Mudassar Kapur (H) [14:12:36 ] : Bakgrunnen for en slik interpellasjon
og behovet for den er at selv om statsråden på en god måte, vil
jeg si, har invitert flere kommuner, fylkeskommuner og bransjeaktører
inn til samtaler og kaffekopper, er det fortsatt slik at hvis vi skal
få vedtatt politikk i landet, er det her i denne salen det bør og
skal skje.
Kommunalministeren har mange områder i sin portefølje
som er avgjørende for storbyenes utvikling og innbyggernes tjenestetilbud.
Selv om mange utfordringer er felles for kommuner over hele landet,
står storbyene overfor noen særegne utfordringer. Derfor vil det også
kreve målrettede tiltak. Dette gjelder særlig presset på boligmarkedet,
de økende levekårsutfordringene og en kommuneøkonomi under alvorlig
press. På alle disse områdene har vi i Høyre fremmet en rekke forslag,
og for det meste har det blitt svart ut med å melde om flere utredninger
og ikke minst meldinger uten så veldig mye konkret innhold – dessverre.
Når statsministeren nå har utpekt byene som et prioritert område,
er det gledelig, og derfor har vi også høye forventninger til handling
fra regjeringen.
Først vil jeg trekke fram boligmarkedet. Man
må faktisk tilbake til 1946 for å finne like lav byggeaktivitet som
det var i 2024. Samtidig har prisene skutt i været, og det rammer
særlig unge i pressområdene. Regjeringen la riktignok fram en boligmelding,
det skal de ha, etter tre år, men den kom altfor sent og inneholdt
få konkrete tiltak. Så har man hatt dette målet om å bygge 130 000
boliger, som ble lansert nå nylig, og som i etterkant har vist seg
ikke å være et mål om å bygge 130 000 boliger, men om å gi igangsettingstillatelser
til å bygge 130 000 boliger. Det er en ganske heftig rygging på
eget løfte om boligbygging. Jeg må si at det er stor forskjell på
å ha nøkkelferdige hus som folk kan flytte inn i, og å ha gitt tillatelser
på papiret. Det hadde vært veldig fint om regjeringen faktisk kunne
begynt å si det som det er, i denne saken, i hvert fall.
Vi i Høyre har foreslått flere konkrete tiltak
på boligsiden. Hadde de vært stemt for av regjeringspartiene og SV,
hadde vi faktisk fått satt i gang en del riktige og viktige tiltak
i fireårsperioden, men ved at man har stemt nei, nei og atter nei,
til å forenkle plan- og bygningsloven, til å lansere nye typer boligmodeller,
til å stramme inn på kommunenes adgang til å sende mangelbrev på
mangelbrev, uten å gjøre noe mer konkret og samlet, kombinert med
en rekke andre tiltak, er det dessverre slik at – og det er ikke
nødvendigvis denne statsrådens skyld, men vi er på fjerde boligminister
på fjerde året – for boligmarkedet er det fire tapte år.
La meg videre gå over til kommuneøkonomien.
Den er også under sterkt press. Vi så alle sammen den pressekonferansen
som ble holdt den dagen statsbudsjettet ble lagt fram, om at det
skulle bli det største løftet for Kommune-Norge på 15 år. I løpet
av noen få uker satt man i krisemøter fordi det visstnok viste seg
å være det verste på 40 år. Så har man lagt på en del milliarder
i etterkant, ikke fordi man har funnet ut at man skal hjelpe kommunene,
men man har funnet ut at man rett og slett ikke hadde gjort en god
nok jobb, og man må drive og reparere budsjettet.
Grunnen til at jeg tar opp disse tingene, er
at de i sum bidrar til at man har en stor utfordring på boligmarkedet,
som i seg selv blir en forskjellsmaskin, kombinert med at man får
f.eks. en kommuneøkonomi i Oslo som blir svært anstrengt. Når vi
da vet at levekårsutfordringene er særlig store i byene, blir det
en vanskelig situasjon for de aller største byene, i dette tilfellet
spesielt Oslo.
Jeg hadde i går en ganske interessant interpellasjonsdebatt
med statsråd Brenna, hvor vi bl.a. var innom dette med levekår og
integrering. Grunnen til at det er like relevant i dag, er at et
av områdene som statsråd Stenseng har særlig ansvar for, er områdesatsinger,
og der er det også behov for både forsterkning og utvikling av dem.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke konkrete
forslag, inkludert forslag til lovendringer, vil statsråden fremme,
som Stortinget kan behandle før sommeren, og som vil bidra til flere
boliger og bidra til å styrke byenes arbeid med levekårsutfordringer?
Statsråd Kjersti Stenseng [14:17:33 ] : Denne regjeringen satser
på byene våre, og det er i byene levekårsutfordringene er størst.
Barn og unge i utsatte byområder skal ha den samme muligheten til
å leve et godt liv, utvikle seg og oppnå sosial mobilitet som unger
ellers som bor i andre kommuner. Det viktigste vi gjør for å bidra
til folks levekår, er inkludering, utdanning, et godt arbeidsliv,
fordeling gjennom økonomisk politikk, innsats for gode oppvekstsvilkår
og tiltak for å styrke deltakelse, forebygge utenforskap og bedre
nærmiljø.
Regjeringens politikk for byer og levekår inneholder
både universelle tiltak for å motvirke økonomiske forskjeller og
fremme velferd, som økt barnetrygd og billigere barnehage, og en
målrettet innsats mot enkelte byområder. I denne regjeringsperioden
har vi forsterket og utvidet områdesatsingen fra fire til fjorten
byer, og med budsjettøkninger til avtaler på 93,4 mill. kr. Vi ser også
på hvordan vi kan forbedre områdesatsingene. Vi har en rekke målrettede
satsinger på de andre statsrådenes områder, som økt bemanning i
barnehager i levekårsutsatte områder, satsing på bibliotek og så
videre.
Et godt boligtilbud er også avgjørende for
folks levekår. Representanten Kapur har merket seg at jeg har sagt gjentatte
ganger at regjeringens mål er å få satt i gang bygging av 130 000
boliger innen 2030. Som en del av dette arbeidet har vi viktig lovarbeid
på gang, og det håper jeg å få lagt fram for Stortinget så snart
som mulig. Jeg merker meg at mange er opptatt av arbeidet med lovendringer
som handler om grunneierfinansiering av infrastruktur og utbyggingsavtaler.
Det har høy prioritet hos meg og er særlig viktig for boligbygging
i de største byene. Byggenæringen er klar på at de trenger forutsigbarhet.
Kommunene trenger også bedre verktøy for å vurdere behovet for offentlig
infrastruktur for et større område som skal bygges ut, og å sikre
finansiering for denne infrastrukturen. Dette er endringer som skal
bidra til mer effektiv gjennomføring av kommunale arealplaner og
å gjennomføre boligbygging raskere. Det er et komplisert lovarbeid
som seks kommunalministere før meg har jobbet med. Tre av dem var
fra Høyre. Jeg tar sikte på, og det er mitt mål, å fremme en lovproposisjon for
Stortinget denne vårsesjonen.
Regjeringen er opptatt av at flere skal få
mulighet til å eie sin egen bolig. Det vet vi at gir forutsigbarhet,
stabilitet og gode boforhold, og det bidrar til at boligmassen vår
blir godt vedlikeholdt. Ulike former for boligkjøpsmodeller har
blitt mer aktuelle de siste årene, og de kan tilbys av både private
og kommunale aktører. Mitt departement er i sluttfasen med et lovarbeid
som skal legge til rette for at tilbydere av boligkjøpsmodeller
kan eie flere boliger i ett og samme boligselskap for å tilby leie
til eie og deleie. Formålet med forslaget er å tilpasse borettslagsloven
og eierseksjonsloven slik at lovene ikke setter unødvendige hinder
for tilbydere av boligkjøpsmodeller. Samtidig, og det er viktig,
skal forslaget bidra til å ramme inn modeller og dermed bedre forbrukertryggheten.
Jeg tar sikte på, og det er mitt mål, å fremme endringene for Stortinget
i denne vårsesjonen.
Denne regjeringen har også en historisk satsing
på Husbanken. Utlånsrammen er økt med 13 mrd. kr siden vi kom i
regjering. Den største låneordningen er startlån. Det er lån for
å hjelpe dem som har vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet,
til nettopp det. Antall husstander med utbetaling er høyest i de
største byene, så dette er politikk som er viktig for å hjelpe folk inn
på boligmarkedet. For å hjelpe flere til å kunne eie sin egen bolig
har vi gitt kommunene mulighet til å gi startlån til personer som
er noe bedre stilt enn dem som har fått det før. Husbanken har i
2024 og 2025 tildelt kommunene 2,5 mrd. kr til denne forsøksordningen. Det
er et viktig tiltak i pressområder, der terskelen for å komme inn
på boligmarkedet er ekstra høy. Derfor har de største beløpene i
forsøksordningen gått til byene.
Mudassar Kapur (H) [14:22:34 ] : Jeg vil takke statsråden for
svaret og ikke minst for en del konkretisering rundt boligpolitiske
spørsmål, som jeg synes var interessant å få med seg. Det blir spennende
å se hva som kommer utover. Det er veldig bra at statsråden nå bekrefter
at det som var villedende markedsføring fra statsministeren, om
at det skulle bygges boliger, nå egentlig er bekreftet fra denne
talerstolen at handler om igangsetting. Det håper jeg Arbeiderpartiet
vil bidra til å oppklare ute blant befolkningen også, så ofte det
er mulighet til det.
La meg gå videre til en annen del av interpellasjonen,
som handler om levekår og derigjennom kommunenes økonomi. Som jeg
sa i mitt tidligere innlegg, opplever Kommune-Norge den verste økonomiske
krisen siden 1980-tallet. For tre og et halvt år siden kom Støre-regjeringen
til dekket bord. Frie inntekter hadde økt stort, og det var rekordfå
kommuner på ROBEK-listen. Det sto følgende i deres egne budsjettdokumenter:
«Det har vært høy vekst i kommunesektorens
inntekter over flere år, og den økonomiske situasjonen i sektoren
var god ved inngangen til 2022.»
Nå er virkelighetsbildet noe annet. Antallet
kommuner i ROBEK har nesten doblet seg det siste året, noe som viser
en dramatisk forverring av kommuneøkonomien under dagens regjering.
Det at man hadde lyst til å ta fra noen få store kommuner og gi
til mange små, har egentlig ikke hjulpet noen. De som har fått et
nedtrekk, må kutte kraftig, mens de som har fått spredt dette tynt utover,
har ikke fått løst sine strukturelle utfordringer.
Når det gjelder levekår, ser vi fra byer som
Halden, Sarpsborg og Fredrikstad, som selvfølgelig er glade for
å få litt mer penger, at de peker på at inntektssystemet på ingen
måte svarer på de levekårsutfordringene de egentlig sliter med,
hvor det trengs nye grep. Det var derfor Høyre stemte for å sende
inntektssystemet tilbake igjen og få gjort et bedre arbeid, bl.a.
på levekår. En direkte konsekvens av inntektssystemet er at vi har
en situasjon hvor norske kommuner må gjøre kraftige kutt og veldig harde
prioriteringer fordi regjeringen på den ene siden har lagt fram
et inntektssystem som ikke svarer på morgendagens utfordringer.
Samtidig er det en jojobudsjettering hvor man først sier at det
kommer så og så mye penger, og så skal det repareres og repareres
og repareres. Alt er i det blå når det gjelder hva som kommer i
revidert budsjett.
Jeg har derfor lyst til å utfordre statsråden,
særlig når hun snakker om levekår og at det har mye å gjøre med kommunenes
inntekter. Vil statsråden komme tilbake til Stortinget under behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett med konkrete løsninger på de særlige
utfordringene inntektssystemet skaper for storbyene og deres evne
til å levere gode tjenester til sine innbyggere, og ikke minst gjøre
noe med utenforskap og dem som lever i særlig levekårsutsatte områder?
Statsråd Kjersti Stenseng [14:25:46 ] : Kommuneøkonomien og
kommunenes handlingsrom til å gi innbyggerne gode tjenester er helt
avgjørende. Kapur var inne på en del tall på hva som er krevende
for kommunene, hva Høyre har gjort, og hva denne regjeringen har
gjort. Jeg er ikke helt enig i Kapurs framstilling av hvem det egentlig
er som prioriterer kommunene. Denne regjeringen overtok høsten 2021,
og vi ga en ganske stor ekstrabevilgning inn i kommunerammen gjennom
budsjetthøsten etter at vi hadde tatt over.
Det er helt riktig at prisveksten har vært
veldig høy, og da min forgjenger la fram kommuneproposisjonen for
2024, var det andre tall som lå til grunn, enn det som viste seg
å være realiteten. Det har vært en aktivitetsvekst, og med den følger
det en kostnadsvekst. Den har vært høy, og er varig. Kombinert med
skatteinntekter som har vært midlertidige, og som nå svikter, ser
vi at resultatet for 2024 er veldig krevende for mange kommuner.
Til endringen i inntektssystemet: Jeg vet at
Oslo er misfornøyd med å ha mistet skatteinntekter gjennom det nye
inntektssystemet. Målet med systemet er å overføre penger, eller
omfordele penger, fra de skattesterke kommunene til de mer skattesvake
kommunene, slik at vi sikrer mest mulig likeverdige tjenester over
hele landet. Det er altså ikke en overføring fra de store byene
til distriktskommunene. Kommuner som Drammen, Trondheim og Tromsø
kom bedre ut med det nye inntektssystemet, og flertallet av dem
som kom dårligere ut, er distriktskommuner med under 5 000 innbyggere.
Det er viktig å si at vi i nysalderingen la
på fem ekstra milliarder bare for inneværende år. Hva som kommer
i revidert budsjett og kommuneproposisjonen, skal jeg ikke forskuttere
her. Jeg har hatt nær dialog med ikke minst KS om utfordringene
i kommunesektoren, ser på tallene og vet at tryggheten for innbyggerne
og det å kunne satse på både byene våre og de mindre kommunene gjennom
levekårsutfordringene fordrer en god kommuneøkonomi. Jeg skal gjøre
det jeg kan for at kommunene skal få et nødvendig handlingsrom,
og så er vi enige om at vi samtidig må gi kommunene økt handlefrihet
til å bruke sine ressurser best mulig.
Mudassar Kapur (H) [14:28:47 ] : Jeg vil starte med å gi ros
til statsråden, og det skal jeg love ikke er en klam omfavnelse,
den er helt reell, for når statsråden her snakker ærlig om utfordringene
i Kommune-Norge, er det en helt annen tone enn det vi har hørt fra
kommunalministere fra Senterpartiet. Der har det vært sånn at hvis
man har stilt spørsmål ved kommuneøkonomien eller tallgrunnlaget,
har det nesten blir sett på som en fornærmelse. Hvis man har snakket
om de store byene, har det blitt sett på som et angrep på distriktene.
Det at vi nå har en statsråd som i det minste anerkjenner problemstillingen,
og så kan en være uenig om det politiske, er i hvert fall en bedre
start på forsøk nummer fire fra Støre når det gjelder antall kommunalministere, enn
det vi har sett tidligere.
Jeg vil allikevel rette opp i én ting fra statsråden.
De skatteinntektene som man kaller midlertidig høye, er nok ikke
så midlertidige. Nå har Kommune-Norge egentlig i ganske mange år
opplevd av skatteinngangen har vært høyere enn forventet, og så
hadde den et ekstra stort hopp da regjeringen varslet økt skatt
på utbytte. Da var det mange som tok ut utbytte. Så falt skatteinntektene,
for så å klatre litt. Nå ser vi egentlig et paradigmeskifte, og
det må alle partiene følge med på framover. Vi ser nå at skatteinngangen
til kommunene ser ut til å bli varig lav framover. En av årsakene
til det kan være at det rett og slett er mindre verdiskaping ute
i samfunnet, og dermed mindre skatteinngang.
Men dette skal ikke være en skattedebatt. Vi
er først og fremst ute etter hvordan vi kan sørge for å jobbe bedre
for en kommuneøkonomi som kan løse utfordringene i levekårsutsatte
områder. Jeg håper at statsråden vil komme tilbake igjen i forbindelse
med revidert budsjett og i det minste si at det kanskje er på tide
å ta en fot i bakken, ta en pustepause, og se gjennom om det faktisk
er så lurt å straffe f.eks. Oslo så hardt som man har gjort, og
at det har fått en del utilsiktede konsekvenser som man kanskje
ikke hadde regnet med, når man nå ser realitetene. For Oslo får
dette enorme kuttet på toppen av de helt rene makroøkonomiske endringene
som hele Kommune-Norge opplever.
Der er min appell til statsråden, og ikke noe
krav i denne omgang, at det ikke er for sent å snu, men at man bruker
revidert budsjett til det man bruker revidert budsjett til, eller
egentlig skal bruke det til, og det er ikke å ta masse påplussinger,
men kanskje gjøre noen omprioriteringer og tenke godt gjennom det.
Kanskje går det også an å se på mange av de forslagene Høyre fremmet
i forbindelse med inntektssystembehandlingen, om det er noen av
tiltakene der man kan se nærmere på. Vi håper på et positivt svar
eller i det minste en positiv tilnærming til det.
Statsråd Kjersti Stenseng [14:32:02 ] : Jeg er glad i debatter,
både om kommuneøkonomi og kommunenes rammer og om boligbygging.
Begge deler er viktig for å leve et godt liv, ikke minst i Oslo,
som representanten Kapur er mest opptatt av å nå, naturlig nok.
Når det gjelder kommuneøkonomi, vil jeg også
bare understreke at som kommunalminister er jeg på ingen måte ute
etter at vi skal straffe enkelte kommuner. Det viktigste er at vi
har et inntektssystem som i størst mulig grad omfordeler inntekter
på en slik måte at alle, både i store byer og i mindre kommuner,
skal kunne leve et godt liv.
Det er også opp til kommunene hvordan de bruker sine
penger, hvordan de prioriterer. Skal de kutte i eiendomsskatten,
skal de øke kommunale avgifter, skal de sette av penger på fond?
Det handlingsrommet skal kommunene selv ha, og ofte er det politiske
prioriteringer, som også synliggjør forskjeller mellom politiske parti.
Inntektssystemet er nytt og har ennå ikke fått
virke lenge. Jeg tenker at ingen av oss skal ha noen kjepphester.
Hvis det er ting som vi ser ikke fungerer etter intensjonen, er
det rom for å endre innretninger. Men jeg kommer ikke til å stå
her i dag og love at jeg kommer tilbake med noen konkrete endringer
i det. Inntektssystemet ble vedtatt her i Stortinget.
Jeg må nok også presisere at ja, Oslo mistet
noen hundre millioner i skatteinntekter med omleggingen i det nye
inntektssystemet, men det er også slik at denne regjeringen har
gjort den kaka større. Når det kom penger i nysalderingen, både
for 2024 og for 2025, betydde det også ca. 600 mill. kr ekstra til
Oslo. Så én ting er omfordelingen, som noen kommer dårlig og noen
kommer bedre ut av, noe annet er summen, og denne regjeringen har
prioritert kommunene i hvert budsjett, og det har vi også tenkt
å gjøre i kommuneproposisjonen som vi skal legge fram til våren.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.