafall fra videregående opplæring er et viktig mål for regjeringen. På tross av en positiv utvikling i Finnmark de siste årene, særlig blant elever som begynner på yrkesfag, er andelen elever som har fullført og bestått fem år etter oppstart, markant lavere i Finnmark enn landsgjennomsnittet.

Ved å ta en aktiv rolle i utformingen av eget utdanningstilbud, altså videregående skoler og fagskoler, og overfor øvrige tilbydere av utdanning i fylket, fra universitet og høyskoler til private fagskoler og andre kompetansetilbydere i fylket, kan fylkeskommunene bidra til en bedre tilgang på kompetent, kvalifisert og relevant arbeidskraft i det regionale arbeidsmarkedet.

Inndelingsloven, som bl.a. regulerer sammenslåing av fylkeskommuner, legger ansvaret for å gjennomføre en sammenslåing vedtatt av Stortinget, til fylkeskommunene selv. I sammenslåingen mellom Troms og Finnmark var det krevende for partene å komme til enighet lokalt. Fylkeskommunene ba derfor departementet om bistand. Departementet har brukt mye tid og ressurser på å bidra til at Troms og Finnmark skulle kunne finne løsninger sammen. Dette har selvsagt vært en krevende situasjon for både Troms og Finnmark.

I enigheten mellom regjeringspartiene om oppgaveoverføring og regionreform sørget vi for at det i tillegg til nye oppgaver til alle fylkeskommunene kom en særskilt styrking av Nord-Norge.

Enigheten mellom regjeringspartiene ble utdypet i stortingsmeldingen om oppgaver til nye regioner. I meldingen varslet vi at vi vil styrke de nordligste fylkeskommunene ved å gi Troms og Finnmark fylkeskommune ansvar for om lag halvparten av midlene i tilskuddsordningen Arktis 2030, i nært samarbeid med Nordland. Videre skal fylkeskommunene involveres i planleggingen og gjennomføringen av møter i Arktisk råd. Det skal også opprettes et sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Forvaltning av tilskudd til kvensk språk og kultur foreslås overført til Troms og Finnmark fylkeskommune.

For å støtte opp om sammenslåingsprosessen signaliserte vi at Finnmark som det minste fylket i innbyggertall og Vadsø som det minste administrasjonsstedet måtte hensyntas vesentlig mer når det kom til fordeling av fylkesadministrasjonen.

Arbeidsplasser er et viktig virkemiddel for å få god vekst og utvikling i hele landet. Derfor har vi i Granavolden-plattformen vært tydelige på at vi skal lokalisere nye offentlige, kompetansearbeidsplasser over hele landet, også utenfor de største byene. Ny statlig virksomhet skal som hovedregel etableres utenfor Oslo. Vi har fulgt opp planen om utflytting av statlige arbeidsplasser fra 2017, og vi arbeider for ytterligere utflyttinger i perioden. Vel 850 arbeidsplasser er nå vedtatt lokalisert utenfor Oslo.

Alle departementer har ansvar for å følge opp lokaliseringspolitikken på sine områder. Utredninger og beslutninger om strukturendringer i statlige etater skal ta hensyn til utviklingen i statlige arbeidsplasser i berørte kommuner og arbeidsmarkedsregioner. Departementene skal stille tydelige krav til underliggende etater om å utrede lokaliseringspolitiske hensyn.

Fylkesmannsembetene i Troms og Finnmark ble slått sammen fra 1. januar 2019 for å tilpasses den nye fylkesstrukturen. For å få en god regional balanse i offentlige arbeidsplasser i regionen valgte regjeringen å legge hovedsetet for det nye fylkesmannsembetet i Troms og Finnmark til Vadsø.

Fordeling av de fylkeskommunale arbeidsplassene er noe jeg mener fylkeskommunene bør legge vekt på i de vurderingene de nå gjør, i tillegg til å stimulere til verdiskaping og arbeidsplasser i privat sektor. Jeg registrerer at det tas politisk lederskap i sammenslåingen, og at politikere i både Finnmark og Troms aktivt tar del for å finne gode løsninger for hele det nye fylket.

Jeg har en grunnleggende tro på å desentralisere makt og flytte oppgaver nærmere innbyggerne. Å overføre ytterligere oppgaver til fylkeskommunene – også til Troms og Finnmark – innebærer å gi innbyggerne sterkere innflytelse over hvordan oppgavene løses. Flere oppgaver til dette folkevalgte nivået vil både gi økt legitimitet til fylkeskommunene og gjøre det mer meningsfylt å være fylkespolitiker.

Jeg tror Troms og Finnmark vil se flere muligheter sammen og slik sørge for at den nye fylkeskommunen har byer og lokalsamfunn som er attraktive nok til å beholde og tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Den nye fylkeskommunen har selv ansvaret for å organisere den nye fylkeskommunen, og slik tror jeg et flertall på Stortinget mener at det fortsatt skal være.

Ingalill Olsen (A) []: Jeg takker for svaret fra kommunalministeren, men jeg må dessverre beklage og si at jeg føler ikke at mitt hovedspørsmål er besvart. Det er litt av de samme argumentene som vi har hørt gjennom hele diskusjonen knyttet til regionreformen. Min interpellasjon var ikke for å ta en ny runde om det. Min interpellasjon var: Hva gjør vi nå? Hvordan vil regjeringen følge opp det som de selv har skrevet under på og fattet vedtak om, nemlig at Vadsø skal tas spesielt hensyn til?

Vi er ikke uenig i at man må jobbe for at regionen skal bli mer attraktiv, og for at det kan være et stort potensial. Men samtidig tror jeg at man også må ta innover seg at hvis man bygger ned offentlige kompetansearbeidsplasser, gjør ikke det det nødvendigvis lettere å få private arbeidsplasser. Dette henger nøye sammen, og det mener jeg er et statlig ansvar.

Det har vært krevende situasjoner knyttet til samarbeidet mellom Troms og Finnmark – på bakgrunn av at det var stor motstand i begge fylkene mot dette. Allikevel har politikerne tatt det ansvaret det har vært, gått inn i fellesnemnden og tatt den jobben, til tross for at de også har mottatt mye kritikk fra lokalbefolkningen fordi de har gjort det. Det har ikke vært noen enkel sak i det hele tatt.

Hovedpoenget mitt var: Det kan ikke være fylkeskommunenes eget ansvar at noe skal spesielt hensyntas. Hvis man vedtar det i de fire partiene som har flertall i Stortinget, må jo det flertallet ha en mening med det. De må jo ha noen virkemidler som de kan komme med. Som jeg hører svaret fra kommunalministeren, er det ikke noe spesielt. Det er egentlig Troms som skal hensynta Finnmark, men det er de fire partiene som har vedtatt det, og som har skrevet det ned. Det kan faktisk ikke være rett.

Jeg har heller ikke fått svar på dette med nordområdesekretariatet, hvor stort – ikke i nøyaktig antall, men cirka – det skal være. Det er vi interessert i fordi vi kjemper for hver eneste arbeidsplass, for jammen meg har vi mistet mange arbeidsplasser knyttet til omorganiseringen i offentlige etater. Sånn som det ser ut nå, kan hele denne reformen bare bli en sterk sum – med mange minustall for arbeidsplasser. Det er viktig.

Statsråd Monica Mæland []: Vi følger opp regionreformen i mange departementer som jobber med å overføre oppgaver til alle regionene, også Troms og Finnmark. Sektoransvaret for det ligger fortsatt hos departementene, men vi vil komme med en framstilling av dette i kommuneproposisjonen for 2020, slik vi har varslet tidligere.

Jeg er litt usikker på hva representanten er ute etter å få svar på. Det virker som om representanten mener at fellesnemnda ikke lenger har oppgaven med å organisere seg selv. Det har fellesnemnda, både i Troms og Finnmark og alle andre steder i landet. Det er ikke vi i departementet som skal sitte og organisere de nye fylkeskommunene. Det er det fellesnemnda som skal gjøre. De kjenner sine utfordringer og behov, og de vet best hvordan dette gjøres. Det vi har gjort i enigheten det vises til mellom de fire partiene, er å være tydelige i vår oppfordring til å se hen til Vadsø som den minste og Finnmark som den minste – det sa vi også da det ble lagt fram. Men det er fellesnemndas ansvar. Det er de som skal organisere seg, og som vet best hvordan det gjøres. Det har vi ikke tenkt å statliggjøre for Troms og Finnmarks del. Det er ikke slik at staten vet bedre enn Troms og Finnmark selv, i motsetning til i de andre fylkeskommunene.

Det er riktig at staten og kommunene og fylkeskommunene må gjennomføre nødvendige strukturendringer. Det er helt andre utfordringer i dag enn det var for 10 og 20 år siden, det skulle bare mangle. Skatt ble nevnt. Måten vi leverer selvangivelsen på, måten selvangivelsen behandles på, er helt annerledes i dag enn for ti år siden og krever en helt annen organisering. Dette kan vi ikke la være å gjøre fordi det er vanskelig eller ubehagelig. Det har ikke medført endringer bare i Troms og Finnmark; det har medført endringer i hele landet.

Staten kommer til å endre seg, men vi kommer til å sørge for at endringene ikke skjer bare ute i regionene og jobbene blir i Oslo. Vi skal tvert imot flytte ut arbeidsplasser og lokalisere arbeidsplasser i hele landet fordi vettet er godt fordelt. Så vidt jeg vet, har Vadsø fortsatt en veldig høy andel offentlig ansatte sammenlignet med andre steder i landet.

Når det gjelder sekretariat for Nordområdeforum, er det beskrevet i oppgavemeldingen. Jeg er veldig forundret over debattene om dette. Nordområdeforum er beskrevet i oppgavemeldingen. Det er et forum som har to møter i året, som i dag organiseres fra Oslo, men som for ettertiden skal organiseres fra Vadsø. De har altså to møter i året, og av det får man selvfølgelig ikke et trettitalls arbeidsplasser. Vi flytter flere ressurser enn vi bruker i dag, og så må vi se på hvordan de kan organisere dette sammen med andre oppgaver. Det skal vi også komme tilbake til, men det er under arbeid.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg blir litt forundret når jeg hører ministeren prate nå, for jeg synes det i veldig stor grad er en ansvarsfraskrivelse i det som nå blir sagt. Man sier at man har anmodet – man har bedt – om at Finnmark og Vadsø skal bli tatt særlig hensyn til, men så sier man ingenting om hvordan man selv skal bidra mer til det. Det man gjør, er at man legger alt ansvaret over på de regionale politikerne som allerede har tatt på seg et veldig stort ansvar i denne reformen.

Vi vet allerede hvor betent denne saken er i nord. Vi vet hvor betent den er spesielt i Finnmark, og den er spesielt betent og vanskelig i Øst-Finnmark. Det synes jeg vi skal ha forståelse for, det skal vi ha respekt for, og man kunne ha brukt sine muligheter til å hjelpe til ved faktisk å si hvilke oppgaver man selv kan legge ut. Man viser til at man har lagt ut så og så mange – 850 eller noe slikt – arbeidsplasser. Hvor mange av dem er lagt til Øst-Finnmark? Det kan man kanskje svare på.

Jeg som kommer fra Troms, og som tidligere har vært fylkesrådsleder og vært med på dette arbeidet, er veldig bekymret for det som skjer. Det er ikke fordi de som nå har tatt på seg arbeidet med å jobbe i fellesnemnda, ikke gjør en veldig god jobb, for det gjør de. Det står veldig stor respekt av den jobben de har tatt på seg, og vi vet den er krevende. Men jeg er bekymret for hvordan dette samarbeidet skal utvikle seg på sikt, hvor lang tid det skal ta før det kan bli funksjonelt og bra.

Den landsdelen vi har i nord, er den mest fantastiske landsdelen. Det er fantastiske muligheter der. Vi har ressurser som er unike, og vi har folk som ønsker å utvikle landsdelen, men man trenger virkemidler, og når man har en regjering som over tid har bygd ned virkemiddel etter virkemiddel som skal være til hjelp for faktisk å utvikle nye private arbeidsplasser – det være seg å kutte så mye som man har gjort i regionale utviklingsmidler, det faktisk å kutte Innovasjon Norges muligheter til å bygge nye arbeidsplasser – sier det seg selv at det blir lite igjen. Det blir lite å fordele. Når man da legger alt ansvaret over på de to fylkene Troms og Finnmark for at de skal fordele og særlig hensynta, er det ikke så mye å fordele.

Jeg vil også si at Arbeiderpartiet i nord, i Troms og Finnmark, har tatt på seg en veldig viktig og stor rolle. Det har vært krevende for de regionale politikerne som leder der. Men jeg mener at ministeren på talerstolen må kunne si noe om hvilken type virkemidler man kan legge på bordet for å få til mer utvikling når det gjelder næringslivet. Hva skal vi gjøre med tanke på at det er store avstander i den nye regionen? Det er dyrere å avholde et fylkesting i Troms og Finnmark enn i Viken. Det er mye dyrere. Hvordan skal man få bukt med at man har veldig mange dårlige fylkesveier som er kjempeviktige for å utvikle næringslivet? Man må fly mye i Nord-Norge, også når man skal samhandle. Vi har utfordringer når det gjelder videregående og frafall. Hva er virkemidlene – de økonomiske virkemidlene som kan gi den nye regionen de musklene man trenger? Problemet er at dette er svar ministeren ikke har. Man svarer med å si at dette må man finne ut av i fellesnemnda. Det er, må jeg si, ganske dristig å si at ansvaret kun ligger der, og så frata seg selv for alt ansvar.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Ingalill Olsen (A) []: Jeg trodde faktisk at det de fire regjeringspartiene hadde vedtatt, der man sier at man oppfordrer til særlig å hensynta Finnmark og Vadsø i fordelingen av arbeidsplasser, betydde noe. Svaret fra ministeren tilsier at det betydde ingenting. Troms og Finnmark skal selv ta støyten der, fellesnemnda skal gjøre det. Da tenker jeg: Hvorfor ble det da fattet vedtak? Hvorfor ble det skrevet når det tydeligvis ikke betyr noe som helst?

Når det gjelder nordområdesekretariatet, har jeg ikke antydet 30. Men det virker slik på svaret, som om nordområdesekretariatet er nærmere 1 enn 30. Da skal vi kanskje kalle det for nordområdesekretær.

Jeg synes svaret fra ministeren ikke er en utstrakt hånd til den tøffe jobben som foregår i fellesnemnda i Troms og Finnmark. Det er krevende, og det skal ikke mye fantasi til å skjønne at det å prøve å slå sammen to fylkeskommuner som egentlig ikke vil det, er adskillig vanskeligere enn de fylkene der man nesten kan spasere til hverandre. Det er enorme avstander. Det er krevende det som foregår, og jeg synes det er trist at det ikke finnes virkemidler, bare tomme ord og floskler. Jeg hadde håpet vi kunne få litt mer konkrete svar, og at det ikke minst hadde vært hjelp til den situasjonen som Øst-Finnmark og Vadsø er oppe i.

Vi ser fram til kommuneproposisjonen. Vi kommer til å følge nøye med og se på hva som ligger der når det gjelder Troms og Finnmark. Så får vi håpe at det kanskje kan bli mer konkret enn det vi har fått i dag.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at «floskler» er et uparlamentarisk uttrykk som tidligere er påtalt i Stortinget, og anmoder representanten om å avstå fra å bruke det i fremtiden.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for at det går så bra i Nord-Norge som det gjør. Det høres ut på debatten her som at alt er vondt og vanskelig. Det vi snakker om, er å lage en ny administrativ enhet på fylkesnivå. Det er altså å skape en sterkere fylkeskommune i nord. Det høres ikke sånn ut når jeg hører debatten.

Så kaller man det ansvarsfraskrivelse når jeg faktisk har stor respekt for at vi har et tredje forvaltningsnivå som får mer makt, mer innflytelse, og som selvfølgelig ikke skal styres fra Oslo. Det er ikke regjeringen som skal bestemme hvordan man skal organisere seg. Det skal de gjøre selv, og så skal vi støtte opp. Det har vi gjort. Det er slik at regjeringen og mitt departement har lagt hovedsetet for Fylkesmannen til Vadsø. Vi har altså gjort det vi har sagt. Vi har lagt statlige arbeidsplasser dit, vi har oppfordret fylkene selv til å se hen og gjøre det, på den måten de mener er best.

Når det gjelder oppgaver til de nye regionene, vil jeg oppfordre til å lese oppgavemeldingen. Der er det redegjort for nye virkemidler på samferdsel, på næring, på landbruk, på folkehelse, på en rekke andre områder som vi nå, i alle departementene, jobber med å overføre til de nye regionene.

Presidenten: Debatten i sak nr. 6 er dermed avsluttet.