Stortinget - Møte mandag den 5. juni 2023

Dato: 05.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 473 S (2022–2023), jf. Meld. St. 13 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 23 [10:05:56]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv - kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning (Innst. 473 S (2022–2023), jf. Meld. St. 13 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Maren Grøthe (Sp) [] (ordfører for saken): Regjeringen legger årlig fram en melding til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Den stortingsmeldingen vi har til behandling i dag, er den femte i rekken og den første av disse som omhandler både kompetansebehov i barnehage, skole og høyere utdanning og forskning, og rekruttering av barn, elever, studenter og ansatte til alle nivåer i utdanningssystemet.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i saken. Vi har avholdt en åpen høring der åtte instanser deltok og har mottatt skriftlige høringsinnspill.

Som det framgår av innstillingen, er komiteen samstemt i at meldingen gir en god og grundig situasjonsbeskrivelse, og vi er enige om at samiske språkbrukere på alle samfunnsområder er grunnleggende viktig for at de samiske språkene fortsatt skal være levende språk. Derfor er barn og unges språklæring ikke bare nøkkelen til å opprettholde, men også til å vitalisere de samiske språkene.

Komiteen uttrykker i likhet med regjeringen en bekymring over mangelen på ansatte som behersker samisk, og påpeker at dette er den enkeltfaktoren som legger størst begrensning på muligheten til å innfri de overordnede språkpolitiske målsettingene. Derfor påpeker vi særlig utfordringene innen barnehager, grunnopplæringen og høyere utdanning for å løse dette. For øvrig viser jeg til partienes egne merknader og vil gå over til å kommentere Senterpartiets standpunkter i saken.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som ble lagt fram i forrige uke, danner et dystert bakteppe og understreker at vi fortsatt har en formidabel jobb å gjøre for å bøte på den uretten som er begått, og ikke minst for å legge til rette for at rettighetene kan innfris.

I dag er nordsamisk regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk, ifølge UNESCO. Språk er en viktig del av menneskers identitet som enkeltindivid og for en befolknings kultur og kulturelle identitet. Skal vi klare å ivareta det, trenger vi mer kompetanse i alle ledd i utdanningssystemet.

Hurdalsplattformen har et tydelig mål om å gjennomføre et krafttak for samiske språk og et nasjonalt samisk kulturløft. Det krever et bredt spekter av tiltak, og meldingen staker ut en retning: Flere barn må få et samisk barnehagetilbud. Vi må forbedre informasjonen om hvilke rettigheter og muligheter de har til å velge utdanning i og på samisk, og vi må gjøre det enklere å velge det.

Vi må starte flere tilbud innenfor samisk høyere utdanning, og vi må øke rekrutteringen av studenter, ha mer tilgjengelige studier og styrke de samiske fagene og forskningsmiljøene.

La meg avslutningsvis slå fast: Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter. Denne meldingen er en viktig løypemelding og et apropos for det videre arbeidet for å sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv.

Elise Waagen (A) []: Dagens debatt har, som forrige taler sa, et alvorlig bakteppe. Forrige torsdag kom sannhets- og forsoningskommisjonen med sin rapport. Fornorskningspolitikken har hatt store konsekvenser. Som det ble sagt under framleggelsen:

«(…) tap av språk og kultur er både en konsekvens av fornorskningspolitikken og mangel på positive tiltak i nyere tid.»

Ringvirkningene ser vi tydelig den dag i dag – generasjoner av samiske barn og unge som ikke fikk lære samisk, som tvert imot ble nektet å snakke samisk på skolen. Én av de alvorlige konsekvensene av fornorskningspolitikken er mangel på samiske språkbærere. Det kommer tydelig fram i meldingen om dagens situasjon.

Denne meldingen er et viktig arbeid i kampen for å revitalisere og styrke samisk språk og identitet. Gjennom å identifisere utfordringer kan vi sammen ta fatt på de store oppgavene. Skolene og barnehagene er og forblir viktige i arbeidet for å styrke de samiske språkene.

Mangel på samiskspråklige ansatte er den største utfordringen for å styrke og utvikle de samiske språkene. Det er stor etterspørsel etter lærere og ansatte med samiskspråklig utdanning, og det utdannes for få til å dekke behovet. Det har vært et vedvarende problem.

En viktig grunn til at det er vanskelig å rekruttere til de samiske lærerutdanningene, er at det er svært få som fullfører videregående opplæring med samisk. Det er avgjørende å utvikle en positiv spiral der bedre kapasitet og kvalitet i barnehagene og skolene gjør at flere fullfører og tar høyere utdanning og inkludert lærerutdanning med samisk. Dagens situasjon med lav rekruttering og relativt stort frafall fra samiskundervisningen på alle nivåer i utdanningssystemet er ikke bærekraftig.

Regjeringen har lagt fram flere innsatsområder for Stortinget for å få flere samiskspråklige lærere. Det handler bl.a. om bedre tilgjengelighet, å sette personer i stand til å ta samisk lærerutdanning gjennom f.eks. begynneropplæringstilbud og å kvalifisere ansatte som jobber i både skoler og barnehager i dag.

Forrige uke debatterte Stortinget ny opplæringslov, og her står samisk helt sentralt.

Skal vi komme oss videre og kunne innfri flere rettigheter, er vi nødt til å komme en vei med tilgangen på lærere. Det er rett og slett et faktum at vi har for få lærere i dag. Sammen med et økt trykk på utdanningen, flere samiske lærere, penger til samiske læremidler og rettighetsutvidelse vil vi nå kunne ta et viktig skritt videre. Men det er fortsatt en lang vei å gå. Denne meldingen er en viktig tilbakemelding om hvordan det står til.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Samisk språk og kultur er en berikelse for det norske samfunnet. Det er i fellesskap vi må ta vare på og styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen slår fast at vi har en svært viktig og krevende jobb foran oss. De prioriteringer som gjøres innen samisk språk, kultur og samfunnsliv må skje i dialog og konsultasjon med Sametinget. Det er viktig at Sametinget har handlingsrom til selv å avgjøre hvilke tiltak som er viktigst. Samtidig er det storsamfunnets oppgave og plikt å bidra til å ivareta samisk språk og kultur på en god måte. Det er avgjørende at satsingen på de samiske språkene både bidrar til å styrke fagmiljøene og kommer flest mulig til gode. Samisk språk og kultur henger tett sammen. Samiske kunstnere, kulturutøvere og kulturinstitusjoner bidrar til å styrke samiske språk. Samlokalisering og kraftsamling av samiske miljøer på tvers av fagmiljøer vil være viktig for å tilgjengeliggjøre kunnskap for flere, og styrke både samisk språk og samisk kultur. Det er viktig å fokusere på digitale verktøy samtidig som utdanningsinstitusjonene må ta vare på de samiske språkbærerne, og bruke dem som ressurser i utdanningene på alle nivåer i hele landet.

Tidlig innsats er viktig, og barnehagene har en nøkkelrolle. Vi er derfor skuffet over at regjeringspartiene ikke støtter vårt forslag om å be regjeringen vurdere tiltak som kan bidra til å styrke omfanget av og kvaliteten i tilbudet i de samiske barnehagene. Dersom barn ikke lærer samisk i barnehagen, vil de lettere falle fra senere. Derfor er samiske barnehager så viktige. God tilgang til språkopplæring på samisk er viktig for at Norge i framtiden skal kunne tilby tjenester til den samiske befolkningen på deres eget språk. Det er behov for samisktalende personell innenfor helse, i politiet, og i barnehager og skoler, men det er i dag store utfordringer med å klare å rekruttere nok personer med både faglig relevant kompetanse og samisk språkkompetanse i hele landet. Samfunnet kan havne i en ond sirkel, der man ikke klarer å rekruttere nok samisktalende personell i barnehage og skole, og på den måten svekkes muligheten barn får til å bruke og lære samisk i oppveksten. For å motvirke en slik utvikling er det viktig å sørge for at flest mulig får tilbud om samiskopplæring fra de er små, og at tilbudet er sterkt gjennom hele skoleløpet. Det må brukes et bredt utvalg virkemidler for å styrke det samiske språket i Norge og i Sápmi. Det inkluderer å sikre at samiske barn får tilgang på flere bøker, spill, digitale plattformer og filmer på sitt eget språk. Det inkluderer også å støtte samiskspråklige musikere og legge til rette for mer bruk av publiseringsstøtte for norsk og samisk musikk. For å kunne rekruttere til samiske studier på høyskolenivå er det avgjørende med fullført og bestått videregående opplæring. Det er derfor viktig at alle kommuner og fylkeskommuner sørger for at samiske elever får et kvalitativt godt opplæringstilbud. Særlig har skolene i forvaltningsområdet et stort ansvar.

Jeg tar opp forslaget som Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Kari-Anne Jønnes har tatt opp forslaget hun refererte til.

Grete Wold (SV) []: Meldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv legges fram hvert år, som det har vært nevnt, men i år behandler vi denne mot et bakteppe av økt alvor.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har ikke vært hyggelig lesning, og selv om ingen i denne salen i dag kan klandres personlig for den uretten som er blitt begått, så har vi et ansvar som politikere, nemlig for å rette opp så godt som mulig og sørge for at vi tar lærdom av de historiene vi nå har fått. Det samiske språkets anerkjennelse og plass i norsk skole er sentralt i dette, og selv om vi ikke kan få tilbake alt som er tapt, så kan vi legge til rette for at framtidige generasjoner får sine menneskerettigheter ivaretatt.

I rapporten kan vi lese at mange barn og foreldre hvert år opplever at retten til undervisning i og på samisk og kvensk i grunnskolen ikke er på plass ved skolestart. Selv om rettighetene er lovfestet, og de støttes med finansiering, erkjenner flere kommuner at de ikke greier å oppfylle lovpålagte krav, og man peker på at hovedutfordringen er mangel på kompetanse. Vi har ikke personell nok med samisk og kvensk kompetanse. Denne utfordringen vises også senere i skoleløpet, ikke minst med mangel på læremidler. Den oppgaven må vi ta på alvor. Barns språkopplæring er nøkkelen til vitaliseringen av det samiske språket.

For kort tid siden var kommunalkomiteen i Finnmark, og vi besøkte der en rent samiskspråklig skole, der barna fikk grundig og god undervisning i og på samisk med dyktige lærere i alle fag. Mange av elevene kom ikke fra samisktalende familier, men deres foreldre hadde et sterkt ønske om at barna skulle lære det språket de selv ikke hadde lært, og som deres foreldre igjen hadde blitt frarøvet. Barna hadde helt ulik språklig bakgrunn – den var norsk, den var norsk-samisk, den var samisk-engelsk, den var russisk-samisk, og den var finsk. Men det de hadde felles, var en samisk kulturarv, og det med økt bevissthet og anerkjennelse igjen, opplevdes viktig å redde. Barnas språk er det som skal forme framtiden. Skal vi lykkes med det, er det helt avgjørende at vi sikrer gode samiske barnehager, både fordi vi trenger flere, noe også regjeringen har ambisjoner om, og fordi vi trenger gode rammeplaner for barnehagene og barnehageloven. Sammen med Rødt fremmer vi forslag om dette, og også et forslag om hvordan man skal styrke den samiske opplæringen ved gratis samisk SFO, og om å senke foreldrebetalingen i samiske barnehager.

Til slutt vil jeg nevne at et mindretall også foreslår en plan for et nasjonalt nettverk for skolene med samisktalende elever. Vi vet hvor viktig utveksling av kompetanse og erfaringer og gjensidig støtte er når man jobber med krevende oppgaver, og det vil være et lite, men viktig bidrag uten store kostnader.

Og med det tar jeg opp de forslagene som SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har dermed tatt opp de forslagene hun refererte til.

Grunde Almeland (V) []: Den samiske kulturen er unik og gjør Norge, og for så vidt Europa, rikere og mer mangfoldig. Samisk språk, kultur og samfunnsliv henger tett sammen, og den språklige kraften skapes av dem som bruker språket. Derfor er det viktig å sikre gode rammevilkår for samisk språk og muligheter til å lære seg samisk. God tilgang til språkopplæring i samisk er viktig i seg selv. Det har en viktig egenverdi å ta vare på og utvikle det samiske. Samtidig er det viktig for at Norge i framtiden skal kunne tilby tjenester til den samiske befolkningen på deres eget språk. Det er behov for samisktalende personell innenfor helse, i politiet, i barnehager og i skoler. Men dessverre er det i dag store utfordringer med å rekruttere nok personer med både faglig relevant kompetanse og samisk språkkompetanse i deler av landet. Det er, som representanten fra Høyre også sa, en fare for at samfunnet kan havne i en ond sirkel der vi ikke klarer å rekruttere nok samisktalende personell i barnehage og skole, og på den måten svekker muligheten til å bruke og lære samisk i oppveksten.

I mange tilfeller vil man kanskje påpeke at man allerede er inne i denne onde sirkelen. Dette kan igjen føre til større problemer med rekruttering i framtiden. For å motvirke en slik utvikling er det viktig å sørge for at flest mulig får tilbud om samiskopplæring fra de er små, og at tilbudet er sterkt gjennom hele skoleløpet. Det er bakgrunnen for at Venstre sammen med flere andre fremmer forslag om at regjeringen får i oppdrag å lage en rekrutteringsplan for samiskspråklige lærere og fagarbeidere i samarbeid med både partene i arbeidslivet og Sametinget. Samtidig er vi nødt til å starte enda tidligere for å ta vare på det samiske språket, og derfor ønsker Venstre også å styrke omfanget av og kvaliteten i samiske barnehager og fremmer forslag om at regjeringen utarbeider en plan for dette. Sametinget må naturligvis være involvert i arbeidet – for å understreke det.

Det må brukes et bredt utvalg av virkemidler for å styrke det samiske språket i Norge og Sápmi. Det inkluderer å sikre at samiske barn får tilgang på flere bøker, spill, digitale plattformer og filmer på sitt eget språk, og det inkluderer også å støtte samiskspråklige musikere og legge til rette for mer bruk av publiseringsstøtte for norsk og samisk musikk. For Venstre er det et mål å ta vare på og videreutvikle det samiske i Norge, og da er språkopplæring, kulturformidling og de tradisjonelle næringsveiene viktig. Skal vi lykkes med dette, hvis storsamfunnet faktisk mener alvor med det, må vi også tørre å løfte behovene til det samiske urfolket enda høyere enn vi gjør i dag. Det krever tålmodighet, og det krever ressurser, men det er det verdt. Og med sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og den fornorskningspolitikken som ble ført mot samene og nasjonale minoriteter, som et bakteppe, kan jeg også legge til: Det skylder vi dem.

Statsråd Tonje Brenna []: Barnehager og skoler er våre aller viktigste arenaer for å utvikle og bevare samisk språk. Dagens situasjon, med for lav rekruttering og relativt stort frafall fra samiskundervisning på alle nivåer i utdanningssystemet, er ikke bærekraftig. Det er vanskelig å rekruttere til de samiske lærerutdanningene fordi så få elever fullfører videregående opplæring med samisk. Rekruttering til samisk barnehage og skole og til studier i samisk og samiske lærerutdanninger blir viktig for å møte denne utfordringen.

Med denne meldingen vil regjeringen styrke samisk i hele utdanningsløpet. Målet er at flere velger samisk i barnehage og skole og høyere utdanning, og at flere fullfører når de først har valgt samisk. Regjeringen presenterer prioriterte innsatsområder som skal bidra til å gjøre det enklere og mer attraktivt å velge samisk på alle nivåer i utdanningen.

Regjeringen vil at flere samiske barn i hele landet skal få et samisk barnehagetilbud. En av forutsetningene for å få til dette er at det gis bedre informasjon om rettigheter og muligheter. Regjeringen vil at flere elever velger opplæring i samisk. Skoleeiers plikt til å gi informasjon om samiske elevers rettigheter er styrket gjennom ny opplæringslov. Regjeringen utvider retten til opplæring i samisk i videregående opplæring og skal utrede tiltak for å bedre kvaliteten i fjernundervisningen i samisk. Regjeringen forutsetter at alle aktører som har ansvar og myndighet, benytter det handlingsrommet de har for denne viktige innsatsen.

For å oppfylle ambisjonene for barnehage, skole og andre sektorer må vi gjøre mer innenfor høyere utdanning. Vi vil styrke fagmiljøene. Regjeringen vil også at det skal tilbys flere og mer tilgjengelige samiskstudier, og vi vil bedre rekrutteringen. Vi vil se på muligheten for at de som er tilsatt i undervisningsstilling, men mangler lærerutdanning eller samiskkompetanse, kan få formelle kvalifikasjoner.

Denne meldingen er bare starten på arbeidet for å styrke samisk på utdanningsfeltet. I første omgang tar regjeringen sikte på å følge opp i statsbudsjettet for 2024.

1. juni ble sannhets- og forsoningskommisjonens rapport overlevert til Stortinget. Jeg vil sitere fra Dagfinn Høybråtens innlegg:

«Fornorskingen har hatt og har konsekvenser på en rekke samfunnsområder for enkeltmennesker, grupper og lokalsamfunn. Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt.»

Kommisjonens funn er alvorlige, og historiene som fortelles, er vonde å lese. Mitt håp er at med denne meldingen tar vi et viktig skritt på veien både i forsoningsprosessen som ligger foran oss, og for å styrke samisk språk og kultur, både gjennom utdanningsløpet og også i samfunnet for øvrig.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Jeg kunne tenke meg å få statsrådens vurdering av dette med veivisere i skolen, som jeg også har tatt opp med kommunalministeren tidligere. Vi har nå en god ordning med samiske veivisere. Resultater viser at det er vellykket – og sikkert også litt krevende mange steder. Det har også vært forslag om at man kan ha økt veiviserkompetanse på kvensk, og for så vidt også når det gjelder jødiske spørsmål – det kan være mange områder. Kommunalministeren ga meg tilbakemelding om at han syntes det var en god idé, og han skulle ta den med videre. Da er jeg litt spent på dette: Har han fått overbrakt det til statsråden, og er det noe statsråden vil jobbe videre med?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg takker for spørsmålet. Jeg tror vel vi alle sammen skal være såpass ærlige at vi sier at der vi er nå, bør vi være åpne for å se på veldig mye som kan bidra til at vi lykkes bedre med dette.

Jeg tror noe av kjernen i det å bevare og rekruttere til språk blant de yngre elevene våre er både det å ha et opplæringsopplegg som til sammen ikke blir så belastende, rett og slett fordi man får så mange flere timer at det er umulig å fullføre og stå i det over tid, og også, som representanten er inne på, at det finnes veivisere eller noen å bruke språket sammen med. Det en del elever også formidler, er at det å lære samisk hvis man aldri får trent, er en stor utfordring.

Formelt tror jeg – og dette tar jeg litt på stående fot – at ordningen med veivisere ligger til høyere utdannings- og forskningsministeren. Derfor sier jeg også at jeg tar med den gode ideen videre, og så er jeg helt sikker på at vi skal komme tilbake til Stortinget og diskutere ulike tiltak som framover kan styrke opplæringen i samisk språk også i skolen.

Grete Wold (SV) []: Det var et godt og positivt svar. Det er som statsråden sier: Der vi er nå, må vi ta imot alle gode innspill og samarbeide med alle gode krefter for å komme videre med dette.

Nå i dag foreslår SV, sammen med Rødt, bl.a. at man skal komme tilbake med en plan om et nettverk mellom skoler som jobber med elever som har samisk som språk. Det får ikke flertall her i dag, og det kan det sikkert være noen grunner til. Støtter statsråden allikevel at det er en god idé, og vil hun samtidig også bringe det videre som en idé til de skolene som faktisk er berørt av behovet for å utveksle mer kompetanse?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror det er en god idé at de små, og dermed ganske sårbare, miljøene som jobber godt med samisk, særlig på utdanningsfeltet, er i kontakt med hverandre og er i dialog med hverandre. Min opplevelse er at de også er det i stor grad, men at vi kan få enda mer ut av den typen samarbeid, er jeg ikke i tvil om. Jeg tror at noe av nøkkelen her er at det er eierskap til de løsningene og ordningene vi går inn for, i miljøene selv, og også at vi eier dette sammen med Sametinget. Derfor er jeg helt sikker på at ingen av partiene som stemmer imot å opprette et nettverk, er imot at det bygges nettverk innen dette temaet, men at vi er opptatt av at vi gjør dette sammen med de miljøene som skal legge ned innsatsen, og som helt sikkert kan få enda mer ut av å samarbeide med hverandre.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Jeg opplever at det er stor enighet om at vi både har et stort ansvar og en stor utfordring, og at ingenting kan gjøres over natten. Hvorfor støtter ikke regjeringspartiene da forslaget fra bl.a. Høyre og Venstre om å se på hva som kan gjøres med barnehagene, når Sametinget selv uttrykker at det er en utfordring med barnehagene? Vi vet jo at hvis ikke barna i barnehager over hele landet får et samiskspråklig tilbud, vil vi slite med å få dem gjennom skolen. Vi vil slite med rekruttering til høyere utdanning, og vi vil da slite med personell både i det offentlige og i det private. Alt starter jo i barnehagen.

Statsråd Tonje Brenna []: Det å utvikle kvaliteten i våre samiske barnehager, det å jobbe med rekruttering og det å se på hvordan vi organiserer tilbudet, er kjernen i den dialogen vi allerede har med Sametinget. Derfor er det ikke naturlig å støtte et forslag som egentlig beskriver den jobben jeg allerede er i gang med, og derfor får ikke forslaget flertall. Jeg er innholdsmessig helt enig i forslaget og mener at vi har et stort ansvar for å jobbe sammen om dette temaet.

Så er det et dilemma for oss alle, og jeg tror det var representanten fra Venstre som sa det så fint i sitt innlegg, at vi skal være både utålmodige og veldig tålmodige på samme tid, fordi vi skal gjøre et stort arbeid som forhåpentligvis skal involvere veldig mange mennesker, og som skal stå seg over tid, hvor det er snakk om å snu en negativ spiral og sørge for at vi både rekrutterer flere til å bruke de samiske språkene, og også beholder dem vi har. Derfor er jeg helt sikker på at vi kommer til å diskutere kvalitet i barnehagen også i det videre, for jeg er enig med representanten: Alt begynner i barnehagen.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det var et godt svar fra statsråden. Det gleder meg å høre at det allerede jobbes med, og jeg ser fram til at vi får høre om det arbeidet i komiteen og i Stortinget.

Jeg har et annet spørsmål, og det gjelder profilskoler, f.eks. Knut Hamsun videregående skole på Hamarøy. Ser statsråden for seg at en kan bidra til flere profilskoler av den typen på videregående nivå, slik at man kan samle kompetansemiljøer og gjøre dem tilgjengelige for elever over hele landet? Noe av utfordringen i vårt samfunn, tenker jeg, er at det er veldig få samiske miljøer. Vi har en mulighet med å tilgjengeliggjøre de miljøene for elever i videregående skole eller på andre nivåer gjennom digitale hjelpemidler. Ser statsråden for seg at regjeringen vil bidra til å etablere flere typer profilskoler eller vil gå i dialog med fylkeskommunene for dette?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror ikke det å etablere profilskoler nødvendigvis er den eneste veien til målet når vi diskuterer hvordan vi kan få elevene våre å bruke samisk også gjennom hele skoleløpet. Jeg vet at det gjøres utrolig mye spennende, bl.a. innen realfag i Troms og Finnmark, der de oversetter en del læremidler til samisk og rett og slett bruker de dyktige pedagogene de har med samisk bakgrunn, aktivt inn i skolen. Det gjøres mye bra ulike steder i landet. Jeg tror at det å holde engasjementet gjennom de tre årene på videregående er nøkkelen og kjernen i det vi må klare å lykkes med. Da tror jeg, som representanten Wold også var inne på, at det at man jobber sammen med de ulike miljøene, at de samarbeider godt, at vi har gode nettverk, at vi trekker på hverandre, er viktig. Men vi trenger å ha flere lærere som snakker samisk, som bruker samisk, og som får rom i sine jobber til å bruke samisk også utover bare i de fagene de har ansvaret for, rett og slett fordi det bidrar til mer bruk av samisk språk.

Grunde Almeland (V) []: Jeg er glad for at samtlige representanter og statsråden her i dag er veldig tydelige på de utfordringene vi har, og at vi har et felles ansvar for å løse dem.

Jeg håper at statsråden, selv om hennes parti her i dag ikke ønsker å stemme for en plan for rekruttering, likevel har en plan for rekruttering. Den rekrutteringsutfordringen som er til både læreryrket og også en rekke andre yrker, er ikke unik for Norge. Det samiske språkområdet strekker seg over flere av våre naboland. Det kan være en utfordring i det ved at andre land kan tilby bedre vilkår til folk som får utdanning i Norge, og på den måten også trekker mye kompetanse som kunne vært i Norge, til seg. Men det er også en stor mulighet i det å samarbeide mellom de ulike landene som har like utfordringer, for å prøve å få ressursene til å strekke til på en god måte. Hvilke initiativ har statsråden tatt, eller vil ta, for å samarbeide bedre med våre naboland om disse utfordringene?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror at det i alle fall på høyere utdanningsområdet er veldig aktuelt å samarbeide bredere. Jeg kan ikke på vegne av min gode kollega Borten Moe nå love akkurat hva han vil gjøre, men at det er et aktuelt tema, er jeg helt overbevist om.

Så tror jeg at Sametinget gjennom det samarbeidet de har med samiske parlamenter i andre land, helt sikkert også har noen gode innspill og ideer om det. Jeg tror, som representanten er inne på, at dette er utfordringer man kan kjenne igjen fra flere land, men også at man kan ha gjort seg erfaringer i andre land som vi kan lære noe av. Det at samarbeid er aktuelt, er jeg helt enig i, og så får vi komme mer spesifikt tilbake til akkurat hvordan vi følger opp innenfor de ulike temaene som meldingen beskriver.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel