Stortinget - Møte onsdag den 8. juni 2022

Dato: 08.06.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget går då til votering.

Me startar med å votera over sakene nr. 22–35 frå gårsdagens møte, dagsorden nr. 88.

Votering i sak nr. 22, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring (Innst. 399 S (2021–2022), jf. Dokument 3:6 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 22, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:6 (2021–2022) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 23, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2022/2023) (Innst. 438 S (2021–2022), jf. Prop. 104 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 23, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Bengt Rune Strifeldt på vegner av Framstegspartiet og Raudt

  • forslaga nr. 2–4, frå Bengt Rune Strifeldt på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 5, frå Geir Jørgensen på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 5, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta arbeidet med å få på plass en ny svensk-norsk reinbeitekonvensjon.»

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 96 mot 4 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.38)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–4, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre tilskuddsordningene for reindrift slik at de i større grad stimulerer til økt produksjon, og benytte tilskuddsordningene aktivt for å favorisere reineiere som har reindrift som hovednæring.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig revidering av reindriftsloven.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger og redusere øvre reintall slik at det i større grad samsvarer med beiteressursene.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 87 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.54)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre fritak fra veibruksavgifta for driftskjøretøy i reindrifta.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Raudt vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.09)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet, økes med

4 506 000

fra kr 85 500 000 til kr 90 006 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med

4 107 000

fra kr 97 700 000 til 93 593 000

79

Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med

399 000

fra kr 4 000 000 til kr 3 601 000

II

Landbruks- og matdepartementet gis fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den foreslåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2023.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 24, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om tiltak for å ta vare på matjorda (Innst. 319 S (2021–2022), jf. Dokument 8:183 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 24, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt sju forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Rasmus Hansson på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 3–6, frå Rasmus Hansson på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 7, frå Rasmus Hansson på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslag nr. 7, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt moratorium på omdisponering av dyrka mark fram til 2026.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 89 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.53)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3–6, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at dispensasjon fra vernet av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet. Dispensasjon fra vernet av matjord skal inneholde et mål om at tap av matjord skal kompenseres med nytt tilsvarende areal av matjord så lenge dette kan gjøres uten tap av annen verdifull natur.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at statlige samferdselsprosjekter ikke skal føre til tap av dyrka mark.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for Stortinget om raskest mulig utfasing av biodrivstoff basert på raps og andre jordbruksvekster til fordel for avansert biodrivstoff, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, for å redusere Norges bidrag til å beslaglegge matjord i andre land.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å skalere opp produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.07)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:183 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om tiltak for å ta vare på matjorda – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1 og 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i jordlova som gir en vesentlig innstramming av muligheten for dispensasjoner fra det generelle kravet om at matjord ikke skal brukes til andre formål enn matproduksjon.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre et jordbruksoppgjør som gjør det lønnsomt å ta i bruk kornarealer over hele landet.»

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne hadde 80 representantar røysta for tilrådinga og 19 representantar for forslaga.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.41)

Fleire av representantane gav beskjed om at dei hadde stemt feil.

Presidenten: Då tek me voteringa om att.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 81 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.01)

Votering i sak nr. 25, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 81/2020 av 12. juni 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/50/EU (Innst. 390 S (2021–2022), jf. Prop. 83 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 25, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 81/2020 av 12. juni 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/50/EU.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 86 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15:07:31)

Votering i sak nr. 26, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i verdipapirhandelloven (flagging) (Innst. 389 L (2021–2022), jf. Prop. 83 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 26, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i verdipapirhandelloven (flagging)

I

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2Flagging av aksjer og stemmeretter

(1) Hvis en aksjeeiers andel av aksjer med tilknyttet stemmerett når, overstiger eller faller under 5 prosent, 10 prosent, 15 prosent, 20 prosent, 25 prosent, 1/3, 50 prosent, 2/3 eller 90 prosent av stemmene som følge av erverv eller avhendelse, skal aksjeeieren gi melding til utstederen og Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for en aksjeeiers andel av aksjekapitalen.

(3) Utlån og innlån av aksjer og tilbakelevering og mottak av utlånte aksjer skal regnes som erverv og avhendelse etter denne paragrafen.

(4) Bestemmelsene i dette kapittelet, og forskrifter fastsatt i medhold av bestemmelser i dette kapittelet gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om flagging etter denne paragrafen.

Ny § 4-3 skal lyde:
§ 4-3Flagging av andre finansielle instrumenter

(1) Plikten til å sende melding etter § 4-2 første ledd gjelder tilsvarende for den som direkte eller indirekte innehar, erverver eller avhender

  • 1. finansielle instrumenter som ved forfall gir innehaveren en ubetinget rett til eller rett til etter eget skjønn å erverve allerede utstedte aksjer som det er knyttet stemmerett til,

  • 2. finansielle instrumenter som ikke er omfattet av nr. 1, men som er knyttet til aksjer nevnt i nr. 1, og har lignende økonomisk virkning som finansielle instrumenter nevnt i nr. 1, uansett om de gir rett til fysisk eller finansielt oppgjør.

(2) Følgende skal anses som finansielle instrumenter etter første ledd:

  • 1. omsettelige verdipapirer,

  • 2. opsjoner,

  • 3. terminkontrakter med løpende avregning,

  • 4. bytteavtaler,

  • 5. framtidige renteavtaler,

  • 6. differansekontrakter,

  • 7. alle andre kontrakter eller avtaler med lignende økonomiske virkninger som kan gjøres opp fysisk eller finansielt.

(3) Antallet stemmeretter skal beregnes ut fra det totale nominelle antallet aksjer som er underliggende for det finansielle instrumentet. Dersom det finansielle instrumentet utelukkende gir mulighet for finansielt oppgjør, skal antallet stemmeretter beregnes på deltajustert grunnlag ved å multiplisere det nominelle antallet underliggende aksjer med instrumentets deltaverdi. Alle finansielle instrumenter som er knyttet til samme underliggende utsteder, skal legges sammen og meldes. Bare lange posisjoner skal tas med i beregningen av stemmeretter. Lange posisjoner skal ikke avregnes mot korte posisjoner knyttet til samme underliggende utsteder.

(4) Dersom en innehaver, erverver eller avhender har gitt melding etter første ledd, skal det gis melding på nytt dersom vedkommende har ervervet de underliggende aksjene, og et slikt erverv fører til at det samlede antall stemmeretter når eller overstiger tersklene fastsatt i § 4-2 første ledd.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om flagging etter denne bestemmelsen, herunder beregningen etter tredje ledd.

Ny § 4-4 skal lyde:
§ 4-4Flagging som følge av annen omstendighet

(1) Plikten til å sende melding etter § 4-2 første ledd gjelder tilsvarende for stemmeretter som den flaggepliktige innehar i følgende situasjoner:

  • 1. stemmeretter som innehas av en tredjeperson og som den flaggepliktige etter avtale har forpliktet seg til å føre en langsiktig, felles strategi med, ved samordnet utøvelse av stemmeretter,

  • 2. midlertidig overdragelse av stemmerett til den flaggepliktige mot vederlag,

  • 3. aksjer med stemmeretter som den flaggepliktige mottar som sikkerhet, og hvor den flaggepliktige kan utøve stemmerett etter eget skjønn og erklærer at vedkommende har til hensikt å stemme for aksjene,

  • 4. aksjer med stemmerett som den flaggepliktige har fått evigvarende rettigheter til,

  • 5. aksjer med stemmerett som den flaggepliktige mottar for deponering, og der den flaggepliktige i mangel av instruks kan stemme for aksjene etter eget skjønn,

  • 6. aksjer med stemmerett som en tredjeperson oppbevarer i eget navn på vegne av den flaggepliktige,

  • 7. tildeling eller tilbakekall av fullmakt uten instruks til den flaggepliktige.

Innehav av aksjer skal beregnes ved både inngåelse og opphør av slike avtaler, herunder ved tildeling og tilbakekall av fullmakt.

(2) Plikten til å sende melding etter § 4-2 første og annet ledd og § 4-3 første ledd gjelder også for en fysisk eller juridisk person som har rett til å erverve, avhende eller utøve stemmeretter som innehas eller kan utøves etter første ledd nr. 1 til 4, av et kontrollert foretak.

(3) Med kontrollert foretak etter annet ledd menes foretak der den fysiske eller juridiske personen

  • 1. innehar flertallet av stemmerettene,

  • 2. har rett til å utnevne eller avsette flertallet av medlemmene i administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganet og samtidig er aksjeeier eller deltaker i foretaket,

  • 3. er aksjeeier eller deltaker og alene kontrollerer flertallet av aksjeeiernes og deltakernes stemmeretter etter avtale inngått med andre aksjeeiere eller deltakere i foretaket, eller

  • 4. har rett til å øve, eller faktisk øver, dominerende innflytelse eller kontroll.

Rett til å utnevne og avsette medlemmer til organer som nevnt i nr. 2 omfatter rettigheter som innehas av ethvert annet foretak som kontrolleres av aksjeeieren, og rettigheter som innehas av en fysisk eller juridisk person som opptrer på vegne av aksjeeieren, eller på vegne av annet foretak som kontrolleres av aksjeeieren, selv om vedkommende opptrer i eget navn.

(4) Meldeplikten etter § 4-2 første ledd gjelder også for fysiske eller juridiske personer som direkte eller indirekte innehar aksjer på vegne av andre i eget navn.

(5) Bestemmelsen i § 4-2 første og annet ledd gjelder tilsvarende ved endringer som følge av selskapsbegivenheter.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette regler om flagging som følge av annen omstendighet, herunder konsolidering. Det kan i forskrift gjøres unntak fra reglene i denne bestemmelse.

Ny § 4-5 skal lyde:
§ 4-5Unntak fra flaggeplikten

(1) Plikten til å sende melding etter §§ 4-2 og 4-3 gjelder ikke

  • 1. erverv som er foretatt utelukkende for å sikre avvikling av oppgjør innen en periode på to handelsdager etter at handelen er utført,

  • 2. prisstillers erverv eller avhending av en betydelig eierandel som når eller overstiger terskelverdien på 5 prosent, når denne opptrer som prisstiller, forutsatt at prisstilleren ikke påvirker forvaltningen av selskapet eller øver innflytelse på utstederen for at denne skal kjøpe slike aksjer eller rettigheter eller støtte aksjekursen

(2) Aksjer eller eksponeringer som nevnt i § 4-3 første ledd i handelsporteføljen til et verdipapirforetak eller en kredittinstitusjon skal ikke medregnes i institusjonens beholdning dersom denne ikke utøver stemmerettene eller på annen måte benytter disse til å påvirke forvaltningen av selskapet, og aksjene eller eksponeringen i handelsporteføljen hver for seg ikke overstiger terskelverdien på 5 prosent.

(3) Prisstiller som handler aksjer eller rettigheter til aksjer i en utsteder med Norge som hjemstat, skal uten ugrunnet opphold gi melding til Finanstilsynet dersom vedkommende vil benytte unntaket i første ledd nr. 2. Prisstilleren skal opplyse om hvilke utstedere dette gjelder. Tilsvarende melding skal gis ved opphør av aktiviteten som prisstiller.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler om unntak fra flaggeplikten i §§ 4-2 og 4-3.

Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Aggregering

(1) Plikten til å sende melding etter §§ 4-2 til 4-4 gjelder tilsvarende når antallet stemmeretter som direkte eller indirekte innehas av en fysisk eller juridisk person etter §§ 4-2 og 4-4, sammenlagt med antallet stemmeretter knyttet til finansielle instrumenter som direkte eller indirekte innehas etter § 4-3, når, overstiger eller faller under tersklene fastsatt i § 4-2 første ledd.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om aggregering.

Ny § 4-7 skal lyde:
§ 4-7Frist for melding

(1) Melding etter dette kapittelet skal gis straks, men senest innen åpning av regulert marked andre handelsdag, etter at avtale om erverv eller avhendelse er inngått, eller etter at den meldepliktige blir kjent med eller burde ha blitt kjent med erverv, avhendelse eller annen omstendighet som fører til at meldeplikten inntrer.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette regler om frist for melding, herunder gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd.

Ny § 4-8 skal lyde:
§ 4-8 Krav til melding

(1) Departementet kan i forskrift fastsette regler om krav til melding etter §§ 4-2 til 4-7.

(2) Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker, skal offentliggjøre meldinger etter §§ 4-2 til 4-7 etter reglene i § 5-12.

(3) Melding etter dette kapittelet kan gis på norsk eller engelsk.

§ 19-7 nytt ellevte ledd skal lyde:

(11) Dersom det er nødvendig for å beskytte andre markedsdeltakeres interesser eller markedets integritet, kan Finanstilsynet ved overtredelse av reglene i kapittel 4 og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, gi pålegg om at stemmerettene til aksjene fra og med terskelen den manglende eller mangelfulle flaggemeldingen gjelder, ikke skal utøves før forholdet er brakt til opphør eller for en nærmere angitt periode.

Nåværende § 19-7 ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.
§ 21-3 første ledd skal lyde:

(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av reglene ikapittel 4 og § 5-8 første og tredje ledd og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi overgangsregler.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 84 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.57)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 84 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.14)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 27, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2021/338 og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1160 og forordning (EU) 2019/1156 (Innst. 388 S (2021–2022), jf. Prop. 84 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 27, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2021/338.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 87 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.48)

Vidare var tilrådd:

II

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1160 og forordning (EU) 2019/1156.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 28, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 387 L (2021–2022), jf. Prop. 84 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 28, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon)

I

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 2-4 nytt niende ledd skal lyde:

(9) Med landbruksvarederivater menes varederivater som gjelder produkter nevnt i:

  • 1. artikkel 1 og vedlegg I del I til XX og XXIV/1 til forordning (EU) nr. 1308/2013, eller

  • 2. vedlegg I til forordning (EU) nr. 1379/2013.

Nåværende niende ledd blir nytt tiende ledd.

§ 9-3 annet ledd nr. 7 bokstav b skal lyde:
  • b) den som yter investeringstjenester, unntatt handel for egen regning, i varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike, til kundene eller leverandørene av sin hovedvirksomhet, forutsatt:

    • i) at dette for hvert av disse tilfellene, på individuelt nivå og på samlet nivå, er en tilknyttet virksomhet til deres hovedvirksomhet på konsernplan,

    • ii) at disse personene ikke inngår i et konsern som har som hovedvirksomhet å yte investeringstjenester etter direktiv 2014/65/EU, å utføre en aktivitet nevnt i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU eller å opptre som prisstiller for varederivater,

    • iii) at disse personene ikke driver med høyfrekvent algoritmehandel, jf. § 9-22, og

    • iv) at disse personene på anmodning opplyser Finanstilsynet om grunnlaget for at de anser at deres virksomhet etter bokstav a og b er en tilknyttet virksomhet til deres hovedvirksomhet,

§ 9-19 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Kravene i første til tredje ledd og i § 10-9 annet og tredje ledd gjelder ikke når det ytes investeringstjenester knyttet til obligasjoner som ikke består av andre derivater enn en skadesløsklausul, og heller ikke for finansielle instrumenter som markedsføres eller distribueres utelukkende til kvalifiserte motparter. Med skadesløsklausul menes en klausul som søker å beskytte investoren ved å sikre at utstederen, ved førtidig innløsning av en obligasjon, er forpliktet til å betale ihendehaveren av obligasjonen et beløp som tilsvarer summen av gjeldende nettoverdi av de resterende forventede kupongbetalinger frem til forfall, og den innløste obligasjonens hovedstol.

Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.

Ny § 10-1a skal lyde:
§ 10-1a Format for informasjon til kunden

(1) All informasjon som et verdipapirforetak er forpliktet til å gi til kunder eller potensielle kunder etter dette kapittelet, skal gis i elektronisk format. En ikke-profesjonell kunde eller potensiell ikke-profesjonell kunde kan likevel kreve å motta informasjonen i papirformat vederlagsfritt.

(2) Verdipapirforetaket skal opplyse ikke-profesjonelle kunder og potensielle ikke-profesjonelle kunder om adgangen til å motta informasjon i papirformat. For eksisterende ikke-profesjonelle kunder som mottar informasjon i papirformat, skal verdipapirforetaket gi et varsel på minimum åtte uker om at informasjon heretter vil gis i elektronisk format med mindre kunden i løpet av varslingsperioden ber om at informasjon fortsatt skal gis i papirformat.

(3) Med elektronisk format menes ethvert varig medium som ikke er papir. Med varig medium menes enhver innretning som gjør en kunde i stand til å lagre opplysninger som er rettet personlig til denne kunden, og på en slik måte at denne i framtiden kan få tilgang til opplysningene i en periode som er tilstrekkelig for opplysningenes formål, og gjør det mulig å gjenskape de lagrede opplysningene i uendret form.

§ 10-10 nytt syvende ledd skal lyde:

(7) Dersom transaksjonsavtalen inngås ved fjernkommunikasjon, kan informasjon om kostnader og gebyrer gis på et varig medium uten ugrunnet opphold etter at det er inngått avtale dersom

  • 1. bruken av fjernkommunikasjonsmiddelet forhindret foretaket i å gi informasjonen tidligere,

  • 2. kunden har samtykket til å motta informasjon om kostnader og gebyrer uten ugrunnet opphold etter at transaksjonen er utført,

  • 3. verdipapirforetaket har gitt kunden anledning til å utsette transaksjonen for å motta informasjon om kostnader og gebyrer på et varig medium på forhånd, og

  • 4. verdipapirforetaket har gitt kunden tilbud om å få informasjonen over telefon på forhånd.

Nåværende syvende til tiende ledd blir nytt åttende til ellevte ledd.

Nytt åttende og niende ledd skal lyde:

(8) Opplysninger etter første til syvende ledd skal gis i forståelig form og på en slik måte at kunder og potensielle kunder har en rimelig mulighet til å forstå arten av og risikoen forbundet med investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som tilbys, og på denne bakgrunn være i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning. Opplysningene kan gis i et standardisert format.

(9) Kravene til opplysninger etter første til åttende ledd gjelder ikke når en investeringstjeneste tilbys som en del av et finansielt produkt som er underlagt informasjonskrav etter finansavtaleloven.

§ 10-12 nytt femte og sjette ledd skal lyde:

(5) Første ledd omfatter ikke levering av analyse fra en tredjepart til verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning eller andre investeringstjenester eller tilknyttede tjenester til kunder dersom

  • 1. det er inngått en avtale mellom verdipapirforetaket og analyseleverandøren før ytelsen av utførelses- eller analysetjenestene, som identifiserer den delen av kombinerte gebyrer eller felles betalinger for utførelsestjenester og analyse som knytter seg til analyse,

  • 2. verdipapirforetaket informerer sine kunder om felles betalinger for utførelsestjenester og analyse foretatt overfor en tredjepart som leverer analyse, og

  • 3. analysen som de kombinerte gebyrene eller fellesbetalingene knytter seg til, gjelder utstedere med en markedsverdi som i de siste 36 månedene forut for ytelsen av analysetjenesten ikke oversteg et beløp i norske kroner som svarer til 1 milliard euro, uttrykt ved kursverdien ved årets utgang for de årene de er eller var notert, eller ved egenkapital for de regnskapsårene de ikke er eller var notert.

(6) Med analyse etter femte ledd menes analysemateriale eller -tjenester vedrørende ett eller flere finansielle instrumenter eller andre aktiva, eller utstedere eller potensielle utstedere av finansielle instrumenter, eller vedrørende en bestemt næring eller marked slik at det gir uttrykk for synspunkter om finansielle instrumenter, aktiva eller utstedere innenfor vedkommende næring eller marked. Analyse omfatter også materiale eller tjenester som uttrykkelig eller på andre måter anbefaler eller foreslår en investeringsstrategi og gir en begrunnet vurdering av den gjeldende eller fremtidige verdien eller prisen av finansielle instrumenter eller aktiva, eller som på annen måte inneholder analyse og genuin innsikt og trekker konklusjoner basert på ny eller eksisterende informasjon som kan brukes til å informere en investeringsstrategi, og som kan være egnet til å tilføre verdi til avgjørelsene verdipapirforetaket treffer på vegne av kunder som belastes for analysen.

Nåværende femte ledd blir nytt syvende ledd.

§ 10-15 annet til syvende ledd skal lyde:

(2) Når det ytes investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning som innebærer bytte av finansielle instrumenter, skal verdipapirforetaket innhente nødvendige opplysninger om kundens investeringer og analysere kostnadene og nytten ved byttet av finansielle instrumenter. Ved ytelse av investeringsrådgivning skal verdipapirforetaket informere kunden om hvorvidt nytten ved byttet av finansielle instrumenter er større enn kostnadene byttet medfører. Med bytte av finansielle instrumenter menes å selge et finansielt instrument og kjøpe et annet eller å utøve en rett til å foreta en endring som gjelder et eksisterende finansielt instrument.

(3) Et verdipapirforetak skal når det yter andre investeringstjenester enn investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning, søke å innhente opplysninger om kundens eller den potensielle kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet. Foretakets undersøkelser skal sette det i stand til å vurdere om den påtenkte investeringstjenesten eller det påtenkte investeringsproduktet er hensiktsmessig for kunden. Dersom en pakke av tjenester eller produkter sammensatt etter § 10-10 tiende ledd er aktuell, skal foretaket vurdere om den samlede pakken er hensiktsmessig.

(4) Hvis verdipapirforetaket vurderer at investeringstjenesten eller investeringsproduktet ikke er hensiktsmessig etter tredje ledd, skal kunden eller den potensielle kunden advares om dette. Dersom kunden eller den potensielle kunden velger å ikke gi opplysninger som verdipapirforetaket plikter å innhente, eller gir ufullstendige opplysninger, skal foretaket advare om at dette gjør at foretaket ikke kan vurdere hva som er hensiktsmessig for vedkommende.

(5) Tredje og fjerde ledd gjelder ikke når verdipapirforetaket yter investeringstjenester som utelukkende består av mottak, formidling og utførelse av ordre, med eller uten tilknyttede tjenester, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

  • 1. tjenestene gjelder finansielle instrumenter som ikke er komplekse,

  • 2. tjenestene ytes på kundens eller den potensielle kundens initiativ,

  • 3. kunden eller den potensielle kunden underrettes klart om at verdipapirforetaket ikke har plikt til å vurdere hensiktsmessigheten av instrumentet eller tjenesten, og at den investorbeskyttelsen som denne plikten medfører dermed ikke er til stede, og

  • 4. verdipapirforetaket etterlever kravene til håndtering av interessekonflikter etter § 10-2.

(6) Unntaket etter femte ledd gjelder ikke når det ytes kreditt etter § 2-6 nr. 2 som overstiger tidligere innvilget kredittramme.

(7) Advarsler etter fjerde ledd kan gis i et standardisert format.

Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.

§ 10-20 tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her, og kan i forskrift fastsette tidsbegrensede unntak fra første ledd.

§ 10-23 første ledd skal lyde:

(1) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenester som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 1 til 3, kan medvirke til eller gjennomføre transaksjoner med kvalifiserte motparter uten å overholde kravene etter § 10-9, § 10-10, §§ 10-11 til § 10-17, § 10-19, § 10-20 og § 10-21 første ledd i forbindelse med disse transaksjonene eller tilknyttede tjenester som er direkte relatert til disse transaksjonene.

Ny § 10-23 a skal lyde:
§ 10-23 a Tjenesteyting overfor profesjonelle kunder

(1) Kravene i § 10-10 femte ledd gjelder ikke for tjenester som ytes til profesjonelle kunder, med unntak for investeringsrådgivning og porteføljeforvaltning.

(2) Kravene i § 10-15 annet ledd og § 10-17 annet ledd gjelder ikke for tjenester som ytes til profesjonelle kunder, med mindre kunden har informert verdipapirforetaket på et varig medium om sitt ønske om å fortsette å være beskyttet av disse kravene. Verdipapirforetak skal ha et register over slike kundemeddelelser.

§ 15-1 skal lyde:
§ 15-1 Fastsettelse av posisjonsgrenser

(1) Finanstilsynet skal etablere og anvende klare kvantitative grenser for hvor stor nettoposisjon en fysisk eller juridisk person til enhver tid kan inneha i varederivater som handles på norske handelsplasser og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter (posisjonsgrenser) dersom disse varederivatene enten er landbruksvarederivater eller anses som kritiske eller vesentlige. Et varederivat skal anses som kritisk eller vesentlig dersom den åpne balansen er på minimum 300 000 lots i gjennomsnitt over en periode på ett år. Den åpne balansen er summen av alle nettoposisjonene til sluttposisjonsholderne. Posisjonsgrensene skal etableres og anvendes for å motvirke markedsmisbruk og for å opprettholde ordnede prisdannelses- og oppgjørsvilkår. Finanstilsynet skal ikke etablere posisjonsgrenser for varederivater som er omsettelige verdipapirer som nevnt i § 2-4 første ledd nummer 3.

(2) Posisjonsgrensene skal etableres på grunnlag av alle posisjoner som innehas av en fysisk eller juridisk person eller på dennes vegne samlet på konsernnivå.

(3) Det skal etableres posisjonsgrense for hvert enkelt landbruksvarederivat og for hvert enkelt kritisk eller vesentlig varederivat som handles på handelsplass og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter basert på en særskilt beregningsmetode. Beregningsmetoden anvendes for å fastsette posisjonsgrenser for spotmåneden og for andre måneder basert på egenskaper ved derivatet og markedet for den underliggende varen.

(4) Finanstilsynet skal vurdere og eventuelt endre posisjonsgrenser ved vesentlige endringer i den tilgjengelige mengden underliggende vare eller antallet åpne posisjoner, eller ved annen vesentlig endring i markedet.

(5) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller fastsette strengere posisjonsgrenser enn det som følger av beregningsmetoden etter tredje ledd med utfyllende forskrifter, dersom dette er objektivt begrunnet og forholdsmessig. Tilsynsmyndigheten skal ved fastsettelse av strengere posisjonsgrenser ta hensyn til det konkrete markedets likviditet og hvor velfungerende det er. Den strengere posisjonsgrensen skal offentliggjøres på Finanstilsynets nettsider og gjelder maksimalt i seks måneder fra dagen den ble offentliggjort. Den strengere posisjonsgrensen kan fornyes for perioder på inntil seks måneder av gangen. Dersom den strengere posisjonsgrensen ikke blir fornyet etter utløpet av seksmåneders-perioden, utløper den automatisk.

(6) Tilsynsmyndighet for handelsplass i annet EØS-land fastsetter posisjonsgrenser for varederivater som handles på handelsplass i vedkommende EØS-land og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter.

(7) Når varederivater som er basert på samme underliggende, og som deler de samme egenskapene, er handlet på handelsplasser i flere EØS-land, skal tilsynsmyndigheten for handelsplassen med det største handelsvolumet i disse varederivatene (sentral tilsynsmyndighet) fastsette en felles posisjonsgrense som skal anvendes ved all handel i dem dersom de er

  • 1. landbruksvarederivater som handles i betydelige volumer på handelsplasser i flere EØS-land, eller

  • 2. kritiske eller vesentlige varederivater.

(8) Ingen skal inneha posisjoner i varederivatkontrakter som overstiger posisjonsgrenser etablert av tilsynsmyndigheten etter første, sjette eller syvende ledd og i samsvar med direktiv 2014/65/EU artikkel 57.

(9) Det kan søkes om unntak fra kravet etter åttende ledd i følgende tilfeller:

  • 1. Ikke-finansielle foretak kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte reduserer risikoene direkte knyttet til foretakets forretningsvirksomhet.

  • 2. Finansielle foretak som inngår i et overveiende kommersielt konsern og som opptrer på vegne av et ikke-finansielt foretak som er del av det samme konsernet, kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte reduserer risikoene direkte knyttet til det ikke-finansielle foretakets forretningsvirksomhet. Med overveiende kommersielt konsern forstås ethvert konsern der hovedvirksomheten verken er å yte investeringstjenester etter direktiv 2014/65/EU, å utføre en aktivitet nevnt i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU eller å opptre som prisstiller for varederivater.

  • 3. Finansielle og ikke-finansielle motparter kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte er et resultat av transaksjoner inngått for å oppfylle forpliktelser til å tilføre likviditet på en handelsplass, forutsatt at disse forpliktelsene er satt av myndigheter i samsvar med EU-rett eller med nasjonal rett eller av handelsplasser.

(10) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

§ 15-2 første og annet ledd skal lyde:

(1) Et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver en handelsplass der det handles varederivater, skal foreta kontroll av posisjonshåndteringen. Som ledd i denne kontrollen skal handelsplassen ha myndighet til å

  • 1. overvåke personers åpne posisjoner,

  • 2. få opplysninger, herunder all relevant dokumentasjon, fra personer om

    • a) størrelsen på og formålet med en inngått posisjon eller eksponering,

    • b) reelle eller underliggende eiere,

    • c) eventuelle avtalte ordninger om samhandling, og

    • d) eventuelle tilknyttede eiendeler eller forpliktelser i det underliggende markedet,

  • 3. kreve at en person midlertidig eller varig avslutter eller reduserer en posisjon og ensidig treffe egnede tiltak for å sikre at posisjonen avsluttes eller reduseres dersom personen ikke etterkommer kravet, og

  • 4. kreve at en person midlertidig tilbakefører likviditet til markedet til avtalt pris og i avtalt omfang for å redusere virkningen av en stor eller dominerende posisjon.

(2) Myndigheten til å få opplysninger, herunder all relevant dokumentasjon, etter første ledd nr. 2 skal også omfatte posisjoner i varederivater som er basert på samme underliggende, og som deler de samme egenskapene på andre handelsplasser og i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter dersom de holdes gjennom medlemmer eller deltakere.

Nåværende annet til fjerde ledd blir nytt tredje til femte ledd.

§ 15-3 første til fjerde ledd skal lyde:

(1) Et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver en handelsplass der det handles varederivater, utslippskvoter eller derivater med utslippskvoter som underliggende, skal rapportere posisjoner på følgende måte:

  • 1. Dersom antall personer og deres åpne posisjoner overskrider en minstegrense, skal verdipapirforetaket eller markedsoperatøren offentliggjøre en ukentlig rapport om de samlede posisjonene som innehas av de forskjellige kategoriene av personer som nevnt i femte ledd, for de forskjellige varederivatene eller utslippskvotene eller derivater av slike som handles på deres handelsplasser. Rapporten skal angi:

    • a) antallet lange og korte posisjoner per kategori,

    • b) endringer i posisjonene siden forrige rapport,

    • c) prosentandelen av det samlede antallet åpne posisjoner for hver kategori, og

    • d) antallet personer som innehar en posisjon i hver kategori.

  • 2. Den ukentlige rapporten skal sendes til Finanstilsynet og Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet.

  • 3. Verdipapirforetaket eller markedsoperatøren skal minst daglig gi Finanstilsynet en fullstendig oversikt over posisjoner som innehas av alle personer på den berørte handelsplassen, herunder medlemmene og deres kunder.

(2) Et verdipapirforetak som handler varederivater, utslippskvoter eller derivater med utslippskvoter som underliggende utenfor en handelsplass, skal minst daglig gi tilsynsmyndigheten til handelsplassen der varederivatene, utslippskvotene eller derivatene med utslippskvoter som underliggende handles, en fullstendig oversikt over sine posisjoner, herunder posisjoner som innehas av kundene og kundenes kunder igjen ned til sluttkundenivå, i

  • 1. nevnte instrumenter som handles på en handelsplass i de tilfeller der dette er relevant, og

  • 2. i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter.

For posisjoner i varederivater der det er fastsatt en felles posisjonsgrense etter § 15-1 syvende ledd, skal oversikten nevnt i første punktum i stedet sendes til den sentrale tilsynsmyndigheten.

(3) Medlemmer på regulert marked, deltakere på multilaterale handelsfasiliteter og kunder av organiserte handelsfasiliteter skal minst daglig rapportere følgende til verdipapirforetaket eller markedsoperatøren som driver handelsplassen:

  • 1. opplysninger om sine egne posisjoner som innehas gjennom kontrakter som handles på denne handelsplassen, og

  • 2. opplysninger om posisjonene som innehas av kundene og kundenes kunder ned til sluttkundenivå.

(4) Pliktene etter første til tredje ledd gjelder ikke for de varederivatene som er omsettelige verdipapirer som nevnt i § 2-4 første ledd nr. 3.

Nåværende fjerde til sjette ledd blir nytt femte til syvende ledd.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 87 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.24)

Vidare var tilrådd:

II

I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

Ny § 1-8 skal lyde:
§ 1-8 Forordning om grensekryssende distribusjon av fond

Forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon av fond gjelder på tilsvarende måte for forvaltningsselskap for UCITS-fond som er omfattet av forordningens anvendelsesområde, jf. AIF-loven § 1a-5.

§ 3-2 femte ledd skal lyde:

(5) Forvaltningsselskapet skal informere Finanstilsynet og myndigheten i vertslandet skriftlig før det gjennomfører endringer i det som tidligere er opplyst. Der det er etablert filial, skal informasjon om endring gis minst én måned før endringen gjennomføres. Dersom endringen i en filial medfører at forvaltningsselskapet ikke vil overholde loven, skal Finanstilsynet innen 15 virkedager fra komplett melding er mottatt, informere forvaltningsselskapet om at endringen ikke kan iverksettes, samt informere myndigheten i vertslandet. Dersom forvaltningsselskapet likevel gjennomfører endringen, skal Finanstilsynet iverksette nødvendige tiltak og uten ugrunnet opphold informere vertslandet.

§ 9-2 skal lyde:
§ 9-2 Markedsføring av norske UCITS i annen EØS-stat

(1) Forvaltningsselskap som ønsker å markedsføre norske UCITS i annen EØS-stat skal gi Finanstilsynet melding om dette. Som vedlegg til meldingen skal følge siste versjon av fondets vedtekter, prospekt og nøkkelinformasjon, i tillegg til fondets siste årsrapport og eventuell halvårsrapport. Vedleggene skal utarbeides på et språk som tillates i vertslandet. Meldingen skal inneholde informasjon om de fasiliteter som skal tilbys i de stater der fondet skal markedsføres, jf. § 9-3 tredje og fjerde ledd, og nødvendige opplysninger for å kunne kreve inn gebyrer, herunder fakturaadresse.

(2) Finanstilsynet skal senest ti arbeidsdager etter at komplett melding er mottatt, oversende denne og en bekreftelse på at fondet er et UCITS til vedkommende myndigheter i vertslandet. Finanstilsynet skal straks underrette forvaltningsselskapet om oversendelsen. Forvaltningsselskapet kan starte markedsføringen fra dette tidspunktet.

(3) Forvaltningsselskapet skal holde oppdaterte og oversatte dokumenter som nevnt i første ledd elektronisk tilgjengelig.

(4) Forvaltningsselskapet skal gi Finanstilsynet og vedkommende myndighet i vertslandet melding om endringer i dokumentene minst én måned før endringene gjennomføres, og opplyse hvor dokumentene er elektronisk tilgjengelig. Endringer i hvordan fondet markedsføres, eller endringer vedrørende andelsklasser, kan ikke gjennomføres før vedkommende myndighet i vertslandet har fått skriftlig melding om det fra forvaltningsselskapet. Dersom endringen medfører at loven ikke overholdes, skal Finanstilsynet innen 15 virkedager fra komplett melding er mottatt, informere forvaltningsselskapet om at endringen ikke kan iverksettes, samt informere myndigheten i vertslandet. Dersom endringen likevel gjennomføres, skal Finanstilsynet iverksette nødvendige tiltak, herunder, om nødvendig, forby markedsføring av fondet, og uten ugrunnet opphold informere vertslandet om tiltakene.

(5) Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om melding og bekreftelse som nevnt i denne paragrafen. Ved markedsføring etter denne paragraf gjelder ikke § 8-5. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om på hvilket språk melding og bekreftelse kan utformes.

§ 9-3 skal lyde:
§ 9-3 Markedsføring av utenlandske UCITS i Norge

(1) UCITS etablert i en annen EØS-stat kan markedsføres i Norge etter at vedkommende myndighet i fondets hjemland har oversendt Finanstilsynet melding om markedsføring. Meldingen skal vedlegges en bekreftelse på at fondet er et UCITS, og siste versjon av fondets vedtekter, prospekt, nøkkelinformasjon, siste årsrapport og eventuell halvårsrapport.

(2) Fondet skal gi melding til Finanstilsynet om endringer i dokumenter som nevnt i første ledd samtidig som det skal opplyses hvor dokumentene er elektronisk tilgjengelig. Fondet skal i tillegg gi skriftlig melding til Finanstilsynet før det gjennomføres endringer i hvordan fondet markedsføres eller vedrørende andelsklasser.

(3) Fondet skal ha fasiliteter som sikrer at det kan foretas tegninger, utbetalinger til andelseierne, innløsninger og eventuelt gjenkjøp av andeler i samsvar med denne lov og vedtekter, prospekt, nøkkelinformasjon, periodiske rapporter og annen informasjon fra fondet. Ordningene skal fungere som kontaktpunkt for Finanstilsynet.

(4) Investor skal gis informasjon om hvordan tegninger skal kunne foretas, og hvordan innløsningskrav, og eventuelt krav om gjenkjøp av andeler, vil bli utbetalt. Fondet skal videre sørge for at investor får informasjon om prospekt, nøkkelinformasjon, års- og delårsrapporter, kunngjøring av kurser og eventuell annen periodisk informasjon. Denne informasjonen skal sammen med markedsføringsdokumentasjon være tilgjengelig for investorene, herunder som kopier.

(5) Kundeklager skal kunne fremsettes på norsk og behandles i samsvar med de ordninger forvalter har etablert i samsvar med regelverket i hjemlandet. Andelseierne skal gis god informasjon om klageadgang.

(6) Salg av andeler i verdipapirfondet og tilbud av andre tjenester i Norge må skje direkte fra hovedkontoret til forvalteren av verdipapirfondet, gjennom et representasjonskontor i Norge eller gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 3-3 eller 3-4, kredittinstitusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge. Dersom tjenestene tilbys av tredjeparter, skal dette følge av en skriftlig avtale som spesifiserer hvilke tjenester som ikke utøves av fondet, og som sikrer at tredjeparten mottar all relevant informasjon og dokumenter.

(7) Ved markedsføring etter denne paragraf gjelder ikke § 8-5. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om på hvilket språk melding, bekreftelse og øvrige dokumenter med etterfølgende endringer kan utformes. I tillegg kan det fastsettes nærmere regler om informasjonsplikt utover det som følger av denne paragrafen.

(8) Unntaket i syvende ledd gjelder ikke for fasiliteter. Disse skal tilbys på norsk og fremgå av et varig medium. Fasilitetene kan tilbys elektronisk.

§ 9-4 første ledd nr. 5 skal lyde:
  • 5. kravene til fasiliteter som følger av § 9-3 tredje og fjerde ledd, er oppfylt, og

Ny § 9-5 a skal lyde:
§ 9-5 a Opphør av markedsføring av utenlandske UCITS i Norge

(1) Ved opphør av markedsføring av utenlandske UCITS i Norge, herunder av en andelsklasse, skal det fremsettes tilbud om vederlagsfri innløsning til samtlige andelseiere i Norge. Tilbudet må være offentlig tilgjengelig i minimum 30 virkedager, og gis til alle andelseiere med kjent identitet, enten direkte eller gjennom tredjeparter. Informasjon om avvikling av markedsføringen må gjøres offentlig kjent på egnet måte, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

(2) Informasjonen som skal gis etter første ledd, skal gis på norsk og tydelig angi konsekvensene for andelseierne ved å forbli investert i fondet.

(3) Direkte og indirekte tilbud om investering i fondet skal opphøre senest på tidspunktet for oversendelse av melding om opphør av markedsføring fra vedkommende myndighet i fondets hjemland til Finanstilsynet. Avtaler med tredjeparter om distribusjon av verdipapirfondsandeler skal være endret eller terminert senest på samme tidspunkt.

(4) Etter avregistrering skal gjenværende andelseiere i fondet motta informasjon som angitt i lovens kapittel 8 med forskrifter.

Ny § 9-6 skal lyde:
§ 9-6 Melding om avregistrering av markedsføring av norske UCITS i annen EØS-stat

(1) Opphør av markedsføring av norske UCITS, herunder av en andelsklasse, i en annen EØS-stat skal meldes til Finanstilsynet. Meldingen skal inneholde informasjon som viser at krav tilsvarende det som følger av § 9-5 a første, annet og tredje ledd, er oppfylt.

(2) Finanstilsynet skal innen 15 virkedager fra komplett melding er mottatt, oversende meldingen til vedkommende myndighet i de stater der markedsføringen skal opphøre. Finanstilsynet skal uten ugrunnet opphold informere forvaltningsselskapet om at melding om opphør av markedsføring er videresendt.

(3) Direkte og indirekte tilbud om investering i fondet skal opphøre i det aktuelle landet senest på tidspunktet for Finanstilsynets oversendelse av opphørsmelding etter annet ledd. Avtaler med tredjeparter om distribusjon av verdipapirfondsandeler skal være endret eller terminert senest på samme tidspunkt.

(4) Forvaltningsselskapet skal sørge for at eventuelle gjenværende andelseiere og Finanstilsynet mottar den informasjon som kreves etter artikkel 68 til 82 samt artikkel 94 i direktiv 2009/65/EF.

§ 11-6 første ledd ny nr. 3 skal lyde:
  • 3. Forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon av fond artikkel 4.

§ 12-3 første ledd skal lyde:

(1) Finanstilsynet kan gi verdipapirfond som markedsføres i henhold til § 9-3, pålegg om retting dersom markedsføringen utøves i strid med § 9-3 tredje til åttende ledd eller § 9-5 a.

III

I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond gjøres følgende endringer:

§ 1-2 bokstav l og ny bokstav m skal lyde:
  • l) ikke-profesjonell investor: ikke-profesjonell kunde som nevnt i verdipapirhandelloven § 10-7

  • m) markedssondering: direkte eller indirekte informasjon om investeringsstrategier eller investeringsideer fra forvalter, eller på dennes vegne, til potensielle profesjonelle investorer som er hjemmehørende i en EØS-stat, for å teste interessen for et alternativt investeringsfond eller en andelsklasse som ikke er meldt for markedsføring i investorens hjemstat eller som ikke er etablert. Markedssondering kan ikke utgjøre et tilbud om investering i eller lede til en plassering i det alternative investeringsfondet.

Ny § 1a-5 skal lyde:
§ 1a-5 Gjennomføring av forordning om grensekryssende distribusjon av fond

(1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2019/1156 om tilrettelegging for distribusjon over landegrensene av innretninger for kollektiv investering og om endring av forordning (EU) nr. 345/2013, (EU) nr. 346/2013 og (EU) nr. 1286/2014, gjelder som norsk lov med de endringer og tillegg som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Når det i loven her vises til forordning om grensekryssende distribusjon av fond, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller tredje ledd.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

§ 3-9 skal lyde:
§ 3-9 Likviditetsstyring

(1) Forvalteren skal for hvert alternativt investeringsfond den forvalter, bortsett fra for lukkede fond som ikke kan benytte seg av finansiell giring, ha et hensiktsmessig system for likviditetsstyring og retningslinjer for å overvåke likviditetsrisikoen for fondet og for å sikre at likviditetsprofilen til fondets investeringer svarer til fondets forpliktelser. Forvalteren skal regelmessig, både i normale og ekstraordinære situasjoner, foreta stresstester som gjør det mulig for forvalteren å vurdere og å overvåke fondenes likviditetsrisiko.

(2) Forvalteren skal for hvert alternativt investeringsfond den forvalter, sørge for at investeringsstrategien, likviditetsprofilen og innløsningsadgangen stemmer overens.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om likviditetsstyring.

Overskriften i kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6. Markedsføring mv.
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Markedsføring i andre EØS-stater av alternative investeringsfond etablert i EØS

(1) En forvalter med tillatelse etter § 2-2 skal gi melding til Finanstilsynet før forvalteren starter markedsføring av alternativt investeringsfond under forvaltning som er etablert i Norge eller annen EØS-stat til profesjonelle investorer i en annen EØS-stat enn Norge. Meldingen skal være på engelsk og inneholde opplysninger som nevnt i § 6-1 første ledd. I tillegg skal meldingen inneholde en angivelse av hvilken EØS-stat fondet skal markedsføres i, og informasjon om hvordan fondet skal markedsføres. Meldingen skal også inneholde nødvendige opplysninger for å kunne kreve inn gebyrer, herunder fakturaadresse.

(2) Finanstilsynet skal innen 20 virkedager etter at fullstendig melding er mottatt, videresende meldingen til tilsynsmyndighetene i de stater der fondet skal markedsføres. Finanstilsynet skal vedlegge en bekreftelse på at forvalteren har tillatelse til å forvalte fond med fondets investeringsstrategi. Meldingen skal bare videresendes dersom forvalterens virksomhet og forvaltning av fondet er i samsvar med loven. Finanstilsynet skal underrette forvalteren om at melding er videresendt. Forvalteren kan starte markedsføringen av fondet når slik underretning er mottatt. Dersom fondet er etablert i en annen EØS-stat, skal også fondets hjemstatsmyndighet underrettes om markedsføringstillatelsen

(3) § 6-1 tredje ledd første, annet og fjerde punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Dersom forvalterens virksomhet eller forvaltningen av fondet etter endringen er i samsvar med loven, skal Finanstilsynet innen én måned informere forvalterens vertsstat. Dersom endringen vil medføre at forvalterens virksomhet eller forvaltningen av fondet ikke vil være i samsvar med nasjonal lovgivning som gjennomfører Europaparlamentets og rådets direktiv 2011/61/EU, skal Finanstilsynet innen 15 virkedager informere forvalteren om at endringen ikke må iverksettes, samt informere tilsynsmyndigheten i vertsstaten. Dersom endringen likevel gjennomføres, skal Finanstilsynet iverksette nødvendige tiltak, herunder om nødvendig forby markedsføring av fondet, og uten ugrunnet opphold informere vertslandet om tiltakene.

Ny § 6-6 a skal lyde:
§ 6-6 a Markedssondering

(1) En forvalter kan foreta markedssondering etter de regler som følger av denne paragraf og § 6-7, uten at fondet er meldt for markedsføring etter § 6-1 eller § 6-2. Forvalter kan benytte verdipapirforetak, tilknyttede agenter av verdipapirforetak, kredittinstitusjoner, forvaltningsselskaper eller andre forvaltere av alternative investeringsfond til å utføre markedssonderinger. Kravene til markedssondering gjelder tilsvarende for disse foretakene.

(2) Informasjon som benyttes ved markedssonderingen, skal ikke

  • a) være tilstrekkelig til at potensielle investorer kan forplikte seg til å investere i fondet,

  • b) utgjøre tegningsdokument eller lignende, heller ikke i form av utkast, eller

  • c) utgjøre stiftelsesdokument, prospekt eller tilbudsdokument til et alternativt investeringsfond som ikke er etablert.

(3) Utkast til prospekt og tilbudsdokument kan ikke være så fullstendig at investorer kan treffe en investeringsbeslutning. Utkast skal tydelig angi at dokumentasjonen ikke utgjør tilbud eller invitasjon til å tegne andeler, og at den er ufullstendig og kan endres.

(4) Forvalteren skal sørge for at investorer ikke erverver andeler i fondet i forbindelse med markedssonderinger. Investorer som er kontaktet i forbindelse med markedssondering, kan kun erverve andeler i fondet etter at fondet er meldt for markedsføring etter § 6-1 eller § 6-2.

(5) Enhver tegning fra investorer i fond som har vært gjenstand for markedssondering, eller i fond som er etablert som følge av markedssonderingen, skal inntil 18 måneder etter at markedssonderingen startet, regnes som resultat av markedsføring, og krever forutgående melding etter relevante bestemmelser i denne loven § 6-1 og § 6-2.

(6) Markedssonderingen skal dokumenteres på en slik måte at Finanstilsynet kan kontrollere at reglene om markedssondering er fulgt.

(7) Dersom et alternativt investeringsfond tidligere har vært markedsført i en annen EØS-stat etter § 6-2, kan en forvalter ikke utføre markedssondering for det samme fondet eller fond med lignende investeringsstrategier i den aktuelle staten før 36 måneder etter at melding om opphør av markedsføring ble sendt etter § 6-9 annet ledd.

(8) Forvaltere etablert i tredjeland kan ikke foreta markedssondering i Norge. Det kan heller ikke foretas markedssondering i Norge av et fond som enten er etablert eller planlegges etablert i et tredjeland, eller av norske tilføringsfond til slike fond.

Ny § 6-7 skal lyde:
§ 6-7 Melding om markedssondering

(1) Forvalter skal sende Finanstilsynet melding om markedssondering innen to uker etter oppstart. Meldingen skal angi i hvilke medlemsstater og i hvilken periode markedssonderingen skal foregå. Meldingen skal inneholde en kortfattet beskrivelse av markedssonderingen, herunder investeringsstrategier eller ideer, og en eventuell liste over aktuelle alternative investeringsfond eller andelsklasser.

(2) Finanstilsynet skal uten ugrunnet opphold informere tilsynsmyndighetene i eventuelle andre EØS-stater der det skal foretas markedssonderinger. Forvalter skal på anmodning gi ytterligere opplysninger om markedssonderingen.

Ny § 6-8 skal lyde:
§ 6-8 Opphør av markedsføring i Norge av alternative investeringsfond etablert i EØS som forvaltes av forvalter etablert i annen EØS-stat

(1) Ved opphør av markedsføring av et alternativt investeringsfond etablert i EØS som forvaltes av forvalter etablert i annen EØS-stat, skal det fremsettes individuelt tilbud om vederlagsfri innløsning eller gjenkjøp av andeler til alle investorer i Norge med kjent identitet, enten direkte eller gjennom tredjeparter. Dette gjelder ikke for alternative investeringsfond som ikke gir andelseierne innløsningsrett og europeiske langsiktige investeringsfond. Tilbudet må være fremsatt og offentlig tilgjengelig i minimum 30 virkedager. Informasjon om avvikling av markedsføringen må gjøres kjent på egnet måte, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

(2) Direkte og indirekte tilbud om investering i fondet skal opphøre senest på tidspunktet for Finanstilsynets oversendelse av melding som nevnt i § 6-7 annet ledd. Avtaler med tredjeparter om distribusjon av fondsandeler skal være endret eller terminert senest på samme tidspunkt.

(3) Gjenværende investorer i fondet skal motta informasjon som nevnt i lovens kapittel 4 med forskrifter.

Ny § 6-9 skal lyde:
§ 6-9 Melding om opphør av markedsføring av alternative investeringsfond i andre EØS-stater som forvaltes av forvalter etablert i Norge

(1) Opphør av markedsføring av alternative investeringsfond markedsført i andre EØS-stater skal meldes til Finanstilsynet. Meldingen skal inneholde informasjon som viser at krav tilsvarende det som følger av § 6-8 første og annet ledd, er oppfylt.

(2) Finanstilsynet skal innen 15 virkedager fra komplett melding etter første ledd er mottatt, oversende meldingen til vedkommende myndighet i de stater der markedsføringen skal opphøre. Finanstilsynet skal uten ugrunnet opphold informere forvalteren om at markedsføringen er avregistrert og at meldingen er videresendt.

(3) Direkte og indirekte tilbud om investering i fondet skal opphøre senest på tidspunktet for Finanstilsynets oversendelse av opphørsmelding etter annet ledd. Avtaler med tredjeparter om distribusjon av fondsandeler skal være endret eller terminert senest på samme tidspunkt.

(4) Forvalteren skal sørge for at eventuelle gjenværende investorer i fondet mottar informasjon som nevnt i artikkel 22 og 23 i Europaparlamentets og rådets direktiv 2011/61/EU.

Overskriften i kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Markedsføring mv. av alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond til ikke-profesjonelle investorer
Ny § 7-1 a skal lyde:
§ 7-1 a Markedssondering

(1) Med markedssondering menes i dette kapittelet aktivitet som definert i § 1-2 bokstav m, foretatt overfor ikke-profesjonelle investorer. Markedssonderinger kan bare foretas dersom AIF-et eller investeringsstrategien for et slikt er ment å skulle kunne markedsføres til ikke-profesjonelle investorer.

(2) En forvalter med tillatelse i Norge eller en annen EØS-stat kan drive markedssondering i Norge dersom vilkårene i denne bestemmelsen er oppfylt. Forvalter kan benytte verdipapirforetak, tilknyttede agenter av verdipapirforetak, kredittinstitusjoner, forvaltningsselskaper eller andre forvaltere av alternative investeringsfond til å utføre markedssonderinger på sine vegne. Kravene til markedssondering gjelder tilsvarende for disse foretakene.

(3) Forvalter skal sende Finanstilsynet melding om markedssondering innen to uker etter oppstart. Meldingen skal inneholde en kortfattet beskrivelse av markedssonderingen, herunder investeringsstrategier eller ideer, og en eventuell liste over aktuelle alternative investeringsfond eller andelsklasser.

(4) Informasjon som benyttes ved markedssonderingen, skal ikke

  • a) være tilstrekkelig til at potensielle investorer kan forplikte seg til å investere i fondet,

  • b) utgjøre tegningsdokument eller lignende, heller ikke i form av utkast, eller

  • c) utgjøre stiftelsesdokument, prospekt eller tilbudsdokument til et alternativt investeringsfond som ikke er etablert.

(5) Utkast til prospekt og tilbudsdokument kan ikke være så fullstendig at investorer kan treffe en investeringsbeslutning. Utkast skal tydelig angi at dokumentasjonen ikke utgjør tilbud eller invitasjon til å tegne andeler, og at den er ufullstendig og kan endres.

(6) Forvalteren skal sørge for at investorer ikke erverver andeler i fondet i forbindelse med markedssonderinger. Investorer som er kontaktet i forbindelse med markedssondering, kan kun erverve andeler i fondet etter at fondet er tillatt markedsført etter § 7-1.

(7) Enhver tegning fra investorer i fond som har vært gjenstand for markedssondering, eller i fond som er etablert som følge av markedssonderingen, skal inntil 18 måneder etter at markedssonderingen startet, regnes som resultat av markedsføring, og krever tillatelse etter § 7-1.

(8) Dersom et alternativt investeringsfond tidligere har vært markedsført i en annen EØS-stat etter § 7-1, kan en forvalter ikke utføre markedssondering for det samme fondet eller fond med lignende investeringsstrategier i den aktuelle staten før 36 måneder etter at melding om opphør av markedsføring ble sendt.

(9) Forvaltere etablert i tredjeland kan ikke foreta markedssondering i Norge. Det kan heller ikke foretas markedssondering av et fond som enten er etablert eller planlegges etablert i et tredjeland, eller av norske tilføringsfond til slike fond.

§ 7-4 første punktum skal lyde:

Rådgivning, markedsføring og markedssondering knyttet til alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer skal dokumenteres.

Ny § 7-6 skal lyde:
§ 7-6 Fasiliteter

(1) Ved markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer skal forvalter tilby fasiliteter som sikrer at det kan foretas tegninger, utbetalinger til andelseierne, innløsninger og eventuelt gjenkjøp av andeler i fondet i samsvar med fondsdokumentasjonen. Fasilitetene skal fungere som kontaktpunkt for Finanstilsynet.

(2) Forvalter skal sørge for at investorer gis informasjon om hvordan tegninger skal kunne foretas og hvordan innløsningskrav, og eventuelt krav om gjenkjøp av andeler, vil bli utbetalt. Forvalter skal videre sørge for at investorene får den informasjon som kreves i forvalterens hjemland og som følger av det å være investor i fondet. Pliktig informasjon etter kapittel 4 skal gjøres tilgjengelig for investorene, herunder ved kopier.

(3) Tjenester rettet mot investorer i Norge må ytes direkte fra hovedkontoret til forvalter, gjennom et representasjonskontor i Norge, gjennom en forvalter av alternative investeringsfond eller gjennom et verdipapirforetak med rett til å yte de aktuelle tjenestene i Norge. Dersom tjenestene tilbys av tredjeparter, skal dette følge av skriftlig avtale som spesifiserer hvilke tjenester som ikke utøves av fondet, og som sikrer at tredjeparten mottar all relevant informasjon og dokumenter.

(4) De tjenester som skal tilbys investorene etter denne bestemmelsen, skal tilbys på norsk og fremgå av et varig medium. Tjenesten kan tilbys elektronisk.

Ny § 7-7 skal lyde:
§ 7-7 Opphør av markedsføring i Norge av alternative investeringsfond etablert i EØS som forvaltes av forvalter etablert i annen EØS-stat

(1) Ved opphør av markedsføring av et alternativt investeringsfond etablert i EØS som forvaltes av forvalter etablert i annen EØS-stat, skal det fremsettes individuelt tilbud om vederlagsfri innløsning eller gjenkjøp av andeler til alle investorer i Norge med kjent identitet, enten direkte eller gjennom tredjeparter. Dette gjelder ikke for alternative investeringsfond som ikke gir andelseierne innløsningsrett og europeiske langsiktige investeringsfond. Tilbudet må være fremsatt og offentlig tilgjengelig i minimum 30 virkedager. Informasjon om avvikling av markedsføringen må gjøres kjent på egnet måte, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

(2) Opphør av markedsføring skal meldes til Finanstilsynet. Direkte og indirekte tilbud om investering i fondet skal opphøre senest på tidspunktet for slik meddelelse. Avtaler med tredjeparter om distribusjon av fondsandeler skal være endret eller terminert senest på samme tidspunkt.

(3) Gjenværende investorer i fondet skal motta informasjon som nevnt i lovens kapittel 4 med forskrifter.

§ 8-1 fjerde ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Dersom endringen vil medføre at forvalterens virksomhet eller forvaltningen av fondet ikke vil være i samsvar med nasjonal lovgivning som gjennomfører Europaparlamentets og rådets direktiv 2011/61/EU, skal Finanstilsynet innen 15 virkedager informere forvalteren om at endringen ikke må iverksettes.

§ 9-6 første ledd bokstav e og ny bokstav f) skal lyde:
  • e) pengemarkedsfondsforordningen artikkel 6, 9 til 21, 23 til 34 og 36,

  • f) forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon av fond artikkel 4.

§ 10-2 første ledd skal lyde:

(1) Finanstilsynet kan gi en forvalter som driver virksomhet, herunder markedsføring, etter § 6-3, § 6-4, § 6-5, § 6-8, § 7-1, § 7-7 eller § 8-2, pålegg om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet, dersom virksomheten drives i strid med lov eller forskrift.

IV

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 5-5 tredje ledd skal lyde:

For grensekryssende virksomhet her i riket fra en annen EØS-stat gjelder kapittel 1 samt bestemmelsene i § 9-1 annet og tredje ledd, § 9-2, §§ 9-4 til 9-6, § 12-27, § 13-5 fjerde ledd, §§ 16-5 til 16-9, § 16-11, §§ 16-13 til 16-16, § 22-1 og § 22-2, tilsvarende.

§ 18-4 første ledd annet punktum oppheves.

V

I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering skal § 49 syvende ledd første punktum lyde:

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen har opphørt.

VI

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft ulike deler av loven og de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 29, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt (endring i Stortingets skattevedtak) (Innst. 441 S (2021–2022), jf. Prop. 88 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 29, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

I Stortingets vedtak 14. desember 2021 nr. 3571 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 gjøres følgende endring:

§ 4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 71,8 pst.

II

Vedtaket trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2022.

Presidenten: Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 85 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.09)

Votering i sak nr. 30, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt (endringer i petroleumsskatteloven og skattebetalingsloven) (Innst. 440 L (2021–2022), jf. Prop. 88 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 30, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt åtte forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–3, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslag nr. 4, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 5–7, frå Roy Steffensen på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 8, frå Marie Sneve Martinussen på vegner av Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslag nr. 8, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å beholde oljeskatteregimet som gjaldt før 2020, med følgende endringer:

Friinntekten i særskatten fjernes

Avskrivningstakten i selskapsskatten og særskatten settes til 25 år

Leterefusjonsordningen avvikles.»

Votering:

Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 93 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.56)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 5–7, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en forbedret pantsettelsesordning, herunder at § 1-3 andre ledd i skattebetalingsloven oppheves.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre en likebehandling av oljeselskap i og utenfor skatteposisjon og motvirke inngangsbarrierer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag som sikrer aktørene fullt skattefradrag for fjernings- og nedstengingskostnader.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 88 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.10)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

§ 10-1 tredje ledd strykes.

II

Endringen under I trer i kraft straks.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.42)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–3, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å fjerne friinntekten i det midlertidige petroleumsskatteregimet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å begrense det midlertidige petroleumsskatteregimet til å gjelde innmeldte utbyggingsplaner til og med 1. juli 2022.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å begrense det midlertidige petroleumsskatteregimet til å gjelde utbyggingsplaner hvor investeringene er gjennomført innen utgangen av 2024.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 79 mot 21 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.01)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lover:
A.Lov

om endringer i petroleumsskatteloven

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. gjøres følgende endringer:

I

§ 3 c første ledd skal lyde:

Underskudd i alminnelig inntekt kan fradras i alminnelig inntekt i senere år uten tidsbegrensning.

§ 3 c annet til femte ledd oppheves. Sjette ledd blir annet ledd.

§ 3 d tredje ledd nr. 3 oppheves. Tredje ledd nr. 4 og 5 blir nr. 3 og 4.

§ 3 d syvende ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Bestemmelsen i § 3 c første ledd gjelder tilsvarende for underskudd som skriver seg fra kostnader som etter denne bestemmelsen er tilordnet sokkeldistriktet. Fradraget etter første punktum i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet gis før fradrag for underskudd etter § 3 c annet ledd.

§ 3 i oppheves. § 3 j blir § 3 i.

§ 5 fjerde til sjette ledd skal lyde:

Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i tredje ledd, inntektsføres i realisasjonsåret. Tilsvarende tap er fradragsberettiget. Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet likestilles med realisasjon. Det samme gjelder når driftsmidlet for øvrig ikke lenger kvalifiserer til fradragsføring etter tredje ledd. Gevinsten eller tapet beregnes etter driftsmidlets omsetningsverdi på realisasjonstidspunktet.

En beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er særskattepliktig, fradras i særskattegrunnlaget. Skattesatsen settes til satsen for alminnelig inntekt i inntektsåret. I beregningen inngår de samme inntektene og kostnadene som inngår i særskattegrunnlaget. Utgifter til driftsmidler som fradras i det året utgiftene pådras etter tredje ledd, skal likevel avskrives etter reglene i § 3 b i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Gevinst og tap som nevnt i fjerde ledd skal behandles etter reglene i § 3 f, og inntektsføres eller fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår. Hvis underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet fradras i alminnelig inntekt i landdistriktet i inntektsåret, skal det av dette underskuddet beregnes en negativ selskapsskatt som inntektsføres i særskattegrunnlaget. Negativ selskapsskatt i forrige punktum er begrenset til beregnet negativ selskapsskatt etter sjette punktum.

Skatteverdien av underskudd i særskattegrunnlaget utbetales fra staten. Skatteverdien av underskuddet fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i særskattegrunnlaget med gjeldende sats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret underskuddet er oppstått.

§ 5 syvende ledd oppheves. Åttende og niende ledd blir syvende og åttende ledd.

§ 11 andre ledd første punktum skal lyde:

Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b annet punktum, tillagt en friinntekt på 17,69 pst., kan fradras i grunnlaget for særskatt i det året utgiftene pådras dersom de er omfattet av følgende plan, søknad eller underretning:

§ 11 femte til syvende ledd skal lyde:

(5) Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i første og annet ledd, skal skattyter beregne friinntekt som tas til inntekt eller føres til fradrag i realisasjonsåret ved beregning av særskatt. Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon settes lik realisasjonsvederlaget fratrukket historisk kostpris. Friinntekten settes til 17,69 pst. av beregningsgrunnlaget. Hvis beregningsgrunnlaget er negativt, skal friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt. Uttak av driftsmiddel som nevnt fra særskattepliktig virksomhet, likestilles med realisasjon. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3 b. Ved anvendelse av femte og sjette punktum, settes realisasjonsvederlaget på uttakstidspunktet til omsetningsverdi. Friinntekt beregnes ikke av gjenværende kostpris som fradragsføres etter § 3 f femte ledd.

(6) Friinntekt beregnet etter denne paragraf skal ikke inngå i grunnlaget for beregnet selskapsskatt etter § 5 femte ledd.

(7) Skatteverdien av ubenyttet friinntekt beregnet etter denne paragraf utbetales fra staten. Skatteverdien av ubenyttet friinntekt fastsettes ved å multiplisere ubenyttet friinntekt med gjeldende særskattesats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret ubenyttet friinntekt er oppstått. Skattebetalingsloven §10-1 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for krav på utbetaling av skatteverdien for ubenyttet friinntekt etter dette leddet.

§ 11 sjette til åttende ledd blir åttende til tiende ledd.

II

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b, fradras i det året utgiftene pådras.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning for utgifter til driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b pådratt fra og med 1. januar 2022. Endringene gjelder likevel ikke for driftsmiddel som er omfattet av petroleumsskatteloven § 11.

IV

Ved ikrafttredelsen av endringene under I og II gjelder følgende overgangsregler:

Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2002 til 2019 utbetales fra staten. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og i grunnlaget for særskatt og ubenyttet friinntekt med gjeldende skattesatser i inntektsåret 2021. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene ved skatteoppgjøret for inntektsåret 2022.

Friinntekten for pådratte investeringer til og med inntektsåret 2019 settes til 4,06 pst. av kostpris for driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b annet punktum. Friinntekten for pådratte investeringer til og med inntektsåret 2021 settes til 4,06 pst. av kostpris for driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b tredje punktum. Friinntekten for investeringer nevnt i første punktum, som er omfattet av overgangsbestemmelse til lov 21. juni 2013 nr. 66 om endringer i petroleumsskatteloven, settes til 5,85 pst. Kostprisen for driftsmidlet medregnes i grunnlaget for særskatt, jf. petroleumsskatteloven § 5 annet ledd, i 4 år fra og med det året det er påbegynt avskrevet. Friinntekten fradragsføres ved beregningen av særskatt.

Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i annet ledd, skal skattyter beregne friinntekt som tas til inntekt eller føres til fradrag ved beregning av særskatt. Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon settes lik realisasjonsvederlaget fratrukket historisk kostpris multiplisert med en justeringsfaktor. Justeringsfaktoren settes til forholdet mellom gjenværende friinntektsperiode og samlet friinntektsperiode på 4 år. Friinntekten settes til 4,06 pst. av beregningsgrunnlaget, og medregnes i 4 år fra og med realisasjonsåret. Hvis beregningsgrunnlaget er negativt, skal friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt. Uttak av driftsmiddel som nevnt fra særskattepliktig virksomhet, likestilles med realisasjon. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter petroleumsskatteloven § 3 b. Ved anvendelse av sjette og syvende punktum, settes realisasjonsvederlaget på uttakstidspunktet til omsetningsverdi. Friinntekt beregnes ikke av gjenværende kostpris som fradragsføres etter petroleumsskatteloven § 3 f femte ledd.

Friinntekt beregnet etter annet og tredje ledd skal ikke inngå i grunnlaget for beregnet selskapsskatt etter petroleumsskatteloven § 5 femte ledd.

Skatteverdien av ubenyttet friinntekt beregnet etter annet og tredje ledd utbetales fra staten. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere ubenyttet friinntekt med gjeldende særskattesats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret ubenyttet friinntekt er oppstått. Skattebetalingsloven § 10-1 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for krav på utbetaling av skatteverdien for ubenyttet friinntekt etter dette leddet.

Presidenten: Det vert votert over A, I § 5 sjette ledd.

Framstegspartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 83 mot 17 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.24)

Presidenten: Det vert votert over A, I § 11 sjuande ledd siste punktum og IV femte ledd siste punktum.

Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 77 mot 23 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.47)

Presidenten: Det vert votert over A, resten av I og IV og dei andre romertala.

Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 86 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.06)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 83 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.24)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Vidare var tilrådd

B.Lov

om endringer i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endring:

§10-1 tredje ledd første punktum skal lyde:

(3) Annet ledd gjelder ikke utbetalinger etter petroleumsskatteloven § 5 sjette ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Presidenten: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 77 mot 23 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.51)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 77 mot 22 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.09)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 31, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, May Helen Hetland Ervik, Sivert Bjørnstad, Terje Hansen, Himanshu Gulati, Frank Edvard Sve og Helge André Njåstad om å fjerne forskjellsbehandling som favoriserer utenlandsk eierskap i norsk næringsliv (Innst. 372 S (2021–2022), jf. Dokument 8:192 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 31, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten har Hans Andreas Limi sett fram to forslag på vegner av Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for økonomisk likestilling av norsk og utenlandsk eierskap av norske bedrifter.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 lage en oversikt over særnorske skatter og avgifter, for både personer og næringsliv, med en plan for avvikling av disse over tid.»

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:192 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, May Helen Hetland Ervik, Sivert Bjørnstad, Terje Hansen, Himanshu Gulati, Frank Edvard Sve og Helge André Njåstad om å fjerne forskjellsbehandling som favoriserer utenlandsk eierskap i norsk næringsliv – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 88 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.04)

Votering i sak nr. 32, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon av Ukraina (Innst. 369 S (2021–2022), jf. Dokument 8:194 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 32, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Lan Marie Ngyen Berg på vegner av Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Lan Marie Ngyen Berg på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i lov om Statens pensjonsfond for å muliggjøre overføring av ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass til et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til bruk av midler fra et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 96 mot 3 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.42)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:194 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon av Ukraina – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslag nr. 1, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 89 mot 8 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.18)

Votering i sak nr. 33, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om at de som flyr mest, skal betale mest (Innst. 364 S (2021–2022), jf. Dokument 8:195 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 33, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Mona Fagerås på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 2, frå Roy Steffensen på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke avgiftsreduksjoner for å dempe prisveksten på flybilletter og samtidig styrke konkurransekraften til den norske flybransjen.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 87 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.50)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:195 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om at de som flyr mest, skal betale mest – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en progressiv flypassasjeravgift som øker med antall flyvninger man foretar i året. Nødvendige flyreiser i Norge der det ikke finnes gode alternativer til fly, skal skjermes fra avgiften.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 84 mot 16 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.19)

Votering i sak nr. 34, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Frank Edvard Sve og Marius Arion Nilsen om et nytt helhetlig bilavgiftssystem (Innst. 427 S (2021–2022), jf. Dokument 8:163 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 34, tirsdag 7. juni

Presidenten: Under debatten har Hans Andreas Limi sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til et helhetlig bilavgiftsystem basert på følgende premisser:

Vektkomponenten i engangsavgiften for personbil og vare-/bobil fjernes. Volumkomponenten i engangsavgiften for MC fjernes. Engangsavgiften fases ut over tid.

Omregistreringsavgiften reduseres til selvkost.

Trafikkforsikringsavgiften skal være teknologinøytral. Trafikkforsikringsavgiften for MC reduseres til 50 pst. av personbil. Lavsats i trafikkforsikringsavgiften avvikles, slik at kjøretøy som eksempelvis veteranbil, snøscooter og traktor blir avgiftsfrie.

Veibruksavgiften på drivstoff avvikles.

Opparbeidet bompengegjeld slettes ved å gjøre bruk av infrastrukturfondet.

Nye veier bygges uten bompenger, og kommende prosjekter i Nasjonal transportplan skal være offentlig finansiert.

Brukerbetaling på ferger på riks- og fylkesveinettet fjernes.

Veiprising som system for avgiftsinnkreving avvises.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:163 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Frank Edvard Sve og Marius Arion Nilsen om et nytt helhetlig bilavgiftssystem – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 87 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.03)

Votering i sak nr. 35, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse) (Innst. 377 L (2021–2022), jf. Prop. 109 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 35, tirsdag 7. juni

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse)

I

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 52 om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 gjøres følgende endringer:

§ 10 andre ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette tilsvarende utvidelse som i første ledd for ungdom som tas inn til Vg3 påbygging skoleåret 2021–2022 og skoleåret 2022–2023.

§ 11 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette tilsvarende utvidelse som i første ledd, jf. andre ledd, for inntak til Vg4 påbygging skoleåret 2021–2022 og skoleåret 2022–2023.

§ 13 andre ledd skal lyde:

Loven oppheves 31. desember 2022.

II

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 73 mot 27 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.36)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 73 mot 27 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.55)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Stortinget går då til votering i sakene nr. 1–14 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling (Innst. 455 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Som nytt varamedlem av Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling velges i stedet for Kirsti Bergstø: Andreas Sjalg Unneland.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 2, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i bildeprogramloven mv. (oppheving av statlig forhåndskontroll av kinofilm) (Innst. 348 L (2021–2022), jf. Prop. 79 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i bildeprogramloven mv. (oppheving av statlig forhåndskontroll av kinofilm)

I

I lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. gjøres følgende endringer:

§ 5 oppheves.

Overskriften i § 6 skal lyde:
§ 6 Fastsettelse av aldersgrenser
§ 6 første og andre ledd skal lyde:

Aldersgrensen på bildeprogram fastsettes av bildeprogramdistributør.

Fastsettelse av aldersgrenser skal utføres med utgangspunkt i retningslinjer fastsatt av Medietilsynet.

§ 11 første ledd skal lyde:

Visnings- og omsetningssted skal utforme rutiner for og gjennomføre alderskontroll ved tilgjengeliggjøring av bildeprogram som er klassifisert etter § 6.

§ 12 første ledd skal lyde:

Omsetningssted skal utforme rutiner for og gjennomføre alderskontroll ved tilgjengeliggjøring av bildeprogram som er klassifisert etter § 6.

§ 16 andre ledd første punktum skal lyde:

Bildeprogramdistributør har klagerett over tilsynets vedtak om aldersgrenser fastsatt etter § 6 tredje ledd.

II

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

§ 236 tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsen gjelder ikke for fremvisning av film eller videogram til personer over 18 år

  • a) i regi av en ikke-kommersiell filmklubb, eller

  • b) når fremvisningen skjer utenfor næring og etter tillatelse fra stedlig politi.

§ 311 femte ledd andre punktum oppheves.

§ 317 fjerde ledd oppheves.

III

I lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda skal § 11 første ledd andre punktum lyde:

Dersom nemnda kommer til at det ikke foreligger brudd på bestemmelsene i § 1 annet og fjerde ledd, skal den avgi en uttalelse om det.

IV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og May Helen Hetland Ervik om trygge fritidsaktiviteter (Innst. 370 S (2021–2022), jf. Dokument 8:193 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Turid Kristensen på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Turid Kristensen på vegner av Høgre og Framstegspartiet

Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Høgre og Framstegspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en sak om endringer i politiregisterloven, eller eventuelt gjennomføre endringer i politiregisterforskriften, slik at det blir mulig for frivillige lag og organisasjoner å få en bedre politiattestordning i tråd med det behov frivilligheten klart har signalisert.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem forslag om endringer i politiregisterloven slik at det kan kreves oppdatert politiattest også for de som jobber med barn og unge i private virksomheter.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre og Framstegspartiet vart med 61 mot 39 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.20)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om seksuell trakassering vurdere hvordan myndighetene kan bidra til:

erfaringsutveksling mellom ulike samfunnsområder, inkludert idretten og frivilligheten, om forebygging og håndtering av seksuell trakassering og overgrep

idrettsspesifikk forskning på omfang og risikofaktorer, for eksempel slik man nylig har gjennomført i Forsvaret.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 55 mot 45 stemmer ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.05)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:193 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og May Helen Hetland Ervik om trygge fritidsaktiviteter – vedtas ikke.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 45 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.35)

Votering i sak nr. 4, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa og Audun Lysbakken om mer og bedre kollektivtransport (Innst. 325 S (2021–2022), jf. Dokument 8:196 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Mona Fagerås på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, frå Ola Elvestuen på vegner av Venstre

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke det statlige bidraget til 80 prosent i store kollektivprosjekter i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 og omprioritere pengene fra overdimensjonerte motorveiprosjekter.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 85 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.06)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det statlige bidraget til store kollektivprosjekt også skal dekke kostnadsøkninger som er utenfor lokalpolitikernes kontroll, og melde tilbake til Stortinget i løpet av 2023.»

Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 81 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.23)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke det statlige bidraget til 70 prosent i store kollektivprosjekter i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Venstre vart med 89 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.41)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:196 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa og Audun Lysbakken om mer og bedre kollektivtransport – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 81 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.09)

Votering i sak nr. 5, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 77/2022 og nr. 78/2022 av 18. mars 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2020/1055 og (EU) 2020/1054 (Innst. 437 S (2021–2022), jf. Prop. 105 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 77/2022 av 18. mars 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1055 og EØS-komiteens beslutning nr. 78/2022 av 18. mars 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1054.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 6, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (mobilitetspakken mv.) (Innst. 436 L (2021–2022), jf. Prop. 105 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (mobilitetspakken mv.)

I

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:

§ 13 fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan fastsette at kjøretøy skal være utstyrt med fartsskriver for registrering av kjøre- og hviletid, arbeidstid, ferie- og sykefravær, hastighet, kjøretøyets posisjoner herunder grensepasseringer, lasting og lossing mv., jf. § 21 annet ledd. Slike registreringer kan benyttes til kontroll av overholdelsen av regler gitt i og i medhold av denne loven, yrkestransportloven, arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.Departementet gir nærmere bestemmelser om godkjenning, montering og kontroll av fartsskriver. Utgiftene til anskaffelse, montering og kontroll av fartsskrivere dekkes av kjøretøyets eier.

§ 13 a skal lyde:
§ 13 a. Forbud mot varslingsutstyr, manipulasjonsutstyr o.l. i motorvogn.

I motorvogn er det forbudt å besitte eller bruke utstyr som har til formål å:

  • a) varsle om eller forstyrre trafikkontroller

  • b) overstyre eller manipulere fartsskriver som nevnt i § 13 fjerde ledd, speedometer, alkolås, forurensningsbegrensende utstyr eller annet påkrevd teknologisk utstyr slik at bruken av utstyret fører til misvisende eller uriktige opplysninger eller signaler.

Forbudet etter første ledd omfatter utstyr som blokkerer eller skjuler signaler eller opplysninger fra eller til utstyr for kontroll og overvåkning av trafikk, eller som endrer hvordan påkrevet teknologisk utstyr brukes.

Departementet kan i forskrift gi forbud mot å produsere, distribuere, markedsføre og/eller selge utstyr som nevnt i første ledd. Departementet kan videre gi forskrifter med nærmere bestemmelser til presisering og utfylling av forbudenei denne paragrafen.

§ 21 andre ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter om kjøre- og hviletid, om bruk av fartsskrivere, om arbeidstid og om arbeidsvilkår for førere, grupper av førere, andre arbeidstakere innenfor vegtransport og avtalepart i transportoppdrag. Departementet kan videre gi forskrifter om plikt til å registrere opplysninger som nevnt i første punktum, om ferie- og sykefravær og om lagring, nedlasting, oppbevaring, innsending og kontroll av opplysningene og om kontrollmyndighetenes tilgang til virksomheter, kjøretøy og kontrollapparater. Departementet kan også gi forskrifter om gebyr for utstedelse av fartsskriverkort.

§ 36 nr. 1 bokstav g og ny bokstav h skal lyde:
  • g) kjøretøyet er endret i strid med § 13 femte ledd,

  • h) fartsskriver ikke er installert, eller der fartsskriveren er manipulert eller på annen måte endret slik at informasjonen fra fartsskriveren ikke samsvarer med faktisk kjøring eller annen regulert bruk.

II

I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy gjøres følgende endringer:

§ 29 a skal lyde:
§ 29 a. Elektronisk register over dei som har og dei som søkjer om løyve etter lova her

(1) Departementet skal opprette og drive eit elektronisk register over dei som har forretningsstad i Noreg, og som har eller som søkjer om løyve etter lova her. Registeret skal innehalde opplysningar knytt til løyve, mellom anna opplysningar om namn og juridisk form på verksemda, verksemda si adresse, talet på tilsette, namn på transportleiarar og løyvetype som er tildelt verksemda. I tillegg skal registeret innehalde opplysningar om vandel knytt til person og verksemd og opplysningar som vert nytta til å velje ut køyretøy til kontroll, jf. forskrifter gjevne i medhald av vegtrafikklova § 19 andre ledd.

(2) Registeret skal koplast saman med dei elektroniske registera i dei andre EØS-landa for utveksling av informasjon etter vilkår som vert nærare fastsette av departementet.

(3) Departementet kan gje nærare forskrift om registeret.

§ 38 skal lyde:
§ 38 Kontroll

(1)Statens vegvesen og politiet har rett til å føre kontroll med føresegner som er gjevne i eller med heimel i denne lova. Departementet kan gje tilsette arbeidstakarar i andre offentlege organ rett til å føre kontroll etter denne lova. Kontroll vert utført langs veg eller ved transportverksemda sin forretningsstad.

(2) Under kontroll kan kontrollorgana gjere gransking, krevje opplysningar frå ein kvar når opplysningane er naudsynte for å gjennomføre kontrollen, og gjennomføre kontroll ved transportverksemda sin forretningsstad med hjelp frå verksemda.

(3) Kontroll etter denne lova kan gjerast ved bruk av elektroniske kontrollverktøy. Elektroniske kontrollverktøy kan brukast før, under og etter kontroll langs veg eller ved kontroll hos transportverksemda sin forretningsstad.

(4) Departementet kan gje forskrift om kontroll etter denne lova.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 396/2021 og nr. 398/2021 av 10. desember 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2018/956 og forordning (EU) nr. 2019/1242, med tilknyttede rettsakter (Innst. 435 S (2021–2022), jf. Prop. 106 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 396/2021 og nr. 398/2021 av 10. desember 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2018/956 om overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra og drivstofforbruk for nye tunge kjøretøyer og forordning (EU) nr. 2019/1242 om fastsettelse av CO2-utslippsstandarder for nye tunge kjøretøyer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 8, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven (krav til CO2-utslipp for tunge kjøretøy) (Innst. 434 L (2021–2022), jf. Prop. 106 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i vegtrafikkloven (krav til CO2-utslipp for tunge kjøretøy)

I

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk skal § 13 b lyde:

§ 13 b Krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av personbiler, varebiler og tunge kjøretøy

For å ivareta Norges forpliktelser etter EØS-avtalen kan departementet i forskrift fastsette regler om utslippskrav mv. for produsenter av kjøretøy i gruppe M, N og O,herunder regler om:

  • a. krav til utslipp av CO2,

  • b. overtredelsesgebyr,

  • c. overvåkning,

  • d. rapportering,

  • e. innovative teknologier, herunder godkjenning.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Bjørnar Moxnes, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å prosjektere Furuset-lokket på E6 (Innst. 326 S (2021–2022), jf. Dokument 8:201 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten har Mona Fagerås sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å prosjektere Furuset-lokket på E6 i Oslo ferdig uten økt biltrafikk.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:201 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Bjørnar Moxnes, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å prosjektere Furuset-lokket på E6 – vedtas ikke.

Presidenten: Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken med 80 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.16)

Votering i sak nr. 10, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen, Trond Helleland, Charlotte Spurkeland og Erlend Svardal Bøe om godkjenning av behandlersete i ambulanse (Innst. 323 S (2021–2022), jf. Dokument 8:210 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten har Erlend Larsen sett fram i alt fire forslag på vegner av Høgre. Det vert fyrst votert over forslag nr. 4. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å stille krav om at behandlerseter i ambulanser er testet og godkjent for transport.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre vart med 69 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.47)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:210 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen, Trond Helleland, Charlotte Spurkeland og Erlend Svardal Bøe om godkjenning av behandlersete i ambulanse – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1–3, frå Høgre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for godkjenning av ambulanser og sikre at det er entydig.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rammeavtalen for leveranse av ambulansebiler og sørge for at kjøretøyene leveres i henhold til bilforskriften og Norsk Standard for ambulanser og ambulanseutstyr, slik at sikkerheten til ambulansepersonellet blir ivaretatt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om skilting av seter som ikke er godkjent for transport.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Høgre vart tilrådinga vedteken med 79 mot 20 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.18)

Votering i sak nr. 11, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Tor André Johnsen om fornuftsbasert regulering av campingbiler (Innst. 330 S (2021–2022), jf. Dokument 8:211 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Morten Stordalen sett fram i alt sju forslag på vegner av Framstegspartiet. Det vert fyrst votert over forslag nr. 7. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en ordning der norskregistrerte campingbiler kan gjennomgå godkjenning for den danske Tempo 100-ordningen i Norge.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.46)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:211 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Tor André Johnsen om fornuftsbasert regulering av campingbiler – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1–6, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-5. Hovedregel for definisjon av campingbil for beregning av engangsavgift skal være at alle kjøretøy som leveres som campingbil fra fabrikk og har EU-typegodkjenning som campingbil, skal ha slik avgiftsberegning. Dagens krav til utvendig høyde og formulering om campingbiler med hevbart tak tas ut.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre riksregulativet for ferjetakster slik at alle fritidskjøretøy, som campingbiler, betaler takstgruppe B2.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre AutoPASS-regulativet for ferjetakster slik at alle fritidskjøretøy, som campingbiler, betaler takstgruppe AP1.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer slik at kjøretøygruppe M1 inkluderes i forhåndsinnbetalingsklasse 1 for AutoPASS-ferjekonto.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at campingbiler kan øke tillatt totalvekt ved ettermontering av deler utført av andre enn sluttprodusent. Dokumentasjon fra utstyrsprodusent og uavhengig instans skal være tilstrekkelig for å godkjenne økt tillatt totalvekt.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for at det tillates å kjøre campingbil på opptil 4 250 kg med førerkort klasse B.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 86 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.16)

Votering i sak nr. 12, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, May Helen Hetland Ervik, Frank Edvard Sve, Marius Arion Nilsen, Bård Hoksrud og Morten Stordalen om MC som et praktisk transportalternativ som bør være tilgjengelig for flere (Innst. 328 S (2021–2022), jf. Dokument 8:214 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten har Morten Stordalen sett fram fire forslag på vegner av Framstegspartiet. Det vert fyrst votert over forslag nr. 4. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det blir lettere for de med førerkort klasse B å få førerrett for klasse A1. En forutsetning for en slik forenkling bør være at man har innehatt førerkort klasse B i minimum 2 år og i tillegg gjennomført både teoretisk og praktisk kurs med øving ved en trafikkskole.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.47)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:214 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, May Helen Hetland Ervik, Frank Edvard Sve, Marius Arion Nilsen, Bård Hoksrud og Morten Stordalen om MC som et praktisk transportalternativ som bør være tilgjengelig for flere – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1–3, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for avvikling av engangsavgiften for MC, og snarest mulig fjerne volumkomponenten.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tilpasning til prinsippet om at to hjul på kjøretøyet skal gi halv trafikkforsikringsavgift.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for motorsykkelens rolle innenfor bytransporten. Planen forutsettes å omfatte tilretteleggingstiltak, sikkerhet og rett til å kjøre lett motorsykkel med førerkort klasse B.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 87 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.21)

Votering i sak nr. 13, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om bedre rammebetingelser for veterankjøretøy (Innst. 334 S (2021–2022), jf. Dokument 8:224 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten har Frank Edvard Sve sett fram tre forslag på vegner av Framstegspartiet. Det vert fyrst votert over forslaga nr. 1 og 3.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre årsgrensen for veterankjøretøy fra 30 år til 20 år med fritak for omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere alle kjøretøy i 50-årsregelen for EU-kontroll, slik Sverige har gjort.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 88 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.46)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en garanti for at etanolfri bensin (98 oktan E0) skal være tilgjengelig i hele landet.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.03)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:224 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om bedre rammebetingelser for veterankjøretøy – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 87 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.41)

Votering i sak nr. 14, debattert 8. juni 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om å kutte ferjebilletten på Nordøyvegen (Innst. 343 S (2021–2022), jf. Dokument 8:237 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten har Frank Edvard Sve sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Møre og Romsdal fylkeskommune kan benytte et eventuelt mindreforbruk i utbyggingen av prosjektet vedtatt i Innst. 283 S (2021-2022), jf. Prop. 93 S (2021-2022), til kutt i bompenger.»

Presidenten har grunn til å tru at alle parti skal stemma for forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart samrøystes vedteke.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:237 S (2021–2022) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om å kutte ferjebilletten på Nordøyvegen – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Ein heldt fram med behandlinga av