Mudassar Kapur (H) [11:46:00 ] : La meg aller først benytte
anledningen til å gratulere statsråden med ny og spennende jobb.
Sist vi så hverandre, var i kommunal- og forvaltningskomiteen. Jeg
ser fram til et godt samarbeid her i Stortinget også i fortsettelsen,
selv om det ikke nødvendigvis blir så ofte at våre veier krysses.
Fram til 2004 hadde fylkene ansvaret for andrelinjebarnevernet.
Så ble det etablert fem statlige barnevernsregioner, organisert
i Bufetat, som overtok det ansvaret fylkene hadde hatt fram til
da. I Oslo ønsket man derimot å fortsette å ha ansvaret for andrelinjebarnevernet for
å kunne gi et mer helhetlig barnevernstilbud. Det at barnevernet
i Oslo driftes på en annen måte enn det resterende barnevernet i
Norge, har bidratt til at finansieringen i Oslo har blitt annerledes
enn i resten av landet.
I teorien trenger ikke det å ha to ulike poster
i statsbudsjettet å være et problem, men i praksis har det blitt det,
da økninger i Bufetats ramme ikke automatisk har ført til økninger
for det samme tjenestetilbudet i Oslo. Med andre ord: Når staten
bevilger mer penger til Bufetat, får alle barn i Norge unntatt de
som bor i Oslo, glede av dette løftet. Det har bidratt til at barnevernet
i Oslo har blitt underfinansiert sammenlignet med resten av landet.
I statsbudsjettet for 2025 ble det foreslått
en økning på over 500 mill. kr til det statlige barnevernet. Av
denne økningen fikk Oslo ikke én krone. Det betyr at 10 pst. av norske
barn ikke får et tilsvarende løft i tjenestetilbudet. Høyre mener
dette ikke er rettferdig.
Derfor foreslo vi i vårt alternative statsbudsjett
for 2025 å øke tilskuddet til barnevernet i Oslo med 73,8 mill. kr
for å likebehandle det statlige barnevernet og barnevernet i Oslo.
Nå ser jeg at min gode kollega, representanten Tage Pettersen, også
har tegnet seg til debatten. Han kan sikkert gå litt dypere inn
i problemstillingen, men jeg må si at det var veldig viktig for
Høyre å legge inn de pengene.
Barnevernet skal beskytte de aller mest sårbare blant
oss. Barn og unge over hele landet har rett på like god kvalitet
på barnevernet, at barnevernstjenestene er gode nok, og ikke minst
at de har stor nok kapasitet til å kunne håndtere krevende saker.
Tidligere i år kunne man lese i Dagsavisen
at regjeringen skal sette ned et utvalg som skal «gjennomgå dagens
ordning og vurdere tiltak som kan forbedre og forsterke samhandling
mellom Barne- og familieetaten i Oslo kommune og Bufetat. Barne-
og familieetaten skal involveres i arbeidet.»
Fristen deres er 1. oktober i år, men dette
er ikke et vanskelig problem som krever at man skal se på dette helt
fram til oktober, særlig når vi egentlig er enige om urettferdigheten
og ikke minst enige om at den bør rettes opp. Vi vet jo hva som
bør gjennomgås, og strengt tatt hva som trengs å gjøres. Det er
helt sikkert detaljer som ikke er fullstendig kartlagt, men at man
trenger å vente til 1. oktober, blir litt spesielt.
Det å få på plass en rettferdig finansiering,
der det ikke spiller noen rolle om man har barn og ungdom i Oslo
eller et annet sted i Norge, trenger man ikke å utrede og å jobbe
så lenge med. Jeg tror at alle innerst inne skjønner at denne urettferdigheten
kan fikses opp i. Jeg forventer ikke at statsråden nå skal gjøre
det med et pennestrøk, som SV i sin tid lovet på andre felt, men
jeg håper at man lener seg litt mer framover. Det er derfor jeg spør
om statsråden vil legge fram konkrete forslag for Stortinget som
vi rekker å behandle på denne siden av sommeren, innen denne stortingsperiodens
utløp, slik at vi kan få rettet opp i denne urettferdigheten før
vi avslutter sesjonen, selv om den teknisk sett avsluttes etter sommeren.
For alle praktiske formål avsluttes den før sommeren.
Statsråd Lene Vågslid [11:50:29 ] : Fyrst og fremst tusen takk
for interpellasjonen og for eit hyggeleg gjensyn med representanten
Kapur.
Alle barn som treng omsorg og støtte frå barnevernet,
skal få den hjelpa dei treng, når dei treng ho. Bufetat og det statlege
barnevernet har etter barnevernslova ein absolutt plikt til å finne
ein eigna institusjonsplass eller fosterheim når kommunane ber om
det. Oslo har, som interpellanten er inne på, som einaste kommune
i landet, eit sjølvstendig ansvar for heile barnevernet. Dette inkluderer
andrelinja, som institusjons- og fosterheimstenester.
I 2004 overtok staten, som interpellanten var
inne på, ansvaret for alle barnevernsoppgåver som tidlegare låg
hos fylkeskommunen. Det blei vurdert den gongen at Oslo hadde ei
godt etablert barnevernsteneste med tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse.
Dette gjorde det mogleg for Oslo å fortsetje å vareta andrelinjeoppgåvene
på ein effektiv måte. Ein av fordelane Oslo har, er at kommunen
kan sjå heile tiltakskjeda i barnevernet i ein samanheng. Ei særleg
utfordring for det statlege barnevernet er at ein skal vareta bistandsplikta
og tilby barn som treng det, ein eigna institusjonsplass. Samtidig
skal utgiftsveksten avgrensast. Det har over tid vore aukande prisar
i marknaden for institusjonsplassar. Sakene har vore meir komplekse,
med enkeltbarn som har større behov for oppfølging enn tidlegare.
Eg har forståing for at Oslo kommune kan stå i nokre av dei same
utfordringane som det statlege barnevernet.
Fleirtalet i familie- og kulturkomiteen har
bedt regjeringa om å gå gjennom dagens finansieringsordning for
barnevernet i Oslo kommune. Det skal eg fylgje opp og sjå på i samarbeid
med Oslo kommune, slik òg fleirtalet uttrykkjer i merknadene sine
frå behandlinga av tilleggsproposisjonen i fjor.
Oslo kommune sitt ansvar blir i dag finansiert
gjennom Kommunal- og distriktsdepartementet. Som representanten
Kapur nok er godt kjent med, har staten etablerte prinsipp for styring
av kommunane. Desse er lagt til grunn over lengre tid, i skiftande
regjeringar, både under Solberg-regjeringa og no, under Støre-regjeringa.
Økonomisk og juridisk rammestyring gjev kommunane ansvar og fridom
når det gjeld korleis dei ulike tenestene skal finansierast og driftast.
Oslo kommune er kompensert for andrelinjeoppgåvene
i barnevernstenesta. Det er eit viktig prinsipp at kommunen samla
sett skal kompenserast for endringar i oppgåver. Kompensasjonen
er basert på beste anslag på endringstidspunktet, og det er ikkje
praksis for å etterberekne finansiering når oppgåvene er overførte.
Eg er open for å vurdere nye kriterium for justeringar av rammetilskotet
i inntektssystemet, men dette må i så fall vere kriterium som er
objektive for Oslo, altså kriterium som Oslo ikkje kan påverke sjølve.
Eg er glad for at regjeringa prioriterer tiltak
for eit betre barnevern i Oslo. I budsjettet for 2025 har me prioritert
tilskot til å etablere eit nytt MST-team – Multisystemisk Terapi-team
– i Oslo. Dette er behandlingstiltak for familiar med ungdom som
har alvorlege relasjonsutfordringar. Det er ikkje ei ny lovpålagt
oppgåve, men det er eit viktig og effektivt verkemiddel i arbeidet
med bl.a. å førebyggje ungdomskriminalitet.
Regjeringa har òg sett ned eit ekspertutval
som skal gå gjennom organiseringa av det statlege barnevernet, og
regjeringa har bedt utvalet vurdere tiltak som kan forbetre og forsterke
samhandlinga mellom Oslo og Bufetat.
Regjeringa har ein tydeleg ambisjon om å løfte
kvaliteten i barnevernet over heile landet, og om kort tid – før
sommaren og i denne stortingssesjonen – kjem eg til å leggje fram
ei stortingsmelding og ein lovproposisjon om eit kvalitetsløft i
barnevernet. Der vil det kome ei rekkje tiltak for å styrkje arbeidet
med å gje hjelp, omsorg og vern til dei aller mest sårbare barna,
uansett kor i landet dei bur.
Mudassar Kapur (H) [11:55:04 ] : Jeg vil starte med å takke
statsråden for svaret. Jeg legger merke til at statsråden i hvert
fall ikke avviser problemstillingen, og at hun sier at man skal
jobbe med dette.
Jeg vil også benytte anledningen til å gjøre
noe som ikke er så uvanlig, nemlig å gi skryt til SV, for jeg har
faktisk gitt dem skryt nesten hver gang det har vært budsjettdebatter
her, for det er ofte de som i mange tilfeller har sørget for å bevege
særlig Arbeiderpartiet i riktig retning når det gjelder barnevernet
i Oslo og et par andre saker. Men det kan ikke være slik at det
må bli et forhandlingsspill her i Stortinget ved hvert budsjett
for å rette opp i denne urettferdigheten. Derfor vil jeg på det sterkeste
anmode statsråden om å sørge for at det utover våren kommer noen
reelle saker eller forslag til Stortinget som reelt sett vil medføre
en slutt på urettferdigheten for barnevernet i Oslo.
Dette er ikke bare noe jeg og andre Oslo-representanter
mener fordi vi er valgt inn fra Oslo. Både KS sitt storbynettverk,
som består av mange representanter fra mange forskjellige kommuner,
og andre som jobber med feltet, har pekt på at det er viktig å gjøre
noe med dette.
Regjeringen unnlot i budsjettforslaget for
2025 å øke midlene til institusjonsbarnevernet i Oslo kommune da
man økte midlene til institusjonsbarnevernet i resten av landet,
hvor det er statlig. De skrev videre at økningen til det statlige
barnevernet var begrunnet ut fra forhold og behov i barnevernet
som er nasjonale. Men Oslo har jo de samme utfordringene, så dette
vil være relevant og aktuelt på nytt, f.eks. når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett,
når man igjen skal se på situasjonen ute i Kommune-Norge.
Jeg må nevne, særlig fordi denne statsråden
har en fortid i den komiteen jeg er i nå, at det er en ganske anstrengt
situasjon ute i Kommune-Norge. Jeg skal ikke blande inn debatten
om inntektssystemet i denne saken – den tar vi i andre komiteer
– men effekten av en anstrengt kommuneøkonomi går også ut over disse
tjenestene, som kommunene er avhengig av å kunne levere på en god
måte. Når det da, for Oslos del, er en urettferdighet i systemet,
blir byen veldig sårbar. I min forrige interpellasjon pekte jeg
på grendeskoletillegget, som gjør at Oslo mister 100 mill. kr bare
der. Jeg kommer i senere interpellasjoner sikkert til å snakke om
de 600 mill. kr Oslo mister på inntektssystemet, og så har man denne urettferdigheten
som gjelder barnevernet. Hver for seg har det sikkert vært helt
greit for Arbeiderpartiet å gi Senterpartiet disse små seirene,
men til sammen blir det et kjempeproblem for innbyggere og barn
i byen vår.
Statsråd Lene Vågslid [11:58:16 ] : Eg avstår frå å ta ein
debatt om inntektssystemet no, trur eg. Det er nok rett og best.
La meg starte dette innlegget med å seie at det me snakkar om, er
ein trygg oppvekst for barn og unge – altså at engasjementet for
barnevernet i Oslo og engasjementet for barnevernet i heile landet
handlar om det. Det er ei kjensgjerning at det er for mange ungar
i dag som ikkje har det trygt der dei bur. Det er for mange ungar
i dette landet som blir svikta av sine nærmaste, og som er utsette
for vald i nære relasjonar og overgrep. Nokre av dei ungane me snakkar
om, opplever òg å ha eit liv i utanforskap og i vedvarande fattigdom.
Ein del av dei får òg så store utfordringar at det fører dei inn
i kriminalitet. Difor er eg, som barneminister, veldig oppteken
av at når me diskuterer barnevern, anten det er situasjonen i Oslo
eller i resten av landet, så har me ei brei tilnærming til det.
Det er difor heilt sentralt for meg som barneminister å ha god dialog
med kommunane i Noreg om førebygging og korleis me saman kan skape
ein tryggare oppvekst for barn og unge.
Oslo er ein fantastisk by, med mange moglegheiter for
mange, men det òg ein by med altfor store forskjellar. I samband
med det vil eg berre nemne at regjeringa no har sett i gang eit
tiårig arbeid med ein nullvisjon for utanforskap blant barn og unge.
I dette arbeidet skal me bl.a. få fram meir solid kunnskap om kva
slags førebyggjande tiltak som verkar, og korleis me bør samarbeide for
å gje utsette barn og unge eit meir heilskaplege tilbod. Målet vårt
må jo vere å hjelpe familiane og ungane betre, slik at færre treng
plass i institusjonsbarnevernet.
Ein ny rapport frå Oslo politidistrikt viser
at gjennomsnittsalderen for fyrste registrering som mistenkt i ein
straffesak her er 12,9 år. Dei har registrert barn heilt ned i niårsalderen.
Så det å arbeide med ei brei tilnærming når me snakkar om førebygging
av omsorgssvikt, ungdomskriminalitet og barnevern, er veldig viktig.
Eg kjem difor til å følgje opp den Storberget-rapporten som både
eg, justisministeren og kommunalministeren mottok førre veke.
Representanten spør etter kva eg konkret vil
leggje fram. Eg kjem til å leggje fram eit kvalitetsløft for barnevernet,
stortingsmelding og lovproposisjon. Me kjem til å kome med ein ny
barnelov før sommaren.
Så vil eg gjenta det eg kanskje ikkje sa tydeleg
nok i det fyrste innlegget mitt. Det er at eg kjem til å følgje
opp det fleirtalet i familie- og kulturkomiteen har bedt meg om,
og kjem i løpet av kort tid til å ta kontakt med Oslo kommune om
det. Men for å sikre ungar i Oslo og resten av landet ein tryggare
oppvekst og eit betre barnevern krev det ein heilskapleg og meir
samordna innsats, der eg særleg brenn og har eit stort hjarte for
det førebyggjande arbeidet.
Tage Pettersen (H) [12:01:17 ] : Torsdag forrige uke mottok
Støre-regjeringen rapporten fra den hurtigarbeidende ekspertgruppen
som har vurdert tiltak rettet mot barn og unge under 18 år som begår
gjentatt eller alvorlig kriminalitet. I den rapporten er Oslo kommune nevnt
187 ganger, mens f.eks. Bergen er nevnt 28 ganger. Oslo er rett
og slett en by med spesielle utfordringer knyttet til barne- og
ungdomskriminalitet, spesielt på grunn av gjengdannelser, såkalte
gangsterkulturer, rekruttering av unge til kriminalitet og ikke
minst sosial ulikhet. Antall barn under 15 år som er siktet for
kriminalitet, har økt med 55 pst. siden 2015, og Oslo har flere gjentatte
unge lovbrytere enn resten av landet. Senest i går så vi i nyhetsbildet
at en ung gutt ble skutt på Stovner.
Støre-regjeringen har i flere år systematisk
nedprioritert byene og dem som bor der. Nå har Senterpartiet riktignok
gått ut av regjeringen, og det kan kanskje gi barna i byene større
håp for framtiden. Spørsmålet er om Støre-regjeringen nå vil endre
politikken for byene og barna og familiene som bor der, eller om
de viderefører politikken de har ført i snart fire år.
Oslo kommune har en svært spesiell rolle innen barnevernet,
som min partikollega har beskrevet godt. Oslo har rett og slett
et større ansvar for barnevernstjenesten enn det kommunale barnevernet
har ellers i Norge, og de har, som jeg har forsøkt å tegne et bilde
av, mer sammensatte utfordringer og kompleksitet i befolkningsgrunnlaget.
Utfordringene virker å være enorme. De sliter med tilstrekkelig
kapasitet til å håndtere barn med store og sammensatte behov, ikke
minst dem som begår alvorlig kriminalitet. Det er mangel på ressurser
og bemanning i tillegg til at barnevernet må håndtere mange akutte
saker med forholdsvis få ressurser. Da blir det litt passivt når
statsråden sier fra talerstolen at hun ser at Oslo kan ha noen av
de samme utfordringene som staten står overfor. Jeg vil våge påstanden
at Oslo kanskje har ganske mange flere av nettopp de samme utfordringene.
Det er heller ikke sånn at Oslo kommune er immune mot økninger i
f.eks. lønns- og prisvekst, heller tvert imot, i forhold til andre
deler av landet.
Den nevnte ekspertgruppen anbefaler, i likhet
med barnevernsinstitusjonsutvalget, endringer i nettopp finansieringsordningen
for barnevernet i Oslo, som jo er temaet for denne interpellasjonen.
De skriver for det første at de støtter barnevernsinstitusjonsutvalgets
forslag om at finansieringssystemet i Oslo endres og tilnærmer seg
samme ansvars- og finansieringsdeling som resten av landet, og at
dette etter gruppens syn vil være et viktig grep for å sikre at
barn i Oslo får rett hjelp til rett tid. Det er en ganske tydelig
tilbakemelding.
Ettersom Oslo kommune, som Kommune-Norge ellers,
har store økonomiske utfordringer også i barnevernet, blir det et
sentralt spørsmål om regjeringen vil øremerke midler til Oslo eller
gjøre andre grep for å sikre at tiltakene fra den nevnte ekspertgruppen
faktisk blir gjennomført, eventuelt også hvilke tiltak regjeringen
vil prioritere først. Jeg hørte at statsråden sa at kvalitetsmeldingen
vil bli lagt fram før sommeren, og det er jeg veldig glad for, men
hun sa også at hun der vil sikre at Oslo skal inkluderes på lik
linje med resten av landet. Med dagens modell må det faktisk bety
at man samtidig vil endre måten man finansierer barnevernet i Oslo
på, og det tar jeg som et positivt signal.
Silje Hjemdal (FrP) [12:05:19 ] : Jeg vil takke interpellanten
for å løfte en særdeles viktig problemstilling som Fremskrittspartiet
ved flere anledninger tidligere har tatt opp i denne sal, bl.a.
i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, men også – ikke minst
– i forbindelse med den tilleggsbevilgningen som det har vært vist til
tidligere i debatten, som kom på tampen av fjoråret.
Vi har hatt ganske mange debatter i denne sal
de siste årene om brudd på bistandsplikt, utvikling i kriminalitet
og alvorlige voldsepisoder begått av barn og unge under kriminell
lavalder, der barnevernet må ta en særlig rolle. Det vi vet, er
at veldig mange av disse barna finnes i Oslo. Derfor var Fremskrittspartiet
i vårt alternative statsbudsjett krystallklare på at man måtte styrke barnevernet.
Vi hadde også et forslag i tilleggsbevilgningen sammen med Høyre
og Venstre som tok opp i seg dette. Dessverre ble det nedstemt.
Imidlertid hører jeg også at den nye statsråden bekrefter at man
har lyst til å følge opp merknaden som vi fikk flertall for.
Jeg er særskilt opptatt av hvordan statsråden
har tenkt å følge opp situasjonen i Oslo, nettopp fordi situasjonen
her er helt ekstraordinær og spesiell. Vi fikk ganske mange bekymringsmeldinger
om situasjonen og om finansieringsbehovet, både gjennom medieoppslag og
fra våre lokalpolitikere. Blant annet varaordføreren i Oslo, Julianne
Ofstad fra Fremskrittspartiet, var veldig opptatt av dette. Dessverre
ble det den gangen ikke tatt hensyn til, men jeg tror alle her har
en forståelse av at den modellen som er i dag, i hvert fall ikke
virker.
Det tidligere statsråd Kjersti Toppe svarte
til meg på et spørsmål angående denne situasjonen i den forbindelse,
var at hun var tydelig på at hun forsto situasjonen i Oslo kommune
og de utfordringene som man har i andrelinjen i barnevernet der.
Hun sa imidlertid at de opplever de samme utfordringene som det
statlige barnevernet – det vil si, de er sterkere eller annerledes
– og at det også selvfølgelig har fått konsekvenser for kostnadsutviklingen.
Hun viste til at hun allerede hadde hatt møter med Oslo kommune,
og at hun ville følge dette opp – jeg presiserer – veldig straks.
Hun sa at det arbeidet allerede var begynt, og at «vi må få ei ordning
på den situasjonen».
Barnevernet i Oslo får riktig nok pengene sine
over Kommunaldepartementets budsjett, men den tidligere statsråden
var veldig klar på at hun ville ta en rolle der og få en gjennomgang
av finansieringen, dette med sikte på at man skulle få en mer likeverdig
finansiering for barnevernet til Oslo kommune som for barnevern
ellers i landet.
Jeg vil gjerne utfordre den nye statsråden
til å svare på om hun er enig, eller om hun har tenkt å videreføre det
arbeidet som tidligere statsråd Kjersti Toppe sa at allerede var
begynt, og som hun skulle levere veldig straks på.
Grunde Almeland (V) [12:09:24 ] : Jeg vil også starte med å
takke interpellanten for en god og viktig interpellasjon om et tema
som familie- og kulturkomiteen har brukt mye tid på, særlig denne
siste perioden, fordi vi har sett konsekvensene av et finansieringssystem som
ikke fungerer godt nok. Det har ført til at Oslos barnevern har
vært underfinansiert år etter år. Oslos barnevern har faktisk vært
underfinansiert, og det har kommet til uttrykk hvert eneste år,
utenom ett år der tidligere statsråd Kjersti Toppe pekte på at Oslo
kommune var skjermet for nedtrekk. Bortsett fra det ene året har
finansieringsmodellen slått uheldig ut for Oslo hvert eneste år.
I en tid der kostnadsbildet generelt har økt,
der inntektene for Oslo kommune går ned, og der regjeringen har
endret inntektssystemet for kommunene, noe som sammen med flere
andre faktorer gjør den økonomiske situasjonen i Oslo mer krevende,
blir også dette spørsmålet mer prekært. Derfor er jeg veldig glad
for at familie- og kulturkomiteen egentlig ganske godt samlet har sett
på denne problemstillingen med åpne øyne, og at både representanter
fra opposisjonen og representanter fra regjeringen både i denne
salen og i offentligheten har vært tydelige på at dette er noe som
bør ses på.
Så må det også sies at regjeringen tidligere
delvis har anerkjent at dette er en utfordring, bl.a. når de har
akseptert SVs prisverdige forsøk på å rette opp systemet i enkeltår.
Men man kan ikke ha et system som krever at vi går inn i enkeltbudsjetter
og gjør justeringer for å kompensere for et system som ikke fungerer.
Det er grunnen til at komiteen samlet har vært så tydelig på at her
må det gjøres noe, og at et flertall i komiteen også i tidligere
saker har uttrykt at dette er et ansvar den sittende statsråden
må ta for faktisk å gjøre noe med.
Derfor vil jeg også, som flere representanter
har vist til, peke på uttalelsene som tidligere statsråd Kjersti Toppe
kom med i denne saken i denne salen, nettopp om at dette var en
problemstilling de tok på høyeste alvor, og som hastet. Det er også
nøkkelordet nå. Når man har gjort utskiftninger i regjeringen av
statsråder, er det viktig for meg å få svar fra den nå sittende
ansvarlige statsråden på i hvilken grad dette er et arbeid som har prioritet,
et arbeid som Stortinget kan forvente, som vi gjorde, at det kommer
konklusjoner av som det er mulig å gjøre noe med i denne stortingsperioden
– eller om dette er en problemstilling en velger å skyve til neste regjeringsperiode,
uavhengig av hvem som sitter med makten da. Det er det viktig for
meg å få svar på. Rett og slett: Når kommer disse beslutningene?
Jeg er også interessert i at statsråden utdyper
litt om samarbeidet med Oslo kommune. Jeg opplevde fra tidligere
statsråd Kjersti Toppe at det var et ganske framoverlent samarbeid.
De signalene har vi også fått fra Oslo kommune, at de har vært veldig
på tilbudssiden politisk for å gjennomføre den type møter, og at
det har vært flere gode møter. Det sa også tidligere statsråd Kjersti
Toppe i denne salen. Jeg håper bare at trykket holdes oppe på den
møteaktiviteten, sånn at man kommer til en konklusjon. Det vet vi
er viktig for staten, ikke minst for Oslo kommune, men aller viktigst
for alle de barna som ikke får et tilstrekkelig tilbud på grunn
av at finansieringssystemet rett og slett ikke fungerer. Det er
for barna denne debatten er viktig, og det er for barna vi faktisk gjør
noe her.
Med det kan i hvert fall statsråden være godt
i gang med sitt virke, med vel visshet om at det er et storting som
ganske samlet stiller seg bak det å gjøre noe med dette og sørger
for at vi får et finansieringssystem som fungerer, men som ikke
river opp hvordan hele systemet i seg selv fungerer. For det er
mye godt i hvordan systemet fungerer i dag. Det er bare problemer
med hvordan man regner på det, og det burde i hvert fall være noe
vi politikere skal klare å fikse.
Mona Nilsen (A) [12:14:08 ] : Statsråden var i stad tydelig
på at utfordringene og situasjonen for barnevernet også er veldig
lik i andre kommuner. Jeg tror nok at i denne salen kan vi også
anerkjenne at det er veldig mange kommuner som ikke opplever å ha
fått dekt alle sine kostnader for nye oppgaver fullt ut. Den bekymringen
er også veldig viktig når det handler om Oslo kommune. Kompleksiteten
med hensyn til barna som trenger hjelp, har økt – brudd på bistandsplikten.
Vi har i flere omganger i denne salen og i komiteen hatt veldig mange
diskusjoner om situasjonen i barnevernstjenesten og de barna, de
mest sårbare barna, som trenger hjelp.
Jeg ønsker ikke å starte en debatt om statsbudsjettet,
vi har hatt diskusjoner rundt dette, om kommunenes frie inntekter
og muligheten til å prioritere, men jeg bare ønsker å understreke
at det også gjelder byrådet i Oslo. For oss har det vært veldig
viktig, når vi har hatt den flertallsmerknaden, at man ser på både
finansiering og samarbeid – KS har også understreket at det gjelder for
flere kommuner, men særskilt for Oslo – på den delen som handler
om statlig barnevern, for det er veldig viktig. Det er viktig for
både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, når man har forhandlet
inn de tingene, at alle barn skal ha tilgang på gode barnevernstjenester
i hele landet – selvsagt også i Oslo.
Mudassar Kapur (H) [12:16:26 ] : Jeg vil benytte anledningen
til å takke de andre kollegaene som har deltatt i debatten så langt.
Det er utrolig fint at vi får litt flere stemmer rundt denne tematikken,
og ikke minst at man for historikkens skyld også får vite litt mer
om hvordan familie- og kulturkomiteen har tatt denne saken på alvor
ved et flertall.
Jeg er helt enig med statsråden i at det å
jobbe med barn og unge er ikke bare å se på ett kapittel. Det sies
at det trengs en hel landsby for å oppdra et barn, og i en by som
Oslo er denne landsbyen både oppgangen, nabolaget, fotballbanen,
idretten, frivilligheten, skoleklassen, og det er selvfølgelig familien,
men for enkelte barn også barnevernet og politiet, for den saks
skyld, gjennom sitt forebyggende arbeid.
Grunnen til at jeg er ekstra opptatt av akkurat
barnevernet i dag i denne interpellasjonen, er at når alt kommer
til alt, så er det her vi møter de aller, aller mest sårbare – de
som både på vegne av seg selv som barn har en dårlig forutsetning
for det livet som ligger foran dem, og også veldig ofte har foreldre
som har dårlige forutsetninger for å legge til rette for et godt
liv rundt dem. Derfor er disse barna de mest sårbare, og det er
også derfor jeg har vært så opptatt av den underfinansieringen som egentlig
ikke handler om penger. Det handler først og fremst om å gi verktøy
og muskler til dem som jobber med dette i hverdagen, så de kan levere
gode tjenester innenfor feltet. Det er på en måtte det som er viktigst her.
Selv om vi svingte litt innom inntektssystemer osv., som mer forklarer
grunnen – og det kan vi ha en lang debatt om en annen gang – er
det viktigste nå å legge til rette for at de mest sårbare barna
får den hjelpen de har behov for, og at barn ikke blir rammet av
slike urettferdige utslag. Jeg tror ikke så veldig mange barn har
satt seg inn i verken inntektssystem, en flertallsmerknad eller
denne interpellasjonen. De opplever enten å få hjelp eller å bli sviktet
i sin enkle verden i sin hverdag. Det er derfor jeg tar opp dette.
Jeg har også notert meg at statsråden vil invitere Oslo
kommune til samtaler om dette, og da håper jeg det finner sted raskt.
Jeg har store forventninger til de samtalene og håper at de blir
mest mulig fruktbare – ikke på vegne av meg selv, på vegne av statsråden
eller på vegne av Oslo kommune i seg selv, men først og fremst på
vegne av barna, og ser fram til å høre litt mer om hvordan de samtalene
har gått, når tiden er inne for det.
Statsråd Lene Vågslid [12:19:35 ] : Takk igjen til interpellanten
for å reise ein viktig interpellasjon og debatt. Eg er glad for
at det er fleire som nemner Storberget-rapporten. Tage Pettersen
frå Høgre gjorde bl.a. det.
Me har ein del kunnskapsgrunnlag å jobbe med
no. Ikkje berre kjem eg til å levere eit kvalitetsløfte til barnevernet
med ei stortingsmelding og ein proposisjonen. Det blir òg behov
for å gjere mykje meir etter det med tanke på dei rapportane som
nyleg har kome.
Når det gjeld førebygging av barne- og ungdomskriminalitet
f.eks., er det ei kjensgjerning at me finn ein del store utfordingar
i Oslo, men me ser det òg i andre delar av landet. Difor er mitt
engasjement når det gjeld førebygging av barne- og ungdomskriminalitet,
arbeidet med barnevernet. Det gjeld heile landet.
Så høyrde eg at Tage Pettersen tolka meg litt
hit og litt dit. Eg vil berre for referatet sin del vere litt nøye
på å seie at eg ikkje har varsla endringar i ein proposisjon som
enno ikkje er lagd fram. Det eg har sagt, og det eg vil gjenta,
er det interpellanten var inne på sjølv, at eg raskt vil be om eit
møte og dialog med Oslo kommune om det spesifikke temaet i interpellasjonen.
Det blei spurt frå Grunde Almeland om eg kjem til å vidareføre det
arbeidet Kjersti Toppe har gjort. Eg kjem til å vidareføre det arbeidet
Kjersti Toppe har gjort, men som ny statsråd er det viktig for meg
at eg har mine eigne møter om dette, og mitt inntrykk er at det
òg er ønskeleg frå Oslo kommune si side at me får til eit slikt
møte så raskt som råd. Takk for debatten.
Presidenten [12:21:18 ]: Sak nr. 9 er
dermed ferdigbehandlet.