Stortinget - Møte mandag den 5. juni 2023

Dato: 05.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 471 S (2022–2023), jf. Dokument 8:189 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 25 [10:38:37]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Kristoffer Robin Haug og Lan Marie Nguyen Berg om et omsetningskrav for resirkulert fosfor (Innst. 471 S (2022–2023), jf. Dokument 8:189 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: (ordførar for saka): Først må eg få takka komiteen for godt samarbeid i denne saka. Det blei fremja tre forslag i dette representantforslaget:

«1) Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en ordning som påbyr eller sikrer at slam fra havbruksnæringen samles inn, resirkuleres og kommer i bruk som ressurs for næringsutvikling og produksjon, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.

2) Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et omsetningskrav for resirkulert fosfor i gjødsel.

3) Stortinget ber regjeringen utrede og etablere en ordning som premierer bønder for bruk av gjødsel basert på resirkulerte råvarer.»

Fosfor er eit viktig næringsstoff, men også ein avgrensa ressurs. I landbruket er fosfor eit viktig næringsmiddel, men det skjer òg overgjødsling i jordbruket, noko som kan gje konsekvensar for miljøet rundt, som f.eks. oppblomstring av algar, fiskedød og redusert vannkvalitet.

Det er viktig at fosfor blir reinska frå kloakken før det blir sleppt ut i innsjøar og vassdrag. Ifølgje Sintef blir det årleg sleppt ut 9 000–12 000 tonn fosfor frå fiskefôr frå norsk havbruksnæring. Det er viktig at fosfor blir samla opp, sånn at den avgrensa ressursen kjem inn igjen i verdikjeda.

I dag er det ingen eller få vilkår som gjeld oppsamling og påfølgjande utnytting av slam i fiskeproduksjon. Utslepp frå oppdrettsnæringa blir i dag regulert gjennom løyver etter forureiningslova frå Statsforvaltaren. Løyver til tradisjonelle merdanlegg i open sjø har i dag ingen vilkår eller føringar om eventuell oppsamling og påfølgjande utnytting av slam og avfall frå fiskeproduksjonen. For oppsamling av fiskeslam finst det tilgjengeleg teknologi som er tilpassa nokre av dagens driftsformer, og havbruksnæringa har vist aukande interesse for moglegheitene og potensialet som finst i ei betre utnytting av slammet enn det som blir gjort i dag.

Det norske regelverket tillèt å bruke fiskeslam som fosforrik gjødsel under føresetnad av at det er dokumentert at det er trygt å bruke. Mens ein ventar på betre dokumentasjon, tillèt ikkje EUs nye gjødseldirektiv i dag fiskeslam som råstoff i CE-merka gjødsel. Fiskeslam har difor inntil vidare eit nokså avgrensa utnyttingsområde og kan f.eks. ikkje utnyttast som eksportvare på den europeiske marknaden. Fosfor er ein ressurs, men utan kontroll på utsleppa av det kan fosfor òg vera skadeleg både for naturen og for miljøet rundt oss.

Nikolai Astrup (H) []: Fosfor er nødvendig for all matproduksjon, men verdens kjente forekomster av fosfor er så begrensede at det raskt blir nødvendig å øke fosfor-gjenvinningen. I floraen av representantforslag vi behandler i denne sal, er derfor intensjonen bak det forslaget som fremmes her, svært viktig.

Vi er fornøyde med at regjeringen nå utreder, i regi av NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, et omsetningskrav for resirkulert fosfor i gjødsel og stiller oss positive til det. Vi merker oss også at gjødselfabrikanter som Yara ønsker å ta i bruk resirkulert fosfor i sin gjødselproduksjon. Det er også håp om at fiskeslam kan CE-merkes etter hvert, slik at det også kan tas i bruk, men vi er ikke der nå.

Det er også behov for å revidere gjødselsvareforskriften. Det handler om å unngå å gjødsle med mer fosfor enn plantene tar opp. Fra Høyres side er vi opptatt av at en revidert gjødselsvareforskrift må komme på plass raskt, og at den fortrinnsvis bør sendes på høring allerede til høsten. Vi merker oss at statsråden ved tidligere anledninger har uttalt til Stortinget at det er viktig å få dette raskt på plass, men så langt er det fortsatt ikke kommet noe. Så hvis jeg skal komme med en oppfordring, er det at statsråden prioriterer dette viktige arbeidet i tiden framover.

Dermed er forslaget vårt tatt opp.

Presidenten []: Representanten Nikolai Astrup har tatt opp det forslaget han refererte til.

Siv Mossleth (Sp) []: Fosfor er komplisert. Det er et grunnstoff som er viktig for alt liv. Det finnes i beinvevet og i DNA-et, og det er et av de stoffene som er viktig for avlingene i jordbruket. Verdens matproduksjon er avhengig av fosfor. Dyrking av poteter og grønnsaker trenger mye mer fosfor enn dyrking av gress.

Noe av det viktigste jeg lærte på landbruksskolen da jeg tok agronomutdanning, var loven om det er avtagende utbytte. Hovedtesen var selvsagt at overgjødsling er ulønnsomt, og at det derfor er viktig å unngå. Så motivasjonen for ikke å overgjødsle bør være sterk av både økonomiske og miljømessige grunner, men også fordi fosfor er en begrenset ressurs.

Det har vært en sannhet at fosfor er vekstbegrensende for alger i ferskvann, mens nitrogen er vekstbegrensende for alger i sjø. Å redusere menneskelig tilførsel av næringsstoffer til naturen anses å være et effektivt tiltak mot algeoppblomstring, men ny forskning viser at dette er mer sammensatt. Også klima, parasittisme og evolusjon spiller en viktig rolle. Dårlige vekstforhold, altså lite næringsstoffer, kan også fremme algeoppblomstring. Strategien med å redusere tilgangen på næringsstoffer for å begrense algeoppblomstring, kan vise seg å ha motsatt virkning. Et interessant funn er at alger kan danne oppblomstring nettopp fordi næringsstoffkonsentrasjonen er lav. Vi ser med andre ord at også det å redusere tilgangen på næringsstoffer kan slå ut i begge retninger. Dette var tema på et fagtreff arrangert av Vannforeningen.

Norsk regelverk tillater å benytte fiskeslam som fosforrik gjødsel, forutsatt at det er dokumentert at det er trygt å bruke. I påvente av bedre dokumentasjon tillater ikke EUs nye gjødselregelverk i dag fiskeslam som råstoff i CE-merket gjødsel. EUs regelverk henger noe etter den innovasjonen som er mulig å få til ved benyttelse av fiskeslam som både gjødsel og fôr til larver, som igjen er et utmerket og bærekraftig proteinfôr. Det er derfor veldig viktig å endre dette regelverket. Kunnskapsbaserte endringer skal la seg gjennomføre, men det krever innsats fra norske myndigheter. EU har ikke mye fiskeslam i forhold til hva vi har. Derfor er det Norge som må ta en lederrolle for å få et oppdatert regelverk tilpasset innovasjon og sirkulærøkonomi.

Det er mange oppdrettsselskaper som er veldig opptatt av dette, eksempelvis AkvaFuture i Vevelstad og Andfjord Salmon, som har lukket lavenergioppdrett på land.

Ola Elvestuen (V) []: Som flere har påpekt, er fosfor selvfølgelig helt livsviktig for å ha en matproduksjon, og også denne saken er viktig for å se på muligheten for omsetningskrav for resirkulert fosfor.

Fra Venstres side er vi godt fornøyd med at dette arbeidet er i gang, så vi velger å ikke gå inn i forslaget i denne saken, men vil selvfølgelig følge framdriften på arbeidet som nå pågår i regjeringen. Og vi vil gjerne være helt tydelige på at vi er for at vi trenger et omsetningskrav også for fosfor, slik at dette også går inn i den sirkulærøkonomien og tenkningen vi trenger.

Det er en kjensgjerning at selv om fosfor er helt avgjørende, er det også et problem med avrenning fra landbruket, og en overgjødsling av landbruksarealer må unngås. Vi har et spesielt problem rundt Oslofjorden, men det er også mer generelt.

I likhet med representanten Astrup vil jeg legge vekt på å etterlyse den gjødselvareforskriften vi trenger å få på plass. Den var så godt som ferdig under forrige regjering, og når det tar så lang tid, er jeg egentlig litt bekymret for om regjeringen gjør endringer i den. Jeg håper den ikke svekkes i den prosessen som nå er, men at man holder fast ved det arbeidet som er gjort tidligere, fordi den forskriften er avgjørende. Vi må selvfølgelig også ha den fosforrensingen fra kloakken i Ytre Oslofjord, slik at vi får tiltak som altså særlig vil virke inn mot Oslofjorden.

En egen diskusjon i denne saken er om det fra havbruksnæringen. Tallene vi har, er vel at det er 9 000–12 000 tonn fosfor som havner i havet. Det finnes jo teknologi for å få til en oppsamling av dette, og det er et eget poeng å få til denne oppsamlingen. Selv om en ikke kan bruke fosfor fra fiskeoppdrettsnæringen inn i gjødselproduksjonen, etter dagens EU-regler, er det likevel et poeng å stoppe dette, og vi trenger en politikk for å samle inn dette avfallet.

Til slutt: Jeg er fornøyd med at det i vedtaket om grunnrentebeskatning, som vi hadde i forrige uke, også er et tilleggsforslag som var viktig for Venstre, både med lukket teknologi og med en miljøteknologiordning som kan drive denne prosessen framover.

Så tar jeg opp forslag nr. 2 i saken.

Presidenten []: Dermed har representanten Ola Elvestuen tatt opp det forslaget han refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: De fleste partiene – om ikke alle – sier at de er opptatt av å gjøre økonomien mer sirkulær, og forslagene som blir nedstemt i dag, ville ha bidratt til nettopp det.

Fosfor er nødvendig for all matproduksjon. Verdens kjente forekomster av fosfor er så begrenset at alle land på sikt blir nødt til å gjenvinne mest mulig fosfor. EU har ført opp fosfor på sin liste over kritiske råvarer. Fosfor utvinnes fra fosfatstein. Flere av de største fosfatsteinprodusentene i verden er regimer som norsk matproduksjon ikke bør være for avhengig av. De største fosfatreservene ligger i Marokko, der en betydelig andel ligger i det ulovlig okkuperte Vest-Sahara, som norske myndigheter fraråder næringslivet å handle med.

Det finnes et alternativ: å resirkulere mer av fosforet som allerede er i omløp i Norge. Det skjer i altfor liten grad i dag. Fosforoverskuddet blir i stedet til forurensning i fjordene fordi ingen stiller krav til oppsamling av slam fra oppdrettsanlegg. På Jæren er fosforoverskuddet i jorda enormt, mens kornbøndene på Østlandet gjødsler med fosfatstein fra Vest-Sahara.

Teknologien for gjenvinning finnes. De mest framtidsrettede oppdretterne, som f.eks. Eide Fjordbruk i Bjørnafjorden, ønsker seg krav. De gjør jobben med å samle opp slam og dermed fosfor, men de taper penger på det i dag. Ragn-Sells Havbruk og AquaPro har utviklet teknologi for å samle opp slam fra åpne merder og ekstrahere fosforet, men mangler kjøpere fordi ingen stiller krav til oppsamling og resirkulerte råvarer. Gjødselprodusenten Yara ønsker selv å satse på å ta i bruk resirkulert fosfor i sin gjødselproduksjon. Så problemet er en utdatert gjødselforskrift, som regjeringen somler med å revidere, og et storting som ikke er villig til å sette tydelige krav til sirkularitet.

Jeg registrerer at regjeringen er i gang med å utrede et omsetningskrav for resirkulert fosfor. I all beskjedenhet skulle jeg ønske at denne regjeringen kunne brukt mer krefter på å innføre åpenbart fornuftig politikk og mindre krefter på eviglange utredninger av noe som åpenbart er nødvendig. Vi foreslår derfor å be regjeringen sende ut revidert gjødselvareforskrift på høring, og å utrede og innføre en ordning som påbyr eller sikrer at slam fra havbruksnæringen samles inn og resirkuleres. Vi foreslår å premiere bønder for bruk av gjødsel basert på resirkulerte råvarer, som i dag utnyttes for dårlig, og vi foreslår, ikke minst, å utrede og innføre et omsetningskrav for resirkulert fosfor.

Med det tar jeg opp de to forslagene som som ikke er tatt opp ennå, fra SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Da har representanten Une Bastholm tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Espen Barth Eide []: Temaet som diskuteres i dag, er svært viktig, og jeg er glad for at Stortinget har oppmerksomhet på det. Det har også regjeringen, og vi jobber intenst med problemstillingene knyttet til fosfor.

Som sagt av omtrent samtlige som har hatt ordet i dag, er fosfor en viktig ressurs. Men det er også en begrenset ressurs, og det er en ressurs vi helst ikke vil ha på avveier. Når det er passe mye fosfor i jorda, eventuelt tilført gjennom gjødsel, får man den avlingen man vil ha, og da utnyttes fosforet av vekstene. Hvis det er for lite av det, vokser det dårligere. Hvis det er for mye, er risikoen for avrenning og at fosforet kommer på avveier, stor. I deler av Norge, f.eks. på Jæren, men også en rekke andre steder, har vi et erkjent problem med overgjødsling, ikke minst av naturlig gjødsel, rett og slett fordi forholdet mellom antall dyr og areal er veldig stort, og da har man en ressurs man ikke fullt ut får utnyttet.

Det er svært mye arbeid på gang nå i landbruket, i landbrukstilknyttet næringsliv og hos gjødselprodusenter for å ta tak i denne problemstillingen, som vi støtter aktivt opp om.

Jeg tror omtrent alle involverte erkjenner at når man har en begrenset ressurs som feil brukt gir uheldige konsekvenser, må man ha en betydelig mer sirkulær økonomi. Derfor er det som foreligger, ikke minst i forslag nr. 2, allerede underveis, da man nettopp har gitt et slikt oppdrag for å se på innblandingskravet.

Til representanten Bastholm: Det er en god tradisjon i norsk styring at man utreder først og innfører etterpå. Da vet man litt mer om hva man bør innføre, eventuelle konsekvenser og tilpasninger – og så innfører man det. Det er derfor vi har satt i gang våre beste fagmyndigheter med å utrede dette, nettopp med sikte på senere innføring.

Gjenbruk av fiskeslam, som også er oppe her, er noe vi også er opptatt av. Det står det om i Hurdalsplattformen. Vi ønsker å stimulere til innovasjon og bærekraftige løsninger i hele havbruksnæringen. Vi har satt et ganske boldt mål om at alt fôr til både fisk og dyr, også da til havbruksnæringen, skal være fra bærekraftige kilder innen 2030 – intet mindre. Forskning på økt utnyttelse av restprodukter fra akvakultur som ellers ville blitt til avfall, er allerede en sentral del av det eksisterende virkemiddelapparatets ordinære innsats. Mer følger når vi får rapporten fra havbruksutvalget kort tid etter sommeren.

Det er svært viktig og riktig å jobbe for å øke gjenbruket av fosfor. Dette er et arbeid vi har fokus på i regjeringen, og jeg er glad for at også Stortinget interesserer seg for det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Oslofjorden sliter ganske kraftig med forurensning, både fra kloakk og fra landbruket. Her er det både fosfor- og nitrogenforurensning. I revidert nasjonalbudsjett kunne vi lese at støtteordningen som skulle innføres for å få fortgang i rensingen, ble utsatt. Mitt spørsmål er om statsråden kan si noe om når denne støtteordningen til kommunene langs Oslofjorden kommer, og om han har noen flere tiltak i ermet for å få berget Oslofjorden fra den totale kollaps.

Statsråd Espen Barth Eide []: Vi har en svært lang liste med tiltak for nettopp det, for det er få ting som står høyere på dagsordenen enn nettopp å redde Oslofjorden.

Vi har bevilget penger til å støtte kommunenes arbeid med å legge til rette for interkommunalt samarbeid, råd og veiledning, men når det gjelder avløp, er og forblir det et kommunalt ansvar.

En del av svaret er å være veldig tydelig på at det nå kommer strengere rensekrav, både norske og gjennom det europeiske samarbeidet, og at en rekke kommuner langs Oslofjorden og andre steder i landet ikke er der de skal være i forhold til det regelverket. Da blir statens oppgave å legge til rette og bistå, men det er altså en oppgave som tilligger kommunene ved Oslofjorden, akkurat som alle andre kommuner i Norge, da dette er et tydelig kommunalt ansvar, som for øvrig kan dekkes inn gjennom selvkostprinsippet.

For øvrig har vi betydelig innsats også for å redusere avrenningen fra landbruket, som vi gjerne kommer tilbake til i et kommende spørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret.

Statsråden sier at han har en svært lang liste over tiltak for å berge Oslofjorden. Det jeg lurer på, er om statsråden kan presentere noen av tiltakene på den listen.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg er svært takknemlig for å få det spørsmålet; det var akkurat det jeg håpet på.

De er to store kilder til eutrofiering i Oslofjorden. Den første er avrenning fra kloakk, altså fra avløp, og der er det, som sagt, et betydelig arbeid i gang for å få kommunene til å gjøre den jobben de skulle gjort for lenge siden, for i mange tilfeller er det tiårgamle unnlatelsessynder som det nå må ryddes opp i.

Den andre hovedkilden er jordbruk, og i jordbruksoppgjøret ble det en rekordhøy økning i tiltak til de særlige miljøprogrammene i landbruket, ikke minst målrettet mot Oslofjorden. En god del av disse titalls millionene ble øremerket Oslofjorden. Det går på kantsoner, det går på overvintring i stubb, det går på remeandrering, som det heter, altså å legge til rette elver for å ta unna på en bedre måte, det går på stubb i dråg, som det heter, og en rekke andre praktiske tiltak i landbruket som binder næringsstoffene som er i jorda, slik at jorda forblir på jordet og ikke går ut i fjorden.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil litt i samme retning, og det gjelder den gjødselvareforskriften som vi venter på. Jeg skal ikke gå inn i detaljene på den, men den var, som sagt, så godt som klar da regjeringen overtok. Jeg tror til og med det er mulig å finne innretningen på den fra den gangen. Så den utålmodigheten kjenner statsråden til, men spørsmålet mitt blir, som jeg tok opp i innlegget: Kan vi være trygge på at innholdet i gjødselvareforskriften ikke svekkes, og at den har minst det samme ambisjonsnivået som det som lå til grunn i den gjødselvareforskriften som forrige regjering utarbeidet?

Statsråd Espen Barth Eide []: Her snakker tidligere statsråd Elvestuen av god erfaring, for han har jo selv seks års erfaring med ikke å bli ferdig med gjødselvareforskriften, et arbeid som ble påbegynt i 2015. Den utålmodigheten delte jeg da, og den deler jeg fortsatt. Svaret er at jeg ønsker å ha en god, tydelig og sterk gjødselvareforskrift som sørger for at vi går fra dagens situasjon, der det f.eks. er for mye fosfat i kunstgjødsel, og at vi overgjødsler.

Det er også grunner til at det er overgjødsling i deler av landet, og da tar vi ikke bare tak i forskriften, men også i hva som kan redusere behovet for overgjødsling. Det kan f.eks. være separasjon av gjødsel gjennom gjødselseparatorer for å hente ut fosfat og andre næringsstoffer for ombruk, for det er store volumer vi snakker om, og det kan være opprettelsen av flere biogassanlegg, som også er en fin måte å ta unna husdyrgjødsel på, som ellers bidrar til denne overgjødslingen. Dette jobber vi integrert med sammen med landbruksminister Borch. Jeg skal være forsiktig med å gi en dato, men jeg jobber i hvert fall for en raskest mulig og best mulig gjødselvareforskrift.

Ola Elvestuen (V) []: Dessverre hadde jeg bare to år i den posisjonen.

Vi må jobbe med veldig mange tiltak for å få ned avrenningen fra landbruket, ikke minst i Oslofjordregionen – og den er jo svær – men jeg synes ikke jeg fikk svar på selve spørsmålet, som gikk på gjødselvareforskriften spesielt. Kan vi være trygge på at det ikke er endringer i den perioden? At regjeringen bruker den tiden de gjør, det får nå så være, men vi trenger den. Kan vi være trygge på at det ikke er endringer som gjør at den blir svakere, eller ikke like sterk og like streng som det forrige regjering jobbet fram?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er et litt komplisert spørsmål – når det altså ikke forelå et forslag fra forrige regjering. Dette var jo et kjent problem som også ble tatt opp, bl.a. her i salen, under forrige regjering. Jeg vedkjenner meg at statsråd Elvestuen satt i to år, men han var med som parlamentarisk grunnlag for en regjering som jobbet med dette i seks år. Det sier jeg ikke først og fremst som en kritikk, men vel så mye for å si at dette er store og kompliserte spørsmål og noe som må gjøres ordentlig.

Som sagt: Det vi ønsker, er å få gjødselvareforskriften ferdig, men også å få den til å være i tråd med det vi nå vet, altså at den skal være kunnskapsbasert. Det gjelder f.eks. problemene med fosfat på avveie, men det er også en del andre spørsmål. Vi ønsker jo at bøndene skal produsere mat i hele landet, så vi vil supplere den med tiltak som gjør det lettere for bøndene å praktisere den, fordi man gjør det slik at f.eks. overskytende gjødsel kan brukes til noe annet. Det er en del av det å bygge en næringskjede rundt dette, nettopp for å få en mer sirkulær gjødseløkonomi.

Une Bastholm (MDG) []: Statsråden sa at det er store og kompliserte spørsmål man må se på for å kunne få revidert gjødselvareforskriften. Jeg vil legge til at dette er en lavthengende frukt, det er politisk enighet om at dette er viktig. Det er kritisk for helsen til vassdragene og fjordene våre, men også for å sikre en best mulig bruk av en veldig knapp ressurs.

Så kunne statsråden utdypet litt hva de kompliserte spørsmålene er? Er det politisk vanskelig mellom partiene i regjering? Er det bondeorganisasjonene på Jæren som er utfordringen, eller hva er det som gjør at man stadig ser utsettelser av revidering av gjødselvareforskriftent?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg opplever at vi jobber veldig godt sammen med Landbruksdepartementet og landbruksministeren, og at det er stor interesse for disse spørsmålene i landbruket. I det hele tatt opplever jeg at miljøbevisstheten i norsk landbruk har gått kraftig opp, og at det er en sterk interesse for å gjøre dette på en god måte, nettopp av to grunner, både at man ikke vil være en kilde til forurensning av vassdrag og fjorder, og at man ikke ønsker å kaste bort en ressurs man vet man trenger på sikt, og som verden faktisk kan gå tom for.

Det som særlig har vært utfordringen knyttet til Jæren, og som jeg tror representanten Bastholm kjenner godt til, er at det store antallet dyr rett og slett produserer så mye naturlig gjødsel at det blir for mye av det. Da gjødsler man først passe mye, som er fint, det er en god bruk av gjødsel, men så overgjødsler man fordi man ikke har et annet avtak. Så i tillegg til å sette begrensninger på hvor mye man har lov til å gjødsle, og hvordan man gjødsler, og å hjelpe til med å kunne gjødsle mer presist med moderne teknologi, kan vi også få et avtak som gjør at den overskytende råvaren kan brukes til noe og fraktes ut på en lønnsom måte.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg registrerer at jeg fikk noen svar på de praktiske utfordringene ved bruk av fosfor i dag, men ikke helt på de politiske utfordringene med hvorfor dette tar så lang tid, for det bekymrer meg.

En annen ting som jeg nå forstår at regjeringen ser på, eller skal begynne å se på – det kan statsråden klargjøre – er et omsetningskrav for resirkulert fosfor. Det ville gjort at noen av de oppdrettsselskapene som nå ligger litt foran, samler sammen slam for å få ekstrahert fosforet og faktisk får et marked de kan levere til. Det ville også kunne fått opp bruken av resirkulert fosfor kraftig og derfor gjort oss mindre avhengige av f.eks. okkuperte områder i Vest-Sahara.

Kan statsråden si noe om framdriften på denne utredningen, f.eks. om når vi kan se et forslag om omsetningskrav for resirkulert fosfor sendt på høring?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er i hvert fall målet at det kommer uten ugrunnet opphold. Klok av skade, nær sagt, er jeg forsiktig med å si en bestemt dato, men det er et viktig tema som er høyt på dagsordenen. Det er derfor vi har bedt om denne utredningen, nettopp fordi det mest fornuftige man kan gjøre med dette feltet, er å gjøre det lønnsomt ved faktisk å ta vare på denne ressursen. Enten man driver med det i landbruket eller i fiskeoppdrett, er det altså en ressurs man sitter på, men da må man gjøre noe med hele økonomien som gjør at det lønner seg. Der har Miljøpartiet De Grønne foreslått at man skal subsidiere bøndene for bruk. Jeg tror f.eks. det er vel så lurt å gå veien om omsetningskrav, noe som gjør at dette blir mer attraktivt i økonomien. For ingenting er bedre enn å skape en økonomi hvor det lønner seg å gjøre det som også er bærekraftig og miljøvennlig. Jeg opplever at interessen for å bidra til det er raskt økende. Blant annet en del av de aktørene representanten Bastholm nevnte i sitt eget innlegg, er opptatt av å få framdrift på dette, og vi snakker mye med dem.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 25.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel