Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 418 L (2021–2022), jf. Prop. 72 LS (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 19 [12:42:03]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i forurensningsloven (betingelsene for avfallsfasens opphør) (Innst. 418 L (2021–2022), jf. Prop. 72 LS (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ola Elvestuen (V) [] (ordfører for sakene): Som presidenten orienterte om, gjelder sak nr. 18 samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 318/2021 av 29. oktober 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-direktiv 2018/851 om endringer i rammedirektivet om avfall mv. Endringene omfatter økte mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet. Det omfatter også presisering av hvordan materialgjenvinning skal beregnes, og minimumskrav til produsentansvarsordninger.

Å innlemme disse beslutningene krever også en endring av forurensningsloven, som er den andre saken, Prop. 72 LS for 2021–2022. Det gjelder betingelsene for avfallsfasens opphør, dvs. når avfall opphører å være avfall.

Dette er viktig. Det tilrettelegger for økt bruk av sekundære råvarer og tilrettelegger da altså for en mer sirkulær økonomi, men det kan føre til noe mindre kontrollmulighet, fordi det er bedriftene som selv avgjør når avfall opphører å være avfall, og sånn sett også går inn i en annen fase. Det vurderes også at dette vil kunne redusere administrative kostnader for både næringsliv og myndigheter og vil føre til en bedre avfallspolitikk med en bedre tilrettelegging for en sirkulær økonomi.

Saken har vært til uttalelse i utenriks- og forsvarskomiteen. Det er et stort flertall i komiteen som er for begge forslagene. Det er ett mindretallsforslag, fra Rødt, som jeg går ut fra at representanten selv redegjør for.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Den føreslåtte godkjenninga av EU-direktivet og lovendringa som fylgjer med, kjem som fylgje av vedtak om innlemming av EU-direktiv i norsk lov. Lovendringa skal leggje til rette for meir sirkulærøkonomi og gjenbruk av ressursar, og det er vel og bra. Men som representanten Elvestuen nemnde: Ulempa er at det vil føre til mindre moglegheit for kontroll med import og eksport av t.d. restprodukt frå gjenvinningsanlegg. Det vil vere vanskeleg å få innsyn fordi det etter dette ikkje vil vere krav om søknadsplikt dersom avfall er gjenvunne, og dermed har slutta å vere avfall. Verksemda sjølv kan etter gjenvinning definere avfall til å ha blitt eit produkt som kan kjøpast og seljast. Det vil heller ikkje bli krav om rapportering til styresmaktene om kvar produktet vil bli brukt, og kva det vil bli brukt til.

I trusselrapporten sin for 2022 åtvarar Økokrim mot faren for at både norske og utanlandske selskap vil kunne prøve å profittere på ulovleg avfallshandtering fordi det er vanskeleg og dyrt å handtere dei sterkt aukande mengdene problemavfall på ein miljøforsvarleg måte. Eit eksempel på slikt avfall som er gjenvunne, og som såleis truleg vil slutte å vere avfall etter dette, er saltslagg og oske frå gjenvinningsanlegg. Slikt slagg har m.a. blitt importert i store mengder frå Storbritannia til Raudsand gruve i Møre og Romsdal etter at Veidekke kjøpte det gamle deponeringsanlegget der frå staten i 2021. No er anlegget mellombels stengt på grunn av brot på utsleppsløyve etter forureiningslova. Det er så vidt eg veit privatpersonar og miljøorganisasjonar som har fylgt med og varsla styresmaktene.

SV går ikkje imot lovendringa, men vi vil på det sterkaste understreke at det blir svært viktig at det blir avsett nok ressursar i Miljødirektoratet og i kommunane til å ha eit skikkeleg tilsyn med gjenvinningsverksemder etter at denne lovendringa trer i kraft.

Sofie Marhaug (R) []: De to sakene, nr. 18 og 19, som vi har til behandling nå, dreier seg om hvordan samfunnet i mye større grad enn i dag kan bli sirkulært, altså hvordan vi skal gjenvinne og forbruke produktene som produseres, og få færre utslipp og inngrep. Hvis vi skal få til det, er det viktig at gjenvinningsprosessene er gode. Da kan vi ikke godta uakseptabelt mye miljøgifter i resirkulerte produkter.

De foreslåtte endringene i forurensningsloven som følge av endringer i rammedirektivet om avfall dreier seg i hovedsak om å endre på bestemmelsene om hva som skal til for at noe ikke er eller regnes som avfall lenger. Konkret er forslaget at vi ikke skal ha minimumsbestemmelser for at noe ikke lenger er avfall, men utfyllende bestemmelser.

Høringsuttalelsene har gått i ulike retninger. Noen viser bekymring for konsekvensene, mens mange ønsker endringene velkommen. Flere skriver at det kunne være behov for en mer helhetlig gjennomgang av forurensingslovens bestemmelser om avfall, slik Rødt også viser til i våre merknader. Fra Rødts side er vi bekymret for om disse endringene kan bety økt produksjon av resirkulerte/sirkulære produkter med høyere konsentrat av helseskadelige miljøgifter enn ellers. Vi mener det ikke er gitt gode nok svar på om en liberalisering av regelverket uthuler den nasjonale myndighetens kontroll, og vi ønsker en mer helhetlig gjennomgang av forurensingsloven kap. 5, om avfall. Dette kan bidra til en klargjøring av hvordan begrepet «gjenvinning» skal forstås i loven og i forholdet til rammedirektivet.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen uttrykt at de vil komme med en forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi. Jeg mener at det kunne vært en nyttig anledning til å få på plass en helhetlig gjennomgang av nettopp forurensningslovens bestemmelser om avfall, forholdet til rammedirektivet om avfall og hva slags bestemmelser Norge skal ha. Og selv om vårt mindretallsforslag, eller alternative forslag, ikke får flertall i dag, forventer vi at de bekymringene som er uttrykt i høringsinnspill, og som Rødt peker på i våre merknader, blir tatt på alvor i regjeringens videre arbeid.

Jeg tar med dette opp vårt forslag i sak nr. 18.

Presidenten: Då har representanten Sofie Marhaug teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil uttrykke stor tilfredshet over at et så stort flertall slutter seg til å gi samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av dette direktivet, og de øvrige vedtakene som her gjøres.

Å få til en mer sirkulær økonomi er en svært viktig del av både klima- og naturarbeidet. Vi ønsker jo at klima og natur skal være rammen rundt all politikk, og da er det å bruke ressursene mye mer fornuftig enn vi har gjort til i dag, svært viktig. En av de aller sterkeste drivkreftene på kloden om dagen for å få dette til, er alt som følger av EUs grønne giv, som Norge er tett koblet til, hvor det kommer en serie med direktiver, lovendringer, reguleringer og samarbeidsløsninger som går på hvordan man realiserer en lang rekke mål, inkludert målet om en mer sirkulær økonomi.

Siden vi deltar og er tungt integrert i det europeiske markedet, er det viktig at vi gjør dette i samspill med EU. Og siden vi her snakker om en lovendring som følger av et EØS-vedtak, er det derfor nødvendig med Stortingets samtykke om godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Derfor er jeg veldig glad for den støtten.

Til de bekymringene som er tatt opp, vil jeg understreke at vi – både nasjonalt og i europeisk sammenheng – også jobber med det. Norge er tungt involvert i arbeidet med Reach, som det heter, i EU, og vi er også med i en høynivå-ambisjonsgruppe, som heter Reach-Up, sammen med nærstående kollegaer i EU. Reach-Up arbeider for å stramme til regelverket enda mer når det gjelder f.eks. farlige eller helseskadelige kjemikalier i samtlige produkter, og etter hvert snu beviskjeden slik at denne type produkter bare kan tillates dersom det kan dokumenteres at det ikke finnes alternativer, og at man hele veien har utredet når alternativer kan tre inn. Dette vil vi følge opp aktivt i samarbeidet med våre likesinnede i Europa og også i nasjonal oppfølging av dette med handlingsplan om sirkulærøkonomi.

Så denne lovendringen er fornuftig og riktig. Det er på ingen måte det eneste vi skal gjøre, men det gjør det altså tydelig at en god del ting som har blitt sett på som avfall, nå blir sett på som en ressurs. Det er nettopp veien å gå for å få til en mer sirkulær økonomi.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene 18 og 19.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel