Kari-Anne Jønnes (H) [11:21:01 ] : Forskning og innovasjon
er konkurransekraft. Forsknings- og kunnskapsfeltet er i en særstilling
når det gjelder behovet for forutsigbarhet, langsiktighet og helhet.
Samfunnsutfordringene står i kø. Det er en
geopolitisk svært krevende situasjon, med krig både i Europa og Midtøsten
i tillegg til de pågående langvarige konfliktene.
Klimaendringene gjør at vårt tradisjonelle
levesett, våre prioriteringer og vår evne til innovasjon blir satt
på prøve. I tillegg utvikler vår digitale hverdag seg i rasende fart.
Flere eldre og færre i yrkesaktiv alder bringer
med seg mange utfordringer. Kampen om arbeidskraften og kompetansen
er allerede i gang.
Alle disse utfordringene har en fellesnevner;
de krever omstilling, kunnskap og forskning.
Krig og kraftkrise har ført til at kunnskap
og kompetanse har blitt kritisk viktig i et geopolitisk perspektiv.
I en tid med geopolitiske spenninger og økende rivalisering mellom
demokratier og autokratiske regimer blir kunnskap og kompetanse
avgjørende viktig for å kunne hevde seg i den globale konkurransen
om nye markeder, trygge samfunnet og for å kunne definere samfunnsutviklingen.
Teknologi kan og må løse mange av de utfordringene
vi står overfor. KI har begynt å revolusjonere verden. Innen overskuelig
tid kan vi transformere energisystemene våre med kvanteteknologi,
finne nye behandlingsmetoder for sykdommer og utvikle personalisert medisin
med hjelp av bio- og nanoteknologi. Skal noe av dette skje i Norge
og skape utvikling og verdier her hjemme, i demokratiske og sosialt
bærekraftige rammer, må vi satse.
Økte investeringer i forskning og teknologiutvikling
vil øke innovasjonsevnen. Norge har sterke fortrinn å bygge på,
men vi trenger en strategisk satsing på FoU og må betydelig styrke
vår innovasjonsevne – ved å omsette mer av forskningen til nye produkter
og tjenester. Norge har god digital infrastruktur, en høyt utdannet
arbeidsstyrke og sterke forskningsmiljøer. Samtidig mangler vi nå
vilje og strategi for å satse på kvalitet framfor kvantitet.
Vi trenger tverrfagligheten det ligger til
rette for i de robuste forskningsmiljøene, ikke bare for å sprenge
nye grenser på forskningsfronten, men også for å få til mer av det
vi gjør i dag. Skal vi lykkes, kreves mer samarbeid mellom offentlig
og privat sektor, og mellom militær og sivil sektor.
Norge har mange gode forskere og noen ledende forskningsmiljøer,
men kvalitet, kapasitet og kunnskapsberedskap må videreutvikles
og vedlikeholdes. Hittil har ikke Støre-regjeringen satset strategisk. Forskningsmiljøene
har blitt et distriktspolitisk virkemiddel framfor kunnskapsberedskap
og konkurransefortrinn. Det har blitt kuttet i tid og krav til forskning. Kunnskap
og kvalitet har ikke vært driveren. Åpen konkurranse om midlene
ville sikret at de beste miljøene kunne søke uten å øke byråkrati
og kostnader.
Samtidig som våre naboland og EU ruster opp
sin forsknings- og kunnskapssektor, har Støre-regjeringen med Senterpartiet
på vakt blitt mer innadvendt, mindre internasjonal og mindre konkurransedyktig.
Den mobiliseringen vi nå ser i våre naboland og i EU, legger press på
Norge for å sikre at norsk forskningssektor i tilstrekkelig grad
kan ivareta kvalitet i sitt samfunnsoppdrag. Kvaliteten i forskningen
må opprettholdes, styrkes og i langt større grad tas i bruk og bidra
til næringsutvikling.
Framover kreves mer samarbeid for å utløse
mer forskning og utvikling. Det må tilrettelegges for at virkemidlene
stimulerer til samarbeid uten at det bidrar til at sterke forskningsmiljøer
forvitrer. Systemet må bidra til økt kunnskapsberedskap ved å investere
i forskning og ta forskningen i bruk. Forskning kan både bidra til
å løse de store samfunnsutfordringene og til å styrke vår konkurransekraft
slik at vi kan skape mer og trygge velferden. Med Høyre i regjering
økte offentlig finansiert FoU som andel av BNP til godt over 1 pst.
Fra 2021 har andelen blitt redusert og er nå godt under 1 pst.
Så hva vil Arbeiderpartiet egentlig med forskningspolitikken?
Til nå har det vært fokus på kvantitet framfor kvalitet. Hvordan
vil statsråden nå utløse mer forskning, mer kvalitet og mer konkurransekraft?
Statsråd Sigrun Aasland [11:26:16 ] : Jeg vil gjerne få takke
interpellanten Kari-Anne Jønnes for spørsmålet. Jeg er glad for
at vi kan ha en diskusjon om forskning og innovasjon i denne salen.
Regjeringen har høye ambisjoner for norsk forskningspolitikk,
og det er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som setter
kursen for vår forskningspolitikk. Den peker ut tre overordnede
mål:
styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning
I tillegg la regjeringen fram seks tematiske
prioriteringer og introduserte to ambisiøse samfunnsoppdrag i den
samme langtidsplanen. De seks prioriteringene er:
Som varslet i Hurdalsplattformen og i langtidsplanen
har vi videreført 3-prosentmålet i forskningspolitikken, og målet
er at de samlede investeringene i forskning og utvikling skal utgjøre
3 pst. av BNP innen 2030, der 1 pst. skal finansieres av det offentlige
og 2 pst. av næringslivet.
Så må jeg få korrigere premisset i spørsmålet,
for i statsbudsjettet for 2025 har vi videreført et høyt nivå på de
offentlige investeringene i FoU, og det vil vi gjøre i neste års
statsbudsjett også. Norge ligger i toppsjiktet internasjonalt når
det gjelder offentlige bevilgninger til FoU. Hovedårsaken til at
offentlige bevilgninger til FoU som andel av BNP de siste årene
har falt og ligger rett under 1 pst., er at BNP har vokst kraftig.
Når det gjelder næringslivets investeringer
i FoU, ligger vi fortsatt et stykke unna målet. Det har vært god vekst
i FoU fra næringslivet de siste årene, og de siste tallene vi har
fra SSB, viser at det fra 2022 til 2023 var en realvekst i næringslivets
FoU på 4 pst. Men det er et mål for oss å fortsette å øke næringslivets
investeringer i FoU, og derfor har vi laget en egen strategi for
nettopp dette. Det er også viktig for meg å styrke samarbeidet mellom
næringsliv og våre gode forskningsmiljøer ved universiteter og institutter.
Regjeringen har gjennomført flere initiativ
for å styrke norsk forskning, både generelt og innenfor spesifikke
fagområder. Det har særlig vært prioritert å legge til rette for
og stimulere til deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid,
særlig Horisont Europa, f.eks. gjennom Retur-EU.
Norske forskningsmiljøer gjør det svært godt
internasjonalt. Norske forskere og bedrifter er på åttende plass
av totalt 140 land når det gjelder å hente penger fra Horisont Europa,
og målt i forskerårsverk er Norge det landet som har konkurrert
seg til mest EU-penger.
Forskning innen teknologi har vært et satsingsområde
for oss, og i 2024 satte vi i gang en kraftfull satsing på forskning
og innovasjon på framtidens databehandling, kunstig intelligens,
digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklingen
– den såkalte KI-milliarden, som tidligere i år ble økt med ytterligere 300 mill. kr.
I årets budsjett har vi bl.a. satt av penger
til forskning på kvanteteknologi og til trening, oppdatering og
tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller. I årets
budsjett har vi også prioritert en storstilt satsing på FoU i oppfølgingen
av langtidsplanen for forsvarssektoren, i tillegg til flere andre
satsinger.
Senere denne uken gleder jeg meg til å legge
fram stortingsmeldingen om forskningssystemet. Målet med den meldingen
er å sørge for at vi har et forskningssystem som er tilpasset en
verden i endring, og at systemet bidrar til å møte de store samfunnsutfordringene
som representanten helt riktig peker på. Systemet skal også bygge
opp under de forskningspolitiske målsettingene som er fastsatt i
langtidsplanen.
Vi skal jobbe for å øke næringslivets investeringer
i FoU, styrke samarbeidet mellom akademia, næringslivet og offentlig
forvaltning. For å styrke samarbeidet og få et mer FoU-basert og
innovativt næringsliv vil regjeringen se nærmere på samarbeidet
mellom forskningsmiljøene og næringslivet og vurdere innretningen
på virkemidlene for innovasjon og verdiskaping.
Vi jobber også med å utrede behovet for tungregnekraft
og hvordan en nasjonal infrastruktur for regnekraft til forskning,
forvaltning og kunstig intelligens kan organiseres.
Regjeringen har en ambisiøs, målrettet og strategisk forskningspolitikk.
Vi har vist at vi prioriterer forskningen ved å videreføre bevilgningene
på et høyt nivå, også om vi sammenligner oss internasjonalt. I tillegg
har vi tatt flere konkrete grep og prioritert viktige satsinger. Samtidig
har vi fortsatt en vei å gå på flere områder, deriblant å utløse
økte investeringer i FoU fra næringslivet. Dette blir viktig for
meg framover, og jeg ser fram til et godt samarbeid med Stortinget
om dette.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:31:23 ] : Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg vil minne om at vi nå har den første langtidsplanen
for forskning som ikke ble fulgt av en økonomisk forpliktende opptrappingsplan,
og det er uheldig. Jeg er likevel glad for at statsråden er så tydelig på
at det skal satses tungt på forskning, og hun peker også på veldig
mange av områdene vi har felles interesse for. Jeg vil legge til
at skatt og samarbeid er to viktige faktorer for næringslivet.
Jeg vil utfordre statsråden på hvor viktig
EU er, som hun jo også var innom, for hvis jeg har riktige tall
– og det er det grunn til å tro at jeg har – har Norges deltakelse
hittil hentet hjem 1,41 mrd. euro, hvorav 70 pst. kommer fra pilar II.
Da er det viktig at regjeringen opprettholder og styrker deltakelsen
i EU-forskningssamarbeidet, og derfor er det viktig å snakke litt
om hvordan vi skal sikre det, for det er jo sånn at f.eks. Storbritannia
og Sveits har veldig dårlige erfaringer med å gå ut av det samarbeidet,
og det vil få stor betydning også for Norge.
EU jobber nå med nye rammeprogram og med sitt «competitiveness
compass», som skal sette rammer for Europas økonomiske vekst og
konkurranseevne framover. Den økte geopolitiske uroen og skjerpet
teknologisk konkurranse vil prege EU og EUs arbeid med forskning,
på samme måte som hos oss. Da er det viktig å sette lys på de konkrete
tiltakene regjeringen vil ta i bruk for å sikre at Norge ikke havner
i bakleksa.
Et europeisk «competitiveness fund» skal mobilisere
privat kapital til forskning, og sånn sett kan det hende vi har
noe å la oss inspirere av der. Jeg vil også gjerne høre litt mer
om hvilke konkrete tiltak regjeringen ønsker å fastsette for at
vi fortsatt skal ha tilgang til deltakelse i Horisont Europa, og
hvordan vi skal lære av EUs initiativer for å utløse mer privat
kapital og mer samarbeid med næringslivet. EU endrer nå sin strategiske forskningssatsing
sånn at de kanskje skal se de tre pilarene mer under ett. Hvis det
blir vanskeligere for Norge, som ikke EU-medlem, å få tilgang til
midler i pilar II, hvordan vil regjeringen da bidra til at vi kan
være med og utforme kravene, sånn at vi senere får tilgang til midlene?
Og hvordan kan vi la oss inspirere av EUs samarbeid for utforming
av forskning?
Statsråd Sigrun Aasland [11:34:48 ] : Takk for gode oppfølgingsspørsmål.
Jeg kan bekrefte at det er viktig og høyt prioritert for regjeringen
å fortsette samarbeidet med EU og med forskningsfinansiering gjennom EU,
både gjennom deltakelse i fellesprogram og gjennom støtte til norske
forskningsmiljøer som klarer å konkurrere om midlene derfra. Det
gjør vi bl.a. gjennom Retur-EU.
Representanten tar opp mange av utfordringene
vi har felles med EU, som vi har god dialog med våre samarbeidspartnere
i EU om, og som også Draghi-rapporten peker på. Det er viktig at
vi klarer å både drive fremragende forskning og få forskningen ut
til bruk i samfunnet. En av utfordringene som påpekes i rapporten
fra Mario Draghi, er behovet for sterkere koblinger mellom næringsaktører
og forskning. Jeg har reist mye rundt de siste ukene og besøkt gode
forskningsmiljøer i Norge og er glad for å se at det er det mye
av.
Det er mye som kan forsterkes og forbedres,
men vi er heldige i Norge med å ha høy tillit og gode relasjoner på
lokalt nivå, der svært mange gode samarbeid også oppstår lokalt
mellom forskningsmiljøer og virksomheter. Framover skal vi utforske
flere måter å forsterke dette på. Hvordan vi skal gjøre det, og
hvilke tiltak som vil være relevante, skal vi ta opp igjen både
i meldingen om forskningssystemet som kommer senere denne uken,
og utover våren. Vi har allerede lansert noen mulige innretninger.
Vi har mange gode virkemidler, både i Forskningsrådet og andre steder,
for å sørge for at god forskning også blir til innovasjon og næringsutvikling, og
det er jeg opptatt av å forsterke videre. Mye av det handler om
å bygge de gode relasjonene over tid.
Lise Selnes (A) [11:36:53 ] : Først vil jeg takke interpellanten
for at hun løfter fram et viktig tema. Forskning og utvikling er
selve bærebjelken i arbeidet med å styrke Norges konkurransekraft,
bevare vårt demokrati og utvikle samfunnet vi lever i.
Norge investerer betydelige offentlige midler
i forskning, og her i Stortinget oppfatter jeg at det er bred enighet
om at denne satsingen må videreføres og styrkes. Like viktig er
det å legge til rette for at næringslivet øker sin forskningsinnsats.
Skal vi lykkes, må akademia, næringslivet og offentlig sektor sammen
finne de mest effektive verktøyene for å utløse dette potensialet. Forskning
berører alle deler av samfunnet vårt, og det er viktig for meg å
si at det har en egenverdi i seg selv.
Den frie forskningen er avgjørende for å stille
de spørsmålene vi ennå ikke vet at vi trenger svar på. Samtidig
er den store forskningsdebatten rettet mot hvordan vi skal styrke
Norges posisjon i en stadig mer uforutsigbar verden, øke konkurransekraften
og sikre forskningsbaserte utdanninger over hele landet. Arbeiderpartiregjeringen
tar disse utfordringene på det største alvor og har klare prioriteringer
for å løfte norsk forskning og innovasjon – gjennom å utnytte mulighetene
innen datadeling og kunstig intelligens, ved å investerte i nasjonal
infrastruktur, gjennom å styrke samarbeidet mellom akademia, næringsliv
og offentlig sektor for å stimulere til økt privat forskningsfinansiering, og
ikke minst – som det har vært nevnt tidligere her i dag – videreutvikle
sterke, internasjonalt orienterte utdannings- og forskningsmiljøer
i Norge.
Forskning og utvikling er grunnmuren i et sterkere og
mer konkurransedyktig og kunnskapsbasert Norge. Regjeringen vil
fortsette å investere i infrastruktur og styrke dette samarbeidet.
Slik sikrer vi at Norge ikke bare henger med i den globale utviklingen,
men også tar en lederrolle innen innovasjon og kunnskap. Dette er avgjørende
for vår velferd, vårt demokrati og vår evne til å møte framtidens
utfordringer.
Skal vi lykkes, må vi forske mer, samarbeide
bedre og tenke større, og det skal vi. Vi har ikke noe valg i den tiden
vi lever i. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ryddet opp etter Høyres
og forrige regjerings økonomiske rot da vi overtok, og vi har opprettholdt
et høyt nivå til forskning og høyere utdanning. Der er jeg glad
for. Framover skal vi gjøre enda mer, og vi er godt i gang med en
halv milliard kroner ekstra til banebrytende forskning.
Jeg håper vi får flere slike debatter. Og igjen:
Jeg takker interpellanten for initiativet og håper vi vekker interessen
for forskningspolitikk også i andre deler av samfunnet vårt.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:40:22 ] : Takk til både statsråden
og representanten Selnes, som holdt et veldig godt innlegg – med
unntak av de setningene rundt rot, som jeg selvfølgelig er helt
uenig i, og som det meg bekjent egentlig kun er Senterpartiets tidligere
statsråder som har et sterkt eierskap til. De resultatene norsk
forskningssektor leverer, tyder på alt annet enn rot. Vi kan alltid
bli bedre, men en sektor som henter hjem mer enn 1,4 mrd. kr fra
EU, når vi står på utsiden, er ikke spesielt rotete.
Det er noen ting som bekymrer meg veldig når
vi nå står på utsiden av EU. Jeg gleder meg til å lese systemmeldingen.
Jeg håper at den ikke bare gir svar på hvordan vi skal innrette
systemet her hjemme for å utløse mer midler til forskning totalt
sett, men at regjeringen også er tydelig på hvilken rolle den må
spille for i så stor grad som mulig å påvirke hvordan Norge kan
bidra til utformingen av pilarene i EU. Hvis de utformes på en sånn
måte at vi blir stående utenfor, fordi de organiseres på tvers, og
vi bare har tilgang til den ene, er det en veldig stor utfordring
for Norge.
Likeledes har vi en utfordring til, sånn jeg
ser det. Framover må næringsliv, UH-sektor, forskning og politikk
gå helt ved siden av hverandre, hvis vi skal lykkes og ta del i
kappløpet. Kvante er et eksempel. Der står industrien på mange områder
helt klar. Vi mangler en politisk strategi, men vi har en politisk
vilje. Da må vi også ha en evne til å bevege oss så fort at vi kan
hoppe på toget, for det går veldig fort. Vi kan ikke stille oss
i en sånn situasjon at vi ikke har en strategi for hvordan vi skal
bli deltakere i et voldsomt kappløp, der vi både har næringsliv som
er relativt klare, vi har kunnskapsmiljøene, og vi har ikke minstbehovene innenfor f.eks. forsvarssektoren.
Hvis jeg skal få lov til å sende med statsråden
et siste spørsmål på veien ut, så er det et ønske om tydelighet rundt
arbeidet overfor EU. Jeg vil legge til at jeg er glad for at vi
i all hovedsak har felles både mål og syn på hva forskningen betyr,
og i all hovedsak også hvordan vi skal jobbe for å utløse mer midler.
Jeg håper vi kan ha en fornuftig og god debatt rundt dette senere.
Statsråd Sigrun Aasland [11:43:32 ] : Da vil jeg igjen få takke
interpellanten for å ta opp viktige spørsmål. Jeg er også glad for
at det er bred tilslutning i denne salen til en betydelig offentlig
investering i forskning og betydningen av FoU for å løse våre store
samfunnsoppgaver.
Jeg vil også gjerne gjenta at det ikke er noen
risiko for at vi ikke får delta. Vi har nettopp vært med på ministermøtet
i Warszawa og diskutert det neste rammeprogrammet i EU. Vi er med
på utviklingen av det og kommer også til å delta i det i det videre.
Jeg er enig i perspektivene fra interpellanten
om betydningen av internasjonale samarbeid, både i EU og utenfor
EU. Det er også en utfordring vi gjerne kommer tilbake til i diskusjonen
om systemmeldingen, og som vi er opptatt av å opprettholde. Vi har
sterke forskningsmiljøer i Norge. De skal være med og løse globale
utfordringer. Da må også forskningen være global. Vi har god rekruttering
av internasjonale forskere, gode utvekslingsprogrammer og samarbeidsprosjekter.
Jeg er opptatt av at vi også skal fortsette å stå opp for både akademisk
frihet og gode samarbeidsprosjekter med mange land i norsk forskning
i årene som kommer.
Presidenten [11:44:48 ]: Sak nr. 8 er
dermed ferdigbehandlet.