Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:38:40 ] (ordfører for saken):
Som sakens ordfører har jeg lyst til å takke for samarbeidet.
Komiteen viser
til det nevnte representantforslaget, som har i alt sju ulike forslag
knyttet til bruk av campingbiler. I svarbrevet fra statsråden, samferdselsministeren,
er det kommentert grundig på hvert av de sju forslagene. Komiteen
viser i tillegg til at statsråden innledningsvis også framhever
at regjeringen er positiv til å vurdere rammevilkårene for campingbiler
i Norge. Så er det slik at forslag nr. 1 sorterer under Finansdepartementet,
og svaret på dette forslaget er derfor utarbeidet av finansministeren.
Komiteens tilråding
fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti.
Så det var en
kort oppsummering. Ellers kan Stortinget informeres om at et forslag
av lignende type var til drøfting her i desember i 2020.
Erlend Larsen (H) [12:40:03 ] : Bobil er svært populært. Salget
av bobiler har økt voldsomt de siste årene. Vi nordmenn liker å
være frie og uavhengige, reise dit vi vil og bli der så lenge vi
vil, før ferden fortsetter til nye spennende mål.
Fremskrittspartiet
har fremmet sju forslag som kan se fornuftige ut. Representantforslaget
blir til og med kalt en «fornuftsbasert regulering av campingbiler».
Det sies at fornuften er nokså likelig fordelt, men i denne saken
må vi innse at Fremskrittspartiet står alene – de har ikke fått
støtte av de øvrige partiene i komiteen. Da vi var i regjering,
sto vi sammen med Fremskrittspartiet i arbeidet med å forenkle og
gjøre hverdagen enklere for alle dem som har glede av bobiler, men
disse forslagene kan vi dessverre ikke støtte.
Fremskrittspartiets
forslag nr. 1 går ut på å endre forskrift om engangsavgift. Statsråden
svarer opp forslaget på en god måte til komiteen. Han skriver bl.a.
at Solberg-regjeringen gjennomgikk regelverket for bobiler, og at
endringene innebærer en betydelig forenkling av systemet for registrering
og fastsettelse av avgift for campingbiler. Endringene har også
åpnet for at campingbiler kan registreres for bruk av flere personer
enn det antallet sengeplasser kjøretøyet er utstyrt med.
I forslagene nr. 2,
3 og 4 ber Fremskrittspartiet regjeringen om å endre riksregulativet
for ferjetakster og AutoPASS, slik at bobiler kan betale mindre
for ferjebilletter og bompasseringer. Dette er et forslag som vi
mener hører til budsjettbehandlingen, hvor kutt i prisene medfører
at rabattene Fremskrittspartiet vil gi, må hentes fra andre steder.
I forslag nr. 5
vil Fremskrittspartiet legge til rette for at campingbiler kan øke
tillatt totalvekt ved ettermontering av deler utført av andre enn
sluttprodusent. Dokumentasjon fra utstyrsprodusent og uavhengig
instans skal være tilstrekkelig for å godkjenne økt tillatt totalvekt.
Jeg kan skjønne at eiere av bobiler kan ønske seg ominnredning eller
montering av tilleggsutstyr, men jeg forstår ikke hvorfor Fremskrittspartiet
foreslår å øke maksimalvekten på kjøretøyet. Motor, girkasse, bremser,
sikkerhetsutstyr og mer til er tilpasset vektklassen kjøretøyet
er registrert for. Å øke kjøretøyets vekt utover godkjent klasse
fører til en rekke konsekvenser vi ikke kjenner til. Høyre kan ikke
støtte dette.
Vi som har førerkort
klasse B, kan i dag kjøre biler som veier opptil 3 500 kg. I forslag
nr. 6 vil Fremskrittspartiet at denne grensen skal økes til 4 250 kg.
Bilsertifikater er gjerne godkjent internasjonalt, slik at vi kan bruke
dem i hele verden. Dersom vi lager særnorske regler, vil ikke sertifikatet
være godkjent i andre land. Det virker ufornuftige på meg.
Vi støtter heller
ikke forslag nr. 7, om å tillate den danske Tempo 100-ordningen,
for dagens norske løsning er enklere for bileiere og myndigheter,
mens en innføring av den danske Tempo 100-ordningen vil bli kostbar.
Denne kostnaden må da dekkes inn gjennom høyere avgifter på bobiler,
og da spørs det om gevinsten ved ordningen forsvarer kostnaden.
Vi er altså positive
til å forenkle, og vi har gjort det mens vi var i regjering, men
disse forslagene støtter vi dessverre ikke.
Morten Stordalen (FrP) [12:43:17 ] : Forrige taler sa at dette
forslaget handler om at det skal være fornuftsbasert, og det er
helt riktig. Det er helt riktig at den forrige regjeringen med Fremskrittspartiet
– først i regjering og så på utsiden – forhandlet fram at man skulle
endre det rigide regelverket for ordinære bobiler, der det liksom
var gitt at det var antall sengeplasser og ikke sitteplasser med
belte som avgjorde hvor mange som kunne sitte i bobilen. Men fortsatt
ligger det kriterier igjen som er ganske uforståelige, og det gjelder
rett og slett den typiske by-bobilen. Det er den ordinære varebilen som
er innredet som campingbil. Den ser man nedover i hele Europa, men
ikke i Norge. Det er fordi forrige gang Arbeiderpartiet og Senterpartiet
var i regjering, var det en SV-finansminister som gjorde om det
regimet. Man mente det var jåleri om noen kunne bruke den bilen
privat, og derfor endret man avgiftssystemet. Det er det vi tar
til orde for i saken, og jeg regner med at Høyres Erlend Larsen
har lest det. Det er altså de ordinære varebilene som er innredet
som campingbil, men som er mye dyrere enn de store bobilene.
Når det gjelder
vekt, er det slik at det er 4 250 kg på klasse B. Det ble endret
i starten av 2018 og trådte i kraft på elvarebiler. Svar til Stortinget
fra tidligere statsråd Hareide var at man kunne endre til 4 250 kg
på klasse B hvis det var egen kjøreopplæring. Men helt i det stille endret
man for elvarebiler. Jeg har ikke hørt at det er noe eget kurs for
det, men det klarte man å gjøre med et pennestrøk, ganske enkelt,
og det er det vi tar til orde for her. Det selges en rekke bobiler
i Norge, og de fleste kjører antakeligvis på kanten av hva man egentlig
har lov til. Det er helt riktig. Med en begrensning på 3,5 tonn
er det til slutt ganske mange bobiler som egentlig ikke har lov til
å ha med seg noen passasjerer, fordi det ikke matcher med vekten.
Det vi legger til rette for, er fornuftsbasert. Det er fordi man
kan kjøre varebil på 4 250 kg, men ikke bobil – plutselig. Det handler
ikke om å bygge om bilen – den er bygd for det. Det er som regel
nedregistrert, sånn at flere kan kjøpe den.
Da vi tok til
orde for å se på dette med AutoPASS, er det fordi Fremskrittspartiet
også i regjering gjorde det, for bil med tilhenger og bil med campingvogn
betalte ikke full pris da. Det var fordi man så at det var biler
som var brukt så lite. Det var ikke det som knakk ferjesambandene
rundt i Norge, og det er det vi tar til orde for å se på. Det er
fornuftsbasert – det er helt riktig. Vi så under pandemien at det
er bra når vi kan feriere i Norge, og at kjøpesterke nordmenn kan
reise rundt og legge igjen penger på turisme rundt i landet. Det
å kunne gjøre disse forenklingene er fornuftsbasert og ikke noe
som er tatt ut av løse luften.
Presidenten: Presidenten
antar at representanten vil ta opp forslag?
Morten Stordalen (FrP) [12:46:21 ] : Det er helt korrekt.
Presidenten: Da
har representanten Morten Stordalen tatt opp Fremskrittspartiets
forslag i saken.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:46:34 ] : Jeg regner med at
vi skal prøve å være litt kjappe nå. Jeg tar to av disse punktene.
Det ene bærende
prinsippet for beregning av pris på ferge har vært at prisen skal
stå i forhold til plassen som kjøretøyet med lasten eller tilhengerutrustning
opptar på dekk. Dette prinsippet underbygger rettferdighet i prisfastsettelsen,
og ren lengdemåling er enkelt å implementere i automatiske betalingsløsninger.
Fergetakstregulativet har flere takstgrupper basert på lengdeintervall,
og dette gjør at prisen står tettere i forhold til kjøretøyets lengde.
Sommertrafikken
på enkelte fergesamband kan være dimensjonerende for tilbudt kapasitet.
En gunstig ordning for campingbiler vil kunne utfordre kapasiteten
på slike samband. Det skal bli spennende å se hva som skjer på de
fergestrekningene som nå blir gratis. Jeg håper på mer fart i samfunnene.
Så får vi heller dimensjonere ferger og fergetilbud ut fra behovet
som eventuelt kommer.
Forslag nr. 5
lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at campingbiler kan øke tillatt totalvekt ved ettermontering
av deler utført av andre enn sluttprodusent. Dokumentasjon fra utstyrsprodusent
og uavhengig instans skal være tilstrekkelig for å godkjenne økt
tillatt totalvekt.»
Jeg kan ha litt
sympati med et slikt forslag ut fra min kjennskap til hva folk kjøper
av bobiler. Selv kjører jeg campingvogn og trives med det. Det er
også en del vektbegrensninger som er like på mange områder. Folk
klarer å innrette seg etter det de har lov til å kjøre. Tatt i betraktning
omfanget av utrednings- og utviklingsarbeidet som kreves og den
begrensede nytten et slikt tiltak vil ha, er det ikke tilrådelig
å endre regelverket som foreslått. Det enkleste er vel at produsentene
fortsetter å produsere bobiler, og vi som kjører dem, kjører dem.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:49:19 ] : Til forslag nr. 1 vil
jeg påpeke at campingbil er en egen avgiftsgruppe med lavere sats
enn øvrige kjøretøy, og det er derfor nødvendig med regler som skiller
campingbiler fra andre kjøretøy. Detaljerte krav til campingbilers
utforming ble tidligere i år erstattet med krav til EU-typegodkjenning
som campingbil og krav til minstehøyde. Endringene har forenklet
systemet for registrering og avgiftsfastsettelse og muliggjort registrering
uten framvisning på trafikkstasjonene.
Forslagene nr. 2,
3 og 4 omhandler innføring av særregler for takster for fritidskjøretøy
uavhengig av kjøretøylengde. Det er et grunnprinsipp for prisberegning
på ferje at prisen skal stå i forhold til plassen som kjøretøyet
opptar på dekk. Ferjeregulativene har flere takstgrupper basert
på lengde. Det er vanskelig å fastsette prisen basert på om kjøretøyet
er brukt til fritidsformål eller ikke. Næringslivet benytter også
i noen tilfeller campingbiler til servicereiser og som næringskjøretøy,
som ikke er campingbil til fritidsreise.
Når det gjelder
forslag nr. 5, vil jeg framheve at kjøretøy av trafikksikkerhetshensyn
ikke bør belastes med større totalvekt enn det de er konstruert
for. Skal det åpnes for å godkjenne kjøretøy med større tillatt
totalvekt enn det fabrikantene garanterer for, kreves det grundig utredning
av konsekvensene for trafikksikkerhet, miljø og avgifter. Det vil
også kreves endringer i kjøretøyregisteret og systemene som brukes
ved kjøretøykontroll og registrering.
Til forslag nr. 6
vil jeg påpeke at EØS-regelverket setter klare vektgrenser for førerkort
klasse B. Den grensen er på 3 500 kg, og det er en naturlig grense
for førerkort klasse B. Jeg anser det ikke formålstjenlig å arbeide
for å utvide vektgrensen for førerkort klasse B for enkelte typer
kjøretøy, f.eks. campingbiler. Jeg vil likevel selvfølgelig følge
arbeidet med revisjon av førerkortdirektivet.
Når det gjelder
forslag nr. 7, vil jeg bemerke at etablering av en ordning der Statens
vegvesen foretar kontroll for den danske Tempo 100-ordningen, vil
kreve omfattende utredningsarbeid. Skal norske campingbiler kunne
få Tempo 100-godkjenning for Danmark, må ordningen innføres tilsvarende
den danske. Godkjenningsprosessen vil måtte være like omfattende
som det norske campingbiler må gjennom ved dansk kontrollorgan i
dag. Gevinsten ved å etablere en slik ordning blir da begrenset.
Hvor mange kjøretøy det blir aktuelt for, er også usikkert. Jeg
anser det derfor ikke som fornuftig å etablere en slik ordning som
foreslått.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Morten Stordalen (FrP) [12:52:18 ] : Statsråden sier at en
ikke kan unnta og endre for opptil 4 250 kg. Men så er mitt spørsmål
– siden man har gjort det for elvarebiler, og så lenge disse bobilene
faktisk er godkjent, men som regel er «nedregga» for å være salgbare,
og det foregår en sak i EU om førerkortdirektivet – vil statsråden
påvirke og fra Norge i hvert fall være positive til å kunne endre
den regelen? Dette er jo en felleseuropeisk utfordring, og jeg vet
at det selges veldig mye bobiler i Norge som følge av at campingbilen,
bybobilen, tydeligvis ikke skal være tilgjengelig for folk flest,
men bare for de rike. Vil statsråden jobbe aktivt fra Norge for
å sørge for at dette faktisk blir gjennomført også i EU med det
nye direktivet?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:53:16 ] : Det er jo slik at når
vi tar førerkort, får vi opplæring knyttet til den type kjøretøy
som vi skal benytte oss av. Vi er i Norge, og det tror jeg gjelder
for hele denne salen, svært opptatt av trafikksikkerhet. Derfor
har vi nullvisjonen, og derfor sier også denne regjeringen at vi
skal intensivere det arbeidet. Det vil alltid veie tyngst i hvordan
jeg tilnærmer meg denne typen problemstillinger.
Morten Stordalen (FrP) [12:53:44 ] : Når statsråden er opptatt
av trafikksikkerhet og føreropplæring – det er også Fremskrittspartiet
– må jeg nesten få litt hjelp og forklaring: Hva er da forskjellen
på en elvarebil, 4 250 kg og en bobil, 4 250 kg, til opplæring?
Hva er gjort med opplæringen, hvis man har endret det systemet, for
det er jo nettopp endret? Hva er forskjellen på opplæringen?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:54:11 ] : Jeg har svart på at
når det gjelder førerkort klasse B, er det en standard som er europeisk,
og som også i stor grad samsvarer med det som gjelder rundt omkring
i resten av verden. Derfor er det naturlig at vi viderefører den
ordningen. Det handler primært om trafikksikkerhet.
Frank Edvard Sve (FrP) [12:54:41 ] : Campingbilar eller bubilar
har fått same bompengetakst som vanlege privatbilar. I framlegget
frå Framstegspartiet ønskjer vi same takst som for privatbilar også
på ferjene. Grunnlaget for campingbilar og bubilar er at det er
privatpersonar som brukar dei i fritida, og at dei då blir samanlikna med
tungbilar, lastebilar og vogntog på ferjene. Ser samferdselsministeren
at det er ganske urimeleg at vanlege folk skal måtte betale tungbiltakst
på ferjene når ein faktisk kan betale som privatbil ved bompasseringar?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:55:24 ] : Det er, som jeg sa i
mitt innlegg, med utgangspunkt i hvor stor plass kjøretøyet krever
på fergen, at man gjør disse beregningene. For å trekke parallellen
til bompenger generelt: Det er riktignok sånn at en bobil krever
større plass på veien, men det er like fullt ikke sammenlignbart,
fordi det er mye mer begrenset kapasitet på fergedekket. Der betaler
man for den varen man får, og det er de meterne man har om bord
på fergen. Det vil være veldig komplisert å gå over til en annen
type regelverk her, som skal skille mellom fritidsreisende og andre
reisende.
Frank Edvard Sve (FrP) [12:56:05 ] : Spørsmålet er: Korleis
vil samferdselsministeren handtere dette når det no blir gratis
ferje? No betaler bubilane veldig mykje på ferjene, men kva når
ein får gratis ferje til mange øysamfunn? Korleis vil ein då justere
det når ein brukar argumentet om at det er problem med plass? Ein
kan ikkje gjere det, ein kan ikkje likestille med private bilar på
grunn av plass, og så får ein altså gratis ferje. Korleis vil han
handtere det?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:56:36 ] : Nå er det litt ulikt
fordi det er fergetilbud til mange andre steder i landet enn bare
der det er gratis. Det er tross alt sånn at hvis man ikke priser
det på den måten at størrelse på kjøretøy har noen betydning, er
det å fravike en innarbeidet praksis som vi har hatt over tid. Det
tror jeg det er fornuftig at vi fortsetter med.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutt.
Frank Edvard Sve (FrP) [12:57:17 ] : Det er få område i samfunnet
som folk er meir opptekne av enn ferie og fritid. Campingbil og
bubil har vorte utruleg populært, og spesielt no i pandemitida ser
ein at bubilbruken og sal og kjøp har gått rett til himmels. Det
har å gjere med at det er ein fantastisk flott måte å sjå landet
på, og det er ein fantastisk flott måte å drive reiseliv på og kunne
bruke til ferie. Då er det ganske merkeleg at ein ikkje ser på moglegheitene
for å gjere dette mest mogleg praktisk for alle formål.
Eg har sjølv hatt
bubil i mange, mange år, og eg har alltid undra meg over at når
ein ser på antal ulike bilar, er det nokon som er i vektklasse heilt
opp mot 3,5 tonn, og ein må omtrent setje av kjerringa eller husbonden
for å kunne køyre vidare i ein kontroll, for då kan ein ikkje køyre
med fulle tankar av bensin eller diesel eller vatn – ein må tappe
ut vatn eller diesel eller noko slikt. Det er heilt aldeles håplaust.
Desse bilane er faktisk godkjende for 4 250 kilo, dei er bygde for
4 250 kilo og klassifiserte ned, og då er det ganske vanvettig at
mange av dei som køyrer på vegane i dag, faktisk køyrer med for
høg vekt. Difor hadde det vore fornuftig å få klassifisert dette
opp til 4 250 kg.
Underteikna var
så lite smart at han ikkje fornya sertifikatet sitt i 2011 – trur
eg det var – og då hadde eg 7,5 tonn stempla på lappen. Så vart
ikkje det fornya, og så mista eg det. Det er veldig mange som har
det fast i lappen sin frå før, og eg føler at eg på ein måte fekk
teke frå meg noko eg hadde – det kan hende eg må ha meg ein prat
med samferdsleministeren og sjå om eg kan gjere noko med det. Men
heile poenget mitt er at det er ikkje nokre veldige bilar å køyre,
og vi snakkar med pensjonistar som føler at det er tryggare å køyre
ein bubil enn å køyre ein vanleg bil, ein har god oversikt, osv.
Så det å få heva vekta kan vere både trafikktrygging og vere fornuftig,
i staden for at ein utnyttar det på andre måtar.
Så til det med
ferje, som vi var inne på i replikkordskiftet: Det er ganske urimeleg
at ein skal ha den enorme avgrensinga for å kunne bruke bubilane
– for det er det. Det er så dyrt med ferjene når ein må betale det
same som eit vogntog. Det er urimeleg, og det burde vore ha gjort
noko med, på same måten som vi gjorde det med bompengar. Det er
ein fritidsbil, det er private folk, og det er vanlege folk sin
tur til å kunne bruke bubil og sjå Noreg.
Morten Stordalen (FrP) [13:00:26 ] : Jeg skal prøve ikke å
bruke hele tiden, men jeg savner litt svar fra statsråden. Når man
altså kan kjøre en elvarebil på 4 250 kg med et klasse B-førerkort,
men man ikke kan gjøre det med bobil, er det ganske inkonsekvent.
Man refererer bare til at vi har et felles regelverk i EU, og at
vi har ansvar for trafikkopplæring. Det er altså ganske store lasteskap
og varebiler vi snakker om, Det er små lastebiler. Nettopp fordi
elbatteri er så tunge, går det helt fint. Hvis en bobil er mye lettere,
bare for å ha litt mer lastekapasitet, men fortsatt veier mye mindre,
da er det tydeligvis trafikkfarlig. Jeg merker meg at bobilfolket
kan legge seg på minnet at denne regjeringen altså ikke er for bobilfolket.
Det er også tydelig
når det gjelder bybobil, den campingbilen vi snakker om når vi snakker
om avgiftssystem. Det er ikke den som statsråden omtaler i brevet
til komiteen, den ordinære bobilen en kjøper hos Scania-forhandleren,
men den varebilen som heter bybobil eller citybobil. Det er egentlig
en varebil som er innredet som campingbil, som er kjempedyr og i
hvert fall ikke for vanlige folk, nettopp fordi det kunne hende
at den bilen blir brukt også for å gjøre ærend på butikken og kjøre
privatkjøring, sier statsråden. Ja, men hadde ikke det vært fint
å kunne ha ett kjøretøy istedenfor å ha flere? Det ville lagt til
rette. Det er litt merkelig.
Jeg savner svar
på det jeg har spurt om flere ganger. Det får jeg kanskje ikke svare
på her i dag, ser jeg, men fornuft er det i hvert fall ikke at man
kan kjøre en ellastebil på 4 250 kg med førerkort klasse B, men
altså ikke en bobil med det samme.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.