Stortinget - Møte mandag den 5. juni 2023

Dato: 05.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 470 S (2022–2023), jf. Dokument 8:196 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 30 [14:21:08]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om å bedre boligkvalitet og å gjøre flere boliger tilgjengelige for helårsbeboere (Innst. 470 S (2022–2023), jf. Dokument 8:196 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mudassar Kapur (H) [] (ordfører for saken): La meg aller først takke komiteen og komiteråden for samarbeidet i forbindelse med behandlingen av denne saken.

Jeg viser til representantforslaget fra representantene fra Rødt, der det fremmes fire forslag som omhandler tilgjengeliggjøring av boliger. Komiteen har mottatt vurdering av forslagene fra statsråd Gjelsvik, og komiteen har åpnet for skriftlige innspill i behandlingen og mottatt ett innspill. Jeg vil la det være opp til partiene selv å redegjøre for sine egne standpunkter. Jeg kommer fra nå av til å holde innlegg på vegne av Høyre.

Høyre mener det er positivt at Norge har en sterk tradisjon for å eie egen bolig. Det bidrar til at privat eierskap spres mellom flere aktører og også til økt sparing.

Det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Derfor er det viktig med tiltak som hjelper flere inn i boligmarkedet. Det viktigste tiltaket for å få flere inn på boligmarkedet og for å dempe prispresset er først og fremst å legge til rette for at det bygges flere boliger.

Vi mener videre det er viktig at kommunene gis tillit, handlingsrom og de verktøyene de trenger for å ta gode avgjørelser på vegne av sine innbyggere og næringsliv. Det er kommunene som best kjenner til det lokale behovet og markedet, og de er de nærmeste til å regulere gode og riktige boliger, uten at staten overstyrer kommunenes handlingsrom.

Statens overstyring er nøkkelord jeg vil bruke litt tid på, for vi ser nå at partiet Rødt gjennom enkelte forslag den siste tiden stadig presenterer en del ytterliggående politikk på boligfeltet. Det handler oftest om statlig overstyring. Det handler om at det er staten som vet best hvordan det skal bygges, og hvor mye det skal bygges, det handler om å styre priser, det handler om at fritidsboliger skal kjøpes opp av staten og selges i det åpne markedet. Det er ting som i sum først og fremst vil bidra til at det blir mer press på boligmarkedet, ting som ville bidratt til at det hadde blitt færre boliger på boligmarkedet. Det er egentlig en form for sosialistisk nostalgi hvor man vil tilbake til en tid hvor kanskje de som har mest kontanter til å betale under bordet, hadde kommet inn i sin første bolig.

Jeg er veldig glad for at dette forslaget får et stort flertall mot seg. Det blir spennende å se hvordan Rødt har tenkt å jobbe videre i boligpolitikken – så langt er det statlig overstyring som gjelder. Færre ville kommet inn i boligmarkedet med Rødts stadige ytterliggående forslag her i Stortinget.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Vi jobber for at flere skal bo godt. Derfor er regjeringen i gang med å jobbe med en ny, helhetlig boligpolitikk med mål om at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge flere boliger og ha en klimavennlig byggenæring.

Jobben med boligmeldingen er godt i gang, men vi sitter ikke stille og venter på den. Vi har gjort endringer i utlånsforskriften for å dempe boligprisoppgangen som vi opplevde i høst. Vi har lagt inn klimakrav i TEK17 og er i gang med forskriftsendringer slik at det skal bli lettere for flere å kjøpe bolig med leie-til-eie-modeller. Forslagene som fremmes i dag, tar opp temaer som vi drøfter i vårt arbeid med å utvikle ny, aktiv boligpolitikk, slik at vi når målet om at flere skal få mulighet til å eie egen bolig og utvikle gode bomiljø.

Leiemarkedet har blitt oversett i politikkutviklingen altfor lenge, og regjeringen var tydelig allerede i regjeringsplattformen på at situasjonen på leiemarkedet må bedres for dem som leier. Sammen med SV er vi nå enige om at regjeringen skal sette ned et husleielovutvalg som skal gå gjennom husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietakeres rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Det er gode nyheter for alle som leier boligen de bor i.

Heldigvis viser bransjen vilje til å ta ansvar for et trygt og godt leiemarked. Flere aktører har gått sammen og utviklet Boligmerket, en merkeordning for utleieaktører og sertifisering av utleiere.

Regjeringen jobber nå også med å endre boligloven med mål om å åpne for mer fleksible eiemodeller i alle typer boligprosjekter og større variasjon i boligtilbudet. Dette er en avgjørende endring om vi skal få fart på bygging av boliger som flere har råd til. Til nå har kommunene vært avhengige av utbyggere som selv ønsker å tilby dette. Kommunene skal nå få mulighet til å kunne kreve at det bygges nettopp flere slike boliger.

Det er kommunene som er ansvarlige for boligbyggingen, og som sørger for at boligtilbudet er variert. Det er kommunene som kjenner det lokale boligmarkedet best, og gjennom boligmeldingen skal regjeringen gi kommunene sterkere verktøy for en bedre boligpolitikk framover.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg er heilt einig med førre talar, som sa at det er kommunane som veit best korleis ein skal få bygd nok bustader. Difor burde fleire parti støtta Framstegspartiet sitt syn om å gje kommunane lokalt sjølvstyre, og at staten og statsforvaltarane skal slutta å koma med motsegner. Kvar einaste gong ein kommune ønskjer å vera ambisiøs på bustadområdet, får ein stort sett berre problem med statlege etatar, som seier at noko er i strid med det eine eller det andre, og ein må difor seia nei. Eg skulle ønskt at me heller hadde fremja motsegner mot kommunar som byggjer for få bustader, men det har aldri skjedd. Ein fremjar mange motsegner og motseiingar overfor alt mogleg anna. Det er på tide at me set bustadpolitikken meir på dagsordenen.

Det er bra at regjeringa jobbar med ei bustadmelding. Ho har vorte utsett og lèt venta på seg. Eg trur statsråden vil finna lite inspirasjon i dei ytterleggåande forslaga frå venstresida i denne salen, men viss han vil ha inspirasjon, kan han sjå på representantforslaget til Framstegspartiet om bustadpolitikk. Der vil han finna mykje god inspirasjon.

Me må gjera noko med skattar og avgifter i bustadsektoren. Me må sørgja for at bustaden er ein heim og ikkje eit skatteobjekt. Difor må raud-grøne politikarar i kommunar slutta med å ta inn eigedomsskatt i det omfanget ein gjer. Difor bør me gjera noko med dokumentavgifta, som eigentleg er ein flytteskatt, som gjer at ein hentar inn pengar til staten fordi folk flyttar. Det kunne ein ha gjort noko med.

Ein kjepphest mange har, er rekkefølgjefråsegner. Norske kommunar er ekstremt flinke til å leggja krav på utbyggjarar, som igjen blir sende til dei som skal kjøpa bustader. Dette med rekkefølgjefråsegner er ute av kontroll, det er ei snikskattlegging, der kommunar og fylkeskommunar overlèt ansvaret sitt til utbyggjarar, noko som igjen fører til høgare bustadprisar. Det er mykje statsråden kan la seg inspirera av i forslaga frå Framstegspartiet.

Det er òg viktig at me sørgjer for at det blir føreseieleg. Me må slutta å skapa usikkerheit om ein vil skattleggja bustader meir. Torvik-utvalet har skapt store utfordringar. Dei har sagt at det er potensial for ein statleg eigedomsskatt, og at ein kan skattleggja bustadsektoren endå meir. Det er viktig at slike signal blir slått kraftig ned, for ein er nøydd til å sørgja for at bustadprisane går ned, og då kan ikkje staten gjera seg endå rikare på kostnad av dei som eig bustader.

Til slutt: Det er viktig at me har ja-kommunar, som sørgjer for at det ikkje er berre rike utbyggjarar, dei som har råd til å planleggja i ti år, og som kan køyra dyre prosessar, som får lov til å realisera bustader, men at vanlege folk òg kan få lov til å søkja og byggja bustader. Det er frustrerande for mange, spesielt i distrikta, som har enorme utgifter knytte til å planleggja før dei i det heile får lov til å setja i gang bustadprosjektet sitt. Der er me nøydde til å gjera noko, og då må me ha ja-kommunar som leitar etter løysingar for innbyggjarane, framfor å laga problem for folk.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Tobias Drevland Lund (R) []: Dreiningen fra 1980-tallet mot å behandle bolig som en vare har fått alvorlige konsekvenser for utviklingen av boligstandard og boligplanlegging. Norge har fortsatt en høy boligstandard, men de siste tiårene har det skjedd en reduksjon av boligstørrelse og kvalitet i sentrale pressområder. Utbyggere presser opp utnyttelsesgraden i utbyggingsprosjekter, og leilighetene blir mindre. Tomteutnyttelsen er mange steder så stor at utearealene er ikke-eksisterende eller trange og solforholdene dårlige. Samtidig blir prisene, enten du skal leie eller eie, presset i været.

Kjøp, salg og utleie av bolig er en favorittaktivitet for noen av de aller rikeste her til lands, og det er ikke så veldig rart, for boligmarkedet i Norge er et av de minst regulerte i Europa. Har du lyst til å tjene deg rik på å spekulere i å handle med folks hjem, er det veldig lukrativt. Boligmarkedene i storbyene våre er en gullkantet gavepakke til noen av de aller rikeste, til dem som sitter i Sveits eller andre steder og tjener penger på at leietakerne stadig må betale mer.

Det er vanskelig å skaffe seg bolig i stadig flere deler av landet, både i by og bygd. Vi kunne tidligere i år lese om barnefamilier på Sortland som flytter fra kommunen fordi de ikke har noe sted å bo, og på Træna ba ordføreren folk med feriehus vurdere å selge for å gjøre plass til helårsbosetting. Sykepleierindeksen til Eiendom Norge viser at i Oslo har en person med sykepleierinntekt råd til å kjøpe 1,5 pst. av boligene på markedet, og leieprisene stiger voldsomt.

Rødt har gjennom det siste året snakket på inn og utpust om behovet for en mer aktiv og sosial boligpolitikk. Jeg registrerer at jeg snakker for døve ører også her i dag, selv om forslagene denne gangen ikke er særlig radikale. Det blir framstilt som om de forslagene Rødt fremmer, er veldig ytterliggående. Det er tvert imot. Fram til 1980-tallet var det et mer regulert boligmarked i Norge. Vi hadde mer politisk styring, og det er god, gammeldags sosialdemokratisk politikk mye av det vi i dag fremmer. Vi undersøker hvordan mer av boligmassen som i dag står tom, kan brukes til folk som mangler bolig. Vi foreslår, og vi har vilje til, å vurdere strakstiltak som kan avhjelpe alle dem på leiemarkedet som nå sliter med å få endene til å møtes, og vi foreslår at folk skal ha skikkelige planløsninger, gode solforhold, god plass og utearealer tilknyttet boligene de bor i. Det er også god folkehelsepolitikk. Er det viktigere for denne salen at enkelte skal tjene seg veldig rike på å spekulere i andres hjem? Det kan kanskje virke sånn.

Forrige gang vi diskuterte bolig her i Stortinget, bekymret noen av representantene seg mer over hva jeg kalte Ivar Tollefsen og andre eiendomsinvestorer, enn om politiske løsninger på de problemene vi står i. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet.

Med det tar jeg opp de forslagene Rødt har alene.

Presidenten []: Då har representanten Tobias Drevland Lund teke opp dei forslaga han viste til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Å ha ein stad å bu er eit grunnleggjande behov og ein menneskerett. Det er viktig at det blir ført ein politikk som legg til rette for at alle skal ha tilgang til ein bustad med ein kvalitet som er akseptabel, og som ein har råd til. Buforholda må vere slik at dei gjev folk trivsel og god helse. Difor må det stillast tekniske krav som sikrar gode bumiljø, både til bygningsmasse og reguleringsplanar. Her har kommunane ei viktig rolle og eit handlingsrom.

Bustadmarknaden blei deregulert på 1980-talet. Deregulering av bustadmarknaden starta med å avvikle prisregulering for burettslagsleilegheiter i 1982 og blei avslutta med oppheving av husleigereguleringar i 2010. Etter det har bustader fått ein aukande betydning som kapitalobjekt. Kombinert med gunstige skattefordelar og mykje oljepengar inn i økonomien har bustad og eigedom i for stor grad blitt eit investerings- og spekulasjonsobjekt. Som ei følgje av dette har mange ikkje råd til eigen bustad, medan andre har teke opp bustadlån som gjer privatøkonomien sårbar for endringar.

Vi meiner at framover må kommunane, i lag med Husbanken, ta eit mykje større ansvar for lokalsamfunnsutvikling og sikre tilstrekkeleg og rett type bustadbygging, både i byane og i distrikta. SV har i sitt arbeidsprogram eit mål om å utvikle ein ny sosial bustadpolitikk, både i leigesektoren og i eigesektoren. Vi meiner at det trengst nye modellar for sosial bustadbygging, nye lover for ein ikkje-kommersiell bustadsektor, etter modell frå Danmark, og lov om allmennbustader.

I forhandlingane med regjeringa hausten 2022 har vi difor forhandla inn ei semje om at det skal setjast ned eit husleigeutval som skal kome med anbefalingar om korleis leigemarknaden og bustadsektoren kan utviklast framover. SV har difor ikkje fremja mange forslag i denne saka, men vi vil kome tilbake til bustadpolitikken i si fulle breidde seinare, når bustadmeldinga blir lagt fram.

Når det er sagt, deler SV mykje av synet til Raudt på at det må takast grep i bustadpolitikken, og at det ikkje er dumt å ha denne diskusjonen her i dag. SV støttar to av forslaga til Raudt i denne saka. Det eine går på å sjå på konsesjonslovene, om det kan takast grep som kan gje kommunane eit verktøy for at fleire av eksisterande bustader i distrikta blir tilgjengelege for fast busetnad. Det er ein gjennomgang vi meiner kan gje nokre svar. Vi er einige med statsråden i at kommunane har handlingsrom til å vedta buplikt for å unngå at for mange bustader endar som fritidsbustader, men vi støttar likevel ein gjennomgang. Det andre forslaget vi støttar, er det som byggjer på den einigheita som vi har med regjeringa allereie no, om å greie ut aktuelle tiltak i møte med dei aukande husleigeprisane.

Med det har eg gjeve mi stemmeforklaring. Eg tek òg opp forslaga nr. 1 og 2, frå SV og Raudt.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har dermed teke opp dei forslaga ho viste til.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Å ha ein god plass å bu er avgjerande for å kunne leve eit godt liv, og det å bu godt gjev både tryggleik og lokal tilhøyrsle. For Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering er det heilt sentralt å leggje til rette for at folk både i bygd og by har gode moglegheiter. Det gjeld både at dei som ikkje er på eigarmarknaden i dag, i større grad skal ha moglegheit til å skaffe seg ein eigen bustad dersom dei ønskjer det, og at dei som leiger bustad, skal ha trygge og gode buforhold. Det er heile tida behov for å utvikle politikken for å leggje til rette for det.

Heldigvis bur dei fleste godt og trygt i Noreg. Norske bustader og bumiljø har jamt over god kvalitet. Eg vil særleg løfte fram den innsatsen som kommunane gjer for at vi får gode bumiljø og bustadområde rundt om i heile landet. Kommunane kjenner sine lokalmiljø best og veit kva som er dei viktigaste omsyna og utfordringane lokalt. Kommunane set krav til byggjeprosjekta, men har òg dialog og samarbeid med utbyggjarar i ulike saker. Dei som byggjer bustadområde, veit mykje om kva folk ønskjer seg, og dei ønskjer òg sjølve å medverke til gode lokalsamfunn. Kommunane, saman med gode lokale krefter, er difor dei viktigaste aktørane for god kvalitet i bumiljø og bustadområde.

Samstundes er det klart at staten må leggje til rette for at kommunane kan forvalte ansvaret sitt, og regjeringa er godt i gang med arbeidet med ei ny bustadmelding. Bukvalitet er ein naturleg og viktig del av det arbeidet.

Regjeringa har frå dag éin sett behovet for å forsterke bustadpolitikken. Noko av det første vi gjorde, var å styrkje låneramma til Husbanken med 2 mrd. kr, bl.a. slik at fleire kunne få startlån og gå frå det å leige til det å eige. Vi har lagt fram forslag som skal gjere det meir fleksibelt med omsyn til nye bustadmodellar. Vidare har vi styrkt bustøtteordninga, bl.a. gjennom eit godt samarbeid med SV i Stortinget, og vi har sett i gang ein gjennomgang av husleigelova, der eit utval snart skal i gang med å gjere det arbeidet.

Det er viktige utfordringar knytte til bustadmarknaden, og regjeringa er oppteken av at vi legg rammene gjennom ein nasjonal politikk, slik at kommunane kan leggje til rette for gode bustadforhold både i bygd og by, og at både dei som er på eigarmarknaden og dei som er på leigemarknaden, har trygge og gode buforhold.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I svarbrevet frå statsråden til komiteen understrekar han at kommunane veit best kva som skal til på bustadsektoren i sin kommune. Eg er sjølv ein tilhengar av at kommunane skal ha både ansvar og ressursar til å drive lokal samfunnsutvikling, men inntrykket mitt er at mange kommunar har lite ressursar til slikt arbeid, med det resultatet at det stort sett er kapitalinteressene og eigedomsutviklarane som styrer utviklinga. I svaret peikar statsråden på at staten har ei rolle i å rettleie kommunane på bustadområdet. I dei utfordringane vi står i når det gjeld forvalting av natur, klimarisiko og ikkje minst behov for å planleggje samfunnsutviklinga, lurer eg på: Kva er det regjeringa legg mest vekt på i den rådgjevinga som no må til for at ein skal greie å løyse dei store utfordringane som vi har framover?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg takkar for spørsmålet.

Det er rådgjeving i ulike samanhengar. Det eine er sjølvsagt den rolla som statsforvaltaren har. Når det gjeld konkrete planprosessar som føregår i kommunane, har statsforvaltarane ikkje berre ei rolle med å kome i etterkant med eventuelle motsegner dersom det skulle vere behov for det, men òg ei viktig rettleiingsrolle overfor kommunane i ein tidleg fase, om korleis ein kan leggje til rette bl.a. for god planlegging i kommunane. Dernest er vi opptekne av at det er, som representanten viste til, ulik kapasitet i kommunane når det gjeld planleggingsområde, både på grunn av at det kan vere avgrensa økonomisk handlingsrom, og kanskje ikkje minst at det i nokre samanhengar kan vere krevjande å få tak i alle fagfolka som ein treng. Difor er vi opptekne av å styrkje rettleiinga overfor kommunane og leggje til rette for at kommunar som har utfordringar med det, skal få ekstra bistand.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Takk for svaret.

Eg vil følgje på med eit lite spørsmål til. Kva vekt har ein på det å planleggje, slik at ein får eit samfunn og lokalsamfunn som blir mindre avhengig av lange pendlarreiser osv. framover? Skal vi nå klimamåla våre, skal me greie å bevare natur, blir den samfunnsplanlegginga veldig viktig, og då vil eg gjerne vite kva statsråden tenkjer om det temaet inn i dette.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er utruleg viktig at ein legg til rette for ei god og balansert utvikling på både store og små plassar, ikkje minst fordi mange av dei store ressursane vi har for framtida når ein snakkar om det grøne skiftet, handlar om rike, fornybare ressursar som er spreidde rundt i Noreg, både langs kysten og mange andre plassar. Då er det viktig å leggje til rette for at ein har moglegheit til å finne arbeid og bustad i nærleiken av der dei ressursane ligg.

Noko som ein ser som ei utfordring mange plassar, er nettopp det at det er krevjande å få finansiert bustadbygging i ein del distriktsområde. Motsett veg er det òg viktig å ta tak i utfordringane i ein del sentrale område der utfordringa ofte er at bustadprisane er særs høge. Det er tidvis òg mangel på nye tomter. Så ein må leggje godt til rette i meir tettbygde område for at ein òg der skal kunne få ein plass å bu i nærleiken av der ein har arbeidet sitt.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det at de markedsglade partiene Høyre og Fremskrittspartiet ikke er villige til å se på ytterligere regulering av boligmarkedet, er ikke så veldig overraskende, men jeg skulle ønske at regjeringen var mer villig til å se på hvordan vi kan regulere boligmarkedet bedre.

Vi ser at flere lanserer det å bygge flere boenheter. Mindre boenheter lanseres nærmest som det eneste svaret på å få ned presset i boligmarkedet. Vi vet også at trangboddhet er et økende sosialt problem. Det er voksende og sterkt forbundet med økonomiske forskjeller og fysisk og psykisk uhelse.

Rødt foreslår her i dag å stramme opp i noe av det vi mener vil forbedre kvalitetskravene til boliger, nettopp for å styrke det for folk flest. Vi foreslår å be regjeringen sørge for krav til gode uterom med tilstrekkelig areal, sol for felles opphold, møtested og lek, og at det innarbeides i byggteknisk forskrift. Det er noe som også eksisterte tidligere.

Mitt spørsmål til statsråden er om man også ser på trangboddhet og på disse problemstillingene når man legger fram boligmeldingen?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Butettleik er ei viktig problemstilling å ta tak i. Det er noko av det vi er veldig opptekne av eksempelvis knytt til dei avtalane som inngår om levekårsutfordringar i nokre av dei største byane. I byområde og andre tettbygde område med opphoping av levekårsutfordringar er nettopp butettleik viktig, det at ein større andel her enn på andre plassar lever under buforhold som er meir ustabile og med meir butettleik. Det at ein legg til rette for både gode møteplassar og gode rammer rundt utvikling av bustadmiljø i dei områda, er noko vi har veldig stort fokus på, og som òg Husbanken, i dialog med kommunane, er oppteken av.

Utfordringa som representanten tek tak i, er openbert ei utfordring som ein kanskje spesielt finn i nokre av dei mest befolkningstette områda i Noreg, og som vi er opptekne av å jobbe for å finne gode løysingar på, i god dialog med kommunane.

Tobias Drevland Lund (R) []: Da har vi store forventninger til at det kommer i boligmeldingen.

Jeg har lyst til å ta opp det store problemet i hele denne debatten. Det er at nærmest hver eneste gang man foreslår en bedre regulering til det beste for folk, framstilles det i denne salen nærmest som at markedet skal løse alt, og man er ikke villig til å bruke politiske virkemidler for faktisk å sørge for at folk bor godt og har levelige leiepriser. Akkurat nå er det nærmere en million nordmenn som sliter mye på leiemarkedet. Vi ser at leieprisene skyter i været. Tidligere har Rødt foreslått et tak på hvor mye leien kan øke i året. Vi foreslår her i dag tiltak for bedre boligkvalitet, og ikke minst foreslår vi i dag, sammen med SV, at regjeringen kommer tilbake med strakstiltak for å bøte på de økende prisene som folk opplever på leiemarkedet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva er svaret til alle dem der ute som nå sliter med galopperende leiepriser uten at det ser ut som regjeringen kommer med noen tiltak som monner på kort sikt?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er særdeles krevjande for ganske mange personar i Noreg i dag som følgje av at ein har aukande prisar. Det kan vere både husleigeprisen og andre prisar i samfunnet som gjer at det er krevjande for privatøkonomien for mange personar.

Det er viktig å ha med seg at når det konkret gjeld leigemarknaden, har ein reguleringar i husleigelova i dag som set grenser med omsyn til både kva slags husleige ein kan setje når ein inngår kontrakt – ho skal ikkje vere urimeleg høg samanlikna med det som er nivået i området for den typen bustad som ein skal leige – og klare reglar for korleis husleiga kan regulerast.

Eg er oppteken av at ein heile vegen skal jobbe for å klare å redusere kostnadene i samfunnet og å halde dei nede. Det er òg slik at mange av dei som leiger ut anten ein hybel eller sokkelleilegheit, kan vere småbarnsfamiliar som nettopp har teke opp eit stort lån eller av andre årsaker har behov for å dekkje kostnadene sine.

Tobias Drevland Lund (R) []: Selv om statsråden er glad i å trekke fram disse småbarnsfamiliene, som er noen av dem som leier ut – og det er jo selvfølgelig mange normalt lønnede personer som leier ut på leiemarkedet – er det også noen veldig store kommersielle selskaper og aktører som tjener veldig mye penger på å leie ut. Med dagens lovgivning kan man faktisk øke leien en gang i året og justere den opp i tråd med prisveksten i samfunnet for øvrig. Vi vet at den akkurat nå er på mange prosent, noe som gir tusenvis av kroner i økt leie for mange folk som allerede sliter veldig mye.

Hver eneste gang jeg er her med statsråden, prøver jeg å få han til å være mer offensiv på dette og si om han er villig til å ta noe mer politisk kontroll, ha mer inngripen, for å sørge for at man skåner de som trenger det aller mest. Men hver eneste gang blir jeg møtt med at man ikke er villig til det. Så mitt spørsmål er igjen: Kommer statsråden det nærmeste året til å se på tiltak som bøter på presset i leiemarkedet?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er ikkje berre småbarnsfamiliar som leiger ut sokkelleilegheiter og hyblar. Det er eksempelvis mange eldre folk som gjer det, som heller ikkje nødvendigvis har den beste økonomien. Det er heilt riktig, som representanten viser til, at leigemarknaden har fått eit innslag av profesjonelle utleigarar, men den største andelen av leigemarknaden i Noreg er framleis privatpersonar som leiger ut anten ei sokkelleilegheit, ein hybel eller liknande. Det er viktig at vi framleis legg til rette for at dei skal kunne gjere det innanfor gode rammer.

Når vi no skal setje i gang arbeidet med å sjå på husleigelova, er eg oppteken av om ein eksempelvis kan få til ei større deling i husleigelova mellom dei private huseigarane som leiger ut, og dei reint kommersielle, store aktørane, og regulere dei på ein annan og strengare måte. Eg er heilt einig i at dei store kommersielle aktørane driv ei anna verksemd, og at ein burde kunne stille andre krav til dei enn til dei private aktørane som leiger ut.

Votering, se tirsdag 6. juni

Presidenten []: Replikkordskifte er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 30.

Forrige kapittel
Neste kapittel