Stortinget - Møte tirsdag den 18. mars 2025 *

Dato: 18.03.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 159 S (2024–2025), jf. Dokument 8:36 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [10:05:48]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski og Kathy Lie om at penger til barna skal gå til barna (Innst. 159 S (2024–2025), jf. Dokument 8:36 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Himanshu Gulati (FrP) []: (ordfører for saken): Dette er et representantforslag fra SV som omhandler at penger til barna skal gå til barna. Som saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av denne saken.

Komiteen er enig i at det er et mål at alle barn skal gis tilbud om gode og trygge barnehager, at tjenester som er finansiert av skattebetalerne, skal gi viktige velferdsgoder, og at en godt fungerende barnehagesektor er viktig i et moderne velferdssamfunn. Vi vil også framheve viktigheten av at alle barn får en god start i livet, og at et mangfold av barnehager med god bemanning er viktig for barns trivsel og utvikling. Det er alt det vi er enige om, men så er det også ulike politiske syn i saken.

Som representant for Fremskrittspartiet vil jeg framheve at full barnehagedekning i Norge var noe som ikke kom av seg selv, men det kom som følge av politisk vilje og et barnehageforlik hvor private aktører ble invitert inn, og som gjorde at vi i løpet av få år fikk bygd ut flere tusen barnehageplasser. Det er fortsatt noe mange land rundt oss og i Europa ikke har klart å få til på samme måte som oss, hvor det er lange barnehagekøer.

I Norge er ca. halvparten av barnehageplassene private, og halvparten er kommunale. Begge deler er veldig gode barnehageplasser, men vi ser at det er høyere tilfredshet med de private plassene, samtidig som vi vet at de oppnår en del andre ting som de kommunale sliter med, bl.a. lavere sykefravær. Vi ser også at det offentlige vel betaler omtrent 88 kr per hundrelapp for de private plassene. For mindre utgifter for skattebetalerne får man bedre kvalitet og et godt tilbud for barna. Dette er noe av det vi mener angripes i dette forslaget. Det stemmer at man har hatt en økning i eiendomsverdiene i barnehagesektoren, som i resten av samfunnet, men vi mener det må være lov for private aktører å tjene penger, og at å nekte utvalgte bransjer å tjene penger på å selge sin private eiendom vil være et radikalt inngrep i eiendomsretten og rettssikkerheten og vil kunne bidra til stor uro.

I representantforslaget skrives det også: «For hver krone som tas ut i profitt, går det én krone mindre til barna og de ansatte.» Dette mener jeg er feil, og nettopp det at de private barnehagene driver for langt mindre enn de kommunale, men med bedre tilfredshet, viser viktigheten som de private representerer, og at de bidrar til bedre tjenester over det hele. Vi ønsker derfor å ha private aktører framover.

Helt til slutt vil jeg si at vi mener regjeringens angrep på private barnehager, gjennom kutt i pensjonstilskudd og andre innstramminger, har vært veldig uheldig for norsk barnehagesektor og gitt stor uro og dårligere rammevilkår.

Elise Waagen (A) []: Hver dag går ca. 270 000 barn inn porten til barnehagen sin. Barnehagene skal være stedet for å oppleve tilhørighet, lek og mestring og få en god start på livet. Vi har veldig mange gode barnehager. Barnehagen er hjørnesteinen også for å få en god start. Vi vet mer og mer om at gode barnehager kan være med og gjøre en forskjell for de barna som trenger fellesskapet aller mest.

Representantforslaget tar opp viktige poenger om at de tilskuddene som vi bruker på barnehager, skal komme ungene til gode, men selv om det kan ha gode intensjoner, mener Arbeiderpartiet at flere av forslagene ikke treffer planken. Forslaget om en fast grense for hva private barnehager kan bruke på eiendom, kan bl.a. opptre som et prisgulv, og ha utilsiktede konsekvenser. Når det gjelder det å kartlegge utviklingen av leieprisene, får vi den informasjonen i dag gjennom Telemarksforskning. Og selv om kommunal forkjøpsrett kan høres bra ut, har vi utredet det, og det har også vært på høring, og vi vet at det har flere svakheter.

For Arbeiderpartiet er det viktig med mangfold i barnehagesektoren. Vi skal ha både kommunale og private barnehager, og de skal fungere i et fellesskap. Nettopp derfor er det viktig for Arbeiderpartiet at vi nå får på plass et nytt tilskuddssystem for private barnehager, som gjør at vi kan feie unna usikkerhet og ha et mangfold i sektoren også i årene som kommer.

Jeg ser fram til at regjeringen skal legge fram en barnehageproposisjon som et utgangspunkt for den avtalen som ble inngått her i Stortinget i fjor høst. Noe av det som også lå i avtalen, var nettopp å stille krav til bruk av tilskudd, fordi de pengene som vi bruker på barnehage, skal komme ungene til gode.

Jeg synes det her er på sin plass å bemerke at Fremskrittspartiet, som mener at regjeringen har kuttet i barnehager, valgte å forlate forhandlingene. Noe av det viktigste utgangspunktet for forhandlingene var jo å sørge for at barnehagene skal ha mulighet til å få dekket de faktiske utgiftene man har til pensjon, altså sørge for at man har like gode pensjonsrettigheter i private barnehager som i offentlige barnehager. Derfor skulle jeg ønske at Fremskrittspartiet når proposisjonen etter hvert legges fram, revurderer dette. De har fortsatt muligheten til å stille seg bak viktige krav som har kommet fra private barnehager.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Barnehagen er en god og viktig arena for utvikling, læring, sosialisering, inkludering og integrering. Det er viktig at flest mulig barn får oppleve trygge og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag.

En forutsetning for høy kvalitet og likeverdige tilbud i alle barnehager er likebehandling og forutsigbare rammevilkår for kommunale og private barnehager.

Norge har verdens beste barnehager. Det er høy kvalitet i tilbudet til barna, lav pris og høy brukertilfredshet. For Høyre er det svært viktig å videreføre det overordnede prinsippet om likebehandling fra barnehageforliket i 2003.

Påstanden i representantforslaget, «[f]or hver krone som tas ut i profitt, går det én krone mindre til barna og de ansatte», er grunnleggende feil. Muligheten til å tjene penger er grunnlaget for hele det økonomiske systemet. Fjernes muligheten til å ha et overskudd, noe som er helt nødvendig for sunn og forutsigbar drift av private selskaper, også barnehager, fjerner man samtidig alle private aktører. Det vil ha store, negative konsekvenser for både velstand og verdiskaping.

Konkurranse og bruk av private aktører har vist seg å fungere svært godt på barnehageområdet. At man i Norge har oppnådd full barnehagedekning, hadde ikke vært mulig uten private barnehager. De private barnehagene scorer systematisk høyt i brukertilfredshet og er i tillegg billigere for det offentlige enn kommunale barnehager.

Dette representantforslaget vil bety en ødelegging av den vellykkede barnehagesektoren, og Høyre går imot alle forslagene som fremmes.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Senterpartiet jobber for at det skal være nærhet til barnehagetilbud av høy kvalitet, med god bemanning og lave priser i hele landet. Vi ønsker et mangfold av barnehager, både private og offentlige. Private barnehager har vært viktige for å få full barnehagedekning, og et mangfoldig tilbud styrker barnas og foreldrenes valgmuligheter og tilpasningsmuligheter.

Vi er enige med forslagstillerne i intensjonen om at penger til barna skal gå til barna. Slik har det dessverre ikke alltid vært. De siste årene har mange eiere solgt barnehagebyggene, men beholdt driften av barnehagene selv. Da får eierne realisert de økonomiske verdiene som er bygd opp gjennom barnehagedriften, og de gode offentlige støtteordningene eierne mottok for å bygge barnehagene. Barnehagene leier i stedet byggene av den nye eieren. Når barnehageeierne går fra å eie til å leie, ser vi at kostnadene til bygg øker betydelig. Konsernene bruker mer av tilskuddet fra kommunen og foreldrebetalingen til å dekke kostnader til bygg, og mindre til å dekke personalkostnader. For foreldrene og barna i disse barnehagene innebærer det at en større andel av barnehagens inntekter ikke nødvendigvis går til barna, men til eiere av næringsbygg.

Alle barnehager må gis gode og forutsigbare rammevilkår, og finansieringssystemet må sikre at offentlige midler brukes for å sikre et godt barnehagetilbud til barnets beste. Vi trenger et rettferdig og forutsigbart finansieringssystem som ikke kan misbrukes, men legger til rette for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til drift av barnehager, og som gir insentiver til kvalitetsutvikling i barnehagen.

Som tidligere talere har redegjort for, har Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus inngått avtale om styring og finansiering av barnehager. Enigheten innebærer at barnehagen bare skal dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, og det skal stilles krav til kostnadens omfang. Dette skal bl.a. bidra til å forhindre at barnehager pådrar seg urimelig høye husleiekostnader. I avtalen peker vi også på flere viktige grep for å sikre en god barnehagedekning med et bredt mangfold av barnehagetilbud, og at helheten i ny regulering for barnehager er viktig for ro både i private og i kommunale barnehager. Disse endringene i barnehageloven skal behandles i Stortinget nå i vår.

Selv om jeg er enig med SV i at det er nødvendig med endringer i finansieringen av barnehager, synes jeg det er litt rart at SV velger å markere eget standpunkt gjennom et representantforslag som ikke får flertall i Stortinget, istedenfor å bidra til reell endring gjennom forhandlingene om dette. Hvis det viktigste er at pengene til barnehagene skal gå til barna, er det underlig at SV valgte å bryte ut av barnehageforhandlingene, istedenfor å benytte muligheten til å påvirke det framtidige finansieringssystemet i den retning de ønsker.

Grete Wold (SV) []: Jeg vet ikke helt hvordan det går med disse forhandlingene om en ny barnehagelov. SV gikk jo, som forrige taler poengterte, ut av de forhandlingene fordi vi mente at man faktisk ikke tok tak i de reelle problemene som vi opplever i barnehagemarkedet. Men jeg håper jo at det kommet noe godt ut av forhandlingene, og da skal vi selvfølgelig støtte det.

For det er slik at vi har begrenset med penger, i hvert fall som det er vilje til å bruke på barnehage. Vi har begrenset med fagfolk og kompetanse, og etter hvert har vi også begrenset med unger. Det betyr at vi er nødt til å ta noen politiske valg, og vi må foreta noen prioriteringer – det er som kjent det politikk handler om.

Det er derfor vi i SV er opptatt av at de pengene vi faktisk bevilger til barnehage, skal gå til drift av barnehage. Pengene skal gå til barna, de skal gå til kvalitet, de skal gå til gode lønns og pensjonsvilkår for dem som gjør en fantastisk jobb rundt i alle våre flotte barnehager. Det skjer ikke alle steder i dag, handlingsrommet for å bruke offentlige tilskudd til å berike seg selv er for stort.

Når vi ser mangfoldet forsvinne, når vi ser noen få store kommersielle, ofte utenlandsbaserte barnehagekonsern kjøpe opp mindre, private barnehager, blir vi i SV bekymret. Det gir ikke valgfrihet, det gir ikke kvalitet, og det rammer barna og det barnehagetilbudet som vi har hatt rundt i hele landet. De samme konsernene driver med kjøp og salg av eiendom, og man lager en forretningsmodell – som noen har vært innom her – hvor man selger barnehagen, skrur opp husleia og går ut med formidable overskudd på driftens bekostning.

Bemanningen i barnehagene er mange steder altfor dårlig. Vi har et foreldreopprør, vi har et barnehageopprør, og selv om SV fikk forhandlet inn millioner til økt bemanning, er det dessverre ikke nok. Noen steder settes også disse pengene i fond istedenfor å bli brukt til nettopp å styrke bemanningen. Det er rett og slett bare trist. Det blir helt absurd at man da ikke tar grep og sørger for at de pengene vi gir til barnehagen, nettopp går til det og ikke til konserndrift for å styrke noen styrtrike eiere.

Til alle som argumenterer for at vi må ha private alternativer: Jeg er helt, helt enig. Vi skal ha seriøse barnehagedrivere, og da må vi hjelpe dem ved å stramme inn på de kommersielle, som åpenbart er inne i dette «just for the money». Våre folkevalgte i kommunene må ha verktøy og virkemidler for å legge til rette for en bærekraftig barnehagestruktur, kunne kjøpe opp de private der det er fornuftig, og legge til rette for best mulig lokale løsninger. Jeg hadde derfor håpet at noen kunne støtte litt av vårt forslag i dag, men vi får sette vår lit til at disse forhandlingene fører fram til noe fornuftig for dette markedet.

Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har då teke opp dei forslaga ho viste til.

Abid Raja (V) []: Jeg og Venstre har som utgangspunkt at dette forslaget kommer fra et godt sted, og at forslagstillerne i SV mener det er viktig at penger til barnehage går til barnehage.

Men i sin iver etter å jage egne ideologiske kjepphester står SV i spissen for å rasere barnehagetilbudet til norske barn i barnehager landet rundt. Problemet med finansieringen av private barnehager er at den strupes. Problemet denne regjeringen med SV har skapt de siste årene, har ført til nedleggelser av private barnehager og at de går med underskudd. Problemet er ikke at penger ikke går til barna; problemet er at denne ideologfesten har gjort at det ikke er penger å drive barnehage for. Fire at ti barnehager gikk med underskudd i 2023. Det er problemet vi må løse.

Det er på tide at debatten om barnehage begynner å handle om kvalitet og innhold. Jeg skulle ønske SV sto på barrikadene for å få flere barnehagelærere, og at man ikke bare prioriterte pris, men også bemanning i barnehagene. SV burde ha brukt denne talerstolen og sin forhandlingsmakt på kvalitet i barnehagen framfor å skyve foran seg enkle løsninger – som at bare vi bytter skiltet på døren, blir alt så mye bedre for norske barnehagebarn. Da kunne denne stortingsperioden sannsynligvis blitt mye bedre for norske barnehagebarn.

Slik representanten Grete Wold sa, gikk SV fra forhandlingsbordet. De har ikke vært villige til å være med og finne en bred, forutsigbar løsning som gir barnehagene, de ansatte, foreldrene og barna i private barnehager det de trenger. Venstre støtter ingen av disse forslagene, for vi mener de vil være ødeleggende for norsk barnehagesektor.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er helt enig med komiteen i at pengene vi bruker i barnehagene, skal komme ungene til gode. Jeg vil takke representantene for å løfte debatten om kanskje det viktigste velferdstilbudet for barn og familier.

Høsten 2023 sendte Kunnskapsdepartementet forslag til nye regler om styring og finansiering av barnehagesektoren på høring. Noen av forslagene fikk støtte, noen ble nesten ikke kommentert, mens enkelte møtte sterk motstand og skapte debatt. I etterkant av høringen ble det initiert en prosess i Stortinget som førte til at seks av partiene på Stortinget høsten 2024 inngikk en avtale om rammene for et nytt regelverk om styring og finansiering av barnehagene.

På bakgrunn av innspillene til høringen høsten 2023 og de rammene som følger av partienes avtale, sendte departementet nye forslag til regler på høring høsten 2024. Høringsfristen var i januar 2025. Jeg kommer i tråd med avtalen mellom partiene til å legge fram et lovforslag på Stortinget i løpet av våren.

Det er viktig for meg å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og at barnehagene har rammevilkår for å gi ungene våre et tilbud av høy kvalitet. I forliksavtalen inngått i Stortinget er det omtalt krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling, herunder at kostnadene ved anskaffelse eller tjenester skal ha et rimelig omfang. Det er også foreslått at dagens lovkrav til transaksjoner med nærstående også skal gjelde mellom parter og interessefellesskap. Hensikten med de nye reglene er at dette kan bidra til at barnehager ikke pådrar seg urimelig høye husleiekostnader ved eiendomssalg.

Regjeringen har hatt på høring forslag om å gi kommunene mulighet til å endre antallet barnehageplasser barnehagene er godkjent for, når det er nødvendig for å hindre overkapasitet i kommunen. Forslaget møtte imidlertid motstand i høringen. I forliksavtalen mellom partiene er det enighet om at dette forslaget ikke følges opp i den kommende proposisjonen til Stortinget. Det skal likevel omtales i lovproposisjonen at kommunene i samarbeid med de private barnehagene skal dimensjonere kapasiteten i det samlede barnehagetilbudet.

Regjeringen har tidligere vurdert om det bør innføres kommunal forkjøpsrett ved salg av barnehageeiendom. Dette er en komplisert regulering som det er usikkert om kommunene vil ha kompetanse og ressurser til å benytte seg av, og det er også usikkert hvilken effekt en slik forkjøpsrett vil ha på markedet.

Regjeringens mål er at regelverket i større grad enn i dag skal sikre at penger bevilget til barnehager kommer ungene til gode, og at de vil bidra til å skape bedre kvalitet i barnehagene våre. Jeg har god dialog med partene og vil følge opp forliksavtalen med sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget i løpet av våren.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Himanshu Gulati (FrP) []: Etter tre år med kutt i pensjonstilskudd og innstramminger overfor private barnehager har det nå vært samtaler og blitt barnehageenighet. Fremskrittspartiet trakk seg som kjent fra det i høst fordi vi mente at det som var lagt fram, ikke garanterte for en styrking av økonomien til private barnehager. Nå er det også sendt ut ting på høring fra regjeringen som Fremskrittspartiet mener bare underbygger det som var vår kritikk i høst. Derfor ønsker jeg å spørre statsråden: Kan hun garantere at det med det som regjeringen nå legger opp til, blir en styrking av private barnehagers økonomi i årene framover?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: For regjeringen er det viktig å sikre et godt barnehagetilbud, og god kvalitet i hele landet knyttet til det. Derfor har vi bl.a. i inneværende år bevilget hele 800 mill. kr ekstra til nettopp å sikre kvaliteten i barnehagene rundt omkring i norske kommuner. Det er også slik at kommuner med over 4 400 unger i levekårsutsatte områder i Norge mottar ekstra tilskudd i tillegg til dette, nettopp for å ha bedre kvalitet og bemanning i sine barnehager. Dette er altså et pågående arbeid for å løfte alle barnehagene i landet vårt.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg opplevde ikke at statsråden svarte på mitt spørsmål, for det er kuttet omtrent 0,5 mrd. kr i pensjonstilskudd til konkret private barnehager. Det gjør at veldig mange private barnehager i Norge har dårlig økonomi og går i minus eller i null, og flere har også kastet inn håndkleet. Det er et resultat av mange av de nedleggelsene, og i hvert fall den dårlige barnehageøkonomien for private er et resultat av kuttene fra regjeringen. Mitt spørsmål er derfor om statsråden med det som er sendt på høring, og det regjeringen vurderer, vil garantere at det betyr en styrking av barnehagens økonomi – eller om det like fullt kan bety et kutt for enkelte private barnehager.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er nok flere forhold som vil kunne være årsaken til en nedleggelse eller ikke. Det kan også ha å gjøre med f.eks. hvor mange barn som faktisk blir født i den enkelte kommune, osv. Det som er viktig for meg, er at sektoren opplever en forutsigbarhet, og at man får en best mulig innretning for de private barnehagene, slik at de har muligheten til å ha en forsvarlig og god drift på lik linje med de kommunale barnehagene. Vi har jo nettopp hatt en høring fordi vi vil utforske ulike alternativer for å få det best mulige regelverket for de private barnehagene, også for å sørge for at de heller ikke mottar mer enn det de faktisk har rettmessig rett på.

Grete Wold (SV) []: Først har jeg lyst til å heie litt på statsråden, som jeg opplever genuint ønsker å ta tak i noen av de utfordringene som vi ser i barnehagesektoren, når det gjelder både bemanning og eierstrukturer rundt omkring. For vi står overfor noen utfordringer, det er det ingen tvil om. Vi skiller nok litt lag når det gjelder metoder vi skal bruke på dette, men intensjonene tror jeg vi deler. For SV er det utrolig viktig at vi nå sørger for å beholde et mangfold i sektoren, at vi samarbeider med de private og de kommunale, og at vi gir foreldrene en valgfrihet. Derfor må vi nå ta noen skikkelige grep for å få stoppet og begrenset disse store kommersielle aktørene, som faktisk ødelegger nettopp det ønsket som både vi og de mindre ideelle barnehagene faktisk har. Er statsråden like bekymret som SV?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: At vi gjør dette arbeidet med å gjennomføre disse endringene i lovverket, er nettopp begrunnet i en bekymring som vi har hatt, og at vi har sett behov for at det ryddes opp. Her deler jeg absolutt synspunktene til SV knyttet til dette. Derfor er det flere grep for å bidra til det som vi legger til rette for i det som vil komme til Stortinget. Det er bl.a. i større grad en satsing på at Kommune-Norge kan etablere ideelt drevet barnehagetilbud, med ulikt formål, f.eks. naturbarnehager o.l. Det vil kommunene i større grad få mulighet til med det som vi tar sikte på å legge fram. Det synes jeg er veldig bra.

Grete Wold (SV) []: Det gleder meg å høre. Jeg ser fram til at man får i hvert fall noe bedring på det området.

Vi har vi vært inne på et annet punkt, som statsråden også tok opp i innlegget sitt, og det er dette med muligheten for kommunal forkjøpsrett. Det er for SV en del av det totale bildet når vi ser på hvordan vi skal kunne regulere den sektoren, og vi har full tiltro til at våre lokale folkevalgte tar gode vurderinger av hva som er det beste tilbudet for sine innbyggere. Kommunene er som kjent høyst ulike, både i geografi og innretning. Det blir hele tiden vist til at det er høyst usikkert, det er uklart, man er usikker på hvordan man skal løse det, og hvordan det vil se ut. Jeg hører ikke noen gode argumenter mot, jeg hører mer en usikkerhet rundt om vi får det til. Er det noen vilje hos statsråden til å begrense den usikkerheten og heller være mer sikker på hva som faktisk er gjennomførbart, og hva som eventuelt ikke er gjennomført?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er riktig som representanten sier, og under høringen høsten 2023 ba vi om instansenes syn på om det bør innføres en kommunal forkjøpsrett ved salg av barnehageeiendommer. Vi så at det var få instanser som uttalte seg om dette spørsmålet, og blant dem som uttalte seg, var synspunktene ganske delt. Forkjøpsrett er en komplisert regulering, som vi ser at det er usikkert om kommunene vil ha kompetanse og ressurser til å benytte seg av. Det er også usikkert hvilken effekt det rent faktisk vil ha. Så det er ikke noe vi tar sikte på å gå inn for, men jeg håper at til tross for at vi ikke velger å gjøre det i det spørsmålet, kan SV støtte store deler av det som blir lagt fram, av det SV er enig i.

Grete Wold (SV) []: Det er gode svar. Denne saken handler om det vi allerede vært innom, men den berører også på en måte den totale ressursbruken og hvordan man faktisk fokuserer og bruker både politisk kapital og også ressurser inn i barnehagen, og da må vi en liten sving innom bemanning. Der har jeg rett og slett et spørsmål til statsråden. Jeg nevnte så vidt i innlegget mitt både foreldreopprør og barnehageopprør, og det er bekymring mange steder. Det er dessverre mange andre ting som opptar mediebildet, men det har ikke blitt noe bedre der ute av den grunn. Hvilken dialog har statsråden med disse foreldregruppene og barnehageeierne som nå er høyst bekymret? Hvilken form for samarbeid og dialog er det mellom disse grupperingene i det arbeidet som nå gjøres?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg opplever et konstruktivt og godt samarbeid med partene i dette, ikke minst med SV, som er med på budsjettenigheten som har bidratt til at det kom en styrking i inneværende år på hele 800 mill. kr som skal gå til barnehagene i landets kommuner. Det gjelder ikke minst satsingen i de levekårsutsatte områdene, som jeg var inne på tidligere, og hvor utrolig viktig det er for ungenes lek, læring og muligheten til å gjøre det godt senere i livet – det vet vi.

Jeg er også i gang med å utarbeide en veileder til kommunene om hvordan regelverket om bemanning skal forstås. Vi håper at det kan være med på å opplyse når det gjelder når man skal hente inn ytterligere personell, og hvordan man bør tenke om bemanning i løpet av barnehagehverdagen. Her opplever jeg også et veldig godt og konstruktivt samarbeid og en dialog med bl.a. Utdanningsforbundet og Fagforbundet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på 3 minutt.

Himanshu Gulati (FrP) []: I sitt innlegg nevnte representanten Waagen fra Arbeiderpartiet at Fremskrittspartiet trakk seg fra forhandlingene om barnehageenighet i høst, og så vidt jeg oppfattet, ønsket hun at vi ikke skulle gjøre det, men at vi ble med videre på en løsning. Det skulle jeg også ønske, for Fremskrittspartiet har de siste fire årene tatt til orde for at det trengs en endring i norsk barnehagepolitikk. Grunnen til det er de systematiske kuttene på omtrent en halv milliard kroner som har gått ut over de private barnehagene i Norge, og som nå har gjort at omtrent halvparten, tror jeg, av de private barnehagene går i null eller i underskudd, og omtrent 80–90 private barnehager har lagt ned driften hvert eneste år de siste årene. Det er en forverring av økonomien til private barnehager som ikke skyldes nedgang i barnekull – for statsråden har rett i at det en del steder også er det som inntreffer – men det skyldes et politisk valg om å kutte tilskuddene til kun én aktør blant dem som driver barnehager, nemlig de private aktørene.

Det har Fremskrittspartiet lenge sagt at må gjøres noe med hvis man vil hindre uroen som er i sektoren, ikke minst for muligheten til å drive framover. Mange private barnehager rundt omkring sitter nå og følger med på de forhandlingene som skjer, og på hva regjeringen vil legge fram, fordi det vil være av avgjørende betydning for om de føler at de kan drive i årene framover eller ikke. Fremskrittspartiet trakk seg fra forhandlingene i høst fordi det som lå på bordet, ikke garanterte en styrking av økonomien til private barnehager.

I den replikkvekslingen som statsråden og jeg nettopp hadde, stilte jeg spørsmål to ganger om statsråden vil garantere at det som nå sendes på høring, vil innebære en styrking. Jeg oppfattet å ikke få et ja som svar på det, og det tror jeg er veldig dårlige nyheter og til stor bekymring for de private barnehagene. Hvis vi ikke snur noen av de kuttene som denne regjeringen har gjennomført mot private barnehager, hvis vi ikke klarer å vise at det er en vilje til å satse på økonomien til private barnehager framover, frykter jeg enda større uro blant de private barnehagene, og at vi vil fortsette å se at flere private barnehager legger ned som følge av forverrede vilkår og dårlig økonomi.

Elise Waagen (A) []: Representanten fra Fremskrittspartiet skal ha helt rett i at systemet for finansiering av private barnehager er skakkjørt. Det burde vært endret på for mange år siden, men i stedet for å diskutere snøen som falt i fjor og legge ansvaret på andre, mener jeg det er bra og riktig at vi nå retter blikket framover, og at såpass mange partier er enige om å finne ut av dette sammen. Men rett skal være rett: Kuttene som har vært i pensjonstilskudd til private barnehager, reduksjonen i det, startet strengt tatt under Solberg-regjeringen, med budsjettstøtte fra Fremskrittspartiet.

Jeg er helt enig i at summen av tilskuddene slik det er i dag, for ofte slår ut feil. Vi vet at summen av driftstilskudd, eiendomstilskudd og pensjonstilskudd er det man har å rutte med. Når pensjonstilskuddet er feil eller ikke strekker til for de reelle utgiftene man har, er det for lite å drive barnehage for. Det er nettopp det vi nå har tatt til orde for å sørge for å rette opp i. Her i Stortinget har vi gått sammen for å sørge for at barnehagene skal få de pengene man trenger for de reelle utgiftene man har.

I stedet for å peke bakover, også på de samme budsjettene som Fremskrittspartiet har vært med på å stemme for selv, med kutt i pensjonstilskudd, håper jeg vi nå er der at vi kan sørge for å få på plass et nytt system, sånn at man får dekket de reelle utgiftene man har og får tilskudd som svarer til behovene, slik at man har muligheten til å ha barnehager av høy kvalitet, uavhengig av hvem som er driver, til beste for ungene våre.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg må begynne med å korrigere representanten Waagen. Det er helt riktig at regjeringen Solberg, etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen, foreslo et kutt, riktignok mye mindre enn det nåværende regjering har gjennomført, i pensjonstilskudd til private barnehager, og nettopp fordi Fremskrittspartiet var budsjettpartner, fikk vi stoppet det kuttet. Vi var uenig i det da, og vi er uenig i det nå, så det kuttet ble ikke gjennomført så lenge Fremskrittspartiet hadde innflytelse. Dessverre valgte denne regjeringen å innføre et lignende kutt, og også å øke det kraftig, som da har ført til de problemene vi nå ser i privat barnehagesektor.

Jeg er enig med representanten Waagen når hun sier at vi må se framover, ikke bakover. Det er nettopp fordi Fremskrittspartiet ønsker å se framover at jeg her to ganger i dag har spurt statsråden om hun kan garantere at det som regjeringen legger opp til, vil bety en styrking av økonomien i de private barnehagene. Jeg blir bekymret når det ikke kommer noen slik garanti, for dette handler nettopp om rammevilkårene framover.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er riktig, som representanten Gulati sier, at forslagene om kutt i pensjonstilskudd var ikke Fremskrittspartiet med på.

Det som er viktig nå framover, er å huske på at barnehagene har en lommebok. Summen av utgifter skal dekkes av summen av inntekter. Fram til nå har pensjonstilskuddet bidratt til å dekke summen av utgifter. Vi må finne en innretning i det vi skal lete i for å dekke summen av utgifter framover som gjør at det er en forutsigbarhet og trygghet i finansieringen av private barnehager. For jeg mener, og Høyre mener, at samfunnet har ikke råd til at vi ikke lykkes. Det er derfor Høyre har valgt å være til stede i de forhandlingene, og det er derfor vi fortsatt vil jobbe for å finne en enighet rundt en framtidig finansiering som kan gi trygghet, forutsigbarhet og stå seg over tid.

Jeg mener imidlertid helt bestemt og veldig sterkt at det er veldig viktig for alle parter å huske på at jo bedre man treffer på hvert enkelt tilskudd, jo vanskeligere er det å skape det overskuddet som må til for sunn drift. Det er det som er min bekymring, men det er også der jeg ser en mulighet til at vi skal lykkes. Vi må tenke på helheten, og vi må være opptatt av forutsigbarhet. Det betyr en kombinasjon, raushet med tanke på innretningen av de tilskuddene vi skal utforme – raushet fordi det må være et overskudd for private barnehager – og at vi samtidig skal være veldig bevisst på hvor den rausheten er. Så mener jeg helt bestemt at gjennom godt samarbeid kan vi lande et fornuftig forlik, men det betinger godt samarbeid fra alle involverte parter i forhandlingene her i Stortinget. Det ser jeg fram til.

Grete Wold (SV) []: Det er litt interessant hvordan barnehage er den sektoren som får fram de såkalt ideologiske skillelinjene så tydelig i norsk politikk, og begge sider i politikken beskylder hverandre for å være opptatt av logo på døra og ideologiske skylapper. Jeg tenker at det er derfor vi er politikere, nettopp fordi vi går til valg på en ideologi og en måte å løse samfunnsutfordringene på som er noe ulik.

Fremskrittspartiets representant utfordret SV til å være mer opptatt av kvalitet enn nødvendigvis av eierskap. Jeg vil bare understreke at det er nettopp det vi er opptatt av, kvalitet og å sørge for at økonomien og ressursene går til dem som faktisk trenger det, og ikke til eiendomsdrift.

Jeg synes det er underlig at det blir tatt til orde for at man må tjene penger, og så setter man det opp mot å ha en sunn økonomi. Ja, det å tjene penger til å ha en sunn økonomi betyr ikke det samme som å ta ut voldsomme beløp i profitt, sette dem i skatteparadis og stikke av med pengene fra fellesskapet. Det er ikke en sunn økonomi. Det forundrer meg litt at deler av høyresiden ikke er litt mer bekymret for at disse store kommersielle aktørene faktisk ødelegger for valgfriheten og det mangfoldet som vi faktisk har opparbeidet her i landet over veldig mange år. Nå går nemlig dette markedet, som det har blitt, helt av skaftet, istedenfor å ta de nødvendige grepene for å sikre den variasjonen og den sunne, gode økonomien i både små og store barnehager rundt i hele landet.

Så dette er på ingen måte et angrep på private barnehager som vil gå nedenom og hjem med dette forslaget. Dette er det stikk motsatte, det er faktisk et forslag som skal sikre mangfoldet og valgfriheten i barnehagesektoren, men kaste ut dem som er «just in it for the money».

Presidenten []: Representanten Kari-Anne Jønnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Min del av høyresiden er veldig bekymret, men vi er først og fremst bekymret for at antallet barnehager er sterkt synkende, og vi mister mangfold hver eneste dag i norsk barnehagesektor fordi de enkeltstående barnehagene går dukken. Jeg vil minne representanten fra SV på at også i de større kjedene er det et betydelig mangfold. Kjedebarnehagene har bidratt til kvalitet og systematikk i norsk barnehagesektor, som jeg mener de trenger kred for, så det er ikke så svart-hvitt som representanten fra SV prøver å framstille det.

I all hovedsak har vi felles bekymringer, men vi har ulike løsninger, og i Høyre tror vi ikke på verken kommunal forkjøpsrett eller på å tyne barnehagene til de strupes. Vi vil ha mangfold, og da må vi ha rettferdighet.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel