Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:03:36]: Noreg er eit fantastisk og langstrakt land, og det er avgjerande viktig å leggje til rette for at folk skal kunne bu, arbeide og leve gode liv i heile Noreg i bygd og by. Skal vi klare å sikre det både i dag og i framtida, er vi avhengige av gode og moderne kommunikasjonar.

Det statsbudsjettet som vi behandlar i dag på transportområdet, fører vidare viktige satsingar og følgjer opp Nasjonal transportplan, som Senterpartiet og Arbeidarpartiet la fram i vår. Det er tydeleg fokus på beredskapen, ein ny situasjon der vi må sjå korleis verkelegheita rundt oss endrar seg. Det er nye truslar og nye utfordringar som vi må ta høgde for når det gjeld veginfrastruktur, bane, hamner og luftfart og det digitale området.

Vi må ta vare på og betre den infrastrukturen som vi har. Over tid har det vore for lite fokus på drift og vedlikehald og det å sørgje for å oppretthalde standarden på den infrastrukturen som ein har. I dette budsjettet er det tydelege prioriteringar og auka midlar til drift og vedlikehald, blant anna på riksvegar, med ein auke på over ein milliard.

På jernbanen òg. Vi ser stadig utfordringar knytte til jernbanen, og noko av den viktigaste grunnen til det er nettopp at det mange gonger er ein gamal og utsliten infrastruktur som over tid har vorte for lite prioritert når det gjeld drift og vedlikehald, og vi har ein auke på det på nærmare 3 mrd. kr i budsjettet.

Det er òg ei styrking av kystområde. Noreg er eit land med ein langstrakt kyst. Vi har den nest lengste kystlinja i verda, og det er utruleg viktig at vi fortset å arbeide med viktige tiltak som både fiskeri-, hamne- og farleistiltak, blant anna det som no vert sett i gang med ytre molo i Vardø.

Vi må satse på det digitale området, og det ligg ein klar auke i løyvinga til digitaliseringstiltak i dette budsjettet, i sum ca. 2,3 mrd. kr til digitaliseringstiltak, som er ein auke på 700 mill. kr frå eksisterande budsjett. Vi fører vidare eit høgt nivå på løyvingane til utbygging av høghastigheitsbreiband. Det er utruleg viktig at vi sørgjer for at det ikkje berre er dei som er i område der det er marknadsmessig moglegheiter for å få bygd ut breiband, som får det. Vi skal sørgje for at alle husstandar og alle bedrifter i heile Noreg får bygd ut høghastigheitsbreiband. Vi er ikkje fornøgde sjølv om det er 99 pst. no som har fått slik tilgang på 100 Mb. Vi skal sørgje for dei siste òg. Difor er det heilt feil tidspunkt å føreslå kutt i løyvingar på, som enkelte parti gjer i denne innstillinga her.

Det er òg andre viktige ting for å redusere sårbarheita vår og styrkje motstandskrafta vår òg på det digitale området. Vi har blant anna ei vidareføring av eit høgt nivå på ordninga med forsterka ekom, som bidreg til å styrkje ekominfrastrukturen i kommunar rundt i landet. Vi satsar på sikkerheit og løysingar for det i Altinn med 400 mill. kr og sikkerheit i Digdir sine fellesløysingar med ein auke på 40 mill. kr.

I eit budsjett er det òg viktig å hugse på at det ikkje berre skal vere nye tiltak. Det er òg viktig å føre vidare viktige satsingar som ein har hatt over tid, og som blant anna har bidrege til at det i denne perioden har vorte gratis ferje til øysamfunn og ei rekkje andre strekningar langs kysten, over 70 samband. Det vert prioritert, sameleis òg den tydelege satsinga som vi har hatt på å redusere prisar og auke tilbodet på FOT-rutenettet. Eg er òg veldig glad for at det gjennom prosessen i Stortinget har bidrege til føreseielegheit i støtteordninga for utdanning av pilotar i Noreg, sånn at dei private flyskulane og ikkje minst dei studentane som går der, får ei føreseielegheit òg vidare. I denne tida er vi heilt avhengige av å ha nok pilotar som kan trafikkere det norske rutenettet.

Vi satsar òg vidare på viktige tiltak for pendlarar. Vi er opptekne av å halde avgiftene blant anna på drivstoffet nede, og i sum skal vi ha ein politikk for å utvikle heile Noreg, og då er gode kommunikasjonar som bind det langstrakte landet vårt saman, heilt avgjerande viktig.

Marte Mjøs Persen (A) [10:14:46]: Hverdagen til alle mennesker i landet vårt er avhengig av et godt transporttilbud. Pendlere skal komme seg til og fra arbeid, varer skal fraktes fra produsent til marked, skoleelever skal til skolen og pasienter til sykehus. Da må vi ha en god infrastruktur i hele landet vårt. Folk som ferdes langs veiene våre, skal oppleve at det er trygt, passasjerene på jernbanen skal komme fram i tide, fergene skal være tilgjengelige og havnene trygge. Varene må nå markedene før det er for sent, og sjåførene skal ha trygge og gode arbeidsvilkår, også på veien.

Derfor var Arbeiderpartiets utgangspunkt da vi behandlet Nasjonal transportplan, at vi skal ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. I økonomisk urolige tider var også vårt mål å lage en investeringsplan for samferdselssektoren som vi kunne følge opp i de årlige budsjettene. I tillegg er det bra for folk, natur og klima.

Med budsjettenigheten mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og budsjettpartner SV er vi i rute med å følge opp det vi sa vi skulle gjøre. 95 mrd. kr blir fordelt med 46,9 mrd. kr til vei og vel 32 mrd. kr til jernbane, for å nevne de to største områdene.

Det er et stort opprustnings- og vedlikeholdsbehov på norske veier. For å sørge for sikker ferdsel og økt framkommelighet er vedlikehold og drift et prioritert område i budsjettet. Det gjelder på vei, men også på jernbane. Også på kystområdet er utbedringer prioritert, med utbedringer av havner og farleder langs hele kysten vår.

Vedlikeholdsarbeidet er viktig også for å tilpasse oss klimaendringene vi står midt i. Våtere og villere vær gir andre utfordringer i dag enn før. For å sikre de reisende langs vei og bane må vi ruste opp for å bidra til framkommelighet og sikkerhet når været rammer.

I budsjettet starter vi også opp store og viktige samferdselsprosjekt, bl.a. K5, som er ny vei og jernbane mellom Arna og Stanghelle. Dette er et stort og viktig både vei- og baneprosjekt – i stor grad et gigantisk tunnelprosjekt som skal sikre reisehverdagen til tusenvis av reisende på Vestlandet og mellom Norges to største byer. Den gamle veien blir kalt dødsveien mellom Bergen og Voss, og den skal nå gjøres sikker, både for ras og ulykker. I tillegg reduseres reisetiden, og med det gjøres hverdagen enklere for pendlere, yrkessjåfører og andre reisende. Bo- og arbeidsmarkedsregionen rundt Bergen utvides og gjør kommunene øst for Bergen mer sentrale.

I tillegg startes det også opp bygging av ny vei ved Kløfta i Finnmark, et viktig prosjekt for bedre framkommelighet og bedre vinterdrift. Det blir også anleggsstart på viktige veistrekninger som E134 Røldal–Seljestad i Vestland, rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Rogaland og E6 Megården–Sommerset i Nordland.

De reisende på jernbanen har blitt offer for manglende vedlikehold og utbedringer over lengre tid. Derfor er det også veldig gledelig at regjeringen har funnet rom for store vedlikeholds- og fornyelsesprosjekter på jernbanen for å få bukt med de mange forsinkelsene og innstillingene som reisende med jernbanen dessverre er rammet av i dag.

Jeg vil avslutte med å si at jeg er glad for at vi i dag skal vedta et budsjett som følger opp de viktige føringene vi la i Nasjonal transportplan – et budsjett som tar på alvor de store utfordringene som samfunnet vårt står ovenfor, bl.a. når det gjelder klima og natur, men som likevel finner rom til å prioritere det viktigste først, også i samferdselssektoren. Med det ser jeg fram til en god debatt.

Trond Helleland (H) [10:24:41]: Høyre vil bygge Norge sammen og samtidig videreføre arbeidet med å modernisere samferdselssektoren. Det sikrer at en får mer samferdsel ut av hver krone som investeres. I det henseende er jeg veldig enig med representanten Marte Mjøs Persen, som sier at togpassasjerene fortjener bedre, men de fortjener ikke monopol, ensretting og mangel på punktlighet, sånn som vi har sett det siste året.

Gode transportløsninger er en forutsetning for at folk skal kunne leve, bo og jobbe i hele landet. Under Solberg-regjeringen oppnådde vi mer enn 800 km ny vei. Reisetidene ble kraftig redusert, f.eks. med to timer mellom Ålesund og Oslo. På E6 Oslo–Trondheim og E18 Oslo–Kristiansand ble reisetiden redusert med halvannen time. Derfor er det også viktig å bygge ny vei, ikke bare å gjøre vedlikehold, selv om det også er viktig.

Det var en historisk satsing på samferdsel under den forrige regjeringen. Allerede i det første statsbudsjettet, for 2014, økte den nye regjeringen samferdselsbudsjettet med 20,5 pst. fra saldert budsjett i 2013. Jeg sier ikke at det nødvendigvis vil bli sånn til høsten, men jeg håper i hvert fall at vi får et betydelig løft på samferdsel dersom det skulle bli en annen regjering. Vi vil bruke mer penger enn regjeringen på oppfølging av Nasjonal transportplan, bl.a. på vei og jernbane. Det følger vi også opp i dette statsbudsjettet.

Vi må ta vare på de veiene vi har. Vedlikeholdsetterslepet på riksveier ble redusert hvert år fra 2015, men på fylkesveier er det fortsatt et enormt etterslep. Derfor øker vi satsingen på fylkesvei, og vi beholder den øremerkede potten på fylkesveier som vi har lagt inn i vårt alternative budsjett. Nye veier har vært en kjempesuksess. De gir mer vei for pengene og styrket trafikksikkerhet, men regjeringen følger ikke opp ved at vedlikeholdet og driften av veiene nå skal overtas av Nye veier. Da burde jo rammene økt for å kunne ivareta det. Det gjør de ikke, men det legger altså vi inn i vårt alternative budsjett.

Vi har satset hardt på jernbane, og vi er veldig skuffet over at regjeringen har satt på vent noen av de viktigste jernbanestrekningene. Det er positivt at det skal skje en forbedring på Bergensbanen vest for Hardangervidda, men øst for Hardangervidda, med Ringeriksbanen og fellesprosjektet E16 Ringeriksbanen, har regjeringen lagt en møllpose. Det ønsker heldigvis et flertall i Stortinget å gjøre noe med, uten at regjeringen følger det noe særlig opp i dette statsbudsjettet. De slår riktignok fast at prosjektet fortsatt skal være et fellesprosjekt i regi av Nye veier. Det er bra. Vi legger også inn midler til å kunne forberede oppstart av det viktige prosjektet. Det samme gjelder Vestfoldbanen med Stokke–Sandefjord.

Vi ønsker å satse på en modernisert jernbanesektor. Vi mener at det er helt feil at Go-Ahead nå f.eks. blir fratatt muligheten til å levere på Sørlandsbanen. De har vist at de har kunnet levere gode tjenester. Jeg er enig i at det er passasjerene som må stå i fokus, og ikke sånn som det nå legges opp til, at det viktigste er et ideologisk korstog for å gjeninnføre monopol på jernbanen. Det er etter vår mening en lite framtidsrettet måte å tenke samferdselspolitikk på.

Vi skal ta vare på det vi har, og vi ønsker å styrke vedlikeholdet. Jeg tror det er helt avgjørende. Da må en også ha vedlikeholdsrutiner og et system for dette som ikke fører til ytterligere problemer. Vi har sett at det har vært mye feil på jernbanen i høst, og mange av hendelsene skyldes at det har vært drevet med vedlikehold, som resulterer i at toget stopper. Da må en stille seg spørsmålet: Hva slags rutiner har en i jernbanen for å drive vedlikehold, når vedlikeholdet er det som medfører forsinkelser? Det er ganske oppsiktsvekkende.

Jeg tar opp de forslag som Høyre er en del av, og håper på en god debatt.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:36:12]: Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjett har tre–fire hovudmoment: Tryggleik, sikkerheit og beredskap er viktige område. Dette er også viktige område når det gjeld partiet sitt alternative statsbudsjett for samferdsel. Sidan 2021 har talet på hardt skadde og drepne i trafikken i landet auka. Det gjeld både på fylkesvegane og på riksvegane. Det er ein situasjon som eg oppfattar at ingen parti aksepterer, men det er eit område som det er heilt avgjerande å prioritere.

Fylkesvegane er 80 pst. av vegnettet i Noreg. Cirka 30 pst. av dødsulykkene og dei alvorlege ulykkene skjer på grunn av dårleg vegbane, og på den bakgrunnen ynskjer Framstegspartiet å styrkje det samferdselsområdet, fylkesvegane, med 1 mrd. kr. Det er heilt avgjerande for å få gjort noko med vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane, som er på over 100 milliardar per i dag.

Fleirtalet i denne salen vedtok under behandlinga av Nasjonal transportplan at det skulle vere ei kraftig satsing på fylkesvegane, utover det regjeringa la til grunn i NTP. Regjeringa har lagt til grunn at det skulle aukast med 1 milliard per år, men eit fleirtal sa altså at det skulle aukast utover det. Og det er det Framstegspartiet fylgjer opp, vi fylgjer opp våre eigne vedtak og det fleirtalet la til grunn. Vi gjer det også for riksvegane, der vi aukar med 500 millionar, fordi det også er ein veldig stor del av ulykkene med alvorleg skadde som skjer på riksveg. Difor må det satsast på vegvedlikehald, og det må satsast på trygge vegar. I tillegg er det openbert at tiltak som t.d. midtoppmerking og kantmerking er enkle, sikre tiltak for å få tryggare vegar, og vi legg inn 100 millionar til det. Ikkje minst skulevegar er viktige å satse på, og vi legg inn 100 millionar til det i tillegg.

Når det gjeld tryggleik, er rassikring heilt avgjerande. Vi ser at det er vegar som vert stengde av ras både her og der i landet, og med tanke på det vi ser av nedbør og så vidare, er det å ha trygge vegar med rassikring viktig. Vi legg inn ein auke på 400 millionar der òg, og det er heilt avgjerande for å ha trygge vegar.

Så har vi vegbygging. Vi får tilbakemeldingar frå bl.a. MEF om at det eigentleg er krise, ein ser for seg at det vert bråstopp når det gjeld prosjekt framover. Det å få aktivitet for å byggje landet er viktig for Framstegspartiet. Vi legg til grunn at vi skal ha ein kraftig auke i vegbygging framover, og det å leggje inn ein halv milliard ekstra til vegbygging er viktig, 250 millionar til planlegging er viktig, og ikkje minst det å gi Nye vegar moglegheit til å fortsetje å vere den suksessen som Nye vegar faktisk er – der legg vi inn 750 millionar til drift og 1 milliard ekstra til tiltak. Skal ein få aktivitet i dette landet, og ikkje berre konkursar, som vi ser no på mange område, må det byggjast langsiktig, og det må byggjast innanfor samferdsel.

Ikkje minst jernbane har hatt sine utfordringar, og difor legg vi også inn fleire hundre millionar i auka vedlikehaldstiltak innanfor jernbane. Det er heilt nødvendig, og det ser vi i samband med det som vi opplever no, med togtrafikken som står i sju steinar. Så Framstegspartiet ynskjer å gjere noko med vedlikehaldet både på veg, på jernbane og på fylkesvegane. Det er viktige område for å få trygge vegar, og det er viktige område for å få gjort noko med det som gjeld alvorleg hardt skadde, og ikkje minst døde, i trafikken.

Når vi ser på samferdselspolitikken generelt, er det ein føresetnad at ein har visjonar, at ein har planar, og at ein er framoverlent for å kunne ta fatt i utfordringane i samfunnet. For Framstegspartiet har samferdsel alltid vore noko av det aller viktigaste. Vi viste det i regjering: Vi bygde 280 km med ny firefelts motorveg, og firefelts motorvegar har vist seg å vere nokre av dei tryggaste vegane som er i landet, det er der det er minst ulykker. Det er trist at ein ikkje fortset med den satsinga, og det òg er sjølvsagt noko partiet vil leggje trykk på viss vi skulle kome i regjering om nokre månader.

Det er openbert at skal vi få gjort noko med talet på hardt skadde og drepne i trafikken, må vi gjere noko med vedlikehaldet på fylkesvegar, riksvegar og jernbane. Vi må byggje meir veg, vi må gje Nye vegar moglegheita til å kunne utvikle det vidare. Vi må gjere det attraktivt for næringslivet å ferdast på norske vegar – ikkje som i dag, der vi får utfordringar for næringslivet og problem med kø og kaos.

Christian Torset (SV) [10:46:56]: Vår tids viktigste utfordring er klima- og naturkrisen. Samlet sett står utslipp fra transport til lands, til vanns og i luften for de største utslippene i Norge. Skal vi nå klimamålene, er vi derfor helt avhengig av å gjøre store omprioriteringer i transportsektoren. SV vil derfor redusere transportbehovet der det er mulig, flytte transporten over på miljøvennlige og kollektive transportformer og redusere bruken av klimafiendtlig transport.

SV vil at norske byer og tettsteder skal bli mindre bilbasert og mer framkommelig for andre trafikanter. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. SV bevilger derfor i sitt alternative budsjett nesten en milliard ekstra til kollektivtransport, både direkte til fylkene og store kollektivprosjekt og gjennom å øke belønningsmidlene som gir bedre og billigere kollektivtransport samt gang- og sykkelveier.

Mens høyresiden og regjeringen formelig kaster penger etter overdimensjonerte motorveier som raserer naturen, vil vi gå andre veier. Vi har i vårt alternative budsjett kuttet i bevilgningene til motorvei hos Nye veier og Statens vegvesen, og vi kutter tilskuddet til reduserte bompengetakster. I stedet for mer motorvei vi ikke trenger, må vi prioritere pengene til å ta vare på de veiene vi allerede har, og gjøre hverdagsveiene i distriktene tryggere gjennom mer vedlikehold, ras- og skredsikring.

Som nordlending opplever jeg det som spesielt viktig at vi vrir samferdselsmidlene slik at vi kan ta igjen det massive vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, samt mot å få sikret veier og veifarende mot ras, som vi dessverre opplever stadig oftere, i takt med de eskalerende klimaendringene. I vårt alternative budsjett bevilger vi 1 mrd. kr mer til å ruste opp veiene våre, hvorav 700 mill. kr går til vedlikehold av fylkesveier. I tillegg bidrar vi til å skru på bilavgiftene slik at vi kan nå elbilmålet i 2025. I budsjettforhandlingene med regjeringen har vi dessuten fått på plass høyere engangsavgift for fossile biler og varebiler, og elvarebilene skal sikres tilgang til kollektivfeltet.

Denne høsten har vist hvor prekær situasjonen er på jernbanen. Det er et enormt vedlikeholdsetterslep, og omfanget av forsinkelser og innstillinger er stort. SV vil styrke jernbanen og øke bevilgningene til vedlikehold og til et bedre togtilbud, slik at flere kan reise miljøvennlig og velge tog foran bil og fly. SV har i sitt alternative budsjett 300 mill. kr mer til vedlikehold på jernbanen. Samtidig vil vi starte planlegging av forbedringstiltak på viktige togstrekninger som Vestfoldbanen, Rørosbanen og Oslo–Stockholm, og vi øker potten for støtteordningen for gods på bane med 30 mill. kr.

I budsjettenigheten med regjeringen sikret SV 30 mill. kr til videre planlegging av dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord på Vestfoldbanen, og at vi skal få direktetog til København og/eller Hamburg innen 2026. SV har i sitt alternative statsbudsjett også satt av 70 mill. kr mer til havner og farleder. Dette er et område som dessverre også er blitt hengende etter, men som vil bli stadig viktigere etter hvert som klimaet blir våtere og villere. Trygge havner med tilstrekkelig kapasitet er en nødvendighet for klimavennlig transport av både mennesker og gods. Det er spesielt viktig for fiskeriene at fiskerihavnene kan sikre trygghet og effektiv håndtering av fisk og sjømat. Derfor har SV i sitt alternative budsjett økt bevilgningene med 50 pst., til 40 mill. kr ekstra til fiskerihavner.

SV har i sitt alternative budsjett også satt av 55 mill. kr ekstra for å trappe opp den nasjonale ordningen for tilrettelagt transport, den såkalte TT-ordningen, til å gjelde hele landet. Det er en menneskerett å kunne bevege seg fritt i samfunnet, og for dem det gjelder, er TT-ordningen svært viktig for å kunne delta.

SVs politikk kommer godt til syne i våre prioriteringer, både i alternativ transportplan, i vårt alternative budsjett og i budsjettenigheten med regjeringen. Hvis man skal tillate seg et lite hjertesukk, og det kan man vel iblant, må det være at man aldri føler seg helt tilfreds med det man får til. Det går for sent med omstillingen av transportsystemet, og vedlikeholdsetterslepet på både fylkesvei og jernbane må prioriteres høyere. Vi må stanse og snu tapet av umistelig natur. Det vil SV kjempe for. Jeg ser fram til en fin debatt.

Geir Jørgensen (R) [10:58:12]: Vi er snart ferdig med et år der altfor mange har blitt rammet av det vi må kunne kalle for grunnleggende og vedvarende strukturelle svakheter ved samferdselssektoren i Norge. I nord og i sør har vi sett at lokalsamfunn har blitt isolert av ras og flom, av naturhendelser vi vet det kommer til å bli flere av i årene som kommer, i takt med at klimaendringene blir mer og mer merkbar. Det vanskelig å skylde på denne regjeringen eller den den forrige for alt dette, men ansvaret for at vi nå kommer oss på et spor som gjør at vi rigger samfunnet for det som kommer, ligger hos denne regjeringen.

Når vi ser at elvene går på havet, når vi ser hvor mye det øvrige sivilsamfunnet er nødt til å trå til når dette skjer, er det tragisk å se at vi nå har et budsjett fra regjeringen som gjør at det tar 200 år å hente igjen etterslepet på fylkesveiene, på rassikring – på alt det vi trenger for å komme på et bedre spor her. Rødt foreslår 1,2 mrd. kr mer til fylkesveiene enn det regjeringen gjør, og vi foreslår 500 mrd. kr mer til riksveiene. Vi er glade for at vi nå har en enighet med regjeringen for å sette fart på dette arbeidet, som vi er nødt til å gjøre.

På jernbanesiden har vi har også lagt bak oss et år med store problemer for de reisende, både i nord og i sør. Skal vi få folk til å bruke tog, er vi nødt til å sørge for at toget går når det skal. Det er ingen politikere som klipper snorer for tog som ikke skal gå i rute. Hvis vi skal komme en vei her, må vi gripe inn med tanke på vedlikeholdsetterslepet på jernbanen. Vi har tidligere denne uka hatt en debatt her i salen, der tilstanden på Nordlandsbanen var oppe. Den stopper nå i Mo i Rana – og alle nattog fra Trondheim, som egentlig skulle gå til Fauske og Bodø, er innstilt. Sånn kan vi ikke ha det. Når vi skal planlegge for framtiden, må vi prioritere utbygging som gir raskere reisetid for regiontogene og på de lange strekningene hvor tog kan erstatte fly. I vårt alternative budsjett setter vi av 460 mill. kr til planlegging av framtidige utbygginger.

Jeg har nevnt distriktene, men jeg kan jo komme litt nærmere Oslo: Den største proppen for jernbanen her i området er rikstunellen som går under hovedstaden. Rødt vil ha i gang en mulighetsstudie for hurtigtog, Oslo–Stockholm, som skal følges opp av en konseptvalgutredning i 2025.

I fylke etter fylkes rapporteres det om krise i kollektivtrafikken. Reisingen er riktignok tilbake på nivået før koronaen, men samtidig har kostnadene eksplodert. Derfor ser vi at rutetilbudet kuttes flere steder neste år, mens billettprisene økes. Dette er usosialt, det er klimafiendtlig, og vi i Rødt vil ha en statlig redningspakke på 800 mill. kr for den lokale kollektivtransporten.

Våre viktigste satsinger i budsjettet er 10 pst. lavere pris på all kollektivtransport, krisepakke til kollektivtrafikken og innføre gratis båtruter til øyer og andre veiløse samfunn. Vi øker vedlikeholdet på jernbanen for å sikre at toget går når det skal, og vi vil øke vedlikeholdet av fylkesveiene.

Med det viser jeg til Rødts alternative budsjett.

André N. Skjelstad (V) [11:03:11]: Med Venstres alternative budsjett får vi et grønt og trygt transportsystem. Vi gjør det enklere, billigere og bedre å reise miljøvennlig. Prisene skal ned og påliteligheten opp. Vi sikrer et moderne transportsystem som klarer å håndtere transportbehovet på en effektiv måte, uten å beslaglegge store arealer eller bidra til store klimautslipp. Vi satser på kollektivtransport, jernbane og vedlikehold, ikke minst av fylkesveiene, samt sikring mot ras og skred i distriktene. I mange områder er det i så dårlig stand at det utgjør en risiko for innbyggernes sikkerhet.

Venstre vil at folk skal ha frihet til å komme dit de ønsker. Vi vil ha et moderne, miljøvennlig transportsystem som gjør det enklere og billigere å reise, samtidig som vi kutter utslipp og beskytter naturen. Vi vil også ha et pålitelig transportsystem og sikre en trygg og effektiv infrastruktur for folk i hele Norge. Transportsektoren, som er den tredje største utslippskilden i Norge, må bidra til å nå målene i Parisavtalen og naturavtalen. Det må bli billigere og mer praktisk å reise utslippsfritt, sånn at vi får flere til å reise miljøvennlig.

I vårt alternative budsjett prioriterer vi jernbane, kollektivtransport og gang- og sykkelveier samt tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane. Vi er opptatt av at det skal lønne seg å velge grønt. Vi stiller oss derfor litt undrende til regjeringens forslag om kraftig å svekke elbilpolitikken og gjøre det mer attraktivt å velge fossilbil. Vi er opptatt av at kollektivtransporten skal være rimelig og mener at regjeringens budsjettforslag ikke adresserer de utfordringene kollektivtransporten står overfor når det gjelder den ekstraordinære prisveksten. Fylkeskommunene må prioritere mer penger til kollektivtransport, men vi mener at staten bør bidra mer for å sikre at tilbudene ikke kuttes. I vårt alternative budsjett foreslår vi å bevilge en halv milliard mer til kollektivtransport i fylkene.

Når en snakker om kollektivtransport, vil jeg trekke fram Akershus, som det er spesielt å legge merke til. Som alle kjenner til, har regjeringen med sitt budsjettforslag fratatt bl.a. Akershus betydelige midler, noe som har tvunget fylket til å kutte sine budsjetter med over en kvart milliard. Samtidig: Da komiteen i høst behandlet forslag om å håndtere den krevende situasjonen med bl.a. køene på E18 og stenging av Ring 1, stemte regjeringspartiene og SV for et forbedret kollektivtilbud i Vestkorridoren og resten av Akershus, med den forutsetningen at Akershus selv måtte dekke halvparten av kostnadene. Denne dobbeltkommunikasjonen, å frata midler og deretter pålegge fylket nye utgifter, illustrerer regjeringens politikk.

Kollektivtransporten må også være pålitelig. En må kunne stole på at togene går. Altfor ofte opplever togreisende forsinkelser, innstilte avganger eller tog som ikke er i rute. Situasjonen for de togreisende har ikke vært holdbar. Venstre har støttet en satsing på drift og vedlikehold av jernbane. Samtidig mener vi at det ikke må gå på bekostning av nye investeringer. Vårt syn er at framdriften i viktige jernbaneprosjekt, bl.a. en videre utvidelse av Vestfoldbanen, fortsetter med uforminsket styrke. Vi foreslår derfor nye investeringer og prioriterer det i vårt alternative budsjett.

Jeg nevnte tidligere viktigheten av fylkesveiene. Fylkesveiene er svært viktige som blodårer i distriktene. Mange av dem er i svært dårlig forfatning. Derfor prioriterer vi 1,5 mrd. kr mer enn det regjeringen foreslår.

FOT-rutene er også et viktig kollektivtiltak i distriktene. Derfor er det viktig å opprettholde flytilbud og sikre ikke-kommersielle ruter med lavere pris enn det er i dag, gjennom offentlige rutekjøp der det ikke finnes gode alternativer til fly. Samtidig er det viktig å sikre at reisene skjer på en mest mulig miljøvennlig måte. Det er verdt å påpeke at norsk luftfart går glipp av viktige støtteordninger for å kunne konkurrere med europeisk luftfart på grunn av regjeringens trenering med hensyn til å gjennomføre de siste fornybardirektivene i norsk rett. Vi mener at den implementeringen må skje snarest mulig.

Det er viktig at vi har en god digitalisering med bredbåndsutbygging i hele landet. Derfor prioriterer vi 165 mill. kr mer enn regjeringens forslag.

Da jeg så det siste utkastet, la jeg merke til at det nok har skjedd en liten glipp, for det mangler noen tall i tabellen som er vist på side 2 og side 3, bl.a. på fylkesveiene.

Venstre støtter forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet, som gjelder døgnhvileplasser, og vi er med på de resterende forslagene, som er fremmet sammen med flere.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [11:14:39]: Året er 2024, snart 2025. Det skulle ein ikkje tru når ein høyrer denne debatten.

Dei fleste av oss i Noreg bur i ganske vanlege byar og tettstader, ca. 80 pst. av oss. Slike plassar er det fullt mogleg å klara seg fint i kvardagen med kollektivtrafikk, sykling og gonge dersom det vert lagt til rette for det.

Sjølv om me bur stadig meir sentralt i Noreg, køyrer nordmenn stadig meir bil. Og kvifor er det slik? Jo, det er fordi ein fører den politikken ein fører. Det er fordi norske politikarar og regjeringa dei siste tiåra har brukt milliardar av skattekroner på å byggja ned natur og å leggja asfalt.

Nye vegar har vore ein kjempesuksess står Høgre og Framstegspartiet og skryter av her i dag. Om ein måler suksess i mest mogleg nedbygd natur, flest mogleg daude bysentrum langs sørlandskysten, flest mogleg nye bilbaserte kjøpesenter, mest mogleg unødvendig bilkøyring, ja, då har Nye vegar vore ein kjempesuksess.

Kva er det ein held på med? Artsrik gamal skog der utryddingstrua fuglar hekkar er hogd ned. Uerstattelege våtmarker med stort artsmangfald er asfalterte over. Små dammar med sjeldne salamandrar er sprengde bort. Og dette skal ein fortsetja med. For samfunnet vårt, for naturen, for barna våre, for barna deira, er Nye vegar ein tragedie.

I staden for å satsa på tog, bane og buss, har Noreg satsa stort på motorvegutbygging dei siste åra. Folk er så avhengig av bilen, seier eksospopulistane i Senterpartiet og Framstegspartiet mens dei pressar gjennom nye milliardar til unødvendige motorvegprosjekt som gjer folk stadig meir avhengig av bil. Og kven er det som eigentleg køyrer mest bil her i landet? Jo, det er folk på det sentrale austlandsområdet, ifølgje Statistisk sentralbyrå, SSB. Asker og Bærum ligg over i landsgjennomsnittet, med høvesvis 11 928 og 11 446 km per personbil årleg. I Oslo køyrde ein personbil i snitt 11 704 km i fjor. Til samanlikning køyrde ein personbil i Alta 10 169 km og i Hammerfest litt mindre – altså langt under landsgjennomsnittet.

Det er eit politisk val å tvinga folk til å køyra bil. Den gjennomsnittlege bilturen i Noreg er under 5 km og kunne lett vore erstatta av gonge, sykling eller kollektivtrafikk om det var lagt til rette for det.

Som regel er det ikkje trygt å gå eller sykle her i landet. Kvifor ikkje? Det er for mange bilar der. Det er for mykje trafikk. Det er freistande å spørja eksoskameratane i Senterpartiet, Høgre og Framstegspartiet: Kor mykje asfalt er nok asfalt? Når er det nok bilkøyring i Noreg? Når har dei øydelagt nok natur?

Dei fleste reiser kunne enkelt vore erstatta med kollektivreiser dersom det hadde gått ein buss eller eit tog. I praksis er det ikkje bygd ut tog i Noreg dei siste hundre åra. I dag går det knapt ein dag utan at ein ser overskrifter om tog som er forseinka, og kollektivprisane aukar – alt dette rammar vanlege barnefamiliar, studentar, pendlarar. Kort sagt er det krise i kollektivtilbodet, som betyr meir krise i klimapolitikken, meir biltrafikk, utrygge skolevegar, helsefarleg luft i byane våre, særleg der dei fattigaste ungane bur. Dette vil me i Miljøpartiet De Grøne gjera noko med.

I vårt alternative budsjett viser me at det er enkelt å få på plass eit gigantisk kollektivløft over heile landet. Nasjonalt månadskort til 499 kr for alle. Då kunne ein ha pendla til jobb, dratt på helgetur og besøkt bestemor, alt med det same billige månadskortet i eit kollektivtilbod som faktisk går.

Regjeringa, Høgre og Framstegspartiets løysing er meir av det som skapar problema – meir bil, meir fly, dyrare og dårlegare kollektivtrafikk. Og for å setja nordmenns flyging i perspektiv: Nordmenn flyg ti gonger meir enn den jamne europear, dobbelt så mykje som svenskane og danskane. Det går rundt 50 fly kvar dag mellom Oslo og Trondheim. I Frankrike har dei forbode korte flyturar der det finst tog som alternativ. I Noreg går me i heilt motsett retning. Ein ny rapport frå NTNU i fjor viser at luftfarten har 50 pst. høgare klimagassutslepp enn tidlegare berekna. Nordmenn er altså heilt i verdstoppen. Det er berre amerikanarar og australiarar som flyg meir enn oss. Kva er løysinga deira? Meir av det same.

Og mens tusenvis av folk allereie døyr av klimakrisa i Asia, i Afrika og på vårt eige kontinent, får norske bønder øydelagt avlingane sine av ekstremvêr. Mens norske bygder vert skylte bort av ekstremvêr, er planen til dei store partia å fortsetja å byggja meir veg, fortsetja å auka flytrafikken.

– Det er heilt sjukt det som går føre seg i denne salen og det som går føre seg i norsk transportpolitikk.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:19:55]: Denne regjeringen satser på samferdsel. Vi skal ta vare på det vi har. Vi skal skape en trygg reisehverdag hvor folk kommer seg fram i tide. Arbeidet mot sosial dumping i transportsektoren bidrar til en mer seriøs bransje og bedre arbeidsforhold. Den samferdselssatsingen som vi gjennomfører, merkes allerede. Regioner, distrikter, større byer og mindre tettsteder er i stadig endring gjennom store og små samferdselsprosjekter. Folk har fått kortere reiseveier og flere togavganger. I tillegg har satsingen på samferdsel ført til attraktive, klimavennlige og framkommelige byer, med bedre kollektivtiltak og bedre gang- og sykkelveier. Vi har nylig inngått to nye byvekstavtaler som vil bidra til at vi får nullvekstmålet på plass. Transporttilbudet har også blitt bedre i distriktene. Vi har innført ordningen med lavere priser på ferjebilletter og regionale flyruter, og også tiltak om gratis ferje.

Regjeringens viktigste jobb er å holde en trygg og ansvarlig økonomisk styring. Med den nye nasjonale transportplanen sørget vi for en mer realistisk plan. I 2025 følger vi opp den planen og legger til rette for et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet.

Totalt vil det bli bevilget 95,5 mrd. kr. Det inkluderer 5,4 mrd. kr til luftfart, 46,9 mrd. kr til vei, 32,1 mrd. kr til jernbane, 7,7 mrd. kr til byområdene og 1,9 mrd. kr til posttjenester. Regjeringens ambisjon er at vi skal snu en utvikling der veier, bruer, signalanlegg og annen kritisk transportinfrastruktur ikke blir vedlikeholdt i takt med behovet.

Hverdagen vår påvirkes av transporttilbudet. Hovedretningen i Nasjonal transportplan er derfor at vi skal ta bedre vare på det vi har, og utbedre der vi kan. Både vedlikeholdsbehovet og klimaendringene vi opplever, krever at vi må ruste infrastrukturen for framtiden. Vi må redusere risikoen for ulykker. Vi må bedre framkommeligheten. Vi må øke forutsigbarheten for næringsliv og andre trafikanter. Vi skal ha et godt og trygt fungerende vei- og jernbanenett i hele landet, og derfor prioriterer regjeringen drift, vedlikehold og utbedringer i 2025-budsjettet, sammen med en økt satsing på fylkesveier, som er helt i tråd med Nasjonal transportplan.

Regjeringen har vært tydelig på at i tillegg til å ta vare på det vi har, skal vi bygge nytt der vi må. Derfor er det allerede i gang store og små utbygginger i alle landets fylker. I 2025 starter vi det største samferdselsprosjektet i nyere tid i Norge. Veien og jernbanen mellom Arna i Bergen kommune og Stanghelle i Vaksdal kommune er utsatt for ulykker og skred. Dette prosjektet vil bidra til en tryggere og raskere reisehverdag for folk som ferdes på både vei og bane. I Finnmark starter vi arbeidet med en tryggere og mer forutsigbar helårsvei gjennom byggingen av ny E45 Kløfta.

Vi må få jernbanen til å fungere bedre. Det er for mange forsinkelser og innstillinger i dag. Den viktigste satsingen regjeringen gjør på jernbane i 2025, er derfor å prioritere 3,2 mrd. kr i økning til drift, vedlikehold og fornying. For folk som tar toget på Meråkerbanen, Trønderbanen og Vossebanen skal det bli et bedre tilbud i 2025. På Jærbanen og på lokaltogstrekningene Oslo-området skal folk få en mer behagelig reise med togsett som har fått nødvendig oppgradering.

Transportsektoren står for en betydelig andel av klimagassutslippene i Norge. Vi må derfor gjøre det vi kan for å redusere negative konsekvenser av klimaendringene. Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 27 mill. kr til pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser. Det vil gjøre det enklere å løfte fram nullutslippsløsninger i den sektoren. Vi etablerer også en internasjonal testarena for null- og lavutslippsluftfart og foreslår å bevilge 50 mill. kr til det formålet.

Dette er et godt samferdselsbudsjett som vil føre Norge trygt inn i framtiden.

S tatsråd Marianne Sivertsen Næss [11:34:14]: Vi bor spredt i Norge, med næringsliv og bedrifter langs hele kysten. Transport er derfor veldig viktig, både for folks hverdagsliv, for konkurranseevnen og for vekst og utvikling.

Sjøtransporten er en velfungerende og sikker transportform som passer godt til vår næringsstruktur og vårt bosettingsmønster. Regjeringen vil derfor fortsatt prioritere investeringer på kystområdet for å sikre næringslivet og folk et effektivt transporttilbud. Dette vil bidra til at vi kan nå målet om et miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050. Utbedringer i havner og farleder vil styrke framkommeligheten til sjøs og bidra til et bedre, mer tilgjengelig og grønt sjøtransporttilbud. Samtidig vil vi ha enda mer fart i utviklingen av kystsamfunnene og stimulere til vekst, bosetting og verdiskaping, og for å lykkes med dette er det helt avgjørende at fiskerihavnene oppgraderes.

I 2025 vil det bli startet opp tre store fiskerihavnprosjekter i Troms og i Finnmark. Det settes også av midler til flere farledsprosjekter, bl.a. innseilingen i Mo i Rana i Nordland, som ferdigstilles i løpet av året, og Bognes–Tjeldsundet–Harstad i Nordland og Troms, som etter planen ferdigstilles i 2026. I tillegg foreslår vi å bevilge mer enn 80 mill. kr til tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg, som vi reetablerte etter at forrige regjering la den ned. Vi har mer enn doblet bevilgningen i denne perioden, og jeg må si at dette har vært svært etterlengtet etter flere år med full stans i planlegging og i gjennomføring av tiltak. I alt vil det bli brukt om lag 685 mill. kr. til de store prosjektene i fiskerihavner og utbedringer i farvannet. Utover dette vil Kystverket lyse ut anbudskonkurranse om etablering av ytre molo i Vardø i 2025.

Kystverket har lyst ut anbudskonkurranse om bygging av Stad skipstunnel i begynnelsen av desember. Når vi får inn tilbud i løpet av første halvdel av 2025, vil vi ha langt mer presis informasjon om hva prosjektet vil koste.

Regjeringen har som kjent besluttet å heve så mye som mulig av kvikksølvet fra ubåtvraket U-864 før vrak og forurenset sjøbunn dekkes til. Kystverket skal gjennomføre en ny kartlegging av vraket kommende sommer, og vi vil i etterkant av dette vite mer om hvordan vi på best mulig måte kan gjennomføre tiltaket.

Velfungerende sjøtransport er viktig for at samfunnene skal fungere i ulike krisesituasjoner. Erfaringer viser at sjøtransport er en robust og fleksibel transportform, selv under pandemi og kriser. Samtidig treffer den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen også maritim sektor. Skyggeflåten øker risikoen for ulykker og forurensning av kysten vår. Dette ser regjeringen alvorlig på. I tillegg til å overvåke tankskip som seiler gjennom våre sjøområder, har vi også internasjonale avtaler som sikrer tidlige varsler og bistand fra våre naboland. Norge har i tillegg sluttet opp om EUs sanksjoner, som skal bekjempe skyggeflåten. Vi har innført innstramminger i unntaket fra havneforbudet, og vi har vedtatt ny havneberedskapsforskrift som tydeliggjør havner av særlig forsvarsmessig betydning, og i dette arbeidet har Kystverket en helt sentral rolle.

Med dette budsjettet vil vi få rustet opp fiskerihavner og farleder langs kysten og oppgradert våre maritime tjenester. Dette er tiltak som bidrar til å sikre bosetting og aktivitet langs kysten, og som samtidig er viktig for å ivareta forsvars- og beredskapshensyn.

Statsråd Karianne O. Tung [11:43:23]: Regjeringen ser store muligheter i digitalisering og ny teknologi. Vi la i september fram den nye nasjonale digitaliseringsstrategien, Fremtidens digitale Norge. Med denne strategien skal vi bidra til å gi folk og næringsliv en enklere, bedre og tryggere hverdag, og vi skal utjevne forskjeller i framtidens digitale samfunn. Dette skal vi gjøre med tydelig styring og kontroll. Norge er allerede et av de mest digitaliserte landene i verden. I digitaliseringsstrategien legger regjeringen grunnlaget for at vi nå kan bli det fremste.

Også i årets budsjettforslag prioriterer regjeringen digitalisering høyt. Vi øker satsingen med nesten 700 mill. kr, til et budsjettforslag på 2,3 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak. Budsjettforslaget vil gjøre det mulig å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester, økt IT-sikkerhet og bedre bredbåndsdekning.

Grunnleggende digital infrastruktur er en forutsetning for digitalisering i alle sektorer, og det er avgjørende for å bygge landet vårt videre i framtiden. Mobil- og bredbåndsnettene utgjør, sammen med datasentrene, Norges digitale grunnmur. Norge ligger langt framme i internasjonal målestokk, med gode og sikre elektroniske kommunikasjonsnett. Ifølge de siste foreløpige estimatene ligger vi nå nær 99 pst. dekning for bredbånd med minst 100 Mbit/s nedlastingshastighet og minst 10 Mbit/s opplastingshastighet. Med budsjettforslaget på over 400 mill. kr er vi nå på god vei til å nå målet om at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om slikt bredbånd.

I digitaliseringsstrategien ser vi enda lenger fram, mot 2030. Det målet vi nå har satt, er at i 2030 skal alle ha tilbud om bredbånd med minst 1 Gbit/s nedlastingshastighet. Dette gjør vi fordi høyhastighetsbredbånd, sammen med et godt utbygd mobilnett, gir grunnlag for mer innovasjon, nye digitale tjenester, bedre digital og sosial inkludering og et grønnere og mer produktivt næringsliv i alle deler av landet, og dermed økt verdiskaping. Det handler enkelt og greit om å øke farten på de digitale motorveiene våre.

Den digitale grunnmuren bærer stadig større verdier og flere kritiske tjenester for det norske samfunnet. Samtidig er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa skjerpet. Påkjenninger fra ekstremvær og naturhendelser har satt ekomnettene våre på prøve, og behovet for beredskapskommunikasjon har blitt enda viktigere. Vi fortsetter derfor en betydelig satsing på sikkerhet og beredskap i nettene våre, med et bevilgningsforslag på 195 mill. kr i 2025.

EU-programmet DIGITAL er et investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunnet og næringslivet. Mange av prosjektene blir finansiert av de enkelte landene. For å sikre at norske aktører kan delta i prosjekter som krever nasjonal medfinansiering, foreslår regjeringen i 2025 midler til medfinansiering og oppfølging av de digitale innovasjonsnavene.

Det er viktig for regjeringen å sikre at hele befolkningen blir inkludert i den digitale utviklingen. Vi vil inkludere flere eldre i det digitale samfunnet og foreslår i statsbudsjettet å styrke arbeidet med digital veiledning for eldre, gjennom økt driftstilskudd til Seniornett. Seniornett gjør en viktig jobb for å hindre digitalt utenforskap.

Regjeringens budsjettforslag er et klart signal om at vi tar digitalisering på alvor. Fra å forsvare våre digitale løsninger til å tilby nye og innovative tjenester er budsjettforslaget et skritt mot en framtid der teknologi skal tjene folket og samfunnet.

Tom Einar Karlsen (A) [11:51:47]: Hvis du gjør et søk på riksvei nummer én i Nasjonal vegdatabank, får du nok ikke opp så veldig mange treff. Men hvis du prater med folk som bor langs kysten, finner du fort ut at riksvei nummer én er det uformelle navnet som kystfolket bruker på leien som går langs kysten vår, og den leien som Hurtigruten og Havila Kystruten trafikkerer. Navnevalget gjenspeiler hvor viktig sjøveien er for å binde landet vårt sammen, og for Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det viktig å prioritere investeringer på kystområdet, for selv om nestlederen i Sjømannsforbundet utvilsomt har et poeng når han påpeker at sjøveien ligger der ferdig brøytet og saltet, trengs det allikevel noe vedlikehold og utbedringer i både havner og farleier om vi skal lykkes med å utvikle sjøveien på en god måte, gjennomføre det grønne skiftet og opprettholde det høye sikkerhetsnivået vi har til havs i Norge. Regjeringen har siden den tiltrådte, økt bevilgningen til kystområdet i flere omganger, og også i dette budsjettet styrkes innsatsen.

I tråd med målsettingen i Nasjonal transportplan rettes også mange av tiltakene inn mot drift, mot reduksjon av vedlikeholdsetterslep og mindre prosjekter over hele landet, som raskt kan gjennomføres.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen og den maritime næringen nylig har signert en avtale om maritimt klimapartnerskap for å få fart på det grønne skiftet til havs. Ambisjonen om å kutte klimagassutslipp fra innenriks sjøfart og fiske med 50 pst. er viktig for planeten vår, det er viktig for konkurransekraften til maritim sektor, og det er viktig for at Norge skal nå sine klimamål.

Jeg registrerte også, i likhet med representanten Eskeland, at kystrederiene ikke fant å kunne være med ved denne korsveien. Jeg registrerer også at kystrederiene er enige i målsettingen om å kutte klimagassutslipp, og at vi er enige om hvor vi skal. I likhet med statsråden håper jeg at de finner at de kan slutte seg til partnerskapet på et senere tidspunkt. Jeg tror det er veldig viktig hvis vi skal løse de utfordringene vi står overfor, at næringen og staten og vi alle sammen jobber i fellesskap. Det blir det gjerne de beste løsningene av.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen jobber for å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår for norske sjøfolk. Norge har naturgitte fortrinn for å utvikle en verdensledende maritim sektor, men en av de mest sentrale innsatsfaktorene i så måte er den kompetansen som finnes hos våre sjøfolk. Det er derfor avgjørende for oss at vi greier å ta vare på den ressursen på en god måte.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet prioriter å utvikle kystsamfunnene våre. Derfor sørger vi for at lokalsamfunn får en større andel av verdiskapingen av det som skjer i havet. Det er derfor vi senker prisen på viktige transportformer langs kysten, som ferjer og fly, og det er derfor vi styrker budsjettet som går til investeringer i nødvendig infrastruktur langs leien. På den måten legger vi til rette for at folk skal kunne bo, arbeide og skape verdier og gode liv over hele landet, og for at Norge skal beholde og styrke sin posisjon som en maritim stormakt.

Liv Kari Eskeland (H) [11:55:56]: Eit budsjettarbeid som starta tidleg i haust, vil etter denne dagen kulminera i eit budsjett som etatane skal styra etter det neste året. Sjølv om me er einige i mykje, er det likevel ting me meiner burde vore gjorde annleis.

Det var eit håp om at eit relativt grått budsjett på samferdselssektoren skulle få eit grønare preg etter forhandlingar med SV. Men eg må vera så ærleg å seia at her vart me grundig skuffa. SV hadde store ambisjonar i alternativet sitt, men fekk ingen gjennomslag på samferdselsfeltet, bortsett frå planleggingsmidlar til Vestfoldbana, som Høgre òg er glad for kom på plass.

Dermed framstår Høgre og andre borgarlege parti meir ambisiøse, meir framtidsretta og med større tru på næringslivet inn mot det grøne skiftet enn regjeringa saman med SV gjer. Med alternativet vårt handlar det om auka midlar til Hurtigbåtprogrammet, og om å få sett tydelege føringar for krav til kystruta i anbodet, det handlar om ladeinfrastruktur i samband med døgnkvileplassar, og det vert billegare å kjøpa elektriske varebilar framfor fossilbilar.

Gjennom gode høyringsrundar til budsjettet fekk me viktige innspel. Eitt av desse var frå eit unisont fylkeskollegium og KS som meinte at fylkesvegar var sterkt underfinansierte med tanke på drift og vedlikehald. Dette har Høgre teke konsekvensen av og omprioritert midlar frå riksvegar til fylkesvegar. Det gjer me for å gjera fylkeskommunane betre i stand til å ta vare på det dei har. Det vert løyvd meir pengar per km riksveg enn per km fylkesveg, og for riksvegane utgjer denne reduksjonen ein mindre andel, men for fylkeskommunane og fylkesvegane betyr det eit betydeleg løft.

Høgre er òg tydeleg på at ein skal halda fram arbeidet med å redusera vedlikehaldsetterslepet på riksvegane våre, noko regjeringa Solberg gjorde kvart år i regjering, fram til og med 2015. I 2025 vil vedlikehaldsetterslepet på riksvegar verta redusert med Høgre sitt budsjettforslag. Samtidig er det viktig å følgja opp Riksrevisjonen sine anbefalingar om vedlikehald av fylkes- og riksvegar, som viser at auka løyvingar til drift og vedlikehald ikkje har gjeve gode nok resultat. Berekningane tyder på at tilstandsbasert vedlikehald vil gje ein effektiviseringsgevinst, og her er det viktig at ny teknologi òg vert teken i bruk for å detektera behov. Sensorteknologi kan detektera og dokumentera vedlikehaldsbehov, noko som gjer tilstandsbasert vedlikehald meir effektivt enn periodisert vedlikehald. Dette er ein teknologi som i varierande grad vert teken i bruk, men me opplever heldigvis ei aukande interesse i fleire sektorar, m.a. har Bane NOR faktisk teke han i bruk, og det med hell. Det Bane NOR derimot ikkje har kome i gang med, er å utnytta fiberkablane langs linja for å detektera ras, skred og dyrepåkøyrslar. Med vel 4000 km bane dekt med fiberkabel er det no godt tilrettelagt for å ta i bruk teknologiske løysingar for å hindra dyrepåkøyrslar. Dette aleine utgjer kostnader på 25–35 mill. kr per år, og då er ikkje forseinkingar og innstillingar tekne med i kostnadsanslaget.

Sett i lys av debatten dei siste dagane, og i eit forsøk på å finna gode inngangar til å ta ned forseinkingar på tog, har me føreslått at det vert sett i verk eit testprosjekt der ein tek i bruk sensorteknologi – diverre utan regjeringa si støtte.

ERTMS er sett i drift på Gjøvikbana, men at ERTMS og nye tog viser så store forseinkingar i framdrift, er sjølvsagt svært, svært bekymringsfullt, og me undrar oss over at statsråden aksepterer at det ikkje ligg føre gode framdriftsplanar. No er det på tide å leggja breisida til for å få fortgang i prosessane.

Geir Inge Lien (Sp) [12:00:28]: Vi i Senterpartiet er opptekne av at vi skal etterlate oss jorda og landet vårt i ein betre stand enn då vi sjølv kom til her. Då må vi gjere dei rette grepa, grep som fungerer i praksis, grep som kan bidra til å betre situasjonen i Noreg og det som verda står overfor.

Framtidas Noreg treng gode kvardagsvegar og effektive transportårer. Vi treng òg ein politikk som ivaretek industrien, fiskerinæringa vår, skipsfarten og transportnæringa i stort. Vi i Senterpartiet vil leggje til rette for at Noreg skal bidra til å ivareta naturmangfaldet vårt, dyrke jorda vår og få ned klimagassutsleppa i takt med moglegheitsrommet, men då må vi leggje til rette for ei belønningsordning som vil treffe, slik som NOx-avgifta gjorde, og ikkje særnorske avgifter som berre ser bra ut på statistikken, og som heller vil forverre CO₂-utsleppa.

Difor er eg glad for at Senterpartiet og Arbeidarpartiet i lag legg fram eit budsjett i dag, og ein nasjonal transportplan, som er lagt fram, der vi slår fast dei gode prinsippa som ligg i denne: Vi skal ta vare på det vi har, vi skal utbetre der vi kan, og vi skal byggje nytt der vi må.

Transportplanen er ein marsjordre til transportetatane om meir effektiv og hensiktsmessig ressursbruk og eit løfte til fylkeskommunane om at regjeringa vil følgje opp arbeidet med å redusere vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane våre.

Eg merkar meg at denne vridinga har vore ønskt frå dei som ferdast på vegane våre. Trygge vegar reduserer avstandsulemper, trygge sjåførar gjev sikrare trafikk, og tryggleik for at vegen er open, gjev bulyst.

I mitt eige heimfylke ser vi effekten av regjeringa si satsing på samferdsel. E-136 får ei skikkeleg oppgradering i regi av Nye vegar. Det skal no òg byggjast eit svært etterlengta Veibustkryss. Veibustkrysset vil gjere framkomelegheita enklare og tryggare i eit av dei mest trafikkerte områda i Møre og Romsdal. Då kan me sjå at relativt små prosjekt betyr ekstremt mykje for ein region og ikkje minst for ein anleggsbransje. Det er òg kjekt å høyre at statsråden no seier at Stadt skipstunnel er i rute, og vi er spente på kva tid vi kan få starte det prosjektet.

I tillegg har det vore ei svært god satsing på FOT-rutene. Dette gjer at det rett og slett vert enklare å bu i eit fylke som Møre og Romsdal. Ørsta–Volda lufthamn er eit godt eksempel på dette. Vi ser at det er stor vekst i trafikken derifrå, og det gjer at den regionen har store utviklingsmoglegheiter.

Frå alternative statsbudsjett merkar eg meg at opposisjonen no er med på ein bodkrig på vedlikehaldsetterslep og utbetring. Det synest eg eigentleg er berre fint. Det er freistande å seie «velkomen etter». Ja, Framstegspartiet har vorte så glad i vedlikehald at dei ikkje har råd til å kutte i alle bompengane dei har innført mens dei sat i regjering. Og Høgre vil kutte i forhandlingsreserven for FOT-rutene og fjerne gratisfergene til fordel for halv takst, i motsetnad til det vi i Senterpartiet vil gjere. Vi vil gå i den andre retninga; vi vil i framtida ta med fleire i gratisprinsippet, som f.eks. hurtigbåtar.

Framtidas Noreg treng gode saker, som gode kvardagsvegar, halverte og reduserte barnehageprisar, reduserte prisar og gratis SFO, halverte fergeprisar og gratis ferge. Fergetakstane er halverte og enkelte fergesamband har vorte heilt gratis, og effekten er stor. Eg vil berre nemne at ei bedrift som Vikenco i Aukra sparar millionar på sambandet Aukra–Hollingsholmen, og like eins Brødrene Sætran på Smøla. Så dette er viktig, og det håpar eg at Høgre òg får med seg.

Så vil eg berre seie, angående satsinga på fergesamband, at f.eks. over fjorden Molde–Vestnes sparer ein person med 230 turar 31 000 kr, og på Dønna, i nord, sparer ein person med same antal turar 56 000, så dette er viktig.

Jone Blikra (A) [12:05:50]: Jernbanen er et grønt og effektivt alternativ for transport av mennesker og gods. Tog er et viktig verktøy for å frakte mange mennesker og stort volum av gods over lange strekninger. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre en enklere hverdag for de reisene. Vi må kunne gi et tilbud som er forutsigbart, sikkert og til en pris som er konkurransedyktig sammenlignet med andre transportformer. Som følge av dette mener Arbeiderpartiet at tydelig statlig styring er mest hensiktsmessig både når det gjelder å gi de reisende et attraktivt togtilbud og å ta vare på infrastrukturen. Den statlige jernbanen er utviklet av fellesskapets midler gjennom 150 år. For oss er det viktig å bevare sterke statlige togselskaper.

De borgerliges alternativ, der mer eller mindre selvstendige selskaper – de fleste eid av staten – skal levere tjenester til hverandre og tidvis konkurrere seg imellom er både kostnadskrevende og nærmest umulig å styre. En slik type organisering bygger oppunder en organisasjonskultur hvor det er lønnsomt å la ansvaret for helheten ligge. Når hver lille enhet skal maksimere inntektene og minimere ansvaret, blir konsekvensen at ansvaret for helheten blir pulverisert. Det er stor fare for at hensynet til kundene blir borte i selskapenes egne interesser. Regjeringen er i gang med opprydningen både når det gjelder selskapsstruktur og en enklere og tydeligere ansvarsfordeling mellom Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet, Bane NOR og andre aktører i sektoren.

Det er for mange forsinkelser og innstillinger i togtrafikken. Det er ikke minst et resultat av at jernbaneinfrastrukturen ikke har blitt tatt godt nok vare på tidligere. I tråd med prioriteringene i ny nasjonal transportplan foreslår regjeringen i 2025-budsjettet å trappe opp satsingen på vedlikehold innenfor det som heter forebyggende og korrigerende reparasjon. I tillegg satses det også på fornyelse, noe som betyr utskiftning av anlegg når reparasjon ikke er mulig eller hensiktsmessig. Behovet på dette området er enormt, og det er ingen kvikkfiks. Regjeringens satsing på vedlikehold er historisk. Selv om behovet er det man kan betegne som skrikende, er det ingen tidligere regjeringer som kan vise til bevilgninger på denne størrelsesordenen innen drift og vedlikehold.

Det er i budsjettet for 2025 foreslått å bevilge 6,6 mrd. kr til drift og vedlikehold – en økning på hele 26 pst. I tillegg er det foreslått drøye 7,4 mrd. kr til fornying og mindre investeringer – en økning på hele 38 pst. Det er viktig å fornye og vedlikeholde mye, slik at togene kan holde rutetabellen. Det kreves imidlertid en prioritering over flere år før vi kommer helt i mål med bedre punktlighet og driftsstabilitet.

Allerede i Riksrevisjonens forvaltningsrapport, i 2016 og 2020, ble det pekt på mangler i arbeidet med drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanen. Her er det altså ingen grunn for tidligere regjering å slå seg på brystet med tanke på satsing på vedlikehold og drift for å forebygge den situasjonen vi nå er i.

Erlend Larsen (H) [12:09:48]: Helt først vil jeg korrigere: Det representanten Gjelsvik hevdet i replikkrunden, at Høyre har kuttet i budsjettet for kortbanenettet, er feil. Vi har ikke kuttet der – vi har samme beløp som regjeringen.

Et velfungerende flytilbud er særdeles viktig for et land som Norge. Innbyggere og næringsliv over hele landet skal ha et godt flytilbud. Kortbanenettet er en viktig del av vår infrastruktur.

Vi i Høyre er enige om at det var på tide å sette ned billettprisene på kortbanenettet, men vi er særdeles skeptiske til rutetidene, som vi fortsatt får mange klager på. Da billettprisen gikk ned ble rutetidene endret, slik at reisende fra mange av våre mindre steder fikk et dårligere tilbud. Enkelte blir tvunget til å overnatte på hotell om de skal til Oslo eller en annen storby. Dermed gikk spinninga opp i vinninga for dem. Lavere billettpriser har totalt sett gitt dyrere og mer langvarige reiser for enkelte.

I 2023 brukte vi 1 mrd. kr til statlige kjøp av regionale flyruter. I år bruker vi dobbelt så mye som i fjor, og for neste år er det budsjettert med enda en halv milliard til kjøp av flyruter. Dette burde bli veldig bra, men for veldig mange av våre reisende har dette blitt dårlig. Høyre mener derfor at rutetidene må evalueres og forbedres, slik at FOT-rutene virker etter hensikten. Vi etterlyser derfor resultatet av evalueringen et enstemmig storting vedtok under behandlingen av Nasjonal transportplan i juni.

Lavere billettpriser har gitt økt antall passasjerer på flere strekninger. Oslo Economics beregnet at prisendringene ville gi behov for å øke setetilbudet med 12 pst. Den økte trafikken gir raskere slitasje på flyparken. Det finnes ingen fly som er egnet til å erstatte Dash 8 på kortbanenettet.

Vi i Høyre merker oss at regjeringen fortsatt ikke har laget en plan i henhold til Stortingets enstemmige anmodningsvedtak, der det står:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan FOT-rutene skal håndteres dersom det ikke er mulig å erstatte dagens rutefly.»

Avinor-modellen er viktig for norsk luftfart. Det er en god metode for å finansiere lufthavnene som går med underskudd. Dersom vi skal ta vare på Avinor-modellen, må Avinor og øvrige lufthavner sikres nødvendig forutsigbarhet og inntektsgrunnlag. Regjeringens endringer i avgifter og kvoteregler for taxfree truer Avinor-modellen. Avinor har et tap på omkring 400 mill. kr per år som følge av redusert salg av taxfree. Regelendringene ble ikke kompensert med færre ansvarsoppgaver eller muligheter for andre inntektskilder. Tvert imot – lufthavnene har fått flere kostnadskrevende oppgaver.

Det er prisverdig at passasjeravgiften er senket, men vi har all grunn til å være bekymret for avgiftsøkningen som er varslet fra Avinor. Norske flyselskaper har et mindre overskudd enn det som er ønskelig og nødvendig for en sunn drift. Enkelte flyselskaper har et kommende behov for å bytte ut hele flyflåten. Samtlige flyselskaper skal gjennom et grønt skifte som kommer til å koste mye.

Regjeringen bør i langt større grad stille krav til at også Avinor må kutte kostnader. De økte utgiftene kan til en viss grad overføres til passasjerene, men det er de ansatte i flyselskapene som langt på vei får trøkken gjennom økte krav til effektivisering. Effektiviseringskravet til de ansatte i flyselskapene er allerede svært høyt. Norske flyselskaper er allerede belastet med svak kronekurs, økende drivstoffpriser, ettervirkninger fra pandemien og bivirkninger fra krigen i Ukraina.

Det grønne skiftet er nødvendig, og flyselskapene er svært motivert for å ta del i det. Men det kommer til å bli kostbart. Én ting er at bærekraftig drivstoff er tre til fem ganger dyrere enn fossilt drivstoff, en annen ting er at flyselskapene må betale dobbelt opp i avgifter fordi regjeringen fremdeles ikke har lagt til rette for at norske flyselskaper skal få rapportere innblanding av bærekraftig drivstoff i EUs unionsdatabase. Sendrektigheten vil gi norske flyselskaper ekstrakostnader på flere hundre millioner kroner etter hvert som kravene til innblanding av bærekraftig drivstoff øker. Dette svekker norske flyselskapers evne til å konkurrere med utenlandske flyselskaper.

Også våre ikke-statlige lufthavner sliter ekstra under dagens regjering. De ikke-statlige lufthavnene er spesielt sårbare for svingningene i regjeringens politikk. Samfunnspålagte oppgaver er ekstra belastende for de ikke-statlige lufthavnene. Det er unaturlig at lokalt eide virksomheter skal finansiere statlig virksomhet. Det blir å regne som særbeskatning. Regjeringen skriver i Nasjonal transportplan at man vurderer om staten bør overta finansieringsansvaret for noen av de såkalte samfunnspålagte oppgavene som Avinor utfører på vegne av andre sektorer, og å se nærmere på hvilke oppgaver dette skal gjelde. Det er et veldig godt initiativ. Vi i Høyre etterlyser utfallet av denne vurderingen. Ikke-statlige aktører bør uansett ikke bli pålagt oppgaver som er en ekstrabeskatning av deres virksomhet, selv om vedtektene pålegger Avinor å utføre samfunnspålagte oppgaver.

Heidi Anita Lindkvist Holmgren (Sp) [12:14:44]: Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen prioriterer kysten. Kystverket har fått en økning på 281 mill. kr og har en ramme på 3,84 mrd. kr for 2025. Det overordnede målet for transportpolitikken er at vi skal ha et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet, og det inkluderer også hele kysten vår. At regjeringen bygger på kunnskapen om at landet vårt er mangfoldig, og at det er nødvendig med lokaltilpassede løsninger, er tydelig.

«Det er langt dette landet. Det meste er nord», skriver forfatteren Rolf Jacobsen. Behovet for transport, infrastruktur og beredskap må forstås ut fra de lokale forholdene. Derfor mener jeg det er en ubetinget styrke at Kystverket er organisert med kontorer lokalisert i Honningsvåg, Kabelvåg, Haugesund, Horten, Arendal og Ålesund. I tiden framover vil betydningen av å kunne se bokstavelig talt hele kysten framstå som enda viktigere.

Kystverket er vår nasjonale etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet, lostjenesten, meldings- og informasjonstjenesten samt beredskap mot akuttforurensning. Kystverket har også ansvaret for å ivareta sitt eget etatsmuseum, Kystverkmusea. Gjennom å være tydelig til stede langs hele kysten er etaten en viktig del av totalforsvaret vårt, og Senterpartiet er veldig opptatt av at dette ikke svekkes. Senterpartiet er glad for gjennomslag for en tydelig prioritering av en desentralisert havne- og kaistruktur, som skal bidra til å sikre tilgjengelighet til sjøtransporttilbudet for det kystnære næringslivet.

Fra 1. januar 2023 fikk Kystverket igjen eierskap av og ansvaret for de statlige fiskerihavnene. Nå, i 2025, er det satt av 120 mill. kr for å bygge ut Mehamn fiskerihavn, som skal ferdigstilles i 2025, Husøy fiskerihavn, som ferdigstilles i 2026, Kjøllefjord fiskerihavn, som ferdigstilles i 2026, og bygging av ytre molo i Vardø havn, hvor anbudskonkurranse blir gjennomført i 2025. Senterpartiet har kjempet for økt satsing på drift og vedlikehold av fiskerihavner, og vi kan nå med glede kvittere ut en flott økning på post 60-midlene.

Til slutt vil jeg få si at prioriteringen av veikorridor 8 er en seier for Finnmark. Strekningen Mollstrand–Grøtnes på rv. 94 skal utbedres videre, og endelig starter det forberedende arbeidet på E45 Kløfta mellom Alta og Kautokeino. Med anleggsstart i 2026 viser det med all tydelighet at en Senterparti–Arbeiderparti-regjering utvikler hele Norge.

Tage Pettersen (H) [12:17:43]: Jeg vil bruke dette innlegget på å ta opp noen utfordringer i samferdselsministerens og mitt eget hjemfylke. Jeg starter i min egen by, Moss, byen med den gordiske knuten med utbygging av en jernbane som krysses av trafikken fra Norges mest trafikkerte ferjesamband, og det på tross av svinedyre ferjebilletter. Flertallet her på Stortinget løftet rv. 19 inn igjen da Nasjonal transportplan ble behandlet, og det er fulgt opp i regjeringens budsjett. Det er allikevel behov for å presisere dette i komiteens innstilling, og jeg er glad for at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre gjør akkurat det. Mer skuffende er det da at regjeringspartiene og SV ikke er med på denne merknaden på tross av oppfordringer fra et samlet kommunestyre i Moss. I innstillingen ber vi regjeringen sørge for at det avsettes tilstrekkelig med planmidler, slik at planleggingen av rv. 19 i Moss kan ferdigstilles så raskt som mulig.

La meg gå over til bane, men fortsatt holde meg i Moss. Temaet er gods fra sjø til bane. Vi vet at aktørene som jobber med gods på bane, er sterkt bekymret over utviklingen innen godstrafikken, og at mange vareeiere tvinges over på vei. Regjeringen har satt av 1,9 mrd. kr til mindre investeringstiltak på jernbane, og Bane NOR planlegger å bruke 270 mill. kr av dette til å planlegge og gjennomføre godstiltak. Da framstår det merkelig at Bane NOR velger å utsette etableringen av en avgreining fra den nye jernbanen gjennom Moss sentrum til Moss havn, i tråd med en mangeårig enighet. Å si at dette er en investering man kan ta senere, er det samme som å akseptere at prisen blir langt dyrere enn ved å gjøre det som en del av prosjektet som bokstavelig talt ruller gjennom byen i disse dager.

Jernbanen videre til statsrådens hjemby må også nevnes. Jeg synes ikke det er noe mål i utgangspunktet å sammenligne Vestfold- og Østfoldbanen, men en åpenbar forskjell som er regional og kanskje til og med nasjonal, er en jernbanestasjon ved Sandefjord Lufthavn Torp. Når det er sagt, skal jeg kjempe til vi har lyktes med å få bygd ut togtilbudet på hele Østfoldbanen. Høyre fører en forutsigbar samferdselspolitikk i tråd med prioriteringene våre fra behandlingen av Nasjonal transportplan sist, som igjen var i tråd med hva Solberg-regjeringen prioriterte i sin siste NTP. Derfor er midler til prosjektet Råde–Seut i vårt alternative budsjett tatt ut. Samtidig understreker vi tydelig at prosjektet ikke skal skrinlegges. Prosjektet skal jobbes videre med fram mot neste rullering av NTP, og vi forutsetter at dette gjøres som en del av regjeringens egne varslede fjerntogstrategi.

Marte Mjøs Persen (A) [12:20:40]: En februardag i 1945 var en tysk ubåt med 73 personer med teknisk kompetanse og lastet med krigsmateriell på vei til Japan via Norge. Ubåten kom aldri lengre enn til Vestlandskysten. Der ble den senket av en britisk ubåt, og alt personell omkom. Det som ikke framkom av lastelisten, var at det i lasten også skal ha vært mellom 55 og 67 tonn med kvikksølv. Ubåten har siden den ble nedsenket, blitt liggende på 150 meters dyp utenfor Fedje.

Kvikksølv er et tungmetall som kan påvirke nervesystemet vårt. I fisk foreligger kvikksølv som den organiske forbindelsen metylkvikksølv. Fosterets hjerne er det organet som er mest følsomt for metylkvikksølv. Dersom gravide eller ammende kvinner får i seg for mye metylkvikksølv, kan utviklingen av fosterets hjerne påvirkes. Derfor er det ikke rart at kystbefolkningen ble skremt da ubåten lastet med kvikksølv ble lokalisert av KNM «Tyr» i 2003. Prøver viste store mengder kvikksølv i området rundt ubåten, og siden har det vært en stor diskusjon om hvordan en skulle håndtere ubåten og lasten. Skulle den heves eller dekkes til?

Det er mange som har vært skeptisk til om en egentlig kunne lykkes med begge deler, og derfor ante mange håp da ekspertutvalget som ble satt ned i 2022, kom til den anbefalingen at det er mulig å ta opp kvikksølv, for senere å dekke til restene. Dette er jeg veldig glad for at regjeringen nå følger opp i budsjettet, slik at en kan gjøre de nødvendige undersøkelser før arbeidet settes i gang. Det er et viktig signal fra regjeringen at ekspertutvalgets anbefaling følges opp.

Fiskeriene våre er en fornybar ressurs dersom de forvaltes på en god måte, og det har vi gode tradisjoner for i Norge. Også i dette perspektivet er det viktig at vi gjør det vi kan for at ikke ubåtvraket skal fortsette å forurense havbunnen og områdene rundt. Det handler om trygghet for oss som lever nå, men ikke minst handler det om alle dem som kommer etter oss.

Bård Hoksrud (FrP) [12:23:37]: Noen kalte oss eksospopulister. Det er jeg stolt av. Problemet til representanten for Miljøpartiet De Grønne er at retorikken ikke passer helt inn, for i oktober var vel 94 pst. av alle biler som ble solgt, elbil, og da er det lite eksos. Det betyr likevel ikke at det ikke er behov for å bygge veier, og at man som Miljøpartiet De Grønne og flertallet i denne salen kan sette på nødbremsene for fullt, for å stoppe skikkelig, ordentlig veiutbygging i dette landet.

Fra Langrønningen til Tvedestrand ser man nå på kanskje å bygge to- og trefeltsvei. På andre steder der man skulle man bygge skikkelig firefeltsvei da Fremskrittspartiet satt i regjering, da man sørget for at det ble bygd vei og luktet asfalt i hele landet, er det nå slik at vi har en regjering som prøver å stoppe opp alle de viktige prosjektene som betyr enormt mye for vanlige folk som bor i hele landet, og som ønsker regionforstørrelse.

Enda verre er det når jeg hører representanter fra regjeringspartiene prate om jernbanesatsing, hvor viktig det er og alt mulig. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, skjedde det masse på jernbane, og det skjedde masse på utbygging. Hadde det ikke vært for at SV klarte å få inn lite grann nå til Vestfoldbanen, noen smuler, hadde man ikke kommet videre. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, skjedde det masse på Vestfoldbanen. Det ble satt av ganske mange hundre millioner kroner mer i året for å drive planlegging på jernbane, for faktisk å komme videre.

Det andre er at vi nå har en regjering som har satt helt stopp på Ringeriksbanen. Jeg var der i januar 2014, som statssekretær i Samferdselsdepartementet. Da var det jubel for at prosjektet skulle komme, og for at man nå måtte få det på plass. Men som jeg sa i finansdebatten: I 1992 var det de rød-grønne som sørget for at det ble fattet et vedtak, men som ikke fulgte opp, og i 2025-budsjettet er det de rød-grønne som sørger for at man heller ikke her kommer videre.

Elgsjø–Saggrenda er det ingen som vet når kommer, verken i mitt fylke eller nabofylket Buskerud. Det er fordi vi har en regjering som har skjøvet dette prosjektet foran seg, og egentlig ikke vet når man har tenkt å gjøre noe med det.

Når man kjører rundt på en del av de dårligste fylkesveiene i mitt hjemfylke, er det slik at hvis man har gebiss, må man i hvert fall holde godt på det i munnen, for hvis ikke risikerer man at det detter ut. Det er vel i Lødingen det er plakat med «Hompetitten» og om at man må passe på gebisset, og sånn ser vi det er mange, mange steder. Hvis representanten Lien skulle gjøre det han sier, må han stemme på Fremskrittspartiets budsjett i dag, ikke Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SVs budsjett. Da vil det skje noe med fylkesveiene i dette landet.

Kathrine Kleveland (Sp) [12:26:49]: I Vestfold har vi tre av de fire norske pilotutdanningene. Jeg har besøkt en av utdanningene på Torp, nær vår egen flyplass Torp Sandefjord lufthavn. Der var studentene fornøyde og gledet seg til å bli ferdigutdannet.

Ikke i noe annet land betyr luftfarten så mye som i Norge. For mange i vårt langstrakte land er fly eneste kollektivtilbud og avgjørende kollektivtransport. Derfor har Senterpartiet i regjering gjort de de såkalte FOT-rutene billigere.

Norsk pilotutdanning er avgjørende for norsk luftfart og norsk beredskap. Det er viktig med norske piloter som kjenner norske forhold og norsk språk og bidrar til beredskap. Med den storstilte satsingen på beredskap og forsvar som Senterpartiet i regjering bidrar til nå, vil det også bli flere stillinger for norske piloter i Forsvaret.

Allerede i dag er det stor etterspørsel etter piloter. Kampen om pilotene vil øke, og det forventes pilotmangel globalt og at det vil mangle 80 000 piloter i 2032. I tillegg er mange nær pensjonsalder i flyveryrket nå.

God tilgang på piloter og viktigheten av å utdanne nok piloter som kjenner de særnorske forholdene med vinterdrift, topografi og trafikkavvikling, er avgjørende for kompetanseberedskapen som bidrar til god ambulanseberedskap og kommunikasjon i hele landet. Derfor trygger dette budsjettet utdanningen for norske piloter med fortsatt utvidede lån for trafikkflygerutdanning i Norge.

Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet oppfordres nå til gjennom gode prosesser med aktørene i bransjen å finne løsninger for forutsigbar støtte og en utdanning med høy kvalitet videre.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:29:05]: Gjennom debattane me har hatt om veg, er det fleire ting eg stussar på.

For nokre dagar sidan var eg ute i avisa heime med forslag til ei løysing på den høge bompengedelen i Ryfast, tunnelen mellom Ryfylke og Stavanger. Fylkesvaraordføraren i Rogaland frå Framstegspartiet gjekk då ut og håpa på eit regjeringsskifte neste år. Bakgrunnen for det var at han var bestemt på at Framstegspartiet skulle koma til å redusera bompengane i Ryfast.

Så bestemt trur eg ikkje han er lenger. Det ligg ingen ting inne i deira alternative budsjett. Og det har tidlegare heller ikkje vore noko problem med bompengar. Aldri har vel så mykje bompengar blitt innført som då Framstegspartiet hadde samferdselsministeren.

Me får ein annan svær tunnel òg i Rogaland. Når Rogfast, som går mellom Haugalandet og Stavanger er ferdig om nærmare ti år, ville verdas lengste tunnel ha hamna i ein åker om det hadde vore opp til Framstegspartiet. Det finst inga løysing der for korleis tunnelen skal koplast på eksisterande veg, og det viste Framstegspartiet i fylkestinget tydeleg denne veka.

Gratis ferjer vil dei heller ikkje ha, men dei vil innføra betaling, eller bompengar til sjøs, som eg kallar det. Andre som ber om at veljarane skal gje Framstegspartiet tillit, er samferdselspolitikarane deira. Dei lover at om veljarane gjev dei tilliten ved neste val, skal det igjen lukta nylagt asfalt over heile landet. Framstegspartiet er ikkje tilliten verdig om deira alternative budsjett skal liggja til grunn. Om eg i det heile teke skulle få kjenna på lukta av nylagt asfalt etter at Framstegspartiet har brukt pengane på svære togprosjekt, så får eg lukta asfalt om eg reiser til det sentrale Austlandet der partileiaren bur. Dette er dei for så vidt òg einige med samarbeidspartia sine om gjennom NTP-behandlinga i vår. Eg ser med sterk bekymring på korleis veljarane i Rogaland skal ta stilling til samferdselspolitikken til Framstegspartiet. Utsegnene deira om veg i år gjev inga meining.

Då er eg meir trygg på Senterpartiet både lokalt og nasjonalt. Gjennom vår regjering blir det nylagt asfalt både i Rødsliane, mellom Seljestad og Røldal, over Fykse, under Ålgård og frå Rogfastopninga på Randaberg til Stavanger. Garantisten for vegbygging, nylagt asfalt, rassikring og tryggare vegar er Senterpartiet.

Erlend Larsen (H) [12:31:43]: Først setter regjeringen hele utdannelsen av sivile flyvere i Norge i spill, og så får vi høre både Gjelsvik og Kleveland springe opp på talerstolen og skryte av hvor flinke de har vært til å redde den sivile utdannelsen av flyvere i Norge. Det må være et utrolig godt mediespill.

Jeg skal snakke om toget. Det står sterkt i Vestfold. Jernbanen er viktig for Vestfold, og Vestfold er viktig for jernbanen. Det er overlegent flere passasjerer på Vestfoldbanen enn på Østfoldbanen og Dovrebanen. Det er nesten like mange passasjerer på Vestfoldbanen som det er på Østfoldbanen og Dovrebanen til sammen.

Ser vi på ytre intercity på Vestfoldbanen, er det nesten like mange mennesker som tar toget på strekningen fra Stokke til Skien, som på hele Østfoldbanen og Dovrebanen. Det er med andre ord så mange passasjerer på ytre intercity på Vestfoldbanen at det er på sin plass å få bygd ferdig strekningen mellom Tønsberg og Larvik.

Vi i Høyre følger opp vår innstilling til Nasjonal transportplan ved å legge inn 30 mill. kr til planleggingsmidler for strekningen Stokke–Torp–Sandefjord. Vi er også veldig glade for at SV fikk presset regjeringspartiene til å ta inn planleggingsmidler i budsjettavtalen. Det er synd at det er nødvendig å måtte presse regjeringspartiene til det eneste fornuftige resultatet.

Nytt dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord med jernbanestasjon ved Sandefjord lufthavn, Torp vil gi et mer robust og moderne togtilbud til passasjerene på Vestfoldbanen. Det blir mulig med to tog i timen fra Oslo til Skien utenfor rushtid, samtidig som det muliggjør tog direkte inn og ut av Sandefjord lufthavn, Torp. Dobbeltspor vil også gjøre det mulig å få mer gods fra vei til bane, ikke minst som følge av de store havnene i Larvik og Grenland. I dag er Vestfoldbanen den strekningen i Norge hvor godstrafikken har dårligst punktlighet.

I løpet av åtte år med Solberg-regjeringen økte budsjettet til jernbanen fra 14 til 32 mrd. kr. Satsingen ga resultater. Det var 20 pst. flere passasjerer i 2019 enn det var i 2013. Vi i Høyre mener at gode veier og en moderne jernbane er med på å gjøre norske bedrifter konkurransedyktige med utlandet. En god infrastruktur korter inn avstanden mellom norske bedrifter og kundene deres i Europa.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:34:10]: Eg har sete og høyrt på ein del innlegg frå representantar frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet, som på ein måte forgudar sin eigen politikk, alt er så fint og flott, det skin så fint av deira samferdselspolitikk, og så presterer dei å kritisere f.eks. Framstegspartiets satsing innan samferdsel, seier at vi ikkje kan ditt, og ikkje kan datt. Det er nesten sånn at eg lurar på om desse representantane har måtta ete hoggorm til frukost, for det er ikkje snev av realisme.

Realitetane at vi har sett kø og kaos i dette landet som inga regjering i nyare tid har prestert å sitja og sjå på. Det står i sju steinar inn mot Oslo, i området her rundt motorvegane. Ein klarar å stengje kollektivfelta når ein stengjer andre vegar. Ein gjer det endå verre når ein skulle gjort det endå betre. Folk kjem seg ikkje på jobb. På jernbanen står toga. Som om ikkje det er nok, klarar ein å snakka om at det er så viktig med vedlikehald, og så er det akkurat vedlikehald på jernbanen som er problemet, som gjer at toga står. Når det gjeld buss, hugsar vi alle sist vinter. Ein klarar ikkje å gjera noko med det heller. Ein skal altså prestere å montere dieselvarmarar for at det ikkje skal vere -20 grader inne i bussen når det er -21 grader ute. Det kjem ikkje før i april neste år, etter vinteren. Det er ikkje råd å forstå at det går an å framsnakke dette som om det har vore ein suksess. Det har ikkje vore ein suksess.

Vi ser at det snakkast så viktig om fylkesvegane, at det er så viktig å satse på distrikta – spesielt frå Senterpartiet. Eg kjem frå distrikta. I Møre og Romsdal har vi 3 108 kilometer med fylkesveg. Eg hugsar at det var ein representant frå Senterpartiet som reiste rundt i fylket og lova 100 mill. kr til Møre og Romsdal. Vi fekk 30 mill. kr, og så kutta dei 45 mill. kr som var øyremerkte, og la det inn i ramma. Det er nesten ikkje råd å forstå. Ein får i realiteten mindre pengar til vegvedlikehald i Møre og Romsdal med den bakgrunnen. Det er fakta.

Ein snakkar om at ein satsar på distrikta. Ja, då Framstegspartiet var i regjering, gjorde vi faktisk det. Det gjer vi også no i vårt alternative statsbudsjett. Ingen skal tvile på at Framstegspartiet er samferdselspartiet framfor noko. Vi kjem til å vise at vi også kjem til å satse på samferdsel om vi kjem i ei regjering. Ingen skal tvile på det, og ingen skal tvile på at vi også kjem til å gjere alt vi kan for å kutte bompengar. Det viser vi også i vårt verbalframlegg om det i finansinnstillinga.

Tom Einar Karlsen (A) [12:37:14]: Ny teknologi og digitalisering representerer på én og samme tid fantastiske muligheter og store utfordringer, både for enkeltmennesker, næringsliv og samfunnet som helhet. For den enkelte innebærer det tilgang på kunnskap, nye fellesskap og bedre tjenester, men det kan også bety å bli utsatt for svindelforsøk, manipulasjon og mobbing og opplevelse av digitalt utenforskap.

For næringslivet betyr det gjerne utvidet markedstilgang, effektiviseringsgevinster og forbedring av produkter og tjenester, men det betyr også en skarpere konkurranse, tidvis store investeringsbehov og et kompetansegap som må tettes.

For storsamfunnet ligger det et potensial i f.eks. kunstig intelligens til å løse noen av de virkelig store utfordringene vi står overfor, knyttet til mangel på arbeidskraft og kompetanse og det grønne skiftet. Og vi kan bli bedre på inkludering av mennesker som i dag kanskje ikke får deltatt i samfunnet på lik linje med alle andre, og utjevne forskjellene mellom folk og regioner.

Men digitalisering kan også gjøre oss mer sårbare, og vi må beskytte oss mot ekstremvær og naturhendelser og aktører i den digitale sfæren som ikke vil oss vel. Norge har allerede en rimelig god og sikker digital grunnmur, men høstens utfall på nødnummertjenestene er en påminnelse om at også vi må ha et våkent øye for sårbarheten i digitale systemer som blir mer og mer komplekse, og hvor det stadig skapes nye avhengigheter mellom ulike systemer.

Selv om ekombransjen over tid har investert mye i både bedre dekning og mer kapasitet, er det fortsatt igjen noen områder i landet der staten må bidra om det skal bli mulig å levere tjenester av en standard som innbyggere og næringsliv i Norge burde kunne forvente å få tilgang til. Vi har kommet langt, men det som gjenstår, er jo gjerne de plassene som er vanskeligst å nå, og jeg er derfor veldig glad for at regjeringen setter av 415 mill. kr til bredbåndstilskudd.

Regjeringens forslag legger godt til rette for at vi skal kunne videreutvikle og forsterke den digitale grunnmuren vår og gi enda flere tilgang til gode digitale løsninger. Sammen med de andre tiltakene som digitaliseringsministeren har varslet i sin digitaliseringsstrategi, har regjeringen nå staket ut en god kurs mot et mer tilgjengelig og tryggere digitalt samfunn, og jeg er også veldig glad for at digitaliseringsministeren og kunnskapsministeren er så tydelige på at vi må gjøre mer for å beskytte barn, unge og sårbare og bygge opp digital motstandskraft i samfunnet til å stå imot manipulasjon og svindel.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:40:08]: Jeg står her som en ringe eksospopulist dersom vi skal ta Miljøpartiet De Grønne på alvor. Men det er en beskrivelse som jeg bærer med ære, for er det noe som er viktig i distriktene over hele landet, særlig i min landsdel Nord-Norge, er det vei. Og når man kjører bil i Nord-Norge, slippes det ut eksos, i hvert fall hvis vi skal kjøre litt lengre avstander og skal utenfor bysentrum. Det er en betegnelse som Miljøpartiet De Grønne sikkert hadde negative antakelser rundt, men jeg bærer den i hvert fall med ære.

Samferdselssatsingen til denne regjeringen er under enhver kritikk. Forrige regjering klarte virkelig å få fart på utbyggingen av særlig riksveiene, og som flere har vært oppe og sagt i dag, er utfordringen nå først og fremst på fylkesveiene. Det skal jeg være enig i. Men her gjør altså ikke regjeringen i nærheten av nok. Jeg husker den beskrivelsen Senterpartiet kom med under forrige regjering av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens satsing på vei. De følger overhodet ikke opp den kritikken de kom med i opposisjon, nå når de sitter i regjering. Man er jo ikke i nærheten av å ta igjen det etterslepet som allerede er opparbeidet på vei, på fylkesveiene.

Men at vi har havnet i den situasjonen, burde vel egentlig ikke overraske noen. Grunnen til det var jo den regionsreformen som Stoltenberg gjennomførte i 2010, for at man skulle kunne rettferdiggjøre å opprettholde fylkeskommunen, som egentlig var død i 2002, da man fratok fylkeskommunen ansvaret for sykehusene. Man skulle rettferdiggjøre at man hadde et mellomnivå som man overhodet ikke har bruk for, og som vi fremdeles overhodet ikke har bruk for.

Det man bør forvente, er at man igjen sørger for å tilbakeføre de fleste av disse veiene til staten, sånn at staten er i stand til å følge det opp og sørge for at vi får gode veier over det ganske land, innser at regionsreformen som Stoltenberg-regjeringen gjennomførte, ikke holdt vann, og nedlegger fylkeskommunen, og så må vi sørge for – inntil vi får lagt ned fylkeskommunen – å satse på fylkesveiene. Og det gjør Fremskrittspartiet. Vi foreslår å styrke fylkeskommunene med én milliard i vårt alternative statsbudsjett. Jeg registrerer at Høyre skryter av at de styrker det med en halv milliard, men det er jo fordi man fra Høyres side henter disse pengene fra riksveiene og flytter dem over på fylkesveiene. Det synes jeg ikke er så veldig mye å skryte av. Men Fremskrittspartiet, vi satser på fylkesveier.

Morten Stordalen (FrP) [12:43:26]: Frihet og trygghet er sentralt for Fremskrittspartiet. Innenfor samferdsel handler frihet om faktisk å kunne ferdes trygt. Det handler om å kunne velge den transportformen som passer en selv best. Det handler om å komme trygt fram. Det er også en frihet.

Alle her snakker om nullvisjon, det gjør også regjeringspartiene og statsråden. Alle her sier i hvert fall at man er for en nullvisjon. Det er også Fremskrittspartiet. Derfor bruker vi mer penger, ikke nødvendigvis mye penger, men vi bruker pengene riktig fordi vi satser på enkle tiltak i tillegg til de store prosjektene. Det er små tiltak som kan utgjøre store forskjeller. Det kan være forsterket midtoppmerking ved å bruke 100 millioner mer i året. Jeg bare legger merke til at regjeringen så langt årlig har bevilget til ca. 10 km forsterket midtoppmerking, som er et effektivt tiltak for å forhindre møteulykker, sammenlignet med Fremskrittspartiet i regjering, som brukte 100 til 120 km med midtoppmerking i året. Nå er det litt opp.

Men nullvisjon, det kan virke som det også gjelder for samferdselsbudsjettet til denne regjeringen. Det er ingen visjoner. Man må gjerne stå her og skryte av hvor mye mer penger man bruker. Blikra sier at ingen har brukt så mye penger på vedlikehold i disse budsjettene. Nei, men det har heller aldri kostet mer å bygge noe. Kostnadsveksten er formidabel. Hvis man ikke hadde gjort dette, hadde det vært enda verre.

Jeg må også hilse tilbake til dem som er veldig opptatt av at man skal ta vare på det man har. Jeg gjentar: Det er en kjensgjerning at neste år alene øker etterslepet på vedlikehold av jernbane med hele 2,3 milliarder. Etter de første seks årene, skriver departementet selv i svar, vil det komme på over 40 milliarder mot 30 milliarder i dag. Så sier man at nå blir det bedre, for nå vrir vi pengebruken. Det gjør jo ikke det. Det blir langt verre.

Og til representantene Blikra, Gjelsvik, Lien og Klungland, som er veldig opptatt av bompenger. Jeg gikk tilbake og sjekket voteringsoversikten forrige torsdag. Det var ingen av de representantene som stemte for Fremskrittspartiets forslag om å slette bompengegjeld i finansinnstillingen. Det var kun Fremskrittspartiets stemmer. Dere har altså muligheten til det senere, når vi skal behandle de andre konkrete sakene, men beklager: Dere bør ikke stå her og fortelle om det når dere stemte imot. Så stor forkjærlighet har dere tydeligvis ikke for å slette bompenger.

I Fremskrittspartiet vil vi fortsette vår kamp for å bygge mer og ta vare på det vi har, men også investere mer, for det er også betydningsfullt for sikkerheten langs veiene våre og banenettet.

L iv Kari Eskeland (H) [12:46:47]: Me har gjennom denne veka fått grundig debattert den kritiske situasjonen for avvikling av togtrafikken rundt Oslo, dessverre utan at togpassasjerane kan gå lysare tider i møte – iallfall ikkje på kort sikt, ettersom statsråden var svært forsiktig med å koma med nye lovnader om snarleg betring.

I debatten, og for så vidt òg frå representanten Blikra her frå talarstolen, er det likevel kome nokre påstandar som me må imøtegå. For representanten Blikra handlar det om at ideologi trumfar fakta. Påstanden om at jernbanereforma har ansvar for togkaoset, er faktisk umogleg å dokumentera. Det kan verken Blikra eller statsråden gjera. Men at det må jobbast med kultur, ansvar og ansvarsforhold mellom aktørane, er udiskutabelt.

Det har òg kome påstandar om at konkurranse ikkje verkar. Debattane denne veka har avdekt at Arbeidarpartiet køyrer vidare med dei ideologiske skylappane sine og held fram korstoget med direktetildeling og monopolisering, sjølv om ein heller ikkje her kan leggja fram dokumentasjon på at konkurranse ikkje verkar. Det er faktisk tvert imot: Det er lagt fram god dokumentasjon på det motsette. I ein TØI-rapport frå 2010 finn me at konkurranse på Gjøvikbanen har «bidratt til lavere kostnader (...) og bedre tilbud for passasjerene (…)». I ein fersk studie frå Europakommisjonen viser ein òg at konkurranse gjev lågare pris, reduserte kostnader og auka kvalitet. Konkurranseutsetjinga me gjorde i regjering, har resultert i 200 nye avgangar, som er ein direkte følgje av at konkurranse gjev betre tilbod for staten.

Me merkar oss at det på fleire område synest å vera greitt med konkurranse, både innan ferjedrift, hurtigbåtdrift, kollektivtrafikk elles og luftfart, berre ikkje innan togdrift – endå det er konkurranseutsette strekningar som kan skilta med dei mest fornøgde kundane. For det er fornøgde kundar me vil ha.

For Høgre vil det vera naturleg at me jobbar videre langs dette sporet, både innanfor levering av gode togtenester og på andre område der me skal bruka midlane til skattebetalarane på best mogleg måte. Det er trist når ideologi trumfar fakta og bevis.

Agnete Masternes Hanssen (A) [12:49:52]: Jeg er usikker på om det er uparlamentarisk å benevne andre representanter som bortskjemte, men det er i hvert fall det etterlatte inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha hørt debatten som går i salen her nå. Der jeg kommer fra, den delen av landet, er holdningen vår at hvis flyet ikke går i dag, går det kanskje i morgen, og så hører man andre her som er lei seg for at man ikke har firefelts motorveier eller flere enn to tog i timen. Faktum er at når flyet fra Tromsø og videre nord mot Finnmark er kansellert, er det mange av oss som har i hvert fall åtte timers omkjøringsvei hvis veiene er åpne. Det er en hverdag både representanten Holmgren og flere kan kjenne igjen, at vi ofte kanskje må revurdere om vi skal delta på møter, eller om vi skal reise hjem i helgen når det er møtefritt, fordi vi ikke vil risikere å ikke komme oss tilbake.

Samferdselspolitikken vi fører, er premissleverandør for våre muligheter til å bo og leve vårt liv i hele landet. Når Finnmark er 12,9 pst. større i areal enn Danmark, er det ikke rettferdig å sammenligne Finnmark med Danmark når det gjelder mulighetene til å reise rundt. Og enten vi snakker om kyststripen, flystripen eller gul midtstripe, er det samferdselspolitikken som gjør det mulig å bo og leve i nord. FOT-rutene handler om at vi unge kan beholde tilknytning til vår landsdel når vi tar utdanning andre steder. Det at regjeringen har lavere flypriser nå enn vi noen gang har fått med Høyre og Fremskrittspartiet, betyr noe for muligheten til å beholde tilknytningen til nord. Når vi har et folkeopprør mot skyhøye flypriser eller leverandører som tar privatfly til Hammerfest fordi det er for dyrt å reise dit med rutenettet, er ikke løsningen høyresidens kutt i tilleggskjøp på FOT-rutene.

Når jeg hører representanten Amundsen gråte sine modige tårer for veiutbyggingen som ikke har skjedd i nord, tror jeg med respekt å melde at det ikke har vært bygd mer på fylkesveinettet i hans hjemfylke enn det har etter at Arbeiderpartiet overtok makten. Jeg synes også det er modig av Fremskrittspartiet å klage på at det ikke bygges mer firefelts motorvei når vi endelig har fått til store veiprosjekter i Finnmark. Enten det er rv. 94 til Hammerfest, eller at vi går i gang med E45 Kløfta, betyr det noe for unges jobbmuligheter i nord, og det betyr noe for næringslivets muligheter til å satse i nord.

Motorveier, skattekutt og markedet kommer ikke til å løse Finnmarks utfordringer i framtiden, og det hjelper ikke med vei om båten ikke kan legge til kai. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet bygger samfunn i nord, og at håpet igjen er tent for at vi unge skal ha gode muligheter i nord.

Jone Blikra (A) [12:53:02]: Regjeringen gjennomførte i 2024 en halvering av maksimaltakstene i de nye FOT-ruteavtalene. I tillegg ble kapasiteten styrket, og de to nye rutene Kirkenes–Tromsø og Stord–Oslo ble inkludert i ordningen. De nye avtalene trådte i kraft 1. april og 1. august 2024.

Regjeringen viderefører de nye tiltakene i 2025. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med nesten 500 mill. kr fra saldert budsjett 2024.

Luftfarten er avgjørende for å sikre befolkningen i hele landet tilgang til helsetjenester, utdanning og andre offentlige tjenester, effektive arbeidsreiser, private reiser, mulighet for utvikling av reiselivsnæringen, frakt, post og tidskritiske varer. Dette gjelder ikke minst i distriktene.

Regjeringen vil også legge til rette for en grønnere luftfart og samtidig videreutvikle et tilgjengelig og effektivt flyrutetilbud i hele landet. For å framskynde den grønne omstillingen i luftfarten foreslår regjeringen å bevilge til sammen 50 mill. kr for å etablere Norge som en testarena for null- og lavutslippsfly. Disse bevilgningene er en direkte oppfølging av prioriteringen vi har gjort i Nasjonal transportplan 2025–2036. I meldingen har regjeringen prioritert 1 mrd. kr for omstilling til null- og lavutslippsluftfart i Norge i hele tolvårsperioden.

Mange og spredte flyplasser har bidratt til at vi kan bo og jobbe i hele Norge. Det skal også være mulig i framtiden, og vi er nødt til å hjelpe Avinor i dag slik at Avinor-modellen overlever. Det er liten tvil om at pandemien traff luftfarten med stor kraft. Selv om veldig mange passasjerer er tilbake, er ikke trafikken som den var før. Det har fått konsekvenser for Avinor, som får langt lavere inntekter enn forventet.

Noen har den siste tiden tatt til orde for å legge ned noen av de ulønnsomme flyplassene, men for vår regjering er dette ikke aktuelt. Flere steder i vårt langstrakte land er det å fly nesten det samme som å ta bussen for oss som bor i større byer. Flyplassen er som bussholdeplassen. Luftfarten er derfor helt avgjørende for at vi skal kunne opprettholde verdiskaping og bosetting i hele landet.

Regjeringen er også tydelig på å ta ansvar for dem som jobber i flybransjen. Én gruppe er flyvende personell. Det er en gruppe ansatte som er veldig uensartet, helt fra relativt greit lønnede piloter til kabinansatte med en grunnlønn som ligger under gjennomsnittet i Norge. Erfaringen fra andre steder i Europa viser praksiser for bruk av flyvende personell som vil bære preg av sosial dumping om de sprer seg til Norge. En slik utvikling i norsk luftfart er ikke akseptabel, verken for de ansatte eller for konkurransen mellom selskapene. Her er bl.a. virkemidler som styrking av Luftfartstilsynet et viktig tiltak.

Bård Hoksrud (FrP) [12:56:12]: Det er ganske fantastisk når jeg hører på regjeringsrepresentanter fra denne talerstolen, så da er det greit å se på hva som er de generelle merknadene til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Jo, det er ett lite avsnitt, og der er ordet «transport» nevnt én gang, og det har ikke noe med transport å gjøre, slik vi tenker på samferdsel, men det er i forbindelse med CO₂-fangst og -lagring. Der er ordet «transport» nevnt, én eneste gang i innstillingen fra de rød-grønne partiene.

Så er det sånn at når jeg hører på representanten Klungland, og når jeg hører på representanter som liksom er så misfornøyde med at Fremskrittspartiet ikke fikk til noe på bompenger, og ikke foreslår kutt i bompenger, da må jeg må ha litt historieoppfriskning: Noe av det første jeg gjorde, var å reise til Seljord med samferdselsministeren og fjernet bompengene som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV med flere hadde foreslått, og der bommene altså var i ferd med å bli satt opp. Der ble det ikke bompenger. Jeg reiste til Alta og fjernet bompengene på broen i Alta – som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV hadde stemt for i denne salen – fordi Fremskrittspartiet satt i regjering. Vi ga penger til Oslo kommune for at de skulle redusere bompengene. De pengene ville ikke Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne ha. Der satt jo ikke Senterpartiet i byrådet, men det gjorde de andre partiene. De ville ikke ha pengene, for de ville ikke at bilistene skulle slippe å betale. Eller i Telemark: Fordi Fremskrittspartiet satt i regjering, ble det totalt nesten 800 mill. kr mindre i bompenger. Det var fordi Fremskrittspartiet satt i regjering og sørget for å øke det statlige bidraget.

Sånn kan man ta prosjekt etter prosjekt. I Møre og Romsdal gjorde man akkurat det samme; man fjernet bompenger fordi Fremskrittspartiet satt i regjering. Det ble fjernet bompenger for flere milliarder kroner. Vi fikk ikke fjernet alle bompengene, men vi hadde ikke 50 pst. heller. Jeg synes at man må være redelig når man står på denne talerstolen, og her er det altfor mange uredelige representanter fra de rød-grønne partiene.

Ikke siste taler, men taleren før der sa at Fremskrittspartiet – eller høyresiden – ville kutte i FOT-rutene. Da må representanten komme opp på denne talerstolen og vise hvor Fremskrittspartiet kutter. Ellers står man og bløffer på talerstolen i Stortinget, og det burde man ikke gjøre. Man må være ærlig og redelig om hva de forskjellige partiene foreslår. Ja, vi klarte ikke å fjerne bompengene, men det ble jammen meg fjernet mye bompenger fordi Fremskrittspartiet satt i regjering. Og hvis vi kommer i regjering og blir enda større – og det ser ut til at folk ikke vil ha bompenger, de vil ha partier som er imot bompenger, i hvert fall hvis man ser på meningsmålingene, og så får vi håpe at de holder, og kanskje blir enda bedre fram mot valget neste høst – så skal dere se at det kommer til å skje ting på bompenger, og det kommer til å skje ting på samferdsel.

Det var sånn da Fremskrittspartiet satt i regjering, at folk merket at det skjedde noe på samferdsel. Det ble bygd veier, det ble bygd jernbane, det skjedde noe i luftfarten. Det var trøkk! Nå er det full stans, nesten, og anleggsbransjen sliter og klarer altså ikke å få nok jobber til å holde folkene i aktivitet. Det er dumt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:59:32]: Eg kan kanskje anbefale representanten Hoksrud i staden for å heve stemma heller å prøve å heve presisjonsnivået. Når det gjeld bompengar, kan ein jo sjå på realiteten og spørje: Då Framstegspartiet kom inn i regjering, kor mykje bompengar betalte folk årleg då? Det var ca. 8 mrd. kr. Då Framstegspartiet gjekk ut av regjering, hadde det då vorte mindre bompengar som ein betalte årleg? Nei, då hadde det vorte vesentleg meir, ca. 12 mrd. kr, dvs. ein auke på ca. 50 pst. i løpet av dei åra Framstegspartiet sat med makta.

Så har eg full forståing for at Framstegspartiet ikkje sit med 50 pst. oppslutning i denne salen, og heller ikkje då ein sat i regjering. Men éin plass har Framstegspartiet ikkje berre 50 pst., men faktisk 100 pst. avgjerdsmyndigheit, og det er over sitt eige alternative budsjett. Kor mykje føreslår Framstegspartiet å løyve til å redusere bompengar i sitt alternative budsjett? Absolutt ingenting! Det å vise til at ein har fremja oppmodingsforslag om at ein skal avvikle bompengeordninga – poenget er jo at når vi behandlar budsjett, skal ulike tiltak finansierast, og Framstegspartiet har ikkje prioritert bompengar.

Så til fylkesvegar, som både Framstegspartiet og Høgre bruker tid på i denne debatten. Det er heilt riktig at Framstegspartiet i sitt budsjett føreslår 1 mrd. kr ekstra til fylkesvegar. Men for fylkeskommunane, som sit med ansvaret for fylkesvegane, er det jo ikkje berre den budsjettposten som er avgjerande for den økonomien og den evna dei har til å prioritere fylkesvegar. Framstegspartiet føreslår altså – samanlikna med det budsjettet som har fleirtal i denne salen, med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV – å kutte ca. 2,5 mrd. kr i rammeoverføringar til fylka. Det betyr altså at summen netto for fylka er eit kutt på 1,5 mrd kr. Det vert altså ikkje meir pengar, verken til fylkesvegar eller ferje eller andre tilbod som fylka har ansvaret for, med det budsjettet som Framstegspartiet legg fram. Akkurat den same øvelsen gjer Høgre. Dei føreslår ein halv milliard ekstra til fylkesvegar over Samferdselsdepartementets budsjett. Dei føreslår å kutte ca. 1,15 mrd. kr i rammeoverføringane til fylka. Det vert altså eit netto kutt på over 600 mill. kr. Det vert ikkje meir pengar til fylkesvegar, til ferje eller til andre viktige tilbod som fylka har, med å gjere det på denne måten.

Til representanten Larsen: Vel, i Høgre sitt budsjett og i tabellen som er lagt fram i denne innstillinga til kjøp av flyruter, står det altså ein minus frå Høgre si side. Det er realiteten. Når vi diskuterer budsjett, må ein forhalde seg til det som er lagt fram, i staden for berre å bruke fine ord om kva ein eigentleg hadde hatt lyst til å prioritere.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:02:44]: Samferdselsbudsjettet på over 95 mrd. kr ligger nå 15,4 mrd. kr over nivået Solberg-regjeringen hadde i sitt siste budsjett. Det ligger 30 mrd. kr over det budsjettet som Solvik-Olsen hadde i sin siste runde. Så det er altså en betydelig satsing på samferdsel i Norge.

I 2025 vil det være betydelig aktivitet i hele landet. Det vil være pågående aktivitet i 22 store veiprosjekter, 3 statlige kollektivprosjekter, 12 store jernbaneprosjekter, i tillegg til ERTMS. I tillegg er det lagt opp til anleggsstart på flere veiprosjekter og tiltak innenfor de to nye effektpakkene på jernbane.

Det er igangsatt prosjekter i Statens vegvesens portefølje med en kostnadsramme på totalt 152,6 mrd. kr, og jernbaneprosjekter med en kostnadsramme på totalt 175,3 mrd. kr. I tillegg dras det nå i gang nye, store prosjekter. De er allerede nevnt tidligere i debatten i dag. Vi starter det største samferdselsprosjektet i moderne tid, nemlig Arna–Stanghelle, med kostnader på over 40 mrd. kr. Så det gjøres en betydelig innsats på store prosjekter innenfor samferdselssektoren med dette statsbudsjettet.

Så har jeg lyst å komme innom det som Høyre snakker om på jernbanesiden. Vi må bruke mer penger på å ta vare på eksisterende jernbaneinfrastruktur – mer penger på drift, mer penger på vedlikehold og ikke minst mer penger til fornyelse. Jeg ser at Høyre kutter litt i disse midlene i sitt forslag, dvs. de bevilger i hvert fall ikke like mye som regjeringen. De prater om konkurranseutsetting, og jeg vet ikke helt hvordan det skal henge sammen. For å tro at konkurranseutsetting og oppsplitting av jernbanen i flere nye strukturer er det som skal til for å øke punktligheten, mener jeg bokstavelig talt er et feilspor. Det har jeg ikke noe tro på. Jeg har tro på at vi må fortsette på den kursen vi nå har startet på, nemlig å bevilge penger over tid for å fikse norsk jernbane.

Så jeg også lyst til å si om direktetildeling: Det er ikke sånn at når man velger direktetildeling, skal man ikke legge sterk vekt på forbedring av tilbudet til brukerne. Det er ikke sånn at man da ikke skal ta hensyn til kostnader og presse kostnadene ned. I den prosessen vi hadde med Østlandet 1 og Østlandet 2, fikk vi veldig gode resultater på framtidig togtilbud og ikke minst på den økonomiske siden.

Det pågår en debatt om bompenger. Det er riktig som det ble sagt fra Sigbjørn Gjelsvik, at det ble brukt betydelig mer bompenger på Fremskrittspartiets vakt – og ikke bare det: De planla også med det. Solvik-Olsens NTP la opp til 163 mrd. kr i bompenger i sin periode. På vår vakt:100 mrd. kr. Altså: Fremskrittspartiet er mestre i bompengebruk.

Trond Helleland (H) [13:06:07]: Det går vel mot slutten av denne debatten, og det er en av de siste budsjettdebattene vi har i denne perioden. Statsråden og også komitélederen er veldig opptatt av å si hvor mye penger som blir brukt: Det er aldri blitt brukt så mye på samferdsel. Selvsagt har det ikke det. Budsjettene øker år for år, men det som er realiteten, er at samferdselsandelen av det totale budsjettet går ned. I 2017, da Ketil Solvik-Olsen var samferdselsminister, var oljefondet på 8 500 mrd. kr. Det vi si at med dagens 3-prosentregel hadde regjeringen mulighet til å bruke inntil 250 mrd. kr på gode formål i statsbudsjettet. I 2020 – i siste budsjettet vi la fram – var oljefondet på 10 900 mrd. kr. Da kunne man bruke ca. 330 mrd. Nå er oljefondet på 20 000 mrd. kr, og man kan bruke 600 mrd. kr. Så det blir brukt mer penger, det ser vi jo, men det blir ikke brukt på samferdsel, det går i et stort sluk. Vi har ikke hatt en positiv utvikling på samferdsel i denne perioden, for regjeringen har valgt å bruke denne perioden på å ri ideologiske kjepphester ved å reversere tiltak som kunne skapt mer samferdsel for pengene, ved å kutte i jernbanereformen, ved å være lunkne til Nye veier og å holde igjen på viktige utbyggingsprosjekter.

Nå er vi i en situasjon der anleggskostnadene har økt med 20 pst. etter at krigen i Ukraina begynte, og det er det ikke kompensert for på noen som helst måte i dette budsjettet. I NTP-en skryter regjeringen av at man skal bruke like mye i kroner som NTP-en til regjeringen Solberg. Ja, det er riktig, men når kostnadene har økt med 20 pst., og når regjeringen gjør sitt beste for å stoppe konkurranse, hindre at det blir mer igjen for pengene, og å ri ideologiske kjepphester for å tekkes LO, ja da blir det ikke noe bedre satsing på samferdsel.

Jeg er ikke imponert over den innsatsen som er levert de siste fire årene. Jeg håper på en ny giv for samferdsel, der partiene på høyresiden – Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre – sammen kan sette ny fart på Samferdsels-Norge.

Mahmoud Farahmand (H) [13:09:11]: Som mangeårig togpendler og jernbaneansatt, kan jeg faktisk bevitne at forsinkelsene aldri har vært så ille som de er nå. De få gangene jeg velger å ta toget, er det nesten tipping om det går et tog fra Porsgrunn eller ikke. Er toget innstilt, er det forsinket, kommer jeg fram, må jeg tatt buss for tog, eller taxi for tog, eller må jeg ringe kona og spørre om hun kan hente meg eller kjøre meg? Det skaper i alle fall en god beredskapsforståelse i familien, det kan jeg love, men det skaper ikke noe bra samferdselspolitikk.

Forsinkelser og kanselleringer er blitt normalen mer enn unntaket. Støre-regjeringen har sittet med makten i tre år, de har hatt samme statsråd i den posisjonen i det samme departementet, og man har aldri sett en så ille situasjon som det er nå. Det handler nok om prioriteringer. Det handler om at man prioriterer reverseringer. Man prioriterer «å ri ideologiske kjepphester», som forrige taler sa, inn i solnedgangen, istedenfor å sørge for at jernbanen fungerer slik den skal. Det er som sagt buss for tog, taxi for buss og familiemedlemmer som er erstatningen.

Pendlere flest bryr seg ikke om hvem som kjører toget og hvem som drifter jernbanen. De er opptatt av punktlighet, og de er opptatt av å komme fram i tide. Det er det folk bryr seg om. Det denne regjeringen gjør rent ideologisk, er at de tar Norges best drevne jernbanestrekning og jernbaneselskap, Flytoget, og skal overføre det til Vy – som om det skal skape noen bedre situasjon for pendlerne, eller gjøre tilbudet noe annerledes.

Det jeg er litt i stuss over, er at man ikke innser at det å kunne ha rimeligere tjenester, altså at staten betaler mindre for togene, vil bidra til mer penger til noe annet. At regjeringen ikke forstår det, er for meg et under. Jeg må si at denne tilnærmingen gjennomsyrer alt det denne regjeringen har drevet med i flere år.

Til slutt: Jeg hører veldig mange her snakker om sikkerhet og beredskap med tanke på nettutbygging. Det denne regjeringen gjorde i det første budsjettet de la fram, var å øke arbeidsgiveravgiften på høyere lønninger. Det gikk rett inn med tanke på å skade muligheten for små og mellomstore bedrifter til å rekruttere eller leie inn IKT-sikkerhetstjenester, fordi mange av dem som har IKT-sikkerhetsbakgrunn og leverer den tjenesten, er høytlønnede. Den økte arbeidsgiveravgiften bidro til at prisene på de tjenestene økte. Det bidro til å svekke sikkerheten innenfor det digitale domenet. At man nå har reversert denne ekstrautgiften for små og mellomstore bedrifter, endrer ikke det faktum at man i to år har bidratt aktivt til å svekke digital sikkerhet i Norge gjennom de tiltakene man har hatt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:12:05]: Arbeiderpartiet og Senterpartiet må ta ansvar for den elendige tilstanden på norske fylkesveier. Det var disse partiene, med hjelp av SV, som satt i regjering den gangen, og som overførte 80 pst. av riksveiene fra staten til fylkeskommunene. Fylkeskommunene har uomtvistelig demonstrert at de ikke kan skjøtte den jobben godt.

Jo, Fremskrittspartiet kutter til fylkeskommunen – vi kutter i administrasjon, vi vil kutte i planavdelinger som kun lager problemer for kommunene, og som ikke får gjennomført planene sine. Men vi kutter ikke til fylkesveiene. Vi øremerker våre midler til fylkeskommunen til fylkesveier, men aller helst ønsker vi å ta disse veiene tilbake fra fylkeskommunen til staten, slik at staten kan rydde opp i det fylkeskommunale kaoset.

Så er det riktig at det er all grunn til å arrestere de håpløse påstandene som fremsettes om FOT-rutene. Ja, FOT-rutene er blitt billigere, men de har definitivt blitt dårligere. Det kan i hvert fall Nord-Norge berette om. For å ta et eksempel: Hvis man skal reise fra Sørkjosen til Oslo via Tromsø, må man regne inn en hotellovernatting i Tromsø – som presidenten sikkert er klar over at ikke er særlig billig. Dermed har man egentlig ikke oppnådd noe som helst, i hvert fall ikke for Nord-Troms’ del. Finnmark kan berette om akkurat det samme. Man skal være forsiktig med hva man skryter av, for det som har skjedd med utviklingen av FOT-rutetilbudet, er alt annet enn noe å skrive hjem om.

Så tror jeg at vi igjen må understreke viktigheten av at når vi diskuterer samferdsel, må vi forstå at samferdsel også handler om beredskap, handler om vår evne til å forsvare land og folk, og handler om vår evne til å gi Forsvaret gode betingelser for å kunne ivareta sine oppgaver. Da kommer man ikke utenom jernbane i Nord-Norge. Da kommer man ikke utenom behovet for å bygge ut jernbane mellom Narvik og Bardufoss, noe som Forsvaret åpenbart selv etterlyser, og som jeg nå skulle ønske og håper at man politisk ser behovet for. Det står sørgelig dårlig til med beredskapsforståelsen i dette landet i svært mange partier.

Agnete Masternes Hanssen (A) [13:15:27]: Representanten Amundsen avsluttet med et glimrende poeng, som også jeg deler, og som vi jobber med partipolitisk for å få til, for det er helt riktig at vi bør styrke også beredskapen gjennom samferdselspolitikken vår. Men representanten kommer også med noen ubegrunnede påstander om, eller kritikk av, FOT-rutenettet som jeg synes ikke hører hjemme her. Ethvert forsøk er bedre enn de beste intensjoner, og da Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering hørte om de elendige flyforholdene som var i nord da vi overtok, valgte man å gjøre noe med det. Det var et folkeopprør mot skyhøye flypriser, som jeg tror også representanten kjenner igjen. Vi valgte å sette en makspris på FOT-rutene, som er kjempebra, og som har økt trafikken, men når ting ikke funker optimalt, er det ikke sånn at vi sier at da går det ikke mer, da skal vi kutte i arbeidet videre. Da velger vi å ha en statlig reserve til tilleggskjøp. Da velger vi å ha et mål om å bedre det. Der Høyre i sitt alternative statsbudsjett kutter nettopp disse pengene, vil vi faktisk gjøre noe med det og alltid jobbe for at det skal bli bedre å bo og leve i hele landet.

Jeg hører at representanten i sitt innlegg sier at vi er nødt til å ta ansvar for fylkesveiene. Det kan hende at representanten i sitt hjemfylke, Troms, kjenner godt igjen et prosjekt som vi hadde da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV styrte Troms og Finnmark. Det het Fylkesveiløftet. Da satte vi av 2 mrd. kr til oppgradering av fylkesveiene, og vi ble kjeftet huden full av Fremskrittspartiet fordi de mente at det ikke var realistisk å få til. Men etter ett år så man altså at fylkesveiene var så godt oppgradert at ikke engang Fremskrittspartiet turte å ta det bort. Da gikk Fremskrittspartiet til valg på å videreføre det.

Så er det forskjell på å være uredelig og å være uenig. Jeg vil ikke anse meg selv for å ha vært uredelig i debatten. Det er et faktum at Høyre i sitt alternative forslag har foreslått å kutte den statlige reserven til kjøp av FOT-ruter.

Jeg vil også på vegne av Fremskrittspartiet beklage til folk i Finnmark for at de ikke fikk til utbedring av Kløfta. Det er et prosjekt som har vært viktig for entreprenørnæringen, som har vært viktig for transportnæringen, og som er viktig for å bygge mulighetene for folk, men også for at unge skal ta del i utviklingen av Finnmark i framtiden. Det har endelig skjedd. Vi er i gang. Arbeiderpartiet satser faktisk på fylkesveier og riksveier i Finnmark og ikke bare på firefelts motorveier, som aldri kommer til nord.

Jeg ser at det er noen representanter og partier som har en snever tilnærming til samfunnsbygging, men samfunnsbygging handler både om at flyene skal gå, at veien skal fungere, at fiskerihavnene skal kunne ta imot båter, og at den digitale infrastrukturen skal fungere – og det leverer vi på.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:18:40]: Eg var inne på at nokon har måtta fått i seg frukost dei ikkje tolte, for her er det tydelegvis nokon som har mista synet, når dei framleis ikkje klarar å lese det som står i Framstegspartiets alternative budsjett. Det er ikkje kutt på 2 mrd. kr til fylkeskommunane, det er 1 mrd. kr øyremerkt til fylkesveg, det er 400 mill. kr og 100 mill. kr til rassikring og gang- og sykkelveg, der fylkeskommunale vegar er 80 pst. av vegnettet i Noreg, i tillegg til 1 mrd. kr øyremerkt skule, som også vil tilkome fylkeskommunane.

Det er riktig at vi ønskjer å rasjonalisere offentleg sektor i fylkeskommunane. Berre i mitt fylke har vi kutta over 150 mill. kr i administrasjon etter at Framstegspartiet kom til makta. Då skjøner vel alle at det er mykje å ta av i resten av landet.

Fylkeskommunen har ikkje mindre pengar å rutte med, men vi rasjonaliserer, og så øyremerkjer vi. Eg håpar ikkje nokon mistar høyrselen òg.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [13:19:50]: Jeg hørte en representant fra Høyre si at man nå skulle sette fart på samferdselssatsingen. Det betyr som regel at man blir kjørt ifra i Nord-Norge.

Jeg har en liste foran meg. Det er tilsagn på post 60-midler, såkalte kommunale fiskerihavner. Den eksisterer fra 2022. Det er fordi Høyre og Fremskrittspartiet valgte å ta bort den ordningen da de styrte. Det er en ordning som i år har sørget for utbygging av fiskerihavner i Hammerfest, i Gamvik, i Hasvik, i Dyfjord, for å nevne noen. Det betyr noe hvem som styrer, og det betyr noe at man vil satse på kysten. Det handler om den viktigste næringen vi har i nord, fiskerinæringen. Vi vil bruke penger på fiskerinæringen. Vi vil stå sammen med kommunene som vil bruke penger på fiskerinæringen.

Akkurat her vil jeg ikke være forsiktig med å skryte, som man blir bedt om å være. Jeg er veldig stolt av at man har tatt tilbake statlige fiskerihavner og bruker penger der det er viktig at det brukes penger. Det skal være trygt å ligge til kai, og det skal være mulighet for å vokse. Det sørger man for i Finnmark med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering.

Jeg vil også skryte av at man faktisk gjør det man sier. Når man legger E45 Kløfta inn i NTP, bevilger man penger etterpå. Man sier faktisk at man bevilger så mye penger som man rekker å bruke på E45 Kløfta neste år. Dersom man mot formodning skulle rekke å bruke mer enn det Statens vegvesen sier, skal man legge de pengene på bordet også. Det har vi sagt, og det skal vi levere på. Mange har ønsket å levere på det tidligere, men det har vært ønsker og gode tanker, ikke bevilgninger, så det er jeg stolt over at vi gjør.

Jeg ser at man også leverer på det man sier på høyresiden, når man snakker om sikkerhet og beredskap. Man tar faktisk vekk planleggingsmidler i Høyres budsjett til E6 mellom Høybuktmoen og Hesseng i Finnmark, i nærheten av grensen. Der det er viktig at det er aktivitet, og der entreprenørene skriker etter arbeid, legger man ikke til rette for at man skal planlegge viktige veistrekninger.

Det betyr noe i Nord-Norge at man får lov til å sitte foran, i førersetet, ikke havne bakerst i køen, som man gjorde under forrige regjering.

Geir Inge Lien (Sp) [13:22:40]: Det har vore ein debatt, ein god debatt, ein temperert debatt, og eg må seie at eg vert litt forundra når eg høyrer på representanten Trond Helleland som snakkar om iveren sin når det gjeld budsjett. Eg vil berre minne om at vi har vore inne i ei tid der Forsvaret òg har vorte prioritert, med beredskap, det er krig i Europa, og vi må fordele pengar. Det har Høgre òg gjort. Når vi ser på budsjettet deira, er det ikkje så ekspansivt, det er ikkje noko større, eg greier ikkje å sjå det. Ri kjepphestar, kva er det for noko? Reversering – ja, det skulle no fint berre mangle, det var no galskap. Drosjereforma øydela nesten ei heil næring. Det greidde Høgre og Framstegspartiet å gjere på si vakt. Ein total katastrofe – ei næring som står i spagat – som vi har måtta rydde opp etter. Så å kome her og fortelje oss at det berre var sol og velstandsdagar når Høgre og Framstegspartiet regjerte, det kan eg vere med og skrive under på at ikkje stemmer.

Og Hoksrud som seier at det ligg inne representantforslag med forslag om kutt i bompengar. Ja, men det hjelper ikkje å liggje inne med eit representantforslag når dei ikkje har pengar i sitt eige budsjett til å kutte i bompengar. Dei viser ikkje alvor, dei vil ikkje prioritere. I Møre og Romsdal fylke, når Framstegspartiet går inn og vil kutte 2,5 mrd. kr i finansieringa til fylkeskommunen – ja, det er klart det er ein totalitet som vil bli merka. Fylkeskommunen må òg prioritere, på lik linje med storting og kommunar, ergo vil det verte mindre ferjer. Bedrifter ute på Aukra som sparar 3,5 mill. kr i året på å transportere laks over fjorden, trur eg vil vere ueinige med Framstegspartiet og Høgre i at vi skal kutte i rammene til fylkeskommunen på stort.

Så ja, det betyr noko kven som sit, og det betyr noko kven som vel. Vi i Arbeidarpartiet og Senterpartiet ønskjer å styrkje fylkeskommunen. Vi ønskjer å ta vare på det vi har, og vi skal byggje når vi må. Det er mantraet vårt, og vi skal verkeleg vere med på å utvikle både by og bygd.

Bård Hoksrud (FrP) [13:25:13]: Siste taler tror jeg må lese referatet etter debatten, for jeg nevnte ikke noe representantforslag i det hele tatt, men jeg nevnte mange steder hvor Fremskrittspartiet fjernet bompenger, og så viste jeg til finansinnstillingen.

Til representanten Hanssen: Jeg skjønner at det er veldig vanskelig å gå opp her og si at man sa noe feil. Jeg tror hun også bør lese referatet, for hun sa «høyresiden», og man sier ikke det når det er Høyre sitt forslag, da sier man «Høyre». Hvis man sier «høyresiden», nevner man liksom alle. Og Fremskrittspartiet har altså ikke kuttet en eneste ting, men jeg bare registrerer at representanten ikke klarte å gå opp her og si at dette var feil, at hun sa noe feil. Men jeg har i hvert fall sett i dokumentene, og jeg regner med at representanten også kan være enig, og da hadde representanten i hvert fall ikke noen dokumentasjon på det. Dermed har altså ikke Fremskrittspartiet kuttet her.

Nå ser jeg at presidenten snart kommer til å jage meg ned, men jeg skulle gjerne fortsatt her. Så håper jeg at det fra høsten 2025 er noen andre som skal styre samferdselsbudsjettet. Og det kunne vært morsomt om statsråden kunne fortalt hvor mange av de 15,4 milliardene hans som faktisk er kostnadsvekst.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:26:39]: Eg merka meg representanten Helleland, som påpeikte at det har vorte brukt altfor lite pengar på samferdsel dei siste åra, og at det er behov for eit taktskifte. Igjen er det greitt å sjå til kva Høgre føreslår i sine alternative budsjett. Viss Høgre hadde fått gjennomslag for sine alternative statsbudsjett på samferdsel denne perioden, hadde det vore brukt mindre pengar på samferdsel, ikkje meir.

Viss ein ser på inneverande års budsjett frå Høgre, er det bl.a. kutt i drift og vedlikehald under Statens vegvesen, kutt i planleggingsmidlar, bl.a. av Høybukta–Hesseng, og òg i kutt av økonomien til fylka, som er viktig for å finansiere fylkesvegar.

Vi er opptekne av framdrift på både drift og vedlikehald, byggje heile landet og òg setje i gang store, nye prosjekt – sånn som Arna–Stanghelle, Lovareide–Rødsliane, Røldal–Seljestad, som er i gang, nytt løp i Oslofjordtunnelen og Sørfold og Kløfta i Finnmark. Vi skal byggje heile landet saman, og vi er på god veg.

Liv Kari Eskeland (H) [13:27:55]: Høgre merkar seg at regjeringspartia ikkje er interesserte i fakta, evaluering og forbetring. Me har etterspurt ei evaluering av gratis ferje for å prøva å finna gode innretningar sånn at me unngår det kaoset me har vore vitne til i 2024. Representantane Gjelsvik og Lien snakkar fint om tusenlappar kvar reisande sparar på at ferjene er gratis, men har dei spurt næringslivet? Har dei spurt laksenæringa om kva det kostar kvar gong bubilane tek opp plassen på ferja, og dei ikkje kjem med? Nei. Vil dei vita svaret? Nei.

Representanten Gjelsvik meiner at aukande etterspurnad må føra til meir ferjeproduksjon, men ikkje éi krone er lagt inn i dette budsjettet frå regjeringa for å auka ferjeproduksjonen.

Morten Stordalen (FrP) [13:29:04]: Denne debatten ble omtrent som forventet, ganske lik de siste årene. Regjeringspartiene er mest opptatt av å snakke om hva Fremskrittspartiet ikke fikk til i regjering. Jeg skjønner godt at de snakker mer om det enn om sitt eget budsjett, for det er ikke stort å skryte av.

Man står her på talerstolen og er veldig opptatt av hvor mye bompenger det var. Ja, Fremskrittspartiet fikk ikke flertall for sin primærpolitikk, å bygge vei uten bompenger, takket være stortingsflertallet, men vi fikk i hvert fall flertall – sammen med de borgerlige partiene – for å redusere bompengeandelen i riksveiprosjektene fra 41 pst. etter Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV til 28 pst. i snitt. Statsråden går opp her og forteller om hvor mye bompenger det lå i denne NTP-en. Ja, det er bare å sammenligne hvor mange kilometer vei man skulle bygge med Fremskrittspartiet i regjering, og hvor mange kilometer vei dagens regjering har tenkt å bygge. Det er det det handler om.

Jeg ønsker det velkomment. Det er interessant, siden alle partier forrige torsdag stemte mot Fremskrittspartiets forslag om å slette bompengegjeld. Jeg ønsker den debatten hjertelig velkommen. Hvis man har snudd nå de siste ti dagene, er det kjempeinteressant. Da gleder vi oss til at vi får flertall i neste prosjekt. Det er allerede på nyåret.

Det er noe med de visjonene. Jone Blikra fra Arbeiderpartiet står og snakker om sterk statlig styring på jernbanesektoren, at nå skal alt bli bra. Ingen klarer å svare på hvor mye man skal betale Vy for direktetildeling på Sørlandsbanen i 2027. Det er en blankofullmakt. Bare Vy kan kjøre, koste hva det koste vil. Man har ingen visjoner for hvordan man skal bruke pengene for å få ting billigere. Vi fortsetter med det gamle systemet, og så skryter vi av hvor mye penger vi bruker.

Det er ikke noen kunst å bruke mye penger – i en dyrtid. Vi hadde ett år hvor kostnadsveksten for veibygging alene var på 25 pst. Å stå og skryte av hvor mye penger man bruker – jeg er ikke noe stolt i det hele tatt, hvis man bruker dem feil. Jeg er mer opptatt av å bruke pengene fornuftig, ta vare på innbyggernes penger, skattebetalernes penger, får mer utav dem. Derfor ønsker vi fortsatt å reformere sektoren. Det handler om å få mer ut av pengene, gjøre hverdagen enklere og rimeligere for folk.

Vi snakker om en sektor som er usedvanlig viktig for arbeidsplasser. Dagens regjering snakker om at det aldri har vært investert så mye, at det går så det suser. Vi vet alle hvor inntektene kommer fra. Det er olje og gass, og det er våpen. De jeg snakker med, er bekymret for framtiden sin. Det er byggebransjen og anleggsbransjen. Det har aldri vært så mørkt noen gang. Framtidsutsiktene er dystre. Derfor haster det med å få byttet ut regjeringen og få fart på anleggsbransjen. Folk skal ha trygghet for hus og hjem, og de skal komme seg trygt fram og kunne velge hvordan de kommer seg fram – uten hindringer, uten avgifter, uten pålegg og forbud fra dagens regjering.