Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 399 S (2021–2022), jf. Dokument 3:6 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 22 [14:30:40]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring (Innst. 399 S (2021–2022), jf. Dokument 3:6 (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Carl I. Hagen (FrP) [] (ordfører for saken): Innstillingen fra kontrollkomiteen til Dokument 3:6 for 2021–2022 fra Riksrevisjonen om klimatilpasning er i all hovedsak enstemmig. Komiteen viser til at et grunnleggende prinsipp for arbeidet med klimatilpasning er at ansvaret ligger hos den aktøren som har ansvaret for en oppgave eller funksjon som blir berørt av klimaendringene, altså ansvarsprinsippet – det være seg kommuner som har ansvaret for lokale forhold, eller statlige myndigheter med ansvar for sektorielle tilpasninger. Dette er et prinsipp som gjennomgående følges på alle sektorer og av offentlige etater, ikke bare på klimaområdet, og dette er et godt prinsipp.

Klima- og miljødepartementet har, i tillegg til sektoransvaret, et særskilt overordnet ansvar for å legge til rette for regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning. Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring, det være seg både statlige og kommunale myndigheter.

Et av områdene som Riksrevisjonen har hatt et spesielt fokus på, er statlig transportinfrastruktur. Bakgrunnen er at samfunnet er helt avhengig av velfungerende transportsystemer for å fungere. En samlet komité stiller seg bak Riksrevisjonens funn og vurderinger.

Kort oppsummert konkluderer Riksrevisjonen som følger:

  • Antallet bygninger innenfor kartlagte fareområder vil øke som følge av klimaendringene.

  • Myndighetene mangler nødvendig oversikt over fare for naturhendelser i et fremtidig klima.

  • Sikring av eksisterende bebyggelse for fremtidige klimaendringer blir ikke godt nok ivaretatt.

  • Samferdselsdepartementet mangler oversikt over den eksisterende transportinfrastrukturens sårbarhet for fremtidige klimaendringer.

  • Sentrale departementer har ikke godt nok informasjonsgrunnlag for å vurdere status for klimatilpasningene i Norge.

  • Rapporteringen i Klima- og miljødepartementets årlige budsjettproposisjon gir ikke informasjon om måloppnåelse eller kjente utfordringer.

  • Samordningen av arbeidet med klimatilpasning mellom nasjonale myndigheter er svak.

Riksrevisjonen kommer med en rekke anbefalinger, til både Klima- og miljødepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Det er en samlet komité som stiller seg bak de anbefalingene fra Riksrevisjonen, og vi håper at vi får en oppfølging av dette fra Riksrevisjonen også for fremtiden.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Klimaendringane som kjem, vil krevja nye måtar å arbeida på i både stat og kommune. Ein må kjenna til konsekvensane av klimaendringane før dei kjem, for å verna om bygg og infrastruktur. Dette er eit stort arbeid, der det trengst gode, praktiske løysingar. Difor har me bede Riksrevisjonen om å fylgja området vidare.

Denne undersøkinga syner at styresmaktene ikkje har god nok oversikt og for svakt avgjerdsgrunnlag til å verna om bygg og infrastruktur når klimaendringane kjem. Kunnskap er viktig for å gjera det rette, men om kunnskapen manglar, må ikkje arbeidet stoppa opp.

Eg meiner det beste er om gode fagfolk som kjenner lokale tilhøve, finn løysingar som fungerer lokalt. Slik vil me etter kvart få døme på korleis klimatilpassing kan verta ein del av kvardagen i kommunane. Eg set difor pris på at eit fleirtal i komiteen legg vekt på at anbefalingane frå Riksrevisjonen bør verta gjennomførte slik at den beste løysinga for verkemiddelbruken i både stat og kommune blir lagd til grunn.

Den statlege innsatsen må vera tilpassa det kommunar og lokalsamfunn treng for å løysa oppgåva. For å få dette til trengst ein god balanse mellom klimarisiko og lokal tilpassing. Eit døme der balansen må verta betre, er karta NVE lagar over klimautsette område. Karta er så grove at dei omfattar heile bygdelag. Då vert dei til liten nytte for det lokale arbeidet, t.d. når mange område som heilt opplagd ikkje er rasutsette, likevel vert bandlagde. Kommunane treng gode verktøy, slik at klimatilpassing vert ein del av det heilskaplege arbeidet, der klimarisiko og annan risiko vert vurderte saman når framtidas lokalsamfunn skal planleggjast.

Me må handtera klimarisikoen ut frå praktisk erfaring og den beste kunnskapen me til kvar tid har, og ein må vurdera å akseptera ein viss restrisiko, utan kan heile bygdelag verta stengde for vidare utbygging. Eg trur det er svært viktig at me vågar å seia noko om det skal vera 5 000-årsflaumen som skal stoppa utviklinga, eller om det skal vera 200-årsflaumen. Me er heilt nøydde til å ha ein viss restrisiko viss samfunnet i Noreg skal fungera. Elles går det an å seia at det ikkje er råd å bu rundt om.

Me må handtera klimarisiko ut frå praktisk erfaring, og eg er trygg på at regjeringa legg dette til grunn i arbeidet med ny stortingsmelding om klimatilpassing.

Statsråd Espen Barth Eide []: Riksrevisjonen har gjort en grundig og god undersøkelse av myndighetenes arbeid med klimatilpasning av bebyggelse og infrastruktur. Rapporten er viktig og nyttig i arbeidet med å videreutvikle klimatilpasningsarbeidet i Norge.

Klimaendringer forholder seg som kjent verken til geografiske grenser eller til sektorområder, og virkningene treffer på tvers av alle samfunnsområder. Derfor er det veldig bra og riktig at anbefalingene fra Riksrevisjonen er rettet mot flere departementer, i tillegg til Klima- og miljødepartementet også til Justisdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Klimaendringene blir stadig mer synlige, og jeg tror vi bare først som sist skal ta inn over oss at dette blir både mer krevende, dyrere og mer omfattende enn de fleste har tatt inn over seg inntil nå. Derfor er det en viktig påpekning, og jeg er også glad for den enstemmige tilslutningen til hovedfunnene i rapporten.

Jeg har tidligere tatt initiativet til at vi nå er i gang med et arbeid om klimatilpasning, en klimatilpasningsmelding. Det er ti år siden forrige gang. Det var en god melding, men mye har skjedd siden da, og det er viktig at vi oppdaterer det. Så det rådet som vi får i rapporten fra Riksrevisjonen, om at man følger opp dette i alle sektorer, det er allerede fulgt opp ved at vi har satt i gang sektorene med å se på, vurdere og melde inn de utviklingstrekk de ser, de sentrale utfordringene og hva man ønsker å gjøre med det. Jeg vil også understreke det som rapporten er tydelig på, nemlig at kommunenes arbeid med klimatilpasning godt kan forbedres, og den anbefaler at de berørte departementene også jobber med det. Det er vi enig i, og det skal vi følge opp. Kommunene spiller en nøkkelrolle.

Jeg har lyst til, som en helt overordnet kommentar, å minne om at vi nettopp hadde en veldig interessant runde om klimapolitikk, altså forstått som utslippsreduksjon. Der tror jeg de aller fleste i denne sal er enige om at vi må gjøre så godt vi bare kan for å gjøre vår del av den jobben. I aller beste fall – om veldig mange land gjør alt de sier at de skal og litt til – klarer vi kanskje å holde oppvarmingen under 1,5 grader, men det er et veldig krevende mål å nå. Desto viktigere er det at man gjør alt man kan for å nå dit. Men selv om vi klarer det, selv om vi ender opp i den laveste enden av Parisavtalens opprinnelige mål, mellom 1,5 og 2 grader, vil klimaendringene være mye mer dramatiske enn det vi har sett nå. Vi har bare sett begynnelsen av en serie endringer – flom, skred, jorderosjon, skogbranner, ekstremvarme og ekstremtørke – i store deler av verden, og dette kommer stadig tettere på oss og stadig nærmere oss. For eksempel: I kanskje et uventet sted i Norge, nemlig i Finnmark, ser vi nå direkte økonomiske konsekvenser av klimaendringene på grunn av beitekrisen for reindriften i nord. Så et av de første stedene hvor klimakrisen har nådd oss direkte, økonomisk, er faktisk helt oppe i Finnmark. Reiser man lenger nord, til Svalbard, ser man også forpostfektninger av det vi kommer til å se når permafrosten begynner å smelte opp i store deler av den så langt kalde verden.

Så dette med klimaendringer er ikke noe som først og fremst skjer steder langt fra oss. Det kommer til å treffe oss vel så mye, fordi oppvarmingen av kloden er høyere jo nærmere polene man er. Det er desto viktigere at vi setter i gang et skikkelig grundig gjennomgående arbeid. Regjeringen har som sagt allerede bestemt at det kommer en slik melding som alle berørte departementer vil bidra til. Vi kommer tilbake til Stortinget med den og ser fram til gode diskusjoner om det.

Jeg vil understreke at den gjennomgangen Riksrevisjonen her har gjort, og den tilslutningen komiteen har gitt, bare understreker behovet for at regjeringen gjør nettopp det – setter fokus på ikke bare å begrense oppvarmingen av kloden, men også på hva vi gjør med den oppvarmingen og de klimaendringene som uansett kommer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.

Votering, se onsdag 8. juni