Presidenten [12:52:13 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:52:48 ] : Det er en realitet at
enslige forsørgere er overrepresentert blant husholdninger med lav
inntekt. Venstre peker i dette representantforslaget på de økonomiske
og praktiske utfordringene mange enslige forsørgere møter i hverdagen.
Forslaget inneholder tolv konkrete tiltak, bl.a. gjeninnføring av
skattefradrag for enslige forsørgere, økning i sosialhjelpssatser,
bedre støtteordninger for boligkjøp og ulike rabatter på kollektivtransport
og kulturtilbud.
Forslagene har gode intensjoner som hele komiteen også
er opptatt av, selv om de ikke samler flertall. De ulike partiene
vil i debatten redegjøre for sine innganger til dette.
I behandlingen har representantforslaget vært
vurdert av åtte departementer, som viser til at flere eksisterende
ordninger allerede støtter enslige forsørgere godt – som en kraftig
utvidet barnetrygd, overgangsstønad og stønad til barnetilsyn, som
alle er ordninger som gir økonomisk trygghet og gjør det lettere
å kombinere arbeid og omsorg. Departementene har i tillegg pekt
på at flere av forslagene enten er krevende å administrere, vil
føre til mye mer byråkrati eller allerede er en del av dagens politikk.
Senterpartiet anerkjenner absolutt utfordringene enslige
forsørgere står i, og jeg er derfor veldig glad for det vi har gjort
for denne gruppen i regjering, med mye billigere barnehage og SFO.
For oss er det viktigst at vi sørger for politikk som faktisk virker,
at vi anerkjenner ordninger som allerede fungerer godt, og at vi
bruker ressursene der de har størst effekt.
Sammen med at flere av forslagene også vil
ha budsjettkonsekvenser, gjør det at vi ikke kommer til å støtte dette
representantforslaget. Jeg ønsker å knytte noen ekstra kommentarer
til hvorfor.
Skattefradrag for enslige forsørgere ble i
sin tid avviklet for å omfordele midler til økt barnetrygd, noe
som har vist seg å treffe bedre. Enslige forsørgere med lav inntekt
får mer i dag enn de ville fått med skattefradraget fordi barnetrygden
kommer uavkortet uavhengig av inntekt.
Angående økte sosialhjelpssatser vet vi at
en del enslige forsørgere er avhengig av sosialhjelp for å få endene
til møtes. Derfor har regjeringen varslet en gjennomgang av de veiledende
satsene, og vi i Senterpartiet ser fram til å komme tilbake til
det i statsbudsjettet for 2026.
Når det gjelder bolig, er enslige forsørgere
allerede en prioritert gruppe i Husbankens startlånsordning, og Senterpartiet
har i regjering økt rammene, og det er ingen signaler om at denne
gruppen ikke får tilgang til ordningen.
Flere av forslagene handler ellers om rabatter
på kollektivtransport og kulturtilbud. Dette er gode ønsker, men
dessverre veldig krevende og byråkratisk å gjennomføre i praksis.
Til slutt vil jeg takke komiteen for nok et
godt samarbeid i en sak.
Mona Nilsen (A) [12:55:48 ] : Representantforslaget inneholder
mange gode forslag, og det hører hjemme i budsjettprioriteringer.
De aller viktigste prioriteringene som Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har gjort i statsbudsjettet for 2025, har vært
å få ned prisveksten, gi folk trygghet og ha gode velferdstjenester
som stiller opp for folk i hele landet, uavhengig av størrelsen
på lommeboka.
Alle barn og unge og familiene deres skal ha
gode levevilkår og like muligheter til å delta i samfunnet. En solid
familie- og oppvekstpolitikk skaper grunnlag for gode oppvekstvilkår,
høy livskvalitet og aktiv deltakelse i samfunnet. Samtidig er det
også en politikk som reduserer sosiale forskjeller, tar vare på
barns rettigheter og gir dem muligheter til å utvikle sine ressurser.
Sånne investeringer gir ikke bare fordeler for den enkelte, men også
samfunnsøkonomiske gevinster både nå og i framtiden.
De siste årene har nettopp mange familier kjent
på økte levekostnader. Derfor har regjeringen, sammen med Senterpartiet
og SV, prioritert styrking av de universelle velferdsgodene, økt
barnetrygden, samtidig som barnehagen er blitt billigere for å lette
den økonomiske byrden. Slike tiltak hjelper barnefamilier med å opprettholde
økonomisk trygghet, noe som i høyeste grad også treffer enslige
forsørgere.
Det er god grunn til å være bekymret for levekårene til
alle barn som vokser opp i fattigdom. Samtidig skal vi anerkjenne
de kraftfulle tiltakene som er gjort for å styrke barns levekår.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i lag
med SV gjennomført en rekke andre tiltak for å redusere fattigdommen
blant barnefamilier, også enslige forsørgere. Vi har økt barnetrygden
med 10,5 mrd. kr på bare fire år med Arbeiderpartiet og Senterpartiet
i regjering. I nysalderingen for 2024 fordelte vi 120 friske millioner
kroner til idrett, kulturaktiviteter og frivillighet i kommuner som
har store utfordringer med mange barn i familier som sliter ekstra
økonomisk. Omtrent det samme beløpet var også i 2024 tilført samme
formål via overskuddet fra Norsk Tipping.
I tillegg har regjeringen også foreslått 55 mill. kr over
Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett til deltakelse i
kulturaktiviteter for barn og unge. Vi har også innført gratis kjernetid
i SFO og barnehager, og det letter også økonomien betydelig for
mange familier, og også enslige forsørgere.
Turid Kristensen (H) [12:59:04 ] : Også i denne saken vil jeg
gjerne rette en takk til forslagsstillerne for å sette en viktig
sak på dagsordenen. Det er bekymringsfullt at enslige forsørgere
er overrepresentert blant fattige barnefamilier. Som ekspertgruppen
om barn i fattige familier viste til, er 46 pst. av lavinntektshusholdningene
med barn enslige forsørgere.
Høyre er enig i at ordninger som utvidet barnetrygd, overgangsstønad
og stønad til barnetilsyn er en del av et sikkerhetsnett for enslige
forsørgere. Det er likevel behov for å se på ulike tiltak for å
bedre situasjonen for disse familiene. En del er gjort, og jeg vil
gjerne peke på noen av de tiltakene som ble gjennomført under Solberg-regjeringen.
Solberg-regjeringen gjennomførte den første
økningen av barnetrygden på 20 år, økte engangsstønaden ved fødsel
og adopsjon, og Høyre har også fortsatt å foreslå å øke barnetrygden
i våre alternative budsjetter. Det er riktig at dagens regjering
også har økt barnetrygden, men det kan nok barnefamiliene først
og fremst takke SV for.
Regjeringen Solberg innførte f.eks. også redusert
foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehagen og i SFO, en satsing
som også har vært videreført de senere årene. Høyre har også foreslått
f.eks. å gi barn født i desember rett til barnehageplass. Dette
er satsinger som kommer flere til gode, men aller mest de som trenger
det mest, ikke minst også enslige forsørgere.
Når Høyre ikke stemmer for forslagene som fremmes
i denne saken, handler ikke det om at vi ikke mener at det bør gjøres
mer for enslige forsørgere og deres barn, eller at det ikke er behov
for flere tiltak. Det handler i hovedsak om to ting. For det første
er det slik at forslagene som fremmes i dette representantforslaget,
for det meste handler om tiltak som hører inn under andre komiteers
ansvarsområder og/eller har budsjettmessige konsekvenser. For det
andre mener vi at denne problemstillingen krever en bredere utredning,
at flere komiteer derfor bør involveres i behandlingen, og at noen av
forslagene også bør ses i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet.
Høyre er opptatt av å bedre situasjonen for
aleneforsørgere og deres barn, og i vårt forslag til stortingsvalgprogram
for neste periode foreslås det nettopp å utrede utfordringer for
aleneforsørgere for å forebygge utenforskap og uhelse. En slik utredning
vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag om disse problemstillingene enn det
vi har i dag, informasjon og kunnskap som Høyre mener det er nødvendig
at vi har når vi skal finne de beste løsningene for å bidra til
å lette hverdagen for enslige forsørgere. Dyrtiden har størst konsekvenser
for dem som har det vanskeligst fra før, og dessverre er det flere enn
tidligere som nå får problemer, også familier med enslige forsørgere.
Dagens sikkerhetsnett må styrkes. Kanskje –
sannsynligvis – må flere tiltak settes inn.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Silje Hjemdal (FrP) [13:02:25 ] : Intensjonen i forslaget er
sikkert veldig god, men Fremskrittspartiet er også av den oppfatning
at det først og fremst er i statsbudsjettene man legger til rette
for at folk kan få betre råd. Fremskrittspartiet er helt tydelig
på at vi ønsker en bred politikk med lavere skatter og avgifter.
Det vil sikre gode ordninger som gir alle bedre råd, men ikke minst
også enslige forsørgere, og vi synes det er mer riktig enn å innføre
en rekke særordninger, slik som kanskje dette forslaget peker på.
Vi mener at det er viktig for vår velferdsmodell
at man i framtiden må bruke virkemidlene på en måte som gjør at
arbeid alltid lønner seg. Derfor foreslo Fremskrittspartiet i alternativt
statsbudsjett for 2025 bl.a. å øke personfradraget til 150 000 kr.
Det ville også betydd en forskjell for enslige forsørgere.
Ellers er vi for et generelt avgiftskutt. Vi
kan nevne bl.a. å halvere matmomsen. Fremskrittspartiet har også vært
veldig tydelig på en god strømstøtteordning. Det var ikke Venstre
i sitt alternative budsjett. Det betyr klart veldig mye for barnefamilier,
så der har vi prioritert litt ulikt.
Ellers kan man nevne en rekke andre ting som
gjør at det er dyrt for enslige forsørgere, bl.a. høye boutgifter, fordi
det ikke bygges nok boliger. Den tematikken er selvsagt sammensatt.
Det henger bl.a. sammen med en rekke særkrav til boligutbygging,
men også at en del kommuner bruker fryktelig lang tid på å regulere
og slippe til dem som ønsker å bygge ut. Det gjør det også dyrt
for enslige forsørgere å kjøpe seg bolig. Ellers kan vi jo nevne
eiendomsskatt som et typisk eksempel – endringer her hadde gjort
det lettere for enslige forsørgere å kunne ha sin egen bolig.
Ellers har vi en fantastisk frivillighet, som
gjør veldig mye godt arbeid, også for enslige og deres barn. Derfor
er vi opptatt av bedre rammevilkår for frivilligheten. Vi viser
også til en rekke andre forslag vi har hatt, både med hensyn til
å utrede kontantstøtte for studenter og ikke minst løpende barnehageopptak.
Kathy Lie (SV) [13:05:38 ] : Vi startet denne stortingsperioden
med økende rente på boliglån, økende priser på mat, strøm og drivstoff
– egentlig alt vi trenger. Mange familier som tidligere klarte seg
greit, sliter nå økonomisk, og særlig barnefamiliene er utsatt.
Mange foreldre sier at de spiser mindre selv for å ha nok mat til barna,
og en del har måttet kutte i barnas fritidsaktiviteter. Enda tøffere
er dette for dem som bare har én inntekt. Det er ingen tvil om at
det er krevende å oppdra barn alene. Enslige forsørgere er overrepresentert
blant fattige familier. Det er all grunn til å være særlig oppmerksomme
på denne gruppen. I dag får enslige forsørgere utvidet barnetrygd,
mulighet for overgangsstønad hvis de har lite inntekt, og stønad
til barnetilsyn. Det er bra.
Venstre foreslår å gjeninnføre skattefradraget
for enslige forsørgere, som ble fjernet i 2023. Vi mener det er
en dårlig idé. Dette skattefradraget gjaldt bare enslige forsørgere
med en viss inntekt, og ikke dem som hadde lite eller ingen inntekt.
Ved å avvikle fradraget og heller øke barnetrygden for enslige forsørgere
ble pengene mer rettferdig fordelt. SV er enig i at sosialhjelpssatsene må
økes generelt, og at Nav må bruke den adgangen de har, til å gjøre
skjønnsmessige vurderinger. Vi mener de også i større grad må vurdere
barns beste i utmåling av stønader. Derfor har vi tidligere foreslått
at barns beste-vurderinger skal inn i sosialtjenesteloven.
I denne stortingsperioden har vi gjort mange
tiltak som bedrer økonomien for barnefamilier. Først og fremst har
vi økt barnetrygden for barnefamiliene betydelig. Fra 1. mai i år
vil barnetrygden for alle barn være 1 968 kr per måned. Det er en
økning fra 2021, fra henholdsvis 1 054 kr for barn over seks år
og 1 354 kr for barn under seks år. Vi har også sørget for gratis
kjernetid på SFO for elever på 1.–3. trinn og redusert makspris
i barnehage.
Selv om enslige forsørgere har den ekstra utfordringen
at de bare har én inntekt, er det å være enslig i seg selv ikke
ensbetydende med å være fattig, men det er mange som sliter, bl.a.
med å komme inn på boligmarkedet. Nylig ble egenkapitalkravet senket
til 10 pst. for alle, og i tillegg er enslige forsørgere allerede
en prioritert gruppe innenfor startlånsordningen i Husbanken. Over
60 pst. av utlån fra Husbanken går til barnefamilier. Vi har allerede
økt Husbankens låneramme.
SV ønsker å jobbe mer universelt for å redusere
antall fattige, og særlig for å redusere antall barn som vokser
opp i fattigdom. Vi er opptatt av at alle barn skal få være med
på leken, delta i fritidsaktiviteter, reise med buss og tog og få
oppleve kunst og kultur. Vi støtter derfor forslagsstillernes forslag
om reduserte billetter på kollektivtransport og forslag om gratis
enkeltbillett på tog for barn. I tillegg foreslår vi å utrede og
eventuelt foreslå rabattordninger i statlig kunst- og kulturinstitusjoner
for alle barn, og jeg tar opp det forslaget.
Presidenten [13:08:42 ]: Representanten
Kathy Lie har teke opp forslaget ho viste til.
Sofie Marhaug (R) [13:08:54 ] : Kampen mot Forskjells-Norge
er den aller viktigste for Rødt. Denne kampen kjemper vi bl.a. for
de barna som vokser opp i fattige hjem, og for foreldre som sliter
med å få endene til å møtes, for dem som kanskje jobber i lavtlønte
stillinger eller jobber ufrivillig deltid, for dem som er syke og
mottar trygd eller arbeidsavklaringspenger, og samtidig har ett
eller flere barn å ta seg av. Mange av disse er aleneforsørgere.
I et av verdens rikeste land bor det nå over 110 000 barn i såkalte
lavinntektsfamilier, altså i fattige familier. Det er 11,3 pst.
Det er over 110 000 barn som ikke får være med på fritidsaktiviteter
eller dra i bursdager til vennene sine, det er barn som føler seg utenfor
i vennegjengen, i klassen, i fellesskapet sitt, fordi de lever i
fattigdom.
Derfor er det trist å se at komiteen innstiller
på ikke å lette hverdagen til enslige forsørgere. I den økonomisk krevende
tiden vi lever i, merker spesielt de fattige familiene klasseskillet
på kroppen, og dette er ikke tiden for å øke forskjellene enda mer.
Vi vet at avlastning for enslige foreldre bidrar
til å lette presset på akkurat disse familiene. Derfor foreslår Rødt
i dag at regjeringen skal bruke mer penger på nettopp et sånt tiltak
– vi fremmer det i et løst forslag. Rødhette-huset er et tilbud
der aleneforeldre hjelper hverandre med avlastning og barnepass.
Sammen med sosialarbeidere gir de barna trygge og fine opplevelser,
samtidig som foreldrene kan puste ut i en dyr, stressende og vanskelig
hverdag. Avlastningstilbudet for aleneforeldre tetter et hull i
velferdsstaten og hjelper en utsatt gruppe i samfunnet vårt.
Oslo kommune støtter Rødhette, men Rødt mener at
behovet er stort, og at å støtte utvikling av sånne tilbud i flere
av de store byene kunne vært et viktig bidrag for enslige forsørgere.
Rødt mener at ingen barn i Norge skal vokse opp i fattigdom. Vi
mener at barn og aleneforeldre som sliter økonomisk, fortjener samhold,
støtte og frihet i hverdagen, noe Rødhette-husene gir så mange familier
rundt omkring i landet vårt.
Med det tar jeg opp Rødts løse forslag.
Presidenten [13:11:43 ]: Representanten
Sofie Marhaug har teke opp det forslaget ho refererte til.
Grunde Almeland (V) [13:11:52 ] : (komiteens leder): Da ekspertrapporten
om barn i fattige familier kom for halvannet år siden, viste den
at så mange som 46 pst. av barna som vokste opp i familier med vedvarende
lav inntekt, vokste opp i familier med enslige forsørgere. Det er
en klar pekepinn på at noe må gjøres. For barna som vokser opp i
små familier, og for enslige forsørgere som alene bærer familiens
økonomi på sine skuldre, er situasjonen prekær. Likevel finner ikke regjeringspartiene
å stemme for et eneste av Venstres forslag om å lette hverdagen
for aleneforeldre og deres barn. Det gjør meg opprørt at man heller
ikke engang fremmer noen egen politikk i saken.
For regjeringen suser et og et halvt år forbi
i en rasende fart. For barn kan et og et halvt år føles som en evighet.
Det er mange fotballtreninger man ikke får vært sammen med vennene
sine på, fordi det ble for dyrt for pappa å kjøpe fotballsko, det
er mange vennebursdager man aldri gikk i, fordi mamma ikke hadde
råd til å kjøpe gave til bursdagsbarnet, og det er utallige små
drypp av tapte muligheter i barndomsår som man ikke kan spole tilbake
og få med seg på nytt.
Derfor er det litt vanskelig for meg å sitte
og høre på en debatt der man hele tiden peker på at her må man se på
generelle løsninger, man må se på politikken i bredt. Det er tross
alt noe av det vi diskuterer gjennomgående mest i nettopp fattigdomsspørsmål
i denne saken, og som absolutt både er viktig og har vår oppmerksomhet. Da
synes jeg ikke det er så ille å skulle sette av en liten time til
å snakke om en gruppe som jeg mener altfor lenge har vært oversett
og glemt i norsk politikk, nemlig aleneforeldrene. De har blitt
oversett av oss, av både venstresiden og høyresiden.
Jeg tror ingen egentlig ordentlig har evnet
å forstå og ordentlig tatt inn over seg hvor krevende det kan være nettopp
å være aleneforelder. Aleneforeldre er superhelter, de utfører egenhendig
omsorgsoppgaver som man i de fleste familier er to om, og de betaler
hele familiens utgifter med én inntekt eller én stønad. Mange har begrenset
med fritid eller egentid. Det kan være utfordrende, både følelsesmessig
og økonomisk.
Er det ikke litt gammeldags i dag – i 2025
– å innrette politikken sin etter den tradisjonelle kjernefamilien
bestående av mor, far og barn? Den moderne familien er sammensatt
på en rekke ulike måter, og det er det vi inviterer Stortinget til
å diskutere her i dag – rett og slett hvordan man kan innrette ordningene
våre, slik at, som flere her har vært inne på, tilfeldigvis også
aleneforeldre og deres familier kan nyte godt av dem, at man faktisk har
en politikk der man ser enkeltgrupper og ser på hvilke tiltak som
mest effektivt kan nå dem, og som gjør at vi letter situasjonen
for barn i familier som ikke har råd til å være en del av fellesskapet
i dag.
Jeg tar opp Venstres forslag. Vi vil også støtte
Rødts forslag.
Presidenten [13:14:58 ]: Representanten
Grunde Almeland har teke opp dei forslaga han viste til.
Statsråd Lene Vågslid [13:15:11 ] : Det å vere aleine om omsorg
for barn er ikkje alltid enkelt. Fleire indikatorar viser at einslege
forsørgjarar er ei gruppe som det er viktig at me er merksame på
når det gjeld familiars levekår og barns oppvekstvilkår. Ekspertgruppa
om barn i fattige familiar peikte på at einslege forsørgjarar, som
fleire var inne på, er overrepresentert blant familiar med låg inntekt.
I 2021 bestod 46 pst. av barnefamiliane med låg inntekt av einslege
forsørgjarar, og dei har som me veit ofte færre ressursar til å
ivareta både familien og barna samanlikna med familiar med to forsørgjarar.
Offentlege støtteordningar skal bidra til å kompensere for dette
og sikre gode oppvekstvilkår for barna.
Så er det slik at einslege forsørgjarar er
ei samansett gruppe, med ulike livssituasjonar og økonomiske føresetnader.
Det er òg fleire som har høg inntekt. For mange familiar har barna
samvær med begge foreldra. For nokon er statusen som einsleg forsørgjar
kortvarig, fram til ein finn ein ny partnar. Andre einslege forsørgjarar har
låg inntekt og ein medforelder som har lite eller ikkje samvær med
ungane i det heile tatt, og dei mest utsette har ofte utfordringar
utover det å ha låg inntekt. Ofte handlar det om svak tilknyting
til arbeidsmarknaden.
Så eg meiner me må tenkje oss nøye om før me
innfører nye tiltak som avhenger av samlivsstatus. Eg stiller meg
bak komiteen si vurdering av at noverande støtteordningar, slik
som utvida barnetrygd, overgangsstønad, stønad til barnetilsyn,
utgjer eit sterkt sikkerheitsnett som gjev einslege forsørgjarar
større moglegheiter til å forsørgje sine ungar og skape ein stabil
kvardag.
Dagens velferdstenester spelar ei avgjerande
rolle i å bidra til gode oppvekstvilkår for barn og legg til rette
for arbeidsdeltaking i den perioden ein er aleine med ansvaret for
barn. Difor er eg glad for at denne regjeringa har styrkt dei universelle
velferdstenestene gjennom å redusere maksprisen i barnehage, redusere
prisen på SFO gjennom gratis kjernetid frå 1. til 3. klasse, og
ikkje minst at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har styrkt barnetrygda
betrakteleg. Dette har store positive konsekvensar for alle barnefamiliar,
òg for einslege forsørgjarar.
Til slutt: Det er viktig at me legg til rette
for at fleire kan vere i arbeid. Arbeid er nøkkelfaktoren. I løpet
av den perioden denne regjeringa har styrt, har over 145 000 fleire
kome i arbeid i dette landet, og me har sett oss som mål at 150 000
fleire skal inn i arbeid innan 2030. Det å ha ein jobb og ei inntekt
er viktig for forsørgjarane, og ikkje minst er det viktig for ungane.
Presidenten [13:18:11 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se voteringskapittel