Stortinget - Møte onsdag den 8. juni 2022

Dato: 08.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 370 S (2021–2022), jf. Dokument 8:193 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:06:07]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og May Helen Hetland Ervik om trygge fritidsaktiviteter (Innst. 370 S (2021–2022), jf. Dokument 8:193 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Turid Kristensen (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil få begynne med å takke komiteen, som vanlig, for et godt samarbeid også i denne saken.

Det å delta i ulike fritidsaktiviteter er en veldig naturlig del av oppveksten for de fleste barn og unge. Mange tilbringer mange år på ulike idrettsarenaer, i fritidsklubber, i kultur eller på andre måter, og dette gjør de i den delen av livet hvor de samtidig gjennomgår mange viktige identitetsutviklende faser. At barn og unge skal være trygge når de driver med sine fritidsaktiviteter, er det naturlig nok en bred enighet om, også blant partiene i komiteen.

Det burde være en selvfølge at våre barn og unge er trygge for overgrep, men sånn er det dessverre likevel ikke i altfor mange tilfeller. Partiene i komiteen er enig i målene om å skape trygge fritidsaktiviteter, selv om ikke alle har samlet seg om forslagene som stilles, men det handler nok mer om veien fram mot målet enn om uenighet om målene i seg selv.

Jeg regner med at de ulike partiene selv vil redegjøre for sine standpunkter i denne saken, så jeg går nå over til å redegjøre for Høyres holdninger.

Jeg vil tro at de fleste av oss har fått med seg alle oppslagene i media den siste tiden som viser at altfor mange barn og unge ikke er trygge i sin fritid, ikke så trygge som vi skulle ønske at de var. Det handler ikke minst om barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep. VG har bl.a. gjennom en serie oppslag vist oss at det også står verre til enn vi har fryktet at det skulle gjøre. Det er også vanskelig å tro det når vi leser om unge som har vært utsatt for overgrep, og så får overgriperen likevel fortsette i miljøet – og blir til dels forsvart av andre. Vi kunne f.eks. lese om Isabelles opplevelser i sprangridning, som var et miljø hvor jeg tilbrakte veldig mye tid i veldig mange år i min ungdom. Det er også overraskende å lese, f.eks. hos NRK, om hvordan mange klubber – på tross av at det er krav om politiattester – ikke innhenter dette fra sine ledere, lagledere osv.

Det er mange som har engasjert seg i dette, og det er også mange som jobber for å skape nettopp en trygg arena for barn og unge, f.eks. Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Ungdom og Fritid, og ikke minst idretten selv, men det er likevel åpenbart at det må gjøres mer. Så jeg ble i hvert fall veldig glad da statsråden i sitt svarbrev til komiteen skrev at hun ønsker å legge fram en egen stortingsmelding om seksuell trakassering.

Høyre har fremmet noen forslag om momenter som vi mener man bør ta med i en slik vurdering, bl.a. etter anbefaling fra Norges idrettsforbund, og jeg håper at statsråden vil se hen til dette, uansett om det får flertall i dag eller ikke.

Så har vi også fremmet et forslag om å styrke ordningen med politiattester. Solberg-regjeringen gjorde noen grep. De satte i gang et arbeid og en høring for å utvide dette ytterligere, ikke minst til å omfatte flere aktører i private virksomheter, som f.eks. Lekeland og andre fritidsarenaer.

Jeg tar opp våre forslag.

Presidenten: Representanten Turid Kristensen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Som ordføraren for saka tok opp, er det eit veldig viktig tema som blir løfta. Debatten trengst absolutt både i samfunnet og i denne salen kor vi er i dag, for vi har som sagt dessverre sett eksempel på saker i media om seksuell utnytting av og overgrep mot barn i idretten og i andre fritidsaktivitetar. Ingen barn eller unge skal måtte oppleve dette. Det er vårt felles mål og ansvar å sikre at barn og unge får ein oppvekst fylt med gode fritidsaktivitetar der ein både skal føle seg trygg, og få fokusere på den gleda det er å spele fotball og vere i korps, og få lov til å vinne saman med kameratane sine den cupen som ein har trena for i lang tid. Det er dette som skal vere gleda med fritidsaktivitetar for barn og unge, og det er denne oppveksten som skal setje rammene for det. Difor er det trist å sjå sånne eksempel som eg har sett i media i dag.

Men sjølv om vi har kome eit stykke på veg, er det framleis ein lang veg å gå, der vi både som samfunn og som storting må gjere det vi kan, for å sikre dei ein trygg oppvekst med trygge fritidsaktivitetar. Sjølv om vi kanskje er ueinige om vegen framover, og korleis vi skal få det til, er vi einige om målet. Heldigvis har også regjeringa kome på bana allereie og både vist handlekraft og sett mål framover for å kome dit. I tillegg til å sikre gode, trygge tilbod for barn og unge har heldigvis regjeringa varsla at ein gjer grep for å sikre førebygging i form av ein eigen opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar, som er eit viktig arbeid som skal bli sett i gang.

Samtidig gjer idretten sjølv og organisasjonane ute i heile landet eit viktig arbeid for å førebyggje og sørgje for at ein får trygge mål der ein kan ha fritidsaktivitetane sine. Det er også viktig med opptrappingsplanen for å leggje til rette for både førebygging, kunnskap og tiltak som sikrar at ein ikkje blir utsett for seksuell utnytting og overgrep mot barn og unge. Det er heldigvis slik at ei rekkje tiltak og handlingar allereie er i gang, og eg gler meg til vi verkeleg får sett fart på arbeidet, for ingen barn skal måtte oppleve slike overgrep. Det er viktig at dei får ein trygg og god oppvekst, det er vårt felles ansvar.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: La meg først og fremst starte med å slå fast at seksuell trakassering, overgrep og det å utnytte jobben som trener, leder eller voksenperson for barn og unge som deltar i idretts- eller kulturaktiviteter, er uakseptabelt. Når det avdekkes saker som viser at barn ikke er trygge for voksne trenere og ledere, provoserer og engasjerer det meg og mange andre – forslagsstillerne også, noe som er bra, da dette er en sak som vi alltid må fokusere på.

Jeg kan forsikre om at både vi i Senterpartiet og regjeringen tar denne problematikken på største alvor. Regjeringen er derfor allerede i gang med en rekke tiltak. Jeg bl.a. kan nevne at den nye opplæringsloven vil inneholde bestemmer som skal sikre barn og unge bedre i musikk- og kulturskolen, og at vi får en viktig opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner der formålet bl.a. er å forebygge og avdekke vold og overgrep, å styrke samarbeidet mellom tjenestene og sektorene og å sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritering i hele straffesakskjeden.

Og så kommer regjeringen med en ny stortingsmelding om seksuell trakassering som skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet, i opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer. I den foreslås det tiltak og innsats mot seksuell trakassering i arbeidslivet, i opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer. Det er en melding som Stortinget vedtok i forrige periode, men som dagens regjering har satt i gang arbeidet med, og som sammen med mange andre grep regjeringen er i gang med på området, ivaretar innholdet i representantforslaget godt, slik at vi ikke ser noen grunn til å støtte det i dag. Bl.a. vil kartlegging, forskning og dialog med relevante aktører naturlig nok komme til å være en viktig del av arbeidet. Det er et pågående arbeid med å tette hull i regelverket for politiattest. Men igjen: Det er veldig bra at forslagsstillerne setter fokus på saken, da den dessverre er like aktuell nå som da de satt i regjering.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er helt riktig, som representanten fra Senterpartiet påpeker, at dette er like viktig nå som under tidligere regjeringer. Derfor er jeg litt skuffet i dag, for jeg og Fremskrittspartiet har tidligere, både da Fremskrittspartiet satt i regjering og etter at vi gikk ut, fremmet en rekke forslag i kampen mot overgrep mot barn, og til forskjell fra i dag har vi faktisk mange ganger klart å få med oss de andre partiene. Jeg synes det er litt skuffende at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag ikke kan stille seg bak noen av forslagene. Jeg synes det er litt trist, bl.a. hva gjelder politiattest, som omtrent samtlige av innspillsaktørene påpekte var viktig for å få trygge forhold for barn.

Bakgrunnen for at Fremskrittspartiet har fremmet også dette forslaget, er at over de siste årene har det vært mange saker i media om seksuell utnyttelse av og overgrep mot barn i idretten og innen andre fritidsaktiviteter. Mye tyder på at mørketallene er store, og at sakene som når domstolene, dessverre bare er toppen av isfjellet. Sakene forteller om sjokkerende og hjerteskjærende personlige historier, som viser at dette har store konsekvenser for ofrene selv og dem rundt.

Det er behov for mer kunnskap om omfang og risiko i alle fritidsaktiviteter. I løpet av de siste årene har det vært stort fokus på å styrke ordningen for innhenting av politiattester i idretten, men vi er fremdeles ikke i mål.

VG hadde en undersøkelse kalt Idrettsovergrepene. Undersøkelsen gikk gjennom domfellelser i tidsrommet 2005 til 2020 og identifiserte 211 ofre – 211 ofre. Det er helt vanvittig. Så jeg mener at det forslaget som Fremskrittspartiet har løftet her, er viktig for å ivareta barns framtidige sikkerhet, og de forslagene vi sammen med Høyre, og også Venstre når det gjelder ett forslag, har klart å finne sammen om, noe konkret, synes jeg også er riktige og viktige midler for å gå videre i kampen mot seksuelle overgrep mot barn.

Samtidig har jeg lyst til å rose statsråden for at hun i sitt svarbrev peker på at ting skal gjøres. Ingenting er bedre enn det. Men i dag hadde vi hatt muligheten til å sende et veldig klart signal om at vi mener at tiden løper fra oss i denne saken, spesielt hva gjelder politiattester, som også samtlige av innspillsaktørene har påpekt.

Statsråd Kjersti Toppe []: Signalet synest eg er klart. Dette er ei viktig sak. At vi må gjera mykje meir for å sikra tryggleiken til barn i fritidsaktivitetar, er klart. Fritidsaktivitetar skal vera den plassen barn og unge har for fellesskap, venskap, leik og meistring, og der alle skal kunna delta og vera trygge. Desto meir alvorleg vert det når barn og unge vert utsette for seksuell trakassering og overgrep nettopp her, der dei skal ha det bra, og der dei skal ha trygge vaksne rundt seg. Så noko av det viktigaste vi gjer både som vaksne og som politikarar, er nettopp å verna om barn og unge.

Mange frivillige organisasjonar, private og offentlege, som tilbyr aktivitetar for barn og unge, jobbar godt med å førebyggja seksuell trakassering og overgrep. Dei har gode system for varsling, og dei har tilsette og frivillige som har god kompetanse, og som gir tryggleik til barna. Samtidig må vi òg verna sjølvstyret ute i dei frivillige organisasjonane, i kommunar og i næringsliv. LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, har f.eks. i fleire år jobba med prosjektet Trygg!, der dei hjelper organisasjonar med sjølv å utvikla og behandla varsel i sånne typar saker. Representantane har òg vist til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, som òg bevisst har jobba godt med det.

Så ønskjer representantane at regjeringa utviklar konkrete tiltak for å beskytta barn og unge mot seksuell trakassering, overgrep og uønskt seksuell merksemd i fritidsaktivitetar. Eg er veldig einig i at det er veldig viktig. Eitt tiltak som kan vera viktig for å tryggja barn og førebyggja seksuell trakassering og overgrep, er innhenting av politiattest for dei som jobbar med mindreårige. Det er gjort fleire endringar for å tetta hòl i dette regelverket, og det er òg eit arbeid som vi jobbar med no, med tanke på utviding.

Så er regjeringa i gang med fleire arbeid som adresserer desse utfordringane. Eg tenkjer på opptrappingsplanen mot vald og overgrep, stortingsmeldinga om seksuell trakassering og endringar i opplæringslova. Eitt forslag som er her om kartlegging, forsking og dialog med relevante aktørar, kjem sjølvsagt til å vera viktig i dette arbeidet.

Eg skal løfta tryggleik for barn og unge i fritidsaktivitetar inn i desse ulike arbeida som vi har vist til, og som eg har vist til i svarbrevet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Turid Kristensen (H) []: Som jeg sa i innlegget mitt, er jeg veldig glad for at statsråden har signalisert at den stortingsmeldingen skal legges fram, og jeg er også veldig glad for at Fremskrittspartiet igjen har satt dette på dagsordenen. Det er noe vi alle er opptatt av.

Så har jeg stor forståelse for at når man skal utarbeide en helhetlig handlingsplan, som jeg tror er bra på flere områder, er det nødvendig å se ting i en sammenheng. Så et par av forslagene går bare på å be regjeringen vurdere. Jeg registrerte at statsråden nikker til det, og jeg satser på at dette blir tatt med, for det er gode innspill fra idretten.

Men så er det dette med politiattest. Statsråden var selv inne på at det er gjort en del for å tette hull, og det ble også satt i gang et arbeid for å forbedre det. Likevel ser vi at det er store mangler, og noe av det idretten peker på, er nettopp at det er en ganske tungvint ordning. Det mangler digitale løsninger. Stortingsmeldingen kommer ikke før våren 2024, og det er ganske lenge til. Min opplevelse av det er at dette bør være et moment som kan vurderes løsrevet fra en helhetlig handlingsplan, og det vil kunne redde mange. Er statsråden villig til å se på dette tidligere?

Statsråd Kjersti Toppe []: Først kan eg lova at desse forslaga som ikkje får fleirtal, er gode innspel til det arbeidet som regjeringa gjer. Så vi tar dei med oss. Det er også bygd på det som kom fram i høyringa. Så det er viktige innspel.

Til det med politiattestar: Ja, politiattestar kjem i eit eige løp. Det vert nok ein del av ei stortingsmelding også, men det er starta eit arbeid av den andre regjeringa med ei arbeidsgruppe som såg nettopp på moglege utvidingar. Ein rapport har vore på høyring, og departementet jobbar no med ei utviding og ei styrking av politiattestordningane og moglegheit for f.eks. på dagar då dei kan, kan det verta ei plikt osv. Så det vert jobba med det i tråd med arbeidet med ei stortingsmelding.

Silje Hjemdal (FrP) []: Først vil jeg takke statsråden for å være mye mer positiv til Fremskrittspartiets forslag og innspill enn hennes kollegaer i komiteen dessverre var. Det synes jeg lover veldig bra, og jeg har full tiltro til at statsråd Toppe tar dette på det største alvor.

Imidlertid har jeg utfordret barneministeren og justisministeren en rekke ganger på prosessen hva gjelder politiattester. Her er det kommet flere innspill som vi fikk fra frivilligheten – om det gjelder fornying av politiattester, hvordan man eventuelt kan forenkle arbeidet med innhenting. Det gjelder også lovregulering av hvordan man skal kunne gjøre dette overfor private aktører, som f.eks. lekeland, svømmehaller osv. Nå er det en stund siden jeg fikk et skriftlig svar om at prosessen var godt i gang, og jeg vil gjerne høre når statsråden tror det kommer en sak på dette.

Statsråd Kjersti Toppe []: Arbeidsgruppa har gjort eit arbeid med det med politiattestar. Det har lege i departementet, men vi tar no tak i det og vurderer alle desse forslaga. Det har også vore ute på høyring. Akkurat kva tid det kjem, er litt vanskeleg for meg å seia, men det er iallfall ikkje slik at dette vert lagt inn i det lange løpet til ei stortingsmelding. Som eg sa i mitt førre svar, jobbar vi med dette her og no, men det vil nødvendigvis ta litt tid. Vi jobbar fram mot eventuelle lovendringar så snart som mogleg.

Så er det ein del ting av det som representanten tar opp, som ligg under justisfeltet, f.eks. det å ta ting opp på nytt, å fornya ein politiattest. Det ligg under justis, og dei lovendringane har eg ikkje det formelle ansvaret for, men det andre som er tatt opp, er slikt som vert vurdert i det arbeidet som no skjer i mitt departement.

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk for svaret. Jeg har lyst til å vise til en kronikk som ble publisert på nrk.no den 10. mai, Ny arena for overgripere. Den var signert av Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse. Kronikken belyser noen av de dilemmaene som oppstår når frivillige lag og organisasjoner som har aktiviteter for barn og unge, ønsker å publisere bilder eller videoer av sine aktiviteter. Hvis jeg har forstått det riktig, har det vært en intensjon om en type dialog her, nettopp fordi den stadige eksponeringen av barn og unge i ulike aktiviteter medfører også noen utfordringer hva gjelder barns trygghet. Det kan være barn som bor på hemmelig adresse. Det kan være barn som er sårbare og utsatt for overgrep o.l. Så jeg lurte på om statsråden kunne orientere litt om hvilke samtaler dette har vært.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg har kalla inn både Stine Sofies Stiftelse, Norges Idrettsforbund, Datatilsynet og Medietilsynet til møte om akkurat denne viktige problemstillinga som er tatt opp. Heldigvis har vi alle skjerpa oss når det gjeld å fotografera barn, at ein skal ha samtykke bl.a., men det skjer framleis litt tilfeldig med strøyming av f.eks. fotballkampar og andre ting som skjer i frivilligheita og kulturlivet i samband med aktivitetar for barn og unge,

Som representanten sa, kan det vera barn som er ekstra sårbare, som absolutt ikkje må visast. Så veit eg at Norges Idrettsforbund jobbar godt med dette. Det er snakk om 13-års aldersgrense, men det er òg slik at alle har rett til å delta i ein aktivitet. Det er iallfall noko som eg jobbar med, og det er utruleg viktig at det har kome på dagsordenen.

Silje Hjemdal (FrP) []: Statsråden forespeiler at den meldingen som tar opp i seg en del av de forslagene som Fremskrittspartiet har i dag, som blir stemt ned, men som likevel statsråden skal ta med seg, tidligst kan legges fram våren 2024. Det er to år fram i tid, og så er det selvfølgelig en behandlingstid i departementet, hvordan man skal følge opp i Stortinget osv. Jeg er litt redd for at det vil bety at på de årene kunne en del barn vært reddet. Da lurer jeg på om det er slik at statsråden også vil være åpen for å justere kursen underveis, eller er det slik at alt i hovedsak, utenom politiattest, kommer i denne meldingen?

Statsråd Kjersti Toppe []: For vald og overgrep er det allereie ein eksisterande handlingsplan med punkt som vi jobbar vidare med, inntil det kjem ein ny opptrappingsplan. Det er ikkje slik at sjølv om vi har varsla at vi skal ha ei ny stortingsmelding og ein opptrappingsplan, jobbar vi ikkje med det. Det gjer vi heile tida, men vi har varsla at det skal koma ei ny overordna sak om dette. Det tenkjer eg er veldig bra. Da skal vi også jobba med innspel frå alle relevante aktørar. Det er sjølvsagt også slik at viss det er enkelte ting som vi fort kan fiksa, gjer vi det, og ikkje minst er det viktig korleis vi prioriterer i budsjettet. Vi har vist i årets budsjett at vi har prioritert pengar til tiltak for å oppfylla dei handlingsplanane som gjeld. Så kjem politiattestar utanom det løpet som går for dei store meldingane.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.